Tip:
Highlight text to annotate it
X
Hva snakker du om?
Jeg sier deg at hun gjemmer ham for meg.
- Hun gjemmer ham ikke.
- Å nei?
Hver gang jeg skal besøke ham,
sier hun at han nettopp har sovnet.
- Du slapp ham.
- Jeg slapp ham ikke, han hoppet.
- Hoppet?
- Han vred seg ut av armene mine.
Jeg ba om unnskyldning. Hvor mye skade
kunne jeg ha forårsaket?
Han falt en halv meter.
Det skjer hele tiden.
Jeg ble mistet flere ganger som barn.
Det forklarer en del.
Du liker ikke barn engang.
Det er prinsippet.
Andre får holde ham, hvorfor ikke jeg?
Oberst, vi har fått ny kontakt.
Ser ut som en skip.
- Hvor langt ute?
- Det går i bane.
- Hvorfor oppdaget vi det ikke?
- Jeg vet ikke.
Vi oppdaget ikke noe hyperromvindu.
Det dukket bare opp.
Vent litt, vi får inn en identifikasjon.
Det er Daedalus.
Daedalus? De er på vei tilbake til Jorden.
De var det. De skulle vært det.
Åpne opp en kanal.
Daedalus, dette er Atlantis, kom inn.
Daedalus, svar.
- De kommer ikke til å svare.
- Hvorfor ikke?
Jeg oppdager ingen tegn til liv.
Hva er det du sier?
At den fløy hit av seg selv?
Jeg vet ikke hvordan de kom hit,
men det er ingen om bord.
Ingen som lever, i alle fall.
Oberst, vi har fått bekreftelse fra
Stargate overkommando.
Daedalus er i Melkeveien, på rett kurs.
Det ventes at de når Jorden om to dager.
Forstått.
Så da er ikke det Daedalus?
lkke med mindre det kan være
to steder på en gang.
Kanskje Apollo eller et annet skip...
De ville ikke sendt Daedalus'signal.
Og det forklarer ikke deres nærvær
eller hvorfor vi ikke får signaler om liv.
Vi går nærmere og tar en ***.
Oi, ser du det?
Ja, for noen skader.
Fra våpenild, tror du?
Hun har hatt det tøft,
uansett hvor hun har vært.
- Hva er det?
- Jeg får inn et energiutslag.
- Det kommer fra skipet.
- Er det farlig?
Nei, men jeg aner ikke hva
som forårsaker det.
Kan du åpne hangaren?
Hvis skipets system er
like kjent som resten,
burde det ikke være noe problem.
Ingen F-302-er,
men det er en hopper der.
Du er sikker på at det ikke er noen der?
Så vidt jeg kan se.
Javel, da går vi inn.
Hvorfor er det så kaldt her?
Skipet går på reservekraft.
Se, noen systemer registreres knapt.
- Bortsett fra den rare energien.
- Nettopp.
Kan du gjøre noe med det?
Det er iskaldt her.
Jada, må bare gå til maskinrommet.
Du og Ronon går sammen.
Teyla, du og jeg undersøker broen.
Kontakt meg på radioen
hvis du finner noe.
Ingen kropper her.
Oberst...
Visst er det Daedalus.
McKay, er det deg?
Selvsagt var det meg. Hvem ellers?
Tror du vi har et spøkelse ombord?
Kan du la være å røre noe?
Hva er situasjonen?
Jeg har tatt skipet av reservekraft.
Det bør snart bli varmere.
Bra.
Sjekk det energiutslaget.
Prøv å finne ut hva det er, ok?
Jeg er i gang.
Oberst, skipets logg, siste notis.
Forberedelsene er nesten ferdige.
Vi har strålet ned de siste forsyningene
og det utstyret vi tror er nyttig.
Jeg tar den siste F-302-en ned selv.
Vi har ikke hatt tid til å undersøke
planetens overflate,
men den virker beboelig nok.
Masse ferskvann, dyrkbar jord,
ikke ulik vår egen...
Sjansen til å bli reddet er liten,
men det er åpenbart
at vi ikke lenger har noe valg.
Dette er oberst Sobel,
kommandør på Daedalus, som logger av.
- Kjenner du igjen henne?
- Jeg har aldri sett henne før.
Det virker som de har forlatt skipet.
