Tip:
Highlight text to annotate it
X
- Ser dette kjent ut?
- Nei.
Ikke for meg heller. Jeg tror ikke
jeg har vært på denne planeten før.
Ingen tegn til landsbyer,
i hvert fall ikke nylige.
Bortsett fra røyken fra det bålet.
Ja, bortsett fra det.
Jeg lander noen hundre meter unna.
Det er definitivt primitivt.
Sikkert ikke verdt å ta kontakt.
- Hva er den lukta?
- Hallo?
- De dro i en fart.
- De er ikke vant til at vennligsinnede
kommer gjennom portalen.
Hva gjør du?
Å, herregud, han smaker på det.
Du vet ikke hva det er.
Kunne være klesvasken deres.
- Ganske godt.
- Ja, god idé.
Når du er ferdig med grøten deres,
kan vi kanskje prøve sengene?
Vil du ha litt?
- Hvor godt er det?
- La det være, Gullhår.
Dukk!
I dekning!
Ned!
Hva i huleste er i de sprettertene?
- Går det bra?
- Ja.
Det er ikke sånn man får nye venner!
Men vi drar hvis dere vil!
La oss dra tilbake til jumperen.
Teyla, du har dem i sikte.
Jeg tar den sjette.
- Hjelp Ronon.
- Ikke vær redd for meg.
Jeg er jo en reddhare.
La ham hjelpe deg.
Skyt!
Ok, dra, fort!
- Er alle hele?
- Ja, takket være romskipet.
Sitt stille.
- Jeg liker timingen deres.
- Så dere den greia?
- Ja, jeg så den greia.
- Uidentifisert fartøy.
Dette er sikkerhetsfartøyet Poros.
Følg oss, så leder vi dere til byen.
Forstått, Poros, og takk for hjelpen.
Sånn får man nye venner.
Velkommen til Olesia. Jeg er Marin.
Oberstløytnant John Sheppard.
Teyla Emmagan,
dr Rodney McKay, Ronon Dex.
Følg meg.
Jeg sendte ut et sikkerhetsteam
så snart vi så dere var på øya.
Fangene der kan være fiendtlige.
Vi fant ikke helt tonen.
- Fangene?
- Ja, øya er en fengselsleir.
Fangene skaper ikke mye bry,
så lenge man ikke lander der.
Dere kunne jo sette opp et skilt.
Stjerneporten er på øya.
Virker ikke dette inn på hvordan dere
kan gjøre handel med andre verdener?
Jo, selvfølgelig.
Vi har måttet være selvhjulpne.
Hvorfor legger dere
et fengsel der da?
Dommeren kan svare bedre på det.
Han vil svært gjerne møte dere.
Fartøyet deres har
en interessant design.
Jeg må innrømme at jeg er overrasket
over å se andre i denne galaksen
som har like avansert teknologi
som oss. Bortsett fra wraithene, da.
Jeg skulle akkurat til å si det samme.
- Hvor kommer dere fra?
- Til nå nylig, fra Atlantis.
- Forfedrenes by?
- Ja.
Den ble ødelagt av wraithene
for en liten stund siden.
- Så tragisk.
- Ja, vi føler oss temmelig knust.
Vi er noen av ganske få folk
som klarte å slippe unna.
- Så heldig for dere.
- Veldig heldig.
Hvordan har dere klart
å bli så avanserte
uten at wraithene har blandet seg inn?
Wraithene har valgt å la oss være.
- Hvorfor det?
- Jeg vet ikke.
- Kommer de aldri hit?
- Wraithene har vært her mange ganger,
men med forfedrenes ring på øya,
har wraithene alltid vært...
Hvordan skal jeg si det?
...fornøyd med fangene som bor der.
Wraithene har ikke trengt å dra videre.
Det forklarer hvorfor
dere la fengselet der.
Øya har vært en fangeleir
i hundrevis av år.
Det har vært til stor fordel
for mitt folk.
- Ikke hele folket.
