Foyle's War S8E2 - Norsk Transcript

Kensington 3487. Ja. Hvem var det, kjære? Evelyn? Doktor Ross! Doktor Ross! - Doktor Ross! - Hva er det? - Jeg får ikke stanset blødningen. - Han trenger blodoverføring. - Var noen med ham? - Jeg vet ikke. - Hva? - Ten Eye. Ten Eye! Ten I? Hent en båre. Kom med blodet. Han er død. Norske tekster: Mari Andresen - Sir Alec tar imot Dem nå. - Takk, Louise. Takk for innsatsen, miss Pierce. Det kunne gått mye verre. Synd med Chambers, men nå må vi se fremover og oppover. - Men hvem er denne Foyle? - Sir William engasjerte ham. - Pålitelig? - Absolutt. - Uvanlig bakgrunn for etterretning. - Ja, men det kan være hans styrke. I avhoppersaken kan litt etterforskning være tingen. Hvor er han nå? - Rekrutterer. - Bortkastet tid. Få ham hit. Takk, Charlotte. - Kom inn. - Takk. - Daniel Willis? - Det stemmer. - God dag. - Sitt ned. Så De var SOE-agent under krigen? Da har De noe å være stolt av. Å? Jeg hørte at dere mente vi var en gjeng amatører- - som ødela for dere der vi løp rundt og sprengte broer. Og det er jo derfor jeg er her. Usynlig sabotasje er bedre. Hver gang vi ødela noe, drepte SS uskyldige sivile. - Det var tungt å leve med. - Men det gikk? Ja, men jeg tenker jo på det. Vi måtte jo slå dem, ikke sant? Og nå vil De gjerne ha arbeid av litt mer intellektuell art? Her blir oppgaven å finne frem til og overtale folk til å gi deg opplysninger. På en litt mer subtil måte enn i SOE. Bygge broer istedenfor å sprenge dem, for å si det sånn? Myndighetene vil at vi skal ta inn SOE-folk, men de egner seg ikke. Ser vi ikke etter drevne folk som kan se ting fra flere sider? Han var godt egnet. Det er jeg uenig i. Ikke for meg, dessverre. Ja, samme størrelse, annet navn. Mr. Foyle? Sir Alec vil snakke med Dem. Unnskyld. Til fredag, ja. Takk. På få dager har tre høytstående, russiske avhoppere- - som sto under vår beskyttelse, blitt funnet drept. Alle er strangulert på samme måte. Typiske NKVD-operasjoner. Alle russere i flyktningmottak skal nå avhøres. Men hvordan fant de skjulestedene? - Har vi flere lekkasjer, vil jeg vite det. - Er ikke dette Valentines bord? Han hadde ansvaret for skjulestedene og er inhabil. Jeg har visst arvet en organisasjon som er en smule selvtilfreds. Jeg håper De kan motbevise det. Her er det. Du kan ta med en potteplante, men ikke familiebilder. - Og du kan hente Royalen på lageret. - Royalen? Skrivemaskinen. Her skrives det brev og rapporter i ett sett. Du tok vel innføringskurset? Her er skrivebordet ditt. Hvor mange ord per minutt? - 20. - Det går nok fortere etter hvert. - Førerkort? - Ja. - Miss Brown? Når De har tid. - Ja, Mr. Valentine. Pass deg for ham. Han kan ikke fordra "tilskuddene". Alle nye blir kalt det. Jeg har vært her i tre år, og nå er han nesten vennlig. - Hvordan går det? - Greit så langt. Ditt første oppdrag. Du kommer til å like det. Tre russiske avhoppere er drept. Finn mappene på alle som hadde kontakt med dem. Så fort du kan. Står du fast, så spør Charlotte. - Vi begynner der nede... - God morgen. Så jobber vi oss videre rundt. Husk, ikke la dem få overtaket. Slå fast ditt standpunkt, og ikke begi deg inn på noe du ikke har peiling på. Kom igjen. God morgen. Jeg er Labours kandidat til suppleringsvalget. Jeg ville gjerne... Blås i det. Kom. Lord Beaverbrook sier at briter kun stemmer på menn med hatt. Her. God morgen. Jeg er Labours kandidat til... I den neste gården venter de på ny bolig. - De blir nok henrykt når vi kommer. - Et par mulige stemmer der. Det er her. Morn. Jeg er Labours kandidat til valget. Har De tid et øyeblikk? - Beklager, men det passer litt dårlig. - Så leit. Kan jeg hjelpe med noe? - Jeg tror ikke det. - Helt sikkert? Kanskje De kunne spørre politiet hvorfor ingen leter etter datteren min. Hun har vært borte i tre dager. - Kan hun være hos venner? - Nei. Hun har ikke vært på jobb heller. Hun må være borte lenger før hun meldes savnet. Men hun kan ligge i ei grøft allerede. De bryr seg ikke om sånne som oss. Vi skal forhøre oss. Ikke sant, Glenvil? Hva heter hun? Evelyn Green. Hvorfor sa du det? Det er en politisak, ikke noe vi har noe med. Nå prøver vi her. Unnskyld! Ja? Det skulle