Tip:
Highlight text to annotate it
X
Klar til å vende! Gå over stag!
-Hva heter det
-Ankerstikk, faktisk.
-Klarte De å finne fram?
-Oui.
-Ohoi! Poirot, der er De!
-Merci.
-Er De også i underholdningsbransjen?
-Nei, jeg er bare tilskuer.
-Har De vært her før?
-Nei.
Jeg møtte sir Charles
på en bridgefest for mange år siden.
-Har De kjent ham lenge?
-Siden studiedagene i Oxford.
-Hvorfor har han lagt inn årene?
-Cherchez la femme, sier jeg bare.
-Velkommen, Tollie! Poirot ..
-Kjære Charles!
Så flott at dere endelig fikk møtt
hverandre. Mine to beste venner.
God ettermiddag, sir Charles!
Her er middagsmenyen.
Før seiling var det racerbiler.
Blir varmluftsballong det neste ?
Jeg foreslår at jeg holder dere
med selskap til middag i kveld.
-Så hyggelig.
-Ellers går ikke antallet opp.
Da sier vi det Mine herrer.
-Hvor lenge har hun arbeidet for deg?
-Seks år, først i London og så her.
-Nå vil kjerringa slutte.
-Hvorfor det
Hun påstår at moren er invalid.
Jeg har vanskelig for å tro
at miss Milray har biologiske foreldre.
Takk for innbydelsen.
Her var det utrolig fint
-Si meg, hvem er de andre gjestene?
-Få høre hvem som deltar i dramaet
Vil dere høre rollelisten? Ja vel.
Fra London kommer
kaptein Dacres og kona.
Cynthia er kvinnen bak
Ambrosine of Bond Street
-Den populære dameskredderen?
-Nettopp.
Dacres er en tidligere jockey som nå
er mest opptatt av å hesteveddeløp.
Hvem andre?
Fra London kommer også den lovende
dramatikeren Anthony Astor.
-Kjenner London-gjengen de andre?
-Nei.
-Ingenue i kveld blir miss Lytton Gore.
-Egg Lytton Gore?
Sammen med sin mor lady Mary,
en verdensvant dame med lite penger.
Så har vi Babbington-paret
Det er lite å si om dem, men det er
god etikette å invitere presten.
Og sist, og på alle måter minst
Unge Oliver Manders.
-Skurken i dramaet
-Han er litt utspekulert.
Ledsaget av sin nærtagenhet,
som han alltid har med seg.
-Der har dere rollebesetningen min.
-Ikke glem mademoiselle Milray.
Hvordan skulle vi kunne glemme henne?
Festens gjenganger.
Dette er kaptein Dacres.
Og vakre Cynthia Dacres.
Jeg har lenge beundret
Deres fantastiske kreasjoner.
Så skarpsindig.
-Er det mulig å få seg en drink?
-Skal bli, så snart alle er kommet
Noen tips før Goodwood? De har peiling
på hestesport, har jeg hørt.
Hva mer har De hørt?
Hva har hun fortalt
-Hvem?
-Hun.
Jeg skjemmes ikke over yrket mitt.
Det er sikkert arbeidsfolk
som ikke har råd til couture,-
-men kvinner som gifter seg
med slike, får som fortjent
-Hvem er den damen?
-Det er Anthony Astor, dramatikeren.
Hennes egentlige navn er Muriel Wills.
Nå kommer de som bor her.
-Jaså, er du er?
-Sogneprest
Stig på! Noe å drikke?
Mademoiselle Lytton Gore, forstår jeg.
Hun har et morsomt fornavn.
"Egg." Ikke spør meg hvorfor.
Forlorent, ville jeg sagt
Vær så god, Egg. Skål!
Takk.
-De kjenner visst noen bakstrevere.
-Jeg er ikke politisk anlagt
Ikke Oliver heller. Han opplevde
noe skjellsettende i East End en gang.
-Du vet hvor fornedrende fattigdom er.
-Rolig, nå.
Jeg kan forsvare meg selv.
-Madame?
-Ta et glass, mamma.
Vis mr Manders
at vi ikke har dukket under.
Jeg tar også én, hvis kona gir meg lov.
Kan jeg ta min årlige drink?
Han gjør alltid som han vil.
De må hilse på min venn
som faktisk er detektiv.
-Det smaker litt...
-Det er en cocktail, Stephen.
-Mr Babbington!
-Unna vei!
-Stephen...
-Det går vel bra, Tollie?
Nei, det gjør det dessverre ikke.
Han er død.
Stephen! Vær så snill...
-Har du sett noen dø på det viset før?
-Som psykolog ser jeg sjelden folk dø.
-Jeg prøver å holde folk i live.
-Det er noe som ikke stemmer.
-Tenk om han ble drept
-En harmløs gammel prest
-Kanskje han ikke var harmløs.
-Du har en livlig fantasi iblant!
Poirot, De som er ekspert på slikt.
Tror De at det skjedde noe muffens?
Vi skal få glasset hans
kjemisk analysert.
-Det skader ikke.
-Hva tror De resultatet blir?
Jeg gjetter at de finner spor av
en meget god dry martini.
Å forgifte noen med en cocktail som
serveres på brett, er altfor vanskelig.
-Hva tror De hendte ?
-Jeg vet bare at han plutselig ble syk.
Kanskje får vi svaret fra utredningen.
Ingen tegn på forbrytelse. Ingen spor
av gift i glasset og ingen skader.
Konklusjonen blir dermed at Stephen
Babbington døde en naturlig død.
Naturlig død, for noe vås!
Rettsmedisineren burde få sparken.
-Sognepresten var gammel og svakelig.
-Han hadde bare litt leddgikt.
-Kjente De ham godt
-Ja.
Han var en gudfryktig kristen
som var god mot alle.
De hadde en sønn, Robin.
Jeg var forelsket i ham.
-Hvor er han nå?
-l lndia.
Dette opptar meg ganske mye.
Tenk om det ikke var en naturlig død...
Det eneste som var i glasset,
var vermut og gin. Det er bevist
Det er likevel underlig.
