Tip:
Highlight text to annotate it
X
Copyright (C) NRK
I kveld:
Richard Hammond kjøper en kaffe.
-James May glir i snø.
-Jeg avskyr snø.
Vi viser et bilde av Steve McQueen.
Norske tekster: Johannes de Vries
Hallo!
Hallo, dere! Vi er tilbake!
Vi er tilbake!
Tusen takk skal dere ha!
Dette er en helt ny sesong
som omfatter mye.
Vi skal til Las Vegas, Italia,
Monte Carlo, Albania ... Loughborough.
Men i kveld begynner vi med
General Motors, et stort selskap i USA.
Mange sier at de sluttet med Hummer
i fjor fordi den var for stor og for tåpelig.
Men Hammond sier
at den gikk til grunne -
- fordi den ikke var stor og tåpelig nok.
Dette er
en av de utdødde Hummerne. H3.
Og som dere ser,
er den en ganske diger bil.
Men hvis du sørger over den, slapp av.
Nå kan du nemlig
få kjøpt noe litt større.
Den kalles Marauder ("plyndrer").
Som er et ganske nifst navn ...
Men "smørblomst" føltes ikke riktig,
så du må takle det.
Kan ikke forestille meg
et sånt kristent fiskesymbol på hekken.
Marauder, som er bygd i Sør-Afrika,
veier 10 tonn.
Den er 6,5 m lang og 2,75 m høy.
Så den skiller seg litt ut i trafikken ...
Gjett om folk flytter seg!
Noen sier at de føler seg
litt nervøse i Johannesburg.
Det gjør ikke jeg. Nei.
Det er rart. Jeg er urolig for
å skumpe borti ting. For den er stor.
Og jeg er ikke urolig for
å skumpe borti ting. For hva så?
Som Hummeren er Marauder et militært
kjøretøy som sivilister kan kjøpe.
Man må bare la seg sjekke. Vise at man
ikke er en kjeltring som bor i en vulkan.
Og legge fram en sjekk
på 300 000 pund.
Like mye som Rolls-Royce Phantom
for en maskin som ikke er så luksuriøs.
Som baksetene, f.eks.
Det er åtte stykker, og det er bra.
Men jeg tror ikke
den lar seg leie ut som bryllupsbil.
Når det gjelder dashbordet,
har de ikke valgt valnøtt og skinn her.
Dels fordi de må ha plass til bryterne,
og det bryter med treet på geværene.
Men Marauder veier det opp
på andre områder.
F.eks. den irriterende,
saktegående trafikken jeg sitter i nå.
Vanligvis trenger man GPS
som kan foreslå alternative ruter.
Marauder trenger ikke GPS.
Sånn, ja.
Å ja!
Den håndterer sin enorme vekt godt.
Ja!
Det er som å kjøre i terreng
med en ganske stor bygning.
Ja vel ...
Den åpningen er stor nok ...
Nå er den i hvert fall det.
Du store ...
Dette er en fin bybil.
Marauder har faktisk
sine fordeler i bytrafikken.
Hvis du f.eks. bare skal ta en kaffe,
og så skjer dette ...
Å ... Det er ikke så hyggelig.
Vanligvis er du
maktesløs og blir pengelens.
Men ikke denne gangen.
Marauder har 290 hestekrefter.
Topphastighet på bare 115 km/t.
Det er ikke suverent.
Men dreiemomentet er forbløffende.
1 100 Nm.
Det er ... mye.
Og det gjør at den er
ganske god i taubil-tautrekking.
Vi skal denne veien.
Ja ...
Sånn, ja.
Et annet hverdagslig irritasjonsmoment.
Du er innom supermarkedet, -
- og så blir bilen sperret inne.
Ikke noe problem for Marauderen.
Takket være
det vertikale klatresystemet.
Lavgir, firehjulstrekk, differensialsperre.
Sett den i gir, løsne håndbrekket.
Den er ganske så ideell som handlebil.
Men vi skal ikke ta helt av.
