Tip:
Highlight text to annotate it
X
Det er dette Destiny ville
fra det kom inn i solsystemet.
Vi skal overleve.
Vi skal komme oss hjem.
Skipet kom hit av en grunn!
Destiny får kraft fra
selve stjernene.
Han og Young krangler, ja.
Og vet ikke hvilken side jeg skal ta.
Skal vi bare late som
om ingenting har skjedd?
Vi må være klar til
neste sammenstøt.
For besetningens skyld.
For besetningens skyld.
Eli, ikke la den mannen
ta over et eneste system.
Han gjør det likevel.
Vi har sperret av oberst Young
og det meste av militært personell.
Vi har overtatt skipet.
Du har vår oppmerksomhet.
Hva vil du?
Alt militært personell
skal overgi våpnene sine øyeblikkelig.
Jeg er bare litt overrasket over
at du tar Rush's parti mot Young.
Rush var et besvær,
så oberst Young forlot ham
på planeten for å dø.
Han har en sender i brystet.
Det er sånn de har fulgt oss.
Selv om vi overlever neste hopp,
vil de spore oss igjen.
Vi må tydeligvis finne
en måte å jobbe sammen på.
Late som ingenting skjedde?
Du skulle ikke etterlatt ham på planeten.
Tror du ikke jeg vet det?
Burde du være våken?
Det for mye å gjøre.
Vi burde fortsette med det.
"Vi"?
Klar.
All right, gjenopprett lufttrykk.
Gjenoppretter.
Det er stabilt.
Vi har atmosfære.
Veldig bra. Forsett med reparasjoner,
begynn med navigasjon og fremdrift.
Mottatt.
Hva driver du med?
Reparerer den ødelagte fergen,
hvis det er ok.
- Du er jo nyoperert.
- Det går fint, takk.
Det ser ut som du skal falle om.
Ville det vært så ille?
Ja, Rush, det ville vært ille.
De sivile ombord dette skipet
prøvde ikke å ta over
fordi de trodde jeg
gjorde en dårlig jobb. Det forstår jeg.
Bra for deg.
Jeg forstår også at dette må fungere.
Folkene mine har fått
ordre om å gjøre en ekstra innsats.
Jeg vil gjøre det samme, selv med deg.
Wow, det må ha vært vanskelig.
Du aner ikke.
Løytnant Scott,
vi har falt ut av overlydsfart.
- Ha et team klar.
- Ja, sir.
- Porten kobler ikke opp.
- Hvorfor ikke?
- Det er ingenting der.
- Hva?
Vi har falt ut av overlydsfart
og ut i tomt rom.
Ingen planeter, stjerner eller noe.
Du burde sjekke dataene dine.
Skipene som lager
portene foran Destiny,
jeg trodde de sendte informasjon
om stjernesystemene på vår vei.
Det gjør de.
Den stjernen skal ikke være her.
Vent. Porten kobler ikke opp.
De tror det kan være en svikt i databasen.
Og jeg som var bekymret
for det gode måltidet mitt.
Er du ok?
Det ser ut som du brygger på noe.
Det går fint, er bare sliten.
Vi kaller det slemt.
Det kommer til å ta litt tid.
Og " en ekstra innsats av oss
i samarbeidets ånd."
Obersten har rett.
Vi må leve med disse folkene.
Jeg må ikke like det.
Jo, det må du.
Det må i hvert fall se slik ut.
Lykke til med det.
Tar jeg feil?
Ser det ikke ut
som at hun brygger på noe?
Det er en G-2-stjerne. Ligner vår sol.
Fordi Destiny ikke
visste at den var her,
har stjernens gravitasjon satt
fremdriftssystemene våre ut av balanse,
og vi falt ut av overlydsfart for tidlig.
Det er en svikt i teknologien.
Hva skjer nå?
Vi har en parabolsk kurs.
Når vi har kommet rundt stjernen,
er vi langt nok i fra dens påvirkning,
tilbake i overlydsfart og avgårde.
Hvor lang tid tar det?
Noen uker. Men det er en mulighet.
En planet?
Bare en i solsystemet så vidt jeg kan se.
Omtrent samme størrelse om jorden.
- Den er nærme.
- Ja.
