Tip:
Highlight text to annotate it
X
- Kom inn.
- General.
Jeg vil gjerne snakke med deg
om dette oppdraget vi snart skal ut på.
Det virker litt latterlig, gjør det ikke?
Har du møtt general Ryan?
Hallo, oberst.
Selveste general Ryan?
Generalinspektøren?
Det stemmer.
Skulle vi ikke fått en beskjed eller noe?
Du var i utenomverdenen.
Ja.
Så, hva bringer deg
til vår hemmelige lille base, sir?
Det er vel det latterlige
oppdraget du nevnte.
- Selvfølgelig.
- Jeg foreslår at M4C-862 blir
en permanent forsøksstasjon.
Jeg vil at du foretar en vurdering.
- Selveste general Ryan?
- Jeg har lest mye om deg, oberst.
I general Hammonds rapporter.
- Ja, sir?
- Så langt liker vi arbeidet ditt.
Takk, sir. Jeg liker ditt.
Flyvåpenet ditt. Flyvåpenet.
Jeg elsker flyvåpenet.
Noe mer, oberst?
Nei, sir. Faktisk så vil jeg gjerne vite
hvordan Daniel og Carter slapp unna dette
veldig viktige oppdraget.
Dr Jackson er i
utenomverdenen med SG-11.
Major Carter holder en forelesning i
teoretisk astrofysikk på akademiet.
Hvis du vil bytte med henne...
Nei.
- Da kan du gå.
- Takk, sir.
Sirs. Begge to.
Har hendene fulle med ham, hva, George?
Som resultat av disse modulfunksjonene,
blir de uønskede variablene alltid
uttrykt som multipla av N minus ti.
Derfor, hvis vi går ut fra
ti dimensjoner i rom-tid,
blir variablene utlignet
og kalkulasjonene begynner å gi mening.
Unnskyld meg. Sa du ti dimensjoner?
Ja, det gjorde jeg.
Jeg er klar over
at disse konseptene er litt merkverdige,
og at mange av dere
heller ville vært et annet sted:
hoppskole, øvelsesflyging...
Tro meg, jeg vet det.
Jeg pleide å sitte i de stolene og høre på
de samme kjedelige forelesningene.
Ikke ille ment, professor.
Men aerodynamikken
som en dag skal la dere fly en F-22
begynte som skriblinger
på en tavle akkurat som denne.
Disse kalkulasjonene er nøkkelen
til å åpne opp hele universet.
Ormehull og hyperrom
virker kanskje som science fiction,
men ta mitt ord på det: fremtiden
er mye nærmere enn dere tror.
Det var vel ikke så ille.
Nei, nei. Du fikk faktisk
den topologiske konfigurasjonen
av flerdimensjoner til å virke interessant.
Dette er feil.
Hva sier du, kadett?
Beklager, sir,
men kalkulasjonene er ukorrekte.
Jeg setter pris på entusiasmen din,
men vent til du uteksamineres
før du kritiserer arbeidet
til en leder innen astrofysikk.
Ja, sir, selvfølgelig.
Jeg beklager.
Hvem var det?
Jennifer Hailey.
Intelligent, men vanskelig personlighet.
Vel, hun har rett.
- Virkelig?
- Disse variablene skulle vært omvendt.
- Jeg la ikke engang merke til det.
- Ikke jeg heller.
- Oberst.
- Major. Rapport?
Vi har hatt en ganske spennende uke.
For to dager siden
mistet Dr Thompson brillene sine,
og i morges
brøt elektronmikroskopet sammen.
- Oi.
- Ja.
Spenning hele tiden.
Vel, vi overtar herfra. Du er avløst.
- Ja, sir.
- Major Griff?
Dr Hamilton.
Er du klar over at vi ennå ikke
har fått de delene til reservegeneratoren?
Jeg bestilte for tre dager siden.
Vel, det er bare ikke bra nok.
Vi må tydeligvis ha en alvorlig prat
om leveringsprosedyrene.
Vel, dessverre, doktor,
så har jeg nettopp blitt avløst, men
jeg er sikker på at oberst O'Neill
gjerne diskuterer det med deg.
Gjerne er ordet.
Oberst O'Neill, er det?
Jeg vet ikke om dette er vanlig i militæret,
eller major Griffs inkompetanse,
men jeg får ikke tak i noe jeg ber om.
Kom.
Samantha. Sam. Godt å se deg igjen.
Kom inn. Sitt, sitt.