Ja. Spørsmålet er hvorfor?
Jeg sjekker tidligere notiser.
Dette skipet har blitt alvorlig skadet.
Ingen hyperfartsmotor, subroms-
kommunikasjonen er ødelagt,
skjoldene er praktisk talt tømt...
Hva er det?
Energiutslaget. Det øker.
- Sheppard, kom inn.
- Vær så god.
Noe har skjedd.
Energiutslaget øker dramatisk.
- Gjør noe. Skru det av.
- Jeg vet ikke hvordan.
Det kommer ikke fra noen
av hovedsystemene.
Oberst, dette er Atlantis.
Vi plukker opp et slags energiutbrudd
fra skipet.
Det har vi lagt merke til.
Vi prøvde å sjekke det selv.
Energinivåene stiger.
Bør vi sende en annen hopper
for å assistere?
Vent.
Da drar vi. Tilbake til hopperen.
- McKay, hva var det?
- Jeg aner ikke,
men energinivået har gått ned igjen.
Atlantis, får dere inn noe uvanlig?
Atlantis, kom inn.
Atlantis, kan dere høre meg?
Oberst Sheppard, kan du høre meg?
Daedalus, dette er Atlantis, svar.
- Hva er det som skjer?
- Jeg vet ikke.
Et øyeblikk var de der,
og i det neste var de borte.
Rodney? Jeg har problemer
med kommunikasjonssystemet.
Vi når ikke Atlantis.
Vent litt. Det kan ikke stemme.
Hva da?
Jeg kan ikke se byen
på noen av skjermene mine.
Hva snakker du om?
Jeg undersøkte,
og det er bare hav der nede.
Kanskje de har gjort seg usynlige.
Det ville de ikke gjort uten å si fra.
Jeg vet ikke,
kanskje det er et skrømtskip i området.
Jeg får ikke inn noe.
Er vi sikre på at det er samme planet?
Kanskje energiutbruddet
har skiftet posisjonen vår.
I følge instrumentene har vi
ikke flyttet på oss.
Hva vil du jeg skal tro?
At Atlantis bare forsvant?
Jeg vet ikke. Gi meg et øyeblikk,
så finner jeg det ut.
I mellomtiden har jeg funnet energikilden.
Det kommer fra et lasterom på Dekk 9.
Javel, prøv å få tak i Atlantis.
Vi undersøker det.
Sheppard, jeg tror jeg har noe.
Gjenværende stråling fra energiutbruddet.
Det ligner det som skjer når man åpner
et hyperromvindu,
men annerledes nok til at sensorene
ikke plukket det opp.
Hva skal det bety?
Jeg tror vi ser på en ny type motor.
Du sa jo at vi ikke dro noe sted.
Vi gjorde ikke det. Ikke i følge
skipets navigasjonssystem.
Så det er en motor som ikke fungerer?
Kanskje. Vent.
Herregud, Sheppard...
Vent, Rodney.
Nei, du forstår ikke,
jeg vet hva det er.
Den gjenværende strålingen
er lik det vi fikk inn
da min dobbeltgjenger kom
fra en alternativ virkelighet.
Utrolig at jeg ikke skjønte det før.
Hei, Sheppard.
Det er en motor,
men den flyttet oss ikke gjennom rommet.
Jeg tror den flyttet oss
til et parallelt univers.
Det forklarer mye.
Hvor lenge har de vært døde?
Dette stedet var som et kjøleskap.
De kan ha blitt bevart slik i månedsvis.
De ser akkurat ut som oss.
Det er fordi det er oss
i en alternativ virkelighet.
Det føles som om noen
gikk på graven min.
Ta det med ro. Det går bra.
- Nei, dette er ille.
- Hva?
Denne tavlen tilhørte den andre McKay.
De tilhørte ikke det originale mannskapet.
De kom akkurat som oss.
Et skip gikk i bane over deres Atlantis.
De dro for å undersøke.
Det forklarer hopperen i hangaren.
De kom hit og satt fast,
de kom seg ikke tilbake.
Før eller siden slapp de opp
for forsyninger, og...
Javel, mysteriet er løst.
La oss gå videre.
Innser du hva dette betyr?
De var oss, og de mislyktes.
De er ikke oss. Vi lever ennå. La oss gå.
Svaret er her et sted.
