Tip:
Highlight text to annotate it
X
Howards End av EM Forster Kapittel 38
Tragedien begynte rolig nok, og som mange andre snakke, etter mannens netthendt
påstand av sin overlegenhet.
Henry hørte henne krangle med sjåføren, gikk ut og slo fyren, som var
tilbøyelig til å være uhøflig, og deretter ledet veien til noen stoler på plenen.
Dolly, som ikke hadde blitt "fortalt," gikk ut med tilbud om te.
Han nektet dem, og beordret henne til hjulet baby barnevogn vekk, da de ønsket
å være alene.
"Men diddums ikke kan høre, han er ikke ni måneder gammel," hun ba.
"Det er ikke det jeg sa," sa hennes svigerfar.
Babyen ble trillet utenfor hørevidde, og hørte ikke om krisen til senere år.
Det var nå årsskiftet Margaret. "Er det hva vi fryktet?" Spurte han.
"Det er".
"Kjære jente,» begynte han, "det er en plagsom virksomhet foran oss, og
ingenting, men den mest absolutte ærlighet og vanlig tale vil se oss gjennom. "
Margaret bøyde hodet.
"Jeg er nødt til å spørre deg om temaer vi hadde begge foretrekker å forlate urørt.
Som du vet, jeg er ikke en av dine Bernard Shaws som anser ingenting hellig.
Å snakke som jeg må å ville smerte meg, men det finnes anledninger - Vi er mann og kone, ikke
barn. Jeg er en mann av verden, og er du en mest
eksepsjonell kvinne. "
All Margaret sanser forlot henne. Hun rødmet, og så forbi ham på Six
Åser, dekket med fjær Grovfôrets innhold. Merker seg hennes farge, ble han enda mer slag.
"Jeg ser at du føler som jeg følte da - Min stakkars lille kone!
Å være modig! Bare en eller to spørsmål, og jeg har gjort
med deg.
Var din søster iført en bryllup-ring? "Margaret stammet en" Nei "
Det var en forferdelig stillhet. "Henry, jeg virkelig kom til å spørre om en tjeneste om
Howards End ".
"Ett poeng om gangen. Jeg er nå nødt til å be om navnet hennes
forfører. "Hun reiste seg og holdt stolen
mellom dem.
Hennes farge hadde ebbet, og hun var grå. Det gjorde ikke mishager ham at hun skulle
motta hans spørsmål derfor. "Ta deg tid," han rådet henne.
"Husk at dette er langt verre for meg enn for deg."
Hun svaiet, han fryktet at hun skulle besvime.
Så tale kom, og hun sa sakte: "Forføreren?
Nei, jeg vet ikke hennes forfører navn "" Ville hun ikke fortelle deg? ".
"Jeg har aldri engang spurte henne som forførte henne," sa Margaret, dvele ved den forhatte ordet
ettertenksomt. "Det er entall."
Så ombestemte han seg.
"Natural kanskje, kjære jente, som du ikke bør spørre.
Men inntil hans navn er kjent, kan ingenting bli gjort.
Sitt ned.
Hvor forferdelig det er å se deg så opprørt! Jeg visste at du var ikke passer for det.
Jeg skulle ønske jeg hadde ikke tatt deg. "
Margaret svarte, "Jeg liker å stå, hvis du ikke har noe imot, for det gir meg en hyggelig utsikt
av de seks Hills. "" Som du vil. "
"Har dere noe annet å spørre meg, Henry?"
«Neste du må fortelle meg om du har samlet noe.
Jeg har ofte lagt merke til din innsikt, kjære. Jeg skulle bare ønske min egen var så bra.
Du har kanskje gjettet noe, selv om din søster sa ingenting.
Den minste antydning ville hjelpe oss. "" Hvem er "vi"? "
"Jeg mente det var best å ringe opp Charles."
"Det var unødvendig,» sa Margaret, økende varmere.
"Denne nyheten vil gi Charles uforholdsmessig smerte."
"Han har en gang gått til å ringe på din bror."
"Det var også unødvendig." "La meg forklare, kjære, hvordan saken
står.
Du tror ikke at jeg og min sønn er andre enn herrene?
Det er i Helen interesse at vi opptrer.
Det er fortsatt ikke for sent å redde hennes navn. "
Da Margaret langer ut for første gang. "Skal vi få henne forfører gifte seg med henne?" Hun
spurte. "Hvis det er mulig. Ja. "
"Men, Henry, antar han viste seg å være gift allerede?
