Tip:
Highlight text to annotate it
X
-Det må ikke være et mesterverk.
-Nei, jeg tar meg god tid.
-Den forrige så skrekkelig ut
-Hvordan går det
Flott!
Skynd dere nå, barna kommer.
De blir vel til festen, mrs Oliver?
Den blir ikke langvarig.
Passer det Strålende!
De vil så gjerne treffe Dem.
Jeg må skynde meg videre.
Mrs Drake er rene orkanen.
Så snilt av deg å stille opp.
-Og ditt foredrag i morgen...
-Jeg føler meg ikke så bra.
Miranda har vel ikke smittet deg?
Synd at hun ikke kunne komme.
...som kom etter president
Roosevelts tale tidligere i dag.
Det var alt fra nyhetene.
-Sitter du behagelig?
-Nei.
Fint! Vi ønsker jo ikke det. Ikke
en mørk og stormfull kveld som denne.
Han kommer og tar oss!
Snart har vi ingen epler igjen
til leken.
Jeg kan dessverre ikke motstå dem.
-Dette har kostet mrs Drake en del.
-Må vi fryse denne vinteren også?
Oppvarmingen på St Wulfrics er ikke
som den bør være. Ta på en ullgenser.
Med prestekappen din ville du sikkert
holdt ut en polarekspedisjon.
Prosit!
Det er min feil.
Jeg er alltid i veien.
Mrs Reynolds, stedets martyr.
Frances, du ba vel kokken
om å legge rosinene i bløt?
-Ikke drikk så mye.
-Det er tillatt på denne tiden, mor.
Hjelp til, Edmund.
Jeg er helt oppslukt. Roderick Usher
har funnet sin søster innemurt.
"Vi har begravd henne levende."
Jeg bekymrer meg mer for huset
Drakes undergang. Rør på beina.
-Klønete Joyce Reynolds! Hva gjør du?
-Unnskyld.
Joyce knuste gresskaret
Hopp i havet, Leopold!
Se opp, Joyce!
Hvem sin tur er det
Rolig, Cathie.
-Festen er ikke over ennå. Mor Dem nå.
-Jeg vil gjerne hjelpe til.
Mrs Drake sa at De er forfatterinne
og skriver mordgåter.
-Da tjener De vel mye?
-Nå er du uhøflig.
-Og detektiven er finne, eller hva?
-Sven Hjerson.
-Hvorfor akkurat en finne?
-Det har jeg lurt på.
-Jeg så et mord en gang.
-Ikke vær tåpelig.
Ikke finn på slike dumheter.
-Har alle prøvd å fange epler?
-Jeg har sett et mord!
-Hva slags mord?
-Hun dikter opp ting, som vanlig.
-Det gjør jeg ikke, det!
-Da leker vi snapdragon.
Det var først etterpå
at jeg forsto at det var et mord.
Det leker man vel til jul?
-Hvorfor gikk du ikke til politiet
-Jeg forsto ikke da at det var mord.
-Plukker man frukt fra en skål?
-Rosiner dynket i sprit
-Som Frances, da...
-Så tenner man på dem.
Nå som jeg er blitt eldre,
forstår jeg at det var et mord jeg så.
-Når skal dette ha hendt
-For flere år siden. Jeg var ung.
-Hvem drepte hvem?
-Det sier jeg ikke. Dere er så slemme.
Stakkars Miranda som går glipp av
en så morsom fest
Hvem der?
-Hva er det, miss Whittaker?
-Jeg syntesjeg så...
Det var nok bare vinden.
Jeg ble stiv av skrekk da jeg
stirret på det forferdelige åsynet.
En motbydelig parodi
på et menneskelig ansikt.
Hans blodsprengte øyeeple
rullet ned langs hans grønne hud.
"Tosk", hveste han. "Insekt!"
-Morer det Dem ikke?
-Temaet er usmakelig.
Ondskap er ikke noe
man latterliggjør slik.
Selv lytter jeg gjerne til grøssere.
Spesielt på denne årstiden.
l Belgia er det tradisjon for
å tenne lys for våre døde.
Ikke for å fortelle makabre historier.
Synd med teppet Det er vann overalt
Det vil koste å få det fint igjen.
Ingen fare, det er gammelt
-Hva er det nå?
-Jehovas vitner?
Det er Halloween - for ung og gammel!
Hvem vil bli spådd?
Hun sparer ikke på kruttet
Woodleigh Commons egen heks.
Mrs Goodbody
er absolutt ikke invitert.
Du burde vært skuespiller.
Kom, vi vil ikke skremme barna.
-Kom nå...
-Jeg vil bli her, for barnas skyld!
-Da gjør vi oss i stand.
-Inn i salongen, alle sammen.
Skynd dere.
Snip! Snap! Dragon!
Pass dere for frukten der,
den som altfor grådig er.
For hans tunge rapp og blå
får det til å svi.
Dragen hogger alt som rører seg
mot hans rosiner foran deg.
Lukk døra!
-De er jo gjennomvåt!
-Så klosset av meg.
Barna må ikke gå her i strømpelesten.
Jeg henter en kost Mrs Baker?
Det var siste gang!
Klokken er ti , og det er over leggetid
for de fleste av dere.
Kom nå!
Kan du samle alle sammen?
De eldre barna
pleier å gå av sted til garderoben.
-Har noen sett min Joycie?
-Jeg teller dem.
-Hercule Poirot
-Takk og lov at du var hjemme!
-Du virker stakkåndet Er du oppskaket
-Oppskaket
Jeg kommer ikke til
å kunne se et eple igjen.
-Praktfullt, ikke sant
-Oui.
-Løvet skinner som gull.
-Jeg siktet til det skitne vinduet
De støvete setene og duften av tobakk
og skoleguttsokker.
-De har vært bortreist, forstår jeg.
-Jeg kom nettopp hjem fra Aten.
Strålende,
men jeg savner hjemlandet
-Skal De langt
-Woodleigh Common.
Jeg bor der.
Jeg har bodd der i omtrent tre år.
Jeg kom dit for å anlegge en hage,
og så ble jeg der.
Det er vakkert der.
-Michael Garfield.
-Hercule Poirot
Det var uventet
Hyggelig å treffes.
En feriereise, antar jeg?
-Faktisk ikke.
-Ikke?
Regardez.
Herregud... Stakkars barn.
Barnemord er en fryktelig forbrytelse.