For Marauderen har sine svakheter.
Som å kjøre innom en drivethrough.
Vanligvis ruller man ned vinduet
og sier "osteburger og pommes frites".
Men siden Marauderens glass er
beregnet på tøffe tak, er det 90 mm tykt.
De tåler rakettgranater. Derfor
kan de ikke åpnes. Det blir litt brysomt.
-Hva vil du ha?
-Hallo? Osteburger og pommes frites.
Ta det med ro. Det er ikke farlig.
Det store problemet oppstår
når du skal hente bestillingen.
Ja ...
Ikke vær redd. Jeg skyter ikke.
Så det er
en skrape i lakken for Marauder.
Og hvis du er
på besøk i en safaripark ...
Kan du synes
at vindusviskerne ikke er så robuste.
Men er dette de eneste svakhetene?
Her skal vi ha en liten test
som NCAP ikke har med.
Og vi begynner ikke med denne,
men med den.
Vår gamle venn, Hummeren.
Undersiden var
fullstappet med 3 kg sprengstoff.
Huff da. Ingen vits i å se om den starter.
Det mangler noen viktige deler.
Så H3-en er,
som Hummeren selv, veldig død.
Men spørsmålet er: Hva skjer
med Marauder i samme situasjon?
Det som skjedde, var
at Marauder og jorda sloss. Jorda tapte.
Den gravde et dypt hull.
Ok.
Kryss fingrene.
Det var helt klart ubeleilig.
Men egentlig ikke mer enn det.
Å ja ...
Det er en god bil.
-En god bil.
-Den var kjempefin.
-Nyttig forbrukerråd, Hammond.
-Vi fortsetter.
Det var en spørreundersøkelse for
å finne det 20. århundrets viktigste bil.
Jeg svarte Golf GTI.
For den var rask, praktisk og klasseløs.
Det samme kan sies
om modellene som kom etter.
Men ingen av dem har greid
å fange originalens magi.
Ikke før nå.
Jeg innrømmer
at den ikke egentlig er en GTI.
Eller Golf.
Ikke Volkswagen, engang.
Den er en BMW.
Den nye 1M.
For å skape den har BMW tatt
en standard 1-serie og blåst den opp.
Hjulbuene er utspilt.
Bilen er senket en smule.
Og bak har den ekstra eksosrør.
Inni har den
litt semsket skinn med oransje søm.
Ellers er den kjedelig. Normal.
Overhodet ikke prangende.
Bare den oransje fargen røper
at den greier dette:
Ja!
Jøsses, så god den er!
Hva har vi her?
En rekkesekser foran.
En manuell girkasse i midten.
Og drivhjul bak.
Det er første side og første kapittel
i den petrofiles håndbok.
Den er så nydelig balansert!
Så føles jo alle BMW M-biler sånn.
De føles bedre enn Mercedeser.
Bedre enn Audier.
Bedre enn det meste.
Når du tenker at det ikke kan bli bedre,
trykker du på M-knappen på rattet ...
... og hele bilen vibrerer.
Som om den skjelver av glede.
Følelsen du får hvis noen gir deg
tillatelse til å tenne på Piers Morgan!
I M-modus blir den
enda mer gummirøykende gal.
Jeg har ikke kjørt noe så perfekt siden ...
Siden den opprinnelige
Golf GTI-en faktisk.
Og det som gjør det overraskende,
er at 1M er som frokost 2. juledag.
Den består av rester.
Sidespeilene er fra den nye M3-en.
Bakakselen er fra den gamle.
Motoren er fra Z4.
En oppskrift som ikke burde fungere.
Men det gjør den. Det skal vi se.
Dette er en ny,
lettere, kraftigere Porsche "Cockster".
Cayman R.
Og dette er den nye,
kompressormatede Lotus Evora S.
Begge de kompromissløse, lave bilene
er spesialbygd for å gå som rakker'n.
Så de burde mose
den oppreiste tiggeren BMW.
