Tip:
Highlight text to annotate it
X
OCR fix: Xenzai[NEF]
Menneskets sjel lever
videre etter døden.
Tidligere på Fringe:
Vi trenger bare tilkalle
sjelen hans, så kommer han tilbake.
Sjelmagneter?
William er borte for evig.
Så, sjelmagnetene dro
din bevissthet inn i Olivia?
Jeg forsikrer dere om at
hun har det bra.
Olivias hjerne kan holde min
bevissthet i flere uker.
Uker? Kommer ikke på tale.
48 timer.
Så skal du ut av agenten min.
Eller så får dr Bishop finne ut
hvordan vi gjør det med vold.
"The Little Old Lady From Ipanena."
Den heter "The Girl From
Ipanema." Og nei. Prøv igjen.
Å, Walter, kan du ikke ta noe annet?
Ingen musikk.
Du ødelegger jo moroa.
Hva er temperaturen nå?
- 17 grader.
-Perfekt. Astro, er vi klare?
Aldeles straks, Wally.
-Og dette er helt sikkert?
-Absolutt.
Hvis alt går etter planen-
-søker de elektriske
strømmene seg til Bellys bevissthet-
-og tar sin n ye vert i besittelse.
Olivia er selvsagt i try gge hender.
-Ikke ille ment.
-Alt i orden.
Olivias sover fortsatt fredfullt.
Hun kommer ikke til å merke noenting.
Men vi bør alle ta et skritt tilbake.
Unnskyld?
Det er ingen fare. Jeg lover deg.
EE G-er online.
-Klar, Belly?
-Ai, ai, kaptein.
-Sett i gang, kjære.
-Ok.
Tre, to, en.
Walter.
Det fungerte ikke.
F aen.
Du kan gjenopprette strømkretsene,
kjære,-
-og meddele legestudiet at
de får tilbake Mr Spencer.
Jeg er lei for det.
Nå, da?
Ja, nå antar jeg at vi prøver å
finne en ny hjernedød vertskropp.
Hvorfor skulle det gå
bedre neste gang?
Alle parametere stemte,
og vi hadde flaks som fant ham.
-Kanskje vi bør *** noe annet.
-Jeg har en idé.
Hadde du ikke funnet en ny vert
innen 48 timer, så skulle du forsvinne.
Foreslår du at jeg skal dø?
Jeg antyder at jeg vil ha tilbake Olivia.
Og jeg begynner å
miste tålmodigheten.
-Peter... Peter, hjelp meg.
-Astrid!
-Hva skjedde?
-Ring 112.
Kvinne,
31 år gammel, med krampeanfall.
S varer ikke på 4
milligram lorazepam IV.
-Blodtrykket er 190/110.
-Akuttrom 2.
Utvidete pupiller.
Når begynte anfallet?
-For 20 minutter siden.
-Tjuefem.
Ok. Gi henne phenytoin-drypp.
-Nei, ikke det.
-Unnskyld?
-Gå, hvis dere ikke er familie.
-Hun er kjæresten min.
Han er partneren min.
Han tåler ikke phenytoin.
-Han har anemi.
-Hun kollapser. Vi defibrillerer 360.
-Det er for mye!
-La dem arbeide i fred.
Tenkom hans be vissthet har
endret hennes fysikk?
-Så mye ladning rett i hjertet?
-De må gjøre noenting.
354 ... Ladet til 360.
Doktor, jeg har allerede
fått et elsjokk i dag.
Får jeg et til, dreper du
både meg og kvinnen jeg bor i.
Hvordan skjedde dette?
Du forsikret meg at Agent
Dunham var i try gge hender.
Og det trodde jeg at hun var.
For rottene tok det nesten to
uker før det ble komplikasjoner.
-For noen rotter?
-Mine forsøksobjekt.
Da jeg først eksperimenterte
med sjelmagneter, for 30 år siden.
Da klarte rottene seg i to uker før
vertens bevissthet forsvant.
Jeg forutså ikke at det kunne
gå fortere hos mennesket.
