Tip:
Highlight text to annotate it
X
EN ORIGINALFILM FRA YOUTUBE RED
Lilly! Lilly!
Det eneste folk husker, er hva du får dem til å føle.
Og jeg er nervøs for at hvis jeg ikke tror på det jeg sier,
så vil jeg ikke få folk til å føle noe.
Og da alle sa det var umulig, da jeg ville dra på verdensturné,
så alle på meg og bare: "Du er sprø."
Men jeg kan dra til forstandens yttergrense.
Jeg kan jobbe meg i senk.
Jeg kan dra til verdens ende for å lykkes med det jeg gjør.
Poenget er å få folk til å føle seg ti ganger lykkeligere
enn de var da de kom.
Og det er det jeg skal gjøre.
I DAG ER DET #SUPERMONDAY! HVA VIL DERE SE?!
Hva skjer? Det er Super Monday,
så jeg skal filme min nye video, og jeg gleder meg.
Men jeg vet ikke hva den skal handle om.
Dere støtter meg alltid, så det går bra.
"KLARER IKKE Å VENTE!"
"FAVORITTDAGEN MIN."
"LAG EN UTFORDRINGSVIDEO!"
"JEG TRENGER #SUPERMONDAY"
"HVA MED ET SAMARBEID?!"
"IKKE MER YOUTUBE! SENGETID!"
"COVRE EN SANG??"
"DATTEREN MIN ELSKER DEG!"
"JEG ELSKER VIDEOENE DINE!"
"SAMME HVA DU LAGER, GJØR DET SPICY!"
"MØTE I NYC!!!"
"KAN DU LAGE EN REISEVIDEO?"
"HVA MED PARENTS REACT?!"
"GLEMTE AT DET ER MANDAG"
"NOE MORSOMT:)"
"VIDEOENE DINE ER SÅ BRA"
LILLYS ROM
Hva skjer? Det er Superwoman.
Og etter forespørsel:
Velkommen til en ny episode av My Parents React.
Hun er en stor inspirasjon for alle som...
Ikke har så god tro på seg selv.
Hun kan virkelig muntre deg opp og er en stor inspirasjon for alle.
Hun fikk meg ut av tristheten. Hun ga meg lyst til å gjøre ting igjen.
Å ville gjøre noe med livet mitt igjen, være mer optimistisk og håpefull,
å ville bli noe, å ville bli noen.
Da bestemor døde, så jeg på videoene hennes.
Hun gjør folk lykkelig.
Jeg gjør det fortsatt.
HUNDRE GRUNNER TIL Å SMILE
VIDEOEN DIN REDDET DAGEN MIN!
LER. BESTE. VIDEO. NOENSINNE!
GLAD DERE LIKTE UKENS VIDEO!
HVA VIL DERE SE NESTE GANG?
SPØRSMÅL OG SVAR!
Jeg er i dusjen.
Liker ikke enkle spørsmål-og-svar-økter. Så jeg vil gjøre noe ekstra.
Jeg har invitert min gode venn, Humble The Poet.
Hver gang han svarer feil,
skal jeg be Jaz kaste vann i ansiktet mitt.
Hva er min største bragd?
Å være venner med meg.
Jeg møtte Lilly gjennom YouTube. Jeg var en lokal YouTuber.
Hun ba meg bli med i en julespesial.
VENN
12 JULESAMARBEID
Hun lagde jule-samarbeidsvideoer.
Vi var ikke særlig tilpasningsdyktige
til timeplanen hennes, og hun ventet.
Hun møtte meg klokken tre om natten.
Da skjønte jeg at hun mente alvor.
Etter det jobbet hun hardt hele veien.
"Hvordan vil du definere Lilly Singh?"
YOUTUBE-SKAPER
Hun har en urokkelig lidenskap
og en fullkommen åpenhet og integritet rundt det hun gjør.
Hun gjør virkelig en innsats for å gjøre folk lykkelig.
Jeg brenner for å spre positivitet.
Det er det jeg vil gjøre for deg, min venn.
Og jeg skal fortelle deg hvorfor du kan gjøre hva du vil i livet.
Lurer du på hvorfor du skal høre på meg?
Svaret mitt er: "Hvorfor ikke?"
Det tar tre minutter, og jeg tok på eyeliner bare for deg.
HUN SER ANNERLEDES PÅ TING.
LILLYS FORELDRE
PÅ MANGE MÅTER ER HUN ANNERLEDES.
Hvis du liker det, abonner!
LILLY VAR EI GUTTEJENTE.
HUN VILLE SE PÅ BRYTING OG BOKSING.
HUN HAR ELSKET THE ROCK FRA HUN VAR BARN.
Den ene personen som gjør at du tenker: "Jeg må treffe ham før jeg dør."
Det er The Rock for meg.
HUN VILLE ALLTID VÆRE MIDTPUNKTET,
SELV I SELSKAPER HJEMME.
HUN VILLE VÆRE I SENTRUM NÅR HUN DANSET.
HUN VOKSTE OPP I DEN ATMOSFÆREN.
ALLTID DANS PÅ GANG. ALLTID.
DA HUN BEGYNTE MED YOUTUBE,
VAR JEG IKKE 100 PROSENT IMOT DET,
MEN JEG VIL SI JEG VAR 50/50.
VI VILLE HUN SKULLE TA MASTER.
Pappa ville at jeg skulle ta master.
Jeg visste... Jeg tenkte: "Jeg har virkelig ikke lyst til å ta master."
Den gang hadde jeg noen få videoer,
og jeg tenkte: "Jeg har ikke noe lyst til dette."
VI GJORDE EN AVTALE: "OK, LILLY, PRØV DETTE I ETT ÅR,
HVIS DU IKKE KLARER DET, SKAL DU FULLFØRE MASTER."
OG HUN SA: "VI HAR EN AVTALE."
JEG SA: "I MELLOMTIDEN STØTTER JEG DEG 110 PROSENT."
Det er kanskje derfor jeg la så mye arbeid i YouTube
i begynnelsen, og selv nå.
Ellers hadde jeg jobbet med noe jeg ikke liker.
Så hvis jeg gjør noe jeg liker, bør jeg jobbe hardt med det.
Jenter her, gutter der.
Vent. Hvor er hovedpersonene? Bland dem.
Hår og sminke. Kom igjen, folkens.
Jeg vil se dem skinne. Hvor er latten min?
Det er tid for filmmagi.
Ok, alle sammen, vi er klare!
Du er rik, du er sexy.
Og vær så god!
Jeg hadde en oppvekst som ikke alltid var så glamorøs.
Jeg vokste opp i et gettostrøk
og gikk på en skole som ikke ble regnet som den beste.
Jeg identifiserer meg mer med det og vil være tro mot det.
Ydmykheten, at jeg ikke hadde alt.
Jeg vil fortsette å være tro mot den jeg er,
den jenta som kom fra et sted
og skapte noe selv. Jeg vil aldri glemme det.
Hva skjer? Det er Superwoman.
Første video er ute.
Jeg bestemte meg for å snakke om noe jeg brenner for.
Jeg la ut min første video og visste innerst inne at:
"Hvis jeg liker dette, blir det noe av."
Og da jeg la ut min første video... Jeg likte det.
Jeg likte muligheten til å være kreativ.
Jeg likte at ukjente så dem.
Og jeg ble hekta på det.
En utfordring å få folk til å se på noe
når de kunne se på en milliard andre ting.
Jeg husker jeg nådde 1000 abonnenter og var ekstatisk.
Og det fortsatte og fortsatte og jeg ble mer besatt av det.
Folk begynte å se på,
jeg hørte på hva de sa, og jeg jobbet videre.
Mest av alt
skyldes det at jeg jobbet veldig hardt.
ABONNER - 5 740 681
Jeg lagde videoer i stedet for å sove.
Jeg lagde videoer i stedet for å feste.
Jeg begynte å lage to i uken.
Det er vanskelig å få to ideer i uken.
Noen tror det er enkelt, men det er vanskelig.
Hvordan kan du engasjere folk når innhold legges ut hvert sekund?
