Tip:
Highlight text to annotate it
X
Resync: Xenzai
-Vi kan få det til.
-Du vet ikke hva jeg har gjort!
-Jeg vil ikke skade deg.
-lan Reed er her. Han har pistol ...
-Zoe?
-Nei!
Hva har du gjort, lan?
-Du har én ny melding.
-Rose, det er meg!
Jeg tror lan har skadet henne.
Send ambulanse.
-Du hadde rett.
-Stakkars jævel.
Stakkars? Stakkars Zoe!
Hva er det som skjer her?
Mitt navn er Mark North. Hvor er Zoe?
Herregud! Nei!
Norske tekster:
Jørn-Are Haugli Johansen
-Hva skjer?
-Nødanrop for en time siden.
-Skudd avfyrt i Parthenial Street 23.
-En kvinne ble funnet død. Skutt.
-Zoe Luther.
-Nei ...
-Ikke forsvar ham ennå.
-Han kranglet med henne.
Fingeravtrykkene hans er overalt.
l konas blod. Han har forduftet.
-Hva sier det deg?
-Han ville ikke gjort det.
Jeg er redd
bevisene tyder på det motsatte.
-Er du klar?
-Klar.
Vi må begrense skadene.
Hold tett om dette til saken er løst.
-Altså ingen presse og ingen lekkasjer.
-Pressen kommer tidsnok.
Derfor må vi pågripe Luther snarest.
Jeg vil ikke se "Morderisk politi på frifot" .
Teller leder etterforskningen, -
- men Martin bidrar i stor grad.
Gi ham alt han trenger.
Du trenger en av oss ute. En
som kjenner ham. Det bør være meg.
Tror du at John Luther skjøt kona si?
-Det er for tidlig å si sikkert.
-Nettopp.
Din lojalitet får ikke
hindre etterforskningen.
-Kriminalbetjent Ripley, du assisterer ...
-Men Ripley ...
Han kjenner ikke Luther like godt,
men er upartisk.
Du blir her og bistår ved behov.
Jeg vil ikke redde Luther.
Vi skal slå hardt ned på ham før
solnedgang, og du skal hjelpe til.
Er det forstått?
Bra. La oss fakke ham.
Jeg vet hva du gjorde, lan.
Du la skylda på meg.
Du tror at jeg ikke kan jakte på deg
hvis de er etter meg. Men den gang ei.
Jeg må bare holde meg ute lenge nok
til å drepe deg. Og jeg skal drepe deg.
Jeg skal drepe deg.
Justin?
Hei.
Hva tror du?
-Jeg vet ikke hva jeg skal tro.
-Ikke jeg heller.
Men hvor i helvete er han
hvis han er uskyldig?
Kanskje han vet hvem som gjorde det
og prøver å finne dem?
Kontakt meg hvis du hører fra ham.
Ikke Teller eller Schenk.
-Meg. Han trenger vennene sine.
-Klart det.
-Kondolerer.
-Hun ble tatt fra meg.
Vet du hvorfor?
Grunnen må vi snakke om senere.
Nå gjelder det "hvem" .
-Altså John Luther.
-Det er en mulighet vi gransker.
Jeg har ikke tall på hvor mange ganger
jeg har snakket om ham. Stakkars John.
Sønderknuste John.
Jeg må vite alt som har skjedd
mellom dem de siste dagene.
De hadde et forhold. De var elskere.
Når fikk du vite det?
Jeg var hos venner. Bare spør dem.
Vi vet hvor du var.
Når fikk du vite om John og Zoe?
Forleden. Jeg ba henne velge
mellom oss, og stå for valget.
Hun valgte meg.
Hun valgte meg ...
Og det kostet henne livet.
Du må ikke klandre deg selv for det.
Hvis man skyter et annet menneske,
har man hele ansvaret.
Hvis John drepte Zoe, gir jeg meg
ikke før han har fått sin straff.
Unnskyld meg.
En annen betjent tar forklaringen din.
-Beklager, jeg ...
-Nei, det er meg. Jeg er helt fjern.
-Skjer dette virkelig?
-Nei. Vekkerklokka mi ringer snart.
Jeg glemmer drømmen
før jeg kommer meg på jobb.
Han ringte meg nettopp.
-Hvem?
