Tip:
Highlight text to annotate it
X
Det er dette Destiny ville
fra det kom inn i solsystemet.
Vi skal overleve.
Vi skal komme oss hjem.
Skipet kom hit av en grunn!
Destiny får kraft fra
selve stjernene.
Han og Young krangler, ja.
Vet ikke hvilken side man skal velge.
Later vi som ingenting skjedde?
Vi må berede oss på
neste sammenstøt.
For mannskapets skyld.
For mannskapets skyld.
Oberst, jeg undrer på
hendelsen på dr. Rush.
Jeg aktiverte systemene på skipet
som krasjet. Romvesener dukket opp.
Ikke sett i gang.
Chloe kan være ombord på ett av dem.
Jeg tror ikke de vil ødelegge oss.
De vil ha Destiny.
Vent. Nei!
Mamma.
Nei!
Mareritt igjen?
Hver gang jeg lukker øynene?
Kanskje du bør snakke med T.J.
Nei, det er ikke drømmen, det er...
Hva?
Hør, du er...
De er borte, ok?
Vi støtter deg. Du er trygg nå.
Så, gå videre? Kom deg over det?
Det er ikke det jeg sier.
Glem det.
Jeg vil hjelpe deg.
Nei. Det går bra. Jeg...
Jeg må samle tankene.
Samme drøm?
Ja.
Jeg også.
Hva gjorde de med oss?
Jeg husker ikke noe.
Ikke jeg heller.
Kanskje det er bra.
Alle tror vi er trygge.
De tror de aldri finner oss igjen.
Vi er ikke trygge, vel?
Nei.
Vi må prate.
Jeg tenkte på det samme.
Gjorde du?
Kommunikasjonssteinene.
- Hva med dem?
- Du tok en.
Det er den eneste forklaringen.
Du var den første som åpnet boksen.
Du beholdt en selv.
Hvorfor skulle jeg gjøre det?
Kanskje du tenkte det var
en slags forsikring, jeg vet ikke.
Du tenkte nok
at den ikke var trygg på rommet ditt,
særlig etter hendelsen
med Spencers våpen,
så du beholdt en.
Slik fikk romvesnene tak i en,
og slik endte jeg opp på det skipet.
Vel.
Det høres ikke ut som nektelse, Rush.
Det vi bør bekymre oss for
er hvordan de fant oss i utgangspunktet.
De sporet nok signalet fra steinen...
Vi vet ikke hvordan
det signalet virker engang.
Kanskje de er smartere enn oss?
De er avanserte,
men ikke så avanserte som antikkene.
Jeg mistenker at det er noe enklere.
Som hva da?
Underroms sporingsutstyr.
Vi tok oss av skipet du tok med.
Ja, men det kan være ett til
tilknyttet utsiden av skroget.
Vent litt. Hvor kommer dette fra?
Jeg var i direkte nervekontakt
med en av romvesenene en stund.
Siden da har jeg hatt glimt. Bilder.
Av hva?
Vet du ikke?
Nei, jeg vet ikke, men det jeg vet er
at de har sporet skipet en tid.
Lenge før vi kom hit.
For dem, er Destiny
en slags besettelse.
Vi er utenfor overlysfart,
vil være det i flere timer.
Nå passer det perfekt å ta en ***.
Kinoen er gjennom.
Mr. Brody, koble av
strekkstyrken på skjoldet.
Oppfattet.
Det er et stort skip.
Dette kan ta litt tid.
Har du noe bedre å gjøre?
Hold meg underrettet.
Kan jeg få et ord med deg, oberst?
Ok.
Ikke her.
Jeg vet ikke hva som skjedde
på planeten mellom deg og Rush,
og kanskje vil jeg ikke vite det.
Spytt ut, sersjant.
Vi fant aldri ut
hvem som la våpenet i lugaren din, sir.
Nei.
Det har vært spekulasjoner.
Det tror jeg.
Hva meg angår, har vi det bedre uten ham.