Vent litt nå. Hva mener du med
"før vertens bevissthet forsvant?"
Det virker som om,
ved et visst tidspunkt-
-orker hjernen ikke lenger
takle to ulike bevisstheter.
Og da forsvinner den ene.
Og hvor mye jeg enn prøvde,
så kunne jeg ikke få det tilbake.
Du lovte dyrt og hellig, 48 timer.
Hvis du ikke fant en ny
vert innen 48 timer...
Jeg vet hva du har tenkt å si,
unge mann.
Peter har allerede sagt meg det.
Men hvor gjerne jeg enn vil,
så kan jeg ikke bare gi meg av.
Hvorfor ikke det?
Fordi, på dette tidspunktet-
-er det din bevissthet som
holder liv i Olivias kropp.
-Det stemmer.
-Og når forsvinner Olivia for godt?
Jeg vet ikke nøyaktig, men å dømme
av det jeg har sett hittil,-
-så skulle jeg gjette
på maks ett døgn.
Hvis vi skal få tilbake Olivia,
så kan vi ikke bli her.
Ok, sånn, da:
Vi kan prøve å aktiviser hennes chi.
-Akupunktur?
-Ja.
Vi stimulerer hennes sjuende chakra.
Ren bevissthet.
Selv om jeg liker ideen,
så kan det ta flere dager.
Du sa at vi bare hadde 24
timer på oss til å få ut Olivia.
Men tenkom vi ikke gjør det?
Prøver å få ut Olivia, mener jeg.
-Hva mener du?
-I stedet for å prøve å få ut Olivia...
... kanskje vi skulle
prøve å komme oss inn?
-Peter.
-Men tenk på det.
Han har et sunt ego.
Man starter ikke
Massive Dynamic uten ego.
Tror du virkelig at han
skulle la Olivia dø?
For selv å få fortsette å leve?
Jeg vet ikke. Kanskje, kanskje ikke.
Men på listen over William
Bells prestasjoner-
-skulle "lure døden"
utvilsomt komme først.
Unger.
Vi tror at vi har kommet på en måte
å få tilbake Olivias bevissthet.
Og få bort Williams.
"Etterliknelse av hjernen."
Også et av Bellys gamle prosjekter.
Det beskriver hvordan en ikke-organisk
vert håndterer organisk materiale.
Belly skal flytte inn
i en datamaskin.
Så mye å gjøre, så liten tid.
Mens vi går inn i Olivias hjerne-
-kan dere jobbe med dette. Dere
forstår raskt hvordan man gjør.
Vent. Skal dere inn i Olivias hjerne?
Hvordan?
Vi gjorde det da Olivia og agent
Scott delte drømmetilstand.
-Dette likner veldig.
-Walter...
Og som du vet, så skaper hver
hjerne en målbar elektrisk aura.
Finner vi eksakt samme frekvens som
Olivia, kan vi dele tankene hennes.
-Vi kan lete etter henne.
-Hvor har du neuro-sensorene?
Ved siden av fiskematen.
Da satte du jo en magnetisk
sonde i hjernen hennes,-
-og ga henne store
mengder hallusinogener.
Selvsagt! LSD.
Det skulle kunne løse problemet
med super-egoet.
Det er briljant, min sønn.
Det er litt vrient å spørre, men
har du noen gang hatt slik en rus?
-Antyder du at...?
-Ja visst!
Vi skal inn i Olivias hjerne.
Det kommer til å være en slags labyrint
av hennes psyke.
Minner, det ubevisste.
Du kjenner henne best.
Hvis hun har gått seg vill i sitt sinn,
trenger vi din hjelp til å finne veien.
Astrid! Du trenger å mikse
2000 milligram LSD,-
-og så trenger vi sukkerbiter, takk.
Du først.
Engst deg ikke. Jeg gjetter at
det finnes saker her inne,-
-som er minst like gale som det jeg
opplevet da jeg var rusa.
Dessuten er dette bare en
kanal til Olivias sinn-
-og når vi kommer dit,
må vi være effektive.