Motoren på 3 l i denne er fra Z4, -
- og den er blåst opp til 340 hk
med to bitte små turboer.
Vel.
Vi får se hvordan dette går.
Altså ... Porsche til 50 000 pund.
Lotus til 60 000 pund.
Og BMW-en til 40 000 pund
viser dem de mange eksosrørene!
Litt deprimerende
hvis du nettopp har kjøpt en Lotus.
Det er ikke alt.
Porschen og Lotusen er tosetere.
Og de har nesten ikke bagasjeplass.
Farten har sin pris.
Men man betaler ingen pris med 1M.
Det er plass bak til to barn.
I bagasjerommet er det plass til to til.
Den er en familiebil.
Denne gjør det Golf GTI gjorde
med MG-en og Triumph Spitfire.
Den gjør dem ... meningsløse.
Ulemper?
Kanskje GPS-skjermen er litt langt unna?
Og kanskje
kjørekomforten er en smule hard.
Men den er ikke like ubehagelig
som AMG Mercedes-en min.
Å falle ned trappen er ikke like
ubehagelig som Mercedesen min.
Vedvarende maskingeværild ville
vært bedre enn å kjøre til butikken i den.
Uansett merker man ikke den stive
fjæringen, dels fordi setene er så gode, -
- og dels
fordi man har det så innmari moro!
Dette er
en fantastisk, fantastisk, fantastisk bil.
Det er egentlig det jeg har å si.
Punktum.
-Vent, vent, vent.
-Utrolig god.
En av
de mest spektakulære bilene på lenge.
Sikkert,
men vent litt, vent litt, vent litt.
-40 000 pund for en 1-serie!
-Unnskyld.
Hørte du ikke etter?
Jeg sa den er fantastisk, punktum.
-Men prisen er ...
-Nei, det er ikke mer å si.
Nå skal vi ha en stjerne i billigbilen.
Kveldens gjest ble døpt Vincent.
Men så ble han rockestjerne.
Han ville ha et rocka navn,
så han endret det til Alice!
Mine damer og herrer, vi er uverdige.
Her er Alice Cooper!
Hallo!
Det er utrolig at du er her!
Alice Cooper!
Legenden!
Sett deg ned.
-Takk.
-Hvorfor valgte du "Alice"?
Det måtte være et navn
som ville irritere alle foreldre i USA.
Og det blir forstått overalt.
Mary Whitehouse avskydde oss.
-Mary Whitehouse forbød dere.
-Uten grunn. Det beste som kunne skje.
"School's Out" gikk rett opp i ledelsen.
Det britiske publikumet sa: "Hvordan
våger dere å diktere hva vi får se?"
Så det britiske publikummet var positive.
Vi sendte henne blomster og ...
Mary Whitehouse var som Daily Mail,
men med perlekjede. Forferdelig kvinne.
For sceneshowene fikk folk til å si:
"Hvorfor kommer disse folkene hit?"
Det gikk en historie om
at du rev en kylling i to.
-Det var oberst Sanders.
-Fikk den til å dø.
Noen kastet en kylling opp på scenen.
Jeg er fra Detroit.
Hadde aldri vært på landet. Jeg løftet
den. Den var en fugl og burde kunne fly.
Jeg kastet den, og den mer styrtet
enn fløy ned blant publikum.
Publikum rev den i filler.
Da sto det: "Alice Cooper
dreper kylling og spiser den."
For på scenen
ble du ofte halshogd, hengt ...
Jeg ble drept fire ganger sist.
Men jeg spiller alltid skurk.
Skurken må dø mot slutten.
Darth Vader og Hannibal Lecter må dø.
Selv om du er blitt drept på scenen,
døde du ikke på 60- og 70-tallet.
Da så mange av dine samtidige døde.
Storebrødrene mine var Keith Moon,
Jim Morrison, Jimi Hendrix ...
Lista er lang over dem som døde unge.
Jeg prøvde å holde følge.
-Hvem var størst?
-Ingen kommer opp mot Keith Moon.
Det har jeg hørt ofte.