Babbingtonene hadde ingen fiender,-
-men hvorfor skulle han falle død om?
Jeg skal finne sir Charles
og si hva jeg mener.
-Han har vel hatt mange romanser?
-Jeg kan dessverre ikke...
Det viser bare at han er varmblodig.
l motsetning til ham.
Jeg trodde at dere to var venner.
Etter at han begynte å jobbe for
onkelen i City, er han blitt så sleip.
Han vil bli rik, trass i at han påstår
at han er kommunist
De aller fleste blir motbydelige
når det handler om penger.
Mennesker kan være motbydelige
i mange sammenhenger.
Jeg sier god natt.
Jeg skal ta toget i morgen tidlig.
-Drar De tilbake til London?
-Nei, jeg skal til Yorkshire.
Jeg har en privatklinikk der. Håper vi
snart ses i en lystigere sammenheng.
-Når dere to har dratt, blir jeg alene.
-Du finner sikkert fint selskap.
Jeg er en gammel mann med hår i ørene.
For 15 år siden, kanskje,
men nå lurer jeg bare meg selv.
Men forbasket pen er hun.
-Jeg vurderer å selge.
-Sier du det
-Da kan vi gjenoppta lunsjene på Ritz .
-Nei, jeg vil bort herfra.
Rivieraen, tenkte jeg. Monte Carlo.
Jeg drar dit hvert år.
-Pleier du å bo på hotell Majestic?
-Naturellement.
Jeg må tenke på noe annet
enn det grufulle mordet
-Men du tror vel ikke at det er mord?
-Jeg kan ikke se hvordan det er mulig.
Uansett vil jeg ikke
bli værende i Cornwall lenger.
Skulle ønske jeg aldri kom hit
EN MÅNED SENERE
-Psykologer tjener åpenbart bra.
-Hvorfor har han invitert oss?
Det minner meg om
jaktfester og ball i min ungdom.
Naturligvis ikke, din idiot!
Vi fikk innbydelse.
Ser jeg en hvit legefrakk, stikker jeg.
-Velkommen! Stig på!
-Tusen takk for innbydelsen.
Et nydelig måltid, sir Bartholomew.
Marengsen var fortryllende.
De er ikke gnien
på drikkevarene heller.
Frøken...
-Skal vi avduke?
-Ja, for all del.
Server osten nå, Ellis!
-Oliver!
-Hva har hendt
Jeg kolliderte.
Jeg var på vei hjem til London-
-da jeg mistet kontrollen på sykkelen.
Heldigvis var jeg nær huset Deres.
-Skal jeg servere portvinen?
-Ja takk.
-Er det her sanatoriet ligger?
-På eiendommen, ja.
Hva skyldes ulykken?
Jeg traff en oljeflekk og kjørte
rett i muren. Beklager skadene.
For en utrolig fortelling, mr Manders.
Men la oss skåle for
at De klarte dem så mirakuløst!
Jeg er faktisk glad-
-at De er her blant mine gode venner
fra Cornwall og London.
Jeg har nemlig noe å avsløre.
Bare synd at Charlie Cartwright
ikke kunne komme.
-Hvorfor ikke?
-Han er i Sør-Frankrike.
Mine damer og herrer,
jeg har nylig fått vite ...
...at én av dere...
Ring etter hjelp!
"Vær glad,
våre forlystelser er nå over..."
-Lek med meg!
-Nei.
Rolig med ballongen!
Nei, madame...
Poirot! For en flaks at jeg fant deg.
Se på dette.
-Non, non...
-Jo.
"Den eminente nervespesialisten
sir Bartholomew Strange er død."
"Døden inntraff i et middagsselskap.
Han drakk et glass portvin"-
-"da han plutselig fikk et anfall
og døde før legen nådde fram."
-Tar De meg på alvor nå, da?
-Oui...
Vi må straks dra tilbake til England.
Kjære sir Charles,jeg er svært urolig.
Du har lest om sir Bartholomews død.
Han døde på samme måte
som mr Babbington.
Jeg er engstelig
for min venn Oliver også.
Han oppfører seg merkelig.
Jeg kan ikke forklare alt per brev.
Men du kan finne sannheten.
Kom tilbake, er du snill. Egg.
Hyggelig å se Dem igjen, sir Charles.
Håper De hadde det fint i Frankrike.
-Utmerket, takk.
-Merci, George.
Nå skal vi se... Hvem andre
var til stede da dr Strange døde?
Her står det! "Sir Bartholomew Strange
holdt sin årlige St Leger's Day-fest "
"Blant gjestene var lord og lady
Cardigan, lady Mary Lytton Gore,"-
-"kaptein Dacres og hans kone
og miss M. Wills."
"Forførelse etter mørkets frembrudd."
Det het skuespillet hennes.
Det står ingenting om Oliver Manders,
men mademoiselle Egg sa at han var der.
-Fortell om Melfort Abbey.
-Tollie kjøpte det for noen år siden.
Han etablerte et sanatorium
eller hva det nå heter.
Et galehus.
Jeg må finne ut hva som hendte .
Noen myrdet vennen min.
Jeg drar til Yorkshire.
Jeg kjenner politimesteren.
Et øyeblikk, min venn.
l Cornwall syntesjeg
du overdrev det hele.
Jeg mente det var usannsynlig
at en harmløs gammel mann-
-ikke skulle ha dødd en naturlig død.
Men nå har vi et lignende dødsfall,
og Poirot må innrømme at han tok feil.
Hvis du tillater det,
skal jeg ta meg av etterforskningen.
-Hercule Poirot drar til Yorkshire.
-Det er storsinnet, men har du tid?
Tiden er uvesentlig
når døden banker på.
Du har byttet sko.
Jeg begynner alltid med føttene.
Det vil si, skoene.
For å få riktig ganglag.
Deretter dressen, og plutselig...
...har man rollen klar.
Velkommen til Yorkshire. Beklager
været, men noen av oss liker det
Jeg ville møte Fred Johnson.
Politimesteren er bortreist, og jeg
er stedfortreder. Jeg heter Crossfield.