Effekten av stoffet pleier å sette
inn etter 30 til 45 minutter-
-men jeg har lagt til en akselerator.
Du kan forberede sovemiddelet, kjære.
Jeg skal hjelpe Belly.
Peter, ta det med ro.
Jeg holder styr på monitorene,
slik at du er ok.
Det er ikke meg jeg er bekymret for.
Det finnes noken god grunn til at vi
ikke kan lese andres tanker.
Tenkom vi løsriver
noe der inne?
Akkurat nå tror jeg at du er
hennes eneste håp.
-Hvordan går det?
-Så langt, så godt.
Hva er det?
Du er skallet.
Jeg tror at han er en "Observer".
Det er greit, Peter.
-Walter, vi er klare.
-Bra. Kom hit med ham.
Det er greit.
-Dop?
-Jepp. Massevis.
Det kiler.
Peter, Peter!
Her borte!
Du må nok hjelpe meg ned.
Nei, nei! Av alle steder å ta tak...
-...så velger du skrittet.
-Jeg dempet jo fallet.
Og skjemte meg ut.
Ingenting her er jo på ordentlig.
Allting her er en avspeiling
av Olivias underbevissthet.
Følelsene mine er,
i høyeste grad, virkelige.
-Hvor er Belly?
-Ikke en anelse.
Han må være her et sted.
Uansett er vi her for å finne Olivia.
Så, hva er neste skritt?
Det finnes vel en, Walter?
Ikke si at planen tar slutt her.
Selvsagt ikke. Planen er å finne
Olivia og ta henne med ut.
Vi må bare begynne å lete.
Walt? Herregud, Walter!
-Fantastisk, ikke sant?
-Hvor skal vi skille ut Olivia?
Alle er jo kledd som henne.
Trolig er de kledd ifølge
hennes preferanser.
Vår feil, er jeg redd.
Cortexiphan-pasienter føler en
sterk drift til å smelte inn-
-å holde seg i bakgrunnen.
De er b y gd på det viset.
-"Bygd på det viset"?
-Peter.
-Hva er det?
-Jeg tror det er Morse-kode.
Og hvis jeg ikke tar feil,
så er det et S O S.
Hva gjør du?
Sjokoladepudding, yndlingen min.
Du kan ikke mene at du
skal spise den der.
Selvsagt ikke.
Jeg spiste nettopp lunsj.
-Hva sier du?
-Jeg spør hvem det er.
Det er Olivia. Hun har funnet oss.
Si til henne å bli der. Vi kommer.
Noen forandringer?
Nei.
De virker så underlig fredelige.
Tror du virkelig at man kan laste opp
en bevissthet til en datamaskin?
Jeg vet ikke. Jeg følger bare
Bells instruksjoner.
Målet er å få datamaskinen til å
imitere neuronenes atferd.
Jeg har aldri forstått
hvorfor Walter er så glad i lakris.
Men se på den. En virvel.
Det er Berninis spiralalter i
St. Peterskirken.
Det tar aldri slutt.
Rengjorde du det der?
Ja. Jeg ville hjelpe deg
å få rent på bordet.
Rørte du bordet med sukkerbitene?
Ja visst. Hvordan det?
Har du noensinne tatt LSD?
Tårnene har feil proporsjon.
Vi burde være nærmere nå.
Olivias hjerne
signaliserer at det er viktig.
Ikke glem at våre omgivelse gjenspeiler
hennes emosjonelle landskap.
Huff da.
-Olivias stefar.
-Hæ? Hvor?
Der borte.
Det er ham, Olivias stefar.
Walter, dette føles ikke bra.
Noen forslag?
Ja.
Løp!
Bilen!
-Vent. Vent. Skal du kjøre?
-Ok.
Hva faen var det der?
Kjør, kjør!
Peter, jeg gjorde en skrens.
Der, heisene.
-Walter! Peter! Hei.
-Nina, så deilig å se deg.
-Vi leter etter Olivia.
-Olivia?
Vi tror at hun er i et av kontorene.
