Tip:
Highlight text to annotate it
X
Tom Swift og hans Motor Boat av Victor Appleton
KAPITTEL XVII "Der er hun!"
Påvente av at han ville være litt tid på sin søken, hadde den unge oppfinneren borte
forberedt på det.
Han hadde en beholdning av proviant og han hadde fortalt fru Baggert han kanskje ikke tilbake som
natt.
Men han ikke hadde tenkt å sove ombord i rød stripe, som er en racing båt, var
ikke stor nok til å ha råd til mye plass til passasjerer.
Tom hadde planlagt, og derfor å sette opp på noen hotell i nærheten av innsjøen i hans tilfelle jakten
bør vare utover en natt.
At det ville gjøre dette var nesten sikker, for alt den morgenen han søkte
unavailingly for PIL. En fjern mill fløyten høres over Lake
Carlopa fortalte ham at det var middag.
"Dinner tid," erklærte han seg selv. "Gjett skal jeg kjøre opp langs kysten i skyggen
og spise. "
Velge et sted hvor trærne overhung vannet og danner en rolig, kjølig nook, Tom
sendte båten i der, og knytte den til en skjev tre, begynte han enkelt måltid.
Ulike tanker fylte hans sinn, men høvding blant dem var ønsket om å kjøre forbi
tyver som hadde båten hans. At det var lykkelig Harrys gjeng han var
positiv.
Gutten nesten ferdig med å spise og ble vurderer hvilken retning han kan best
søk i neste da han hørte, kjører langs en vei som grenset til sjøen, en
bil.
"Lurer på hvem det er?" Tenkte Tom. "Det vil ikke gjøre noen skade å ta en ***, for
det kan være noen av disse tyver igjen.
De nok fortsatt ha sin auto eller Glad Harry kunne ikke ha fått fra
Sandport til Shopton så raskt. "Den unge oppfinneren gled i land fra
motor-båt, ta vare å gjøre ingen støy.
Stjele lydløst langs mot veien, kikket han gjennom krattet for et syn
av maskinen, virket som å gå sakte.
Men før ungdommen fikk et glimt av det han ble gjort oppmerksom hvem beboer var ved
høre noen utbryte: "Velsign mine skolisser hvis dette cantankerous
contraption ikke går galt igjen!
Jeg lurer på om det kommer til å ha en passe her i denne ensomt sted.
Det fungerer akkurat som om det var. Velsign min eksistens!
Hold på nå.
Vær hyggelig! Vær hyggelig! "
"Mr. Damon! "Utbrøt Tom, og, uten å vite det, hadde han sagt det høyt.
"Hold on there!
Hold deg fast! Hvem som ringer meg i dette forlatt lokaliteten?
Velsign meg skjorten pigger!
Men hvem er det? "Og den eksentriske mannen som hadde solgt Tom motor-syklus så
intenst på buskene. "Her er jeg, Mr. Damon," svarte gutten,
stepping ut i veien.
"Jeg visste det var deg så snart jeg så deg." "Velsign min leveren, men det er veldig sant!
Jeg antar du har hørt min uheldig bil puffing langs.
Jeg erklærer at jeg ikke vet hva som feiler den.
Jeg fikk det etter råd fra min lege, som sa jeg må komme ut i luften, men, velsign
mine tannhjul, er det auto som trenger en lege mer enn jeg gjør!
Det er stadig ute av drift.
Noe kommer til å skje med en gang. Jeg kan se det på måten det oppfører seg. "
Mr. Damon hadde kastet ut clutchen, men motoren var fortsatt kjører, men i en
jerky, usikker mote, som indikert til trenet øre for den unge oppfinneren
at noe var galt.
"Kanskje jeg kan fikse det for deg som jeg gjorde før," våget Tom.
"Velsign øyenbrynene mine! Kanskje kan du, "sa den eksentriske mannen
forhåpentligvis.
"Du ser alltid ut til å slå opp på riktig tidspunkt.
Hvordan klarer du det? "" Jeg vet ikke.
Jeg husker den tiden du skrudd opp akkurat når jeg ville at du skulle hjelpe meg fange Glad Harry
og gjengen hans, og nå, ved et merkelig sammentreff, jeg er etter dem igjen. "
"Du sier ikke det!
Min gode nådig! Velsign min hatband!
Men det er rart.
Der! "Han utbrøt plutselig som bilmotor stoppet med en avsetting
sukk, "Jeg visste at noe skulle skje."
"La meg ta en ***," foreslo gutten, og han var snart travelt peering i innlandet
av maskinen.
Først kunne han ikke finne problemer, men å være en vedvarende ungdom, gikk Tom på det
systematisk og ligger det på to steder.
