Tip:
Highlight text to annotate it
X
Neuraminidasebremse.
Neuraminidasebremse.
- Hei.
- Hei.
Jeg hørte du skulle reise ut.
Jeg assisterer
en medisinsk oppfølging på M33-985.
- Med Keller.
- Rett igjen.
På fridagen din.
- Får jeg ikke reise på fritiden?
- Kjør på.
Det er rart at du frivillig
tar goodwilloppdrag på fridagen din.
Jeg begynner på nytt.
Det er en ny og snillere Rodney McKay.
Der er du. Er du klar?
Blir du også med?
Ronon tilbød seg å hjelpe,
så jeg tenkte jo flere jo bedre.
- Er det et problem?
- Nei, jeg bare... Nei, ingenting.
Ok.
Koble opp, Chuck.
Jeg tar den.
Vil du gjøre det? Ta den, du.
Jeg har mine egne ting.
Så de vi møter i dag...
Så lenge dere unngår fysisk kontakt,
går det bra.
Smitten ser ikke ut til å overføres i luften.
Hva feiler det dem?
Det er en sykdom
som minner om jordens influensa.
Den har spredt seg i landsbyen.
Det er ikke veldig farlig,
men nok til å skremme dem.
- Han er også smittet.
- Vil han klare seg?
Han har lav feber, så tilstrekkelig hvile
og mye væske bør gjøre ham frisk.
Jeg skal også skrive ut medisiner.
- En neuraminidasebremse?
- Ikke verst.
Kan jeg få se på deg også, Erran,
for sikkerhets skyld?
Kan vi få være litt i fred?
Jeg tror det er en kro i nærheten.
Kan dere ikke gå og spise lunsj?
Vil du det... Greit.
Hva er det? Liker du det ikke?
Du må ikke være her.
Du har vel nok å gjøre på Atlantis.
Det har jeg faktisk ikke,
men om du må tilbake, så...
- Nei, det går bra.
- Selvsagt.
Har de fått nok tid?
Jeg vil ikke forstyrre dem
midt i legearbeidet.
Hei, er dr. Keller ferdig?
Er hun ikke med dere?
Hun ble ferdig her og sa
hun skulle møte dere på kroen.
Greit. Takk.
- Jennifer?
- Jennifer!
Jennifer, det er Rodney, kan du høre meg?
- Jennifer!
- Dr. Keller, vennligst svar.
Radioen er avslått eller virker ikke.
- Hun ville ikke slått den av.
- Hva har så skjedd med henne?
- Fant du noe?
- Jeg har sjekket gaten.
Hun er visst forsvunnet.
Hun ville ikke reist
uten å si ifra hvor hun skulle.
Ikke med mindre noen har bortført henne.
Kanskje du bør be Atlantis om hjelp.
- Kanskje du har rett.
- Jeg blir her og sjekker hele landsbyen.
Hvem er du?
Om du slutter å stritte mot,
trenger jeg ikke å bedøve deg.
- Hva er det du vil?
- Slutt å stille spørsmål.
Jeg vil bare vite
hvorfor du har kidnappet meg.
Hvordan tok du meg fra landsbyen?
Jeg husker ikke engang...
Bra.
Kom igjen.
- McKay?
- Ja, fortsett.
Jeg har funnet fotspor utenfor landsbyen.
- Jennifers?
- Standard Atlantis-avtrykk.
Men det er noen med henne.
Større fotspor, omtrent på min størrelse.
Det ser ut til å ha vært kamp.
Pokker.
Det rare er
at de ser ut til å ha dukket opp fra intet.
Hva mener du med "intet"?
Det er ingenting herfra til landsbyen.
Så dukker de opp
som om de falt ned fra himmelen.
Vent litt.
Jeg har et enkelt spor på vei mot skogen.
Et enkelt spor?
lkke Keller, men den andre fyren.
Hva skjedde med Keller sine?
Disse avtrykkene er dypere.
Jeg vil gjette at han bærer henne.
Han slo henne nok i svime, eller...
Herregud.