-Er noen pågrepet
-Nei.
Kjente De den lille jenta ?
Nei, det kan jeg ikke påstå .
Men jeg har sikkert sett henne.
-Skal De gå rundt og forhøre alle?
-Muligens.
-Kan jeg spørre Dem til råds?
-Bare spør.
Hvisjeg vil vite hva folk...
Hvordan sier man det ..?
Hva det sladres om på stedet,
hvem skal jeg da spørre?
Si meg... Tror De på hekser?
Så fælt! Det er alltid kjedelig
å rydde etter en fest
Men et mord gjør det hele
så provinsielt
Hold opp, begge to ! Det er ille nok med
det fryktelige som hendte i vårt hus.
Det blir ikke bedre av at dere gneldrer
som to biske terriere.
-Du forstår vel hvem som blir mistenkt?
-Hva skal det bety?
De hentet inn deg
da skurken ble myrdet
De hadde ingen beviser mot meg
den gangen heller, eller hva?
-Hva gjør du, mamma?
-Det er bare gammelt skrot
Jeg burde ha kastet det
for lenge siden.
Jeg vil at du skal bli hjemme.
Du er blek, og dessuten...
-Jeg vet hva du skal si.
-En galning går løs.
Blir du hjemme, for min skyld?
Selvsagt
Men jeg må ringe til Cathie.
-Mademoiselle...
-Hvem er De?
Hei!
Ariadne sa at De skulle komme.
-Omstendighetene kunne vært bedre.
-Det er vennlig av Dem å tilby losji.
-Velkommen inn.
-Merci.
-Er De detektiven?
-Oui. Hercule Poirot
Verdens fremste detektiv.
-Og hva er frøkens navn?
-Jeg heter Miranda.
De vil selvsagt snakke med Ariadne.
Hun er dessverre sengeliggende.
Blir du for å oppklare
denne grufulle hendelsen?
Oui, madame.
"Jeg så et mord en gang."
Sa hun det
Folk snakket i munnen på hverandre,
men vi hørte henne klart og tydelig.
-Trodde De på henne?
-Naturligvis ikke.
Det er en slitsom alder,
selv om det virker slemt å si.
Når et mord er begått, er det ikke
slemt å fortelle hvordan offeret var.
Det er snarere nødvendig.
-Nevnte hun noen navn?
-Nei.
-Hun ble sint fordi alle lo.
-Sa hun når drapet fant sted?
For flere år siden, sa hun. Det låt
som noe en voksen ville ha sagt
-Sa hun ikke noe til politiet
-Nei.
Hun sa at hun ikke forsto da
at det var mord.
En svært interessant kommentar.
Hvordan kjenner De madame Oliver?
Jeg var på cruise i år, og jeg
reddet A riadne fra å falle i vannet
Etter det ble vi nære venner.
-Har De bodd her lenge?
-I mange år.
-Og monsieur Butler?
-Det er en trist historie.
Max var pilot og kom ut for en ulykke.
Det skjedde før Miranda ble født,
så han fikk aldri se sin datter.
Han ville vært svært stolt av henne.
-Hva skjer nå?
-Poirot skal besøke politiet
En fryktelig historie. Et barns død
er alltid et hardt slag, men dette...
Han sto sikkert utenfor de franske
dørene. Låsen er veldig dårlig.
Han så at det var fest, lurte jenta inn
i biblioteket og drepte henne.
-Han?
-Det er vel en galning som går løs.
Har De spurt alle på festen
hvor de befant seg?
-Selvsagt
-Hva fikk De vite ?
Ingen husker når de sist så Joyce.
Mordet skjedde trolig under en lek.
Lysene var slukket,
så han kunne gå ubemerket inn.
Og det jenta sa
om at hun hadde sett et mord?
Bare tøv . Barn overdriver alltid.
De kan påstå at svart er hvitt.
-Tror De at det er noe i det
-Jeg vet ikke.
En jente hevder å ha sett et mord.
Og så blir hun drept
Det kan være årsak og virkning.
Da var det noen som handlet raskt.
Har dere hatt uoppklarte mord
i området
Jeg vil ikke være uforskammet
Jeg har selvsagt hørt om Dem.
Men vi arbeider etter moderne metoder.
De vier Dem til teorier
og alskens psykologiske knep.
Det er best at De overlater
dette til oss yrkesmenn.
-Vi oppklarer saken, etter hvert.
-Det tviler jeg ikke på.
Hva vil De gjøre nå?
Med Deres tillatelse skal jeg
besøke åstedet Adjø, førstebetjent
-Det er mrs Drakes berømte hage.
-Den er enestående!
Mrs Drake må få vite at A riadne
ikke kan holde foredraget i dag.
Hun har tatt over kommandoen her.
Det er hun god til.
Unnskyld...
Merci.
-Går det bra?
-Ja.
-Helt fantastisk!
-Det er ikke mange som besøker den.
-Monsieur!
-Monsieur Garfield.
Mrs Butler.
Hva syns De om mitt lille kongerike?
Er dette hagen De anla?
Den er utrolig!
Jeg ble ferdig for lenge siden,
men skjønnheten trekker meg tilbake.
Jeg er som maleren som forbedret sine
malerier lenge etter at de var solgt
"Bare fem minutter til,
så er mesterverket fullendt "
Monsieur.
Stakkars Joyce,
men det var Guds vilje.
Hans veier er uransakelige.
Dem han ikke kan skille seg fra,
samler han hos seg.
Nå har jeg bare Leopold igjen.
Takk.
-Mrs Butler! Og De må være...
-Hercule Poirot Enchanté, madame.
-Dette er mrs Reynolds og Leopold.
-Unge herre.
-Jeg kondolerer.
-Takk. Er De detektiven?
Det er så snilt av Dem
å komme hit for å hjelpe oss.
Jeg vil ikke plage Dem.
Men hvisjeg kan
få stille noen spørsmål...?
-Naturligvis. Vær så god og sitt.
-Merci, madame.
-Hvor er mrs Oliver?
-Hun er blitt forkjølt
Så De noen forlate rommet under leken?
Nei, det var bekmørkt.
-Og løping til og fra.
-Ja, ikke rart at ingen så ham.
-Så hvem?
-Drapsmannen!
Politiet tror at det var en løsgjenger,
eller hva?
Det som Deres datter sa,
at hun hadde sett et mord...
Det er fryktelig å si,
men alle vet hvordan min Joycie var.