Innen fergerekkevidde.
Atmosfære?
I et ord? Perfekt.
Jeg har søkt i databasen mange ganger.
Ingen tegn på en svikt.
Jeg kunne heller ikke finne noe.
Det er som om stjernen
dukket opp utav intet.
Stor overflateaktivitet,
sterke stjernevinder, bipolart utslipp.
Den er helt ny. Rett fra T Tauri-fasen.
Noe som gjør den 100 milioner år gammel?
200 millioner.
Hvor langt foran oss er
skipene som lager porter?
Det kan ikke stemme.
Skipene ville ha merket det.
Og plassert en ny stjerneport på planeten.
Det er det rare.
Hvis stjernen virkelig er så ung,
så burde planeten fremdeles
være en ball av lava.
Vi er gjennom
den øverste atmosfæren. Alt ser bra ut.
Jeg lander rett under oss.
- Ingen tegn til liv.
- Som vil kan se.
Det er rent.
Hvordan føler du deg?
Bra. Litt solskinn, frisk luft, vann.
Akkurat det jeg trengte.
Se på dette!
Det er en hel skog der borte
full av disse tingene.
Det er som en kiwi.
Vi finner ut om den er spiselig...
- Jeg kan ta en nå.
- Greer!
Hva driver du med?
- Det er godt.
- Vi vet ikke om den er giftig.
Det får vi vite.
Vi skaffer et tonn med planteprøver.
T.J. tror det er
mange medisinske muligheter.
Det er flott.
Vi fant også frukt. Greer spiste en.
Han har ingen reaksjoner så langt.
Hva med vann?
Massevis. Rent også.
Tar med tilbake så mye som vi kan.
Ingen fremmede vesener snikende rundt?
Nei, ingenting.
Det er rart, men det er dag,
hvem vet hva som dukker opp om natten?
Fyll opp fergen, og dra tilbake.
Fly over området på veien.
Mottatt. Over og ut.
Der er du.
Dette stedet minner meg om hjemme.
Vi pleide å dra på camping.
Olympic Peninsula.
Faren min og jeg,
vi dro på tur i flere dager,
og fant utrolig utsikt og daler,
fossefall.
Tid for å gå, T.J.
Nesten helt perfekt.
Det er helt ulogisk
at ikke skipet vet noe om dette stedet.
Av alle planetene
å plassere en stjerneport på,
skulle man tro at...
Ser ut som at vi ikke var de første.
Den er massiv. I hvert fall 600 meter høy.
Vi har funnet et elektromagnetisk
felt rundt den, men ellers intet.
De tegnene ser ut som et fremmed språk.
Tror du det er de samme
som vi stadig møter på?
Ikke med dette teknologiske nivået.
- For å bygge denne tingen?
- Nei.
For å skape en planet.
Har de bygget denne planten?
Genesis verktøyet.
Slutten av Wrath of Kahn.
Grunnen til at Destiny
ikke hadde kunnskap
om dette stjernesystemet
er at det ble plassert her
etter at skipene som lager porter passerte.
Sier du at de har bygd stjernen også?
Det vil gjøre dem til den
mest avanserte sivilisasjonen.
Det ville være å underdrive.
Hva gjør vi med dette?
Vi sender et team tilbake dit.
Hva?
Banen vår har blitt renset.
Det tar fire uker, to dager og sju timer
før vi er tilbake på overlydsfart.
Jeg foreslår at vi utnytter ventetiden.
Jeg trodde du sa
vi var nesten utenfor fergeavstand.
Det er vi,
men vi skal svinge innom rekkevidde
når vi sirkler rundt stjernen
og før vi går til overlydsfart.
Vi sender et team nå,
og plukker dem opp om en måned,
fullastet med forsyninger.
Hvis vi timer det riktig
kan vi ta to, kanskje tre turer.
Hva med de fremmede?
Vi så dem ikke.
Det betyr ikke at de ikke er der.
Vi har tre timer før vi
er utenfor fergerekkevidde.
Hvis vi skal gjøre dette
må vi gjøre det raskt.
Ok, bare for å si dette høyt,
sett at denne stjernen
og denne planeten var lagd
av de mest utrolige
avanserte fremmede noensinne,
kanskje de ikke vil
at noen skal styre med den.