Godt å se deg også, sir. Takk.
Vel, vel, vel. Hvordan gikk forelesningen?
Ingen sovnet.
- Veldig imponerende.
- Takk, sir.
Jeg hadde et interessant møte med
en av kadettene dine. Jennifer Hailey.
La merke til henne, gjorde du?
Jeg tenkte du ville.
Hun pekte på en feil i en ligning
som helt forandret resultatet.
- Jeg kunne ikke tro det.
- Her. Les dette.
MOT EN NY KOSMOLOGI
AV JENNIFER HAILEY
Når man ser bort fra hissigheten hennes,
minner hun meg om en annen flink kadett
som var her for noen år siden.
Jeg aner ikke hvem du snakker om, sir.
Kadett Hailey er
en veldig smart ung dame.
SAT-prøven hennes var utrolig bra -
selv bedre enn din.
Dessverre så er hun av og til
for smart for sitt eget beste.
Professor Monroe sa at
hun har disiplinproblemer.
Hun kjeder seg. Kom hit for en utfordring,
men det er ikke nok for henne.
Ikke nok? Dette er bare
begynnelsen på karrieren hennes.
- Hvordan vet hun hva fremtiden bringer?
- Jeg vet det, men hun ser det ikke, Sam.
Ikke misforstå meg. Jeg ser potensialet.
Hennes fysiske evner er utmerkede,
tross størrelsen.
Hun er en dyktig skytter,
ypperlig glideflypilot.
Men det er ikke
alt man trenger for å bli offiser.
Hvis hun insisterer på
å gjøre ting på eget vis...
Jeg vil gjerne snakke med henne, sir.
Jeg håpet du ville si det.
- Hvem sa det?
- Han.
Å, for...
Oberst O'Neill?
Dr Lee forteller meg at du avslo vår
anmodning om å besiktige hulenettverket.
Nei. Jeg bare ba ham om å vente til
jeg har en sjanse til å sjekke det ut.
- Uten tanke for timeplanen vår.
- Overhodet ingen.
Oberst, hva venter du å finne der inne?
Hør her, dette er en annen planet.
Faktisk så er det en måne.
Vi kretser rundt den gasskjempen.
Å, men hvis det er en måne,
sett i gang, gjør hva dere vil.
Hva kan skje?
Oberst, denne forposten
har vært i drift i seks uker
uten den minste antydning
til noe i nærheten av å være farlig.
Dere kan utforske hulene
etter at de har blitt sjekket ut.
Noen flere presserende saker?
Overhodet ingen.
Å, ja?
- Vakkert, er det ikke?
- Major Carter.
Hvil, kadett.
Litt ekstra arbeid i laben?
Ja.
Jeg ville snakke med deg om oppgaven
du gjorde for professor Monroe.
"Mot en ny kosmologi
av flere virkeligheter."
- Det er et interessant emne.
- Professor Monroe ga meg en D.
Fordi det ikke var oppgaven.
Tillatelse til å snakke fritt?
Oppgaven var treig.
Kanskje det, men det var oppgaven.
- Leste du den?
- Det gjorde jeg faktisk.
- Den er fengslende.
- Samme ordet professor Monroe brukte.
Kanskje fordi det er det det er:
en fengslende idé.
Den er basert på for mange ubegrunnede
antakelser til å utgjøre en gyldig teori.
For eksempel,
du antar at materie kan reise begge veier
gjennom et åpent ormehull.
- Så?
- Så hvordan vet du det?
Til noen viser meg
et ormehull som bare går én vei...
Det er ikke poenget.
Du gjorde en antakelse.
Hva med din antakelse, major?
At du har rett og jeg tar feil?
Den oppgaven er langt over noe
du vil bli undervist i ved akademiet.
Og hvis du vil ha poeng for det,
så er vi alle imponerte.
Det betyr ikke at du ikke gjør oppgaven.
Jeg er sent ute til en time.
Kan jeg gå?
Ja.
Hamilton.
Oberst O'Neill. Hvordan er hulene?
- Mørke.
- Ingen underjordiske monstre, antar jeg?
Ikke denne gang.
Sett i gang med besiktigelsen.
Takk.
- Du er skuffet over at vi ikke fant noe.
- Nei, jeg ville at han skulle ta feil.
Bare sånn at han tok feil.
Og hvis han tok feil,
ville vi hatt noe å gjøre.
Akkurat.
Hørte du noe?
Javisst.
Jeg har aldri før sett noe lignende.
