Tip:
Highlight text to annotate it
X
Bryllupet skal være
den beste dagen i ens liv.
Det perfekte slutten
på kjærlighetshistorien.
Mitt bryllup, det første altså,
gikk ikke så bra.
Det føles rart nå. Jeg var
så sikker på at Stella var den rette.
Da hun forlot meg, varjeg ødelagt.
Dere hjalp meg gjennom det.
Nå gjør det ikke vondt lenger.
Det har bare gjort meg sterkere.
Jeg tenker knapt på henne lenger.
Sånn blir det vel med tiden.
Ted, bryllupet var i går.
Det har gått 24 timer.
Jeg vet det. Jeg går videre. Et nytt
kapittel i mitt liv begynte i dag.
Vi skal feire. To ting mangler:
Kool-
- og the Gang.
Sett i gang jukeboksen!
Nårjeg ser den der unge mannen
danse til jukeboksen, -
- tenker jeg for meg selv:
Kanskje Stella handlet rett.
Hvordan kan han danse? Han burde
knuse Stellas bil med en slegge.
En teori:
Ted later ikke som han er glad. Ted
er glad. Han ville ikke gifte seg.
Ted har nettopp sluppet unna toget,
som i "Stand By Me".
Ikke den første ungen. De andre.
- Nei! Han har det vondt.
- Står til?
Veldig vondt.
Vi må stille opp for ham.
Mine venner stilte opp for meg,
men jeg hadde det... bra.
- Hei, kompis.
- Dere, jeg har det bra.
- Hei, vil du kaste ball?
- Jeg har det bra.
- Hei, småen.
- Jeg har det bra.
Det trengs ikke. Det føles litt rart.
Ikke ta det ille opp.
Jeg visste ikke at du var hjemme.
Til trappen, mine damer!
Etter to uker kokte følelsene over.
- Vil dere gå og spise?
- Hold kjeft.
Beklager. Du har vært med
på noe traumatisk, -
- men du lar oss ikke hjelpe deg,
og det irriterer vettet av oss, -
- ditt egoistiske kjerring! Unnskyld.
Du bearbeider ikke dette med Stella.
Husker du da Lily forlot meg?
Jeg stengte følelsene inne...
Det gjør så vondt...
Du var beinhard.
Jeg burde blitt sint. Jeg burde
satt fyr på Lilys ting, som du sa.
Takk, Ted.
Det gjorde jeg ikke. Derfor
tok det så lang tid. Så, Ted...
Eksploder!
Slipp løs berserken i deg.
Er du klar?
Nå!
- Nei takk.
- La ham være. Han er glad.
Hvis Ted hadde vært gift, så ville
han vært gift og bodd i New Jersey, -
- og han hadde vært gift!
Nå spiser vi. Flat Michael's?
Nei, går ikke. Det ligger for nær
Stellas helsestudio.
- Et annet sted.
- Hva med Hurley's?
Mellom Stellas kontor og renseri.
- Meatloaf Charley's?
- To hus fra Stellas mors frisør.
- Kan vi spise et sted på Manhattan?
- Selvsagt. Se her.
- Hva er det, Ted?
- En referansekart.
"En guide til Stellas steder."
Røde områder unngås.
Hvite er sikre. Blå er vann.
- Latterlig.
- Vann erjo blått.
- Du kan ikke leve sånn.
- Unngår du henne?
Ja. Hva så? Vi gjør det sånn.
- Hvem "vi"? Feige duster?
- "Vi" er mennesker fra staten Ohio.
Når vi kjenner smerte,
tar vi den og undertrykker den.
Dukker den opp igjen, så trykker vi
hardere. Hvorfor konfrontere den?
Bare jeg unngår Stella,
fårjeg et lykkelig liv.
- Hvem vil spise?
- Jeg vet et sted i den hvite sonen.
Bra. Da går vi dit.
- Er dere klare til å bestille?
- Nei. Kan vi bestille noen mandler?
- Bra forslag, Lily. Hvem tipset deg?
- Jeg husker ikke.
- Au da...
- Hva er det?
Nå husker jeg.
Herregud... Ta det med ro.
Vi får rett og slett håndtere det.
Hør her, alle sammen. Gjør som jeg.
- Du tuller.
- Jeg gjemmer meg ikke under bordet.
- Kanskje under det bordet.
- Hun snur seg!
Tenk, tenk, tenk!
Vent her. Jeg ser ut.
Du ser ut, Marshall.
- Trenger du bestikk?
- Nei, jeg drar rett hjem.
- Hun skal ta med seg maten hjem.
- Nevnte hun meg? Hvor er mandlene?
Hvor er Teds nøtter?
Sjekk skrustikka i Stellas garasje.
- Rop på henne!
- Du bor i New York nå.
Vi tar våre følelser
og trykker dem i ansiktet på andre.
