Tip:
Highlight text to annotate it
X
Tilgi meg, Far, for jeg har syndet.
- Når skriftet du sist?
- For to uker siden.
- Fortell om dine synder.
- Jeg ...
Jeg har brutt det sjette bud.
Du skal ikke drepe?
Jeg har drept.
Jeg har begått mord.
Full fart idet amerikanske bombefly
legger ut på et av sine lengste tokt!
Over 1500 fly hadde ventet
på væromslag. Det kom, og de dro.
Målene?
Flyfabrikker i Marienburg og Poznan.
En rundtur på 2500 kilometer.
Tyske tap stiger, og budskapet er
klart: betingelsesløs kapitulasjon!
Hvor mye mer tåler Hitler nå?
Unnskyld!
- Adam, hvor er den?!
- Slapp av, vi har tid nok.
Oberstløytnanten ba om den for en
halvtime siden! Ordonnansen er her!
Adam!
- Hvor er Henry?
- Nei, si det ...
Skulle minst tro det var krig!
Beklager, sir, De må vente litt til.
Kom inn!
- Er det den?
- Ja.
Vi har den. Den er på vei nå.
Akkurat.
- Hvor var den?
- Everitt hadde den, sir.
Everitt!
Ikke nå igjen!
Stå nå ikke der,
gå ned til ordonnansen med det.
- Jane ...
- Et øyeblikk. Vær så god.
Henry?
Mr. Scott, De har ikke spist!
Mr. Scott?
Mr. Scott?
Mr. Scott?
Henry?
KRIMINALSJEF FOYLE
- God morgen, sir.
- God morgen. Er Milner kommet?
Han kom for en time siden.
Han avhører Burton.
- Burton?
- Bill Burton. Han med lastebilene.
Akkurat, ja.
Bra.
- Be Milner komme inn til meg.
- Ja, sir.
- Milner, sjefen vil snakke med deg.
- Takk.
- Nok en ball du må ta ned for ham.
- Jeg later som jeg ikke hørte det.
Sånn var det ikke for et år siden.
Tenk at jeg savner gode gamle dager.
- De har pågrepet en mann?
- Ja.
Bill Burton.
Han driver et transportfirma.
Jeg har samarbeidet med Forsvaret.
Det gjelder forfalskede fraktsedler.
- Fikk han betalt?
- 1200 pund for turer som ikke ble gjort.
- Hvilke kaserner?
- Brighton og Eastbourne i fjor.
- Men det kan ha pågått lenger.
- Han må ha fått hjelp innenfra.
- Det er det jeg prøver å få rede på.
- Ja. Best De fortsetter, da.
Ja, sir.
Og sammenslåingen ...
... førte til mye lokal irritasjon.
- Går det for fort for deg?
- Nei da, det er skrivemaskinen.
Den låser seg i ett sett.
Ikke når jeg bruker den.
- Hvorfor stenograferer du ikke?
- Jeg greier ikke å lese det.
Er det én r i irritasjon?
To, tror jeg.
- Blir dette en lang bok?
- Det ser slik ut.
Er det noe du prøver å si?
Syns du det er bortkastet tid?
Nei, mange vil nok være interessert.
Men finn en annen tittel.
"Hastingspolitiets historie under
krigen". Ikke av de mest fengende.
Den er ikke myntet på allmennheten.
Det vil bli skrevet mye om krigen.
Og politiet langs kysten
er også en del av den historien.
Absolutt. Jeg er helt enig.
Kanskje jeg også blir nevnt?
- Savner De politiarbeidet?
- Nei.
Ikke jeg heller.
- Greit. Klar til dyst.
- Hastings i 1942 ...
- De gjør en feil her.
- Neppe. Regningene er falske.
- Registreringsnumrene fins ikke.
- Nei, jeg sier at De gjør en feil.
- Så hjelp meg, da!
- Jeg tror ikke De vet hvem jeg er.
Jeg har mange venner.
Kanskje De får besøk?
- Truer De meg?
- Jeg sitter her. Hva kan jeg gjøre?
Men jeg ville nok
vært litt forsiktig, var jeg Dem.
- De hørte det, overkonstabel?
- Ja, Mr. Milner.
Føy til hindring av politiets arbeid og
trusler mot tjenestemann til siktelsen.
Det er en bro over elva her.
Ifølge de gamle kartene
rant ikke elva den veien.
Sjekk værkartene de siste fem årene.
Mye regn kan ha endret elveløpet.
Og vi må se nærmere på denne.
- Det ser ut som en låve.
- Se i stereoskopet. Den er for høy.
Den har noe på taket,
muligens en antennemast.
- Lokal etterretning?
- Waterlow!
- Hvor kom du fra, sa du?
- Jordbrukskomiteen.
- Og de sendte deg hit?
- Jeg søkte. Jeg ville lage kart.
Henry?
Kan jeg få snakke litt med deg?
- Du har vært syk, hørte jeg?
- Ja. Men jeg er tilbake nå.
- Jeg var bekymret.
- Å? Du besøkte meg ikke.
- Jeg trodde ikke du ville treffe meg!
- Det stemmer.
Henry ...
- Kan det ikke bli som før?
- Det er umulig.
Hvis man slipper et glass, knuser det.
Det kan limes, men sprekkene er der.
Jeg vet at jeg gjorde en feil.
Men er det ikke viktig å kunne tilgi?
Jeg har tilgitt deg, Jane.
Men jeg vil ikke treffe deg for det.
Uff, da.
- Hva gjør du her?
- Skal til sjefen.
- Hva handlet det der om?
- Det raker ikke deg!
- Men du sier det likevel.
- Nei.
- Skal du noe i kveld?
- I kirken. På korøvelse.
Selvfølgelig.
Det er jo tirsdag.
- Hva vil du, Adam?
- Det vet du, Jane.
Problemet er at det vil du også.
Bombekommandoen
ved Laverton er ikke blide.
Marienburg- toktet.
Det var feil på kartet.
Det er ikke til å unngå.
Og hva så? Toktet var vellykket.
Denne kryss- skravuren
er ikke skog.
Det var en jernbanestasjon og to
våpenstillinger her. Helt åpenbart!
- Det skal ikke gjenta seg.
- Det skjer jo stadig. Du slurver!
- Folk spør hvorfor du får fortsette.
- Jaså?
Det vil vi vel ikke ha noe av?
Skjønner du
hvilken fase krigen er inne i nå?
Seier avhenger av nøyaktighet,
og du bare ...
Kanskje jeg skal
overføre deg til trykkeriet?
Ellers takk, du.
Jeg skal skjerpe meg.
Everitt. Det er fremdeles
jeg som bestemmer her.
Jeg er din øverstkommanderende.
Sir.
Takk. Ta siste strofe igjen.
Sopraner, pass på Cissen i takt 40.
Om igjen fra takt 37, takk.
Takk, det var mye bedre.
Takk for innsatsen, vi ses på søndag.
Jane?
- Skal du tilbake?
- Ikke riktig ennå.
- Jeg kan godt vente på deg.
- Takk, det var snilt.
Men jeg venter på Henry.
- Pastor, kan jeg få snakke med deg?
- Selvsagt, Henry. Vi setter oss her.