Keith Moon var galest.
Det er slik: 40 % av det du har hørt
om meg, Iggy eller Ozzy er vel sant.
Alt du har hørt om Keith Moon, er sant.
Og du har bare hørt en tidel.
Hvordan klarte du å overleve
når så mange døde?
Jeg våknet en dag
og kastet opp blod i stedet for øl.
Det var et klart budskap:
Fortsatte jeg å drikke, kom jeg til å dø.
-Hva erstattet du det med?
-Golf.
-Da hadde Keith Moon blitt edru.
-Golf og kannibalisme.
Jeg vil ikke snakke om golf.
Jeg vil snakke om Detroit, der du er fra.
Mange tenker på Detroit
som musikkbyen, Motown.
Men antallet rockestjerner som kom
fra Detroit, er rett og slett ufattelig.
Iggy Pop, Ted Nugent, Bog Segar.
Madonna er fra Detroit.
-MC5, Mitch Ryder.
-Eagles. Alle tror de er fra California.
Men de er fra Detroit.
I tillegg til musikken, som er enorm, -
- var jo også bilene derfra.
Og du er en stor bilgalning.
-En skikkelig bilfantast.
-Og så får jeg en Kia ...
Husk at det er "stjerne i billigbil".
-Hvor mange biler har du hatt i alt?
-Minst 100.
Jeg går ut fra
at de fleste bilene har vært amerikanske.
Ja, vi var
opphengt i Mustang og Camaro.
-Detroit?
-Muskelbiler fra Detroit. Og Hemi Cuda.
Hva er Alice Cooper Corral?
Jeg er opptatt av biler.
I Phoenix i Arizona bygger vi biler.
-Det er altså Corral-bilen.
-Ja, med navnet mitt. For å selge dem.
-Vi har et bilde. En Lincoln Zephyr.
-Det er milliardsedler som brenner.
Hvem vil kjøpe en slik bil, lurte vi på.
Trump, kanskje?
Hva ville gjort den virkelig attraktiv?
Baki finner man en bankautomat.
-Er det sant?
-Din egen bank.
-En bankautomat i bagasjerommet.
-Ja. "Jeg tar ut noen hundre."
Ser du etter uvanlige biler
når du er på turné?
Jeg fant en virkelig fin Mustang 1965
som så helt ny ut, i Nashville.
Kjørte forbi på vei til studioet hver dag.
"Hva vil du ha for den?" "22 000 dollar."
For det er billig! Du hadde ikke hjerte til
å si: "Du vet at den er verd mye mer?"
Jeg sa det ikke til ham.
Du kom hit for å prøve en runde.
En runde med svinger er vel uvanlig?
Ja, du har rett. For i USA kjører vi
dragrace. Fra lyskryss til lyskryss.
Man stanser ved siden av en bil.
Gjør tegn for å kappkjøre.
Du øker turtallet, setter den i første,
og den som når neste kryss først, vinner.
Man svir gummi. Det er dragrace,
så man tenker ikke på å svinge.
Det var interessant å sette seg i en bil
med gir på venstre side.
Det var som dyslektisk kjøring.
Tredje, niende ...?
Så jeg fikk en med automatgir.
Det var en virkelig rask Kia!
Hvem vil se Alices runde?
Da setter vi i gang.
-Det pøser ned!
-Se som den går.
-Oi, den går ...
-Kom igjen, da.
-Du har et intenst blikk.
-Jeg var Clint Eastwood et øyeblikk.
Inn i første sving.
Ja, dette er en veldig, veldig våt runde.
Ingen bremselys.
Det er bra.
-Triller ...
-Kom igjen, ditt svin.
-Sa jeg "kom igjen, ditt svin"?
-Ja.
-C'eed har godt grep ... Hvor skal du?
-Jeg aner ikke.
Kinkig.
Gikk det bra i Hammerhead?
Ja ... kom igjen!
Få den rundt!
Litt understyring.
Og hvinende dekk tross forholdene.