- Jeg kan forsikre deg om
at kun de mest voldelige
kriminelle blir sendt dit,
som dere oppdaget.
Straffemetoden virker forebyggende.
Kriminalitet finnes nesten ikke
på Olesia lenger.
I motsetning til fangene er vi
et svært vennlig
og sivilisert folk.
Denne bydelen brukes til
vitenskapelig forskning.
Våre vitenskapsmenn har lykkes
i å berike et spaltbart,
ikke-radioaktivt materiale
som kan brukes til å lage strøm.
Spaltbart, men ikke radioaktivt?
Hva slags materiale er det?
Det er hentet fra et mineral
som finnes på vår planet.
Det er ustabilt, men lovende.
Jeg viser dere gjerne laboratoriet.
- Jeg vil gjerne se det.
- Jeg vil gjerne tilbake til romskipet.
Våre folk skal til å sjekke
radiokontakten med oss nå.
- Jeg må innen rekkevidde.
- Dere kan koble dere til vår radio.
Det burde være styrke nok
til å rekke fram til øya.
- Får vi snakke privat?
- Selvsagt.
- Er de villige til å dele mineralet?
- De virker åpne for det.
De har ikke mange
muligheter for handel.
Høres lovende ut.
Det er dessverre
et lite moralsk problem
- når det gjelder dødsstraffen deres.
- Unnskyld?
De har ei øy.
Det er der de sender
de verste forbryterne sine.
Og portalen er på øya, så...
- Så wraithene spiser av fangene?
- Jepp.
Snakk om vond og uvanlig straff.
Jeg foretrekker giftsprøyte
og har sansen for elektrisk stol.
Kall meg en svermer.
Wraithene får det de vil ha,
Olesianene slipper unna.
Rart at det fungerer.
Han sa at bare de mest
voldelige forbryterne blir sendt dit,
og at det har vært slik
i hundrevis av år.
Dreper dere alle voldelige
forbrytere på jorda?
I noen land, så.
Må vi snakke om dette nå?
Vi må det, hvis vi har tenkt
å gjøre forretninger med dem.
Jeg vil vite mer
før jeg trekker noen konklusjon.
- Vi fikk snakket med vårt folk.
- Selvsagt.
Hvis dere er åpne for det, vil vi
gjerne diskutere mulige forretninger.
Vi er veldig åpne.
Vi har mye å lære av hverandre.
Dr Elizabeth Weir vil begynne
de offisielle forhandlingene.
- Det er hennes greie.
- Jeg gleder meg til å møte henne,
og til starten på et lovende vennskap.
Er jeg den eneste
som synes han er ekkel?
Alle politikere er ekle, Rodney.
Gjør klart til å skyte!
Margaret Thatcher var ikke ekkel.
Tja, kanskje litt.
Hun lignet på tanta mi,
frisyren og ansiktet,
men tanta mi var mye høyere
og hadde uvanlig sterk hårvekst.
Hun måtte barbere seg
to ganger om dagen.
Skyt!
Hva var det?
- De skyter på oss.
- Fangene?
- Med hva da?
- Skjul fartøyet.
Det kan jeg ikke. Vi har flaks
om vi kommer oss til portalen.
- Hvor nærme er vi?
- Nærme nok til å ringe opp.
- Det var nære på.
- Vær klar til å sende ID-kode.
Kontrollsystemet er nede.
Hold dere fast.
Fiks det!
- Går det bra med deg?
- Jeg tror jeg brakk en tann.
Brakk jeg en tann? Blør jeg?
Jeg er utsatt for endokarditt.
- John?
- Det var...
...ikke min beste landing. Beklager.
Portalen skulle fortsatt
være aktiv et par minutter til.
Ok. La oss dra.
Hei, folkens.
Håper jeg ikke krasjlandet på noen.
Dere bør vite at
vårt folk venter på oss.
Hvis vi ikke kommer snart,
kommer de for å lete etter oss.
Skal det bekymre meg?
Ikke vær så hoven.
Noen få kanoner er ingenting
i forhold til det de har med seg.