Hun fortalte ofte røverhistorier
og ville vel imponere damen fra London.
Muligens, men hvis hun så noe slikt...
Vet De virkelig hva De gjør? Skal
De ikke prøve å finne Joyces morder?
Gamle synder kaster lange skygger.
Madame Goodbody, De er visst den
som vet mest om det som skjer i byen.
-Den som legger nesen i bløt!
-Nei da.
Folk får synes hva de vil.
Fra meg får De alltid høre sannheten.
Noe en ikke får høre fra mange andre.
Jeg har alltid stått på utsiden
og kikket inn. Da får man se ting.
Jeg ser ting hele tiden.
Iblant med øynene og iblant i bladene.
Tebladene! De kan vise en god del.
Fortiden og framtiden...
Og iblant bare te .
Kanskje hadde lille Joyce
også slumpet til å se noe.
Nettopp.
De vil spørre om dødsfall her i byen?
For hvor lenge siden?
Joyce sa at drapet skjedde
da hun var ganske ung, så...
I løpet av de siste fem årene.
Mange har selvsagt vandret heden
av naturlige årsaker.
Men så vidt jeg kan se, er det bare
tre "mord" som Joyce kan ha siktet til.
Og de er?
-Beatrice White .
-Var hun ugift?
Monsieur Lesley Ferrier.
-Ferrier...
-Og mrs Llewellyn-Smythe.
Llewellyn-Smythe...
Vi tar dem i rekkefølgen de døde i.
Mrs Llewellyn-Smythe døde
for to og et halvt år siden.
Hun var mrs Drakes gamle tante .
Jeg pleide å rydde for henne. Jeg måtte
slutte da hun skaffet seg en slik...
-Operajente .
-En operajente ?
-En au pair-jente .
-Jeg sa jo det
Olga Seminoff.
Hun var utenlandsk.
Det var sognepresten som ordnet det
Det ante meg at Olga ikke var
noe annet enn en lykkejeger.
Mrs Llewellyn-Smythe var rik,
skjønner De. En ekte krøsus.
-Var det noe underlig ved hennes død?
-Nja, hun hadde dårlig hjerte.
Ingen sa noe om at det var merkelig,
men det gikk veldig fort.
Så hun kan ha blitt forgiftet av Olga?
Men på den annen side...
-Hvordan skulle Joyce fått vite om det
-Det er vel mulig?
Oui.
Neste navn, Lesley Ferrier.
Han var sekretær
hos en advokat i byen.
De fant ikke den skyldige.
Han og Joyce bodde under samme tak.
Han var leieboer hos mrs Reynolds.
Det fins altså en forbindelse der.
Hadde Lesley Ferrier omgang
med noen andre?
Han beilet til en jente i byen,
den tarvelige tøsen...
Rowena Drakes datter.
Men lille Joyce sa:
"Jeg forsto ikke da at det var mord."
Det kan altså ikke
ha vært et så voldsomt mord.
Og det siste navnet,
mademoiselle Beatrice White ?
Hun var Joyces lærerinne.
Hun druknet
En ulykke, antar jeg.
Hun hadde tydeligvis drukket
Det er et mer sannsynlig alternativ.
Det ble murret en del blant foreldrene.
De tvilte på hennes skikkethet
Hun og kirkens organist,
Elizabeth Whittaker, var gode venner.
-Svært gode venner.
-Jeg forstår.
De har vært til stor hjelp.
Merci beaucoup.
-God aften, sogneprest
-Miss Whittaker, jeg skulle til å gå.
Mrs Reynolds vil ha "Foran Jehovas
enorme trone" i begravelsen.
-Jeg må øve litt på den.
-Vær så god.
-Har De fått enda et
-Ja.
Adjø.
Si meg, monsieur Fullerton,
var Lesley Ferrier en god ansatt?
Han var dyktig til
å ta imot klienter, men...
Han hadde vært i klammeri
med politiet
Jeg ga ham en sjanse og ansatte ham,
men det fungerte ikke helt
Jeg hadde mistanke om
at han tjuvleste private dokumenter.
Jeg tenkte å gi ham
en advarsel da...
-Han ble knivstukket til døde.
-Ja, dessverre.
Jeg har forstått at Lesley Ferrier
sto mademoiselle Frances nær.
-Madame Drakes datter.
-De hadde omgang , ja.
Har De hatt oppdrag for
avdøde mrs Llewellyn-Smythes?
Det har jeg. Hennes bortgang var på
ingen måte mistenkelig. Hun var gammel.
Det merkelige var det
som hendte etterpå, med testamentet
Som De vet, har Louise
Llewellyn-Smythes testamente -
-vært uforandret i mange år.
Frances og Edmund arver hver sin del.
Det meste går til Dem, mrs Drake,
og Deres avdøde mann.
Ikke hal det ut
For noen uker siden mottokjeg
et brev fra mrs Llewellyn-Smythe.
Det inneholdt et tillegg
til det opprinnelige testamentet, -
-håndskrevet av henne selv.
Deres tante gjør det klart at hun vil
gi sine eiendeler og hele sin formue-
-til miss Olga Seminoff.
-Hva?
-Det må være en feil.
Tanken på at hun skulle
gjøre sine slektninger arveløse,-
-og gi alt til en fremmed...
-Bestred familien Drake tillegget
-Det trengte de ikke.
-Det var en forfalskning.
-Jaså?
-Hvor ble det av Olga Seminoff?
-Hun forsvant kort etter.
På den måten.
-Jaha, hvis det var alt ..
-Ja visst
Merci beaucoup.
De skal ikke arbeide, De bør hvile.
Jeg har tidsfrister,
uansett helsetilstand.
Min infantile redaktør vil ha
enda et utkast av min neste bok.
Sven Hjerson løser et mord
i en varmluftsballong over Abessinia.
Nå vel...
Hvordan går det med det ekte mordet
Jeg har fått madame Goodbodys
informasjon bekreftet
Det er tre dødsfall som alle kan
ha vært det mordet Joyce snakket om.
Jeg har tenkt litt.
Joyce ville ikke sagt det
-hvis hun visste hvem morderen var.
Poirot har også tenkt på det
Enten det, eller så så hun ikke-
-at drapsmannen var på Halloweenfesten.
Det er svært interessant
-Jeg er klar til å gå nå!
-Jeg skal til morgengudstjenesten.