-Hvem tror du?
Når? Hva sa han? Hvor er han?
Han sa bare at jeg gjorde det. lgjen.
Jeg vet hva du gjorde, lan.
Du legger skylden på meg.
Du tror at jeg ikke kan jakte på deg
hvis de er etter meg. Den gang ei.
Jeg forstår ikke
hvorfor han vil legge skylda på meg.
Jeg vet ikke min arme råd. Det føles
som om jeg svikter ham ved å si det.
Det spiller ingen rolle.
Prøv å spore telefonen.
Hvis han er mentalt syk, er ikke
jeg ansvarlig. Da redder vi enheten.
-Det hadde jeg ikke tenkt på.
-Det er jeg som må tenke på sånt.
Jeg skulle aldri ha tatt ham inn i varmen.
Jeg visste at det var risikabelt.
Jeg ble advart. "Han er nitroglyserin."
Men jeg ville på død og liv få det til.
Sjef. Det er ikke din feil.
Det er ikke din feil.
Du kunne bare ha spurt
hvis du ville ha nøkkel.
-Jeg trodde ikke du sov.
-Bare lett. Og ikke lenge.
-Hva gjør du her?
-Jeg trengte et sted å tenke.
På hva?
-Zoe er død.
-Billedlig talt?
-Nei.
-Drepte du henne?
-Ville det hatt noe å si?
-For meg?
-Godt å se at du fortsatt har humor.
-Jeg mener det.
Jeg likte henne. Men hvis du drepte
henne, hadde du nok dine grunner.
Jeg gjorde ikke det.
Greit.
Hvem gjorde det?
Han knuste bare ting som minnet om
forholdet til den nye kjæresten.
Det gjør det til et svært intimt åsted.
Vi vet
at han gjerne knuser ting i sinne.
Alt peker i Luthers retning.
-Med mindre dette var iscenesatt.
-Av hvem da? Mr. North?
-Det er verdt å vurdere.
-Selv om han ikke hadde alibi, -
- pleier man å arrangere et åsted
slik man tror det bør se ut.
Det blir alltid feil. Men dette
åstedet er helt i trå med tesen.
Man må være iskald for
å arrangere et slikt åsted riktig.
-Det rimer ikke med noe begått i affekt.
-Men det er ikke riktig.
-Forklar hvorfor.
-Sjalu ektemann, sex, raseri ...
Man forventer kniv eller slagvåpen.
Du liker ikke våpenvalget,
så Luther er uskyldig?
Jeg håper det,
men jeg gjør jobben min uansett.
-Modig svar.
-Det er bare sånn det er.
-Har du tenkt å drepe ham?
-Jeg har vurdert det.
-Det er alt jeg har tenkt på.
-Hvorfor kom du hit?
Jeg trengte et trygt sted å tenke.
l 1988 publiserte to psykologer
en artikkel hvor de hevdet -
- at "positivt selvbedrag" er normalt
og fordelaktig for de fleste.
Folk lyver for seg selv om tre ting.
De ser seg selv i et usannsynlig positivt
lys, tror de har mer kontroll over livet.
Og de tror framtida blir bedre
enn nåtida kan tyde på.
Men du er langt unna det nå.
Du er på den andre siden av det speilet.
Det hjelper ikke
om du fortsetter å lyve for deg selv.
Så fortell meg det en gang til.
Hvorfor er du her?
-Alice, jeg trenger din hjelp.
-Ber du meg bli medsammensvoren?
Ja.
Utmerket. Hvor skal vi begynne?
-Justin. Kan du snakke?
-Ja visst.
-Er du i huset?
-Ja.
-Det var ikke meg.
-Jeg vet det. Tror jeg.
Luther ville fått
Mark North til å virke skyldig.
-Han er kanskje gal, men ikke dum.
-Du er en kjernekar, Justin.
-Du vil ikke tro hvor jeg er.
-Har du noe å bidra med?
Nei, jeg vil ikke skape problemer
for deg. Men ikke stol på lan Reed.
-Det støyer litt her. Kan du gjenta?
-Ikke stol på lan Reed.
-Kan du være litt mer detaljert?
-Ikke nå.
-Hvem er det?
-Sporing på Luthers mobil. lntet nytt.
Jeg trenger et kort sammendrag.