- Nå, er du helt frisk igjen?
- Ja.
- Du er vel ikke blitt fristet igjen?
- Nei. Det var dumt.
Nei, det var langt mer enn som så.
Men vi skal ikke snakke mer om det.
Og jobben?
Er du fornøyd med den?
Hvordan kan jeg være det?
Med penner og pensler
dreper jeg helt ukjente mennesker.
Du må ikke se sånn på det.
Hvordan kan du ønske at jeg
skal bli der? Du, av alle mennesker?
Fordi jeg er prest, mener du?
Eller fordi jeg er tysk?
Begge deler.
Jeg vil ha slutt på krigen.
Jeg vil hjem.
Og det kan ikke skje
før Hitler er ferdig.
Du bruker dine evner
til å framskynde det.
De bomber byer og landsbyer.
Og de gir seg ikke.
- Betingelsesløs kapitulasjon!
- Det er ikke lett.
Men vi må prøve å se
lyset i enden av tunnelen.
- Tunnelen er veldig lang.
- Skjer det en opptrapping nå?
- Flere og flere angrep.
- I Tyskland? Øst- Preussen?
- Det kan jeg ikke si.
- Og jeg skal ikke spørre. Men jeg må.
For deg er det bare et diagram
på et ark, for meg er det hjemme.
De har tenkt å prøve seg
på Hitler selv.
De tror de kan ramme Berchtesgaden.
- Så flott! Da ville krigen vært over!
- Men det er fremdeles mord!
Kom til konferansen på Cranville
og hør på biskop Francis Wood.
Han tror også på moralske absolutter
selv i krigstid. Vi ses på søndag.
Prøv å forsone deg med det.
Det hjelper alltid å snakke med deg.
Følger du meg hjem? Vi kan ikke
late som vi ikke kjenner hverandre.
Jeg trodde jeg kjente deg. Men jeg
kjenner Adam Everitt veldig godt.
- Hva mener du?
- Spør ham om onkel Bill.
Og den fine ordningen han har fått.
Det kan hende jeg sier hva jeg vet.
Det kan du også si til ham.
Det har gått nedoverbakke
etter at du sluttet.
Fjoråret var dårlig. Flere har vervet
seg. Fremdeles tre uoppklarte saker.
- Du vet at stasjonen skal legges ned?
- Ja.
Moralen er på lavmål.
Kanskje det bare er krigen.
Det går jo bra i Russland,
men det tar visst ikke slutt ennå.
Og så er det kriminalsjef Meredith.
Jaha?
- Jeg forstår ham ikke, sir.
- Og hva kan det komme av?
Jeg baksnakker nødig en over-
ordnet, og jeg respekterer ham.
Men det er nok på grunn av ham jeg
overveier å slutte. Vet du noe om ham?
Jeg kjenner ham ikke.
Han var i Reigate lenge.
Han har godt omdømme og kan vise
til resultater. Noe mer vet jeg ikke.
Så du mener jeg bør bli?
Hva har du gjort i dag, da?
Holdt på i hagen.
- Jeg ser at tulipanene har kommet.
- Ja.
- Tidlig ute i år?
- Ikke spesielt, nei.
- De er vakre.
- Ja.
- Sikkert at du ikke vil ha en drink?
- Nei takk.
Vi pågrep en mann i dag. En Burton.
Noe snusk med lastebiler.
- Han har svindlet staten for 1200 pund.
- Beklager, jeg er ikke interessert.
Jeg har faktisk litt hodepine.
Er det greit om jeg går opp?
Ja, bare gå, du.
Jeg skal rydde bordet.
- Hvordan har Sam det?
- Bra. Maskinskrivingen er laber.
- Men hun er den samme.
- Og boken?
- Det går sakte.
- Er jeg med?
Det spurte hun om også.
Kanskje du blir nevnt i siste kapittel.
- Takk!
- Bare hyggelig!
Dette er litt frekt,
men husker De onkel Albrey?
- Presten?
- Alle onklene mine er det.
Han kommer hit i dag.
Han har fått dispensasjon.
Han skal på kirkekonferansen,
men får ikke hotellrom.
Alle hotellene her er jo fulle nå
på grunn av troppeforflytningene.
Bare et par netter.
Og vi fikk jo bo hos ham, så ...
Alt i orden.
Det gjør jeg så gjerne.
Takk.
Bussen kommer ti på tre.
- Jaså?
- Og jeg slutter ikke før seks.
Ikke det?
Greit, jeg rusler ned.
Tusen, tusen takk.
Hvordan går det med boken?
Jeg så gjennom kapitlet om
"Hesteveddeløp og ulovlig dill".
- De mener vel spill?
- Ja. Men det var ikke det du skrev.
Jeg må dra.
Nok en gang takk.
Jeg tror bare de ville
statuere et eksempel.
- De tror de arbeidet for Burton?
- Ja. Han er redd.
- Jeg holder ham på pinebenken litt.
- Så bli med meg til Cranville College.
Har De hørt om biskop Francis Wood?
De skal ha en økumenisk konferanse.
Hvorfor her,
når hele kysten er avsperret?
Det ligger halvannen mil fra kysten.
Nå som vi skal bombe tyskerne i kne,
vil biskopen at vi skal tilgi og glemme.
- Vil han skape problemer?
- Det er han som er problemet!
Jeg vil snakke med deg!
Det var noe nytt.
- Det er noe du ikke har fortalt meg.
- Massevis.
- For eksempel at jeg er vill etter deg.
- Kutt ut!
Hvem ville trodd at jeg skulle finne
kjærligheten på et så gudsforlatt sted.
- Men jeg tror det må bli oss to.
- Du sier så mye vås.
I helgen, da?
Skal vi reise bort en tur, bare vi to?
Sånn som sist?
Hvem er onkel Bill?
- Hva mener du?
- Hvem er han?
Hvem ga deg navnet hans?
Var det Henry?
Hva har han sagt om meg?
Si det, jeg vil vite det.
Mr. Foyle! Så hyggelig å se Dem!
Samantha har snakket med Dem?
- Jeg kan altså bo hos Dem?
- Med glede. Skal jeg ta den?
- Fin tur?
- I rykk og napp. Soldater overalt.
Jeg tror det nærmer seg storoffensiv.
- Og De har sluttet i politiet?
- Det stemmer.
De får fortelle alt over en kopp te.
Jeg er så tørr i halsen.
- Dette kan ikke stemme.
- Trenger du hjelp?
Gå til biblioteket og hent
alt de har om dette området.
- Nord for Stuttgart?
- Og nordvest. Kartet er fra 31.
Det kan ikke stemme. Finn ut om
bombetokt kan ha endret landskapet.
- Jeg vil snakke med deg.
- Ikke nå!
- Nei, nei, nei.
- Jeg vil snakke med deg!
Dra til helvete, Everitt!
Henry?
Hva er i veien?
- Den er ikke der!
- Hva da? Hvor skal du?
Kirken!
Det er dette med betingelsesløs kapi-
tulasjon. Alle vet at tyskerne har tapt.
Men hvor mange flere uskyldige
må dø før de godtar det?
Ta bombingen av Hamburg.
