Tip:
Highlight text to annotate it
X
stillhet fortalt med ord
presenterer
Zorba Er Kjærlighet - Buddha Er Bevissthet
Mens vi sitter i samtale, lukker jeg øynene
og befinner meg helt alene med dine stemme og fuglenes sang
og berører rommet hvor alt er ett.
Det er en erfaring i stillhet,
klarhet og evig fred.
Selv søvn, krig eller ødeleggelse
fremstår som guddommelige uttrykk for livet.
Når jeg vender tilbake til formens verden, ser jeg personer,
konflikter, dualiteter over alt.
Eksistensen blir et spørsmålstegn
og jeg er redd for at denne planeten kan bli ødelagt,
og all dens skjønnhet forsvinner.
Dypt inni meg, føler jeg
jeg er begge og begge er en.
Er bevissthet en båt som drar over til den andre bredden,
og kjærlighet en bro for å komme tilbake
som forener breddene til livets elv?
Det du sier
er helt sant,
Bevissthet er en båt
som krysser over til den andre siden
og kjærlighet er en bro for å komme tilbake igjen
som forener breddene til livets elv.
Det er et svært betydningsfull uttalelse.
Deres såkalte helgener
har bare gått halvveis.
De kan ha oppnådd en viss krystallasjon,
en visst nivå av bevissthet,
men de er ikke istand til
å komme tilbake
til den gamle bredden
med en strøm av kjærlighet.
En helgen
som er uten kjærlighet
er bare
halv.
En elsker
som ikke vet noe om bevissthet
lever også
halv-hjertet.
Deres hellige
undertrykker sin kjærlighet;
deres elskere undertrykker sin bevissthet.
Jeg vil dere skal være
begge deler,
bevissthet og kjærlighet.
Kun da er livets sirkel hel.
Zorba er kjærlighet,
Buddha er bevissthet.
Og når du er
Buddhaen Zorba,
har du nådd
det høyeste nivå som er mulig
i livet.
Men uheldigvis
så har mennesket levd delt i århundrer.
Zorbaene
tror de er imot buddhaene,
og buddhaene mener de er imot zorbaene.
Og på grunn av denne ideen om motsetning,
undertrykker Zorbaen sin Buddha:
han er vakker i sin kjærlighet, i sin sang
i sin dans,
men hans bevissthet er lik null.
Buddhaen
har undertrykt sin Zorba:
hans bevissthet er klar,
men svært tørr.
Det er ingen saftighet i den;
den er som
en ørken,
der ingen roser blomstrer,
hvor ingen grøntområder finns.
En Buddha uten en Zorba
er bare en ørken.
Jeg blir fordømt av begge sider:
kommunistene,
sosialistene,
og ulike typer og sorter
materialister
fordømmer meg
fordi jeg snakker om åndelig vekst,
bevissthet,
opplysthet.
Ifølge dem
er mennesket bare kropp
og burde leve som en kropp.
Og jeg er fordømt av den andre siden,
Buddhistene,,
fordi jeg tar med materialisme
inn i deres åndelighet.
Jeg forurenser
deres rene åndelighet.
Sri Lankas ambassadør i Amerika
skrev et brev til meg:
"Du kaller dine
restauranter,
diskoteker,
Zorba The Buddha.
Det vil såre følelsene
til Buddhister over hele verden
så jeg ønsker at du skal
tenke over det
og forandre det navnet.
Zorba burde ikke være sammen
med Buddha."
Jeg skrev et brev til ham:
"Det er ikke bare et spørsmål om
at mine restauranter blir kalt Zorba The Buddha
Jeg skaper levende mennesker
som er Zorba the Buddha.
Hele mitt livs anstrengelse,
hele mitt livsverk går ut på
å føre Zorba og Buddha sammen
hånd
i hånd
dansende
i et diskotek.
Begge er fratatt noe:
Zorbaen lever et ubevisst liv;
Buddhaen lever et liv uten kjærlighet.
Møtet mellom begge
vil skape
det hele mennesket
og det hele mennesket er det eneste hellige mennesket."
Copyright: OSHO International Foundation
www.OSHO.com/copyright
OSHO er et registrert varemerke av OSHO International Foundation