Du skal vite at uansett hva som skjer...
- Oberst Young, kom inn.
- Vær så god.
Vi fant det.
Det er på undersiden av skipet. Jeg...
Jeg la Kino-sporet på fergekontrollen,
så det bør føre deg rett dit.
Når som helst nå, løytnant.
Ja, sir.
Ok, skipet hopper til overlysfart
om litt over en time.
Det er masse tid.
Hva for et sted er dette?
Så langt jeg kan avgjøre,
er det en slags antikk forskningslab.
Ikke ideell for våre formål,
men nivået av forbindelse
med skipets hovedsystem er tilstrekkelig.
Må vi gjøre det nå?
Vi får aldri en bedre mulighet.
Du bør posisjonere folkene dine.
Eli!
Hei. Hva gjør du her?
Jeg vil se romskipet.
Det står der for å spore oss.
Jeg vet, men jeg vil se det.
Kom inn.
Der er det.
Hvor lenge har det vært på skipet?
Rush sier før vi kom hit,
men det er uklart hvordan han vet det.
Han vet det.
Ok. Klar til skyting,
målet er låst.
Våpen avfyres.
Det er det.
De kan ikke nå oss lenger.
Brody?
Brody, hvor er du?
Vannlaben.
Ok, bli der. Det er i gang.
Hva, nå?
Du gikk med på det.
Jeg vet. Jeg bare...
Vent.
- Hei.
- Hei.
Ventet ikke å se deg her nede.
Jeg ville bare sjekke
noen av de helbredende her.
Ok, selvfølgelig.
Brody!
Ja, jeg møter deg om en halvtime.
Ok? Ha det.
Det var bare Volker og bridgeklubben hans.
Ok.
Dokkingprosedyre.
Sir, jeg får negative signaler på
dokkingklemmene.
La oss nullstille.
Fortsatt negativt.
Eli, vi har et problem.
Dokkingklemmene vil ikke virke.
Hva? Det er umulig. Vent litt.
Eli...
Hva pokker?
Jeg er låst ute.
Hva mener du med låst ute?
Noen overfører kontroller
til en annen stasjon. Jeg har ikke noe.
Sir, døra åpner seg ikke heller.
Vi hopper til overlysfart om åtte minutter.
Hva skjer om skipet ikke er låst?
Skjoldet vil ikke omringe fergen.
Og hva mer?
Jeg vet ikke. Ikke noe bra.
Eli...
Fergen ville ikke gå inn i overlysfart
med resten av skipet.
Og det betyr?
Jeg vet ikke, men jeg tror
fergen blir oppløst.
Sju minutter.
Ok.
Eli... La oss tenke gjennom dette.
Du sa at noen overførte kontrollene?
Ja, det ser ut som det.
Kan du gjøre noe med det?
- Om jeg...
- Forbli rolig. Ta deg tid.
Fem minutter, sir.
Jeg skal vedde på hvem det er.
Rush, dette er Young. Over.
Greer, dette er oberst Young.
Vær så god, sir.
Ta et soldatteam. Finn Rush nå.
Ja, sir.
Fire minutter.
Stopp. Stopp nå.
Chloe, vi har snakket om dette...
Fergens dokkingklemmer virker ikke.
- Hva?
- Du må stoppe.
- Men jeg kan ikke.
- De kommer til å dø.
Jeg kan ikke stoppe midt i dette.
- De kommer til å dø!
- Pokker!
Eli, dette er dr. Rush, kom inn.
- Vær så god.
- Hør nøye etter.
Jeg holder på å overføre
tilgang til datamaskinen
bort fra grensesnittrommet.
Det er ikke noe du kan gjøre
for å stoppe det.
Alt du gjør er å slakke det ned.
La meg gjennomføre overføringen,
så låser jeg klemmene manuelt.
Ikke hør på ham, Eli.
Gjør det du holder på med.
Eli, vi er i ingenmannsland.
Ingen av oss har kontroll.