Hundrevis ble drept.
Ser vi gjennom fingrene med det?
Kan vi det? "Du skal ikke drepe."
Bibelen er klar på det punktet.
- Har De sukker?
- Dessverre.
Skal man holde seg til moralske
absolutter, heter det: Elsk din fiende.
Men vi elsker dem ikke,
vi bomber dem sønder og sammen.
- Hvor står De?
- Jeg støtter biskop Wood.
Han kommer til Cranville.
Han står for forsoning og tilgivelse.
- Forhandlingsfred.
- Er det tiden for det?
Han prøvde å få i gang et hjelpe-
program for sultende barn i Europa.
Da måtte vi ha brutt
vår egen blokade.
Det kom selvsagt ikke langt.
Men nok om dette.
- Hvordan er det med Dem og Sam?
- Hun har det bra.
Ja, forresten.
Jeg har med noe til Dem hjemmefra.
En flaske av
den hjemmelagde vinen min.
Så snilt av Dem. Takk.
Det er jo betryggende å ha politiet
til stede, men neppe nødvendig.
Det blir opp til oss å avgjøre.
Deres tale i London førte til opptøyer.
Nei, på ingen måte.
Noen få uenige røster, bare.
Skal De tale offentlig her også?
Dette er en kirkekonferanse,
men alle er velkomne.
- Oppvigleri er fremdeles forbudt.
- Oppvigleri ...?
"Nattbombingen av tyske byer er" -
- "nedbrytende for alle impliserte
og truer sivilisasjonens røtter."
- De har hørt foredraget mitt.
- Jeg har lest det.
Og sier De slike ting her nede,
skal De få stå til rette for dem!
Kom, Milner.
Mr. Scott?
Er De hjemme nå?
- Er det noe i veien?
- Jeg prøver å tenke.
Er alt vel med Dem?
Skal jeg ringe legen?
Jeg trenger ikke lege!
- Hvor skal De?
- Ut.
Ja.
Ja.
Jeg må snakke med deg.
Nei, det haster.
Jeg vet det.
Nei, det kan ikke vente!
Waterlow?
Hva gjorde De på mitt kontor?
Jeg så etter Dem.
Scott er forsvunnet.
- Hvor da?
- Jeg vet ikke.
Han ba om materiale fra Stuttgart.
Da jeg kom tilbake, var han vekk.
Vaktene sier han har gått.
Antakelig med et foto.
Det lå to under stereoskopet,
og ett er borte. Jeg så ikke navnet.
Og De tror Scott tok det?
- Grovt regelbrudd. Han må finnes.
- Han bor i Birchwood Lane.
- Skal jeg dra dit?
- Nei takk, Waterlow.
Dette er mitt ansvar.
Jeg skal ta meg av det.
- Noe nytt om Burton?
- Kontrakter som vi bør undersøke.
Hæren, Flyvåpenet, Intendanturet ...
Den er jo uendelig.
- Svindlet han alle?
- Han må ha hatt folk innenfor overalt.
Ellers ville det ikke gått.
Jeg prøver å få en navneliste.
Vi har fått melding om
en hengt mann i Garton- skogen.
- To gårdsjenter kom over ham.
- Hvorfor bryr De oss med det?
Det kryr av ulykkelige folk. Vi har
annet å gjøre enn å rydde opp i sånt.
- Dette får De ta Dem av.
- Legen fant et fotografi i lommen hans.
Et flyfoto av Hoch Feldhausen.
Det sto skrevet bakpå.
Det høres da veldig tysk ut,
syns De ikke det, sir?
- Hvem var han?
- Han het Henry Scott.
Han hadde legitimasjon på seg.
- Hvor lenge hadde han hengt her?
- En times tid, sa legen.
Så ung!
Han kan vel ikke ha vært tysk spion?
Mange troppeforflytninger her nå.
Hvorfor skulle en spion ha et foto
av en tysk by? Det ville røpe ham.
Hjemlengsel, kanskje?
Kan du klatre opp, overkonstabel?
Fortell meg hva du ser.
Flott utsikt, Mr. Milner.
Masse trær og ...
Glem utsikten. Se på grenen.
Kan du se hvor tauet lå?
- Ja. Det er blitt et spor i barken.
- Hvor dypt er det?
- Dypere enn jeg ville trodd.
- Går det helt rundt?
- Nei, bare halvveis.
- Hva skal dette bety, Milner?
Se på tauet.
Det er grønt
der det har gnisset mot grenen.
Skulle De hengt Dem, ville De slengt
tauet over grenen og bundet det fast.
Dette tauet er dratt over grenen
med noe tungt i den ene enden.
Det har lagd spor,
og denne delen av tauet er grønn.
Avdøde hadde også skader i bakhodet.
- Jeg tror ikke det kommer fra grenen.
- De tror han ble slått ned?
Ja. Slått ned og heist opp i luften.
Jeg tror han ble drept.
En fascinerende dag.
Francis Wood imponerte meg.
- Og dere har jo en tysk prest her!
- Han er sikkert spion.
- Tull! Han er en venn av Bonhoeffer.
- Hvem er det?
De kjenner vel til ham?
Tysk protestant som kritiserte Hitler.
Han gjorde det her i 1933.
Dessverre dro han tilbake,
og Gestapo kastet ham i fengsel.
De må bli med ut dit i morgen.
Da får De hilse på pastor Keppler.
- Han er prest i St. Jude's.
- Uff, så kjedelig!
Ja, du er en stor skuffelse
for dine foreldre og alle dine onkler.
Hva gjør du nå
som du er blitt kastet ut av politiet?
Jeg sa opp. Det eneste jeg kan si,
er at jeg gjør en viktig krigsinnsats.
Det skåler jeg for!
Men det er ikke det samme, sir.
De burde blitt.
Skal De skrive politiets krigshistorie,
må De bli til siste kapittel er slutt.
- Det tilhører noen andre.
- Meredith? Han sparket meg.
- Sa du ikke opp, da?
- Jeg rakk det ikke.
- Jeg må gå. Jeg begynner sju.
- Så E- tjenesten holder deg på tå hev?
Jobben er kjedelig. Dessuten er
det langt unna, og jeg savner bilen.
Morn, Bob.
Jeg melder meg til tjeneste.
Jeg er snart tilbake.
Er han død? Det er sørgelig,
men det forundrer meg ikke.
- Hvorfor sier De det?
- Han har prøvd to ganger før.
Selvmord. Ikke det man
venter seg av en god katolikk.
- Var han religiøs?
- Leste i Bibelen hver kveld.
Hva annet kan De si om ham?
Jeg skulle ønske han
aldri hadde flyttet inn!
Jeg visste jo aldri hva
som kunne skje. Og nå dette.
- Hvor arbeidet han?
- I Luftfartsministeriet.
Men jeg kan ikke si hva han drev
med, han hadde taushetsplikt.
Når så De ham sist?
Han kom hjem ved tretiden,
kanskje litt før.
Jeg så at han var opprørt.
Han ble ikke lenge.
- Gikk ut igjen nesten med en gang.
- Sa han hvor han skulle?
Han sa bare "ut".
De bør snakke med pastor Keppler.
Han er tysk, men et godt menneske.