være alt. Jeg la ved en politirapport fra i går kveld. Selvmord. Antakelig russer. Jeg vet ikke om det er relevant. Noe mer? Nei. - Ingen legitimasjon? - Nei. - Ikke rasjoneringskort? - Ingenting. Håndleddene var skåret over, noe som tyder på selvmord. Men han har to brukne fingre, en kul i hodet, blåmerker- - og en dyp flenge på armen, så det har vært en kamp av noe slag. Ifølge politirapporten mente De at noen fulgte etter ham? Jeg syntes jeg fikk et glimt av noen i uniform. - Russer altså? - Muligens. Han snakket over seg. Jeg hørte bare "Ten I". Han sa det flere ganger. Om han begikk selvmord, er det ikke noe rart. Russerne har hatt et helvete. - Hva tror De dette er? - En tatovering som er fjernet. - Hvem får noen til å gjøre sånt? - Russisk gestapo? Er det noen forbindelse mellom den døde russeren og de tre avhopperne? - Det er mulig. - Kanskje han drepte dem? Men hvordan fant han dem? Dette kom fra utenriksdepartementet nå. En oversetter i russisk, Evelyn Green, har ikke møtt opp de to siste dagene. - Mannen vet ikke hvor hun er. - Hun visste hvor avhopperne holdt til. Litt av et sammentreff at hun forsvinner akkurat nå. Kan De se på det for meg? - Nye sko? - Det er siste skrik. - De kalles "Kupongslageren". - Hvorfor det? I stedet for fem kuponger for ett par sko, får man tre par. Høyhælte forvandlet til fornuftige hverdagssko. Med en liten sløyfe foran, og den tykke hælen av... Så har man pensko! - Vet du hva NKVD er? - Russisk gestapo, sir. Ja. De har et emblem. Se om du finner et bilde av det. Brun bok på øverste hylle. - Du er god i russisk, ikke sant? - Veldig god, sir. Er"Ten I" et russisk ord eller uttrykk? Ikke som jeg vet. Hvordan staves det? - Enten t-e-n-i eller e-y-e. - Ukjent for meg. Hvor hørte De det? - Det var en døende manns siste ord. - Her. - Hvem var han? - Jeg vet ikke. Kanskje det ikke er russisk? Det kan ha vært "antenne", "Anthony" eller"deny". - Hvorfor tror De han var russer? - Han var visst medlem av NKVD. Tilbake til arbeid, dere! Jeg skal tenke nærmere på det, sir. Vi skulle spise middag. Jeg satt her og leste avisen, så ringte det. Evelyn tok den, og alt jeg hørte henne si, var"Ja". Så gikk hun opp og kom ned i entreen igjen like etter. Jeg ropte, men hun svarte ikke. Så gikk jeg ut i entreen for å se hva som skjedde, og da var hun borte. Døra var åpen, og hun var forsvunnet. - Når var dette? - Halv sju omtrent. - Er det henne? - Ja. På bryllupsreisen. Jeg ringte søsteren hennes, men hun hadde ikke hørt noe. Hun var visstnok kommunistsympatisør på Cambridge? Det har hun tatt avstand fra for lengst. Jeg vet at hun mistenkes for noe, ellers ville De ikke kommet. Men min kone avskyr kommunismen. Så De kommer ikke på noen grunn til at hun skulle dra? Jeg har lurt på om hun kunne ha en annen. Hun er blitt så fjern. Jeg kan ikke være sikker, men det er jo slikt man merker. Selv om man ikke vil tro det. Ingen har påstått at det ville bli lett. De gir Labour skylden for knappheten. - Livet blir vanskeligere, sånn er det. - Vi må ha noe å sukre pillen med. Du må appellere til fellesskap og samhold. Si at krigen er over, men vi er alle i samme båt. Ikke snakk om krigen. Da minner du bare om Churchill. Jeg bør snakke om fremtiden. Folk vil ikke ha det som det var. Forstår de hva en nasjonal helsetjeneste får å si, - - tror jeg ikke vi kommer til å møte stengte dører. - Hva er det dere gjør?! - Følger ordre. Vi må ta ham med. - De stormet inn og tok ham. - Politiet? - To soldater. - Hvor kom de fra? Vi ses i morgen tidlig. Sov godt. Restelapskaus, dessverre. Jeg skylder på regjeringen. Da jeg vervet stemmer i dag, traff jeg en Mrs. Green. To familier bodde i forstuen i det utbombede huset. På toppen av det hele har datteren forsvunnet, og ingen gjør noe. Blir jeg valgt, kunne jeg gjøre noe for disse menneskene. Det kommer du til å gjøre også. Kunne du delta litt mer i valgkampen? Kanskje de reagerer annerledes hvis det kommer et ektepar? Jeg skal prøve å få fri i morgen formiddag. - Foyle? - Det er doktor Ross. Tenkte meg at De var der. De ba meg ringe hvis det var noe mer. Nå har vi hatt et liktyveri. Vår russiske venn. - Når var dette? - Nå i kveld. Militæret