La meg fullføre før vi
hopper til overlysfart.
Ikke gjør det, Eli. Det er en ordre.
To minutter, sir.
- Hva foregår?
- Fergen kan ikke dokke
og vi skal til å hoppe.
Jeg visste ikke at overføringen
ville forårsake dette.
- Steng av.
- Jeg har ikke alt ennå.
Om jeg stopper nå, blir jeg stengt ute,
og posisjonen vår risikeres.
- Oberst?
- Negativt.
Eli, ikke la den mannen
ta over et eneste system.
Han gjør det likevel.
Overføringen er nesten fullført.
Jeg vet hvorfor du gjør dette.
Jeg vet også at du
lovet at ingen skulle skades.
Vi kan miste alle på vår side. Steng det!
Jeg har det!
Kom igjen.
Bra jobba, Eli.
Hva er situasjonen?
Hvor mye kontroll har vi?
Det skal vi finne ut.
Hva pokker?
Kom igjen.
Eli.
Det er Rush.
Han forsegler korridorer på hele skipet.
Brody, hvorfor har du radioen avslått?
Er det et problem?
Beklager.
Du skulle ikke være her nede.
Hva er dette? Hva foregår?
- Kom deg unna.
- Legg ned våpenet.
- Jeg spør deg ikke en gang til.
- Ta det rolig.
Flyver, hva gjør du?
Noe foregår, løytnant.
Vi er avkuttet fra resten av skipet.
Jeg prøver å rapportere til obersten,
men de vil ikke slippe meg gjennom.
Beklager. Det var uunngåelig
at noen ble fastlåst på feil side av linja.
- Hvilken linje?
- Vi har sperret av oberst Young
og det meste av militært personell.
For å si det rett ut,
har vi overtatt skipet.
Legg ned våpenet.
Aldri.
Camile, hvorfor gjør du dette?
Oberst Youngs handlinger tvang meg.
Jeg gjør dette på vegne av
alle de sivile ombord.
Hva gjør jeg?
Vi skal ikke skyte noen. Legg ned våpenet.
Alle må forholde seg rolige.
Dette er snart over.
Rush, dette er Young.
Jeg vet hva du prøver på,
og det er ikke en sjangs
for at jeg lar deg slippe unna med det.
Jeg er ikke alene, oberst.
Og det som er gjort, er gjort.
Jeg har mat -og vannforsyningene, og
kontroll over alle tilgjengelige systemer
har blitt overført til konsollene
på min side av linja.
- Hmm.
- Hva er det?
Det...
Det stemmer ikke helt.
Han stoppet overføringen for tidlig,
så jeg kunne låse ferga,
noe som reddet livene våre...
Vi går videre.
Det ga oss kontroll over et nøkkelsystem,
livsnødvendigheter.
Så vi kan slå av varmen
og lufta på deres side når vi vil?
Det gjør vi ikke.
Aner du hva som foregår her?
Nei. Jeg gjør ikke det. Er jeg den eneste?
Du har vår oppmerksomhet. Hva vil du?
Alt militært personell
skal overgi våpnene sine øyeblikkelig
og underkaste seg sivilt styre.
Er det alt?
Det ser ut til å være slik siviliserte folk
strukturerer samfunnene sine, oberst,
både i nasjoner og i mikrokosmos.
- I motsetning til hva?
- Militært diktatur.
Det må stoppe.
Eli forteller meg
at det er et problem med planen din.
Noe med livsnødvendigheter.
Jeg håpet han ikke ville oppdage det.
Jeg har uansett gjort beregningene.
Vi okkuperer et mye større område,
og har derfor mer luft.
I tillegg har vi vannlaben
som produserer oksygen.
Ikke nok til å utgjøre en forskjell.
Hvis du avskjærer oss nå,
har vi minst tre dager.
Noe som er rundt samme tid du har
til å gå uten vann.
Om det blir en konkurranse,
er jeg ikke sikker på utfallet,
men det blir ikke vakkert.