Clutchen var ikke riktig justert og forgasseren flyter fôret trengte fiksing.
Den unge oppfinneren var ikke lang i å gjøre de små reparasjoner og da han sikret Mr.
Damon at hans bil ville kjøre skikkelig.
"Velsign min eksistens, men hva en ting det er å ha et hode for mekanikk!"
utbrøt Odd mannen takknemlig.
"Nå ville det bry meg om å justere en muskat rivjern hvis den kom ut av orden, men jeg tør
sier du kunne fikse det på kort tid. "" Ja, "svarte Tom," jeg kunne, og så kunne
deg, for det er ingenting om det å fikse.
Men du kan gå videre nå hvis du ønsker det. "" Takk.
Det bare viser hvor uvitende jeg er av maskiner.
Jeg antar noe vil gå galt i en kilometer eller to.
Men kan jeg spørre hva du gjør her? Jeg antar du er i din motor-båt,
seiler om for nytelse.
Og ikke forstår jeg deg å si at du var ute etter de karene igjen?
Velsign klokken min sjarm, men jeg var så interessert i min maskin som jeg ikke
tror å spørre deg. "
"Ja, jeg er etter disse tyver igjen." "I din motor-båten, antar jeg.
Vel, jeg håper du fange dem. Hva har de stjålet nå? "
"Min motor-båt.
Derfor jeg er ute etter dem, men jeg måtte låne en farkost å jage dem med. "
"Velsign min sjel! Du trenger ikke fortelle meg!
Hvordan skjedde det? "
Derpå gutten knyttet så mye av historien som var nødvendig for å sette Mr. Damon i
besittelse av fakta og han endte opp med:
"Jeg antar at du har sett noe av mennene i båten min, har du?"
Mr. Damon virket underlig opphisset.
Han hadde gått sin auto, men som gutten historie kommet til odd gentleman hadde
ned. Da Tom ferdig utbrøt han:
"Ikke si et ord nå - ikke et ord.
Jeg ønsker å tenke, og det er en prosess, som for meg, krever litt tid.
Ikke et ord nå. Velsign min venstre hånd, men jeg tror jeg kan hjelpe
deg! "
Han rynket pannen, stemplet første ene foten, så den andre, så opp mot himmelen, som om
søker inspirasjon der, og deretter ned på bakken, som om det skulle hjelpe ham til å
tror.
Så han klappet i hendene smart sammen og ropte ut:
"Velsign mine sko knappene!" "Har du sett dem?" Spurte Tom ivrig.
"Var din båten en med en rød pil malt på baugen?" Spurte Mr. Damon i sving.
"Det var!" Og gutten var nå nesten like spent som var hans venn.
"Da jeg har sett det og, hva mer er, i morges!
Velsign min tennplugg, har jeg sett det! "
"Fortell meg om det!" Ba den unge oppfinneren, og Mr. Damon, beroligende selv
etter en anstrengelse, gjenopptatt:
"Jeg var ute for en tidlig spinn i auto min," sa han, "og var på reise langs en vei
at grenser sjøen, omtrent femten miles over her.
Jeg hørte en motor-båt puffing langs nær kysten, og ser gjennom trærne, jeg
så en inneholder tre menn.
Den hadde en rød pil på buen, og det er derfor jeg la merke til det, fordi jeg husket at
båten ble kalt DART. "" PIL "korrigert Tom.
"The PIL.
Å ja, jeg visste det var noe sånt. Vel selvfølgelig på den tiden trodde jeg ikke at
at det var din båt, men jeg forbundet det i mitt sinn med ditt.
Fange dere min mening? "
Tom gjorde og sa det, ønske herr Damon ville skynde og komme til poenget.
Men den eksentriske karakter måtte gjøre ting på sin egen måte.
"Akkurat," han gjenopptatt.
"Vel, jeg tror ikke det var din båt, men samtidig, så jeg mennene
ut av nysgjerrighet, og jeg ble slått med sin oppførsel.
De så ut til å bli krangling, og, fra hva jeg kunne høre, to av dem lot til å være
remonstrating med den tredje for å ha tatt noen form for et trestykke fra
videresende kupé.
Jeg tror det er riktig begrep. "" Ja! "
Tom nesten ropte. "Men hvor ble de av?
Hva ble det av dem?
Hva var mannen gjør mot fremover kupé - der bensintanken er "?
"Nettopp. Jeg prøvde å tenke hva som ble holdt der.
Det er den, bensin tank.
Vel, holdt båten på opp vannet, og jeg vet ikke hva som skjedde med mennene.
Men om det trestykke.