Jeg ville ikke bare hive ut videoer.
Jeg tenkte gjennom dem.
"Hva kan jeg si som fanger folks oppmerksomhet?
Hva er det alle andre sier, og hva mangler?"
Så jeg prøver å fylle det tomrommet.
Hva skjer? Det er Superwoman.
Hvis dere ikke kjenner meg: Nå gjør dere det. Og vi er venner.
Det er Super Monday.
Jeg spurte hva dere ville se.
Jenter med mensen.
Det beste skolerådet.
Lærertyper på skolen.
Dagens video er litt annerledes, og den blir nok ikke så morsom,
men jeg kan love at den kommer rett fra hjertet.
Jeg skal være ærlig.
Jeg har hatt det veldig vanskelig i det siste,
og derfor føler jeg meg ulykkelig noen ganger, som akkurat nå.
Det var mitt siste år på universitetet før hvileåret jeg skulle ta.
Tillitsproblemene mine var på sitt verste.
Jeg stolte på noen folk... og de sviktet meg stort.
Det gjorde at hele livet liksom gikk i oppløsning.
Jeg hadde nådd et punkt der...
Jeg visste ikke hva jeg ville studere eller gjøre etter studiene.
Jeg likte ikke studiene.
Jeg var deprimert i et helt år.
Det har virkelig formet meg.
Hadde ikke det skjedd, ville jeg ikke vært Superwoman.
Kanskje ikke laget YouTube-videoer.
Kanskje ikke trodd på det jeg tror på, for jeg var veldig annerledes da.
Folk spør: "Hvordan kom du deg ut av depresjonen?"
og svaret er helt ærlig: "Jeg vet ikke."
Jeg husker det godt.
Jeg våknet i dette rommet. Det var like etter eksamen.
Jeg hadde vært oppe hele natten.
Kanskje søvnmangelen aktiverte noe...
Jeg aner ikke.
Jeg leverte inn oppgaven og gikk og la meg.
Jeg husker jeg våknet klokken sju.
Jeg våknet i denne sengen, på denne siden av sengen.
Det høres så dramatisk ut, men det er sant.
Det var første gang på et helt år at jeg merket at solen skinte.
Jeg våknet og bare: "Herregud, det er så varmt.
Det er en solfylt dag."
Jeg snudde meg rundt og bare... "Jøss, det er en solfylt dag."
Og det kan godt hende at det var sol hver dag før det.
Men det var første gang jeg la merke til det.
I en video nevner jeg et sted.
"Jeg skal dra til Unicorn Island."
I mitt hode er Unicorn Island et sted der det ikke finnes riktig eller galt.
Ingen krangler om hva som er virkelig.
Det er bare ting som gjør oss lykkelige.
Unicorn Island er lykkestedet mitt. Det er ikke et sted der du sier:
"Drar til Unicorn Island. Ikke snakk til meg."
Nei, Unicorn Island er den tilstanden der jeg bestemmer meg for at...
"Alt skal ordne seg, og jeg er lykkelig. For livet er herlig."
Unicorn Island er forskjellig for forskjellige mennesker.
Lykkelig er ordet som faller meg inn. Det er et sted er alle er sammen.
Hun viser millioner av jenter i verden at alle kan komme seg over en depresjon.
Jeg kjenner ikke detaljene om det som skjedde med henne,
men dette var reaksjonen
på det hun opplevde.
Navnet Superwoman handler om myndiggjøring,
og... Det handler nok om hennes eget indre potensial.
Hun er så utrolig positiv.
Kanskje hun er sånn med alle.
MUSIKER
Hun er så varm og snill.
Hun kommer med et poeng og begrunner det.
YOUTUBE-SKAPER
Hun er så veltalende.
Hun er en dronning.
HUN HAR EN RING,
DET STÅR "S" PÅ DEN.
Og det er fordi...
JEG SKAL BLI EN SUPERKVINNE.
SUPERWOMAN, HUN HAR DEN FORTSATT.
En veldig, veldig gammel ring.
Jeg sier man kan bli sin egen superhelt,
og det er fordi Superwoman reddet meg.
Det er som om julen kom tidlig. Og ennå ikke er over.
Jeg liker ikke å åpne den ene etter den andre.
Da blir det et mønster. Det vil jeg ikke.
Vil ikke åpne når jeg er opprørt eller stresset.
Jeg tar meg tid til å tenke: "Herregud. Dette trengte jeg."
Jeg tror virkelig at alle har en Unicorn Island i seg.
Det hender vi glemmer det.
Vi blir så opptatt av alt som går galt, og alt som ikke lykkes.
Og du glemmer at du har et lykkelig sted i deg.
Jeg vil fysisk bringe budskapet mitt til hele verden
og minne dem på at livet er vakkert og at de er fantastiske.
Og at Unicorn Island faktisk finnes.
Jeg stod på siden av scenen på et utsolgt arrangement.
Jeg tenkte: "Jeg får ikke ordentlig kontakt med dem,
for jeg er på scenen i et par minutter."
Jeg skulle gjerne hatt ordentlig kontakt med dem
fra begynnelse til slutt og overta forestillingen nå.
Så jeg sa til manageren min: "Jeg vil dra på turné."
VERDENSTURNÉ...? TULLER DU?
EN. VERDENSTURNÉ.
VI TAR MED TEAM SUPER TIL UNICORN ISLAND.
JEG SKRIVER DEN OG FINNER DANSERE, KAN TIL OG MED SYNGE.
Da Lilly fortalte meg om turneen,
var jeg glad fordi hun hadde en ambisjon...
...og drømmer om å dra på turné,
men nervøs for hvordan vi kunne klare noe slikt.
TROR DU AT DU KLARER DET?
DET ER EN GRUNN TIL AT DE KALLER MEG SUPERWOMAN
Da vi begynte å snakke om hvordan forestillingen skulle se ut,
tror jeg ikke noen oss egentlig forsto hva Lilly hadde i tankene.
Er dere klare?
Det er Simone, se.
Se på alle Unicorn-tingene som skjer her.
-Spent? -Kjempespent.
TURNÉPRODUSENT
Virtuell high five.
Jeg trenger to ting.
Jeg trenger mikser til koreografien.
Jeg trenger en produsent til en remiks av en Taylor Swift-låt.
Hvis jeg vil ha rekvisitter, går det an?
Skal jeg beskrive Unicorn Island,
ville det vært som en blanding av Katy Perry og Miley Cyrus
og Willy Wonka og Alice i eventyrland.
Veldig lyst, fargerikt, godteri, fantasifulle ting.
Jeg vil de skal bruke elementer som forvandles,
slik at scenen våkner til liv.
Det som krever animasjon, kan jeg ikke gjøre,
som er den faktiske Unicorn Island.
Hun sa: "Jeg vil dra på verdensturné."
Og hun fortalte meg om en veldig ambisiøs turné.
Og jeg har turnert en god del og tenkte: "Det er veldig ambisiøst.
Det er mye for første turné."
Men jeg sa: "Det er fantastisk! Du klarer det!
Tror du på det, går det med hardt arbeid."
Hun har så mange talenter.
Så turneen skulle ikke bare handle om YouTube og komedie.
Hun har et mye større talent enn det.
Det er dans, det er musikk.
Hun kan rappe, hun kan synge, hun kan danse, hun kan spille.
Standupen hennes er også fantastisk.
Så hun var jo nødt til å dra på turné.
Det føles riktig.
VENN
Det er riktig tidspunkt for en turné.
JEG TRENGER ÅTTE DANSERE
VI HAR RÅD TIL SEKS
Vi kranglet om dansere i ukevis.
I ukevis var det frem og tilbake med:
"Skal vi ha åtte eller seks dansere?"
"Her er budsjettet med åtte.
Her er budsjettet med seks.
Lilly, du får ikke åtte dansere."
"Jo, det gjør jeg!"
Hun hadde en visjon...
SAMME HVA! TRENGER 8.
...om hvordan scenen skulle se ut, og hun ville ikke gi seg.