hentet levningene. Én ting til. Jeg vet ikke om det er viktig, men får jeg vise Dem noe i morgen? - Ikke på sykehuset. - Hvor da? - Mrs. Ross? - Ja. - Så han sa ikke at jeg kom? - Nei. Han har jobbet i hele natt. Han blir helt oppslukt, og plutselig er det frokost. Jeg skal hente ham. Ian, det er besøk til deg! Bare gå ned. Det er andre dør til høyre. Hallo? Hallo! Ja. Hallo? Kjære, de ringer fra sykehuset! Ian? Ian? Mrs. Ross. Høyst uvanlig. Han tullet visst Colten inn i et håndkle for å dempe lyden. Kona hørte ingenting. Tror De ikke det var sånn det var? Det er best ikke å trekke forhastede slutninger. Og unngå å ødelegge det som kan være et åsted. Fra mitt ståsted er dette krystallklart. Selvmord. Det er visst like vanlig som falske rasjoneringskort for tiden. - Visste De at han hadde en revolver? - Nei. - Han avskydde vold. - Hvor lenge har dere vært sammen? Vi giftet oss i Tyskland da Hitler kom til makten. Men vi ble tvunget til å skille oss på grunn av blodsvernloven. - Så De er ikke Mrs. Ross? - Vi skulle gifte oss igjen i neste uke. Forstår jeg Dem rett? De er altså ikke gift med avdøde, bare forlovet? - Ja. - Og hva driver De med? Jeg er også lege. Eller jeg var det til lisensen min ble inndratt. Hvorfor det? Fordi hun er jødisk. Hvor lenge var dr. Ross i kjelleren? - Hele natten. - Hadde dere kranglet? - Nei, han jobbet ofte sent. - Er De sikker? Det hender folk ombestemmer seg. Kan det ha vært for å slippe å gifte seg? Jeg kjempet for å overleve! For å kunne være hos ham. Jeg kjempet med hver trevl i kroppen. Han ville aldri gjort dette mot meg! Jeg tror det holder foreløpig. - Jeg tror ikke det var selvmord. - Hvorfor ikke det? Han skulle gifte seg, han ringte meg i går og ville absolutt treffe meg i dag. Han hadde våpenet i høyre hånd, men dr. Ross var venstrehendt. Det er da mistenkelig? Vi vil gjerne vite når rasjoneringen kommer til å ta slutt? - Vi vant krigen, men tapte freden. - Enig. Vi har slitt en stund, men vi vil bygge landet. Nye boliger, arbeidsplasser... - Jeg tror fremtiden er lys. - Men hva med nå? Slakteren sover i butikken med ladd hagle. Så redd er han for tyver. Får han skutt noen, får vi i det minste litt røkt skinke. Mange takk, mine damer. Sam er virkelig et pluss. Få henne med så ofte som mulig. Kan vi få et bilde av kandidatens kone med regjeringens brødrasjon? Takk! - Hva gjaldt det? - Jeg vet ikke. Brød virket det som. Der er Mrs. Green. Hun som hadde en savnet datter. - Hun er visst savnet ennå. - Jeg har ikke hatt tid til å hjelpe henne. Mr. Duchenko. Hvordan står det til? Kan du gi denne til Mr. Valentine for meg? Ja, jeg skal si til direktøren at De har ringt. Er Evelyn Green i den russiske sonen i Berlin? Umulig! Det er ikke til å tro. Ja. - Ja? Var det noe mer? - Nei, sir. Nei, jeg snakket ikke til deg. Hvem er kilden din? Berlin! Det er Valentine. Den piken dere fikk, må slippes ut. Da råder jeg dere til å finne en annen løsning på det. Dette holder ikke! Hvordan kunne den kvinnen komme seg til Berlin? - Jeg vet ikke, sir. Men det er UDs feil. - Og hva betyr det? Evelyn Green arbeidet der. Var hun spion, burde de sett det. - Vi gransket henne ikke godt nok! - Nå vet vi iallfall hvor lekkasjen var. Er det alt vi vet? - Skjuler du noe for meg? - Overhodet ikke. Avdelingen hennes blir avhørt. Er det flere spioner, finner vi dem. Kanskje før det er for sent, denne gangen? Et øyeblikk, miss Brown. Hold meg underrettet om hva Foyle driver med. Han er ikke en av oss ennå, kjenner ikke rutinene. - Det var alt. - Jeg forstår. Hei! Hva skyldes æren å få spise lunsj med min vakre kone? - Jeg så noe som kan interessere deg. - Bare det ikke er hemmeligstemplet, så. Det var det. Jeg så mappen til en Evelyn Green. - Var ikke hun savnet? - En MI5-mappe? - Bør du si dette til meg? - Nei, absolutt ikke. Men jeg måtte. Hva skal du gjøre med det? Jeg tror vi bør snakke med Mr. Foyle. Dr. Ross var så snill. Jeg kommer ikke over det som skjedde. Han virket helt normal. Med så mye lidelse som jeg har sett, burde jeg vært vant til det. Han ville snakke med meg om noe i dag. - Vet De hva det kan ha vært? - Nei. Jeg så ham ikke etter bilulykken ved Barton