Det virker som en av mennene fjernet en blokk, fra under tanken og de andre
protesterte. Det er derfor de ble trette. "
"Det er veldig merkelig," utbrøt gutten.
"Det må være noe mysterium om båten min som jeg ikke forstår.
Men det skal holde til jeg får selve båten.
Farvel, herr Damon.
Jeg må være slått av. "" Hvor? "
"Opp av innsjøen etter disse tyvene. Jeg må miste noe tid, "og Tom begynte å gå
tilbake til der han hadde forlatt rød stripe.
"Hold on!" Ropte Mr. Damon. "Jeg har noe å foreslå, Tom.
To hoder tenker bedre enn ett, selv om man ikke vet hvordan du justerer en muskat rist.
Anta Jeg kommer sammen med deg?
Jeg kan peke ut retningen mennene tok iallfall. "
"Jeg vil være veldig glad for å ha deg," svarte gutten, som følte at han kanskje trenger hjelp
hvis det var tre av tyvene i sitt håndverk.
"Men hva vil dere gjøre med bilen din?"
"Jeg skal bare kjøre den nedover veien en måte der en venn av meg har en stabil.
Jeg vil forlate den der og bli med deg.
Vil du la meg komme? Velsign mine briller, men jeg vil gjerne hjelpe
fange de kjeltringer! "" Jeg blir veldig glad for å ha deg.
Kom igjen, sett auto i låven og jeg vil vente på deg. "
"Jeg har en bedre plan enn det," svarte Mr. Damon.
"Kjør båten ned til det punktet," og han indikerte en omtrent en kilometer opp vatnet.
"Jeg skal være der og venter på deg, og vi vil miste noe tid.
Jeg kan dekke bakken raskere i auto min enn du kan i båten din. "
Tom så nytten av dette og var snart i gang, mens han hørte på land i
puffing av vennens bil.
På turen til poenget Tom forundret over de merkelige handlinger mannen i å ta
en av de bukseseler fra under bensintanken.
"Jeg skal vedde han gjorde det før," tenkte gutten.
«Det må være samme person som ble tukling med låsen på forward
kupé den dagen jeg kjøpte båten.
Men hvorfor - det er spørsmålet - hvorfor "Han kunne ikke finne noe svar på dette, puslespill
over det som han gjorde, og han ga det opp.
Hele hans ønske nå var å komme på sporet av tyvene, og han hadde sterk
håp, hadde etter Clew Mr. Damon gitt ham.
Sistnevnte ble ventet på ham på det punktet, og så kvikk var eieren av
auto, på tross av størrelsen hans, at Tom ikke ble forsinket mer enn brøkdelen av et
minutt før han var i gang igjen, påskynde innsjøen.
"Nå holder vel i mot land," rådet Mr. Damon.
"De stipendiater ikke ønsker å bli observert noe mer enn de kan hjelpe, og de vil
snike langs bredden, ble de ledet i den retning ", og han pekte den ut.
«Nå håper jeg dere vil ikke tro at jeg er i veien.
Dessuten, vet du, hvis du får din båt tilbake, vil du ønsker noen til å hjelpe styre
det, mens du kjører denne. Jeg kan gjøre det, på alle arrangementer, velsign min veldig
eksistens! "
"Jeg er veldig glad for hjelpen din," svarte gutten, men han tok ikke øynene fra
vann før ham, og han var på utkikk etter en synet av båten sin med mennene i det.
For tre timer eller mer Tom og Mr. Damon cruise inn og ut langs kysten av
innsjø, går lenger og lenger opp kroppen av vann.
Tom begynte å tenke på at han ville nå Sandport uten fangst av syne
tyvene, og han lurte på om, tross alt, kanskje han ikke bedre stoppe og se
hans far da, over damper av
motor i den rød stripe, hørte han satte-sette av en annen båt.
"Hør!" Ropte Mr. Damon, som hadde hørt det på samme tid.
Tom nikket.
"De er like foran oss," hvisket hans følgesvenn.
"Hvis det er dem," var gutten svar. "Speed up og vi vil snart se," foreslo
Mr. Damon, og Tom dyttet timeren over.
Den rød stripe kjempet seg fremover. Lyden av den andre båten kom mer
tydelig nå. Det var utenfor en liten odde.
Den unge oppfinneren styrte ut for å komme rundt den og lente seg ivrig frem til
fange første glimt av den usynlige håndverket.
Ville det vise seg å være PIL?
Den put-put ble høyere nå. Mr. Damon sto opp, som om det
ville, på en eller annen mystisk måte, hjelpe. Så plutselig den andre båten kom inn i
vis.
Tom så den i et øyeblikk og visste det for PIL.
"Det er hun!" Ropte han.