Jeg skal sjekke det.
Kanskje vi bør vente.
Jeg er nesten ved porten.
Jeg ringer og får et team hit
for å foreta et skikkelig søk.
Høres bra ut. Gjør det.
Jeg følger henne i mellomtiden.
- McKay?
- Ja, jeg er her.
Jeg ser to spor igjen.
Hun lever fortsatt.
Flott!
Greit, jeg er ved porten.
Jeg skal mobilisere letemannskapene.
Pokker!
- Ronon!
- Hva?
- Det er skrømt her!
- Hvor mange?
Fire kom gjennom porten.
Den ene holder på å drepe meg!
Dæven!
Endelig!
- Hvorfor kom du så sent?
- Bare hyggelig.
- Det er en jeger.
- Hva?
- Skrømtjeger. De jager løpere.
- Jeg trodde løpere var sjeldne.
Et fåtall i galaksen.
- Stemmer.
- Vi møter to på få år.
Hvor sannsynlig er det?
Hvor ble det av det andre skrømtet?
Jeg vet ikke. De spredte seg i skogen.
Hvor skal du? Hei! Vent!
Dette er så langt vi går langs stien.
Hvor fører du meg?
Fortell meg i det minste hva du heter.
Vi får tid til å snakke når vi kommer fram.
Hvor da?
Hva er det du gjør?
Ronon?
Pass opp!
Vi må få folkene dine
til et trygt sted umiddelbart.
- Hva har skjedd?
- Vi oppdaget skrømt i området.
- Skrømt? På vei hit?
- Forhåpentligvis ikke. Bare noen få.
Vi tror de leter etter andre,
men vi tar ingen sjanser.
Har du sett noen andre i landsbyen
i det siste?
Noen nykommere
eller noen som ser litt sånn ut?
- Nei.
- Vi har ikke tid til dette.
Kan folkene dine gjemme seg?
Det er huler rundt landsbyen.
Forfedrene brukte dem under forrige jakt.
- Bra. Kom igjen.
- Greit.
- Hva er dette?
- Det tar for lang tid å forklare det.
For lang tid? Vi har gått i timevis.
- Kan jeg i det minste hvile litt?
- Nei.
Bare i noen minutter?
Og la teamet ditt ta innpå oss?
Hvilket team?
Du er fra Atlantis. Du er lege.
To menn reiste med deg.
Se hvor dere går. Bare fortsett.
Det er bak den ravinen.
Dere er nesten framme.
Det holder. Se hvor du går, sir.
- Sir?
- Ma'am. Beklager. Du er en...
Det er åpenbart en bart.
Det var de siste. Nå er landsbyen tom.
Bra. Følg dem
og sørg for at de blir i hulene.
Og hold dem stille.
Ikke lag en lyd før dere hører fra meg.
- Eller meg.
- Greit. Takk.
Kanskje vi bør gå tilbake til porten?
Gå du. Jeg følger Keller.
Jeg tror ikke det er lurt å dele oss.
Vi vet ikke hvor skrømtene er.
Det tar for lang tid. Løperen tok henne.
Vi vil aldri finne dem
om de kommer for langt vekk.
Bare gå til porten. Jeg stikker.
Ronon? Ronon!
Pokker! Ronon!
Å nei.
Ferdig med å prøve å rømme?
Flere skrømt i nærheten.
Vi må komme oss videre.
Du er ikke fra landsbyen, er du vel?
Jeg har aldri sett deg, og jeg kjenner alle.
Er du i det hele tatt fra denne planeten?
Du tok med skrømtene hit.
- De er etter deg. Hvorfor?
- Jeg er en løper. Kjenner du til oss?
En av mennene jeg reiser med,
var en tidligere.
Var? Umulig.
Løpere kan ikke slutte som løpere.
- Denne fyren gjorde det.
- Hvordan da?
Før meg til ham, så forteller vi det.
Jeg lover.
Vi trenger ikke være fiender.
Godt forsøk.
Hei! Om du...
Hva?
Her begynner sporene til Keller igjen.