- Det er ikke vakkert nå.
- Sersjant.
Hva sa han?
Ingenting, men de pumper fortsatt inn luft.
Han gir seg. Han har ikke noe valg.
Vi har portrommet
og kommunikasjonsrommet.
Han er helt avskåret.
Men han har én ting
som kan utgjøre en forskjell.
Ok. Kom igjen, du kan gjøre det.
Det er et komplisert låseprogram, ok?
Jeg trenger litt tid.
Jeg har tatt en opptelling.
Løytnant Johansen
og flysoldat Dunning er ikke funnet,
så vi kan anta at de er på den andre siden.
Selv om noen er på den andre siden,
betyr det ikke at de er på den andre siden.
- Selvfølgelig ikke.
- Vi har et halvt dusin sivile,
som alle sier at de ikke vet noe.
- Hva med Chloe?
- Hun er med dem.
- Som jeg sa...
- Hvordan går det?
Sakte, og det hjelper ikke
at jeg begynner å bli sulten.
Lavt blodsukker er ikke min venn.
Det er ikke maten som bekymrer meg.
Det er vannet.
Om dehydreringen setter inn,
er vi i trøbbel.
- Er det noe vi kan gjøre med det?
- De har tilbudt et bytte.
Begrenset tilgang til mat og vann
i bytte mot Eli.
- Meg?
- Jeg har allerede gått med på det.
Sir, han er den eneste som kan løse
det Rush gjorde med datamaskinene.
Jeg vet det, og de vet det,
og derfor vil de ha Eli,
men det er en annen vei inn.
Ok, jeg er her.
Som du kan se,
er jeg alene.
Åpne døra.
Ironisk.
Legg den ned. Kom igjen.
Her er vi.
Jeg legger merke til
at du jobber med disse folkene.
Hva trodde du, at jeg var en fange?
Jeg håpet at de...
Vent litt.
I kontrollrommet, da du kom innom,
prøvde du bare å distrahere meg?
Så jeg ikke skulle merke hva Rush gjorde?
- Hva?
- Ikke "hva?" meg.
Nei...
Selvfølgelig ikke.
Jeg visste at det kom, men ikke når.
Tro meg eller ei. Det spiller ingen rolle.
Jeg er bare litt overrasket over
at du tar Rush's parti mot Young.
Rush var et besvær,
så oberst Young forlot ham
på planeten for å dø. Med vilje.
Hullet romvesenene lagde i skroget
er på den andre siden av linja.
På med klærne.
- Sir...
- Løytnant, jeg har allerede sagt det,
jeg vil ha deg her i
tilfelle det ikke virker.
Virkelig?
Vi skulle ikke gitt dem mat og vann.
Det gir dem bare mer tid.
Det spiller ingen rolle.
De vet de ikke har noe valg.
Hvorfor gir de ikke bare opp, da?
Han er øversteoberst i USAs luftstyrke.
Han er vant til å få det som han vil,
men han vet også
at ethvert militær i den frie verden
tar ordre fra et sivilt styre.
Vi må bare stå sammen til han husker det.
Jeg lar deg sette i gang.
Med hva?
Nok en gang, Eli, trenger jeg din hjelp.
Hva er det du gjør?
Vi skal presse hver dråpe
av kraft ut av skipets systemer,
og når vi er ferdige, skal vi finne mer.
Hvorfor?
Skjoldene. Vi trenger dem.
Sporingsanordningene var
på skipet vi sprengte.
En sporingsanordning var på det skipet.
Er det en til?
Kirurgisk implantert i brystet mitt,
ved siden av hjertet.
Oberst...
Vi må dra.
Dette er galskap!
Er det flere som vet om dette?
Chloe. Jeg måtte forsikre meg
om at hun ikke var implantert også.
- Og?
- Det er ikke noe arr.
De er nesten innenfor våpenrekkevidde.
Jeg kobler opp skjoldet.
Vent!
Kanskje er det en feil plan.