Jeg regnet på det og viste henne tallene.
Og jeg sa: "Du er økonomisk ansvarlig for dette."
Og hun sa: "Det blåser jeg i. Jeg trenger åtte dansere på scenen."
Og jeg sa: "Ja vel. Jeg gir meg.
Vi skal ha åtte dansere, vi skal prøve å få det til."
Så slik ble det.
Lilly vant som vanlig. Vi har åtte dansere.
DU VILLE HA ÅTTE. OK.
Jeg vet ikke hvordan man tegner dybde på en scene,
så jeg lagde en 3D-modell med bokser og slikt.
Er dere klare?
Den er litt dårlig... men den er litt fantastisk.
Dette er 3D-modellen min.
Dette er skjermen.
Dette vil jeg ha på denne siden. Ingen farger ennå.
Og så bannerne, Unicorn Island.
Og forgrunnen.
Dette er smeltet iskrem og en pizzabusk.
Dette er cupcakes.
Så skal vi danse der. Det er...
...en amatørversjon av hvordan Unicorn Island skal se ut.
Fordi det var så meningsfullt for henne,
ble det mye større enn noen av oss hadde tenkt.
Det er en stor ære for meg, og jeg er takknemlig over å kunne si
at i mai tar jeg med dere alle på en reise til Unicorn Island
med min aller første verdensturné!
VERDENSTURNÉ
Vi har mye å forberede, mange bevegelige deler.
Superstjerne med solbriller.
Vi har små profesjonelle danseorienteringspakker
som Jaz har lagd.
Jaz har ikke sovet. Jeg sov 3 timer.
Chase er her, Simone er her.
Alle er her.
Nå gjelder det. Nå er det ingen vei tilbake.
La meg si hva turneen handler om.
Fra begynnelse til slutt, kort oppsummert, så er
Unicorn Island noe jeg nevnte i en video for lenge siden,
og det ble et slags synonym for lykkestedet mitt.
Unicorn Island er lykkestedet mitt, med Skittles og cupcakes.
Jeg vil ta med publikum til lykkestedet mitt.
Derfor har vi fly-temaet, med dere som flyvertinner.
Og jeg sier at jeg var på et veldig mørkt sted
og fant Unicorn Island, lykkestedet.
Jeg tar med dere dit.
Jeg skal vise dere det.
Noen spørsmål om turneen?
Det vil gi mer mening når vi går gjennom det.
Jeg likte alle danserne.
-Ja, jeg elsket dem. -De er dødsbra.
Gleder meg til å bli kjent med dem.
ØVINGSSTUDIO
La meg presentere jentene i Unicorn-laget.
Dette er Anoshinie.
Dere kjenner henne kanskje.
Dette er Kiana.
Hva skjer? Hvor skal jeg se?
Dette er O'Shani.
-Anisha. -Hei, folkens.
Hun var med i If YouTube Were Bollywood-videoen.
Det stemmer. Og nå er hun her.
Danser for meg. Det blir så bra.
Og guttene der borte gjør ting som...
De er ikke viktige.
Ingen har tid til det.
Se på denne fyren.
Se på han som later som han bæsjer i India.
Jeg er den dårligst trente danseren, så jeg trenger lengst tid til å lære,
og dere vil få meg til å se bra ut. Faen ta dem.
JEG HETER CHASE.
JEG SKAL LÆRE DERE Å DANSE.
Han er en dyktig koreograf.
Han er fantastisk.
Det er mye dans i dette.
KOREOGRAF
Så når vi gikk gjennom timeplanene, sa jeg stadig:
"Dere skjønner ikke hvor mye dans det er i dette.
Det er mye dans."
Da gir jeg det videre til Chase.
Han hopper inn med det han vil.
Før danset jeg hver helg,
men jeg har sluttet.
Det er en "bruk det eller mist det"-greie.
Så min evne til å lære koreografi er betydelig dårligere enn alle de andres.
Jeg er redd, men jeg skal late som jeg ikke er det.
Det er mitt største talent, å late som jeg vet noe.
Når hun løfter, går du bak.
Når hun løfter bena, kommer jeg bakover.
Kan du vise meg?
Sånn. Skjønner du?
Jeg lover ingenting.
-Bare hopp... -Har hun signert noe
som sier at jeg ikke er ansvarlig, for...
Jeg trodde du ville mislykkes, men det var fantastisk.
Jeg er så redd for å treffe henne. Tenk om jeg dreper henne?
Kom igjen!
Kom igjen!
Reserveplanen min er at...
En typisk dag for meg starter med
å svare på så mange mailer som mulig.
For det pleier å være: "Haster, haster,
trenger svar raskt, haster, haster, haster."
Så jeg svarer på dem.
Elsker å sove, så det er vanskelig.
Men bare: "Nei, du må stå opp og jobbe."
Det er den første delen av dagen min.
Og begynner videobloggingen.
De neste tre dagene skal jeg filme hele dagen.
Det er litt søtt.
Se på dette. Jeg ser litt søt ut.
Jeg skal på audition.
Jeg har mitt første møte og er forsinket, så vi snakkes.
Så drar jeg for å trene midt opp i alt annet.
Frokost, Nutella i farta.
Jeg er sent ute som vanlig.
Den eneste pausen er når jeg kjører til treningen.
Etter treningen blir jeg igjen
og trener litt til.
Så drar jeg hjem og jobber litt mer...
...til klokken fire eller fem om natten, så legger jeg meg.
Et par timer senere ringer vekkerklokken,
og jeg svarer på mailer igjen.
DET ER SENT, KOM HJEM NÅ, MEN VIL LAGE VIDEO TIL DERE! IDEER?
VI ELSKER DEG, DU JOBBER SÅ HARDT FOR OSS!
FÅ DEG LITT SØVN
HUN PRØVER FOR HARDT.
OG JOBBER FOR HARDT.
HUN SIER: "PAPPA, HVIS DU SOVER...
DU NÅR IKKE MÅLENE DINE NÅR DU SOVER."
DU KAN DRØMME OM DEM, MEN IKKE NÅ DEM.
Lilly har en smittende arbeidsmoral
og ønske om å endre verden.
JEG HØRTE NOEN SI:
"LILLY, JEG HADDE EN FÆL DG I DAG.
JEG KOM HJEM, GUDSKJELOV
VAR DET SUPER MONDAY I DAG.
DU HADDE EN VIDEO. JEG SÅ DEN.
DU REDDET DAGEN MIN.
ALLE PROBLEMENE ER GLEMT."
Bare det å se henne nå hovedmålet sitt, som er å hjelpe folk med å bli lykkelige,
som er det Unicorn Island handler om.
Hun har alltid villet gjøre det.
Hun har så gode vibber og god energi...
VENN
...som hjelper og motiverer deg.
I de søvnløses rike.
Jeg gjorde faktisk mange færre feil enn jeg pleier.
Jeg tuller med: "Hva skjer? Det er Superwoman."
MENNESKETYPER PÅ RESTAURANT
TRE DAGER TIL TURNEEN
Jeg trenger en animasjon som skal være bakgrunn på forestillingen.
Problemet med animasjon er at det tar veldig lang tid.
Jeg har ikke en animasjon...
ANIMASJON
Jeg har ikke animasjon for Unicorn Island ennå,
og jeg tar med folk på en reise dit.
Så akkurat nå finnes det ingen Unicorn Island,
og folk forventer å dra dit om noen dager.
Vi trenger den innen... Onsdag.
Det er animasjon av popcorn som popper og en elv som strømmer.
LILLYS ASSISTENT
Vi har ingen som kan gjøre det, og må finne en på to dager.
TRENGER EN ANIMATØR
HASTEJOBB, KONTAKT MEG!
Vi må fortelle dem om planen vår og be dem lage ferdig til mandag.
Greit. Ok.
Hvis du kommer på noen, si fra.
JEG TRENGER HJELP! NOEN SOM KJENNER EN ANIMATØR?!
Jeg har skikkelig panikk.
Jeg har ikke visum eller pass eller noe.
Jeg har prøvd å kontakte dem, og ingen svarer.