Så snart du kan.
Jeg skal forklare senere.
Vi kan ha funnet våpenet.
-Hørte du det?
-Ja.
Har den.
En 9 mm Beretta. Gi meg den,
så tømmer jeg kammeret.
Kammeret er tomt. Legg den i posen.
Våpenet er håndfast bevis.
Jeg vil ikke at den skal "forsvinne"
pga. misforstått lojalitet.
De er dyktige,
men iblant faller man for fristelsen.
-Hva gjør vi?
-Første regel for bevismateriale er -
- å begrense antall involverte.
Vi leverer den på laben selv.
-De fant den.
-Hva da?
-Pistolen.
-Du trakk ikke av, så det er ikke viktig.
Nei, men lan Reed må ha hatt
en grunn til å la den ligge.
Jeg holdt en pistol og ga den til ham.
Med avtrykkene mine.
Hvis han brukte den på Zoe,
er fingeravtrykkene alt han trenger.
Den skal ballistikktestes.
Det tas fingeravtrykk og DNA-prøver.
-l så fall er løpet kjørt for deg.
-l så fall.
Men det skal ikke skje.
De skal dit med beviset.
Vi kan komme fram før dem -
- hvis ikke Schenk bruker blålysene.
Hva kan du om biltyveri?
Glem det. Jeg kan alt om det.
Har du noe til ... Takk.
-De ser at det er deg.
-Jeg må bare kunne nekte for det.
-Hvis vi blir tatt ...
-Jeg sier at du truet meg på livet.
-Du tuller ikke, du?
-Absolutt ikke.
-Hva er i veien?
-Har du lurt på om du er blitt gal?
Nei.
Vi to er de vi er.
Du skal vite
at jeg aldri kommer til å svikte deg.
Vi er på lron Road.
Framme om 20 minutter. Kom.
Er du bevæpnet?
Vi trenger assistanse!
-Hvor er den?
-l hanskerommet.
Vent. Slå meg.
Du må slå meg slik at det ser ekte ut.
Du oppnår ingenting med dette.
Du er irrasjonell.
-Justin, hva er det som skjer?
-Han tok pistolen.
-Hva mener du med det?
-Han stoppet meg og Schenk.
Greit. Hør på meg nå.
Dere må komme hit.
Vi må innse hva som foregår.
Han oppfører seg ikke som en uskyldig.
-Hvorfor gjorde du det?
-Hva da?
Foreldrene dine.
Fordi jeg hadde lyst.
Hvordan kunne du ha lyst til det?
La oss få deg og lan Reed i
samme rom, så kan vi snakke om det.
-Du vil ikke beholde den?
-Nei. Ingen våpen.
Som du vil.
Vedlikehold pågår!
Det er ham.
-Hva vil du, lan?
-Jeg vil bare snakke med deg.
-Du høres redd ut. Er du redd?
-Ja, jeg er redd.
Det burde du være.
Du har grunn til å være redd.
Jeg takler ikke dette, John.
Det er som om hodet mitt er
fullt av edderkopper.
Jeg fikser det ikke.
Jeg tror jeg går fra vettet.
Jeg kommer uansett til å ta deg.
Jeg får det ikke ugjort.
Jeg skulle ønske jeg kunne det.
Jeg sverger ... Jeg skulle ønske
det var jeg som var død.
Jeg vil heller dø
enn å gå gjennom dette.
Det kan vi ordne ... lan.
Bare møt meg. Vær så snill.
Bare hør hva jeg har å si.
-Etter det er det opp til deg.
-Greit.
Klokka ni. Faraday Memorial.
-Du har vel ikke tenkt å gjøre det?
-Jo.
-Bør ikke du være hjemme?
-Det er bare ribbeinsbrist.
-Vet vi hvem kvinnen var?
-Nei. Ung, hvit.
Slank. Hadde en strømpe over hodet.
Ingen av dem sa noe.
-Men det var Luther?
-Det var Luther.
-Det er du helt sikker på?
-Han var iført en strømpe som maske.
Men jeg vil si jeg er 95 % sikker.
En brukbar forsvarsadvokat
kaller det rimelig tvil.
-Var det ham?
-Jeg vil tro det.
-Jeg kan ikke sverge på det.
-Han drepte kona si!