Han er prest i St. Jude's.
Jeg sa jo
at Mr. Scott var svært gudfryktig.
Når han ikke prøvde å ta livet sitt.
De sto hverandre nær.
Hallo?
- Ingen hjemme?
- Det virker ikke slik.
Gud har tatt ferie, spør du meg.
Hvordan kan man ellers forklare Hitler?
God morgen.
Å! God morgen, pastor Keppler!
Martin Keppler, Christopher Foyle.
- Så hyggelig.
- Foyle var kriminalsjef her før.
- Skal De delta her i dag?
- Jeg tenkte det.
- Så De har sluttet i politiet?
- Ja.
Det har alltid forundret meg
at noen begår lovbrudd i krigstid.
- Slik er vel menneskenaturen.
- Og den defineres ikke av nasjonalitet.
- Det vet nok De mer om enn jeg.
- Jeg må tro på det.
- Når kom De hit?
- To år før krigen brøt ut.
Jeg så hvor det bar med landet mitt,
så jeg dro min vei.
Jeg måtte. Jeg hadde sagt min mening
offentlig. Gestapo lette etter meg.
Det er sikkert vanskelig for Dem
å være i England nå.
Det som er vanskelig, er at jeg ikke
hadde mot nok til å bli i Tyskland.
Kriminalbetjent Milner?
Oberstløytnant Stephen Forster.
Det gjelder ham
som ble funnet hengende i skogen.
Jeg tror ikke saken
trenger politietterforskning.
- Med respekt å melde, det avgjør vi.
- Ingen vits i å kaste bort tiden.
Henry Scott var fullstendig nedbrutt.
Hatet jobben og krigen.
- Hadde to selvmordsforsøk bak seg.
- Ble dette rapportert?
Nei. Og det burde det ha blitt.
Men Scott var meget dyktig.
- Vi ville følge ham opp selv.
- Hadde han fiender?
- Nei, ikke som jeg vet.
- Jeg tror ikke vi kommer noen vei.
- Men hva jobbet han med, sir?
- Det kan jeg ikke si.
Ikke uten klarering fra Luftfarts-
ministeriet, og den kommer neppe.
- Men vi har en død mann her.
- En som begikk selvmord.
Her kommer vi ikke lenger. Vi får
høre hva Luftfartsministeriet sier.
- Vi kan vel nå Dem på telefon?
- Selvsagt.
- Hadde Scott et foto på seg?
- Ja. Hva het det stedet igjen?
- Hoch Feldhausen, sir.
- Stemmer.
- Jeg må ha det tilbake.
- Beklager. Det er bevis.
Det er faktisk
svært viktig for oss akkurat nå.
- Har du hørt om Henry?
- Alle har hørt om ham.
- Bryr du deg ikke om det?
- Nei, skulle jeg det?
Vi trengte ham her.
Han var den beste vi hadde.
Det kryr av Henryer over hele landet.
De finner nok en erstatning.
- Han var min venn.
- Å?
- Du vet hva jeg følte for ham!
- Ja, bedre enn deg.
- Du syntes bare synd på ham.
- Du er en slyngel!
Det er sant, og det vet du.
Dere hadde et Hans og Grete- forhold.
Det var dødfødt. Nå som han er borte,
later du som det var noe mer i det.
Du er glad for at han er død.
For han visste noe om deg.
- Du ville ha ham av veien.
- Har du lyttet?
- Nei, jeg skulle bare hente noen kart.
- Bli med ut på en drink i kveld.
Du gir visst aldri opp!
- Miss Stewart, ikke sant?
- Jo. Samantha Stewart.
- Adam Everitt. Er du ny her?
- Jeg har vært her et halvt år.
- Det var kartene, da.
- Ja, de er her.
- Kanskje du skal gå ned med dem?
- Ja.
Tyskland raseres.
By for by,
landsby for landsby, natt etter natt.
Sivile dør, monumenter ødelegges.
Bombeflyene har ingen skikkelig
angrepsplan, nattbombingen er blind.
Siviliserte samfunn
kan ikke gjøre slikt.
Dette er ikke noe annet enn hevn,
og vi må fortelle folk at det er galt.
Pastor Keppler.
Jeg beklager dette, -
- men det er en politimann her
som vil snakke med Dem.
Unnskyld meg, mine herrer.
Historiske bydeler i tyske storbyer
blir ødelagt.
Dette var et viktig møte.
Hva gjelder det?
- De kjenner Henry Scott?
- Ja, jeg kjenner ham godt.
- Traff De ham i går ettermiddag?
- Nei, da var jeg her. Hvordan det?
Han ble funnet død i går ettermiddag.
I Garton- skogen, ikke så langt herfra.
Tør jeg spørre ...
Hadde han tatt livet sitt?
Ja, det virket slik.
Tilgi meg, jeg trodde
han hadde lagt dette bak seg.
Jeg skal be for hans sjel.
Han hadde problemer,
men å ta sitt eget liv er en stor synd.
Hva plaget ham?
Krigen. Hans delaktighet.
Uskyldige liv som gikk tapt.
- Han følte seg ansvarlig.
- Hva drev han med?
- Vet De ikke det?
- Nei.
Da kan jeg nok ikke si det,
kriminalbetjent.
Henry fortalte om visse sider
ved jobben, men i all fortrolighet.
Da snakker jeg om tilliten
mellom en prest og en troende.
Så jeg beklager,
men i dette tilfellet -
- er jeg underlagt
en høyere myndighet enn Deres.
- Og jeg må etterforske dødsfallet.
- Selvsagt.
Men hvorfor det
hvis det var selvmord?
Jeg sa at det virket slik.
De tror da vel ikke at han ...?
- Hvordan ble han funnet?
- Han hang i et tre.
- For noen uker siden var det piller.
- De burde meldt fra.
En forbrytelse mot staten? Kanskje.
Men mer en forbrytelse mot hans tro.
- Prøvde De å hjelpe ham?
- Naturligvis!
Men jeg mislyktes.
Det må jeg leve med.
Men jeg forsikrer Dem om
at Henry ikke hadde noen fiender.
- Jeg tror ikke det var selvmord.
- Da vil jeg hjelpe på alle måter.
Innenfor de rammene
jeg allerede har nevnt, selvsagt.
Har De hørt om
et sted som heter Hoch Feldhausen?
- Hvordan det?
- Har De det?
Feldhausen?
Det er et vanlig navn.
Jeg tror det het
Feldhausen utenfor Berlin.
Men Hoch Feldhausen?
Nei, jeg tror ikke det.
- Når kom De til England?
- Før krigen. I 37.
- Og hvor var De før det?
- I München. I St. Nikolaus- kirken.
- Takk. De hører nok fra oss igjen.
- Min dør er alltid åpen.
- Miss Stewart?
- Ja?
Jeg ville bare si at det ikke er bra
å lytte. Særlig ikke på slike steder.
- Hva mener du?
- Å lytte til ting som ikke angår deg.
- Jeg ville vært forsiktig, var jeg deg.
- Truer du meg?
Jeg råder deg bare til ikke å gjenta
ting du egentlig ikke skulle hørt.
- Du heter Everitt, ikke sant?