Anishas visum er avvist. Bare én av danserne har visum,
og vi drar om tre dager.
Det kan ta tid å få visum, og nå er vi i en situasjon der...
...sju av åtte dansere ikke har passet med seg.
Og lys- og sceneinstruktøren har heller ikke visum.
Kostymer?
DANSER
Herregud.
Vi er stresset allerede.
Vi vet ikke engang hva kostymene skal være.
Liker du dette?
Ja. Men jeg vet ikke hva alternativet er.
Vi har ikke prøvd alle.
Vanessa har ikke alle kostymene.
Tiden jeg fikk til å sette sammen hele forestillingen, var en uke...
KOSTYMEDESIGNER
...til å få ordnet alt.
Det har vært ganske hektisk,
og alt må være klart senest onsdag.
Når hun vil gjøre noe,
enten det er verdensturneen eller å kjøpe chipotle,
eller kjøpe nye sko,
har hun samme intensitet, tunnelsyn og fokus, og bare får det gjort.
JEG KJENNER EN FYR - RING HAM
Jeg skal bare spørre deg: Tror du at du klarer det?
Det er kjempeslitsomt, og derfor blir det sikkert dyrt.
Plan B var at Anisha skulle fly til San Francisco i morgen
og dra til konsulatet og søke personlig.
Men foreldrene hennes...
Vi trodde de hadde sendt passet hennes til Toronto,
men det er fortsatt i California.
Gjør alt, vær så snill.
Jeg kan ikke opptre uten Anisha.
Jeg trenger hennes støtte. Jeg trenger henne.
Jeg blåser i om jeg må ta ansvaret.
Bare signer de nødvendige papirene,
alt som kreves for å fraskrive Mills ansvaret, jeg tar på meg ansvaret.
Jeg skal finne ut hva som må til.
Jeg må ringe statsministeren og si: "Du må slippe oss inn i India."
Kanskje jeg er en gal arbeidsnarkoman og alle andre er normale.
Men den eneste grunnen til at du har en verdensturné
er at du er gal og jobber hardt.
Ingen ville dratt på verdensturné uten å være arbeidsnarkoman.
Søvn og forhold er alt det koster.
-Ja. -Det er det store.
Søvn og forhold.
Det er press fra alle kanter.
Hun prøver å takle det.
Alt som skal til, er én person som sier noe negativt
eller saboterer ting. Da vil det stoppe opp for henne.
Det er sikkert mye press, men jeg mener...
Press skaper diamanter.
I går sa jeg: "Det går bra."
Og i dag ble det helt sprøtt.
DANSER
Men jeg er likevel rolig. Dette er naturlig.
Det er dager da...
...du ikke får til koreografien så raskt.
Det føles som om jeg har glemt alt vi har lært.
Som om jeg ikke har noen hjerne.
-Ja, ingenting. -Jeg husker ikke...
Jeg kan ikke snakke ordentlig nå.
Forestillingen er vanskelig.
Den er veldig vanskelig, men den blir veldig bra.
Den er vanskelig, den blir bra.
Så det er situasjonen akkurat nå.
Jeg er stresset som bare f.
I morgen kommer alle fra Mills for å se forestillingen,
og vi må gå gjennom forestillingen som om den er én time og 40 minutter.
Det er mye dans jeg ikke kan.
De vil gå gjennom komedien, noe jeg aldri har gjort på øvelse.
Jeg gjør ikke det, for standup er vanskelig på en prøve.
Så jeg vet ikke hvordan det gjøres.
Det er emosjonelt, mentalt og fysisk utmattende.
Jeg må venne meg til tellingen.
Jeg bommer alltid. Det er... Og jeg bare: "Ja vel."
-Litt etter, men du vet... -Litt etter.
Det går bra. Vi kunne vært lenger etter.
Vi kunne vært lenger etter. Det går raskere.
Det er bare... Det er fortsatt en læringsprosess.
Vi lærer fortsatt.
Vi skal gjøre alt ferdig, og så drar vi.
Det er ikke mye tid der.
Det var bra, ikke vær redd.
Men se om du kan sette høyrebeinet der.
Gjorde det vondt? Lov meg!
Sju kvelder på rad, gjør det ikke vondt?
-Det går bra. -Sikker?
Vi fant en animatør.
Han vil jobbe dag og natt for å bli ferdig.
Gudskjelov!
ANIMATØR
Han har sendt masse mailer jeg ikke har fått lest,
men jeg skal gjøre det nå.
Poenget er at det går bra.
Gud være lovet!
"Kan du sende meg detaljer om hva slags animasjon du vil ha?
Trenger det, og budsjettet.
Hvor lang vil du den skal være?
Lengden på hele videoen?"
Som om det er en enkel oppgave for meg nå.
Jeg tror hun har nådd bristepunktet,
at hun kanskje ikke orker mer.
Jeg er altfor trøtt i dag. Jeg er så utafor i dag.
Jeg klarer ikke engang å stå. Jeg er så trøtt.
Jeg trenger hjelp.
Jeg gjør mye av dette. Jeg sitter mye alene i dette rommet
og ser på skjermen.
Jeg vet ikke.
Det føles som om livet mitt blir noe ingen kan kjenne seg igjen i.
Og da hender det jeg tenker: "Hvorfor gjør jeg dette? Dette suger."
Er det verdt det? Jeg vet ikke.
Jeg er stresset.
For jeg vet ikke hvorfor jeg gjør dette.
Jeg vet jo hvorfor jeg gjør dette. Jeg vil påvirke folk,
men jeg vil ikke at det skal være så ensomt og så...
Det er en kombinasjon av ting.
Jeg vil fokusere på turneen, men det er så mye annet som også skjer.
Jeg er sprø.
Jeg er sprø.
TO DAGER TIL TURNEEN
I dag kommer produksjonsfolkene, underholdningsselskapet, for å se på.
De skal se en gjennomgang av hele forestillingen.
En snublestein, og jeg snubler bokstavelig talt gjennom det, for jeg kan ikke dansen.
Alle kommer for å se på, og jeg bare: "Er vi klare?"
Jeg er 99 prosent bekymret nå.
Har panikk innvendig.
Men du må bare få det til å virke som...
Jeg vet at Lilly og Chase og alle sammen vil gjøre et godt førsteinntrykk.
Jeg vil bare forsikre meg om
at jeg blir ferdig med koreografien før de kommer.
Og de har allerede landet i Toronto, tror jeg.
-Velkommen. -Hei.
Hei. Sarah Friedman, produksjonsleder.
Og jeg er så glad for å møte dere.
Jeg heter Dave. Jeg er produksjonsdesigner og turnémanager.
TURNÉMANAGER
Vi er klare for en gjennomgang.
Sjekk at dere har riktige shikhas til høyre,
for jeg vet ikke hvem som hører sammen ennå.
Klare?
Grafikken er på skjermen.
Takeoff om fem, fire, tre, to...
Én!
Video fader inn. Lilly gjør seg klar på rommet sitt.
Nå gjelder det.
For fem år siden lovte du å endre verden
og minne folk på hvor vakkert livet kan være.
Lillys mor kjefter på henne.
Hva pokker driver du med? Du er sent ute!
Lilly oppdager at hun er veldig sen.
Danserne venter på flyplassen.
-Hun svarer ikke. -Seriøst?
Hun er så...
Herlig? Fantastisk? Vent, sexy?
Tenkte du på sexy?
Jeg ser deg se på rumpa mi hele tiden.
Etter: "Velkommen til Unicorn Airlines"
går jeg av scenen. Dere får se et fly som...
Det har gått et kvarter.
Og jeg har lært at for å være lykkelig, må du lære å elske deg selv.
Og nå befinner jeg meg på et sted i livet der ingenting kan ta fra meg lykken.
-Det er på sporet? -Ja.
Jeg tror vi må gå til pause.
Pause.
Ta to minutter av en pause.
Vi tar dem med hit for en pause.
-Chase, vil du diskutere det? -Ja.
Hør... Og foran og på midten...