Hva er det
Føttene mine verker.
Lakksko passer latterlig dårlig
til en besøk på landet
Skaff deg et par ekte skinnsko
med gummisåle.
Jeg er ikke enig med deg.
"Og man bar fram barn til ham
for at han skulle røre ved dem."
"Men disiplene viste dem bort."
"Men Jesus sa: La de små barna komme
til meg, og forby dem ikke det "
"For Guds rike hører dem til.
Sannelig sier jeg eder..."
-Velkommen til lunsj i dag, monsieur.
-Det ville vært hyggelig, men...
-Utmerket! Da sier vi klokken ett.
-Merci.
Ingen fare. Vi kan låne Dem bort.
Kle deg ordentlig, Miranda.
Det er kjølig ute . Her inne også.
"Blott sovende".
Tror du på det, mamma?
Som gartner må jeg si nei.
Jeg vil heller bli til kompost
Det var uvanlig å se Dem her.
Har De sett lyset
-Kompost
-lgjen å bli en del av naturen.
Jeg lurer på om vi tre
kan treffes til en kopp te ...
-Nei, dessverre.
-Hvorfor ikke?
-Du har vært syk.
-Hun er ikke laget av glass.
-Monsieur.
-For en herlig morgen.
Adjø, mr Fullerton.
-Går jakten på galningen framover?
-Ja da.
Er det ikke Leopold?
Så fint! Er det en gave?
-Jeg har spart lommepengene mine.
-Så framsynt
Ikke bry Dem om det Joyce sa.
Hun snakket så mye vrøvl.
Hvem skulle hun ha sett bli myrdet
De forventer sikkert at jeg skal sørge,
men det gjør jeg ikke.
Hun var min søster,
men jeg likte henne egentlig ikke.
Adjø.
En fantastisk kvinne - mrs Reynolds.
Hun er ikke jentas
biologiske mor, men likevel.
-Mr Poirot, ikke sant
-Det stemmer, pastor.
-Var hun ikke jentas biologiske mor?
-Stemor.
Fortell om Joyce Reynolds.
Hvordan var hun?
Man skal ikke si noe vondt om de døde,-
-men hun hadde for vane å overdrive
ting og fortelle røverhistorier.
Onkelen hadde vært i lndia, og hun fikk
alle til å tro at hun hadde vært der.
Hun snakket om en maharaja
og jakt på tigere og elefanter.
Hun utbroderte for hver gang
og det ble urimelig mange tigere.
-Men hun hadde ikke vært der.
-Det betyr ikke at hun alltid løy.
Unnskyld.
Mademoiselle Whittaker!
De må være monsieur Poirot
Kan De fortelle om
Deres stakkars venninne Beatrice White ?
Hvorfor det
Det kan finnes et samband
med drapet på Joyce Reynolds.
Det var ingen mistanke om noen
forbrytelse. Det var en ulykke.
Ingen har påstått noe annet
Hun betydde mye for Dem.
En bedre menneske fantes ikke.
Jeg satte henne svært høyt.
Jeg forsto ikke hvor høyt hun satte meg
før det var for sent Adjø.
-Miss Whittaker, hvordan går det
-Bare bra, takk.
Det var vel her det hendte ?
Deres stakkars venninne.
Jeg vet hvordan det er å miste noen.
-Men det gjør mindre vondt med tiden.
-Jeg...
Jeg tenker på
hvordan det kunne ha vært.
-Forstår De det
-Absolutt.
Vi er mange som har mistet
en nær og kjær. Stakkars mrs Reynolds.
Den kvinnen gir meg frysninger.
Slik som hun snakker om
"Herrens uransakelige veier".
-Vi bearbeider sorg på ulikt vis.
-Hun virker som en god kristen.
Men hjertet hennes
rommer ingen medmenneskelighet
Hun ville ta Beatrice ut av skolen.
Og hun fikk det som hun ville.
De kan ikke holde dem unna.
Hagen er åpen for allmennheten, og
likevel er det aldeles folketomt her.
Stedet skal visst bringe uhell
Det er gammel overtro fra borgerkrigen.
Her var heksejakten omfattende.
Alle gamle kjerringer ble senket
-Hva mener De?
-De ble druknet
Det er en dam der borte et sted.
Den påståtte heksa ble kastet i vannet
Hvis hun fløt, var hun skyldig.
Og hvis hun sank, var hun uskyldig.
-En umulig situasjon.
-Ja.
Det er ganske underlig at madame
Llewellyn-Smythes vakre hage-
-nesten ble arvet av en utenforstående,
hennes au pair Olga Seminoff.
Ja, det var pussig.
Typisk henne å sikte høyt.
-De kjente henne, altså?
-Ja. Hun var populær blant mennene.
Mener De at hun var løsaktig?
Det kan man si.
En skjønnhet med ravnsvart hår.
-Var De en av hennes beundrere?
-Nei, hun var ikke min type.
-Skal De til huset
-Lunsj med madame Drake.
Vær forsiktig. For å overleve må De
betrakte henne via en polert skjold.
Monsieur.
"Sven Hjerson knep sammen øynene
og så ut over rommet "
"De forstår vel at morderen
hele tiden befant seg i ballongen?"
Nei, det går ikke. Han kan ikke ha
vært der hvis han kvitterte for giften.
Hører du etter?
Unnskyld, mrs Oliver.
Hvor var vi?
Jeg forsto nettopp at jeg må stryke
en av mine yndlingsideer. Det var synd.
-Skjer det ofte?
-Oftere enn du tror.
Man må ofre sine små elsklinger.
Unnskyld, jeg mente ikke...
Kjære vene.
-Jeg bare maser om min tåpelige roman.
-Det gjør absolutt ingenting.
-Det er fint at De er her.
-Er det
-Jeg er ikke festlig å være sammen med.
-Det gjør ikke noe.
Ellers er det bare jeg og mamma.
Det er nok veldig ensomt for henne.
-Legg bort boken, Edmund.
-Unnskyld, mamma.
Hvordan oppfatter De oss her
i Woodleigh Common? Dagligdagse?
Tvert imot, mademoiselle Frances.
Si Frankie.
Tenk å døpe sin datter "Frances Drake".
Det er bare uvitende mennesker
som spøker om det
Men jeg er nødt til å høre på
festlighetene om armadaer og slikt.
Jeg ble bedt om å legge kåpen
over en vannpytt for dronningens skyld.