Vi trenger mat og medisin.
Enig. Fordelene er større enn riskioen.
Er de?
Vi har dårlig statistikk mot fremmede.
Hva får deg til å tro at
disse er annerledes?
Jeg sender ikke
noen ned uten beskyttelse.
Vi må ha fergen i tilfelle
vi må komme oss fort avgårde.
Eli.
Alt vi gjør her ute er risiko.
- T. J?
- Hei.
Jeg hørte du fant planter
med mulig smertestillende effekt?
Ja, høy konsentrasjon av salicin.
Likt aspirin. Har du hodepine?
Bare siden jeg kom ombord.
Ta disse, bland i varmt vann og drikk.
Blir du med teamet som
skal ned til planeten?
Ja, all slags medisin.
Jeg må ned. Hva med deg?
Jeg vet ikke. En del av meg vil,
men hva om Rush sine beregninger er feil?
Kan vi stole på ham?
Jeg vet ikke.
Jeg vil ha vakter døgnet rundt.
Vakter skal følge alle vitenskapsteam
som går inn i skogen.
Ja, sir.
Forhåpentligvis er den ødelagte
fergen reparert før du kommer tilbake,
og vi kan ta med dobbelt
så mye forsyninger hjem.
- Lykke til.
- Takk.
Blir du og med?
- Er det et problem?
- Nei. God camping.
- Alle klare?
- Ja, sir.
Cole vil se etter Franklin
i sykestua mens jeg er borte.
Jeg ba henne ta kontakt
hvis tilstanden hans endrer seg.
- Er noe annet?
- Nei, sir.
Vi er klare.
Vi sees om en måned.
Dere har en hel måned
til å nyte landskapet.
Vi må sette opp en leir.
Sola går den veien. Kom hit.
Sola går den veien, så det er vest.
Elva er omtrent en kilometer den veien.
Vi bor i ferga nå,
men jeg vil ha ly bygget umiddelbart.
Hvor mange har campet før?
Det er fint. Bare se, spør og lær.
Dere vet oppgavene deres.
La oss komme i gang.
- Ok, kom igjen.
- Ja.
Jeg har ikke et team.
Beklager. Vil du hjelpe T.J. med plantene?
- Klart.
- Ok.
Hei! Hva skjer der borte?
Jeg graver ikke latrinen.
- Ba du ham om å gjøre det?
- Noen må jo gjøre det.
Sant nok. Begynn å grave.
- Hva? Du kan ikke tvinge meg.
- Du også.
- Men, sersjant, jeg...
- Du graver, ok?
Dere skal begge grave,
og dere skal elske hvert minutt,
eller grav til dere gjør det.
Ånden av samarbeid.
Vi er alle venner nå.
Vi fotograferer og loggfører
hver plante vi finner.
Ikke spis noe
før vi har funnet ut om den er spiselig.
- Er du ok?
- Ja, bare...
Det går over.
Mengden mat og vann vi får på skipet,
det er utrolig at vi ikke
besvimer av matmangel.
Ja.
Jeg fikk akkurat høre nytt.
Destiny er utenfor rekkevidde.
Ikke mulig å dra tilbake.
Vi sitter fast her.
- Hei.
- Hei.
Hvordan går det?
Jeg håper de tar med masse mat.
Frukten de tok med er borte alt.
Det tror du.
Stjal denne tidligere.
Jeg deler med deg hvis du ikke sladrer.
Avtale.
Takk.
Tror du det er mulig å lage en stjerne?
Nei. Aldri.
Å bli transportert til et skip
på andre siden av universet
gjennom et ormehull,
det er helt mulig.
Den stjernen dukket bare opp utav intet
og planetens alder stemmer ikke.
Hvis noen mektige fremmede
ikke skapte den,
hvem gjorde det?
Beklager, jeg skal gå et annet sted.
Nei, det går fint.
Jeg ville takke deg.
Jeg vet de militære
prøver å gjenforene gruppene
men du er en av de få
som faktisk ser ut til å mene det.
Vi må finne ut av det, sant?
Det er interessant at vi nå
har fått denne tiden til å gjøre det.
Vi var heldige som fant dette stedet.