Ja vel. Det går bra.
-Klare når de andre er det. -Ja vel.
Dansere kommer.
Og etter dette... Folkens, hør her.
Så takeoff.
Det gir oss tid til å endre lysene.
Jeg er midt på scenen, spotlight.
Komediesegment! Hei, alle sammen!
Gjør klar for takeoff!
Bra jobbet, folkens.
Simone og alle kom og så på.
Vi opptrådte foran tilskuere, det var kult.
Alle gir gode tilbakemeldinger.
Sier det er veldig bra.
-Bra jobbet! -Fantastisk.
Kult.
Bra, men vi har mye jobb igjen. Dette var bare halve utfordringen.
Nå må vi lage kostymer og teknikk, og jeg må være morsom.
Liten detalj.
Jeg må være morsom. Så jobben er ikke over med det første.
-Skal alle på puben? -Ja.
Jeg må øve, og jeg har en time med intervjuer,
men jeg skal prøve å komme.
Ja, kom innom.
-Du også. Takk. -I like måte.
-Ha det. Ses i morgen. -Bra jobbet.
-Bra jobbet. -Vi ses.
AVSKJEDSFEST FOR DEG, OG DU SKAL IKKE GÅ?
De har invitert alle vennene våre.
Så fint.
-Jeg tar med et bilde av deg. -Ja.
DAGEN FØR TURNEEN
Behovet for søvn er stort akkurat nå.
Men behovet for å jobbe er større.
Vi må bare kjempe oss gjennom det.
Kjempe oss gjennom det!
TEKNISK PRØVE
Jeg tenkte: "I dag er siste dagen før vi reiser."
Med lyd, alle sammen.
Sjekk, ok?
Noe, noe, noe, blæh
SCENEINSTRUKTØR/LYS
Vi gjør det vi burde ha gjort på mandag,
og det betyr at vi ikke får en skikkelig generalprøve.
Jeg håper vi rekker en slags prøve i India.
Ellers blir det et jævlig rot når vi prøver foran publikum.
Noen bekymringer siden det er siste dag?
AUDIO/VISUELL-INSTRUKTØR
Ja.
Dere har en hektisk tidsplan.
SISTE MØTE ØVINGSSTUDIO
Det er mye flygning på tvers av tidssoner.
Det kan merkes veldig fort. Hvile er bra.
Jeg vet dere vil gjøre mye, men vær oppmerksomme på det.
Man blir fort utslitt.
Jeg synes vi trenger en skikkelig prøve igjen.
Gjøre ting. Jeg vet ikke om det er mulig, men...
Jeg føler ikke at vi har hatt en fullstendig gjennomgang ennå.
Mange ting er bare stress, men vi skal klare det.
Vi skal komme oss gjennom det.
Nå er jeg i garderoben og går gjennom kostymer,
og... vi drar i morgen og jeg har ikke pakket ennå.
Vi tar det punkt for punkt, begynn helt fra begynnelsen.
Inngangene deres, alle raske skift.
Vi tar det pent og rolig. John...
-Hvordan går det? -Bra. Fantastisk.
-Du er på verdensturné. -Det har ikke gått opp for meg...
-Det blir mer og mer virkelig. -...men det gjør det snart.
Alle i dette rommet er på en eller annen måte knyttet til Lilly.
-For deg er det fordi jeg er idolet ditt. -Ja. Jeg ser opp til deg.
Er det sant?
Alt har en pris.
Og du kan være god til mange ting,
men hvis du vil være fantastisk eller i verdensklasse,
kan det bare være i én ting.
Det hun er fantastisk til, er å ta en idégnist og sette den ut i livet.
Jeg fikk nettopp turistvisum.
Ingen årsak.
-Ja vel, det er skritt én. -Det er skritt én.
Det er flere problemer, men enn så lenge er det bra.
Enhjørningkraft.
Det finnes flere problemer,
men nå kan jeg i hvert fall komme inn i landet.
Jeg skal virkelig gjøre mitt beste på turneen,
for jeg respekterer dere som dansere.
Dere får alt til å se så bra ut.
Det er en ære og et privilegium å ha dere med.
Virkelig.
Er dere klare?
Og én, to, tre! Unicorn!
Mumbai!
Se på alle de søte folkene på flyplassen!
Superwoman er ordet i dag!
Herregud!
FØRSTE TURNÉDAG
Vi elsker deg, Lilly!
Nervene er ekte.
Vi skal bare gå ut dit, og gjøre det bra.
Det tapper meg for energi, men har ikke noe valg.
Jeg skal gå ut dit med de tørre armhulene mine,
og vi skal gjøre det. Vi skal gjøre det bra!
Når du lyver for deg selv, begynner du å tro det til slutt.
Kom igjen, team.
Nå gjelder det.
-Nå gjelder det. -Nå gjelder det.
Det har vært en ære og en glede å jobbe med dere.
Alt sammen var for dette. Verdenspremieren, verdensturneen.
DETTE BETYR SÅ MYE FOR MEG.
OG TURNEEN MIN HANDLER OM LYKKE.
GÅ UT OG HA DET KJEMPEGØY.
DET ER DET VIKTIGSTE. DET GJØR IKKE NOE Å MISLYKKES.
BLÅSER I HVA SOM SKJER. HA DET KJEMPEGØY.
Takk. Unicorns på tre.
Én, to, tre! Unicorn!
Fem, fire, tre, to, én!
Hender det at du ser deg i speilet og tar av buksa...
...men fortsatt ser avtrykket etter buksa?
Og på en god dag...
...kan du til og med se knappen.
Jeg er her for å si at det ikke bare er deg.
Det gjør ikke noe om du ser avtrykket!
Det går bra!
Som vennen din... Jeg skjønner det.
Og jeg vet det er lett å føle at du er alene og ingen forstår deg,
men ikke bare jeg skjønner det, det gjør halvparten av alle i dette rommet.
Og når du føler deg alene, er du aldri virkelig alene.
Jeg har hatt den første forestillingen på verdensturneen.
Veldig fornøyd, til å være første.
Det virket som alle likte den veldig, veldig godt, så...
Vi vil ha Lilly!
Ser du? Der. Hører du det?
Mange folk der ute.
De har funnet ut at dette er Lillys garderobe,
og de banker på vinduene og skriker Lillys navn,
og folk som fortsatt er i lokalet.
Så dette er bare neste nivå av kaoset.
Vi vil ha Lilly!
Jeg elsker henne mer enn noe annet.
Jeg elsker alt ved henne. Hun inspirerer meg.
Hun sprer positivitet, og hun er alt jeg ønsker å bli.
Vi vil ha Lilly!
Jeg vet ikke hva som nettopp skjedde.
Alle har festet, og jeg var...
Jeg husker ikke hva skjedde nå. Det er helt tåkete.
Men alvorlig talt, mens du rørte alle der oppe,
var vi bak scenen...
-Vi gråt. -Jeg fikk tårer i øynene.
Det var så stort å komme hit fra Toronto,
der vi ikke engang visste om det ble en forestilling,
vi hadde ikke kostymer eller rekvisitter,
å opptre foran en fullsatt sal,
det var fantastisk.
Turneen er offisielt i gang. Neste forestilling er i morgen.
Flyet går om to timer. Det var det.
Første forestillingen over. Vi har 7.
Vi må være i lobbyen halv seks. Herfra er det gå, gå, gå.
Vi skal pakke og spise.
Så om bord på flyet.
Det blir livet vårt en stund fremover.
Vi har en ny forestilling om et par timer.
Klokken er fem om morgenen. Vi skal til sted nummer to.
For å ha to forestillinger.
Rett etter hverandre, og så drar vi til...
OG SÅ GÅR FLYET 04.30 TILBAKE TIL MUMBAI.
Håper mikrofonen fanget opp det.
Alle forstår det nå. "Vent, så turneen har begynt."
VERDENSTURNÉ
Vi gjør første runde med pressen.
De to første dagene hadde vi ikke tid til det.
Lilly og jeg kranglet litt om hun trengte å møte pressen eller ikke.