Skjønt... kompliment til den
som skjøt første skudd, det var bra.
- Ja, ikke sant?
- Hva vil dere med oss?
Vi har allerede våpnene deres.
Nå skal vi ta fartøyet.
Vi hadde planlagt
en tur til fastlandet,
men etter å ha sett dere
fly gjennom forfedrenes ring
Fartøyet dere akkurat skjøt ned?
Som aldri i verden
kommer til å kunne fly igjen?
- Fartøyet du skal reparere, ja.
- Hvem er jeg da, MacGyver?
Reparere det med hva da?
Få ham opp.
Du virker lur.
Du kommer sikkert på noe.
Kanskje alt du trenger,
er litt motivasjon.
Kanskje du burde overveie
å fikse det, Rodney.
God idé.
Jeg har alltid fått høre
at jeg er flink til å overtale folk.
- Hva skjedde?
- Portalen ble aktivisert. Ingen kom.
- Oberst Sheppard?
- Vi trodde det. Vi fikk ingen ID-kode.
- Portalen ble stengt rett etterpå.
- De burde være tilbake nå.
Kall opp planeten
og prøv å opprette radiokontakt.
Ja.
- Major Lorne, dette er Weir.
- Sett i gang.
Jeg må kanskje ut i rommet
for å hjelpe oberst Sheppard.
Sett sammen et team
og gjør Puddle Jumperen klar.
Ja vel.
- Har noen klart det?
- Ikke ennå.
De har bundet oss svært godt.
Forbrytere vet selv best
hvordan man binder folk.
Jeg kommer meg løs til slutt,
og da skal han få svi.
Hør her. Når du er løs,
løser du oss, og så drar vi.
La dem finne ut at vi er borte
når vi har dratt.
- Skal vi la dem slippe unna?
- De viktige ordene er "slippe unna."
- Etter at jeg dreper ham...
- Da blir vi drept.
- Hvis du avfyrer...
- Våpnene ble skadd.
- Hvis du sier det, så.
- Jeg sier det,
og nå sier jeg også: Slutt.
Er det en ordre, Sheppard?
Jeg er forslått, bundet, og kan ikke
en gang bestille pizza nå,
men hvis du trenger en ordre,
så er det en ordre.
Ok.
Ingen av disse kontrollene har strøm.
- Se. Ingenting!
- Hvorfor ikke?
Det har kanskje noe med krasjen å gjøre?
Hvordan fikk dere tak i sprengstoff?
Eldon lagde en sammensetning
av mineraler og materialer
han fant rundt på øya.
Primitivt, men effektivt.
Vi skjøt dere jo ned, ikke sant?
- Eldon? Hvem er Eldon?
- Det er meg.
- Er du fange?
- Jeg ble anklaget som morder.
De tok feil mann.
Fortell ham livshistorien din.
Hjelp ham med å reparere fartøyet.
Jeg vet ikke hva
du tror jeg kan gjøre.
Jeg har ikke riktig verktøy,
for ikke å snakke om...
- Du finner ut av det.
- Og hvis jeg ikke gjør det?
Tja, jeg kunne drepe deg.
Jeg tror at du, til tross for at
du ser svak og feig ut på utsiden,
har en indre styrke
som du ikke vet om selv en gang.
Unnskyld, skulle det være
et kompliment?
Måten å motivere en mann som deg,
McKay... er ikke å true deg på livet.
Det er å true vennene dine på livet.
Stemmer. Fiks fartøyet.
Hvis ikke vil de dø, en etter en,
til du ombestemmer deg...
...eller til alle er døde.
Samme for meg.
- Klar?
- Alt klart.
- Fortsatt ikke hørt noe fra dem?
- Ingenting.
- Vi skal finne dem.
- Jeg skulle forhandle om forretninger.
Jeg er redd jeg må
forhandle for å få dem fri.
Vi vet ikke det.
Kall opp portalen, men start
usynlighetsmodus så snart vi er der.
Dette fartøyets teknologi er
mye mer avansert enn olesianernes.