Kutt ut. Du hadde gjort det samme.
Tøys! Det fins ingen som jeg
ville gjemme meg under et bord for.
Absolutt ingen? lkke engang... Gasser?
- Hvordan våger du si det navnet?
- Hvem er det?
Den siste jeg vil se her. Michael
Sasser. Vi gikk på samme high school.
Han satt ved meg i biologien.
Han hadde vært litt av en taper,-
- men plutselig vokste han 30 cm
og ble med på baseballaget.
Han holdt på å bli en i innegjengen.
Helt til en dag...
Lily... Vi har alle vært der.
Det er ikke morsomt.
- Hva gjorde du?
- Tuller du? Jeg hadde bare ett valg.
- Herregud, Sasser! Fiser du, eller?
- Det var ikke jeg. Det var hun.
Særlig, Sasser. Eller "Gasser".
- Gasser, Gasser, Gasser...
- Nei...
Jeg er med på baseballaget.
Jeg er kul!
Kallenavnet ble sittende. Han ble
ertet så mye at han skiftet skole.
- Barn er herlige.
- Det var forferdelig.
Men hvis Gasser...
Michael kom hit nå, -
- hadde jeg gått fram til ham
og prøvd å løse problemet.
Rense luften, så å si.
Den muligheten får man ikke ofte.
Vær så god.
- Er alt i orden?
- Vi spiser her nede.
- Her er mandlene.
- Har dere noen spesialiteter?
Ted, jeg er en person som...
Det fins mange jeg ikke vil treffe.
Såkalte jenter jeg har bollet.
Men hadde de kommet hit, -
- så ville jeg sett dem i øynene.
- For første gang for noen.
- Ville du ikke gjemt deg for noen?
lkke engang... Becca DeLucci?
Din drittsekk.
- Hvem er det?
- Kan du unnskylde oss?
- Hvem er hun?
- Hun bor nordpå.
- Jeg pleide å besøke henne.
- Hvor hen, Barney?
I Bedford Hills fengsel.
Og ja, vi hadde kjønnslig omgang.
- Nei... Er det sant?
- Ja.
Vi hadde det perfekte forhold.
Hun fikk bare ringe én gang i uken.
Vaktene holdt henne i sjakk.
Jeg betalte aldri for middag.
Det er ikke sant. Jeg betaler skatt.
Men det gjør alle. Takk.
Siste gang vi møttes, gikk det galt.
Jeg vet at det er tøft.
Men jeg sitter også i fengsel.
Mitt hjertes fengsel.
Er rommet klart?
Kan vi? Tikk-takk.
- Du er det eneste jeg har.
- Det er derforjeg er her.
Jeg er din klippe. Jeg er...
Herregud. Hei, fremmede.
Hei. Barney Stinson, advokat.
Du skal ut...
I helsike heller!
Nå fårjeg brev fra Becca.
"Jeg skal ta deg når jeg kommer ut."
"Jeg skal henge øynene dine
i bakspeilet." Kvinner!
Du er redd for Becca, og Lily er redd
for Gasser. Vi blir under bordet!
Det er ikke nødvendig.
Stella har gått.
Det er over.
Sånn gjør det man i Ohio. Vi unngikk
problemet, og det forsvant. Nå...
Hun er tilbake!
Ted! Vi syns at...
Hvor er Barney?
Vi syns at du skal snakke med henne.
Ikke jeg. Jeg hadde ikke sagt et
eneste ord til den siste jeg vil se.
- Hvem er det?
- Faren min.
- Det var hett! Hva snakker dere om?
- Robins far.
Vi har ikke snakket sammen på tre år.
Jeg skal ikke begynne nå.
- Det begynte da jeg ble født.
- Gi meg sønnen min! Press!
Å nei...
Å nei.
Han ville ha en sønn. Det spilte
ingen rolle at jeg varjente.
Mitt fulle navn er
Robin Charles Scherbatsky jr.
Det blir verre.
Da jeg var åtte, gikk vi ut på jakt.
- Jeg vil ikke skyte rådyr.
- Nonsens, RJ. Det er en edel syssel.
- Men de er søte.
- Kaniner også. De var vel gode?
- Når kroppen min utviklet seg...
- Vent litt.
Fortsett.
Det ble vanskelig for ham å late som.
Det verste var da jeg var femten.
Hockeylaget mitt hadde vunnet.
- Alle kom hjem til oss for å feire.
- Dere var strålende på isen, gutter.
Strålende. Gå ut, så kommer jeg
med brus... og saltkringler.
- Hvordan kunne du bomme, idiot?
- Idiot kan du selv være.
Hva gjør dere?
Dere er lagkamerater. Hockeyspillere.
Lagkamerater kysser ikke hverandre!
Hockeyspillere kysser ikke hverandre!