Han har stjålet beviset!
Han brakk ribbeina dine!
-Ikke beskytt ham!
-Jeg gjør ikke det.
John ringte nettopp.
Han vil avtale et møte.
-Jeg kan ikke bruke denne.
-Da kommer han til å drepe deg.
-Han er sikker på at du drepte kona.
-Jeg stoler på ham.
-Jeg sender deg ikke dit naken.
-Det er John vi snakker om.
Du skylder ham ingenting.
Han skylder oss begge.
-Du går ikke ubeskyttet.
-Greit. Men ikke denne.
-Så hva har du i tankene?
-Beredskapstroppen. Om du er i fare ...
Da gir jeg ordren.
Ellers blir det ikke noe av.
Det er opp til deg.
Greit.
Ta med skytterne.
Ikke si noe. Bare kjør.
Du og jeg ...
Vi har vært gjennom noe i dag.
Det gjør oss til stridskamerater.
-Ja, det gjør vel det.
-Som din stridskamerat spør jeg ...
Hva er det som plager deg?
Sånne som oss, vi vet hvordan folk ser
ut når de har noe å skjule.
-Er dette en anklage?
-For hva? Atypisk reaksjon på svik?
-Hva vil du?
-Jeg vil vite hva du tenker.
-Om hva?
-Luther er psykotisk.
Han påstår
at avdelingssjef Reed gjorde det.
Hvorfor stjal han da pistolen?
Det rimer ikke med vrangforestillinger.
-Nei, det gjør vel ikke det.
-Hva tenker Luther?
-Hvem vet?
-Ja, si det.
Hør på meg, Mark. Hør på meg!
Det var ikke jeg som drepte henne.
Luther har avtalt et møte ... her.
-Hva vil han? Ta en prat?
-Tydeligvis. Han lyver, men hvorfor?
Vær der klokka 9. De ber deg
vente til de kommer tilbake.
Da blir du alene der.
Så sier du at du vil dra,
og da kommer du tilbake hit.
-Du setter Reed i betydelig fare.
-Ja, men det er den beste løsningen.
-Hva med Reed?
-Reed skal være et annet sted.
-CO-19?
-Klar til innsats.
Hvis du må, nøler du ikke
med å beordre skuddløsning?
Absolutt ikke.
Greit.
-Blir du ikke med?
-Jeg er glad det ikke er mitt felt.
Jeg ønsker ikke å se hva som skjer.
-Du trenger ikke være der.
-Jo.
Er vi klare?
-Jeg må snakke med deg.
-Selvsagt. Men vi har noe på gang ...
-Jeg kan vente.
-Jeg kan se til Mr. North.
Jeg holder deg med selskap
til de andre er tilbake.
Hvis du ikke kan styre sinnet ditt,
utnytter han det.
-Jeg kan styre meg.
-Bra.
-Skarpskytterne skyter ikke for å såre.
-Nei, de sikter på midtpunktet.
-Hjertet.
-Så treffende.
Der er han. Ved trappene.
-Vi har fri siktlinje.
-Vent på min ordre.
Mottatt og oppfattet.
Hva vil du at jeg skal gjøre?
Skal jeg drepe deg? Tilgi deg?
Hvordan kan du tro at jeg gjorde det?
-Du har forandret tone siden sist, lan.
-Nei, John.
Jeg tror du gjorde det
fordi du faktisk gjorde det.
-Hvorfor stjal du våpenet, da?
-Det fikset du fint.
Men det er borte nå. Det er det
eneste håndfaste beviset mot meg.
Hva du enn prøver på
for slippe unna, så er det over.
Du svarer ikke. Hvis du ikke gjorde det,
hvordan kan det være bevis mot deg?
-Hva vil du fram til?
-Jeg snakket med legene.
Du har en dissosiativ lidelse. Hjernen
tar avstand fra det den ikke takler.
Du klandrer meg fordi du ikke
kan leve med det. Du trenger hjelp.
Bli med hjem. La oss hjelpe deg.
Men du kom jo ikke alene, lan.
Det har du ikke ryggrad til.
Du tok med deg CO-19, som akkurat nå
har riflene sine rettet mot hjertet mitt.
l vår bransje skyter vi for å drepe.
Ikke sant, gutter?
