Tip:
Highlight text to annotate it
X
Hei. Jeg heter Vanja og er 35 år.
Jeg bor i Södermalm med Niklas. Vi venter vårt første barn.
I denne serien følger dere meg gjennom hele graviditeten.
GRAVID UKE FOR UKE VANJA
Jeg heter Vanja og venter mitt første barn med Niklas.
Jeg er ganske nøyaktig i uke 18.
Det første tegnet på graviditeten var at jeg fikk pupper.
Jeg har aldri hatt pupper, men plutselig var de der.
Det var ganske gøy. Graviditeten forårsaket jo det.
I starten ble jeg lei meg. Jeg fant ut at jeg var gravid-
-og googlet alt man skal og ikke skal spise.
Jeg er stor fan av salt lakris.
Det sto på lista at man bare kan spise 50 gram salt lakris daglig.
Jeg ble hysterisk. Det er det eneste jeg elsker av godteri.
Nå har jeg sjekket det med jordmor og lege, og jeg får spise det.
Jeg unner meg litt. Jeg vil ikke spise alt bare fordi jeg er gravid.
Men jeg merker at jeg har unt meg litt, og det får man vel lov til.
GRAVID UKE FOR UKE VANJA
Til å begynne med trodde vi det var en jente. Det føltes sånn.
Men så... Alle rundt oss tror at det er en gutt. Så godt som alle.
Så da tror vi det er en gutt.
Det er stort å være med på ultralyd, jeg har ikke vært med på de andre.
Vi har vært på to. Vi fikk utført kombinert ultralyd og blodprøve.
Jeg har ikke kunnet være med. Det er første gang jeg ser noe live.
Det er veldig morsomt.
-Og det er spennende å få se kjønnet. -Veldig spennende.
Det synes jeg er gøy. Det er jo bra uansett. Vi har ingen preferanser.
Blir det jente, har vi et navn.
Blir det en gutt, så blir det... Det er vanskelig med guttenavn.
Mye vanskeligere enn jentenavn. Mange syns det.
Jeg vet ikke hvorfor, men sånn føles det.
Nå er vi i uke 18, og vi er på vei inn til ultralyd.
Veldig nervøs, håper alt er bra.
Og veldig spennende fordi vi gjerne vil vite om det er jente eller gutt.
Jeg har en idé om hvordan vi skal få vite kjønnet.
Det er at jordmoren skriver det på en lapp-
-som vi får med oss og åpner ute, så får vi vite det samtidig.
Da kan ingen se på skjermen. Da får vi vite det helt samtidig.
-Jeg er med på det. -Er du? Da går vi.
-Har du sett hva det er? -Ja.
-Det er ingen tvil? -Nei.
-Jeg er kjempenervøs. -Jeg også.
-Her er babyen vår. -Er det gutt eller jente?
-Det er vanskelig å se. -Kan det være en hvit prikk der?
Skal vi snu den på tre?
-Ok. Du må snu den. -Er du klar?
-Ja... -Jeg har hjertet i halsen.
Snu den, da.
Spenningen tar livet av meg.
Det blir en gutt!
Oi, oi, oi. Det er en liten gutt.
-Det er jo der. Den lille... -Den lille guttetissen.
-Dette må vi la synke inn. En gutt. -Ja, det må det.
Oversatt av Christina V. Th. Storsve www.sdimedia.com