-Walter tror at hun er i Bells kontor.
-Ok.
Denne heisen går raskest.
Den tar dere direkte til den
private lobbyen på øvre plan.
Walter!
Kom igjen.
Hun prøvde å drepe oss. Så du?
Hvorfor prøver alle å drepe oss?
-Jeg liker ikke dette stedet.
-Ikke jeg heller.
Olivia, er du der?
Forsiktig, Peter. Vi vet ikke hva
som finnes på den andre sida av døra.
Vær klar for hva som helst.
-Belly?
-Jeg løy. Olivia er ikke her.
Hvis dere visste at det bare var meg,
villle ikke Peter latt dere redde meg.
Belly, hvorfor er du tegnefilm?
Jeg skulle kunne
stille samme spørsmål.
SÅ FLOTT!
Jeg havnet midt i gata,
men ingen av dere var i nærheten.
Men en bil forsøkte å kjøre over meg.
Så jeg løp hit.
Jeg antok at jeg var try gg her.
Men så støtte jeg på Nina.
Jeg forstår ikke.
Hvis alt dette gjenspeiler Olivias
sinn, hvorfor er alle imot oss?
Da hun kom til oss i labben,
ba hun om vår hjelp.
Det kan være slik at, da min
bevissthet tok seg inn i hennes,-
-så ble hennes ego forvirret,
og hun mistet sin selvfølelse.
Hvilket, i sin tur, inviterte
hennes ubevissthets mørkere sider-
-og lot hennes dypeste
redsler løpe amok.
-Forklar.
-Det jeg mener er...
...at Olivia ikke har en anelse om
at hun har Bellys bevissthet i seg.
Så vidt hun vet,
hadde hun det bra i det ene øyeblikket,-
-for i det neste å falle fritt
iblandt sine innerste tanker.
Det er hennes redsler som
forårsaker beleiringen.
Da er hun ikke forsvunnet,
men gjemmer seg.
Sånn er det. Når Olivia er redd,
trekker hun seg unna.
-Det er ikke bra.
-Men det er fint å være forsvunnet?
Ja, det er bedre.
Jeg trodde at vi lett skulle
kunne spore opp Olivia,-
-fordi hun ville bli funnet.
Men hvis hun gjemmer seg,
blir det nesten umulig.
Han har rett. Allting i hjernen
hennes er farlig og ondsinnet akkurat nå.
Hvordan skaI vi kunne finne henne
hvis hun er redd for alt, inkludert oss?
Hun har nok gjort
eksakt samme sak som deg.
Hun finner et sted som føles trygt,
og der gjemmer hun seg.
Det finnes en hel verden der ute,
uten rim og fornuft.
Hvor skal vi begynne?
Hallo? Hallo..
Jeg vet at du sa bare vann,-
-men det ville vært fint om
du kunne spise litt.
Men hvis du vil, kan jeg
fjerne dem igjen. Det er greit.
Du bestemmer.
Takk for dette.
Det du føler akkurat nå er
bare et resultat av LSD'en.
-Det går over.
-Nei.
Det er uendelig.
Den finnes overalt.
Og du kan ikke se det.
Jeg så det heller ikke.
Men nå vet jeg.
Og det har fulgt etter meg.
Hva har fulgt etter deg?
Døden.
Jeg så døden.
Alt sammen.
Og det var meg.
Kan du holde hånden min?
Vær så snill?
Vel, Peter?
Jeg skulle begynne i Jacksonville.
Jacksonville er det siste
stedet hun skulle dra til.
Hun vet at ingen ville
lete etter henne der.
Vi har ikke så mye tid, Peter.
Er du sikker?
Ja. Vi drar til Jacksonville.
Jeg antar at de er ute etter oss.
Luftskipet.
Peter!
Kom igjen!
Vi må navigere rundt strømmene.
Jeg burde skjønt det.
Skjønt hva, Walter?
Da vi var på den andre sida,
og hentet hjem Peter.
Da vi var på den der scenen.
Du sa farvel til meg.
Jeg burde ha forstått at du
ikke ville dø den dagen.