Så ironisk at vi ble skutt ned
av folkene fra Braveheart, da.
Jeg var overrasket over at
vi klarte å skyte dere ned.
Det er den gamle teknologien
mot den nye.
- Vi jobbet med de våpnene i flere år.
- Ja, bra jobba.
Skal du bare fortsette
å snakke, eller?
Takk.
Gi meg den.
Hvor kom den fra?
- De kanonene... din design?
- Nei, nei.
Vel, jeg bestemte materialet
og beregnet prosjektilbanen.
Tenningsmekanismen...
...og luntene, selvsagt,
men jeg konsentrerte meg mest
om det eksplosive.
Det eksplosive.
Var det slik du drepte mannen?
Jeg drepte ham ikke. Jeg er uskyldig.
Jeg hører ikke til her.
Lurer på om det noensinne har vært en
forbryter som ikke sa han var uskyldig?
Jeg blåser i om du ikke tror meg.
Jeg vil bare vekk fra øya.
Å, nei.
Hva er det?
Det er vel ingen DHD
ved siden av stjerneporten?
Ved forfedrenes ring, er det
en tallskive som skrur den på?
- Nei. Ingenting.
- Selvsagt.
Hvorfor gi fangene mulighet
til å rømme?
Hva er galt?
Hovedstrømmen er skadet.
Den kutter all strømmen til hovedsystem,
cockpitkontrollene og DHD.
Kan du fikse den?
Lett...
Hvis jeg hadde en reservedel.
- Uten det kommer du ingen steder.
- Ikke du heller.
Fikser du ikke dette fartøyet,
skal Torrell sørge for at
du blir den første wraithene
finner ved neste oppsamling.
- Velg.
- Velg hva da?
Hvem av dem som skal dø først.
- Gjør det.
- Jeg kan ikke gjøre det.
Vel, da velger jeg for deg.
Uansett vil en av dem dø
hvis du ikke reparerer fartøyet.
Det finnes ting jeg ikke kan gjøre.
- Jeg tror ikke på deg.
- Jeg vet det.
- Jeg tror du lyver.
- Det er ødelagt.
Forstår du ikke "ødelagt?"
Jeg kjenner typen din.
Dere klager og bærer dere
slik at hver eneste jobb
blir sett på som noe helt umulig,
slik at når du får det til,
vil ditt ekstreme talent
bli sett på som mer heroisk.
Kanskje noen ganger,
men ikke nå.
Du ber meg om å gjøre det umulige.
Du har dine venners liv i hendene.
Jeg gir deg tid til å velge.
Hør på ham, McKay.
Han drepte åtte stykker før han kom,
og tre siden han kom til øya.
Det er jo 11? Da har du
vel litt å ta igjen, hva?
- Han har bare drept én.
- Hvem?
- Ham?
- Jeg er her ved en feiltakelse.
Det sier sikkert alle på øya.
Vel, faktisk er noen av oss uskyldige.
Bare noen få, som Torrell,
er faktisk mordere.
Mener du at de sender
alle forbryterne sine hit,
uansett hva de har gjort?
Før var det bare de verste
som ble sendt hit,
men straffen virket så avskrekkende
at kriminaliteten i Olesia gikk ned,
så det ble færre og færre fanger.
- Mindre mat til wraithene.
- Nettopp.
Så de senket terskelen.
Har de ikke vendt tilbake til planeten?
Nei, og vi har ikke klart
å oppnå radiokontakt med dem.
De er ikke tilbake i byen.
Kanskje de dro gjennom ringen
til en annen planet.
Nei, de ville ha sagt fra først.
Noe må ha skjedd på øya.
Jeg sier fra til sikkerhetsvaktene.
- Vi blir med dem.
- Det ville jeg fraråde.
- Ville du?
- Øya er ekstremt farlig.
Fartøyene våre er armerte.
Vi kjenner terrenget og fangenes
taktikk. Vi finner dem.
Det håper jeg, Dommer,
for alles skyld.