Man har hørt om slike tilfeller. "
"I så fall må han betale tungt for uredelighet hans, og bli dengt innenfor en tomme
av sitt liv. "Så henne første slaget savnet.
Hun var takknemlig for det.
Hva hadde fristet henne til å utsette for fare både for sitt liv?
Henrys obtuseness hadde reddet henne så godt selv.
Utmattet av sinne, satte hun seg ned igjen, blinker på ham mens han fortalte henne så mye som
han tenkte passform. Endelig sa hun: "Kan jeg spørre deg min
spørsmålet nå? "
». Gjerne, min kjære" "Tomorrow Helen går til München -"
"Vel, muligens hun har rett." "Henry, la en dame finish.
I morgen går hun, i kveld, med din tillatelse, ville hun liker å sove på
Howards End. "Det var krise i hans liv.
Igjen hun ville ha husket ordene så snart de ble ytret.
Hun hadde ikke ført opp til dem med tilstrekkelig forsiktighet.
Hun lengtet etter å advare ham om at de var langt viktigere enn han trodde.
Hun så ham veide dem, som om de var en virksomhet proposisjoner.
"Hvorfor Howards End?" Sa han omsider.
"Ville hun ikke være mer behagelig, så jeg foreslo, på hotellet?"
Margaret skyndte seg å gi ham grunner. "Det er en merkelig forespørsel, men du vet hva
Helen er og hva kvinner i delstaten hennes er. "
Han rynket pannen, og flyttet irritert. "Hun har ideen om at en natt i ditt
huset ville gi henne nytelse og gjøre henne godt.
Jeg tror hun har rett.
Som en av de fantasifulle jenter, tilstedeværelse av alle våre bøker og møbler
lindrer henne. Dette er et faktum.
Det er slutten av girlhood henne.
Hennes siste ord til meg var: "En vakker avslutning."
"Hun verdsetter den gamle møbler for sentimentale grunner, faktisk."
"Nettopp.
Du har helt forstått. Det er hennes siste håp om å være med det. "
"Jeg er ikke enig der, min kjære!
Helen vil ha sin del av de varene hvor hun går - muligens mer enn henne
aksje, for du er så glad i henne at du vil gi henne noe av deg som hun
innfall, ville ikke du? og jeg vil heve ingen innvendinger.
Jeg kunne forstå det hvis det var hennes gamle hjem, fordi et hjem, eller et hus "- han
endret ordet, designedly, han hadde tenkt på et talende poeng - "fordi en
Huset der den ene har en gang bodd blir i en slags måte hellig, jeg vet ikke hvorfor.
Foreninger og så videre. Nå Helen har ingen assosiasjoner med Howards
End, selv om jeg og Charles og Evie har.
Jeg ser ikke hvorfor hun ønsker å overnatte der.
Hun vil bare forkjølet. "" La det at du ikke ser, "ropte
Margaret.
"Kall det fancy. Men innser at fancy er en vitenskapelig
faktum. Helen er fantasifull, og vil. "
Da han overrasket henne - en sjelden foreteelse.
Han skjøt en uventet bolt. "Hvis hun ønsker å sove en natt, kan hun
ønsker å sove to. Vi skal aldri få henne ut av huset,
kanskje. "
«Vel», sa Margaret, med stup i sikte.
"Og vel vi ikke få henne ut av huset?
Vil det noen rolle?
Hun ville gjøre ingen skade. "Igjen irriterte gest.
"Nei, Henry," hun pustet, avtagende. "Jeg mente ikke det.
Vi vil bare plage Howards End for denne ene natten.
Jeg tar henne til London i morgen - "" Har du tenkt å sove i et fuktig hus,
også? "
«Hun kan ikke stå alene." "Det er helt umulig!
Madness. Du må være her for å møte Charles. "
"Jeg har allerede fortalt deg at din melding til Charles var unødvendig, og jeg har ingen
ønsker å møte ham "" Margaret - Min Margaret - ".
"Hva har denne virksomheten å gjøre med Charles?
Hvis det bekymrer meg litt, gjelder det deg mindre, og Charles ikke i det hele tatt. "
"Som fremtidig eier av Howards End", sier Mr. Wilcox, overordnede fingrene, "jeg burde
si at det gjorde bekymring Charles. "
"På hvilken måte? Vil Helen tilstand avskrive
eiendom? "" Min kjære, du glemmer deg selv. "
"Jeg tror du selv anbefales vanlig tale."