- Stemmer.
- Jeg hadde glemt det, faktisk.
- Bra.
Men siden du tar deg bryet med
å skremme meg, skal jeg si det til alle!
De geistlige kommer ikke til å si noe.
Ikke kan vi tvinge dem heller. Luft-
fartsministeriet hører vi neppe noe fra.
- Vi kan ta kontakt med Forster igjen.
- Det koster ikke noe å prøve.
Kanskje vi bør revurdere hele saken?
- Er vi sikre på at det var drap?
- Magefølelsen sier så.
Men det er også alt.
Denne Scott var jo suicidal!
Det er litt av en jobb
å få ham opp i et tre.
Hvis man da ikke ville
at det skulle fremstå som selvmord.
God kveld, overkonstabel.
- Nå vel, De får styre det selv.
- Takk, sir.
Har De lyst på en drink
før De går hjem?
Nei, sir. Det er snilt av Dem,
men min kone venter på meg.
Pokker, jeg glemte fyllepennen.
Charlie?
- Milner?
- Ring etter ambulanse!
- Jeg har savnet deg, Charlie.
- Ligg helt rolig, sir.
Så godt at du er her.
- Så De deltar ikke i dag?
- Nei, hvis det er greit for Dem.
Debatten i morges var spennende.
Men hvordan skal vi få frem budskapet?
Den engelske og tyske kirken,
én familie. Vi må se fremover.
- Komme sammen igjen.
- Det vil vel skje etter hvert?
- Nei, Christopher, det må skje nå.
- Mr. Foyle.
- Hva er det?
- Trøbbel.
- Lykke til.
- Takk. God dag, politiinspektør.
- Hvordan står det til?
- Bra. Med Dem også?
- Ja takk.
- Litt stivpyntet for anledningen?
Jeg vil gjerne
snakke med Dem i enerom.
Så De har ikke hørt
at Meredith ble skutt i går kveld?
- Hvordan gikk det?
- Han er død. Milner var der.
Han er uskadd,
men Meredith døde i armene hans.
Det var leit å høre.
Jeg har aldri møtt ham.
Jeg kjente ham godt.
Det var jeg som anbefalte ham.
- Noen mistenkte?
- Nei.
Vi vet ikke engang om han var målet.
Det er mer trolig at det var Milner.
Noen forsøkte seg
for et par dager siden.
Jaså?
- Jeg fikk høre at De var her.
- Jeg vet hva det gjelder.
- Og svaret er nei.
- Jeg har forståelse for det.
Men dette har aldri skjedd før!
En høytstående politimann
skutt ned på åpen gate!
Jeg skjønner det,
men svaret er nei.
Da De sa opp for et år siden,
var jeg ny i jobben.
Jeg prøvde å få fotfeste.
Alt ved saken syntes å tale imot Dem.
Men sannheten er at jeg var
en oppblåst sjåvinist av verste sort.
De hadde god grunn til å si opp.
Nå ber jeg Dem innstendig
om å komme tilbake.
I hvert fall til denne udåden
er oppklart. Drapsmannen må tas.
- Milner er svært dyktig.
- Ja, det er jeg enig i.
Men visste De at han har søkt seg
bort? Det er der problemet ligger.
Dette er vanskelig,
særlig etter det jeg nettopp sa.
Men god ledelse har vært
mangelvare etter at De sluttet.
Det finnes ingen andre!
Mr. Foyle!
De kommer vel ikke ti...
En midlertidig løsning til vi finner ut
hva som skjedde med Mr. Meredith.
Endelig noen der oppe
som gjør noe vettugt!
Rakker du ned på overordnede igjen,
blir du degradert eller avskjediget.
Fint å ha ham tilbake.
Rettferdighet vil ikke hjelpe min mann,
men jeg vet dere vil gjøre deres beste.
- Dere kjente ikke John?
- Ikke jeg, men ...
- Jeg tjenestegjorde under ham.
- Mr. Milner? De søkte Dem bort?
- Han fortalte det.
- Av personlige årsaker.
De lyver.
Det gjør dere begge.
Dere tror jeg er en sørgende enke,
men jeg er ikke det.
Dette er sønnene mine.
Teddy ble drept i Afrika i forfjor.
Charlie døde i fjor.
Han var i 8. armé på Sicilia.
John ville ikke ha jobben Deres.
De presset ham til å ta den,
og han brydde seg ikke om den.
Han brydde seg ikke om noe.
Han var død innvendig.
Det var vi begge to.
Jeg er det ennå.
Jeg kan ikke sørge.
Jeg har ikke følelser igjen.
- Han trodde jeg var sønnen hans.
- Hva?
- Da han døde.
- Gjorde han det?
Han kalte meg Charlie.
Det er jo en slags trøst.
Jeg trodde bare han gjorde en dårlig
jobb. Gjorde ingen forsøk på å forstå.
Hei.
- Er alt i orden?
- Ja.
Nei, egentlig ikke.
Det er på grunn av Henry, ikke sant?
- Vil du snakke om ham?
- Jeg har ingen å snakke med.
Du kan jo snakke med meg.
Jeg kjenner deg ikke engang.
Ja, det er sånn Beverly Lodge er.
Alle jobber med sitt,
og ingen kjenner noen.
- Du jobber i biblioteket, ikke sant?
- Jo.
- Og du jobber for Forster?
- Ja. Ledelsen.
- Hvor lenge har du vært der?
- Tre år.
- Og Henry?
- Han har vært her fra begynnelsen av.
Han var strålende dyktig.
Det sa alle.
Og dere var gode venner?
Vi hadde følge. En stund.
- Men så skar alt seg.
- Var det denne Everitt, kanskje?
- Hørte du hva vi snakket om?
- Noe av det, ja.
Adam hatet Henry.
Men det var noe mer også.
Henry visste noe om ham.
Eller kanskje det var noe han fant på?
- Adam virket i hvert fall bekymret.
- Adam ville aldri skade noen.
Han kan si mye dumt,
men han mener det ikke.
Men når det er sagt ...
Jeg var den siste som så Henry i live.
Og han hadde ikke tenkt å ta livet sitt.
- Grundig, dette her. Er dette alt?
- Ja, sir.
Vi trenger flere opplysninger
om Henry Scott og dette ...
- Hva het det igjen?
- Det står bakpå.
- Hoch ...
- Feldhausen.
- Hva sa Keppler?
- Han hadde aldri hørt om det.
- Og Forster?
- Ingenting der heller.
- Men han ville ha det igjen.
- Vi får prøve ham på nytt.
- Luftfartsministeriet nekter innsyn.
- Parkins får klarering. Ring Forster.
Keppler, Forster ...
Hvem andre holder noe tilbake?
Hvor lenge skal dere holde meg her?
Jeg vil ha advokaten min hit.
Det trenger De. Svindel av Forsvaret i
krigstid. Ingen dommer tar lett på det.
- Dere har ikke bevis.
- De har truet en politibetjent.
De er medskyldig
i drapet på en annen.
To drapsforsøk på denne mannen
medførte en annen politimanns død.
Det har ikke jeg noe med.
Jeg advarte ham bare.
Det er ikke meg,
det er kontaktene mine.