Selvsagt.
Jeg tror de er løsere.
Ta det rolig, tygger'n.
Du kommer til å kutte av hendene.
Jo mer vi strever,
jo strammere blir tauene.
- Dere trenger en sånn en.
- Hva med vaktene?
- De forsvant.
- Vil du hjelpe oss?
- Hvis dere hjelper meg.
- Hvordan da?
Fiks fartøyet, og la meg
dra sammen med dere.
Hvor mange ganger må jeg si...
Jeg vet du kunne gjøre det.
Jeg så i øynene dine
at du skjulte noe.
- Rodney?
- Ingen kan fikse det.
Jeg blåser i hva du tror jeg er,
eller hva du tror du så,
men det er helt fullstendig umulig.
Torrell kommer snart tilbake.
- Han fikser det.
- Jeg sa jeg ikke kunne det.
Du er dårlig til å lyve, Rodney.
Vi har en avtale.
- Det er en liten mulighet.
- Ser du?
Jeg kan ikke fikse fartøyet.
Jeg kan kanskje koble til
nok strøm til å aktivisere DHD.
Da kan vi kalle opp portalen
og dra til fots.
Når jeg sier "kan," mener jeg
antagelig ikke. Det er usannsynlig.
- Jeg må forbinde hovedstrømmen...
- Få oss ut herfra.
Ronon, hva gjør du?
Gi meg én grunn til
å ikke skjære over strupen.
For det første ville det blitt
veldig grisete.
Vi har en avtale. La ham være.
Forsiktig.
Hold opp.
- Hvorfor stanser vi?
- Dette er altfor lett.
- Ok, hold dere i nærheten, stille.
- Hva?
Hvorfor sier han det til meg?
Jeg vet ingenting om dette.
Vi klarer det aldri.
De har våpnene våre.
- Vi trenger ikke våpen.
- De er flere enn oss.
Vi har i det minste
overraskelsesmomentet.
Jeg begynte å tro
at du var redd for å slåss.
Nei, jeg er bare lat av natur,
men jeg slåss hvis jeg må.
Og det ser ut som vi må.
Hvor mye tid trenger du
på å ordne DHD?
- To dager, i en perfekt verden.
- Rodney.
Akkurat nå, rundt ti minutter.
Vi må avlede dem.
Vi får dem til å se overalt,
bortsett fra på jumperen.
Forhåpentligvis får vi nok tid
til å ta tilbake våpnene våre.
- Eller vi kunne kalle opp portalen.
- Har de fiksa DHD?
- Det er umulig.
- Jeg tror ikke de kalte den opp.
Dukk!
- Den så oss ikke.
- Den så oss.
- Den brydde seg ikke.
- Hvorfor ikke?
Hvem bryr seg?
De har dratt fra jumperen.
Jeg er redd jeg har dårlige nyheter.
Våre team hadde akkurat begynt
letingen på øya
- da forfedrenes ring ble aktivisert.
- Wraithene?
Det ser ut som det blir jakt snart.
Vi er ikke sikre på
hvor mange fartøy de har.
Våre team måtte trekke seg ut.
Jeg gir ikke opp håpet.
Jeg sender teamene tilbake,
så snart wraithene er borte.
Forhåpentligvis har dine venner
sluppet unna. Jeg må ordne dette.
Beklager at jeg er sen.
Jeg hadde en hastesak...
...noe som kan komme
oss begge til gode.
I så fall... er det ok.
Dette er min favorittårgang.
Jeg håper du synes maten
også er tilfredsstillende.
- Min nye kokk er dyktig.
- Det håper jeg virkelig.
Din gamle kokk var dessverre
mer appetittvekkende selv,
enn maten han lagde.
Jeg må si det er interessant
å se deg spise ordentlig mat.
Vår ætter har kanskje
gått i forskjellige retninger,
men det er fortsatt noen av oss
som verdsetter de finere ting.
Og selv om det gir et
øyeblikks tilfredsstillelse,
er det ikke nok for meg.