Kan du få systemene i gang?
Ja, vent litt.
Javel...
Javel, det er en start.
Hva er bak her?
Det er et godt spørsmål.
Jeg vil anta det er vår
alternative virkelighetsmotor.
Kan du finne ut hvordan den virker?
Jeg vil si nei.
Det er det den andre McKay prøvde på
i ukevis.
Rodney...
Greit. Jeg bruker hans forskningsarbeid.
Da får vi et forsprang.
Det er bedre. Vi ser etter forsyninger.
Tror du ikke våre andre jeg
alt har prøvd det?
Sett i gang.
Fant dere noe?
lkke med mindre du kan tilberede denne.
Da bør vi kanskje dra ned
til planeten etter forsyninger.
Sheppard sier det er for farlig.
Motoren kan sette i gang
og skipet ta av uten oss.
Da ville vi sitte fast her.
De andre vi fant,
tror du livene deres
var veldig like våre liv?
Hvem bryr seg?
Hvordan kan du si det?
Vi har sett dobbeltgjengerne
våre før.
Replikatorproduserte kopier.
Dette var ekte mennesker, med ekte liv.
Jeg lurer på hvem som venter på henne
på hennes Atlantis.
Du mener om hun også hadde en sønn?
Tanken har slått meg.
Vet du,
jeg har hørt McKay snakke om dette før,
og det er visstnok en million
ulike virkeligheter der ute,
med alle mulige variasjoner,
noe som betyr at det finnes
en million ulike Torrener.
Skal du uroe deg for dem alle?
Nei.
Det er vanskelig nok å bekymre seg for én.
Det er det nok. Kom igjen.
Hvorfor er trykkdøren stengt?
- Hallo? Gjenværende stråling?
- Å, ja.
Har du hatt fremgang?
- Ja, vi har det.
- "Vi"?
Meg og den andre McKay,
som ikke overraskende er et geni.
Ikke bare det,
men motoren ble laget
av en annen McKay fra den
originale virkeligheten.
Hvorfor sier du det?
Det er en viss eleganse
ved designen som jeg gjenkjenner.
Det sa nok mannskapet også
da de forlot skipet.
Det er fortsatt problemer,
men dette er en utrolig prestasjon.
Javel. Hva gjør vi?
Kan vi bare sette den i revers?
Det er nok litt mer komplisert
enn som så.
Det første problemet er navigasjon.
De har utviklet et koordinatsystem
for å identifisere ulike virkeligheter
og for å kunne dra tilbake,
men det virket tydeligvis ikke.
Tydeligvis.
- Det er ikke det som plager meg.
- Det plager faktisk meg.
Det er kraftgenerasjon.
Å hoppe fra en virkelighet til en annen
krever utrolige mengder kraft.
På ZPM-nivå.
De hadde ikke en sånn
slengende rundt,
så de laget en kondensator
som kontinuerlig drar
kraft fra subrommet.
Og den er nesten fulladet.
Er dette din langtekkelige måte
å si at du ikke kan skru den av på?
Tenk på det som vann som renner
fra en kran opp i en bøtte.
Når bøtten er full, går motoren i gang,
men kranen har ingen ventil.
Det er en ganske seriøs designfeil,
ikke sant?
Nettopp. Derfor tror jeg at de
klusset med den
for å forsøke å generere mer kraft.
De kom lenger vekk fra
sin egen virkelighet
og tenkte nok de ville trenge den
for å dra tilbake.
Og nå setter vi i gang.
Ok.
Hvor er vi?
lkke se på meg.
Jeg har ikke hatt tid til å route
hovedsystemene til kontrollpanelene.
Jeg flyr i blinde her.
- Ronon, Teyla, møt meg på broen.
- Vi er på vei.
Fortsett, Rodney.
Oberst, Atlantis er tilbake.
Jeg plukker dem opp på sensorene.
Vet du hvordan dette fungerer?
Forrige gang Daedalus lå i bane,
tilbød major Marks sjenerøst nok
å gi oss begge litt forhåndstrening.
- Jeg var opptatt.
- Atlantis, dette er Sheppard, kom inn.
Atlantis, hører dere?
Atlantis, dette er Sheppard, kom inn.
Kanskje de allerede har en Sheppard.