Hall. - Noen trengte behandling. - Barton Hall? Noen kilometer sørover. Det var militærleir under krigen. - Og nå? - Det er jeg ikke sikker på. Beklager, statens eiendom. De må snu. Kunne jeg få snakke med øverstkommanderende? Jeg er i... Jeg ser det. Men De må ha klarering. - Vær vennlig å snu. - Jeg forstår. Takk. MI5. Det må "Tin Eye" få vite. - God morgen. - God morgen. Du... Etter valget når ting roer seg, har jeg lyst til å gå på språkkurs. Det roer seg nok nå. I hvert fall for oss. "Labour-kandidatens kone deltar i de konservatives valgkamp." De klager over at brødrasjonen stadig blir mindre, og det gjør den. Beklager! At det går an å være så utspekulert! Det er sånn politikken er. Slapp av. Vi blir nok mer tykkhudet etter hvert. Si fra hvis du hører noe om Mrs. Greens datter. Nå går jeg også og engster meg. Kom inn. Jeg er snart klar. Noe nytt om jenta fra Wilberforce Road? - Hun som er savnet? Nei. - Jeg går innom der etterpå. - Hvorfor det? Hun stemmer ikke på oss. - Det er henne jeg er opptatt av. Konsentrer deg om valgkampen. For nå har du ting å stri med. - Jeg har sett det. - Hun gikk rett i fella. Men jeg har noe på lager, jeg også. Tory-kandidaten var krigsprofitør. Tjente seg rik på kondensert melk. Han prøver å dysse det ned, så jeg hadde tenkt å tipse en i lokalavisen. Jeg vil ikke bedrive renkespill! Jeg vil skape et bedre samfunn for de svakeste. Men vinner de, blir det deres politikk, ikke vår! Må jeg svikte prinsippene mine for å vinne, vil jeg heller tape. Enten er vi redelige, eller så lar vi være. - Det ville hjulpet å få tilgang dit. - Det blir ikke lett. Hvorfor ikke? Hva driver de med på Barton Hall? De avlytter russisk radiotrafikk og gir opplysninger videre til amerikanerne. - De vil helst være i fred. - Hva med et tverretatlig samarbeid her? - Hva håper De å finne der? - En forbindelse til den døde russeren. - Vi vet jo at Evelyn Green var lekkasjen. - Greit nok. Men hvordan visste hun at hun måtte dra? Tre døde avhoppere i hennes varetekt. Det var jo bare et tidsspørsmål. Timingen var perfekt. Var det flaks, eller ble hun varslet? Beklager rotet. Det er litt fullt her. Vi venter fremdeles på erstatning. Snilt at De kommer, men jeg er ikke politisk interessert. Min Alfred var Labour-mann. Jeg husker ikke sist jeg stemte. Det var ikke derfor jeg kom. Jeg lurte på hvordan det gikk. Men uansett bør De stemme. Det var det vi kjempet for. Jeg mistet Alfred mot slutten av krigen. Minesveiperen ble senket av en ubåt. Han lå to dager i vannet før han ble reddet. Han fikk lungebetennelse. Døde på frigjøringsdagen. Hvis jeg har mistet Evelyn også, har jeg ingenting å leve for. Ikke tenk sånn. Det er alltid noe å leve for. - Har De hørt fra politiet? - Ikke et ord. Jeg skal ta det opp med dem personlig. De finner henne nok. Det har skjedd noe fryktelig, det føler jeg på meg. Veldig godt. Takk. - Vi ville snakke med Dem om noe. - Hva da? Vel... En av Adams velgere har en datter som er savnet. Moren er fortvilet, men politiet gjør visst ingenting. - Vi tenkte kanskje De kunne hjelpe. - Hvorfor det? På kontoret i går kom jeg tilfeldigvis over den savnedes mappe. - Vi tenkte det kunne være en ledetråd. - Hva betyr tilfeldigvis? Mr. Valentine spurte etter mappen. Jeg kikket inni. Slike mapper kan verken jeg eller du diskutere fritt. Slik er reglene. Fant du ut noe mer? Hun arbeider i utenriksdepartementet. - Hva heter hun? - Green. Evelyn Green. Dette er min skyld, sir. Vi burde ikke blande oss opp i dette. - Ingen bryr seg jo om at hun er borte! - Jo, jeg. Overlat dette til meg. Du må aldri åpne mapper uten at du blir bedt om det! Det var ikke meningen, men jeg måtte bare da jeg så navnet. Og Mr. Valentine ba Charlotte om å holde ham underrettet om Deres sak. - Hvorfor spør han ikke Dem i stedet? - Jaha... Jeg skjønner. - Mr. Foyle? Major James McDonald. - God dag. Dette er oberstløytnant Galt. Han er øverstkommanderende her. De må ha venner høyt opp for å få en slik omvisning. Takk for at dere tar dere tid. Vi avlytter altså radiotrafikk som krypteres og sendes til analyse. Der er peilestasjonen. Den må ligge så langt bort for å hindre interferens. Skal vi fortsette? Hold