-Det var Raleigh. Ikke Drake.
-Ti stille!
-Har dere bodd her lenge?
-l rundt ti år.
Min mann og jeg flyttet hit til min
tante . Vi var hennes eneste familie.
-Madame Llewellyn-Smythe.
-Nettopp.
Og så døde pappa.
-Han ble påkjørt.
-Noen ungdommer som kjørte for fort.
Da tante Louise gikk bort,
arvet vi huset
Men det var usikkert en stund.
Den forbaskede babusjkaen...
Hva var det hun het Molotov?
Ikke lat som
om du ikke husker hva Olga het
-Jeg syntes synd på henne.
-Ikke jeg. Den hurpa!
Olga var i det minste glad i
tante Louise, i motsetning til deg.
-Hun syntes at du var en mammadalt
-Barn!
Jeg henter portvinen.
Jeg vet ikke riktig hvor den er
nå som vi ikke har en mann i huset
Mrs Baker?
Hvordan går etterforskningen? Tror De
virkelig at det Joyce sa, var sant
Et drap som ble begått her,
er ikke oppklart.
Det på
advokatsekretæren Lesley Ferrier.
Han var vel en nær venn av dere?
Lesley hadde sine tiltalende trekk,
men han var høyest upassende.
Du gikk stort sett rundt
og var gal av sjalusi.
-Det var slutt med oss da det hendte .
-Slutt, ja...
Jeg husker lyden av porselen
som ble knust!
En gammel fin tawny fra samme år
som dronning Victorias 50-årsjubileum.
Hva sies De til et glass
og en oppfriskende spasertur i hagen?
Den krever mye jobb,
men tante Louise elsket den.
Det er uakseptabelt
Jeg har fått nok av at han henger her.
-Forsvinn! De er ikke velkommen her.
-Unnskyld?
Jeg har gjentatte ganger
gjort det klart for Dem-
-at jeg misliker at De reker rundt her.
Jeg kan ikke la det være.
Utsikten er bedårende...
Så hvis det er greit, skal jeg gå
og ta meg av min aster oblongifolius.
Hei sveis!
Det er noe nifst med den mannen.
Det skulle ikke forbause meg om...
Michael Garfield drepte ikke Joyce
Reynolds. Han var i Aten da det hendte .
Jeg har allerede sjekket det,
og mine kilder er uklanderlige.
-Jaså, det er deg...
-Jeg forstår at De er nervøs.
-Kan jeg stå til tjeneste ?
-Rengjøringsmiddel.
-Det kan umulig være tomt allerede.
-Det holder vel en stund til.
Den utenlandske herren
har stilt meg spørsmål.
Spesielt om Deres Olga.
-Min, sier du?
-Det var De som hentet jentene hit
Jeg avbrøt samarbeidet
Olga skuffet oss alle.
Jeg har alltid lurt på
hva De tjente på det
-Hva mener du?
-På å sette de stakkarene i tjeneste .
Det var min plikt som kristen.
Det var selvsagt enkelte omkostninger.
Da sier jeg god natt. Sov godt
Husk desinfeksjonsmiddelet
Huset trenger en ordentlig rengjøring.
Det var den elendige feberen
som fikk meg til å huske det
Ta det rolig. Fortell.
De holdt på med den tåpelige leken.
Jeg var utmattet,
og det ble fryktelig varmt
Jeg gikk ut i hallen,
og der så jeg mrs Drake.
-De er jo gjennomvåt!
-Så klosset av meg.
Barna må ikke løpe her.
-Hva var det som skremte henne?
-Hun må ha sett noe.
Hun så mot biblioteket,
der Joyce ble funnet like etterpå.
Det var kanskje noen
hun ikke hadde ventet seg.
-Så du noen der?
-Nei.
Merkelig. Madame Drake
virker ikke lettskremt Er du enig?
Uten tvil.
Det er ikke meg dere skal frykte.
Det hviler en forbannelse over dere.
-Kom, Leopold.
-Først mannen, så datteren.
Til og med leieboerne deres.
Alle er de døde og begravde.
Hvem står for tur?
De hadde visst et uhell under festen.
Vasen De mistet ..
Jaså, den!
Det var forsmedelig.
Blomstene trengte vann.
Festen foregikk for fullt,
så jeg gikk ned og fylte vasen.
Plutselig gled den ut hendene mine.
Noe fryktelig søl i hallen.
-Så flaut overfor vår hedersgjest
-Madame Oliver.
Hun trodde at De ble skremt
eller så noe høyst uventet
Nei, jeg så ikke noe uventet Hva
skulle det vært? Alle lekte snapdragon.
-Noen ved døren til biblioteket
-Nei, selvsagt ikke.
Det ville vært uklokt å tie om det
-Antyder De at jeg lyver?
-Absolutt ikke, madame.
Det fins sikkert en forklaring.
Men hvis De så noen i biblioteket
ved akkurat det tidspunktet, -
-kan det ha vært morderen. Tier De,
setter De Dem selv i stor fare.
Takk for omtanken.
Men jeg forsikrer Dem om
at jeg ikke er i noen som helst fare.
Det begynner jammen å bli kjøligere.
-Hvordan orker du å være her inne?
-Det er min morbide legning.
-Hva leser du?
-Den gamle troen er fengslende.
-Enkelte praksiser lever på landsbygda.
-Sikter du til hvordan Joyce ble...
"Du skal ikke la en heks få leve."
-Hei sann, monsieur Poirot!
-Mademoiselle Butler.
-De bør ikke være her ute alene.
-Det er ingen fare.
-Jeg liker meg her.
-Ja, det er deilig.
Ingen vet hvor jeg er.
Jeg sitter blant trærne og ser.
Jeg liker å iaktta det som skjer.
-Hva er det De iakttar?
-Fugler, ekorn...
-Og mennesker?
-lblant Men det er sjelden folk her.
-Hva er det
-Jeg tenkte på Joyce. Jeg savner henne.
-Vi fortalte hverandre hemmeligheter.
-Men hun fortalte aldri om mordet
Hun sa ikke
at hun hadde sett noe mord.
-Et testamenttillegg.
-Takk, førstebetjent
De har visst betydningsfulle kontakter
hos Scotland Yard.
Llewellyn-Smythe etterlater godset
til au pairen Olga Seminoff.
Det er en dårlig laget forfalskning.
-Og vitnene, mr og mrs Jenkins...?