Kult.
Jeg visste ikke at du fremdeles var her.
Jeg ville snakke med deg
om kadett Haileys oppgave.
- Sam...
- Først var jeg enig med deg.
Den stemte bare ikke.
Men noe ved den plaget meg.
Endelig fant jeg ut hva det var.
Ligningene virker ikke med mindre man
gir rom for variasjoner i lysets hastighet.
Som er en universell konstant.
Ikke hvis referanserammen
inkluderer flere universer.
Det er der oppgaven kommer inn.
Jeg tror Hailey, uten å være klar over det,
intuitivt kom frem til
en helt ny måte å se kosmologi på.
Under enkelte spesielle omstendigheter,
vil hva vi ser på som
en virkning som går forut for en årsak
faktisk være en årsak som går forut for
en virkning, i en parallell virkelighet.
Da er det antatt at parallelle
virkeligheter av og til overlapper.
- Jeg er ganske sikker på det.
- Virkelig? Hvorfor?
Jeg vet hun fanget din interesse, men jeg
tror du prøver å se noe som ikke er der.
Greit. Selv om denne teorien
i siste instans viser seg å være feil,
må du innrømme
at det er en glimrende innsikt.
Jennifer Hailey er ikke lenger vårt
problem.
- Hva mener du?
- Hun sloss med en annen kadett.
Uansett hvor glad general Kerrigan
er i henne, må han utvise henne.
- Er du sikker på at dette er en god idé?
- Jeg kom ikke gjennom galaksen
- for å vente på å få gjøre jobben min.
- Oberst O'Neill...
Han har ingen anelse
om hva vi prøver å utrette.
Han er for opptatt med
å *** M-16en sin.
Faktisk er det en P-90.
Er dere gutter på vei noe sted?
Ja, vi... vi skal se om vi kan
finne det vesenet dere traff på.
Dere hørte visst ikke
første gang jeg fortalte dere -
klart og utvetydig - ikke pokker ennå.
Vet du, hvis beskrivelsen din er riktig,
snakker vi om noe
som kan gå gjennom fast stoff.
Ja. Og derfor, logisk nok,
kan vi ikke forsvare oss mot det.
Typisk militær tankegang.
Dere møter på noe dere ikke forstår,
og går ut fra at det er en trussel.
Vel, til vi bestemmer
at det ikke er noen trussel,
går jeg ut fra at det er en.
- Har vi et problem her?
- Oberst, med all respekt,
da jeg sa ja til dette oppdraget, hadde jeg
inntrykk av at jeg hadde kommandoen.
Du har kommandoen.
Over de andre vitenskapsmennene.
At du tror du er kvalifisert til å
bestemme hva vi kan og ikke kan gjøre...
Oberst O'Neill er virkelig kvalifisert,
Dr Hamilton,
siden han har møtt mange fremmede arter
siden lenge før du ble født.
Jeg foreslår at du gjør
som oberst O'Neill sier.
Takk, Rocco.
Gutter, vi holder kontakten.
Kadett Hailey hjalp til med å trene
en andreårsstudent kalt Chloe Brown,
som har hatt problemer
med prøvene på fysisk styrke.
En av kadrene kom med en nedsettende
kommentar om den unge damen.
- Kadett Hailey ba ham kutte ut.
- Og når han ikke gjorde det?
- Hun knakk nesen hans.
- Hun hva?
Jeg kan ikke la det gå.
Jeg bryr meg ikke om hvor smart hun er.
- Hun forsvarte en klassekamerat.
- Jeg vet det.
Jeg ber ikke om at hun går ustraffet, sir,
men hvis hun er halvparten så glimrende
som jeg tror, vil vi ikke miste henne.
Vi er ikke her for å fremme teoretisk
fysikk, men for å forsvare dette landet.
Jeg forstår det, sir, men
de to målene utelukker ikke hverandre.
Kan jeg gå ut fra at du sikter til
prosjektet på Cheyenne Mountain?
- Det kan du.
- Radaranalyse av verdensrommet?
Noe sånt, sir, ja.
Vel, jeg vet ikke hva det virkelig er
dere jobber med inne i det fjellet,
men jeg vet at hvis du har noe
med det å gjøre, så er det høyt prioritert.
Takk, sir. Det er det.
Og tro meg når jeg forteller deg
at kadett Hailey er akkurat
typen person vi trenger.
- Hun må straffes.
- Det burde hun bli, sir.