øye med henne. Vis Mr. Foyle transkripsjonsrommet. Vi har jo ikke hele dagen på oss. Beklager. Ikke ta Dem nær av oberstløytnant Galt. Han er bare sånn. Denne veien. Her har vi det. Vi gjør avskrifter for hånd. Så sendes de til Bletchley Park med ordonnans. - Svært teknisk og litt kjedelig. - Slett ikke. Fascinerende. Vi bare skriver av, det er kode- knekkerne som gjør selve jobben. - Full bemanning døgnet rundt hele året. - Det var det. - Og resten av huset? - Innkvartering ovenpå. Radioutstyret står i kjelleren, men det kan De ikke få se. Noe å drikke? Som De forstår, er det vi gjør her uhyre viktig for rikets sikkerhet. - Vi tar Deres diskresjon for gitt. - Selvsagt. Bare ett spørsmål. Vi prøver å identifisere en mulig russisk agent- - som kom til et sykehus i nærheten. Vet dere hvem han kan være? - Det gir grunn til uro. - Nei, han er død. Visstnok selvmord. En lege ved samme sykehus er også funnet død. Dr. Ross. - Sier det Dem noe? - Ross... - Nei. - Ukjent det også. Beklager. Unnskyld meg. McDonald! Foyle! - Mr. Foyle? - Der er De. - Beklager, jeg glemte hatten. - Denne veien. Takk, dette var svært lærerikt. Det foregår noe i kjelleren. Og det som skjedde i transkrip- sjonsrommet, var til ære for meg. Merkelig sted. Så du noen kvinner der? - Nei. - Jeg fant denne. En sløyfe fra "Kupongslageren". Det er sko. Alle bruker dem nå. Men altså ikke en kvinne å se. "Ten eye" viser seg å være "Tin eye". Det er kallenavn på en mann med monokkel. Sier du fra til Charlotte? Mr. Foyle og assistenten hans har jobbet i politiet. - Kan De fortelle litt om datteren Deres? - Jeg har fortalt politiet alt. Bare for sikkerhets skyld. Er det greit? Hvor gammel er hun? - Hun fylte 27 for tre uker siden. - Og hvor jobber hun? Leytons syforretning. Hun har vært der et år. - Ikke i utenriksdepartementet? - Utenriksdepartementet? Har De et fotografi av henne? Det ble tatt på fødselsdagen hennes. Nye sko? Ja. Hun fikk dem på fødselsdagen. "Kupongslageren". Det var det hun ønsket seg. Hun hadde dem på da hun ble borte. Bestemor! - Så fint, da. - Vi har skutt med pil og bue i hagen. - Nå, hva tror du? - Det er to Evelyn Green. - Én er i Barton Hall. Hvor er den andre? - I Øst-Berlin. Men hvorfor er denne Evelyn Green på Barton Hall? Dette er da ikke vanskelig! Bare gjør det! Ja, sir. Problemer? Fordømte UD. Kan jeg hjelpe med noe? Det hadde jo vært fint. Galt. Oberstløytnant Harry Galt. - Har du noe med ham å gjøre? - Ikke personlig. - Hva kan du si om ham? - Han er ikke kjent for sjarmen. - Hva er han kjent for? - Det fjerne østen. Kontraspionasje. Meget effektiv offiser, sies det. Bortkastet på en avlyttingsstasjon, da? Ja, han er nok det. Og mer hjelpsom blir du ikke? Kan du lukke døren? - Takk for at du kom. - Er dette en del av intervjuet? Nei, dessverre. E-tjenesten er ikke moden for deg ennå. - Jeg håpet jeg hadde gjort nok. - Du har ikke gått på de rette skolene. - Hvorfor er jeg her da? - Jeg har et jobbtilbud. Du står selvsagt fritt til å si nei. Den er uoffisiell og ulønnet. Først må du høre hva jeg ber deg om. Sett deg bak. Det er en blanding av innhenting av informasjon og en redningsoperasjon. - Uten en bro i sikte. - En spore til innsats! Det er hun som skal reddes. Hun heter Evelyn Green. Jeg tror hun holdes fanget her, på Barton Hall. Etter bilulykken gikk Ian rett ned hit og begynte å arbeide. Det eneste som sto i hodet på ham, var noen blodprøver. Han foretok forsknings- eksperimenter her. Han var rotete. Jeg prøvde å hjelpe ham å rydde, men han ville ha det sånn. Hva er dette? Flått. Flåttbitt. Insektbitt. Han forsket på infeksjonssykdommer. Han har planer om... Hadde planer om å spesialisere seg. Hva har De tenkt å gjøre nå? Jeg skulle søke om britisk statsborgerskap så fort vi var gift, - - men jeg har fått vite at jeg må returnere til Tyskland. Og det antar jeg at De ikke har lyst til? Det er riktig. De overlevde. Det gjorde jeg. Resten av familien gjorde ikke det. Jeg overlevde. Nå bor det noen andre i huset vårt, og de vil ikke flytte. Mange jøder har opplevd det. De trodde problemene var over- - da portene til Belsen og Dachau ble åpnet, men de hadde så vidt startet. Tenk om det