-Ja, du drar på. Så vidt.
-Kom igjen!
-Sånn, ja.
-Kom igjen, Kia!
-Hvor mange sier "kom igjen, Gia?"
-Hvor skal du nå? Til venstre!
-Jeg skulle ta en stor ...
-Venstre! Det går ikke fort i det hele tatt.
Jeg hadde klampen i bånn der.
-Da sitter det noe under gasspedalen.
-Kom igjen, spinn litt!
Hvor skal du nå?
Du er rockestjerne på avveie. I mål!
Sånn, ja!
-Tavla med mange navn. Hvor kom du?
-Jeg aner ikke.
Kom jeg under to minutter,
er jeg verdens lykkeligste.
Jeg kan gjøre deg til verdens lykkeligste.
Men ikke med stor margin.
For Alice Cooper,
rockelegende og en utrolig hyggelig fyr, -
- du kjørte på 1 minutt ...
1.56,3.
Men du skal få ...
-Jeg vet ikke hva jeg skal si. Fryktelig.
-Jeg er stolt.
Vet du hva?
Jeg er så takknemlig for at du kom.
Det er en ære å treffe deg. Jeg trodde
du ville spise tv-en og drepe publikum.
-I forestillingen gjør jeg det.
-Jeg skulle gjerne sett den. Alice Cooper!
Nå ...
Som dere vet ...
Top Gear har til oppgave å holde dere
orientert om alt nytt og avantgarde -
- i en motorverden i evig endring.
Hallo, seere!
James "Paddy" May "Hopkirk" her ...
Jeg kjører rallyutgaven
av den opprinnelige Mini Cooper S!
Det er en spesiell følelse. Selv om
den ble berømt pga. de livlige 60-åra, -
- er Minien faktisk
tidenes mest symbolske rallybil.
Dere unge seere, eller dere
som vil se "Antikvarisk motor", -
- en rask innføring i historien:
Den lille maskinen sjokkerte rallyverdenen
ved å vinne Monte Carlo-rallyet -
- i 1964, 1965 og 1967!
0-100 gikk på 13 sek, men den lette,
tette saken tok svingene som en gokart!
Den er suveren!
Alle burde prøve en Mini. Eie en Mini.
Ellers er en ufullstendig som menneske.
Rally trenger biler
som er stjerner i seg selv.
Akkurat som Formel 1 trenger Ferrari.
Derfor trenger moderne rally en ny Mini.
Og nå har den endelig kommet.
Dette er den splitter nye WRC Mini-en.
Den gamle var en kjempeversting.
Men den nye er ... bare en kjempe.
Det er fordi den har denne
som utgangspunkt, Mini Countryman.
Den er egentlig ingen Mini, men mer
en trendy hverdagsbil med firehjulstrekk.
Men hvis dere ser her, står det "Mini".
Da må det jo være sant.
Vi henger oss ikke opp i det. Dette er
den moderne Minien vi er opptatt av.
Ja!
For et spetakkel!
Den opprinnelige Minien hadde 70 hk.
Denne har 300!
Den klarer 0-100 km/t på 3,5 sek.
Og den har
en suveren sekvensiell girkasse. Se her!
Pang!
Og kjør!
Jeg lot meg faktisk
rive litt med av giringen ...
Kjør!
Ja!
Når dere ser dette innslaget ...
Neste!
... har Minien kjørt sitt første rally.
Jeg dreit på draget!
Men da jeg kjørte den,
hadde den ikke kjørt i strid.
Vi skal se hvor god den er. Det gjør vi
ikke-vitenskapelig, men informativt, -
- med et forhåpentligvis
forfriskende kappløp på Top Gear-vis.
Derfor har vi reist til
et av Top Gears favorittsteder.
Vinter-OL-anlegget på Lillehammer.
Der kappkjørte vi en rallybil mot
Richard Hammond som kjørte slede.
Den gangen
var det mennene i tights som vant.
Bilen fikk seg en på trynet
og vil ha revansje nå.