Jeg satt her
og hadde ikke noe med det å gjøre.
Hvorfor dekker De
dem som gjorde det?
De kom med trusler, noen gjorde alvor
av dem, men De nekter å si hvem.
- Da har vi nok til å henge Dem.
- Vent!
Jeg har jobbet med mange.
Det kan være hvem som helst.
Det holder ikke.
Vi trenger navn.
Jo da, jeg forstår. Men jeg må vente
til jeg hører fra ledelsen i London.
Beklager, jeg kan ikke si mer.
- Politiet vil snakke med meg igjen.
- Avvis dem.
Everitt, saken er en annen nå. Han
som ledet etterforskningen, er drept.
- Hva?
- En Foyle er satt på saken.
- Etter hvert finner de veien hit.
- Da må du stoppe dem.
For finner de frem til deg, finner
de meg. Skjer det, er vi ferdige.
- Hva vet du om Henry Scotts død?
- Ingenting. Overhodet ingenting.
Ikke lyv.
Si det du vet.
Jeg har bildene, og det var
som vi trodde. Dortmund om to uker.
Men de har lagt fabrikkene
en knapp kilometer for langt sør.
Ja, helt på jordet.
Et under om de treffer noe som helst.
Ja da, jeg sender dem på vanlig måte.
- Hva gjør du her?
- Jeg har viktig informasjon.
- Hvem bør jeg snakke med?
- Sam?
- Sir! Hva gjør De her?
- Du, da?
Det gjelder Henry Scott.
Det var ikke selvmord, det var mord.
Og jeg tror
jeg vet hvem som gjorde det.
Jeg har jobbet der i et halvt år. Fikk
den via den frivillige arbeidstjenesten.
De trengte noen i biblioteket.
Det viser seg at de lager kart.
Da de bombet demningene i fjor, var
det med kart derfra. Og toktene nå ...
- Kanskje du vil stoppe der?
- Har jeg gjort noe galt?
- Bare brutt taushetsplikten.
- Jeg måtte jo si hva Jane Hudson sa.
- Hun er viss på det ikke var selvmord.
- Selv om han har prøvd to ganger før?
Hun sier det bare var et rop om hjelp.
Han visste noe om en Adam Everitt.
Jeg har møtt ham, og han er ikke god.
Hvis Henry hadde noe på ham,
ville han ikke nølt et sekund.
Ifølge Jane var han på vei til kirken.
Han skulle fortelle presten noe.
Kanskje han gjorde det?
De må iallfall
snakke med Jane Hudson.
- Var det alt?
- Ja, sir.
- Bra innsats.
- Jeg må tilbake nå.
- Noe mer jeg kan gjøre?
- Holde munn og unngå bråk.
Jeg har forståelse for
det De sier om forsoning.
Det forstår sikkert De bedre enn alle.
- Krigen har jo pågått så lenge.
- Men nå øyner vi slutten på den.
Keppler sa ikke stort. Sa han var
underlagt en høyere myndighet.
Han virket fornuftig da jeg traff ham.
God dag. Jeg vil gjerne
snakke litt med pastor Keppler.
- Nå igjen?
- Ja. Hvis De ikke har noe imot det?
Det har jeg!
Dette er en økumenisk konferanse.
Mine folk skal ikke trekkes inn i
en tarvelig sak. Særlig ikke Keppler.
- Hvorfor ikke?
- Selvsagt slår dere ned på ham!
- Han har da sannelig lidd nok.
- Jeg snakker så gjerne med dem.
Men jeg trodde
Mr. Foyle hadde sluttet i politiet?
Det trodde jeg også.
Denne "tarvelige" saken er riktignok
mindre økumenisk enn konferansen.
Men siden en politimann er drept
og en annen funnet død i skogen, -
- hadde jeg håpet på
mer forståelse fra Kirken.
Da beklager jeg.
Jeg skal trekke meg tilbake.
- Så det er offisielt nå?
- Det virker slik.
Jeg lurte bare på om
De traff Scott den dagen han døde?
- Nei.
- Så han kom ikke til kirken?
Det kan godt hende.
Men da var jeg her.
- Hele dagen?
- Jeg dro ved tretiden, tror jeg.
Snakket han med Dem om jobben?
Jeg har allerede sagt at jeg ikke
kan snakke om Henrys jobb.
Det var ikke det jeg spurte om.
Snakket han med Dem om den?
Henry hadde betenkeligheter når
det gjaldt jobben. Han skammet seg.
Men tyskere bør ikke spørre for mye,
selv ikke en med C- status, som jeg.
Av en eller annen grunn tok han med
seg et fotografi fra jobben den dagen.
- Har De noen formening om hvorfor?
- Dessverre.
Så De har ikke sett det?
Unnskyld, men jeg sa da
at jeg ikke traff Henry den dagen?
- Foyle.
- Politiinspektør.
Jeg skal ikke oppholde Dem unødig.
De har fått klarering
til å besøke Beverly Lodge.
De får carte blanche,
men det gjelder dessverre bare Dem.
De må fylle ut en masse skjemaer,
men De er inne.
- Hva slags sted er dette?
- Det kunne jeg nok si ...
- Men da må De skyte meg?
- Ikke frist meg.
Disse er i orden.
Beklager. Det var ikke min hensikt
å legge hindringer i veien for Dem.
- Nei, sikkert ikke.
- Eller kanskje. Men det er jobben min.
Det er få som vet om dette stedet.
De fleste som gjør det, jobber her.
- Men hva kan jeg hjelpe med?
- Hva gjorde Henry Scott her?
Han var menig i flyvåpenet.
Kom hit fra High Wicombe.
Han hadde gått i lære
som litografisk karttegner.
Men vi har mange forskjellige folk her.
Designere, sågar tegneserietegnere.
Her gjøres det meste av arbeidet.
Vi har bare gamle kart over Tyskland.
Hitler sørget for at ingen forlot landet
etter 1933, så de må tilpasses.
Vi bruker lokal etterretning, flyfoto,
alt vi får tak i. Her er stereoskopet.
Ta gjerne en ***.
Vi har to fotografier
tatt fra to forskjellige vinkler.
Da får vi et tredimensjonalt bilde
for måling av høyder og avstander.
Dette er Waterlow,
en av våre nytilsatte.
God dag.
Mr. Foyle er politimann.
Han etterforsker Scotts død.
- Uff, ja. Det var trist.
- Kjente De ham godt?
- Nei. Vi var kolleger, men ikke venner.
- Noen grunn til det?
Han var rene predikanten.
Ikke helt i min gate.
Vi har mange avdelinger.
Rentegning, trykkeri.
Vi trykker alle kart vi lager
i 200 eksemplarer.
Vi har bibliotek, spedisjons-
kontor og transportavdeling.
- Og egen kantine.
- Hvor lenge har De vært her?
- Siden 42.
- Og før det?
Da var jeg ved
bombekommandoen i Laverton.
Henry Scott likte ikke det vi gjør her.
Han var dyktig,
men han hatet krigen.
- Han burde vært militærnekter.
- Hvorfor var han ikke det?
Vet ikke. Men ingen her ble
overrasket da han tok livet sitt.