Kanskje vi skal bruke alt vi har til våpen.
Vi kan ikke ta tre skip på en gang.
Vi kan ikke løpe fra dem heller.
Derfor må jeg gjøre dette.
Om vi kan overleve til neste hopp,
vil de innse at
de ikke kommer forbi skjoldene,
- og de kommer til å gi opp.
- Det vet du ikke.
Slik har det vært lenge, Eli.
De angriper, de forsøker å komme ombord,
skipets automatiske forsvar stanser dem.
De angriper oss nå
fordi de håper vi vil gjøre en feil.
Ikke!
- Eli, vil du dø?
- Nei.
- Det er det som kommer til å skje...
- Men...
...hvis du ikke lar meg gjøre dette.
Nei.
- Hva feiler det deg?
- Akkurat.
- Hva?
- Sikkert.
Du åpner døra for Scott og teamet hans,
og jeg finner Rush.
Jeg ville bare se
om det var noe du trengte.
Du kan slippe oss ut herfra.
Ikke vær redd,
dere må ikke bli her mye lenger.
Jeg vet, for obersten
kommer til å ta tilbake skipet.
Dere aner ikke hva dere stiller opp mot.
Det tror jeg vi gjør.
Beklager, men en gjeng sivile
mot oberstens trening og erfaring?
- Det handler om å høre på fornuft.
- Ikke når dere tok skipet.
Det gjorde det til krig,
og det er det vi gjør.
Det vil ikke gjøre livet på skipet enklere,
og det gjør ikke det
romvesenene gjorde mot deg bedre.
Det vil ikke noe du sier til meg heller.
- Hva var det?
- De er tilbake.
- Hva skjer?
- Bli her.
Dette er Wray. Rapporter.
- Vi har selskap.
- Som jeg tenkte. Kom igjen.
Sersjant?
De er ok. Jeg var grei mot dem.
Det er det. Det er all kraften vi trenger.
Skjoldene holder.
Hør etter. Om du bruker makt, ok,
men vi må fortsatt leve
med disse folkene i morgen.
- Husk det. Gå.
- Ja, sir.
- Hva foregår?
- De fant oss igjen.
Hvordan?
Vi visste at dette kom. Vi er forberedt.
Hvem er vi?
Rush er den eneste på skipet
som vet hva du har vært gjennom,
men det betyr ikke at du kan stole på ham.
Han reddet livet mitt da oberst Young
var villig til å ofre oss begge.
Vi har ikke råd til å ha avstemning
hver gang det skal tas en avgjørelse.
- Vi trenger en leder.
- Chloe?
Ok, legg ned våpenet.
Går det bra med dere?
- Ja, det går bra.
- Ok, la oss dra.
Du ble kirurgisk implantert
med en sporingsanordning.
Er det det dette dreier seg om?
Hvis Young var i kommando, trodde du
hva? At han ville kaste deg ut ei luke?
Med tanke på tidligere erfaring,
er det ikke urimelig å anta.
Og, husk, dette var din idé.
Spiller ingen rolle hvem sin idé det var.
Det er over.
Alle sammen ned, nå!
På gulvet! Nå!
Ned! Jeg sa: ned!
Vent, vent! Bare vent.
Greer...
Få våpnene online.
- Han kan ikke.
- Hvorfor?
Jeg laget en egen låsekode
for det systemet.
- Gi ham koden.
- Nei.
- Vi er under angrep.
- Jeg vet.
Den beste form for forsvar
er å bruke all kraften vår på skjoldene.
- Det er ikke din avgjørelse.
- Det er allerede gjort.
Å? Kanskje jeg bare skal skyte deg nå.
Oberst?
Få ham ut herfra.
Vent. Han har en sender i brystet.
- Eli, nei...
- Det er sånn de har fulgt oss.
Selv om vi overlever neste hopp,
vil de spore oss igjen.
T.J., ta hånd om det.
- Hva?
- Skjær den ut.
