Tip:
Highlight text to annotate it
X
Det er dette med å gå i fjellet som lærer deg at mange små skritt,
de kan bli til en ganske pen utsikt.
Og nå er jeg oppe på, ja hva kaller de det?
"Eggja" På Eggen, ved varden.
Høyt over Sørfjorden,
jeg er på sånn 1200 meter omtrent.
Her har jeg en date, kan man vel velge å si,
en avtale med Olav.
Olav Bleie, som driver Indre Bleie gård,
langt der nede.
Han kommer nå oppover etterpå.
Jeg gikk i forveien, for jeg er ikke så kjapp,
og så har jeg litt kameraræl å drasse på.
Før han kommer opp kan jeg si at fyren har først tatt en mastergrad i kjemi,
og så driver han nå på hobbybasis på med en hovedoppgave,
ved siden av at han har reist rundt om vinteren, når det er mindre å gjøre med frukthagan hans.
så han har jo vært på de fleste kontintener i tillegg.
og er fjellklatrer ... han er litt av en kar, altså.
Han starter der nede sånn om en halvtimes tid, tenker jeg,
så kommer han vel bare løpende opp. Han sa han skulle slenge med hagla i til felle vi finner noe i morgen.
For vi blir her oppe vi, i kveld.
Det blir bra, tenker jeg.
Det er ikke no tvil, altså, du ser rett og slett ut som en stein.
Ja, her sover vi godt, du.
-Ja, det har vært fint. -Nei, det har det ikke det.
Han kom jo ikke før det var natt i går, han godeste Olav.
Det var helt køl svart utpå her, og da dukket han opp og skrøt av nattsynet sitt.
Det må ha vært helt fortreffelig, for han fant faktisk fram.
Det vil si at vi har slått oss til like ved varden,
Det er jo grisenydelig, det er ikke annet å si.
Hvis jeg skal velge mellom elg i solnedgang og deg i soloppgang, så er jeg på nippet til å velge deg, altså.
Også din nistepakke som har ligget og godtgjort seg i soveposen, så vi får lunkne smørbrød.
-Vil du ha en til? -Jo takk, og nå er speilegget klart snart óg, tror jeg.
Men har du et reellt håp om at vi klarer å skyte en fugl, eller?
-Ja, de pleier å henge borti skråningen der.
Når solen kjem opp, så tassar dei ut på kantane for å sola seg.
-Nå trur eg dei har skifta pels óg. -Ja, i den grad de rypene skifter pels, så...
-Da var kanskje feil ting å sei.
-Vi skal på pelsdyrjakt i dag, de tar av oppi skråningen her.
-Når da er sagt, då, så er dei faktisk ein av dei få foglane som har noke som liknar på pels,
men berre på beina.
Eg trur dei har et sånn dobbeltsirkuleringssystem.
-Ja, det er noe ... f.eks. ender har det, tror jeg.
-De står på is. -Ja.
Sånn at det blodet som går ned i foten avkjøles av det som kommer opp, og vice versa, så ...
-Et varmevekslingssystem, altså. -Ja, så fottemperaturen deres er smertelig lik is.
Ellers hadde de jo smeltet fast når de står på is, vet du.
-Ja. -Eller frosset fast, heter det vel.
-Det må være en mellomting, for du kan ikke fryse fast heller.
Det må være litt over null, tenker jeg.
-Ja, ja, ellers hadde vel blodet frosset også.
-Ja, da hadde sett veldig rart ut ved et vatn om morningen,om det stod masse ender ...
-...og venter på sola. Eller venter på våren, egentlig.
-Håper på at sola teke snart. -Ja, he, he.
-Vi er ganske langt inn i en fjord, en sidefjord til Hardangerfjorden.
Det er jo en isolert plass, for så vidt, synes du ikke det?
-Jo, men det skjer masse her óg.
I en by, sant, har du ufatteleg mange valg til enhver tid.
Mens hvis du bor på ein litt mer isolert plass, så er det fortsatt ting som skjer.
Du er kanskje litt meir tvinga til å vere med på dei.
Det er litt færre valg, og dei er litt åpenbare, dei som er der.
Og eg trur ikkje me har vondt av det.
Eg trur vi lever et lika fint liv, men kanskje ...
... litt enklare og litt mindre stressandes på den måten her.
-Du er gårdskar og sånne gårder går jo i arv.