Men jeg tror ikke hun skal til å gå
krigsstien og banke sisteårsstudenter.
Send henne inn.
Sir. Kadett Hailey melder seg som befalt.
Hvil. Major Carter?
Kadett, jeg vil gjerne stille deg
noen få spørsmål. Svar ærlig.
- Ja.
- Hvem tror du at du er?
Du tror du er bedre enn oss,
for god for flyvåpenet?
- Nei.
- Å, kom igjen.
Alle de reglene og forskriftene,
de gjelder ikke egentlig deg, ikke sant?
Hva er vitsen med en kommandovei hvis
overordnede ikke er så smarte som deg?
- Jeg tenker ikke på den måten.
- Det tror jeg du gjør.
Og jeg tror at du innerst inne vil slutte.
La meg gjøre deg en tjeneste.
Døra er åpen.
- Kan du ikke bare gi opp og dra hjem?
- Nei. Jeg vil ikke gi opp.
Jeg gir deg sjansen til å gå
før general Kerrigan kaster deg ut.
Jeg vil ikke gi opp.
Bra.
Kadett Hailey, ifølge meg
har du demonstrert manglende evne
til å være et fungerende medlem
av Det amerikanske flyvåpen.
Men major Carter har planer for deg, og
jeg respekterer major Carters meninger.
Selv om resten av straffen din fremdeles
gjelder, anbefaler jeg ikke avskjedigelse.
- Takk, sir.
- Du kan gå.
Lykke til.
Hva tenkte du på
da du knakk nesen til en sisteårsstudent?
- Slå høyt.
- Det er ikke morsomt.
Nei, du ville ikke synes det.
- Hva har dette med meg å gjøre?
- Alt.
Den store Samantha Carter. Tror du det
går én dag uten at jeg hører navnet ditt?
Du har høyeste karakter i alle klasser
jeg har vært i, vunnet alle priser.
De har sammenlinget meg med deg
fra første dag,
og jeg ser aldri ut til å holde mål.
Er det alt? Så for første gang
i ditt liv kommer du til et sted
hvor du ikke automatisk er den
smarteste og beste i alt du gjør?
Lev med det.
Det er viktige ting på spill.
Du har fremtiden min planlagt
så lenge jeg blir her?
- Hvis du er god nok.
- Som hva?
Fly et transportfly
hvis jeg er en av de heldige?
Jeg ser ikke denne spennende fremtiden
du snakker om, major.
Noe mer utrolig
enn selv du kan forestille deg.
Ja.
Kadett.
Tro meg.
Vitenskap handler om å sette spørsmål
ved status quo, spørsmål ved autoritet.
Hvordan kan vi gjøre det når den største
vitenskapelige oppdagelsen i historien
- er i hendene på flyvåpenet?
- Å, herregud.
Kameraet. Hent kameraet.
Kom igjen.
- Oberst O'Neill.
- Snakk ut.
Vi traff nettopp på en av skapningene.
Vi følger den inn i skogen.
Kom igjen.
Utrolig.
Hamilton, hva er det du gjør?
Ser du, oberst? De er ufarlige.
- Major, dette er et høysikkerhetsområde.
- Jeg vet det, sir.
Men hun er alt sikkerhetsklarert
og har underskrevet taushetsplikten.
Hva fortalte du henne at hun skulle få se?
Radaroverføring fra verdensrommet.
- Er du sikker på dette?
- Hun er en perfekt kandidat til SGC.
Mappen hennes sier noe annet.
Jeg har møtt henne, sir. Hun er glimrende.
Ikke alle passer til å være en flyoffiser,
major.
Sir, hvis hun bare kan få et glimt
av sin mulige fremtid,
vil hun gå ut som beste i klassen
og bli en offiser som er verdig til
å tjene under din kommando.
Jeg er helt sikker på dette, sir.
Vi er under bakken. Hvor kan vi gå?
Du får se. Det du skal til å se er
trolig verdens best bevarte hemmelighet.
- Du gjør meg nervøs.
- Bra.
For alt du trodde du visste om universet
skal til å bli snudd på hodet. Er du klar?
- Hva er det?
- Det er fremtiden din.
- Det kalles en Stargate.
- Sperre syv låst.
Du ser på et ormehull som
forbinder denne Stargaten
til en identisk en på en annen verden
42 000 lysår fra Jorden.
- Er det dit vi skal?
- Det stemmer.
- Hvordan?
- Det er den enkle delen.
Kom igjen.