Jeg liker ikke at amatører fra London
prøver å lære meg jobben min.
Vi er her i forbindelse med
Bartholomew Stranges død.
Dr Strange?
Han var høyt ansett i disse trakter.
-Det var nok mord, ikke selvmord.
-Tollie ville aldri tatt sitt eget liv.
-Var han venn av Dem?
-l aller høyeste grad.
De ser kjent ut
Det er ikke noe for dere å gjøre her.
Vi er sikre på at det var butleren.
Han hadde bare jobbet for Strange
ito uker og forsvant dagen etter.
-Vet De hvor han kom fra?
-Ja da. Han heter Ellis.
Han oppga et London-byrå, samt en
tidligere arbeidsgiver som referanse:
Sir Horace Bird, Holland Park.
-Har De snakket med ham?
-Han er i ØstAfrika på safari.
-Så referansene...
-De er naturligvis forfalsket
-Blir gjestene innkalt som vitner?
-De er blitt bedt om å bli.
-Kan vi se oss omkring i huset
-Nei.
Jeg er en god venn av Fred Johnson.
Vi spilte polo i lndia...
Vent litt...
Er ikke De sir Charles Cartwright
Hvorfor sa De ikke det
Jeg så Dem i "Lord Aintrees dilemma".
Jeg tok med kona til London,
og hun ville ikke se noe annet
Vi sto i kø i flere timer,
men det var verdt det
Er overbetjenten helt sikker på
at mr Ellis er den skyldige?
Hvorfor stakk han ellers av?
Er du klar over at nesten alle
som var på din middag i Cornwall,-
-også var til stede på denne?
Jeg er ikke dum selv om jeg er
skuespiller. Det er klartjeg vet det
-Hva kan vi slutte av det
-Doktoren gjorde et eksperiment
Han trodde at en av dine gjester
var morderen,-
-og derfor ba han dem hjem til seg.
Jeg hadde denne i en politirolle.
Ser det ikke ekte ut
-Hei, Annie.
-Sir Charles, kom inn.
-Ingen butler?
-Mr Baker er i Margate .
Sir Bartholomew ga ham to måneder fri
for lang og tro tjeneste .
Det var derfor Ellis var her.
-Det er telefon til Dem, sir Charles.
-Takk.
Mademoiselle...
Crossfield her. En venn av meg
jobber for rettsmedisineren.
lfølge obduksjonsrapporten
var det nikotinforgiftning.
-Kan man ikke få det av å røyke?
-Da må man røyke veldig mye.
Nikotin er et alkaloid,
fargeløst og uten lukt.
Gartnere bruker det
til å sprute på roser.
Den kjemiske analysen viste
at glasset inneholdt kun portvin.
-Akkurat som forrige gang.
-Det er én avgjørende forskjell.
Denne gangen vet vi at det var mord.
Hvordan var det å jobbe
under monsieur Ellis?
Ganske artig, faktisk.
Han hadde jobbet overalt
Han kjente til skandaler
i flere fine familier.
Er det mulig at han ikke var butler?
Nei, sir. Han kunne jobben sin.
Han organiserte arbeidet annerledes.
Han hadde sine egne metoder.
Fortell om dr Strange. Hvordan var
humøret hans den kvelden han døde?
Han var glad. l godt humør.
Han skøyet med mr Ellis,
noe han aldri har gjort med mr Baker.
Hvordan skøyet han?
Mr Ellis ga ham en telefonbeskjed.
Doktoren spurte om han hadde hørt rett.
Mr Ellis sa: "Absolutt."
Doktoren lo og sa:
"Du er en utmerket butler, Ellis."
Jeg ble forbauset
Hva var telefonbeskjeden?
Sanatoriet hadde tatt imot
en ny pasient
En mrs Rushbridger, eller noe sånt
Nå er de tilbake fra avhøret
Kan vi stille noen spørsmål?
Kan jeg ringe advokaten min?
Jeg tror at mademoiselle Wills spøker.
Hva ville Dere spørre om?
La De merke til noe uvanlig
i løpet av kvelden?
-Det skal finnes en hemmelig tunnel.
-Sier du det
-Den går rett ut til åpen mark.
-Er det sant
-De tror at butleren flyktet via den.
-Du milde!
-Hvor er den?
-Det er vel sånt detektiver finner ut
Jeg foreslår
at dere sjekker bokhyllene.
-Jeg vet ikke hva miss Wills mener.
-Men hva syns De om henne?
Hun bor visstnok i Tooting,
og hun er fæl til å snoke.
-Hun var på rommet mitt og snoket
-Du ser syner.
-Galehuset neste , eller?
-Vær stille.
Har Dere hørt
at det finnes en hemmelig tunnel?
-Det var visst nikotinforgiftning.
-Jo, Egg...
Det er et farge- og luktløst alkaloid.
-Gartnere bruker det på roser.
-Jeg bruker det
Si meg, hvor er Oliver Manders nå?
Han dro rett tilbake til byen
etter avhøret Pliktene kalte .
-Forgiftet Ellis dr Strange?
-Det vet vel ikke jeg!
Vet du noe om den hemmelige gangen?
Svar!
-Absolutt ikke. Neppe mamma heller.
-Dette er håpløst
-Vi kommer ingen vei.
-Du er kjempeflink.
-Politiet har ransaket mr Ellis' rom.
-Takk, Annie.
Hva har vi her, da?
Han hadde fotsopp.
-Se.
-Hva er det
Det er blekk.
-Det er noe som plager meg.
-Fortsett.
Måten sir Bartholomew
spøkte med butleren sin på.
-Det virker ukarakteristisk av ham.
-Du har rett!
Tollie ville aldri ha tiltalt
tjenestefolk på den måten.
Og når hendte det Da Ellis kom
med telefonbeskjeden fra sanatoriet
Det fins sikkert ingen mrs Rushbridger.
Det er sikkert en kodemelding.
Jeg kom nylig hjem fra utlandet og
ville forsikre meg om at alt var bra.
Dr Strange var stolt av institusjonen.
Hans eksperimentelle behandlinger
har ofte gode resultater.