Alle forestillingene er utsolgt, så i teorien trenger vi ikke møte pressen.
Men Lilly vil møte pressen, så da møter vi pressen.
Det er det som skjer.
"Vil Lilly, så skjer det."
Det er det som skjer.
I studio med Superwoman!
Hva betyr "en YouTuber"?
At jeg er en raring som lager videoer alene på rommet mitt, og det funket!
Blir du kjent igjen?
Ja, det gjør jeg. Flere steder...
Det kommer an på hvor jeg er.
Hvis jeg er i India eller noe. På kjøpesenteret.
Hva blir det på denne turneen?
Skal du ta alt det du gjør med moren og faren?
-Skal du gjøre alt det? -Ja.
Det er kanalen min som blir til virkelighet.
Du mener...
Jeg sier nei!
Jeg vil gi deg en fremtid!
Hvem kan smile-emoji?
Kan dere smile-emoji? Se nå.
Hvem kan lukkede øyne-emoji? Se nå.
Jeg kritiserer ikke de indiske foreldrene mine.
Man kan ikke kritisere dem.
Indiske foreldre gjør åpenbart noe riktig.
Se på befolkningen der borte.
Jeg ser meg rundt og ser foreldre.
"Slutt på det abonnementet, min venn."
Vent! La meg forklare!
Noen av klisjeene de sier,
å rydde rommet mitt, gifte meg, finne en jobb, hvorfor det?
Foreldrene mine har jo sagt sånt.
Faren min har visse Manjeet-trekk noen ganger.
For å være lykkelig...
...må du være... kul.
Men jeg kan helt ærlig si at mye er oppdiktet.
Mye av det er trekk fra alle tanter og onkler
og foreldre, sammensatt.
Foreldrene mine kler seg ikke sånn.
Foreldrene mine er veldig moderne.
Så det er for det meste oppdiktet, men det er jo noen sanne elementer.
-Vent. -Hallo, Lilly?
Mamma, hva gjør du?
Jeg venter bak scenen. Hva i helvete gjør du?
Jeg lærer dem å være lykkelige.
Å være lykkelige.
Hva vet du om det?
Mamma, du gjør meg flau...
-Slutt. -Gå på rommet ditt.
Garderoben din er så møkkete. Vask den.
Jeg hater at du gjør dette!
Hallo?
Hvor er maten min? Hent maten min.
Jeg skal ikke opptre før alle roper navnet mitt.
Paramjeet! Paramjeet!
Jeg er veldig glad turneen startet i India,
for så mange av danserne har aldri vært der,
så de opplever folkemengden for første gang.
Den vanlige oppfatningen er: "Ingen drar til India."
Så når man drar og opptrer for indiske publikum,
de er så glade og så lojale og energien er helt fantastisk.
Jeg vet dere tror dere er veldig smarte.
Men... Men...
Dere er dumme! Dere er veldig dumme.
Han sa: "Min venn, jeg vil ikke at du skal være i India."
Jeg sa: "Hva?"
Han sa: "For det er veldig varmt i India,
og du er så cool at hele stedet vil fryse til."
Det beste i forestillingen, om jeg får si det selv, er budskapet.
Jeg ser folk som ble tvunget med.
Foreldre, fedre som holder seg for ørene.
Men jeg har lagt merke til at på slutten, etter at jeg har fremført hele budskapet,
ser jeg at alle sakte, men sikkert begynner å tro på det.
Før trodde jeg at om jeg var penere eller høyere eller smartere eller sterkere,
så ville jeg ikke ha disse problemene.
Jeg skal si dere noe.
Jeg kom ikke ut av depresjonen fordi jeg ble sterkere.
Jeg kom ut av depresjonen
fordi jeg innså hvor sterk jeg allerede var.
Vi elsker Lilly!
Jeg er i Delhi. Sjekk dette!
JEG DRO TIL UNICORN ISLAND VERDENSTURNÉ
Dette er en forferdelig idé.
KLARER IKKE DETTE SJU DAGER PÅ RAD.
Vi tenkte definitivt: "Vi kan bare sette oss tilbake,
så ordner alt seg", men det var ikke tilfelle.
Hvert eneste sted har det vært et eller annet problem.
Jeg trodde jeg brakk nesen,
og jeg var så redd for å ikke være med på de neste forestillingene.
Jeg tror det var første gang jeg innså at vi var en familie.
For alle var så ekstra... Hjalp meg
og passet på meg og kjørte meg til sykehuset.
Jeg ville se dem, for jeg var ikke med i resten,
og alle pekte på meg og ropte på scenen: "Denne er for Ki!"
Lilly visste ikke om det før på slutten av forestillingen.
Og vi ødela alle formasjonene,
og satte dem sammen igjen uten at Lilly visste noe.
Alle vet hvilken rolle vi har og hva vi skal gjøre.
Det var veldig kult. Det var liksom...
Det var et bunnpunkt, men et høydepunkt for meg.
Går det bra med deg?
Jeg ble overrasket over hvor nært forhold vi har.
Teamet har blitt en naturlig enhet.
Som dansere får vi aldri danse saktedans.
Det er her det skjer nå.
-Det er kanskje ikke musikk. -Det er det beste.
Men musikken er i hodet mitt.
Før hver forestilling samler vi oss, og John gjør greia si.
Så kommer hun inn og ser fantastisk ut i uniformen.
Og hun bare: "Ja vel, Unicorns..."
Gjør det dere gjør best. Det blir fantastisk!
Og etterpå skal vi drikke oss fulle.
Hun er flink til å være sjef,
men også en lagspiller.
Det er fantastisk. Hun er utrolig.
Dere vet kanskje ikke dette, men Humble The Poet og jeg har en ny sang.
-Ja, det har vi. -Ja!
Hva heter den?
-"IVIVI?" -"IVIVI!"
Dere må rope kjempehøyt og løfte hendene i været
for "IVIVI"! Kom igjen!
Kom igjen!
Det er så gøy å være del av noe som har positiv innvirkning på så mange.
Alle stanser henne.
Hun snakker virkelig med dem.
Hun blir virkelig kjent med dem.
Velkommen til Unicorn Island!
For meg er nok høydepunktet på denne turneen folkene
mer enn noe annet.
Det jeg vil huske best, er opplevelsen vi har hatt underveis.
Jeg vil ikke være en utilgjengelig person.
I stedet har jeg sagt: "Kom til forestillingen min,
for i én time og 40 minutter er vi bestevenner
og har det kjempegøy sammen."
Hvis jeg kunne velge en Facebook-sivilstatus som gjelder meg,
ville det vært... Cast Away.
Hvorfor tror dere lykkestedet mitt er en øy? Skjønner dere?
Jeg blir lykkelig av å oppfylle drømmen og reise rundt i verden,
gjøre det jeg elsker, dele scenen med denne vakre damen.
Vi tok et fly i dag tidlig og kom hit for et par timer siden.
Har ikke sovet så godt. Jetlagen slår inn nå.
Noen av oss holder på å bli syke.
Jeg er så syk. Jeg kommer til å dø.
Så hun kan ikke snakke mer.
Hun bare nikker og rister på hodet.
Hun sparer stemmen til i kveld.
Da begynner vi.
Jeg døde ikke. Jeg vil bare ha en god forestilling.
Er forestillingen god, går det bra.
Du var råbra.
Jeg var utrolig syk i dag.
I timen før forestillingen gråt jeg av stress fordi jeg ikke var bra.
Jeg dro på sykehuset etterpå,
og de stakk masse nåler i meg og jeg fikk intravenøst.
Jeg føler meg absolutt ikke bra.
Og dette er bare begynnelsen, så...
Vi har én forestilling i dag, én i morgen.
Én dagen etter det, én dagen etter det.
Stressmengden, arbeidsmengden.
Å være på turné påvirker deg fysisk og følelsesmessig,
og det er ikke så lett som det virker.
Dag og natt finnes egentlig ikke lenger,
for noen ganger følger flyet vårt solen og vi lander på samme dag.