Kunne du sagt nei?
-Ja det kunne jeg. Søstera mi, ho sa nei på et tidspunkt.
Så falt eg ned på valget at eg hadde lyst til å prøve dette herre.
Det er en hel del år sia, så då var eg student samtidig i Bergen.
Men ein kan berre gå ned ein veg samtidig,
så eg veit ikkje korleis den veien hadde vore hvis eg hadde sagt nei og gjort noke annet.
Men eg veit at ... den veien eg går no,
og drive gard og drive fortsatt med det eg lika veldig godt, forskning.
Det er helt fantastisk spennandes. Det er kjempekjekt.
-Det er trær, det er frukt først og fremst, er det ikke det?
-Hvor mye er det dere har, der nede? -Det er noken tusen.
En tusen morelltrær og omtrent lika mange plommetrær ...
... og enno fleire epletre.
Moreller er veldig kjekt, det er kanskje det eg brenner mest for ...
... for det er så ufatteleg mange måtar det kan gå til helsiken på.
-Epler er litt mer trivielt, altså?
-Nei, men tingen er den, at hvis eplene ikkje blir perfekte, så får de et nytt liv i form av saft eller cider.
-Du er veldig, veldig forsiktig når du gjør dette?
-Ja, det må man være, for ellers kan du lage merker om de støter for hardt sammen.
-Eit eple som ikkje er heilt perfekt, det fer gjerne eit endå rikare liv enn det eple som endar opp til konsum.
For det får lov til å bli til cideren.
-Men fra dette dette eplet er så heldig å få en ørliten kosmetisk skade,
... til det foreligger en ferdig cider, hvor lang tid tar det?
-Dette er pitla omtrent no, i oktober,
... og så pressa eg ein veka senere.
Og setta te sukker, kanskje. Kanskje gjær.
Beggje delar kan ein gjere som ein ve med,
... ein får ein god cider både utan sukker og utan gjær óg.
Og så er det å venta.
Ein cider vert aldri god på kort tid.
Så me brukar gjerne fire-fem månader før han er heilt ferdig.
-Hvordan kan det være så vanskelig å få den perfekte cideren,
hvis alt du egentlig trenger å gjøre, er å knuse eplet?
-Det er mange måtar å gjere det feil på.
Det fyrste er at du må ha gode råvarar.
Det er ikkje berre å knusa eit vilkårlig eple,
... det bør helst ha vokse opp her inne i Hardanger.
Då verta da veldig godt, så då har vi eit godt utgangspunkt.
Men det er noe feil med glasset her, ser du det?
-Ja, eg trur vi kan ... -Det er ingen ting igjen!
-Å, det gikk fort! -Du er klar over at det midt på dagjen?
-Men sånn, før det blir for mange av disse her ...
Hvor omtrent ligger'n på alkoholprosent?
-Denne he eg sikta meg inn på elleve en halv, tolv, prosent.
-Uppsann! -Ja, det er mange som har sagt uppsann, gjerne for seint.
-Sånn i ettertid.. -Ja.
-Det er ikkje det produktet som har mest markant alkoholsmak.
-Nei! -Så da e det mange som he brent seg på.
-Dette er jo på grensen til Champagne!
-Ja, mangen sammenliknar ofte med Champagne.
Den er rimeleg tørr, du kan tenke deg en tørr, mousserande vin.
-Dette er rett og slett noe av det beste jeg noengang har smakt fra glass.
Det er så enkelt som det.
Jeg er litt glad for at jeg har på meg en rød lue nå,
... for nå springer jeg rundt i halvtåka,
... i nærheten av en kamuflasjekledd fyr med gevær.
Men han ser vel forskjell på meg og en rype, får jeg håpe.
-Du har et gigantisk ansvar? -Ja.
-Du har gården, men du har jo også utmark,
Du eier jo ting både på den ene og andre siden av Folgefonna Nasjonalpark,
... hvor vi sitter nå.
-Eg liker mindre ordet eiga, eg likar betre ordet å forvalta.
Eg har da i min varetekt i så og så mangen år,
... og så skal eg prøva å forvalta da på ein klok måte.
Til eg leverar det fra meg igjen.
Nei, livet må være litt ... det må by på utfordringar.
Me er jo plassert her, og me ska ...
Me får gjere det beste utav det. Kan ikkje sløsa det vekk på å gjøra ting under par.