Moren min sier at det ikke finnes flaks,
bare Guds hånd som gir deg
litt hjelp når du trenger det mest.
På et tidspunkt sluttet
jeg å tro på alt det.
Men når jeg ser på dette stedet...
Plassert på vår vei.
Si at det ikke er et mirakel.
Hvordan går det?
- Forferdelig.
- Bra.
Hva blir det?
Framdriften er helt ødelagt.
Kan kanskje komme så langt
at vi kan fly til planeten,
men vi vil ikke kunne fly tilbake.
Det er problemet.
Vi gjør noe framgang med navigasjonen.
Vi kan svinge til venstre,
men ikke til høyre, eller opp eller ned.
Ok. Hvorfor sa du "bra"?
Vi kan svinge til venstre.
Oberst Young.
- Kom igjen.
- Nå som Destinys motorer er av,
vil jeg bruke den ekstra energien
til å styrke skjoldet,
kanskje finne og reparere
ødelagte deler på skipet.
Få tilbake litt kontroll.
Akkurat.
Kom igjen. Jeg får løytnant James
til å sette sammen et team.
Dere to, fortsett med det.
Dere har en måned til å få
denne flydyktig og fra den planeten
og gjøre mer enn å svinge til venstre.
- Skjebnen brakte oss hit?
- Jeg vet ikke, kanskje.
Kanskje det brakte oss til Icarus,
og så Destiny.
Tror du ikke det?
Mistet du flyet og så kræsjet det?
Du ble ikke spart uten grunn.
Gud har ikke en plan for deg.
Ting bare skjer.
Vi blir født, vi lever og vi dør?
Er alt tilfeldig?
Ja, og så gjør du ditt beste
med det du kommer borti.
Jeg får en dårlig følelse.
Jeg også.
Vi kan ha gjort ein feil
ved å sende folk ned til planeten.
Nei.
Feilen var å ikke bli med dem.
Hei, er du ok?
Jeg trodde du følte deg bedre.
Jeg gjør det.
La meg hjelpe deg tilbake.
Du burde legge deg.
Nei, Chloe. Jeg er ikke syk.
Hvor lang på vei?
15 uker. Rett før vi forlot Icarus.
Ingen vet det, og jeg vil holde det slik.
- De vil finne det ut...
- Jeg vet det.
Jeg vet, men ikke nå.
Jeg skal finne ut av det når tiden er inne.
Klart.
På skipet følte jeg meg ikke bra,
ble anemisk, men her ute
med all maten og vannet.
Faktisk er morgenkvalme et godt tegn.
Hva med faren?
- Hva er det?
- Jeg vet ikke ennå.
Ser ut som en robot.
Finn ut av det.
Ja, skal bare gjøre
de 100 andre tingene på lista mi først.
Du kan alltids gi jobben til noen andre.
Jeg vil ikke at noen skal røre
denne tingen uten at jeg er der.
Jeg kommer til det, oberst.
- Pakk den sammen.
- Ok.
Hei.
- Går det bra?
- Ja.
Lengter etter Destiny?
Bare noen dager før vi er tilbake.
Helt ærlig?
Nei.
Jeg liker meg her.
Jeg lurer på om ikke dr. Caine hadde rett.
Vi fant ikke denne planeten tilfeldig.
- Gud brakte oss hit?
- Eller noen. Jeg vet ikke.
Hvis noen fremmede har
evner til å skape dette stedet,
så kanskje det er
en høyere kraft i universet
som visste at vi hadde problemer,
og plasserte planeten i vår vei.
Kanskje vi skal slutte å tenke på...
Hva er det?
Når?
I kveld, akkurat nå,
fra minnesmerket,
skytes det rett opp i himmelen.
Dr. Volker har funnet
en form for fremmed stråling.
Han jobber med det,
men det er som om den har blitt levende.
Hvorfor nå?
Hvorfor ikke når de først kom?
Kanskje deres
første påvirkning ikke var nok.
Tror du det vil bringe
de fremmede tilbake til planeten?
Det vil du ikke kunne finne ut av.
Destiny er innenfor rekkevidde.
Oberst Young vil at vi skal pakke sammen,
- og gjøre oss klar til å dra.
- Hva med minnesmerket?