-Fortsatt fri sikt.
-Ikke sant, sjef? Her er midten.
Du er her for å tirre meg og gire meg
opp. Jeg blir sint, truer deg på livet ...
Da kan du skyte meg med loven i hånd,
og problemene dine er løst.
-Luther kunne ikke styre seg.
-Hør på meg, John. Du lider.
Og du er syk!
-Vil du vite hvorfor jeg kom?
-Kanskje du ville lette ditt hjerte?
-Noe du gjorde med Henry Madsen?
-Godt forsøk. Nei, ingenting å tilstå.
Henry Madsen falt.
Du vet at jeg prøvde å redde ham.
Nei, jeg ...
Jeg kom hit ...
Fortsatt fri sikt.
-For å få deg vekk fra garderoben ...
-Hva er det han sier?
Der du har diamantene. Eller hadde,
inntil for fem minutter siden.
Kjære vene.
Tikk, takk.
Hvor kan de ha blitt av?
-Jeg skadet ikke Zoe.
-Gjør meg en tjeneste.
Ikke si navnet hennes. Aldri mer.
Hvordan kan jeg bevise det?
Bare si meg det.
Jeg trodde jeg kunne takle
å høre deg lyve. Selv nå!
-Hvordan kan du stå der og lyve?
-Skyt hvis han griper etter våpenet.
-Jeg elsket Zoe.
-Vent til du ser våpen.
-Bare kom hjem. Jeg er glad i deg også.
-Ikke si det! Din drittsekk!
Jeg vil bare høre deg si det én gang.
Bare si hva du gjorde. Si det til meg.
-Si det til meg, lan.
-Jeg kan ikke!
Jeg gjorde det ikke. Du gjorde det.
-Han har kniv.
-Du drepte henne. Det er din feil!
-Skyt.
-John! Løp! Løp!
-Vi kan skyte.
-Ikke skyt ham i ryggen!
Mistenkte John Luther
forlater området til fots. Mot sørøst.
Avskjær ham. Stopp ham!
Forstår du hva du har gjort?
Spar meg. Gi meg skiltet ditt.
Arrester ham.
Kom igjen!
-Hvordan gikk det?
-Som jeg ønsket.
-Hvor nære på var det at du ble skutt?
-Jeg ble ikke skutt.
Den pikken! "Løp, John!"
Hva tenkte han på?
Han trodde han var Johns venn,
og det har kostet ham dyrt.
-Har du suspendert ham?
-Og siktet ham for medvirkning.
Sånn går det når man er venn
med John. Vi får alle svi for det.
Bare ... en gang til, er du snill.
Luther kom for å snakke med deg.
Han var nedbrutt ...
Det føles upassende
å grave i dette så tidlig.
-Jeg må spørre hva han sa.
-At han er uskyldig.
Alt er vel mulig,
men ikke like sannsynlig.
-Tar dette lang tid?
-Nei, jeg har alt jeg trenger.
Men jeg vil be deg vente litt til.
-Det du har fortalt ...
-Jeg må på toalettet.
Selvsagt.
Tilbake til arbeidet!
lan?
Takk.
-Beklager. Jeg så etter toalettet.
-Det er der ute. Til høyre.
Båsen nærmest veggen
skyller ikke ned.
-Takk for opplysningen.
-Du, jeg ...
Kondolerer.
Hun var noe for seg selv.
Det er snilt av deg. Hun var det.
-Jeg må ut herfra.
-Ja, det er kanskje best.
Vi kan ordne med eskorte.
Politibeskyttelse?
-Jeg tror ikke Luther kommer tilbake.
-Du bør ikke være alene.
-Jeg har et sted jeg kan dra.
-Som du vil.
Det er Mark. Jeg er på vei.
Avdelingssjef Reed her.
Kan du spore opp noen for meg?
Mark North.
Tikk, takk.
Hvor kan de ha blitt av?
John! Løp!
John! Løp!
-Hvor lenge har du ønsket å bli politi?
-Så lenge jeg kan huske.
-Hvorfor ville du inn i politiet?
-Har det noe å si?
-Stor familie?
-Ja, ganske stor.
-Er de stolte av deg?
-Ja.
Du setter familien høyt, ikke sant?
Familie, lojalitet, tillit.