Hva var det? Hva skjedde?
Kroppen din ble oppløst i partikler
og deretter gjenopprettet.
- Så dette er en annen planet?
- Det er en måne, faktisk.
Ser ikke så annerledes ut enn hjemme.
Hvor det er oksygen,
er det vanligvis planteliv, trær, vann.
Det er et par forskjeller.
Hei, Carter.
Tenkte jeg skulle komme og være
velkomstkomiteen din.
- Takk, sir. Hvordan går det?
- Ryggen slår seg litt vrang, faktisk.
- Knærne, du vet, de er alltid...
- Sir, hils på kadett Hailey.
Kadett. Velkommen til 862.
Hvordan var turen?
Det var... en tur, sir.
Det er det alltid.
Jeg har noe du må se.
- Hva er det?
- Vi er ikke sikre,
men vi tror det er en slags
energibasert livsform.
- Det er umulig.
- Men én førte oss til de andre,
noe som tyder på organisering,
en slags intelligens.
Det virker også som de kan
gå gjennom fast stoff.
Teal'c og jeg så en som
for rett gjennom et tre.
- Saknet ikke engang farten.
- Det er så kult.
Det var det jeg sa. Jeg sa det.
Hvis det er så,
hva holder den inne i denne sylinderen?
Det var Dr Lees idé.
Topp- og bunnplatene er elektrisk ladet.
Feltet ser ut til å holde den inne.
Dere skader den vel ikke?
Skapningen har ingen kropp.
Jeg tror ikke den kan føle smerte.
Men hvis den er intelligent,
liker den kanskje ikke å bli holdt i bur.
Kan være på tide å slippe ut denne.
Nei, vær så snill. Vi må studere den.
Finn en annen måte.
Bill, kom inn. Noen tegn til svermen?
Ingenting. Ser ut som de bare forsvant.
De må være her et sted.
Se etter høyfrekvensspisser.
Skal bli.
Hei der.
Hvor er vennene dine?
Rolig, rolig, rolig.
Rolig. Jeg skal ikke gjøre deg noe.
Bill, får du noe på høyfrekvensen? Bill?
Bill, kom inn.
Å, Gud. Oberst...
Teal'c?
Er det greit om jeg kaller deg Teal'c?
Jeg har ingen andre navn.
Så jeg antar at du ikke er...
Menneskelig.
- Da er antakelsen din korrekt.
- Er dette din planet? Jeg mener måne.
Nei. Min hjemverden heter Chulak.
Din verden? Vent et øyeblikk.
Hvor mange steder går Stargaten til?
Stargate-nettverket
er satt sammen av mange verdener.
- Mener du det?
- Oberst O'Neill.
Hjelp, oberst O'Neill.
- Hva?
- Det er Dr Thompson.
- De tingene, de angriper ham.
- Hvor?
I lysningen hvor vi først så dem.
Carter, få ham inn. Teal'c, med meg.
Løp, løp, løp.
Hvilken del av min radiosending
forsto dere ikke?
- Kom igjen.
- Vi er straks klare, sir.
- Hva skjedde med Dr Thompson?
- Han er død. Få opp farten.
Oberst, vi vet ikke hva som skjedde.
Dette kan ha vært et enestående tilfelle.
- Skapningene kan ha blitt provosert.
- Kanskje. La meg spørre deg.
- Hvorfor ta sjansen?
- O'Neill.
Greit, inn igjen.
- Veggene vil ikke beskytte oss, O'Neill.
- Vi har omtrent 15 sekunder.
- Jeg vet ikke, sir. Zat-våpen, kanskje.
- Kanskje?
Jeg kom nettopp.
Zat-våpen gir ut en elektrisk ladning.
Det er det eneste våpenet jeg kan
komme på som kan ha en virkning.
Greit, alle ned.
Vi har lagt opp ledninger langs veggene.
Når vi slår på strømmen
vil det kanskje holde dem ute,
på samme måten som Dr Lees
beholder holdt dem inne.
- De kommer tilbake.
- Slå på strømmen.
Hold dere unna veggene.
- Det virker.
- Så lenge vi har strøm, er vi trygge.
Hvor lenge tror du generatoren vil gå?
Jeg... Jeg vet ikke.
Du vet ikke?
- Hvem fylte på den sist?
- Dr Thompson.
- Jeg tror han fylte den i morges.
- Vi kan ikke vite det.
Det ville gi oss rundt åtte timer til.
- Men du kan ikke være sikker.