Denne avtalen jeg har hatt
med deg og dine forfedre
har vært bra for oss begge.
Mens andre som meg
har måttet sove mellom oppsamlingene,
har jeg hatt en jevn strøm
med mennesker å spise,
og smaken har vært god.
Til gjengjeld har dere
fått leve i fred.
- Vi takker deg for det.
- Men...
...overalt i galaksen
begynner kolonier å våkne,
langt flere enn vi har mat til.
Og de er svært sultne.
Jeg kan forsikre deg om
at jeg gjør alt jeg kan
for at det skal bli
flere innbyggere på øya.
Hvorfor er det stadig færre der, da?
Andre som meg ville
ha ødelagt hele planeten din,
- men jeg er mer sivilisert.
- Og jeg takker deg for det.
Men vi må fortsatt
sørge for våre interesser.
Det er mange wraither som sulter,
og jeg har lovet å hjelpe dem.
Valget du nå må ta, er:
Hvem skal vi spise av?
Deres behov skal dekkes.
Det lover jeg.
Bra.
Det ville være ille å se
noe skje med deg.
Jeg setter pris på middagene våre.
Fartøyet dro tilbake
gjennom portalen.
- Hvorfor samlet det ingen?
- Kanskje det gjorde det.
Det dro mot fastlandet.
Ok, hold vakt.
- Hvordan går det?
- Saktere enn forventet,
men raskere enn det er mulig.
Er det noen mulighet
for å starte dekningsgeneratoren?
Hadde vært veldig nyttig nå.
Vil du ha en brødskive også?
Bare hvis det er mulig.
Det ville være et mirakel
om jeg klarte å skru på DHD-en,
og selv da ville strømmen
være ustabil.
Ok. Til din informasjon,
så er Wraithene borte,
så det er bare snakk om tid før
Torrell og gutta hans kommer tilbake...
...med alle våpnene våre.
- Jeg skjønner det!
Bra.
Marin?
Hva har skjedd?
- Ingen må vite at vi snakker sammen.
- Selvsagt ikke.
- Dere bør dra så snart som mulig.
- Hvorfor det?
Dommeren har tilbakekalt min ordre
om å sende redningsteam til øya.
Hva? Hvorfor gjorde han det?
De har foretatt mange arrestasjoner.
Mange folk har blitt tatt
for uspesifiserte lovbrudd
for å bli sendt til øya
for å øke befolkningen der.
For å ha nok mat til wraithene.
Dette har holdt på en stund,
men ikke så ille som nå.
Antall arrestasjoner er...
Jeg kan ikke være stille lenger.
Jeg må snakke.
Løgner.
Skaper redsel ikke bare blant
ditt eget folk, men gjestene også.
Jeg godtar det ikke.
Jeg prøvde bare å forstå
hvorfor så mange folk er arrestert.
Det er ikke din oppgave
å tvile på regjeringens handlinger.
Nei. Vent! Hjelp meg!
- Hvor fører de henne?
- Beklager at dere måtte se det.
Hva galt har hun gjort?
Jeg har nettopp hørt at Marin
har vært involvert i en gruppe
som prøver å avsette regjeringen.
Hun er svært dyktig til å spre løgner
som hjelper hennes organisasjon.
Tilbakekalte du ordren
om å sende redningsteam til øya?
- Hvorfor skulle jeg det?
- Det bryr meg ikke.
Jeg tenker først og fremst
på mine folks sikkerhet.
Vi gjør alt for å få dem trygt tilbake.
Hadde vi noen vanskeligheter,
var det på grunn av Marin.
Hva skal skje med henne nå?
Hun vil få en rettferdig
behandling i retten.
Og så da, sendt til øya?
Forræderi blir vel sett på som
svært alvorlig der dere er fra også.
Så svaret er "ja."
Hva annet sees på
som svært alvorlig her?
Alt som kan gå ut over
det olesianske folks ve og vel.
Er det ditt folks ve og vel
du bryr deg om?
Eller bare ditt eget?