Herregud... Jeg har ingen sønn.
Stakkars deg.
Å måtte vokse opp i Canada
når USA lå så nær...
Tøft det der med faren din. Men
gratulerer med at dere vant kampen.
Kyle og jeg
gikk bare til blålinjen.
- Blålinjen?
- Hockeyuttrykk, vet dere.
Blålinjen er kyss, rødlinjen å kle
av seg. Målområdet forstår dere.
Etter det ble forholdet vår kjølig.
Jeg flyttet inn hos mamma og ble
popstjerne. Dere vet hvordan det er.
- Burde dere ikke snakke sammen?
- Nei. Det løser ingen problemer.
Skaden har allerede skjedd.
Hva skulle jeg ha sagt?
"Jeg skulle ønske du ikke hadde lært
meg å jakte, fiske og drikke whisky, -
- forjenter gjør ikke sånt. Og jeg
kasterjentekast fordi jeg erjente."
- Det har du holdt inne lenge.
- Ja.
- Det må ha vært tøft.
- Ja.
- Så trist.
- Så spennende.
Da innså jeg...
At alle mine venner var hjemsøkt.
Men mitt spøkelse skilte seg ut.
Det var ikke for sent for meg.
- Jeg går og snakker med henne.
- Bra.
Hun har gått. Jeg følger etter.
Der drar hun!
Taxi!
- Jeg ser henne. Følg etter henne.
- Endelig gjør du det!
- Du konfronterer henne.
- Ja.
- Spennende!
- Hva skal du si?
Jeg skal si: "Stella..."
"Jeg er lei for at det ikke funket."
Vi skal snakke som voksne mennesker.
Hun skal forklare, og jeg skal lytte.
Det er på tide.
Kjør inn i en lyktestolpe.
Fest beltene. Ikke du, Ted.
Du må bli sint. Kom igjen!
Det handler ikke om å trampe med
føttene, men om å kommunisere.
- Det...
- Stella hatet "Star Wars"! Hun løy.
- Grav dypt. Du vet at det er sant.
- Det er hennes sak.
- Hun forlot deg ved alteret!
- Jeg kan ikke fatte hvorfor...
Vent! Taxien kjørte forbi avkjørselen
til Lincoln-tunnelen.
Hvorfor skulle hun bestille mat her?
- Hun drar til kontoret.
- Nei.
Servitøren spurte: "Bestikk?"
"Nei, jeg drar rett hjem."
Men hvorfor drar vi...
Herregud. Tony bor i sentrum.
"Hjem" er Tonys leilighet. Hun ville
få meg til å flytte til New Jersey.
Så flytter hun sammen med Tony
i byen?! Den hurpa!
Endelig!
- Jeg er så sint!
- Jeg vet det. Jeg elsker det!
Ja! Stilig!
Vi skal betale for vindussveiven.
- Jeg elsker den sinte Ted!
- Jeg også!
- Slipp ut sinnet.
- Hun stopper.
- Nå smeller det!
- Ja, knus henne!
- Bli kvitt demonene!
- Vent...
- Hva er det du gjør?
- Det går bra. Vent litt.
- Det er fantastisk at du er sint...
- Det stemmer!
Og at du tar tak i det,
men du får bare én mulighet.
Stopp en hal
og tenk gjennom hva du skal si.
Jeg vet nøyaktig hva jeg skal si.
Du valgte feil fyr.
Ted...
Du valgte feil fyr.
Du gjorde et veldig,
veldig, veldig dårlig valg.
Hva tenkte du på? Han der?
Tuller du, eller?
Har du ikke lært noe på disse
åtte årene? Du kommer til å angre.
Du kommer til å angre, men du kan
ikke gjøre noe. Det er for sent.
Alt du kan gjøre nå, er å starte
ditt elendige, skuffende liv, -
- som aldri blir så lykkelig som det
du kunne ha levd sammen med meg.
- Ha det.
- Vent...
Jeg prøver ikke å vinne deg tilbake.
Jeg vil bare vite at du vet... at
du begått ditt livs største tabbe.
Det vetjeg.
Bra.
- Det skal jeg si.
- Kaldblodig!
Det er bra. Si det.
Takk.
Jeg gikk ut av taxien, klar til
å si alt det der. Men så...
- Mamma!
- Hei.
- Hei, vennen.
- Jeg først.
Da forsvant det.
Det var det.
Etterpå var jeg ikke sint lenger.
Jeg så at hun var som skapt for Tony.
Dere tror sikkert at man bare kan
svelge raseriet eller få det ut.
Men man kan også gi slipp på den.
Og det er bare da man kan gå videre.
Det var den perfekte slutten
på en perfekt kjærlighetshistorie.
Men den var ikke min. Min historie
ventet fremdeles på meg et sted.
Tekst: Magne Taraldsen
www.broadcasttext.com