Rodney, hva er sjansen
for at vi bare tilfeldigvis hoppet
inn i vår egen virkelighet?
Liten til ingen.
Jeg oppdager et annet skip i bane.
Hva slags?
Jeg skal se om jeg kan
få det opp på skjermen.
Jeg gjenkjenner det ikke.
Hva er det?
- Kjenner du det?
- Nei.
Oberst, jeg tror skipet
gjør klart til å skyte.
- Hva er skjoldstatus?
- Minimal.
Det skyter på Atlantis.
Byens skjold svikter.
Rodney, har vi nok energi
til å gi kraft til Asgard-strålen?
Kanskje. Vi klarer kanskje et par skudd.
Hvordan det?
Et fremmed skip angriper Atlantis.
- Hva så?
- Hva mener du? Det er Atlantis!
Vi aner ikke hvem som er der.
Vi bør holde oss unna.
Hvis vi ikke går imellom, blir byen ødelagt.
Vi trenger hjelp. Jeg tror det er bedre
å bli med folkene på planeten
enn de som er på skipet.
- Jeg håper du har rett.
- Jeg også.
Skipet er skadet. Det har sluttet å skyte.
Forhåpentligvis tok vi knekken
på hovedvåpnene.
Vent, noe skjer.
De sender ut jagere.
Ronon...
Du burde tatt i mot Marks tilbud.
Nå må du lære raskt.
Elektromagnetiske kanonsystemer.
Knappen er til høyre.
Kontroll, radar, sporing og målerverving,
bruk den røde knappen for å avfyre.
- Hva var det?
- Vi er under angrep.
Kan vi få hyperfartsmotoren
i gang igjen?
Nei, den er ødelagt!
Det har jeg alt sagt!
Flott.
Det er for mange av dem.
Fortsett å prøve!
Vi har mistet sublyset.
Skroget er truffet.
Vi lekker atmosfære.
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.
Steng av de skadete områdene.
Det bør gå bra for øyeblikket.
Jeg er ikke så sikker på det.
Sheppard, jeg har en idé.
La oss få høre.
Jeg har satt opp protokoller
som burde øke effektiviteten til motoren.
Hvis jeg aktiverer dem,
så kan vi kanskje hoppe tidligere.
Og så hva? Skal vi hoppe til neste univers?
Nettopp!
Men gjør jeg dette,
kan jeg ikke ta det tilbake!
Vi vil begynne å hoppe raskere og raskere!
Gjør det.
- Det virket.
- Hvor er vi?
Vi har et problem.
Temperaturen i skroget stiger raskt.
Hva i helvete er det?
I følge disse lesningene
er vi mindre enn to millioner kilometer
fra solens overflate.
Jeg trodde vi alltid hoppet
til det samme stedet i hver virkelighet.
Det trodde jeg også.
Temperaturen i skroget er farlig høy.
- Hvis vi ikke gjenoppretter skjoldene...
- Så brenner vi opp.
Er dere sikre?
Vi innbiller oss det ikke, Rodney.
Javel. La meg overføre sensorene
til stasjonen. Da kan jeg...
Du innbiller deg det i alle fall ikke.
- Takk for tilliten.
- Jeg forstår ikke.
Vi hopper alltid til den
samme posisjonen i rommet.
- Med mindre...
- Med mindre hva da?
Da du dro til fremtiden
så du at solen vår ble til en rød kjempe,
husker du?
Så det du sier er at vi hopper i tid?
Nei, men kanskje det som skjer
er at vår virkelighet skjer i denne,
men mye tidligere.
Hør her, vi dro ikke til solen.
Solen kom til oss.
Så hvordan hjelper det oss?
Jeg vet ikke.
Jeg syntes bare det var interessant.
Det interessante er å finne
en utvei uten å bli svidd,
som å få sublyset på igjen
så vi kan stikke herfra.
Jeg tror det beste er
å overføre så mye kraft
vi kan til skjoldene,
og holde ut til neste hopp.
Når skjer det?
Tiden kondensatoren bruker på å lade
er annerledes
nå som jeg har innført
de nye protokollene.
Jeg aner ikke.
Du selger ikke akkurat planen, Rodney.
Jeg aner ikke hvor lang tid det tar
å fikse sublysene heller!
Jeg må kjøre en diagnostikk,
men teoretisk sett burde det gå
lett å overføre kraft til skjoldene.