Selv om vi er plaget av jetlag og lei av alle disse forestillingene,
kan jeg ikke klage, for hun gjør så mye mer enn oss.
Det har vært et par forestillinger hun har vært veldig opprørt over.
Derfor har hun grepet inn og sagt: "Dette må endres."
Vi må dobbel- og trippelsjekke alt, om det er hår eller hva som helst.
Alle rekvisitter, vingene, alt mulig.
Vær så snill, dobbel- og trippelsjekk. Ok?
For jeg synes at alle, inkludert meg, har blitt altfor komfortable.
Det skjer for mye som lett kan unngås.
Tidligere var hun redd for å gjøre det, tror jeg,
for hun ville ikke ha det imaget.
Men jeg tror vi har nådd et punkt der vi er komfortable nok,
at det er lettere å gjøre det,
og det er derfor hun synes det er greit.
Noen begynte å tørke gulvet...
Noen begynte å tørke gulvet foran henne under et nummer.
Jeg blir sjelden sint, men i dag ble jeg så sint.
Jeg holdt på å miste besinnelsen og gå ut av rollen, ut av Unicorn...
Hei! Du!
Vent til slutten, ok? Ikke tenk på det.
Det hender jeg føler at visjonen min er svekket.
Det er akkurat det Dwayne skrev til meg.
Dwaynes melding går rundt i hodet mitt:
"Ingen vil ta like godt vare på deg som deg selv."
Og det er slik turneen...
Ingen bryr seg like mye om den som jeg.
Ingen bryr seg like mye om alle små detaljer.
Folk glemmer detaljene så mange ganger.
"Denne fargen ble feil. Dette og dette ble feil."
Det er ikke så nøye for dem. Det er det for meg.
Alt er nøye.
Og når det gjelder prioriteringer, kan ingen helt forstå meg.
Det var ingen dårlig forestilling, synes jeg.
DEN VAR FRYKTELIG.
DEN VERSTE FORESTILLINGEN I HISTORIEN.
DET INKLUDERER DEN JÆVLA HOBBITEN
OG "FINAL DESTINATION 7"
OG ALT JEG HAR SETT I LIVET,
DET VAR DET VERSTE.
LIKTE DU IKKE "HOBBITEN"?
Vi jobber fra vi våkner til vi legger oss.
Hvor mange skjønner egentlig det?
Vi begynte å tro at dette er mye bedre,
morsommere og enklere, men det er det ikke. Det er mye mer jobb.
Mer tilfredsstillende, men mye mer jobb.
Jeg hadde en idé om at om jeg jobbet så hardt
og sto på og jobbet natten igjennom og ofret blod, svette og tårer på noe,
så ville jeg nyte det.
Jeg vet ikke hvorfor jeg trodde det.
Det virket som det var meningen.
Men de siste par dagene er jeg den som har jobbet hardest...
Jeg tror i hvert fall det.
Som har jobbet hardest, sovet minst, satt sammen alt sammen,
men jeg er den i rommet som har det minst moro.
Tenk om det er sånn det er?
Tenk om jeg har overbevist meg selv om at: "Jobb veldig hardt,
så får du et morsomt liv med mange minner."
Tenk om det ikke er slik?
Tenk om du alltid er den som jobber hardest,
sover minst, stresser mest og har det minst moro?
Så hvorfor gjør jeg det jeg gjør?
Jeg er kjemperedd for at dette er livet jeg har sagt ja til
uten å vite hva det er.
Jeg har sagt ja til et liv, og jeg vet ikke hva det er.
Jeg vet ikke.
Jeg føler meg så alene med den opplevelsen.
Ingen har gitt henne en håndbok for å måtte på scenen om tre minutter
og samtidig løse tre problemer der og da.
Det finnes ingen håndbok for det.
Superwoman har ingen fritid.
Møte fansen, ikke sant, hvor mange selfies kan du ta?
Hvordan mange smil kan du gi
før det ødelegger motivasjonen din?
Jeg har ikke noe imot bilder. Hvis de sier: "Hei."
Si meg noe. Hvordan du fant meg.
Hva videoene får deg til å føle.
Si noe som får meg til å føle meg som et menneske.
Du ville ikke gått bort til andre og sagt "selfie" og så gått din vei.
Ikke sant? Kom og snakk...
Jeg vil gjerne ta en selfie med deg.
Jeg kjenner følelsen. Jeg er også fan.
Jeg vil gjøre det minneverdig for noe mer enn en selfie.
Det som teller om mange år, er minnet jeg har om møtet.
Det var veldig kult.
Skulle ønske jeg kunne formidle det.
Det er det som teller. Ikke en rask selfie,
der du ikke har en samtale, ikke sant?
Jeg er et menneske.
Dette er den delen av forestillingen der det ikke er musikk eller dansere.
Ingen som løper opp på scenen.
Jeg prøver å si noe nå.
Du forstyrrer. Gi deg.
Hvordan stanset du ikke den jenta?
-Og lot henne ta bilde. -Ja.
Han nådde frem til henne.
-Utrolig. -Jeg... Jeg kan ikke...
Ja, jeg holdt nesten på å miste grepet der.
-Bare så du vet det. -Ja.
Er det verdt det å forstyrre forestillingen og budskapet for en selfie?
Jeg møter fansen etter og før forestillingen.
Det er sårende. Jeg vil ikke lyve.
Ikke sint, synes bare det er sårende.
Vi møtte en god del hindringer. Ting skjedde overalt.
Den første forestillingen i Adelaide i Australia var i en bar.
Dansere fikk ikke plass.
Det hadde vi ikke ventet.
Skjønner ikke at stedet ble godkjent.
Vi må gå gjennom hvert eneste nummer og endre alt.
Og scenen har gulvteppe.
Det er en utfordrende dag, av mange grunner.
Det var mindre enn dette hotellrommet. Det var brutalt.
Vi gikk fra store teaterscener
til noe som var som et walk-in-closet.
Vi sto på siden av scenen,
og endret formasjonen fordi det ikke var plass til alle.
Jeg blåser i om det er 300 her.
Jeg blåser i om det er 30 her.
Alle her bør få oppleve forestillingen.
Urettferdig å si: "Dere er en mindre by,
så dere får halve forestillingen."
Nei, nei, nei.
Målet er å alltid være proaktiv og ikke reaktiv.
Og miljøet tvang henne til å utvikle seg raskere.
Hun fokuserer på å finne en løsning.
La oss ikke fokusere på hvem som har skylden.
Jeg hadde ingen god dag i dag.
Men så tenkte jeg: "Vet du hva?
Hver kveld snakker jeg om å dra til Unicorn Island,
og på dager som i dag lærer jeg at jeg ikke er perfekt."
Jeg er ikke like lykkelig hele tiden.
Jeg vet at det kan virke slik, men jeg er ikke like lykkelig hele tiden.
Når jeg tar dere med til Unicorn Island, tar jeg også med meg selv.
Legg det igjen på scenen.
Unicorns på tre!
-Kom igjen. -Én, to, tre! Unicorn!
VERDENSTURNÉ
Det var interessant å se alle andre trå til.
Og da forestillingen var ferdig,
virket det som publikum trodde alt hadde gått problemfritt.
Denne turneen har vært så slitsom.
Det er slitsomt og utmattende mentalt,
emosjonelt, fysisk, åndelig og på alle måter.
Men det har vært verdt det.
Jeg gjør det av samme grunn som da jeg begynte å lage videoer.
Jeg vil være den endringen i folks liv som jeg manglet så lenge.
Jeg vet det vil være folk i salen som er deprimerte og har det vanskelig
og ikke liker seg selv
og har dårlig selvbilde og hører på folk som dømmer dem.
Jeg vil endre det.
Jeg vil være den stemmen som ber dem dra til Unicorn Island.
Og jeg synes virkelig de bør gjøre det.
Jeg tror hver eneste person i salen fortjener å elske seg selv.
Jeg vil ta dem med til det stedet.
Jeg vil få dem til å forstå det og tro det.
Og om bare én person...
...elsker det de ser i speilet, så er jeg...
Det er alt jeg trenger.