Jeg snakket med en fyr i Monte Carlo
hvis slektning skulle legges inn.
Hva var det hun het,
Bridger, Rushbridge...?
Mrs de Rushbridger? Hun er kommet
Hun har hatt et alvorlig sammenbrudd.
Hukommelsestap og slitte nerver.
Hun kommer ikke til å treffe noen
på lenge ennå.
Takk skal De ha.
Den forbaskete kvinnen eksisterer!
For en hodepine dette er.
-Skal vi ta oss en whisky?
-Non.
-Vi må gå tilbake til Ellis' soverom.
-Hvorfor det
-Blekkflekken, husker du den?
-Det er bare en flekk på gulvlisten.
Men hvordan havnet den der?
Her er det noe feil.
Du har rett!
Blekkflasken hadde laget større flekk,
så det var pennen han mistet
Det må ha vært mens han skrev,
ettersom korken var av.
Kanskje den rullet ned
fra peishyllen.
Non. Non.
l teateret lærer man
å granske logikken i det man gjør.
Det er en russer
som heter Stanislavskij...
Han skriver et brev.
Han synes han hører noe...
Han må gjemme brevet Det tar
for lang tid å bryte opp en gulvplanke.
-Han kan ikke brenne det
-På grunn av asken.
-Det finnes bare ett mulig sted.
-Bak peisen? Se etter.
Non?
Bravo! Excellent!
Vi tror at brevene er forfattet
av rømlingen Ellis.
"Undertegnede
vil ikke forårsake ubehag."
"Men butler John Ellis vil fortelle
hva han vet om tragedien i kveld"-
-"før han gir opplysninger
til politiet "
"Jeg har stort behov for penger,
la oss si 1000 pund. Møt meg på..."
Der har vi svaret: utpressing.
-Får jeg spørre hvem De ringer til?
-Cornwall. Politiet i Loomouth .
Ellis visste noe
og fikk betalt for å forsvinne.
Spørsmålet er hvor han har tatt veien.
Jeg er overbevist om
at monsieur Ellis er død.
Det er derfor... Det er derfor
han er sporløst forsvunnet
-Vi har med en farlig galning å gjøre.
-Herregud! Er Egg i fare?
Det er noe som bekymrer meg
angående Egg Lytton Gore.
Hvordan visste hun at det var blekk?
For meg var det bare en flekk.
-Kvinner har bedre fargesyn.
-Det gjør meg mistenksom.
Du må ha meg unnskyldt,
men vi kan ikke utelukke noe.
Naturligvis, men hun er ikke skyldig.
Det er umulig!
George...
Jeg er helt utslitt.
Sir, jeg er redd
De har besøk i dagligstuen.
-Besøk? Klokka er jo elleve på kvelden.
-Sant nok.
Klokka elleve på kvelden
tar vi ikke mot besøk!
Ta denne!
Mademoiselle Lytton Gore!
Hva gjør De her?
Oliver har noe å fortelle. Si det!
-Motorsykkelulykken var en bløff.
-Hva behager?!
Hvorfor gjorde De det Ikke gjør meg
arg, for jeg er veldig trett.
Jeg gjorde det på oppdrag
fra Bartholomew Strange.
Han skrev at jeg skulle komme 21 .30.
Selv virket han overrasket
-Ti minutter senere var han død.
-Jeg hadde ingenting med det å gjøre!
-Har De ikke fortalt det til politiet
-Det ville virke suspekt.
-Hvorfor gjorde De som han ville?
-Jeg visste at du skulle være der.
-Og at Cartwright var i Frankrike.
-Hvorfor er du så veik?
-Jeg tenker på Robin Babbington.
-Hva hendte med ham?
Han var også glad i henne, og hun drev
ham til lndia. Han ble helt sprø.
-Han gjorde det han selv ville.
-Du kommer til å jage oss alle vekk!
-Ingen hyggelig oppgave.
-Jeg vet det, men det må gjøres.
Stephen Babbington var en god mann
som ikke hadde noen fiender.
Likevel ble han myrdet
Vi tror i alle fall det
Det får vi snart vite .
Hvorfor dreper man et annet menneske?
Babbington visste noe eller kjente
igjen noen, men hva kan han ha visst
Kanskje noe han ikke var klar over.
Kanskje han var årsaken
og dr Strange virkningen.
Hvis det andre drapet
var en følge av det første ,-
-må vi etterforske det første - drapet
på sogneprest Stephen Babbington.
Dette hadde aldri skjedd
hvis ikke jeg var flyttet til Cornwall.
Jeg lurer meg selv.
Jeg er ingen detektiv.
-Mademoiselle Wills, hva gjør De her?
-Jeg har aldri sett en oppgraving før.
Så dette kan gi Dem...vann på mølla?
De behersker engelsk
på en imponerende måte .
Stakkars Stephen.
Han ba Egg holde seg unna Oliver.
Men jenter er dumdristige.
Jenter forlokkes av å høre
at en mann ikke er bra for henne.
De tror at deres kjærlighet
skal omvende ham.
Kanskje er det slemt sagt, men...
Jeg ble lettet da mannen min døde,
og det bare var Egg og meg.
Et lubbent lite barn som prøvde
å reise seg, men falt overende.
Det er et tåpelig kjælenavn.
Men ikke la Dem lure:
Den jenta vet hva hun vil.
Den kvelden dr Strange døde,
virket han engstelig for noe?
Nei, han var i godt humør.
Det var noe som moret ham.
En privat spøk.
Han sa at han skulle overraske oss.
Noen han dessverre gjorde.
Tror De at noen drepte
mannen min med nikotin?
De skal de finne ut Vi vet bare
at Tollie Strange drakk portvin og...
Det var likedan. Jeg var der,
og det skjedde akkurat det samme.
For noen flotte blomster De har.
-Hva heter disse?
-Lupiner.
Jeg har problemer med bladlus,
så jeg må sprøyte hele tiden.
Unnskyld at jeg er så rettfrem,
men arvet de mye penger etter ham?
Han ga bort alt
Misjonærer var bedre stilt
Jeg pleide å skjelle ham ut for det
Hadde han noen fiender
da han var yngre?