Derfor har rallymekanikerne bedt
kaptein Paddy Treig skygge banen -
- til fordel for deres egen fører.
Kris Meeke, IRC-mester
og muligens verdens raskeste rødtopp.
Og når det gjelder bob-laget ...
De er ikke her.
I stedet stiller isbanefolket
med et av sine største talenter.
Olympisk gullmedaljevinner i skeleton,
Amy Williams.
I tilfelle dere ikke så det opprinnelige
kappløpet mellom Hammond og meg:
Lillehammer passer perfekt
til duell mellom rallybil og skeleton.
Vi begynner her ved starthuset.
Den røde streken er bob-banen.
Nesten 2 km snor og vrir
den islagte skrekkbanen seg.
Den blå streken er veien.
Nesten like lang, nær 2 km.
Også den snor og vrir seg
med "yump" og islagt skrekk.
Begge ender her ved viahus.
Førstemann ned vinner, selvsagt.
Bilen må jo vinne,
for den ligger under 1-0.
Bilen som har eksistert i 125 år,
er utfordret av ...
-Min to år gamle slede.
-Et tebrett.
Folk har nok ikke sett en slik før.
En skeleton-slede.
-Ansiktet den veien.
-Jeg styrer ved å skyve med skuldrene.
-Så ansiktet er utenfor?
-Haken og hjelmen skraper mot isen, ja.
-115 km/t mens ansiktet ...
-Skraper mot isen.
-Det gjør vel ikke ansiktene våre?
-Håper ikke det.
Bare hvis vi velter,
og det er ikke meningen.
Da setter vi i gang.
Mens Amy gikk gjennom løypa i hodet,
forestilte jeg meg at Kris kjørte for fort.
Og at vi rullet nedover kast i kast
omgitt av flammer.
Nå gjelder det. 3, 2, 1 ...
Der starter vi!
Kjør, kjør, kjør!
For Amy betyr starten alt. 1/10 sek
forsinkelse i starten betyr 2 sek i mål.
Beklageligvis for oss
var starten hennes ypperlig.
Inn i venstresving med dosering ...
Ingen tegn til Williams ved brua ...
Det var fordi Williams lå foran.
Kjør, kjør, kjør!
Halvveis
tapte både Kris og Amy dyrebar tid.
Kris på grunn av løst underlag
og Amy ... på grunn av grov is.
Heldigvis kunne Kris
løfte seg over problemene.
Greit, her kommer vi!
Da det var under en kilometer igjen,
hadde Kris tettet luka.
Ja da!
Sett på maken?
Høyresving ...
Nær åskammen, kom igjen!
Å nei!
Hvilken tid har du?
-Amy Williams, du kjørte på ...
-Hva da? Hva da?
-Du kjørte på 61 ...
-Komma ...?
-61,04.
-Ja ...
Vi kjørte på ...
-59,73!
-Nei!
-Beklager. Dette er sedvane, beklager ...
-Greit nok. Gratulerer.
Det er dårlig oppførsel, men ...
Taper!
Gratulerer.
For en skuffelse.
Godt kjørt, Mini.
Jeg avskyr snø.
-Vel, Kris ...
-Amy! Amy!
Først:
For en glede å ha deg her igjen.
-Du bringer alltid glede til mitt hjerte.
-Takk.
Denne styringen, du bruker skuldrene.
Hvordan foregår det, egentlig?
På innsiden av sleden
er det som et balansepunkt i midten.
Så hvis jeg skyver med skulderen,
forskyves balansen, og meiene tar i isen.
Må du gjøre det fort ...?
Iblant.
Noen ganger sakte, noen ganger fort.
-Har du naturlige krøller?
-Ja. Dette er normalt.
Veldig nydelig.
-Hva er favorittsangen din?
-Herregud, da! Kris ...
-Beklager, vi har ikke tid til mannen.
-Jo da. Hvordan klarte Minien seg i løp?
-På første ...
-Greit. Jeg tar opp byggetillatelser.