-Regler er også viktig. Ikke sant?
-Ja.
Hvorfor kastet du det bort på ingenting?
Du er ingen tosk!
Hva har du å tape?
Stoltheten? Selvrespekten?
Jobben? Du har mistet alt det!
Det skjer noe
som ingen andre klarer å se klart.
Jeg vil se det!
Hva er det som foregår?
Hva er det, Martin?
Vi må finne avdelingssjef Reed.
Og det litt brennkvikt.
Så du lar
din døde kones kjæreste stjele bevis?
Hva er det med deg, John?
Du ødelegger alt rundt deg.
Alt dette. Alt du har gjort ...
Hvorfor? Grådighet?
-Fordi du var redd? Se på deg nå.
-Hva vil du jeg skal si?
At jeg skulle ønske jeg ikke
hadde drept Zoe? Jeg gjør det.
Det var ikke meningen å gjøre det.
Men jeg gjorde det.
Nå er vi her.
Gjør det du må gjøre. Bare gjør det.
-Hun ba på sine knær.
-Få det overstått!
-Det blir en lettelse for meg.
-Jeg vet det.
Jeg er ikke her for å drepe deg, lan.
At jeg skulle ønske jeg ikke
hadde drept Zoe? Jeg gjør det.
Det var ikke meningen å gjøre det.
Alt ... Du sendte typen hennes etter
diamantene ... Det var bare et spill?
Du lurte tilståelsen ut av meg?
Jeg ville ha drept meg.
Gjør det. Jeg bryr meg ikke.
Du vet at dette er slutten for meg.
Nei.
-Hvorfor ikke?
-Fordi jeg velger å la være.
Fortalte Zoe noen gang
om meg og henne?
Nei, klart hun ikke gjorde det.
Hva mener du?
Det begynte en kveld ...
Du jobbet overtid én gang for mye.
-Jeg biter ikke på, lan.
-Hun gråt etterpå. Vasket sengetøyet.
Det er et av minnene jeg har. Hun gråt,
naken, og la sengetøyet i maskinen.
Hun kalte meg et rasshøl. Men hun
ville ha meg igjen før jeg fikk dra.
-Det funker ikke.
-Hun sa jeg lærte henne å komme.
Du får meg ikke til å skyte deg.
Du kan ikke velge det.
Jeg kan ikke lure deg til noe.
Du er John Luther. Du ser alt og vet alt!
Kom igjen, John.
Etter et langt og ulykkelig ekteskap,
med en kvinne som var så trengende?
Det må ha vært ganske mange.
Du visste nok om det, innerst inne.
Men jeg tror hun likte meg best.
Jeg var hevnen hennes.
Hver orgasme hun tok fra meg,
var hevn mot deg.
Hvordan føles det? Din morder.
Fortell hvordan det føles.
Nei!
Nei. lan Reed, du er arrestert
for drapet på Zoe Luther.
Du skulle ha gjort det, John!
Se hva du fikk meg til å gjøre!
-Ikke!
-Se hva du fikk meg til å gjøre!
-Du skulle ha stoppet meg, John!
-lan!
-Er du ...
-Ja.
Han sverget på ikke å drepe deg.
Ydmykelsen i fengsel ville svi mer.
Julingen, voldtektene, frykten for å dø ...
Men jeg sa at han tok feil.
Det vil være verre å dø.
Det er jo det, ikke sant?
Det er bare verre å dø. Så ...
Skal jeg trekke av eller ikke?
Nei! Alice!
Jeg stemmer for.
Så det står likt,
med én stemme igjen. Mark!
Hva syns du?
-Du lyver.
-Du har den avgjørende stemmen.
Alice ... Ikke gjør det.
Var det ikke nok å ta livet av henne?
Eier du ikke respekt? Eller skam?
-Hun så ikke ut som en ***.
-Ikke hør på ham.
Ikke påkledd, i hvert fall. Men få
av henne klærne og sett i gang ...
-Hold opp!
-Hør på meg!
lan, hold opp. Mark, jeg vet
at du vil se ham dø, men ikke gjør det.
-Hun var god for et par nummer til.
-Gjør det!
Nei!
Å nei!
Hva skjer nå?
Norske tekster: Jørn-Are Haugli Johansen
Resync: Xenzai
www.subscene.com