Skulle tro De hadde annet
å bedrive tiden med?
De skulle bare visst.
Nå?
Han er ikke interessert i deg, Everitt.
Bare slapp av.
Takk for at jeg fikk komme.
Christopher Foyle ba meg stikke
innom. Han var bekymret for Dem.
Mente han at jeg trengte en prest? Jeg
har en, takk. Han begraver min mann.
Dette er kanskje utidig av meg,
men går De i kirken?
Jeg gjorde det før.
Denne krigen har
satt manges tro på prøve.
Så mange døde. Ikke bare
i England, men over hele verden.
- Frankrike, Polen, selv i Tyskland.
- Tyskland?
- De lider også.
- Det fortjener de!
De har alltid slaktet ned for fote.
Selv de gamle romerne avskydde dem.
Alle kriger de siste hundre år har de
vært skyld i. Håper de utslettes nå!
- Den tanken kan jeg ikke dele.
- Jeg ber Dem heller ikke om det.
Men De kan gå!
Naturligvis.
Beklager virkelig.
Kirken vil at vi skal elske dem.
Tilgi dem. Det gjør jeg aldri!
Takk for at De kom.
Jeg må fortelle noen det jeg vet.
Men det er ikke lov
å snakke om Beverly Lodge!
De kjente Henry Scott?
Jeg var forelsket i ham.
Det tror jeg i hvert fall.
Og han likte meg.
Vi sang i koret i St. Jude's.
Henry var en god venn
av presten der, Martin Keppler.
Men det var ikke De?
Jeg slet litt med at han var tysk.
Men han er et godt menneske.
Hadde han blitt der, ville han
havnet i konsentrasjonsleir, så ...
Henry var et sterkt troende menneske.
Det var problemet.
Han hatet det han gjorde, -
- for han følte seg
ansvarlig for bombingen.
Dessuten hadde det en annen side.
I forholdet til meg.
Han ville ikke ta på meg engang.
Han sa det var galt.
Vi snakket om ekteskap, og kanskje
ville han ha giftet seg med meg.
Men jeg ville ha noe mer.
Jeg ville ha nærhet.
Og det var ikke nok?
Jeg møtte en annen.
Adam Everitt ble ansatt, uvisst av
hvilken grunn. Henry var rasende.
Henry hatet jobben på sett og vis,
men det var likevel viktig for ham ...
At den ble gjort riktig.
- Så De gikk ut med Adam Everitt?
- Vi dro til Brighton en helg.
Det var galskap,
men jeg ville more meg.
Livet på Beverly Lodge
kan være veldig grått.
- Visste Henry dette?
- Ja.
Jeg tror Adam fortalte det.
Det hadde vært typisk.
Etter det ville ikke
Henry snakke med meg.
Jeg bedro ham jo ikke,
for jeg hadde ikke lovt ham noe.
- Og De tror ikke han tok livet sitt?
- Det vet jeg at han ikke gjorde.
Hva med Adam, da?
Henry truet Adam med noe han visste.
Han hadde funnet ut noe om en onkel
av Adam. Det var tydeligvis viktig.
- Het onkelen noe?
- Bill. Han sa bare det.
William Everitt?
Hvis ikke det var på morssiden, da.
- Når så De Henry sist?
- Rundt klokken tre.
Jeg møtte ham i trappen.
Han sa noe rart.
"Den er ikke der."
Akkurat det sa han.
Jeg spurte hvor han skulle,
og han sa kirken. Det var alt.
- Det er alle. Helt fra fire år tilbake.
- De har sannelig hatt det travelt.
Jeg hadde ikke noe med
det som skjedde med Dem.
Den første gangen var noe annet.
Vi ville bare skremme Dem litt.
- Skal De si hvem som kjørte?
- Navnene står på listen.
Jeg har aldri drept noen.
Våpen er ikke min stil, Mr. Milner.
Hva kan De si om Beverly Lodge?
Takk for losjiet
og for at De holdt ut med meg.
- Jeg var hos Mrs. Meredith.
- Hjalp det?
Tror ikke det. Eller kanskje det hjalp
å få noen å legge skylden på?
Kirken, Gud, verdenssituasjonen.
Hvem som helst, hva som helst.
Men i løpet av samtalen
skjønte jeg at De har helt rett.
Alt snakket om
anger og forsoning er vel og bra.
Men det vi trenger nå,
er kanskje ydmykhet.
Når krigen tar slutt,
vil folk finne tilbake til kirken.
Jeg tror ikke
vi kan trekke dem dit de ikke vil.
Stakkars kvinne.
Jeg har aldri møtt noen så fortapt.
Hei, Samantha.
Får jeg et farvelkyss?
- Du skal vel tilbake i politiet nå?
- Det har vi ikke snakket om.
Bra! Et upassende yrke
for en lettpåvirkelig ung dame!
Da drar jeg.
Lykke til, begge to. På gjensyn!
- Han har jo et poeng?
- Når det gjelder hva?
Meg.
Har De tenkt på å ta meg tilbake?
Jeg tenker ikke på annet.
Vi ses i morgen.
- Vil De sitte på?
- Ja takk. Hvordan gikk det?
Scott ble sett i Lever Street
senere på dagen. Han ringte.
- Og Burton?
- Jeg fikk en navneliste.
Særlig ett navn
vil nok interessere Dem.
Ja.
Jeg traff Burton for to og et halvt år
siden i Laverton. Jeg må ha vært gal.
Jeg var jo ikke i pengenød,
men 100 pund for en underskrift ...
Som attesterte bruk av lastebiler
som ikke fantes.
Da det først var gjort,
kunne jeg ikke trekke meg.
Jeg håpet det ville ta slutt her,
men han sporet meg opp.
- Hva skjedde så?
- Han har en nevø. Adam Everitt.
Han ble utkalt. Han var skytter i RAF,
men han var redd. Han ville bort.
- Burton ba meg ordne det.
- Ba han pent?
Han truet meg, selvsagt.
Everitt hadde litt designerfaring.
Jeg overdrev den og fikk ansatt ham.
- Og dette visste Henry Scott?
- Ja, han fikk rede på det.
- Overhørte nok en telefonsamtale.
- Så hans død kom beleilig?
Jeg er nok mye,
men noen morder er jeg ikke.
Skal De pågripe meg?
Vel, De har latt en ukvalifisert mann
sette flybesetningers liv i fare.
De har stjålet penger som ellers
kunne vært brukt til krigsarbeid.
- Hva syns De?
- Jeg skjønner.
Jeg antar at Luftfartsministeriet
tar seg av saken.
Bra. Jeg er glad for det.
Jeg har ønsket at dette skulle skje.
Om man bare kunne skru tiden
tilbake. Det tenker jeg ofte på.
Jeg skammer meg.
Hvorfor blir jeg pågrepet?
De skal bare tilbake til enheten Deres.
Der blir de nok glade for å se Dem.
- Jeg skal ikke ut i kamp!
- Deserter, da. Så kan vi skyte deg.
Mr. Foyle?
Kan jeg få snakke med Dem?
- Er De ferdig med etterforskningen?
- Man kan aldri være sikker.
Jeg heter Richard Waterlow
og har jobbet her på tegnekontoret.