Jeg har alltid visst at
du hater å ta farvel.
Jeg antar det.
Jeg trenger deg, William.
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre,
med Peter, og med maskinen-
-med det som venter ham-
-og med verden,
på grunn av hva vi gjorde.
Walter, da vi var unge og dumme,
med altfor mye makt i våre hender-
-og for mange drømmer som
ingen kunne stå i veien for-
-da trengte vi hverandre.
Jeg forstår ikke.
Vi trengte hverandre for å
balansere hverandre.
Og nå?
Nå er du ydmyk.
Det var vi ikke da.
Beslutningene du fatter
kommer til å være de rette.
Veien du velger kommer til å
være rettferdig.
DRIVSTOFF
Hva var det?
Drivstoffmåleren.
MASKINROM
Hvor mange er dere der oppe?
Det er bare meg.
Dette er en rakettpistol.
Du vil ikke bli skutt med den.
-Peter.
-Walter! Bli der.
Hvem er du?
Hva heter du?
-Peter.
-Peter hva da?
Peter Bishop.
Hyggelig å hilse på deg.
Peter! Peter!
Walter!
Walter! Du er her hos oss.
Du er tilbake.
Alt er bra.
Alt er bra. Jeg er tilbake.
Det er greit. Jeg er tilbake.
Å, nei.
Jeg er tilbake.
Din far klarer seg bra, Peter.
Han kan ikke komme tilbake.
Selv om han prøvde,
ville han aldri finne oss.
Vi må klare oss på egenhånd.
-Hvem var det der egentlig?
-Noen fra fortida, antar jeg.
Hitover.
Vi trenger å få tak i et kjøretøy.
Kan du kjøre motorsykkel? Jeg skulle
gjerne kjøre motorsykkel.
Vent. Du går i feil retning.
Jeg har 10 års erfaring
med Jacksonville.
Vi er på East Union Street.
Den fører til Mathews Expressway.
Hvis vi skal til
Jacksonville daghjem...
Hun er ikke på daghjemmet.
Vi skal den veien.
Jeg syntes d u sa den andre veien.
Og jeg syntes at du sa du
ville dra på motorsykkel.
Datamaskinen er nesten klar til å
ta imot Bellys bevissthet.
Gi meg de der rørene, kjære.
De burde passe perfekt.
-Håpløse hender!
-Jeg henter en ny.
Det er ikke flere.
Jeg får modifisere ECL82-røret
som sitter på min platespiller.
Jeg trenger folie,
superlim og en 60 Watts lyspære.
Og skynd deg, vennen.
JACKSONVIILLE MILITÆRBASE
Hvor er vi på vei, Peter?
Olivia sa at hun
bodde på militærbasen.
En gang fortalte hun at
hun pleier å lure på-
-hvordan det ville være
å bare være normal.
Hun sa at hun pleier å sovne,
og tenke på-
-hvilken annen vending
hennes liv kunne ha tatt.
Hun sa at siste gang
hun følte det slik-
-var dagen før hun
traff deg og Walter.
Hun burde være her nede et sted.
I det huset, den dagen.
Men alle ser makne ut.
Hvordan skal vi kunne finne henne?
Faren hennes malte døren rød.
Han sa at det betydde lykke.
Hæren sa at det var imot reglene,-
-men han var høyt oppe,
så han slapp unna med det.
Vi har ikke mange gater igjen, Peter.
Døren er kanske blitt malt
siden de flyttet.
Det har den ikke.
Hva venter du på?
Tenkom jeg tar feil?
Tenkom hun ikke er der?
Vi er så langt borte nå.
Det skulle du ha tenkt på
i luftskipet.
Peter.
Olivia.
Det er greit.
Jeg er redd.
Jeg vet ikke hva det er som skjer.
Folk prøvde å skade meg.
Jeg var try ggest her.
Jeg vet det, jeg skal hjelpe deg.
Jeg kan ikke forklare alt nå.
Men du må forstå at du er try gg nå.
Det er greit å komme tilbake.