skjer igjen? Får Stalin det som han vil, kan det gjøre det. Men De kan vel få tillatelse til å bli her? Jeg har ikke de rette papirene. Ikke fødselsattest engang. Det er håpløst. Offisielt eksisterer jeg ikke. Jo mer jeg tenker på det, ser jeg at det er mulig at Ian tok sitt eget liv. Han ble deportert for noen kritiske artikler han skrev om det tredje riket. Da jeg ble sendt til Auschwitz, klandret han seg selv. Han spurte stadig hvordan det var der. Jeg kunne ikke fortelle ham hva jeg så, han var for tander til det. Hvordan kunne han? Hvordan kunne han forlate meg? - Overkonstabel Jones? - Foyle her. Vi møttes hos dr. Ross. Vet De noe om en bilulykke for fem dager siden? Muligens med et militært kjøretøy involvert? Plages De fremdeles av håndleddet? Jeg så det sist vi møttes. Et flåttbitt det er gått infeksjon i. Hvordan visste De det? De hadde visst en bilulykke forleden? Ja. Disse landeveiene er uvante. Jeg ble svimmel og havnet i grøfta. - Og De... - Jeg har et møte nå. Var det noe mer? Jeg håper da det. Jeg vil gi Dem nok en sjanse til å snakke sant. - Hva behager? - Russerens siste ord var"Tin eye". Galt kalles det, ikke sant? Så han visste hvem Galt var- - og hadde vært på Barton Hall, hvilket dere benektet. Dette må ikke komme videre. Russeren prøvde å bryte seg inn. Galt mente han var spion og sperret ham inne. Jeg mente han så etter mat. Sårene han hadde, da? Galt er dyktig, men var paranoid når det gjaldt denne mannen. Han mistenkte ham for å være spion, og lot karene gå litt langt under avhør. Selv trodde jeg ikke han var spion. Han sa han var flyktning, og jeg trodde ham. Men i hvert fall... Da russeren skjønte at Galt ikke trodde ham, - - trodde han at han ville bli sendt tilbake til Russland. Han fikk tak i en kniv og prøvde å begå selvmord. Da vi skulle frakte ham til et militærsykehus, stakk han av. - Og dette nevnte De ikke fordi...? - Vi må unngå oppmerksomhet. - Hva het han? - Palenko. Jeg tror det var det han sa. Kvittering, takk. Sam. Finn mappen på oberstløytnant Harry Galt, og legg den på mitt kontor. Det er kanskje ikke viktig, men jeg så ordonnansen fra Barton Hall her nå. Kan jeg få fyr? Hva er det? Best å undersøke. Tilbake! Fort! Rolig! Evelyn, ikke sant? Nå får vi deg ut herfra! Vakter! Vakter! Jenta er borte! Sone 1, dere to tar sone 2! - Hva har skjedd? - Hun er borte. Antakelig via tunnelen. - Sir! Her borte! - Der, ja! Sett etter dem! Hovedporten! Kom! Inn her! Vent! Nå! Kom igjen. Bort her! Hopp inn! Til venstre! De har bil! Nei, ikke skyt! - Hvordan var det mulig? - Med respekt å melde, sir... Jeg tar meg av forhør, ikke sikkerheten. Og det var ikke vår idé å få jenta hit. Snakker hun, går hele operasjonen opp i røyk. Den som var i Malaya igjen! Ha det, mor! Vi bor i et bombet hus i Vest-Peckham. Mamma og søsteren min med familien. Det var søndag morgen, og jeg var på vei til kirken. De ventet på meg. Heter du Evelyn Green, spurte de. Og så tvang de meg inn i en bil. Takk. De så på legitimasjonen min, - - og så kjørte vi til et stort hus på landet med soldater utenfor. De svarte ikke på spørsmål, satte meg bare i en celle i kjelleren. Både de og jeg visste at de hadde tatt feil. Jeg hørte dem krangle om meg. Men så satte musikken i gang, og den stoppet aldri. - Likevel hørte jeg menn som skrek. - Så du noen av dem? Det var en sprekk i døra som jeg gjorde større med neglfilen. Jeg lurte på hva slags sted det var. Uniformerte vakter kom og gikk. Senere på kvelden... Hørte jeg en mann rope. På russisk, tror jeg. Fra en celle litt lenger ned. Så kom det en mann i blodig skjorte vaklende forbi. Like etter kom en annen i uniform, men han var ikke vakt. - Kjente du ham igjen? - Nei, jeg så ikke ansiktene. Et senter for psykologiske forhør. Offisielt sett eksisterer de ikke. Under krigen holdt de fanger skjult for Røde Kors og forhørte dem. De ble fratatt søvnen, sultet og utsatt for liksomhenrettelser. Jenta må ha vært en feiltakelse, ellers ville hun ikke vært der. Takk. - Jeg har lagt en varmeflaske her. - Takk. - Så du tror det er trygt her noen dager? - Ja, det gjør jeg. Mrs. Green må få vite det i morgen tidlig, ingen andre. Hvis... Når du blir valgt