- Nei.
Greit, hvor er den?
På andre siden av området,
nede ved elven.
Den kan gå ut hvert øyeblikk.
- Carter?
- Jeg tror jeg har en vei ut herfra, sir.
Skapningene holdes tilbake av
det elektriske feltet rundt bygningen.
Vi må skape et felt som er stort nok
til å jage dem vekk fra hele området.
- Ja?
- Stargaten, sir.
Den er en kjempestor superleder. Feltet
den produserer ville vært mer enn nok.
Så noen må gå og ringe ut.
Enhver som forsøker
å komme seg dit vil bli drept.
Ikke nødvendigvis. Menneskekroppen
har et eget elektrisk felt.
Husker dere hva som skjedde da
Dr Hamilton ble truffet av Teal'cs zat-ild?
Skapningene må ha forlatt ham
fordi det elektriske feltet hans ble endret.
- Hvor lenge vil det vare?
- Jeg vet ikke, sir.
- Skyt ham igjen.
- Et skudd til fra en zat'n'ktel dreper.
Det er bare en gjetning. Jeg vet ikke om
du rekker til porten før du blir angripelig.
Hei, hvorfor angrep de i første omgang?
Det er mulig de reagerte
på at en av deres egne ble fanget.
- Det er ikke derfor.
- Hva?
Jeg har lest Dr Thompsons
astronomiske observasjoner.
Visste dere at månen ikke ble dannet
av planetens akkresjonsskive?
Nei. Men jeg hadde mine mistanker.
Dr Thompson tror den ble
trukket inn i en eksentrisk polarbane.
En planets magnetiske felt utgår fra
polene. Det er der det er mest intenst.
Vi gikk inn i polfasen
av kretsløpet for et par dager siden,
på tidspunktet som skapningene ble sett.
De ble voldelige i det øyeblikket
vi var rett over polen.
Det er mulig, sir.
- Fortsett.
- Vi er forbi stedet for høyest intensitet.
Hvis vi venter vil skapningene
bli sånn som de var før.
- Hvor lang tid vil det ta?
- Et par timer. Ikke mer enn det.
Generatoren vil
sannsynligvis ikke vare så lenge.
Vi kan holde dem unna
med de phaser-greiene.
- Hva tror du?
- Vel, sir, hvis jeg har rett
og oppførselen deres er gjengjeldende,
vil venting bare forverre ting.
- Du har ikke rett. Jeg har.
- Du vet ikke det, kadett.
Skapningene påvirkes av elektriske felter.
Tror du det er et sammentreff at
de går berserk idet vi passerer polen?
Er det et sammentreff at de angrep oss
etter at vi hadde fanget en av dem?
Sir, vi kan ikke begge ha rett.
De to teoriene utelukker hverandre.
Det er beviser som støtter begge,
men ikke nok til å konkludere.
Ikke forkast min idé
fordi du venter at hun har rett.
Det spiller ingen rolle hvem som har rett.
Oberst, du risikerer livet ditt for ingenting.
Avgjørelsen er tatt.
Spiller det noen rolle hvem som har rett?
Hvis han løper til porten,
risikerer han sitt eget liv.
Hvis han venter, risikerer han alles liv.
Han kan ikke gjøre det.
Så snart jeg får åpnet porten,
må dere løpe rett dit.
- Ikke ta noe med dere.
- Vi kan ikke forlate ukevis med forskning.
Carter, hvis han så mye som
tar med en mappe, skyt ham.
Ja, sir.
- Er du klar, O'Neill?
- Nei.
Gi meg en advarsel.
Jeg skal skyte deg.
Jeg tenkte noe mer i retning av "På tre..."
En...
To.
Gud. Jeg sa "På tre."
Gud.
- Lykke til, O'Neill.
- Ønsk meg lykke til.
Lykke til, sir.
Takk.
Nå.
Jeg er ved porten. Jeg begynner å taste.
Oberst? Oberst.
Fort, O'Neill.
Jeg skal aldri klage over mygg igjen.
Vi skylder deg en takk, oberst.
Jeg antar det.
Og jeg skylder deg en unnskyldning.
Jeg antar at du gjør det.
- Er det alltid sånn?
- Nei. Av og til er det virkelig spennende.
Vil jeg noensinne finne ut
hvem som hadde rett?
Hvis du blir lenge nok, kanskje.
Det vil alltid være andre planeter.
- Det er en måne.
- OK. Du har rett i det.