Men jeg tilhører etterretningstjenesten,
og de har bedt meg samarbeide.
Vi var urolig for lekkasjer
fra Beverly Lodge.
Under to- tre bombetokt i det siste
har tyskerne visst hva vi aktet å gjøre.
- Noen forslag?
- Adam Everitt var min første tanke.
Dårlig kvalifisert, og han kom omtrent
da de første lekkasjene begynte.
Han er neppe innblandet.
Men Henry Scott, kanskje?
Vi gransket ham
og hans forhold til Martin Keppler.
- Hva er dette?
- Kepplers mappe.
Det var nesten for åpenbart.
En tysk prest her i Hastings.
Men han er grundig sjekket. Kom
hit i 37. Han er klarert på alle nivåer.
Vet De hva dette er?
Hoch Feldhausen. Fotoet Henry Scott
tok med seg den dagen han døde!
Han burde vært ransaket,
men sikkerheten her er elendig.
Jeg har skjønt det, ja.
Ifølge denne ...
- Har De lest den?
- Jeg har skummet den.
Keppler var der i fem år.
Så det var derfor han strøk på dør.
Scott må ha dratt for å advare Keppler.
- Var det derfor han ble drept?
- Er det et tilsvarende bilde et sted?
Jeg ser hvorfor RAF er interessert.
Det er en omlastingsstasjon
og et drivstofflager her.
- Kan jeg få se?
- Vær så god.
Det er viktig å bryte forsyningslinjene.
Krigen er inne i siste fase.
Slike mål har høyeste prioritet.
Må være et av de få stedene
i Tyskland vi ikke har bombet i senk.
Mr. Foyle?
Jeg regnet med å få se Dem igjen.
- Det samme gjorde jeg.
- Holder De fremdeles på med saken?
- Hvordan går det?
- Bra så langt.
- Jeg kan ikke bidra med mer.
- Å, det tror jeg nok.
For jeg pågriper Dem for drapet på
kriminalsjef Meredith og Henry Scott.
Og for drapsforsøket på kriminal-
betjent Milner. Har De noe å si?
- Hva i all verden snakker De om?
- Er det noe annet De vil si?
Tilgi meg om dette tar litt tid.
Latterlig er det, naturligvis,
men likevel litt av et sjokk.
Var det alt?
De begår en alvorlig feil, Mr. Foyle.
Denne politimannen ...
Hvorfor skulle jeg ville drepe ham?
De ville ikke det.
De hadde tenkt å drepe Milner.
Dessverre for Meredith
traff De feil mann.
Hvorfor skulle jeg
ønske å drepe Milner?
- Fordi han snart ville oppdage løgnen.
- Jeg har ikke løyet for ham.
Tvert imot, jeg har tilbudt ham
all den hjelp han ville ha.
Vet De hvor dette er?
- Jeg kan ikke si det.
- De var prest der i fem år.
- Jeg tror ikke det.
- Jo, ifølge mappen Deres.
- Hvor er det?
- Det står bakpå.
Hoch Feldhausen ...
Selvsagt er det der.
Beklager, men det var en uvant vinkel.
- Ikke akkurat München, hva?
- Hvor fikk De dette fra?
Henry Scott hadde det.
Det var derfor De drepte ham.
Jeg drepte ham ikke.
Jeg var hans venn.
- Den beste han kunne hatt.
- Ja.
Og det trodde han
til han innså at De hadde forrådt ham.
Nei. Nei, nei.
Henry tok sitt eget liv.
- Han led store kvaler.
- Særlig da han så det.
- Jeg vil snakke med deg.
- Ikke nå.
- Jeg vil snakke med deg!
- Dra til helvete, Everitt!
Han skjønte at det var foto av stedet
De hadde sagt at De virket i fem år.
Men i Milners notater står det
at De sa at De virket i München.
- Hoch Feldhausen var ukjent for Dem.
- Hvorfor skulle jeg lyve om dette?
Det å være prest i Hoch Feldhausen
er temmelig vanskelig.
- Hvorfor det?
- Det er ingen kirke der.
Det var det han så i stereoskopet
og forsto at De er en bedrager.
Siden De ikke er som andre prester
jeg har møtt, hva er De egentlig?
Jeg studerte til prest før krigen.
Men jeg ble faktisk aldri ordinert.
For en lettelse.
Spion?
Patriot.
Men jeg er tilsluttet Abwehr, ja.
Rapporterer om
troppeforflytninger langs kysten.
Tenk hvor forbløffet jeg ble
over å finne et kartsenter -
- her i mitt eget sogn.
Det var en tåpelig glipp
å velge en landsby uten kirke.
Det kunne vært interessant å vite
hvordan De oppdaget det?
Han sa sine siste ord
til en av sine mer hengivne venner.
- Henry? Hva er i veien?
- Den er ikke der!
- Hva da? Hvor skal du?
- Kirken!
Han skulle ikke hit.
Han snakket om kirken i Tyskland
hvor De skulle ha virket.
Han visste jeg var på Cranville.
Han ringte meg der.
Han var hysterisk. Vi avtalte å møtes
her, og så spaserte vi inn i skogen.
Jeg håpet jeg kunne spare ham.
Hadde jeg greid å overbevise ham,
ville jeg ikke gjort ham noe.
Men det fantes ingen annen utvei.
Med hans fortid trodde jeg ingen
ville betvile at det var selvmord.
- Men Deres Mr. Milner er årvåken.
- Eneste utvei for ham også?
Jeg innrømmer at det var
en desperat manns handling.
Pokker, jeg glemte fyllepennen.
Det gikk ikke slik jeg ville
i noe av dette.
- Gud er ikke på Deres parti.
- Tror De han er på Deres?
Uansett hva De tror, er jeg ikke ond.
Jeg har gjort min plikt
på samme vis som De har gjort Deres.
- Gud har ikke noe med det å gjøre.
- Dette er ordkløveri. Skal vi gå?
Jeg tror ikke det.
Kom De alene?
Nei. Jeg gikk inn i kirken alene av
respekt. Og da mener jeg for kirken.
- De har folk utenfor?
- Selvsagt.
Likevel er De min fiende.
Og jeg har intet å tape.
Blir jeg pågrepet, blir jeg henrettet.
Jeg er død.
Det må De forsone Dem med.
Jeg venter utenfor.
- Unnskyld, men kommer du til å bli?
- Ut krigen, ja. Men du forlater oss?
- Jeg tror jeg har ombestemt meg.
- Bra.
Mr. Foyle?
De har besøk, sir!
- Her er jeg, sir. På plass og korrekt!
- Til hva da?
Trenger De ikke sjåfør, da?
Jeg sa opp.
- Var ikke det litt overmodig?
- Jo.
Men jeg antok
at De ikke greide Dem uten meg.
Hent bilen.
Jeg kommer om fem minutter.
Det var bedre!
I juni 41 ble familien min
tvangsflyttet og sendt til Majdanek.
- Fred!
- Ser jeg deg her igjen, dreper jeg deg!
- Så mye røyk! Hva drev du med?
- Løste kryssord.
Hva syntes De om
at en tysker jobbet på gården?
Norske tekster: Mari Andresen