Fiender? Nei.
Stephen var kapellan for far.
Vi var forlovet i fire år.
Da han fikk stilling i Gilling i Kent,
kunne vi gifte oss.
Vi bodde der i 16 år
før vi flyttet til Cornwall.
Vi var lykkelige.
Jeg har en tanke
som jeg vil legge fram.
Er det mulig at giften var beregnet
på sir Bartholomew Strange,-
-og at sognepresten drakk den
ved en feiltakelse?
En som kjente Tollie,
hadde ikke hatt giften i en cocktail.
Han drakk aldri sånt
Han avskydde det
Kan jeg si min ærlige mening?
Etterforskingen er gjennomført
med stor iver-
-og med stor dyktighet,
men har kastet lite av seg.
Og faren truer.
Stor fare.
Derfor tar Poirot over styringen.
Vi tar morgentoget til London.
De besøker Ambrosine Limiteds lokaler,
sir Charles får instruksjoner fra meg.
Det er en klassisk framgangsmåte :
eliminasjonsmetoden.
Vi utelukker de mistenkte,
én etter én.
Vi kravler ikke rundt som små valper.
Cynthia Dacres? Takk.
Franske liljer på ermelinningene
og markert midje.
De burde ikke ta den i oransjerødt,
men i spansk rødt
Så De har arvet penger?
De har utstråling,-
-så ikke kle Dem alminnelig.
-Har De vært i Cornwall siden festen?
-Nei, det var for rystende.
De kjente visst sognepresten
fra før? l Gilling i Kent ..?
Nei, Marcelle! Den blå, sa jeg.
Jeg ville aldri dra til Kent
Finnes det noe der, da?
-Kaptein Dacres, da?
-Han forlater aldri klubben.
Unntatt for å spille bort penger
på hester. Som vi knapt har råd til.
Denne er nydelig!
-Hva sa De at De het
-Egg.
Jeg heter Bacon.
De har pene øyne, visste De det
Fortell om sogneprest Babbington.
De kjente ham fra tiden i Gilling.
Hvis De sier det, så.
Unnskyld, det har vært en tøff dag.
Å knerte en doktor er én ting,
men hvem vil ta livet av en prest
-Hvem vil ta livet av en doktor?
-Mange. Doktorer er geskjeftige svin.
-Hadde Bartholomew Strange...
-Bare humbug.
Jeg lurer på hva som foregår
på sanatoriet hans.
Uansett hva du har, låser de deg inne
på livstid og kaller det "behandling".
Cynthia sa
jeg ikke skulle prate om det
-Prate om hva?
-Araberen.
En arabisk herre ville investere
i Ambrosine, som det trenger,-
-for hun ikke har peiling på økonomi.
Men han hadde nerveproblemer og gikk
til en spesialist på Harley Street
-som sendte ham på verdensomseiling,
og sjekkheftet forsvant med ham.
-Var spesialisten Bartholomew Strange?
-Vet ikke, men ille for oss, i så fall.
Derfor får jeg ikke snakke om det
Hva gjorde den damen på rommet mitt?
-Hvilken dame?
-Dramatikeren som snoker så mye.
Driver og stikker nesen i andres saker.
Evening Standard!
Likoppgraving i Cornwall!
SOGNEPREST FORGlFTET
-Miss Milray?
-Er det ikke fælt
-Hvordan går det
-Fryktelig...
-Det er grusomt
-Det går helt fint med meg.
-Jeg har kjent ham hele livet
-Mr Babbington?
Jeg vokste opp i Gilling, der han var
sogneprest Hele slekten er derfra.
-Jeg må dra. Hyggelig å se deg igjen!
-Evening Standard! Prest forgiftet!
SOGNEPREST FORGlFTET
Synd at De la karrieren på hylla,
sir Charles.
-Hva heter stykket
-"Forstadssynder."
-Hvem spiller min rolle?
-Geoffrey Winchester.
Han blir kjempebra. Når er premieren?
Neste torsdag. Kom på generalprøven!
De også, monsieur Poirot
-Ta med vennene Deres.
-Merci beaucoup.
Jeg ville spørre om det fryktelige
som hendte på Melfort Abbey.
Hvis det skjedde
noe bemerkelsesverdig,-
-hadde De, som er menneskekjenner,
sikkert lagt merke til det
Det var interessant Jeg har aldri
sett et drap på nært hold før.
Det er faktisk én ting
jeg nok burde ha nevnt for politiet
-Og det var?
-Det gjelder butleren Ellis.
Han hadde et rødt fødselsmerke
på høyre håndledd.
-Jeg så det da han skjenket portvin.
-Ingen andre nevnte det
-Hvor var det
-Akkurat her.
Som en femshillingsmynt
Nevnte sir Bartholomew
en viss mrs de Rushbridger?
-En pasient med hukommelsestap.
-Nei.
Har De noe å fortelle
om de øvrige gjestene?
Dessverre.
Nåvel, unnskyld at vi forstyrret
midt i øvelsene.
-Adjø, miss Wills.
-Mademoiselle.
Hun vet noe, helt sikkert.
Faites attention, mon ami.
Vær forsiktig.
Det er ikke nødvendigvis henne
vi bør holde øye med.
Cynthia Dacres trenger penger.
Dr Strange kan ha spolert
hennes sjanser til å få det
Høres Oliver Manders historie rimelig
ut Skulle Tollie ha skrevet til ham?
Det virker ikke likt dr Strange
å gjøre noe sånt
Jeg er veldig mistenksom
på Oliver Manders.
Hvilket forhold har han
til mademoiselle Milray?
Ingen, hun er ikke i stand
til å ha forhold, bare osmose.
Oliver Manders var til stede
ved begge drap, og nå ligger han lavt.
-Har han noen kobling til miss Wills?
-Det tror jeg ikke.
Hva skal vi gjøre?
-Tenke.
-Tenke?
-Det er en tankeprosess.
-Er det ikke noe vi kan gjøre?
For Dem må det alltid hende noe.
Vi skal snakke med personer i Gilling,
som mademoiselle Milrays mor.