Så hva gjør vi?
Først må du dra ned til maskinrommet.
Kom igjen.
Vi er her. Hva gjør vi?
Du må skru av kraften
til ikke-essensielle dekk,
som betyr at du må gå inn
på hovedkontrollene.
Da bør du få opp en liste
over alle overstyrende kommandoer.
Ferdig.
Ok. Velg kommandoen for luftforsyning.
Du må gi det til dekkene
ett for ett.
- Det var alle.
- Pokker.
Det kjøpte oss ikke så mye kraft
som jeg hadde håpet.
- Det må finnes noe annet.
- Ok...
Hør her, skipet har reservemoduler
til de fleste av hovedsystemene.
De har antagelig blitt utarmet,
men hvis ikke,
kan det kjøpe oss litt mer energi.
Sånn, ja.
Hva var det? Var det skudd?
Hvor er Ronon?
Forsett å jobbe.
Konsentrer deg, Rodney.
- Si meg hva jeg skal gjøre nå.
- Javel.
- Går det bra?
- Ja.
Hvor kom han fra?
Se.
Det er det samme symbolet
som på det fremmede skipet.
Hvordan slapp han ombord?
De krasjet inn i oss
og slo hull i skroget vårt, husker du?
- Tror du det var med vilje?
- Godt spørsmål.
Hei.
La meg prøve.
Det var alle.
Jeg må hjelpe Sheppard og Ronon.
- Lykke til, Rodney.
- Nei, nei, det holder ikke!
- Hva mener du?
- Uten sublys, svikter banen vår,
noe som betyr at mer stråling
vil treffe skjoldene.
Motoren er bare ladet til 70%,
så den når aldri 100% før skjoldene faller.
Hva gjør vi? Vi har ikke mer kraft.
Bare gi meg et øyeblikk.
Rodney, oberst Sheppard
og Ronon er under angrep.
Javel, jeg skjønner. Skru av skjoldene.
- Hva?
- Skru av skjoldene.
Jeg overfører all kraft til motoren.
Forhåpentligvis blir det nok til et hopp.
- Forhåpentligvis?
- Det er vårt eneste valg,
og hvert sekund vi krangler
minsker sjansen for at det vil fungere!
Greit. Skrur av skjoldene.
Skrogtemperaturen er forbi farlig høy.
Overfører kraft til motoren.
- Nei, nei, nei.
- Hva er det?
Det er ikke nok. Det er bare 98%
Rodney, skroget faller fra hverandre.
Kom igjen!
Sheppard, vi hopper!
Bra jobbet, Rodney.
Du vil kanskje vente med gratulasjonene.
Hva nå?
Jeg tror jeg har overanstrengt motoren.
Den er ikke helt ødelagt,
men vi har bare en håndfull hopp igjen
før den er utbrent.
Hva skjer da?
Har vi ikke funnet veien hjem innen da,
er vi skipbrudne for alltid.
Hva skjedde med planeten?
Rodney tror at den i denne virkeligheten
ble ødelagt et støt,
kanskje for millioner av år siden.
Alt som er igjen er dette asteroidefeltet.
Javel, jeg tror jeg har noe.
Det har vært rett foran nesen på meg.
Jeg var for opptatt med å ikke dø
- til å legge merke til det.
- Hva?
Min feil var å fokusere
på navigasjonssystemet.
Jeg burde visst at det ikke ville virke.
Så hva nå?
I en spektakulær bragd
innen multidimensjonal matematikk
har jeg funnet ut hvordan
vi kan sende skipet
tilbake den veien det har kommet
uten å gå gjennom navigasjonssystemet.
Vent nå litt.
Du snakker om å sette den i revers?
- Nettopp.
- Det var det jeg foreslo for to timer siden.
Og jeg avslo det selvsagt,
men så innså jeg at med
den originale designeren,
er det to versjoner av meg selv
som ikke har fått dette til å fungere.
Jeg måtte tenke som en annen.
Jeg tenkte som det motsatte,
og ingen er mer motsatt meg enn deg.
Det tar jeg som en kompliment.
- Så kan vi dra tilbake?
- Ikke direkte.
Det er umulig å kalkulere
den relative posisjonen til utgangspunktet
herfra, men vi kan gå tilbake
samme vei som vi kom,
og gå gjennom hver virkelighet
til vi når den rette.