Vil du gjøre endringer på huset,
må du søke om byggetillatelse.
Det er for å hindre at folk setter opp
rosa drivhus og ødelegger kulturarven.
Det er fornuftig. Men Plan- og bygnings-
etaten har oversett en viktig detalj.
Dette er den vakre,
lille landsbyen Chilham i Kent.
Omhyggelig planlegging har medført
at alle hus fortsatt er veldig nydelige.
Dette husets eiere hadde ikke fått lov til
å sette inn vinylvinduer eller steinfliser.
Men han har lov til å "pynte" utenfor
med en stygg Chrysler PT Cruiser.
Det henger ikke på greip!
Hadde jeg bestemt, ville bare én bil
vært tillatt i en så nydelig landsby.
En bil som har 50-årsjubileum i år.
Den forførende,
forheksende, nydelige Jaguar E-Type.
Gjennom tidene
har det vært mange vakre biler.
Men Enzo Ferrari beskrev E-Type
som den vakreste av alle.
Det er påfallende fordi den ble formgitt
nattestid i en enkel, tidlig vindtunnel -
- som brukte så mye strøm at den
bare ble brukt når alle andre sov.
Og alle sov da bilen ble testet.
For det eneste stedet hvor de kunne
kjøre i topphastigheten på 240 km/t, -
- var grytidlig om morgenen
på motorveien M1.
Det var under en slik prøvekjøring
at de oppdaget at taket flagret.
For å gjøre det tyngre
ble det sydd inn bly i duken.
En liknende provisorisk utbedring
gjaldt opphenget bak.
Overingeniøren fikk bare en måned på
å utvikle et helt nytt system.
Sjefen, sir William Lyons, veddet på
at han ikke ville klare det. Men jo.
Jaguar brukte
det samme systemet i 25 år etter det.
Lyons var ikke imponert. Han likte ikke
hekken og trodde ikke bilen ville selge.
Han tok feil.
For da E-Type ble presentert
på bilutstillingen i Genève i mars 1961, -
- ble den øyeblikkelig en suksess.
Så mange ville prøve den at en ny bil
ble kjørt fra Coventry til Sveits på én natt.
Og dette ... er akkurat den bilen.
Få se hva den klarer.
Jeg vet at den er opprinnelsen.
Jeg vet
at dette er den første E-Type kabriolet.
Men jeg må finne ut
hvordan den er når vi trår til!
Tenk hvordan det må ha vært i 1961!
Du hadde vært hos bakeren
og stått i kø i ei uke.
Du var på vei hjem i svart og hvitt
med Humberen. Så freste en slik forbi!
Det må ha vært aldeles rystende!
"Hva var det for noe?"
Vi er like gamle, denne bilen og jeg.
Og den har klart aldringen bedre.
Den tar seg fortsatt godt ut.
Men det var ikke bare utseendet
som forbauset alle i 1961.
Den gangen kostet en tilsvarende
Ferrari eller Maserati over 6 000 pund.
Denne kostet 2 098 pund!
Og takket være rekkesekseren
på 3,8 liter var denne raskere.
Dette er bare himmelsk!
Selv etter dagens standard
er det skikkelig med krefter.
Ikke rart at E-Type ble
nødvendig utstyr for jetsetterne.
Prinsesse Grace,
Steve McQueen, Tony Curtis ...
Britt Ekland,
Frank Sinatra, George Best ...
Roy Orbison,
Charlton Heston, Count Basie ...
Alle hadde Jaguar E-Type.
Ingen bil hadde forårsaket så mye
oppstyr før. Ikke etterpå heller, egentlig.
Ikke før nå ...
Denne heter Eagle Speedster.
Bygd av et lite motorselskap i Sussex.
Den likner og er fundert på E-Type.
Men noen endringer er gjort.
Aluminiumkarosseriet er dypere.
Frontruta er lavere
og er mindre skrådd.
Felgene er nye.
Likeså dekkene og bremsene.
Interiøret òg.