-Gårdshjelpen og hans kone.
De emigrerte til Australia
kort etter at damen døde.
Signaturene er forfalsket,
som resten av dokumentet
Kan jeg få se nærmere
på Lesley Ferriers eiendeler?
Hvorfor ikke?
Her er visst alt tillatt.
For en uorden.
Ja, det er uten tvil
det falske tillegget
De tar feil. Dette er dokumentet
som jeg fikk av førstebetjent Raglan.
Det var dette dokumentene ekspertene
hevdet var en forfalskning.
-Hva er dette, da?
-Tillegget som Ferrier hadde i sin eie.
Visste De, monsieur Fullerton,
at blant Lesley Ferriers forseelser-
-var en tre måneders fengselsdom
for forfalskning.
-Fikk Olga ham til å forfalske det
-Alt tyder på det
Besynderlig, men så vidt jeg kan se-
-har Ferrier lykkes mye bedre med
dette dokumentet enn med det jeg fikk.
-God kveld, mrs Drake.
-God kveld.
ldiot!
Du skremte nesten livet av meg.
Guy Fawkes-dagen nærmer seg.
Ingen grunn til å være redd.
Herregud!
Akkurat som sin stakkars søster.
Førstebetjent .. Leter dere fremdeles
etter galningen som har flyktet
Jeg gir meg, mr Poirot Hjelp meg.
-Inngår Poirot i deres moderne metoder?
-Gode råd er dyre.
-Et øyeblikk.
-Naturligvis...
Mademoiselle...
Det er en uhyggelig oppdagelse.
Minnene kom tilbake.
Det var her Beatrice ble funnet
-Hennes død var ingen ulykkeshendelse.
-Beatrice ble ikke myrdet
Nei, ikke myrdet Poirot har tenkt på
det De sa på kirkegården.
Jeg holdt av henne. Jeg fikk ikke vite
hva hun følte før det var for sent
"Før det var for sent "
Hvordan fikk De vite om hennes
følelser? Hun skrev et brev, ikke sant
-Og hun tok sitt liv.
-Jeg trodde at hun var lykkelig.
Men Beatrice kunne ikke forsone seg
med sitt sanne jeg.
Vår kjærlighet var umulig.
Jeg sa ikke noe til politiet om brevet
Jeg ville spare henne for ydmykelsen-
-og et uvigslet gravsted.
Det var det minste jeg kunne gjøre.
Om vi bare kunne fått være i fred.
Job ble rammet av lidelser, som jeg.
Han ble berøvet for alt
Det er for å sette oss på prøve.
Først tok han min Albert, og så Joyce.
Og nå er Leopold blitt kalt til ham.
Pastor.
Madame, De har...
"Guds ild slo ned fra himmelen
og brente i hjel fårene og folket "
"Jeg alene slapp unna
og kan fortelle om det "
-Er det ikke fryktelig?
-Så sannelig.
Kan jeg få noen ord med Dem, pastor?
Madame Goodbody sier at De hentet
Olga Seminoff til Woodleigh Common.
Jeg startet
et slags omvendt misjonsarbeid.
Jeg besøkte Tsjekkoslovakia
og tok kontakt med noen kirker.
Flere familier ville at deres døtre
skulle søke lykken her i landet
Var Olga Seminoff én av dem?
Ja, hun fikk tjeneste
hos mrs Llewellyn-Smythe.
-Det var aktverdig.
-Jeg prøvde å holde øye med henne.
-Foregår dette arbeidet fortsatt?
-Nei.
Da Olga forsvant, ble det bråstopp.
Hennes foreldre skriver fortsatt
og klandrer meg.
Hun har ikke latt høre fra seg
eller vendt hjem.
Det er gått to år. Neppe min feil.
Jenta hadde problemer.
-Hvorfor sier De det
-Jeg kjenner ikke alle detaljene,-
-men mrs Llewellyn-Smythe
kom til meg helt opprevet
Det er på grunn av Olga.
Det er så mye synd her i verden.
Hvis det er sant, har jeg ikke
annet valg enn å kontakte politiet
-Skal jeg snakke med henne?
-Nei, jeg løser det på min måte .
Jeg forsto ikke hva hun snakket om
før det falske testamentet dukket opp.
Olga var uhederlig.
Slik var det bare.
Jeg lurer på hvor hun er nå.
Jeg visste ikke
hva jeg skulle gjøre.
Ja, du har rett. Det var jeg.
lblant må man gjøre oppofrelser.
Det forstår jeg nå.
Det ringer på døra.
Mrs Drake har nettopp fått høre
om stakkars Leopold.
Jeg kommer aldri til
å kunne tilgi meg selv. De hadde rett.
Jeg burde ha sagt hva jeg så,
men jeg trodde... Jeg trodde...
Fortell Poirot alt
Mine hensikter var gode.
De må tro meg. Og nå...
-Vi kunne kanskje ha reddet ham.
-Ta alt fra begynnelsen.
Jeg så noe i hallen den kvelden.
Bibliotekdøren ble åpnet sakte.
Og da så jeg ham.
-Hvem så De?
-Leopold.
Jeg ble skremt Jeg trodde
at han var sammen med de andre.
Dessuten hadde han
et underlig ansiktsuttrykk.
Han har alltid vært en underlig gutt.
Ikke alt var som det skulle.
Hans oppsyn skaket meg opp,
så jeg mistet vasen.
-De er jo gjennomvåt!
-Så klosset av meg.
Jeg tenkte ikke mer på det
før senere...
Da vi fant Joyce.
De trakk konklusjonen
at Leopold hadde drept sin søster.
Ja, det gjorde jeg.
Da De kom og forhørte meg,
kunne jeg ikke si noe.
Han er så ung.
Han var så ung. Han kan ikke
ha forstått hva han gjorde.
Jeg hadde vel en tanke om
å sørge for at han fikk hjelp-
-så han skulle slippe
å havne på en forferdelig anstalt
At han ble myrdet
forandrer saken helt
Han må ha gått inn
og funnet Joyce død.
Han fikk et fryktelig sjokk.
Ikke fordi han drepte henne,
men fordi han fant henne.
Gode Gud! Hvem kan ha begått
disse forferdelige ugjerningene?
Poirot skal oppklare alt
Det er ikke lenge til.
Lærerinnen er utelukket Da gjenstår
den forgiftede damen og sekretæren.
-Kakao?
-Nei takk.