Det er ett lite problem. Vi kom oss knapt
ut fra de virkelighetene i live.
Gjenoppretter vi ikke skjoldene
vil strålingen fra den røde kjempen
drepe oss.
Ikke nødvendigvis.
Vi vet at skipet tar vare på fremdriften
i det ekte rommet
fra en virkelighet til den neste.
Vi har ikke sublysmaskiner,
men vi har manøvreringspropeller.
Å akselerere kontinuerlig
langs den rette banen
fra nå til neste hopp bør være nok
til å etablere en høyere og mer stabil bane
rundt solen.
Så strålingen vil ikke påvirke oss?
Jeg ville ikke gå så langt,
men det vil kanskje ikke være så dødelig?
Ok. Det var det.
Kursen er klar.
Hva med de romvesenene?
De vet det var vi som skjøt på dem.
- Kanskje de er borte.
- Neppe.
Tiden passerer likt i hver virkelighet,
noe som betyr...
Det betyr at det ikke har
gått så lang tid.
For å komme forbi romvesenene
trenger vi sublysmotorer
og jeg må fikse dem i tide.
Men du sa du ikke vet hva som er galt.
Jeg har ikke fått undersøkt.
Jeg kan dessverre ikke gjøre
10 ting på en gang.
Jeg har fortalt at motoren blir utbrent.
Vi må gjøre noe.
Hvem vet om den neste virkeligheten
ikke er enda verre?
Javel, alle modifikasjonene
til motoren er på plass.
Sånn ja.
Det fungerte. Du klarte det, Rodney.
Javel, jeg går til maskinrommet
for å jobbe med sublysene.
Hva er situasjonen?
Skrogtemperaturen stiger,
men ikke så raskt som tidligere.
Jeg tror det går bra.
Det var asken.
La oss håpe vi klarer oss gjennom ilden.
Hvordan går det?
lkke bra.
Hovedsystemene er ødelagt.
Jeg må gå rundt.
- Kan jeg hjelpe til?
- Tvilsomt.
Ok...
Jøss! Hva i...
Takk.
Kanskje en separat diagnostikk
av reservesystemet vil hjelpe.
Klart det.
Jeg vil gjerne takke deg, Rodney.
For hva?
For at du ikke gir opp.
Dette er ditt første oppdrag etter
at du kom tilbake.
Jeg vil ikke la det bli ditt siste, ok?
Å nei, det var det jeg fryktet.
- Hva er det?
- Motoren lades
mye raskere nå.
Sheppard!
Neste hopp skjer raskere
enn vi trodde.
Hvordan går det med sublysmotoren?
Jeg trenger noen minutter.
- Har vi noen minutter?
- Jeg tviler.
Du tar foran og jeg bak på den
elektromagnetiske kanonen.
Tror du virkelig det betyr noe?
Antagelig ikke, uten skjold,
men vi har ikke mye valg.
Hvor er det fremmede skipet?
Jeg vet ikke.
Kanskje de dro.
Dessverre. De er rett bak oss.
Jagere nærmer seg.
Hvordan går det der nede?
Gi meg et øyeblikk!
Rodney...
Ok, prøv nå.
Ja, jeg har det! Kom igjen!
Sheppard...
Hvordan går det?
De haler innpå. Kan du gi oss mer fart?
Umulig! Det er så vidt den fungerer
slik den er nå!
Kjører vi mer på,
ødelegger vi hele systemet!
Javel, vi har et problem.
De er innen rekkevidde for våpnene.
- Besvar ilden.
- Jeg prøver.
Rolig, Chewie, de knappene
er vennene dine.
- Bare fortsett å prøve.
- Jeg prøver!
Nå er sublysene ferdige for godt!
- Hva i helvete var det?
- F-302-ere.
Det er Atlantis.
Hva er det som skjer?
Vi får visst hjelp fra noen venner.
Vi satset visst på riktig side likevel.
Daedalus, dette er
oberstløytnant John Sheppard.
Hører dere meg?
Daedalus, hører dere meg?
Ja, Daedalus. Dette er Daedalus. Kom inn.
Hvem... Hvem er dette?
Det er en lang historie.
Dere reddet uansett skinnet vårt
da dere ødela hovedvåpnene deres.