Hadde noen bedt meg
om tillatelse til å endre E-Type, -
- ville jeg sagt:
"Ikke vær dum, dere ødelegger den."
Men det har de ikke gjort.
Jeg syns at denne med god margin er
den vakreste bilen jeg har sett.
Den er kanskje til og med
det vakreste jeg overhodet har sett.
Inngrepet er ikke bare kosmetisk.
Under panseret har vi en rekkesekser
på 4,7 liter med direkte innsprøyting.
Kraften overføres til bakhjulene -
- via en femtrinns girkasse
og en differensial i aluminium.
Den har et bedre forhold mellom
kraft og vekt enn Porsche 911 Turbo.
Derfor gjør den 0-100 km/t på 5 sek.
I full fart gjør den 260 km/t.
Og så er det lyden ...
Den spytter ild!
Den er en Spitfire!
Utseendet, lyden ...
For meg er dette fullendt fullkommenhet.
Hånden på hjertet.
Jeg har aldri noensinne kjørt en bil -
- som jeg har
traktet etter mer enn denne.
Jeg lengter etter å få den.
Men ett problem fins det.
Fordi
hver eneste del av bilen er håndlagd, -
- er prisen fantastisk.
Enorm. Tåreframkallende.
Jeg visste ikke at det fantes så store tall.
Men det gjør det visst.
Så sett dere. Jeg sier det:
Eagle Speedster koster
en halv million pund.
En halv million pund.
Det er mye for et leketøy.
En bil som ikke har tak engang.
Men den er mer enn et leketøy.
En moderne utgave av Jaguar E-type.
Og E-Type, kanskje med unntak
av Concorde, er nesten sikkert -
- det siste virkelig fantastiske
som er skapt i Storbritannia.
Jeg syns vi burde være
mer stolte av den enn vi faktisk er.
50-årsjubileet ble markert med en liten
artikkel på side 16 i Daily Telegraph.
Det syns jeg ikke er rett.
Jeg har ordnet med noe litt mer vektig.
Jeg har ordnet med noe
som anerkjenner at dette er -
- sjelen, ånden, det bankende hjertet
i alt det vi kan få til.
E-Type er ikke en modig brite
som nøyer seg med andreplass.
Den vil ikke la seg ydmyke av Barcelona.
Den vinker ikke bare
Sebastian Vettel forbi.
En E-Type ville ikke la minibusser
frakte gjester i et kongelig bryllup!
E-Type vet ikke hva en minibuss er!
Alle land har sine symboler. Frankrike
har sin svære monstermast i Paris.
Australia har et fjell.
Belgia har et urinerende småbarn.
Dette, vil jeg påstå, er vårt symbol.
Vårt Jerusalem. Vår ildvogn.
Maistangen som folk på denne rare, lille
steinen i Atlanteren kan samles rundt.
For å minne oss om at en gang i tiden
var vi så storslagne som vi tror vi er nå.
Den vil ikke starte ...
-Jeg ble helt rørt.
-Veldig bra.
En rørende og dempet hyllest, syns jeg.
Du sa noe som uroet meg. At E-Type var
det siste fantastiske Storbritannia skapte.
-Stemmer det?
-Kan du komme på noe annet?
E-Type kostet en tredel av en Ferrari.
Den var raskere og finere.
Det eneste jeg kommer på, er Monty
Python. Som brakte verden videre.
Hva med støvsugerne uten poser?
Dem fant vi opp. De er fine.
Hammond, jeg er ikke sikker på
at folk jubilerer om 50 år og sier:
Se disse Dyson-støvsugerne!
Er de ikke fantastiske?
Vi fortsetter.
Eagle Speedster. Er den virkelig så god?
-Alvorlig talt, bare se!
-Jo, den er nydelig å se på.
Men er den verd fem ganger så mye
som en feilfri, original E-Type?
Det kan jeg demonstrere, Hammond.
For setter jeg meg her ...
Hør nå.
Den starter! Med den bomba
avslutter vi. Takk for følget!
God kveld!