Vær forsiktig med hva du sier, Dr Weir.
- Jeg er det. Er det en trussel?
- Det er et råd...
...fra en alliert til en annen.
Vel, denne alliansen...
den er nettopp annullert. Vi drar.
Hva, skal du arrestere oss også?
For det vil du ikke.
- Festen er over.
- Og vi som hadde det så gøy.
Ok, la oss se om
vi klarer å holde dem unna.
Når du kommer deg online,
kall opp portalen og løp.
Når du kommer til Atlantis,
kan du lage brødskiver.
- Vi kommer rett etter deg.
- To minutter!
Opphold dem så lenge,
så er vi klare til å dra.
Ikke rør dere!
Sånn! Jeg gjorde det!
Vi kan kalle opp portalen nå!
Ser du?
Jeg visste du kunne gjøre det.
Å, nei, nei.
Du trenger ikke gjøre det.
Hvis du vil jeg skal
kalle opp portalen, greit.
Det finnes hundrevis av
passende planeter for deg.
Og hundrevis av upassende
planeter du kan sende meg til.
Men jeg sender deg ikke
til en av dem.
Jeg tror det beste ville være å bli
med dere, til deres planet...
...hvis dere har flere slike der.
- Glem det.
- Unnskyld?
Vi kaller opp en annen adresse.
Dere kan dra gjennom da.
Vi tar dere ikke med hjem.
Er dere klar over at
alle våpnene våre sikter mot dere?
Dere kommer til å drepe oss
så snart vi drar gjennom portalen.
- Hva har det med saken å gjøre?
- Det viser mistillit.
- Se!
- Nei.
En wraith-cruiser på vei mot øya,
og flere i atmosfæren utenfor.
Start usynlighetsmodus.
Vi må finne folka våre før dem.
Hva er det? Hva er det?
En wraith-cruiser, og du vil
ikke være her når den kommer.
Kom igjen.
Vent, vent.
Kall opp en portal.
Stopp!
Hvis alle fangene forlater øya,
hvor tror du fartøyet vil dra?
Hva? Å, nei, nei, nei!
Vi har et stort problem!
- Hva er galt?
- Jeg mistet strømmen til DHD-en.
Vi burde ha kalt den opp
istedenfor å prate.
- Kan du fikse den?
- Jeg vet ikke.
- De er rett over oss.
- Skyt dem ned.
Hverken våre våpen eller deres
våpen vil skade dem.
Får du nok strøm
til å væpne dronene?
- Kanskje én, med tida jeg har.
- Gjør det, da.
Kan én drone skyte ned
en wraith-cruiser?
- Kanskje med et lykkeskudd.
- Nesten... Gi meg en til.
Ok! Vi er bevæpnet!
Dra før strømmen går igjen!
- Så du det?
- En drone.
En fulltreffer.
Det gir oss mer tid,
eller gjør dem sinna.
Hvis de ikke visste at vi var her,
så vet de det nå.
Dere skadet wraith-cruiseren.
Den forlater området.
Men to cruisere til er på vei inn.
Her.
- Elizabeth, hvor er dere?
- Vi er i Jumper 2.
- Rett over dere.
- Vår jumper virker ikke.
Du må kalle opp portalen til en av
reserveplanetene på Alfa-stedet.
Forstått. Gjør det.
Ok, alle som ville bort herfra,
nå har dere sjansen!
- På tide å dra.
- Hvorfor skulle vi stole på deg?
Vil du bli, så bli.
Jeg gir faen i det,
men du blir ikke med oss hjem.
- Men jeg...
- Ja da, ja da. Du kan bli med.
Du må holde portalen åpen
til den siste er i gjennom,
og så lukke den og kalle opp Atlantis.
- Vi kan lande og ta dere med.
- Bare hold portalen åpen.
Så tar vi det derfra.
Vær usynlig til wraithene har dratt.
Forstått.
Her kommer en cruiser til.
Kall opp Atlantis.
Kaller opp nå. Gå mot portalen.
De er kommet gjennom.