Peter? Hva er det?
Peter, du skremmer meg.
Det er ikke deg.
Hva mener du?
Dette er ikke deg.
Jeg ser det i øynene dine.
Det er ikke deg.
Jeg trengte bare være
sikker på at det var deg.
-Olivia?
-Folk har lurt meg.
Men jeg visste at den virkelige
deg ville kjenne meg igjen.
Å, nei.
Løp!
Peter, denne veien.
Peter.
Peter! Peter! Peter! Det er greit.
Slapp av, sønnen min.
Walter, jeg fant henne. Hun er her.
Jeg må tilbake, Walter.
Ellers tar de henne.
-Walter, hva skal vi gjøre?
-Ingenting, vennen.
Alt vi kan gjøre er å vente.
Det er Bellys ansvar nå.
Kom igjen, pust.
Inn og ut. Slapp av. Slapp av.
Jeg mistet henne.
Jeg mistet henne.
Løp.
Nå holder det.
Jeg er ikke redd for deg.
Hvordan?
Jeg tror jeg vet hva som skjedde.
Mitt eksperiment var kanskje
rett likevel.
Du burde ha vært try gg i
din bevissthet.
Men man snakker om deg-
-og du har aldri vært trygg.
Du er din egen verste fiende, Olivia.
Du lot dine redsler overta.
Men du slo nettopp tilbake.
Du er akkurat så sterk som jeg
og Walter hele tida har trodd.
Nå vet du det også.
Så hva skjer nå?
Nå drar du tilbake.
Men det gjør ikke jeg.
For at du skal overleve,
må jeg forsvinne.
Jeg forstår ikke.
Du trenger ikke å forstå noe.
Det er Walter.
Akkurat i tide.
Vær så snill, hils Walter og si at jeg
visste at hunden ikke var god for jakt.
Olivia?
Hei.
Ligg der og hvil, du.
En bevissthet.
En fantastisk bevissthet.
Hva er det som har skjedd?
Hvor mye husker du?
Jeg husker deg.
Og jeg husker at
William Bell var der.
Dataoverføring Ufullstendig
Skanner Disk
Walter.
Det fungerte ikke.
Kan ikke lese Disk
Datadisken er tom.
Han er borte.
William er borte.
Walter.
Jeg tror at Bell ga meg en beskjed.
Han sa, "Hils Walter og si at jeg visste
at hunden ikke var god for jakt"
Walter? Hva betyr det?
Da vi gjorde eksperimenter-
-sa han alltid det når han
visste at det ikke ville fungere.
Men datamaskinen var jo hans idé.
Akkurat.
Han visste at det ikke ville gå.
Belly avskyr å ta farvel.
Velkommen tilbake, Olivia.
Takk.
Walter?
Jeg har lastet ned Zoom til deg.
Vi kan se den sammen, hvis du vil.
Hvis du ikke har noe imot det-
-så vil jeg nok helst være
alene en stund til.
Ok.
Ta den tiden du trenger.
Du er penere nå, enn sist jeg så deg.
Ja. Det er fantastisk hvilken
forskjell noen timer gjør.
-Hei.
-Hei.
-Er du sulten?
-Nei takk, det er bra.
Så, hvordan føles det?
Det føles som om jeg nettopp
våknet opp av en merkelig drøm.
Takk for at du kom og hentet meg.
Det var ikke like farlig som å
krysse universer, men likevel.
Ingen årsak.
-Hva gjør vi nå?
-Jeg vet ikke.
Men av noen grunn er jeg ikke
redd for framtiden lenger.
-Vil du virkelig ikke ha en toast?
-Nei, det går bra.
Hvem er dette?
Han var i din bevissthet.
Du hadde ham innelåst i et luftskip.
Han bare fløy omkring, innelåst.
Ja, jeg vet ikke.
Jeg har aldri sett ham før.
Men jeg tror at det er han
som kommer til å drepe meg.
OCR fix: Xenzai[NEF]
www.norsub.com www.undertekster.no
www.subscene.com
[Norwegian]