Ville mrs Drake bli drevet til mord på
grunn av datterens omgang med Ferrier?
Eller var mrs Reynolds
hemmelig forelsket i sin leieboer?
Og hvor er Olga Seminoff?
Pastoren beskytter henne kanskje.
Og mrs Goodbody...
Hun er bare underlig.
Dette er ikke en detektivhistorie.
-Det er sannheten vi er ute etter.
-Jeg prøver bare å hjelpe til.
Den siste puslespillbrikken
mangler fremdeles.
Man må vende tilbake til offeret
Nøkkelen fins i offerets personlighet
Hva har alle sagt om Joyce Reynolds?
At hun er en løgner og skrythals.
Da hun påsto at hun bevitnet
et mord, trodde ingen på henne.
Likevel er hun...død.
-Monsieur?
-For en kronidiot jeg har vært!
Det er jo åpenbart.
Maharajaen! Tigere, elefanter...
Hun fortalte om lndia
og hadde ikke engang vært der.
Hun hadde ikke engang vært der!
Hun fant på hele historien.
Et mord som en annen bevitnet
En hun delte hemmeligheter med.
-Miranda?
-Deres datter er i stor fare.
Miranda?
-Miranda!
-Jeg håper at det ikke er for sent
Blir ikke mamma urolig?
-Takk, førstebetjent Han møter oss.
-Kom, Ariadne!
Det er så vakkert!
Like lyst som om dagen.
Du ser morsom ut
Bare le.
Det er ingen som kan høre deg.
Skal vi?
Før kom folk hit
for å tilbe solen, månen og stjernene.
Man ofret også.
Jeg har vel fortalt deg om offer?
Jeg må dø for at andre skal leve.
For at skjønnheten skal leve.
-Var det jeg så, et offer?
-På en måte .
Og Joyce og Leopold?
-Er tiden inne?
-Ja.
Nå skal vi drikke for det forgangne,
for framtiden og...
For skjønnheten.
-Hva smaker det
-Hva du enn ønsker.
Det er magisk. Husker du det jeg sa
om å vende tilbake til naturen?
Se på månen.
Snart er du der.
Der oppe blant de kalde stjernene.
Udødelig.
Da så. Ta begeret og drikk.
Drikk.
-Drikk for skjønnheten...
-Nei!
Ta ham!
De har rett.
Joyce sa bare det jeg hadde fortalt
-Hun ville imponere folk.
-Det kostet henne livet
Men du er nå i sikkerhet
Fortell hva du så.
Jeg trodde det var en ulykkeshendelse.
Og ingen sa noe dagen etter,-
-så jeg tenkte ikke mer på det
Jeg satt i hagen og leste
da jeg så Michael.
Jeg ville vink,
men så at han slepte på en kropp.
Hvorfor sa du ingenting?
Jeg trodde at det var et offer.
Michael har sagt at de er nødvendige.
Det var først i dag at han forsto
at det var jeg som hadde sett ham.
Jeg sa ikke til Joyce at det var
Michael, bare at jeg så et mord.
-Hvis kropp var det
-Jeg vet ikke.
Han kan da ikke ha myrdet Joyce?
Var ikke han i Hellas?
Jeg skal straks føre Garfield
til stasjonen.
Godt, førstebetjent
Det er kanskje på høy tid
at vi går til sengs?
Eller så er det på høy tid
at Poirot forteller dere en historie.
En Halloweenhistorie.
Det var en mørk og stormfull kveld.
Er det ikke slik man begynner?
Det var en slik kveld at
Halloweenfesten ble holdt her i huset
En liten jente påstår
at hun har bevitnet et mord.
Hvilket mord var det Sekretær
Lesley Ferrier som ble knivstukket
Lærerinne Beatrice White , den druknede,
eller Llewellyn-Smythe, den forgiftede?
Forgiftet
Men de ligger jo alle på kirkegården,
ikke i vår hage.
Précisément! Én person er forsvunnet
herfra og er fortsatt savnet
Poirot tror at den stakkar sjelen som
ligger begravd i den vakre hagen,-
-er utlendingen uten venner.
Au pairen Olga Seminoff.
Sludder! Olga reiste fra byen
etter testamentbedrageriet
Testamenttillegget
som alle trodde var forfalsket ..
Og ganske riktig
var også dette forfalsket
Men dette er det ekte dokumentet
Så mrs Llewellyn-Smythe testamenterte
alt til Olga tross alt
Det stemmer. Pastor Cottrell
fortalte om en samtale med Deres tante .
Hvis det er sant, må jeg kontakte
politiet Men for en skandale!
Hvilken skandale siktet hun til?
Hadde Olga avslørt en kjærlighetsaffære
mellom gartneren Garfield-
-og en som elsket ham svært høyt?
En som ville ha Michael Garfield
for enhver pris?
Og det har forvandlet
denne lille landsbyen til et slaktehus.
Eller hva, madame Rowena Drake?
-Skal Michael Garfield og jeg...?
-Mamma tåler ham ikke.
Nok engang,
monsieur Drake: précisément!
Jeg mistenkte at damen bedyret
for mye, slik Shakespeare skrev.
De elsket ham.
Derfor innledet De denne massakren.
-Fullstendig vanvittig!
-Syns De det
Ungdommene som forårsaket
Deres manns død, ble ikke pågrepet
Tro hva førstebetjent Raglan sier om
Deres alibi for dagen Deres mann døde.
Hadde De kanskje tenkt
å nøye Dem med å bli enke?
Men De var fortsatt økonomisk
avhengig av Deres tante .
De skulle arve huset og hagen
så snart den gamle damen døde.
Hennes helse sviktet, så det mest
naturlige ville vært om hjertet ga opp.
Men det var et problem.
Uten Deres viten-
-har au pairen Olga Seminoff,
som var Deres tante så hengiven,-
-avslørt sin mistanke
om Deres kjærlighetsaffære.
Og madame Llewellyn-Smythe tror henne.
Det var Deres synd hun
snakket med pastoren om, madame!
Så forteller juristsekretæren Lesley
Ferrier den skrekkelige nyheten-
-at Deres tante har gjort dere arveløse
og testamentert alt til Olga Seminoff.
Planen er at den kriminelle Ferrier-
-skal lage en kopi av tillegget
og bytte det med originalen.
Forfalskningen er så klønet at
Olga Seminoffs krav blir kjent ugyldig.