inn, må du gjøre noe med dette. Det kan jeg ikke hvis det sorterer under sikkerhetsloven. Det er én ting vi må gjøre før jeg blir valgt. - Ja? - Stemme. Det er valgdag i morgen. Beklager, det hadde jeg helt glemt. God morgen, Mr. Foyle. Den mappen De ville ha om Galt... Den er dessverre gradert. Bare avdelingssjefer får se den. Arthur... - Hva er det du ikke vil jeg skal finne? - Unnskyld? Graderte mapper kun for avdelings- sjefer. Du hindrer etterforskningen. - Jeg har bedre ting å ta meg til. - Hva skjuler du? Trenger jeg minne deg på i hvilken grad jeg er til å stole på? Mellom oss sagt er jeg ille ute. Vi fikk tips om at det var en muldvarp i UD, og jeg skulle anholde henne. Jeg fikk en permseddel med navn og adresse på, så jeg brakte henne inn. Og så hadde vi altså tatt en helt uskyldig Evelyn Green. Uforståelig. Jeg fikk jo navnet og adressen på en permseddel! Det er ikke bare min skyld, men Meyerson vil ha en syndebukk. - Når skjønte du at du hadde tatt feil? - Da Green dukket opp i Øst-Berlin. - Hvor kom seddelen fra? - Barton Hall. Mellom oss sagt tror jeg det vil være lurt for deg om jeg fikk se mappene. Greit. Takk. De går bare tilbake til 1938. - Hvor langt tilbake vil du? - Skal vi si til begynnelsen? - Hallo, Mrs. Green! - Mor! - Takk! - Takk! - Ønsk meg lykke til. - Lykke til. Har du talen? Ikke lukk opp for noen andre enn oss. Glenvil. Foyle. Vi har hatt et sikkerhetsbrudd. - De må forlate området. - Bare noen spørsmål først. - De lytter ikke. - Ikke dere heller. Dette er ingen avlyttingsstasjon, men et forhørssenter hvor en er blitt drept. Vi utvikler nye forhørsmetoder. Alt vi avdekker, sendes rett til MI5. Vold resulterer ofte i feil svar. Et godt forhør søker sannheten uten brutalitet. En metode som ikke ble brukt i Palenkos tilfelle. Han ble tatt uten legitimasjon i en rutinekontroll. Vi fattet mistanke og begynte å bearbeide ham. Han brøt sammen og prøvde å begå selvmord. Mannen Ross så skygge Palenko til sykehuset den natten han døde, - - kan det ha vært Dem? De har ikke myndighet til å avhøre verken meg eller noen andre her. Følg Mr. Foyle ut! Det er Deres plikt å gå og aldri snakke om dette igjen. Vårt syn på plikt ser ut til å være svært forskjellig. God ettermiddag, sir. Unnskyld, vil De si hva De har stemt? - Hvordan ser det ut? - Det er veldig jevnt. Men dette hjalp. Konservativ kandidat driver svartebørshandel - Det var vel ikke deg? - Unnskyld, vil De si hva De stemte? Mrs. Ross... Jeg vet ikke om det kan være noen trøst, - - men Deres mann begikk ikke selvmord. - Gjorde han ikke det? - Nei. Etter bilulykken ville han sjekke noen blodprøver, ikke sant? - Tok han prøvene på ulykkesstedet? - Jeg tror det. Hvor kan vi finne dem? Denne veien. Dette var nok den siste han jobbet med. Ja, dette er blodprøven, og dette må være resultatet. Hva betyr det? At noen har fått skogflåttencefalitt. Dødelig uten behandling. Jeg så mye av det i konsentrasjonsleiren. Sir! Galts mappe ligger på skrivebordet Deres. Jeg vil gjerne ha James McDonalds også. Er det vanskelig? - Det har ikke noe med oss å gjøre. - Dette kan ikke være tilfeldig. Han får frie hender til å se seg om, og før to døgn er gått, har vi innbrudd! I så fall var det uten vår viten og vilje! Og han kom i dag igjen! Maken til frekkhet! - Hvorfor visste ikke jeg om jenta? - Jeg fikk nettopp vite det selv. - De mener ikke at Foyle brøt seg inn? - Selvsagt ikke! Men at det er en forbindelse, er sikkert! - Hvor mye vet Foyle? - For mye! - Og hvis feil er det? - Jeg inviterte ikke lømmelen! - Greit, det har blitt gjort visse feil. - Jeg tar min del av skylden, sir. - Sir... - Ingen forstyrrelser, takk. Beklager at jeg bryter inn. - Oberstløytnant? - Takk, Charlotte. - De har litt av hvert å svare for. - Til en forandring. Hva vet De om innbruddet på Barton Hall? - Bare det jeg hørte i morges. - En jente har forsvunnet. Dette er viktig! - Og De vet visst hvor hun er? - Hun sitter på konfidensiell informasjon. Kommer den ut, blir vår virksomhet undergravet. - Det har den allerede blitt. - Forklar Dem. Har McDonald vært borte fra avdelingen i det siste? Jeg sa forklar Dem! Jeg er lut lei alle spørsmålene. Det er en