Dere kan finne ut så mye som mulig
om sogneprest Babbingtons fortid.
l mellomtiden skal jeg forberede
sherryselskapet mitt.
-Et sherryselskap?
-Oui. l morgen kveld klokka åtte.
Det er jo på moten nå, n'est-ce pas?
Mesdames et Messieurs!
Vi snakker ikke om drap og forgiftning,
for det ødelegger smaken.
-Sir Charles.
-Takk, Poirot
-Cynthia... Nydelig kjole.
-Takk.
-Hvorfor drar du meg med på sånt
-Det er sånn jeg skaffer kunder.
-Som araberen og sir Charles?
-Hold din skitne fantasi for deg selv!
En eldre mann er et tryggere parti.
Han er ferdig med ungdommelig dårskap.
-Til forskjell fra yngre menn.
-Jeg er ikke like sikker.
Vi har hatt det så kummerlig.
Jeg vil at Egg skal få reise og oppleve
flotte byer og storslått kunst
Hvordan finner De Dem i det
At han trenger seg på.
-Han er fullstendig avdanket En flopp.
-De har rett.
Monsieur Oliver!
Brevet som De fikk av dr Strange-
-der han ba Dem buse inn på festen,
hvor er det
-Jeg brente det opp.
-Hvorfor?
Etter drapet trodde jeg
at det kunne rette mistanken mot meg.
Si meg, hva hindrer Dem
i å fri til mademoiselle Egg?
Jeg har ingen penger.
Forstår De ikke det
Skål for deg!
Du har forandret livet mitt.
lblant føles det som om
jeg kun bringer ulykke.
-Til Gilling i morgen, da?
-Oui.
Men hvor er mademoiselle Milray?
Jeg vet at jeg inviterte henne.
Skål og Gud bevare kongen!
Gi meg en sherry til.
Jeg tar heller det enn en cocktail,
og mye heller enn whisky.
Whisky er grusomt,
men franske viner derimot ..
Charles! Nei, ikke du...
Din tosk!
Din fjollete tosk. Du tror du vet alt
Se hva du har gjort!
Flott forestilling, sir Charles!
Uflaks, jeg lever fremdeles.
-Ditt monster!
-Jøye meg...
-Hvorfor?
-Dere må alle ha meg unnskyldt
Denne lille farsen...
...var nødvendig for å bevise for dere,
samt for meg selv,-
-at jeg hadde rett angående én ting.
l ett av glassene
hadde jeg en teskje vanlig vann.
Vannet skulle symbolisere nikotinen.
Jeg ba sir Charles spille offer.
Strålende gjort.
Men tenk om dette ikke var en farse,
men helt virkelig.
Hva tror dere
at politiet hadde gjort aller først
-De hadde analysert glasset
-Og funnet spor etter nikotin.
Nei, der tar dere feil.
De finner ikke noe nikotin.
-Hvorfor ikke?
-Sir Charles drakk ikke av det glasset
Men av dette. Det er enkelt
å utføre denne tryllekunsten.
Blikket kan ikke være
på to steder samtidig.
Mens dere så på ham,
byttet Hercule Poirot glass.
På den måten
kunne begge drapene skjules.
Alors, faites attention.
Jeg ber dere høre nøye etter.
Morderen kan slå til på ny.
Hvis noen av dere vet noe...
...bør dere fortelle det nå.
De ville se om noen merket
at De byttet glass.
Jeg hadde ytterligere en hensikt.
Da sir Charles falt om, ville jeg se
ansiktsuttrykket til en bestemt person.
-Fikk du sett det
-Hvem sitt?
Det er min lille hemmelighet
Du vet altså hvem morderen er?
Da kan vedkommende pågripes.
Uten at jeg finner motiv for drapet på
Stephen Babbington, har jeg ikke bevis.
Unnskyld, sir. Et telegram.
Du store min!
"Kom fort. Har opplysninger angående
Bartholomew Stranges død."
"Margaret de Rushbridger."
Merci.
Bytt tog i Doncaster.
Milrays mor kan ikke fortelle noe
om sogneprest Babbington.
Hun døde for en måned siden mensjeg
var i Frankrike. Milray sa ingenting.
Skulle ønske Poirot var her.
Egg?
Se på disse navnene.
Noen er ganske merkverdige.
En familie som heter Shovepenny
og Mary Ann Sticklebucket
-Ingen er like merkverdig som mitt.
-Cartwright
-Det er bare et kunstnernavn.
-Hva heter du egentlig?
-Det sier jeg ikke. Da ler du bare.
-Nei da! Si det, da.
Det er Mugg. Far het Mugg.
Det er rene katastrofen.
Tenk å være Mugg hele livet!
Heter du virkelig Charles,
eller er du tvers igjennom en bløff?
-Er du den sorte enken alle sier du er?
-Hva snakker du om?
-Hva med Robin Babbington?
-Han gikk i sandaler.
-Du var jo i Madras med ham.
-Det var jeg slettes ikke!
Konsulen fortalte at han hadde solgt
passet og anlagt skjegg...
Og du var ikke innblandet
Oliver Manders, da?
Prøver du å dra ham inn i drapene?
Han ville aldri kunne drepe noen.
Prøver du å kvitte deg
med alle rivaler?
Nei, så klart ikke!
Jeg elsker deg, Egg,
og jeg vil gifte meg med deg.
Jeg har bare ikke turt å spørre.
-Så du har bare nølt
-Nettopp.
-Jeg husker Dem. Hva var navnet
-Hercule Poirot
-Hvem vil De treffe?
-Madame de Rushbridger.
Har De ikke hørt det
Hun døde nå i morges. Forgiftet
Konfektesken kom i posten.
Det er konjakkuler.
-Nikotin?
-Det vil den kjemiske analysen vise.
Ble hun drept for ikke å avsløre
det hun visste ?
Eller det hun ikke visste .
Jeg har ingen tid å miste .
En fyr fra Melfort fikk telegrammet
av en landstryker.
Det var fra ei sprø kjerring
på galehuset
Dette galehuset Han fikk
to shilling for å sende det
-Til meg?