- Jeg har ennå tid til å...
- Vi har ikke nok tid.
Vi må være klar til å fly
så snart Destiny er nærme nok
slik at vi kan ta et par turer,
og få all maten tilbake til skipet.
Dere hørte mannen. Kom igjen!
- Ja?
- Ja.
- Vel...
- Nei.
Nå igjen?
Fergen kan fly.
Den kan gå til venstre, høyre, opp og ned.
Men som jeg sa,
det er for mange problem med fremdriften.
Vi får kanskje aldri reparert den.
All slags sitrus-aktig frukt,
bønner, poteter...
Søtpoteter. Scott sier de er fantastiske.
De kan ikke komme hit fort nok.
Du ser bekymret ut, dr. Rush.
- Noe vi burde vite om?
- Nei.
Ingen problemer med beregningene?
Fergen vil returnere som planlagt?
Ja, og Destiny vil
forlate dette systemet,
uten å vite hvem som skapte det.
Du burde kanskje gi henne litt tid.
Vi pakker sammen,
og hun drar uten å si i fra?
Hun vurderer å bli her. Mange gjør det.
Du kan ikke bli overrasket.
Du har hørt at folk snakker om det.
- De liker seg her.
- Jeg liker meg også, men vi må dra.
- Uaktuelt.
- Hvorfor?
Hvis folk vil bli, har de rett til det.
Hvor har du vært? Vi må dra.
Jeg drar ikke.
Jeg forstår hvordan du føler deg.
Jeg liker meg også her.
Vi kan ikke bli.
Obersten har gitt oss ordre.
- Matt, ikke gjør det.
- Jeg kan ikke dra tilbake.
- Hvorfor ikke?
- Det er tryggere her.
Trygt? De fremmede som bygde
denne steinen er på vei tilbake!
Så bra.
Hvis de er avanserte nok
til å bygge et solsystem,
kan de nok hjelpe oss å komme hjem.
Ikke hvis de utsletter oss først.
Hvorfor tror du automatisk
at de kommer til å skade oss?
Husker du ikke hva
de forrige fremmede gjorde med deg?
Denne planeten er skapt til oss.
Vi kom hit av en grunn.
For Guds skyld...
Hva om de ikke kommer? Hva da?
Det er greit. Jeg er friskere her.
Det er masse mat og vann.
Og vi tar med et tonn tilbake!
Til slutt blir det tomt.
Hva med vinteren?
Dr. Volker, du sa du fant bevis
for at det er veldig kaldt her.
Under frysepunktet. I månedsvis, T.J.
Da bygger vi bedre ly.
Jeg tror ikke det kommer så langt.
Vesenene som skapte
denne verden vil returnere
og de vil hjelpe oss å komme hjem.
Jeg vet det.
Du vil heller risikere livet her
enn på Destiny?
Vi vet ikke hvor skipet er på vei,
eller om vi kommer oss hjem.
Det er en stjerneport på det.
Så lenge vi har muligheten til å koble...
Matt.
Jeg er gravid.
Jeg kan ikke dra tilbake dit.
Et barn kan ikke vokse opp på det skipet.
Vi er nærme nok.
Dere kan ta den første turen tilbake.
Vi har bare en ferge så tid er essensielt.
Sir,
vi har et problem her nede.
Hva er det?
Noen av folkene har bestemt
at de vil bli igjen på planeten.
- Da sier du nei.
- Jeg prøvde, sir.
De har bestemt seg.
Hvem er det?
Elleve stykker totalt.
Dr. Caine, Chloe,
- Løytnant Johansen...
- Hva?
- Nei! Scott, si til dem...
- Og meg.
- Elleve?
- Inkludert noen av mitt folk.
Scott våger å be meg
om å fly han ned til planeten
etter at han har avlevert
de som skal returnere til skipet.
Jeg kan forstå hvorfor
noen av dem ønsker å bli,
men løytnant Scott og T. J?
Han føler han har en plikt
å hjelpe de med å overleve.
- Hva skal du gjøre?
- Hva jeg skal gjøre?
Jeg skal sørge for at
de ikke blir der nede,
det er helt sikkert.
Du kan ikke tvinge dem tilbake.
Jeg tror han kan.