De og Michael Garfield
går selvsagt med på det
Nå var det fritt fram
å få Deres tante av veien.
Alt går etter planen. Olga Seminoff
blir avfeid som lykkejeger.
Hun begriper ikke hvordan
testamenttillegget kan være falskt.
Derfor oppsøkte hun Dem, madame Drake.
Jeg vet det innerst inne.
De tok livet av min stakkars husfrue
og Deres egen mann.
Nå må De ta Dem sammen.
De fortjener ikke å få bo
på dette vakre stedet Det er mitt!
Og denne blodige, skrekkelige
føljetongen er på langt nær over.
Lesley Ferrier skal ikke få
noen belønning for sin innsats .
-Ferrier.
-Mr Garfield.
Summen stemmer vel?
Det var en fornøyelse
å gjøre forretninger med dere.
Gleden er helt på min side.
Og endelig er dere to helt trygge.
Deres tantes hus
og hennes penger tilhører Dem.
Og naturligvis,
hagen De holdt så kjær.
Den er Deres paradis.
Men jorda er gjennomtrukket av
de uskyldiges blod, og fruktene...
De er svarte og bitre.
To år senere hører De en jente si
at hun har bevitnet et mord.
Jeg så et mord.
Og De får plutselig
Deres skyldtyngede hjerte i halsen.
-Hvilket mord er det du snakker om?
-Jeg så faktisk et
-Hvor?
-l hagen Deres. Jeg forstår det nå.
Jeg tror deg. Jeg vedder på
at du ikke får opp det siste eplet
-Klartjeg gjør!
-Vis meg det
Etter Den fryktelige udåden
merker De at De er gjennomvåt
Ingen voksne har lekt epleleken.
Det ville se mistenkelig ut, så
De iscenesetter en avledningsmanøver-
-som forklarer hvorfor kjolen er våt
-De er jo gjennomvåt!
-Så klosset av meg.
De skylder på at De kastet
en blikk mot døra til biblioteket
En blikk som skulle sørge for
å rette mistanken i en annen retning.
Når Michael Garfield vender hjem,
forteller De alt
Nok en gang tror De
at faren er over. Men nei...
For noen så Dem gå inn i biblioteket
sammen med lille Joyce.
-Hvilket mord er det du snakker om?
-Jeg så faktisk et
Poirot har selv lagt merke til-
-at Leopold plutselig har fått veldig
godt med lommepenger. Og hvorfor det
Fordi man har kjøpt hans taushet
Men De vet ikke hvor lenge,
så De bestemmer Dem for å drepe ham.
De bruker blikket mot biblioteket
til å rette mistanken mot ham.
Han er så ung! Han var så ung.
Enda en kaldhjertet løgn
å legge til deres enorme register.
ldiot!
Du skremte nesten livet av meg.
Guy Fawkes-dagen nærmer seg.
Ingen grunn til å være redd.
-Er det gjort?
-Ja.
Har du fortsatt kvitteringen?
-Du store tid...
-Mamma?
Det var jammen en ekte grøsser.
De fnyser nok ikke når vi graver opp
madame Llewellyn-Smythe-
-og undersøker mageinnholdet
Eller når vi river opp hagen
og finner Olga Seminoff.
For det er her hun er begravd.
Vær trygg på det
Et sted der det ikke er underlig
at man stadig vender på jorden.
Denne hagen-
-som Michael Garfield
aldri blir fornøyd med.
Hans "mesterverk".
De blir kanskje brakt ut av fatning
når De hører ham selv si-
-at han aldri har elsket Dem.
-Det er slutt, er jeg redd.
-Jeg vet ikke hva han snakker om.
Jeg tviler på om han noensinne
har elsket noen andre enn seg selv.
Men han hadde en hemmelighet
Han hadde hatt en annen i livet sitt.
En annen kvinne.
Ikke sant, madame Butler?
Det er sant Jeg elsket ham,
men han skremte meg.
Hans lidenskap for skjønnheten
grenset til galskap.
-Jeg har aldri fortalt Miranda om det
-Trodde du ikke at jeg forsto det
-Min vakre datter.
-Nei, nei...
Nei, nei!
Det var deg jeg burde ha druknet!
Det var bare meg han ville ha.
Bare meg han elsket!
-Si at det ikke er sant!
-Ikke lag en scene, tåpelige kvinne.
Det er så uverdig. Det er sant
Jeg gjorde det for pengene.
Det sier seg selv.
Og for hagen.
Jeg lurte på å kjøpe en gresk øy
og begynne på nytt.
Nei!
Jeg liker pene ting.
Er det så galt
Man må ha penger
for å få pene ting.
Jeg var svært glad i deg, Judith .
Tidligere.
Men nå er du ikke like tiltrekkende.
Det er da så altfor synd, monsieur,
at vi alle skal visne bort...
...og dø?
For dem bort.
Takk, Hercule.
Sir!
-Det er utrolig.
-Absolutt ikke.
Da madame Oliver fortalte om vasen,
ble jeg mistenksom.
Jeg visste
at Joyces morder var gjennomvåt
Fryktelige kvinne. Hun prøvde
å tvinge meg til å holde et foredrag.
Hvordan visste De
om meg og Michael?
Historien Deres lurte ikke Poirot
Deres avdøde mann... Nei.
Han var en oppdiktet figur.
En tragisk figur,
noe å holde hemmelig.
Denne ektemannen, denne piloten,
denne Max som var så høyt elsket
Likevel var det ikke et eneste
fotografi av ham på peishyllen.
Jeg ville gi Miranda trygghet
En farsfigur som var kjærlig
og pålitelig. Alt det Michael ikke var.
Jeg hadde ikke sett ham på flere år
da han plutselig dukket opp.
Jeg ante ikke at han skulle bli her,
eller at han sto Miranda så nær.
-Hans innflytelse over henne...
-Det fantes et naturlig bånd.
Likevel prøvde han å drepe sin datter
for å redde seg selv.
Du var heldig som slapp unna.
-Blir du her?
-Jeg tror nok ikke det
Man tror knapt at det har hendt
Så mange uhyggelige dødsfall.
-Det er som et mareritt.
-Eller en skrekkhistorie.
Poirot hadde rett. På Halloween
bør en ikke fortelle makabre historier.
Man skal tenne lys for de døde.
Kom, mine venner.
Da gjør vi det
Tekster: Kai Skagestein
www.undertext.se