-Nettopp.
Bon. Kjør meg til jernbanestasjonen
så fort som mulig.
Jeg vil be deg gjøre
én ting til for meg.
Merci, George.
Sir Charles ringte fra Belgravia.
Han er redd fordi miss Wills er vekk.
Han kjørte til Tooting for å snakke
med henne, men hun var ikke der.
Miss Lytton Gore, sir.
Merci, George.
-Monsieur Poirot tar imot nå, miss...
-Vær så god, mademoiselle.
-Hva holder De på med?
-Jeg bygger korthus...
...for å stimulere de små grå.
Jeg kjøpte kortstokken
på stasjonen i Yorkshire.
Dette er Den latterlige familien,
et kortspill for barn.
Jeg har ikke sett disse på mange år.
Unge herr Baker, herr Kjøpmann...
Og dette er meg -
fru Mugg, melkemannens kone.
Jeg blir mrs Mugg når jeg gifter meg
med sir Charles Cartwright
-Skal De ikke ønske meg til lykke?
-Jeg ønsker Dem all lykke.
Ikke ungdommens kortvarige lykke,
men en lykke stødig som en klippe.
Charles en klippe? Han vil tro
at du sikter til skuespillet hans.
Vi tror at miss Wills er morderen.
Hun er forsvunnet og er ekkel.
Vi skal jo se generalprøven i morgen,
men vil hun være der?
Det blir spennende.
Jeg har aldri vært på generalprøve.
Sacré!
Poirot har vært blind. Blind!
-Blir De med til teateret
-Naturligvis! Jeg tar med meg alle.
-Alle må gå.
-Det blir fantastisk!
Jeg skal samle publikum umiddelbart.
Paddington stasjon.
Et øyeblikk. Følg etter den drosjen.
Stopp!
De får ikke gjøre det, mademoiselle.
Det er bevismateriale.
-Så spennende!
-Geoff Winchester er sjelden blendende.
Mine damer og herrer, dere er her
for å se generalprøven på et stykke.
La meg i stedet få presentere:
Hercule Poirot!
Da sogneprest Babbington døde,
mente sir Charles at han var myrdet
Jeg trodde ikke det var sannsynlig.
Jeg kunne ikke begripe
hvorfor han skulle ha blitt myrdet
Ikke hvordan heller. Det fantes ikke
spor av gift i glasset hans.
Det var først for et døgn siden-
-at jeg innså at drapet
både var logisk og mulig.
Hvem hadde mulighet til
å helle gift i sogneprestens cocktail?
Bare sir Charles og tjenestepiken
som gikk rundt med glassene.
Var noen av dem på Melfort Abbey?
Nei, det var de ikke.
De kunne raskt utelukkes
som mistenkte.
Hvem hadde mulighet til å helle nikotin
i dr Bartholomew Stranges glass?
Butleren Ellis, som forsvant -
men han prøvde seg jo på utpressing.
Men så fikkjeg
en eiendommelig fornemmelse.
Jeg mente morderen må ha vært
til stede ved begge anledninger.
Men det var jo altfor opplagt,
og derfor slettes ikke så opplagt
Jeg var sikker på at den som drepte
sogneprest Babbington og dr Strange,-
-må ha vært til stede begge ganger,
men ikke tilsynelatende.
Nok en gang måtte jeg se nærmere
på den mystiske butleren.
Denne monsieur Ellis.
Han dukket opp to uker før mordet
og forsvant umiddelbart etterpå.
Poirot antok at han var død,
hvilket han på sett og vis var.
Jeg husker det tjenestepiken Annie
på Melfort sa om ham.
Han organiserte arbeidet annerledes.
Han hadde sine egne metoder.
Til slutt skjønte Poirot hvorfor.
Butleren Ellis var sannsynligvis død,
og hvorfor...?
Han hadde nemlig aldri funnes.
Men dr Bartholomew Strange må ha visst
hvem hans midlertidige tjener var.
Har vi noe bevis på det
Ja, hans spøkefulle kommentar...
Du er en utmerket butler, Ellis.
Sagt på en spøkefull måte .
Han skøyet, som Annie sa.
Det hadde vært naturlig
hvis doktoren kjente butleren.
Det hadde vært helt forståelig
hvis butleren egentlig var...
...sir Charles Cartwright,
hans gamle venn.
Og doktoren hadde visst det hele tiden.
Server osten nå, Ellis!
Hva er nå dette...?
Oliver?
-Skal jeg servere portvinen?
-Ja takk.
Er det her sanatoriet ditt ligger?
Jeg har nylig fått greie på
at en av dere...
Mitt hjerte er knust
Og Charles,
det er du som har knust det
-Jeg håper du vet hvor du vil hen.
-Dessverre gjør jeg det
Saken er...
...at hvis noen ved middagsbordet hadde
oppdaget at sir Charles var butleren,-
-hadde det blitt bortforklart
som en spøk. Men ingen gjorde det
Den store skuespilleren
sir Charles Cartwright var forkledd-
-og spilte rollen på utmerket vis.
Han var så pertentlig at han malte
et fødselsmerke på høyre håndledd.
Dr Strange dør, og "butleren"
rømmer ut en hemmelig gang.
To dager senere spaserer han rundt
i Monte Carlos hager.
Og utpressingsbrevene i peisen?
Det var sir Charles som fant dem.
Og brevet der Oliver Manders
ble bedt om å spille skadet ..
Det var lett for sir Charles
å skrive det i dr Stranges navn.
Han ville føre dere sammen
slik at det skulle bli mange mistenkte.
Da går jeg tilbake
til mademoiselle Wills.
Hun observerte butleren Ellis
mer enn noen den kvelden.
Sir Charles ble glad for
at hun så fødselsmerket
Han vil jo at publikum
skal legge merke til hans kunster.
Men så kommer katastrofen.
Mademoiselle Wills koblet ikke Ellis
til sir Charles, men hun er observant
Hun legger ikke merke til glassene,
men hendene som holder dem.
Plutselig forsto hun at sir Charles
var butleren. Det var samme hånd.