- Jeg kan ikke grave i brystet hans.
- Hun er ikke kvalifisert.
Vi bruker steinene.
- Vi får noen...
- Vi er ikke utstyrt for dette.
Er du gal? Dette er sinnssykt!
Vi må få ut senderen.
Sir, jeg anbefaler ikke
å oppgi noe militært personell
på dette tidspunkt.
Jeg gjør det.
Jeg trenger ikke å vite hva jeg gjør.
Det blir ikke meg, hva?
T.J., dette er dr. Brightman.
- Hei.
- Løytnant.
Takk. Ok. Hva ga du ham?
En bedøvelse jeg lagde av giften
på skapningen vi fant for en tid siden.
I små doser, slår det deg ut.
Ga du ham romvesengift? Er det trygt?
Uten det ville vi vært døde nå.
Ok.
Jeg trodde først vi måtte gå inn i blinde,
men så fant Eli på dette.
Et kamera. Han tok det ut av en Kino.
- Hva er en...
- Det er som en videosender.
Vi tok den fra hverandre
og satte den på det,
og slik kan vi gå inn thoraskopisk.
Hva er det?
- Vi er under angrep.
- Hva?
Skjoldene holder. Det går bra.
Velkommen til Destiny.
- Ok, det er det.
- Det er det? Har vi våpen?
Jeg fant en løsning på låsen,
men jeg tror...
Hva?
Jeg tror Rush kan ha rett i dette.
Om jeg leser korrekt,
tåler ikke skjoldene stort mer.
- Enda mer grunn til å skyte tilbake.
- Vi har ikke nok kraft.
Gjør skjoldene litt svakere,
så kollapser de sikkert helt.
Det er det som skjer uansett, ikke sant?
Ja, men kanskje, om vi er heldige,
skjer det ikke før vi hopper.
- Kanskje?
- Ja.
Har du noe jeg
kan åpne denne med? Takk.
Løytnant, kan du holde den?
Takk. Hold den opp. Takk.
Ok, jeg ser den.
Å få den ut blir vanskelig, men...
Går det bra?
- Herregud.
- Chloe?
Eli, det er Scott. Vi mistet forbindelsen.
- Hva søren foregår der nede?
- Hva sa du?
Vi har mistet forbindelsen.
Legen er borte.
Kanskje det er for mye forstyrrelser
med den fiendtlige ilden på skjoldene?
- Fiks det.
- Hva? Jeg bare gjetter!
Beklager, du er alene.
T.J., få den tingen ut av ham.
Skjoldene holder ikke mye lenger.
Det er ikke noe jeg kan gjøre.
- Hvor lenge til vi hopper?
- Litt over et minutt.
- T. J...
- Jeg kan ikke!
Få den tingen ut av ham nå,
ellers må jeg gjøre det!
Han våkner!
- Hold ham nede!
- Hva gjør jeg?
- Gi ham en dose bedøvelse.
- Hva gjør dere med meg?
Hold ham i ro.
Ok, jeg ser den.
Chloe, du må holde denne.
Ok.
Der er den.
Ok. Jeg har den. Trekk den ut.
Jeg har den. Gi meg den.
Vi har den.
Skjoldene registrerer så vidt!
Vi hopper!
Vi kan sy ham igjen. Bra jobbet.
Hvordan gikk det, sir?
Skipet har noen skader. Eli ser på det.
Vi er her fortsatt.
Alle sammen, dere må
gå tilbake til lugarene deres nå.
Alle sammen.
Sir, vi kan ikke passe alle
hvis vi lar dem splittes opp.
Det er over, sersjant.
Ok, dere hørte ham. La oss gå.
- Så?
- Jeg er åpen for forslag.
Vi må tydeligvis finne
en måte å jobbe sammen på.
Late som ingenting skjedde?
Du skulle ikke etterlatt ham på planeten.
Tror du ikke jeg vet det?
Det er ikke over, sir.
Nei, det er det ikke.
NORWEGIAN