De så på hverandre i forbauselse. Stupet var på beina nå.
"Helen befaler min sympati,» sa Henry.
"Som din mann, skal jeg gjøre alt for henne at jeg kan, og jeg tviler ikke på at hun
vil vise seg mer syndet mot enn å synde.
Men jeg kan ikke behandle henne som om ingenting har skjedd.
Jeg burde være falsk å min posisjon i samfunnet hvis jeg gjorde det. "
Hun tar seg for siste gang.
"Nei, la oss gå tilbake til Helen anmodning," sa hun.
"Det er urimelig, men etter anmodning fra en ulykkelig jente.
I morgen vil hun gå til Tyskland, og problemer samfunnet ikke lenger.
I kveld skal hun ber om å få sove i din tomt hus - et hus som du ikke bryr deg om,
og som du ikke har okkupert i over et år.
Måtte hun?
Vil du gi min søster permisjon? Vil du tilgi henne - som du håper å bli
tilgitt, og som du faktisk har blitt tilgitt?
Tilgi henne for en natt bare.
Det vil være nok "" Som jeg faktisk har blitt tilgitt -? ".
"Ikke bry for øyeblikket hva jeg mener med det," sa Margaret.
"Svar på spørsmålet mitt."
Kanskje noen hint av mening hennes gjorde daggry på ham.
I så fall utslettet han det ut.
Rett fra festningen hans svarte han: "Jeg synes heller unaccommodating, men jeg har
noen opplevelse av livet, og vet hvordan en ting fører til en annen.
Jeg er redd for at din søster hadde bedre søvn på hotellet.
Jeg har mine barn og minnet om min kjære kone å vurdere.
Jeg beklager, men ser at hun forlater huset mitt med en gang. "
«Du nevnte Mrs. Wilcox." "Unnskyld?"
"En sjelden forekomst.
I svaret kan jeg nevne fru Bast? "" Du har ikke vært deg selv hele dagen, "sa
Henry, og stod opp fra setet sitt med ansiktet uanfektet.
Margaret kom imot ham og grep begge hendene.
Hun ble forklaret. "Ikke noe mer av dette!" Ropte hun.
"Du skal se forbindelsen hvis den dreper deg, Henry!
Du har hatt en elskerinne - Jeg tilga deg. Min søster har en kjæreste - du kjøre henne fra
huset.
Ser du sammenhengen? Dumt, hyklersk, grusom - oh,
ussel!
- En mann som fornærmer sin kone når hun er i live og søkere med minne henne når hun er
døde. En mann som ruiner en kvinne for hans fornøyelse,
og kaster henne å ødelegge andre menn.
Og gir dårlig økonomisk rådgivning, og så sier han ikke er ansvarlig.
Disse, mann, er du. Du kan ikke gjenkjenne dem, fordi du
kan ikke koble til.
Jeg har fått nok av din unweeded vennlighet. Jeg har skjemt deg lenge nok.
Hele ditt liv du har blitt bortskjemt. Fru Wilcox bortskjemt deg.
Ingen har noen gang fortalt hva du er - rotete, strafferettslig uklare.
Menn liker du bruker omvendelse som en blind, så gjør ikke angrer.
Bare si til deg selv: «Hva Helen har gjort, har jeg gjort."
"De to sakene er forskjellige," Henry stammet.
Hans virkelige retorte var ikke helt klar.
Hans hjerne var fortsatt i en virvel, og han ønsket en litt lenger.
"På hvilken måte annerledes? Du har forrådt Mrs. Wilcox, Helen bare
selv.
Du forblir i samfunnet, Helen kan ikke. Du har hatt bare glede, kan hun dø.
Du har frekkhet til å snakke med meg om forskjellene, Henry? "
Å, ubrukelighet av det!
Henrys retorte kom. "Jeg oppfatter du prøver utpressing.
Det er neppe en pen våpen for en kone til å bruke mot sin mann.
Min regel gjennom livet har vært aldri å betale minst oppmerksomhet for trusler, og jeg kan
bare gjenta det jeg sa tidligere: Jeg gir ikke deg og din søster la til å sove på
Howards End ".
Margaret løst hendene. Han gikk inn i huset, tørke første
og deretter den andre på lommetørkleet.
For en liten sto hun ser på de seks høyder, gravsteder av krigere, bryster av
våren. Da hun gikk ut i det som var nå
kveld.