yrkesrisiko. Stemmer det? Ja, han fikk 48 timers permisjon etter forhøret av russeren. Hvordan det? - Var begge til stede under forhøret? - Ja. McDonald oversatte. Det gleder Dem nok ikke å høre- - at han har undergravet enheten Deres ganske lenge. Russeren prøvde til og med å advare Dem før han døde. "Tin Eye". Dette er McDonalds mappe. Er det aldri noen som leser disse? - Hvordan ligger det an? - Helt jevnt ifølge mine egne målinger. Men det er vel bra? Oberstløytnant Galt... Mr. Foyle... Er det greit at jeg blir sittende? Jeg føler meg ikke helt på topp. Beklager å måtte si det, men De vil nok aldri føle Dem på topp igjen. Tilkall ambulansen. Dette forstår jeg ikke. Det gjør jeg. De har fått encefalitt av flåttbittet. Den angriper sentralnervesystemet og er dødelig uten behandling. Han som stilte diagnosen og var den eneste som kunne behandlet Dem, - - var personen De drepte. Doktor Ian Ross. De trodde han gjenkjente Dem i bilulykken. Det han kjente igjen, var tegnene på en sykdom man ikke kan få her. Men den er vanlig i deler av Europa. F.eks. i Øst-Berlin. Og det var der De ble smittet, da De fulgte Evelyn Green inn i russisk sone. Dere gikk på Cambridge sammen, ikke sant? Jeg har all verdens tid. Vi møttes i et diskusjonsforum. Jeg var i gang med videre studier, hun var yngre. Meget intelligent. Og vakker. Jeg har aldri møtt noen vakrere. Vi var sjelefrender. Klassesystemet fylte oss med avsky. Snobberiet, hykleriet og grådigheten. Siden har vi vært kjærester og kamerater. Palenko fortjente å dø. Han sviktet saken. Nå begynner det å hjelpe. Finn ut hvem hun er. - Si hva hun heter! - Hva snakker du om? Hvem da? - Få navnet! - Du kan få navnet på kontakten vår. - Evelyn Green! - Evelyn Green? Hvor? - Hvor er hun? - Hun jobber i utenriksdepartementet. Utenriksdepartementet. Akkurat. Jeg stoler ikke på ham. Han kan være plantet. Ja, men MI5 må informeres om kvinnen. Bør ikke dette verifiseres først? Vi har ikke noe valg. Hun må anholdes umiddelbart. Gjør det. Sir... - Noe i veien? - Ja, det er faktisk det. Min svoger har vært utsatt for en ulykke. Min søster tar det tungt. - Kunne jeg... - Palenko skal ingen steder. - Hvor lang tid trenger du? - 48 timer. - Innvilget. - Takk, sir. Jeg ga MI5 opplysninger om en annen Evelyn Green. - Så tok jeg en telefon. - Kensington 3487? - Er kofferten pakket? Evelyn? - Ja. Gå nå! Møt meg på Paddington stasjon. Evelyn hadde et intersektorpass i tilfelle noe slikt skulle skje. Hva med Palenko? Jeg fikk ordre om å dra hjem og bringe ham til taushet. Jeg visste at han ikke kunne engelsk, men jeg måtte være sikker. Jeg fulgte etter ham til sykehuset. Ikke skjønner jeg hvordan han kom seg dit. Jeg hørte Ross si at han var død. Jeg trodde han kunne ha sett meg og var i stand til å identifisere meg. Hele livet har jeg trodd på kommunismens seier. Én stat, én bevissthet, likhet for alle. Jeg har ofret alt for saken. Alt! Og nå får jeg ikke oppleve det. Men den dagen vil komme. Ynkelig! Thurston fra de konservative: 6322. Watt fra de liberale: 5251. Wainwright, Labour: - 6448. - Ja! - Sam, hva driver du med? - Dette. - Sam, jeg må holde tale. - Jeg også. Du blir den beste representanten fra Peckham noensinne. - Jeg er så innmari stolt av deg. - Det hadde ikke gått uten deg. - Adam, unnskyld. Tale. - Kom. - Hva har skjedd med piken? - Hun er hos familien. - Kommer hun til å si noe? - Hun vil nok helst glemme alt sammen. Jeg antar at han som fikk henne ut, var en De fant. Særdeles brukbar. - Kan vi oppmuntre ham til å søke? - Jeg skal se hva jeg kan gjøre. Sett Dem, Mr. Foyle. Jeg kan ikke stenge Barton Hall, hvis det er det De tror. Bryr De Dem ikke om hvilke metoder som blir brukt? Jo da. Men hvis De tror Sovjet- unionen er noe bedre, tar De feil. Jeg vet hva de gjør, men hva gjør vi? Etterretning har reddet mange agenters liv. Jeg må se saken fra to sider. Men hør her... Pierce er ypperlig. Men De har noe jeg trenger, og det er ikke Deres manglende evne til å lystre. I denne stygge, lille krigen vi utkjemper, vil jeg gjerne ha Dem på min side. Hvis vi samarbeider, kan vi kanskje utrette noe godt? Kanskje vi kunne begynne med Mrs. Ross? Oppholdstillatelse