-Hvilken forestillingen er dette? -Den siste. Nummer 30.
Nummer 30!
Det er så bittersøtt.
Vi gjør oss klare for den aller siste forestillingen.
Jeg har hatt siste møte med fansen, og dette er siste fletting.
Det store klimakset, det alt koker ned til.
Unicorn Island fantes i hodet mitt.
Og jeg var så redd for å legge det i noen andres hender.
Jeg var livredd for å betro det til noen.
Jeg mener det når jeg sier
at jeg gjorde det beste valget da jeg stolte på dere.
Takk for at dere brakte folk til Unicorn Island.
Det betyr så mye for meg. Takk, takk, takk.
Og viktigst av alt: Husk å ta med dere selv til Unicorn Island i dag,
for det fortjener dere.
Det fortjener dere virkelig. Tusen takk.
Og bortsett fra alt det der, sier jeg det samme som før:
Dette er vår første forestilling, ok?
Vi har øvd flere uker i Toronto, til langt på kveld,
prøvd fryktelige, jævlige kostymer som ikke passet.
Blod, svette og tårer nå!
Dette er første gang de ser det, første gang vi fremfører det.
Gå ut og gi alt på den scenen!
Legg igjen alt på scenen i kveld!
Unicorns på tre! Kom igjen!
Én, to, tre, Unicorn!
Jeg er redd for å ikke endre hva folk føler.
For noe av det jeg sier før jeg går på scenen, er:
"Folk vil ikke huske om du glemmer en vits,
folk vil ikke huske om du glemmer et dansetrinn.
Det eneste folk husker, er hva du fikk dem til å føle."
Og jeg er nervøs for at hvis jeg ikke tror på det jeg sier,
så vil jeg ikke få folk til å føle noe.
Hver eneste gang jeg gjør inspirasjonsdelen
der jeg sitter på stolen... Jeg mener virkelig den delen.
Jeg mener virkelig, virkelig den delen.
Og det gir meg ny energi.
Det er der jeg vil takke fansen, for så mange har tvitret meg
og sagt: "Forestillingen din og videoene dine reddet meg."
Jeg får lyst til å si til dem: "Og dere reddet meg."
For de øyeblikkene hjelper meg også, ikke bare andre.
Alt jeg sier på den krakken, hjelper meg hver eneste dag.
Noe av det jeg er mest redd for, er å våkne opp om mange år
og innse at denne fantastiske drømmen er over.
At jeg ikke er Superwoman.
At dere ikke er Team Super.
Og at vi ikke får dele disse stundene.
Og det gjør meg så trist.
For i den stunden er dere ikke fansen min,
dere er vennene mine.
Dere er vennene mine, og jeg går til dere hver gang jeg føler meg nedfor.
Og dere kommer til meg hver gang dere er nedfor.
Dere er vennene mine.
Å se ansiktene deres gjør det hele verdt det.
Det finnes ingen følelse som det.
Å vite at du gjør en forskjell eller i det minste prøver, for helvete.
Og det har virkelig vært verdt det.
Jeg vil aldri være den som sitter her og sier:
"Hvis du tror på drømmene dine, går de i oppfyllelse."
Når klokken er elleve over elleve, eller folk ønsker seg noe på bursdagen sin
eller ser et stjerneskudd... Noen ønsker at drømmene skal gå i oppfyllelse.
Andre jobber for det.
Vær den som jobber for det!
Og nå vil jeg si dere noe, og jeg mener det av hele mitt hjerte.
Dette er hva jeg har lært.
At å kjempe for lykken
er noe av det vanskeligste du gjør i livet.
Men lykken er det eneste som er verdt å kjempe for i livet!
Og ikke la noen, ikke deg selv heller,
få deg til tro et eneste øyeblikk at du ikke fortjener å være lykkelig.
For dere fortjener alle å være så, så lykkelig!
Stopp med alt.
Dere vet vel at jeg må gjøre dette nå, ikke sant?
Dere vet at jeg må gjøre dette nå.
Hva skjer? Det er Superwoman. Jeg er i SoCal. Sjekk dette!
Hva skjer? Det er Superwoman.
Jeg er i Hartford. Sjekk dette!
Jeg er i Bangalore. Sjekk dette.
Manchester. Sjekk dette!
Mumbai til Sydney, Hongkong, Dubai, New Delhi! Hjemme i Toronto. Sjekk dette!
Sjekk dette.
Team Super! Team Super!
Jeg skal si dere noe, og følg nøye med.
Du trenger ikke meg eller forestillingen min eller videoene mine.
Du trenger ingen for å bli lykkelig, andre enn deg selv, ok?
Det stemmer.
Lilly er ikke bare en YouTuber.
YouTube var den første trampolinen
de lot henne hoppe på, og hun hoppet så høyt.
Samme hvilken trampoline hun får neste gang,
vil hun bare hoppe høyere.
Folk kommer bort med tårer i øynene, foreldre som forteller at...
"Du og videoene dine er grunnen til at jeg bestemte å elske meg selv.
Etter showet valgte jeg å ikke være deprimert mer."
Det er virkelig verdt det å stå på scenen, samme hvor sliten du er,
samme hvor vondt du har i bena, samme hvilke skader du har,
samme hva du går igjennom følelsesmessig og fysisk utenfor scenen.
Når du går på scenen, er det verdt det å være der i sanntid.
Ingen skjerm, ingen kommentarer, ingen analyser.
Bare være der i sanntid.
Si noe og se magien i ansiktene deres.
Se dem virkelig reagere på det jeg sier.
Vi er hjemme!
Se hvem det er! Det er mamma!
-Hvordan går det? -Bra.
-Hvordan går det? -Bra.
Hei, bilen. Hvordan har du det, kjære bilen min?
Jeg har glemt hvordan man kjører deg.
Jeg er hjemme!
Hun setter seg mål og raser forbi dem.
"Hva står igjen?" Den jenta er i fyr og flamme.
Hun er den eneste jeg kjenner som har lagd en visjontavle.
Og virkeliggjort to av dem allerede.
Dette visjonstavlen min, som jeg ser på når jeg skal sove,
med ting jeg vil oppnå.
Ja, det stemmer.
Da hun møtte The Rock, hadde hun et eksistensielt øyeblikk
der hun bare: "Hva annet drømte jeg om?"
EIER AV MITT HJERTE / FOLKETS MESTER
Jeg, datteren min Simone og kjæresten min Lauren var ute på middag.
Og Simone hadde sagt:
"Du tvitret til Superwoman,
og alle ble helt ville, og hun elsket det."
Og jeg tenkte: "Jeg husker ikke." Jeg husket ikke at jeg gjorde det.
For jeg tenkte ikke på Lilly som en stjerne ennå.
Og hun sa: "Jeg skal vise deg hvem hun er."
Og etter å ha sett en time med Lilly-videoer
var jeg hekta.
Han er et virkelig godt menneske.
Det er vinneren.
Du har DNA-et hans i ansiktet.
Det stemmer.
Du kan skrape det av og lage en baby.
Jeg vil ikke ha hans barn. Jeg vil bare ha hans lykke.
Jeg vil bare ha hans lykke. Han fortjener å være lykkelig.
Du får folk til å le og gråte.
Og du får dem til å føle seg bedre når forestillingen er over?
Der har du det, og det er helt spesielt.
Hun gjør det. Lilly gjør det til gagns.
DE BESTE DRØMMENE ER DE SOM KOMMER NÅR JEG ER VÅKEN.
JOBB HARDT, VÆR HYGGELIG. OG IKKE LA NOE STANSE DEG.
"Jeg laget en video sammen Selena Gomez i dag.
Jeg kommer til å dø og besvime og selvantenne.
Svette, svette, svette. Emoji."
Jeg er overforberedt på alt i livet, unntatt dette øyeblikket.
Jeg trodde ikke jeg skulle vinne.
Damer, bare...
Nå er det to måneder senere.
Og vi er i Trinidad!
Trinidad, vi gjør det!
EN ORIGINALFILM FRA YOUTUBE RED