Vi tenkte vi burde gjengjelde tjenesten.
Det setter vi pris på.
Sheppard...
Å, pokker.
Beklager det der.
En av dem kom gjennom.
Men bra skyting.
Takk.
Ok, det var visst den siste.
Så... Hva skjer nå?
Vi drar hvert til vårt.
Så enkelt?
Det er nok det.
Det er bare det at vi har noen spørsmål.
Den Daedalus vi kjente ble ødelagt
for to år siden
under et slag med replikatorene.
Det er beklagelig,
men dette er ikke vårt Daedalus,
vi bare låner det litt.
Jeg aner ikke hva det skal bety.
Som sagt, det er en lang historie.
Javel, Daedalus, lykke til.
Takk, oberst, det har vært en glede.
Du er åpenbart en mann med integritet
og en dedikert kommandør
og en dyktig pilot.
Så rart.
Jeg skulle akkurat til å si det samme.
Javel. Det fremmede skipet er borte.
Jeg får inn en planet uten
energisignaturer.
Det er den første virkeligheten vi var i.
Én til, og vi er hjemme.
La oss gå ned til hangaren.
Javel.
Jeg ble skutt!
- Jeg trodde vi fikk alle.
- Åpenbart ikke.
Er det noen flere?
Jeg vil ikke vente for å finne det ut.
Løp, løp, løp!
Eksplosjonen forårsaket
et hull i skroget.
Hele seksjoner er uten press,
inkludert hangaren!
Og vi har mistet hopperne!
Vi er snart på holdeplassen.
Det er på tide å gå av.
Det finnes ingen måte å dra på.
Når vi hopper inn i vår virkelighet
oppdager Atlantis oss
og sender hjelp.
Vi gikk ut av banen
for å slippe unna jagerne, husker du?
Vi har fremdrift
og relativ posisjon i rommet,
så neste gang vi hopper
vil vi være omtrent 310000 mil unna.
De kan ikke hente oss i tide!
Vi har C4, la oss vente til
vi kommer tilbake og sprenge motoren.
Det kan fungere, eller det kan
lage et hull i romtid-kontinuumet,
slik at vi ødelegger hele solsystemet!
Vi må tenke raskt.
Vi har fått inn en ny kontakt.
Er det Daedalus?
De er for langt ute til
å gi informasjonssignal.
Prøv subrom.
Oberst Sheppard, hører du?
Overst Sheppard,
dette er major Lorne, hører du?
- Var det et hyperromvindu?
- Nei, sir.
De dukket bare opp.
Det må være dem.
Varsle Mr. Woolsey.
Du blir med meg, Doc. Kom igjen.
Javel, vi er innen radiorekkevidde.
Oberst Sheppard, kom inn.
Dr. McKay, dette er major Lorne.
Hører du?
Det er for mange forstyrrelser.
Jeg plukker opp et energiutslag.
Den stiger.
Hva skjedde?
- De forsvant.
- Hva snakker du om?
De er borte.
Vent litt.
Jeg plukker opp fire livssignaler.
Ok, hvor?
Rett foran oss.
Oberst Sheppard, er det deg?
Så hyggelig at du stanset, major.
Det er vanskelig å få tak i en drosje
i dette nabolaget.
Ja, sir.
Hvor mange hopp har motoren
igjen før den brenner opp?
Toppen et halvt dusin.
Så er den helt død.
Bra. Jeg hater tanken på at noen andre
blir fanget inni slik vi ble.
Jeg har tenkt på det.
Navigasjonssystemet hadde feil,
men prinsippene bak motoren
er fundamentalt sterke...
- Glem det.
- Jeg har spart på relevant data.
Med små justeringer kan jeg
- få denne greia...
- Som sagt, glem det.
Se hvem som er her.
Hvordan går det med skulderen?
Det er ganske ille,
men det er bedre, takk.
God nok til å holde ham?
Kan jeg?
- Ikke slipp ham.
- Takk.
Hei, småen.
- Jeg tror han liker meg.
- Det kler deg.
Synes du?
Du blir nok en strålende far en dag.
Jeg har sett mange skremmende ting,
men ikke så skremmende som den tanken.
- Vil du...
- Jeg tror det.
Sånn ja. Pass på, de vrir seg.
Akkurat.