Flere folk kommer
til å gå frivillig fra skipet.
Vi har ikke råd til
å huse så mange samtidig.
Hva tror du at han gjør?
Tar dem tilbake med makt?
Hvis det kommer til det, ja.
Du gir løytnant Scott lov til å returnere
med de som vil tilbake til Destiny,
og så sende ned militære
for å ta med resten.
Det er flott, Rush, fra deg.
Først vil du ha militæret ut,
og nå vil du at vi skal
tvinge folk tilbake med makt.
Oberst, de folkene har rett
til å ta sine egne avgjørelser.
Ikke alle.
Fortalte du...
Fortalte du om meg?
Jeg lar deg gjøre det.
Han er faren, sant?
Jeg så blikkene deres.
Jeg tror ikke noen vet det.
Jeg har ikke hørt noen rykter.
Hei. Hei...
Det kommer til å gå bra.
Jeg er her, og jeg skal passe på deg.
Er du blitt gal?
Jeg vil ikke krangle med deg.
- Lar du dem bli?
- Ikke alle.
- Gir du dem fergen?
- Den ødelagte fergen.
Den er ikke ødelagt lenger!
Sa ikke du at den aldri vil fungere?
Vi kan trenge fergen av mange grunner...
Jeg lar de ikke bli her uten noenting.
- Du kan ikke la dem bli.
- Jeg har bestemt meg.
Er den klar?
Ja, men det er noen bekymringer
som om den kan henge sammen
gjennom atmosfæren.
Spørsmål som skal bli besvart.
Eli var på radioen.
Oberst Young er på vei ned hit.
- Hvorfor?
- Hvordan?
Vi kommer inn i øvre atmosfære.
Så langt, alt vel.
Kom igjen, hold ut.
Ja, der!
Destiny, dette er Young.
Jeg kom gjennom.
Har noen ombestemt seg
i forhold til å returnere til skipet?
Nei.
Ok, her er avtalen.
Jeg lar den ødelagte fergen
bli igjen for de som vil bli.
Dere kan bruke den som ly og til strøm,
og fly små turer rundt her.
Dere kan ikke forlate atmosfæren,
så ikke prøv.
Den vil gi dere en mulighet til å overleve,
spesielt med vinteren som kommer.
- Takk, oberst. Jeg vet det ikke...
- Jeg er ikke ferdig.
Jeg gir den til dere på en betingelse.
Alt militært personell
blir med meg til Destiny.
- Hva?
- Hva?
Er dere uenige tar vi
alle tilbake med makt.
Det kan du ikke.
Det vil du ikke ***, doktor.
Sir, noen av folkene her
føler seg ikke trygge ombord.
Ingen føler seg trygge.
Vi må ikke gi opp likevel.
De gir ikke opp.
Skipet er den beste sjansen
til å komme hjem.
Jeg er uenig, sir.
Jeg tror vi kom hit av en grunn,
og at de som skapte planeten
vil sørge for oss.
De er den beste sjansen til å komme hjem.
Ok.
Hva blir det til?
- Oberst.
- Sersjant.
Du vil bli her av forpliktelse
til disse folkene, for å beskytte dem?
Jeg forstår det.
Det er folk på skipet som ikke har et valg,
og du har en forpliktelse
ovenfor de også, løytnant.
T.J., de trenger deg.
Velkommen hjem.
Som vi forutså er vi tilbake på kurs
og hoppet rett inn i overlydsfart.
Beklager at det ikke ble som du ønsket.
Og hvilket ønske var det?
Fremmede som var så avanserte
at de kunne skape et stjernesystem.
Endelig noen å ha en samtale med.
Jeg liker sjakk.
- Oberst, har du et øyeblikk?
- Kan det vente?
Jeg vil forklare mine grunner
for å velge og bli igjen.
Jeg forstår at du ikke er sulten,
men det er jeg.
De serverer et festmåltid i messa,
så kan vi ikke snakke senere?
- Sir...
- Senere.
Hva hvis det var meningen å bli der?
Alle sammen?
Hvis planeten var en livsbøye,
hvorfor tok vi den ikke?
Jeg kan ikke svare på det, Matthew.
Ingen kan det.
NORWEGIAN