Han tror at hun vet noe
og ser henne som en risiko.
Da sir Charles spilte dødsscenen
i sherryselskapet mitt...
Charles!
...så jeg hvor forundret
mademoiselle Wills ble.
Da visste jeg at hun mistenkte
sir Charles, og hvis det var tilfelle,-
-mistenkte sir Charles henne,
og hun svevde derfor i livsfare.
Hercule Poirot rådet henne
til å forlate hjemmet sitt i London.
Tre fram, mademoiselle Wills.
Ta plass.
Hun var klok nok til å gjøre det Neste
kveld kjørte sir Charles til Tooting-
-for å bli kvitt den eneste som kunne
avsløre ham: mademoiselle Wills.
Og så drapsoffer nummer tre,
madame de Rushbridger.
Hvordan passer hun inn i bildet
Samme dag som mitt sherryselskap-
-dro sir Charles til Yorkshire
og kledde seg ut som landstryker.
Han gir en gutt
et telegram adressert til meg-
-med henne som avsender.
Hun visste ikke engang navnet mitt!
Han ville nemlig ha Poirot vekk.
Og én ting til...
Han sendte til og med en konfekteske
til den stakkars uvitende kvinnen.
Hun visste overhodet ingenting,
hun var bare et lokkemiddel.
Og det var av den enkle grunnen
at hun ble drept
Plutselig forsto jeg
at drapet på dr Strange-
-ikke bare var nødvendig,
men også formålstjenlig.
Så fengslende! Fortsett.
Hva slags motiv hadde jeg for å drepe
min beste venn fra barndommen av?
Doktoren ga meg ledetråden da han sa:
"Cherchez la femme. "
Du var dypt forelsket
i mademoiselle Lytton Gore.
Du elsket henne
med en fryktelig lidenskap.
Hvorfor nølte du?
Hvorfor fridde du ikke?
Hva hindret deg?
Jo, hinderet var
at du allerede hadde en kone.
Du spilte rollen som ungkar,
men du giftet deg allerede som ung.
Lenge før du ble Charles Cartwright,
den berømte skuespilleren.
Og da ditt egentlige navn
viste seg å være et annet ..
Det finnes kun to situasjoner
der skilsmisse ikke kan tillates.
Hvis den ene sitter i fengsel
på livstid,-
-eller hvis den ene eller begge
er innlagt på sinnssykehus.
Hvis du myrdet henne,
ville du bli hovedmistenkt.
Men hvis ingen visste om det, kunne du
gifte deg med mademoiselle Lytton Gore.
Den eneste som visste om det, -
-var din eldste venn,
som var forlover i bryllupet ditt.
Før du kunne gifte deg på nytt,
måtte dr Strange,-
-din kjæreste venn, tas av dage.
Og Babbington. Visste han også det
Det var svakheten med teorien min.
Selv om du helte i nikotinen, kunne du
ikke vite hvem som skulle få det
Giften var ikke beregnet
på sogneprest Babbington.
Den var beregnet på hvem som helst
Bortsett fra dr Strange,
som aldri drakk cocktail,-
-og mademoiselle Lytton Gore,
som du var forelsket i.
Du ga meg glasset
Ta en cocktail, Egg.
Det smaker litt...
Drapet på sogneprest Babbington
var bare en generalprøve.
Skuespilleren øvde på drapet
før det skulle utføres. Det lyktes!
Stephen Babbington dør, og ingen
mistenker drap, ikke engang Poirot
Derfor ba du meg til Loomouth . Hvis
ikke jeg mistenker noe, gjør ingen det
Og så mademoiselle Milray...
De visste at din arbeidsgiver
drev med kjemiske forsøk.
De betalte regningene for løsningen
som ble sprutet på rosene.
Men De visste at han ikke var gartner.
Da De leste at sogneprest Babbington
var forgiftet med denne løsningen,-
-ble De i villrede. De hadde kjent
sognepresten fra De var liten.
De var forelsket i
Deres fascinerende arbeidsgiver.
Men madame de Rushbridgers død
ble for mye.
De dro for å ødelegge laboratoriet
for å beskytte mannen De elsket
Men Poirot hindret Dem.
Vær så god, overbetjent
Her har jeg passet Deres.
Vi vet når De dro til Frankrike.
Og her har jeg brevet som beviser...
...at det på Haburton-asylet i Essex
bor en Gladys Mary Mugg.
58 år gammel og din ekte hustru.
Er det sant
-Er det sant
-Egg...
Alt er løgn.
Det er sant, mademoiselle.
Jeg elsket deg.
Faen ta deg!
Hva har du gjort?
Hva har jeg gjort?
Du har bedratt meg!
De to siste dagene
har ikke vært behagelige.
Du er sinnsforvirret, monsieur.
Sinnsforvirret
Du vet ikke hvordan det er.
Folk tror at man er
så lykkelig og glamorøs.
Jenter løper etter deg.
Vakre jenter...
Man kysser dem, og så drar de hjem.
De tar av sine vakre kostymer
og drar hjem.
Så er man ensom.
Jeg hadde elsket deg, Egg.
Resten av livet mitt.
Det var det eneste jeg ville.
Kjærlighet .. Er det for mye forlangt
Det rettferdiggjør ikke tre drap.
Min venn.
Nå er dine forlystelser over.
Nåvel...
Faen ta deg!
Faen ta dere, alle sammen.
Monsieur Manders, vær snill og følg
lady Mary og mademoiselle Egg hjem.
Naturligvis, sir.
-De må ta Dem av henne nå.
-Det skal jeg.
Mademoiselle...
Nå har De falt overende,
men De reiser Dem igjen.
-En tragedie i tre akter.
-En stor mann som ble fordervet
Jeg burde ha gått til politiet
Ikke fordøm meg.
Jeg etterforsker, jeg fordømmer ikke.
Jeg kom plutselig på noe fryktelig.
Det kunne ha vært meg
som drakk den forgiftete cocktailen.
Det finnes en enda verre tanke.
Det kunne ha vært meg.
Tekst: Håkon J. Wikeland
www.undertext.com