Se, mindre og grunnere. Et Atlantis-spor.
Disse fotsporene er større og dypere.
- Løperen.
- Kellers spor er ujevne.
Hun er enten skadet eller bundet,
antakelig begge deler.
Sporene er i det minste tydeligere
og enklere å følge.
Det er problemet. Ingen løper er så dum.
Det blir mørkt snart.
Vi har to timer,
43 minutter og 17 sekunder på oss.
Denne planetens sol har
en veldig gradvis nedstigningsvinkel
og en veldig kort natt.
Jeg laster alltid ned
informasjon om planeten
for hver adresse jeg kobler opp,
selv for goodwilloppdrag.
Slikt som atmosfæriske forhold,
jordens fasthet,
tilgjengelige vannforsyninger...
Hva?
Hvor lenge ville du klart deg
- uten apparatene dine?
- Lenger enn du tror.
Jeg er kanskje ikke et friluftsmenneske,
men jeg synes likevel
at menneskets plass i naturen
er interessant.
Jeg var med i en speiderbevegelse
som barn.
Tropp 14 av Fort McMurrays ivrige bevere.
- Bevere?
- Ja, store gnagere med store tenner.
De bruker dem til å hugge trær
og bygge demninger. Veldig flittige.
Jeg var bare med i noen måneder,
men jeg fikk manualen. Har den fortsatt.
Bevernes speiderbok, uvurderlig ressurs.
Så om jeg er i en knipe,
kan jeg klare meg veldig bra, takk.
- Hva er det?
- Blod.
- Herregud.
- Det er skrømtblod.
Her ja.
Noen satt her.
Se, et enkelt par fotspor.
Men de forlot stien i den retningen.
Sikker? Fotsporene fortsetter denne veien.
Enkelt par.
Ja, men kanskje han bærer henne igjen.
Eller kanskje de ble angrepet
av et skrømt, Jennifer ble bedøvet,
og så drepte løperen skrømtet,
fjernet liket
og bar Jennifer langs stien.
Se hvor dype sporene er.
Vi bør følge disse.
Rolig.
Som sagt er ingen løpere så dumme.
- Hva nå?
- Vi går opp.
- Opp? Hvordan? Har du tau?
- Vi trenger ikke tau.
Ble vi...
Hvordan klarte vi det?
Jeg var på en planet med mye teknologi
for en stund siden.
Jeg fikk denne av en i lokalbefolkningen.
Jeg fikk den knapt på armen
før den smeltet i huden min.
Om jeg trykker mens lyset er grønt,
kan jeg forsvinne og forflytte meg.
Du fikk meg vekk fra landsbyen så raskt
ved forflytning.
Jeg kan bare flytte meg
over korte avstander.
Den må lades opp mellom forflytningene,
særlig når jeg har noen med meg.
Men jeg holdt meg foran skrømtene.
Det kan jeg tro.
McKay!
Pokker.
- Hva er det du gjør?
- For tiden? Dreper skrømt!
Hvorfor stopper du?
- Jeg sa jeg har en stein i skoen.
- Nei, det gjorde du ikke.
Jo! Jeg sa:
"Vent, jeg har en stein i skoen."
For hvert sekund blir det vanskeligere
å spore denne fyren.
- Særlig om kvelden.
- Ikke nå lenger.
Vi trenger ikke spore ham lenger.
Vi vil vite akkurat hvor han er
takket være dette apparatet.
Se på det signalet.
De er lenger unna enn jeg trodde.
Jeg garanterer
at du vil trenge min hjelp. Du får se.
Du vil få et problem
som jeg vil finne ut av,
og du vil si: "Godt jobbet,"
eller grynte og slå meg hardt på ryggen.
Poenget er at vi begge har talenter.
Så slutt å irritere deg over meg
og innse at vi er på samme lag
og prøver å oppnå det samme, ok?
Du har sporingsblikket.
Hører du hva jeg sier?
Når skal du si hva du ønsker fra meg?
Du må hjelpe noen.
- Hvem?
- Det trenger du ikke vite.
Du må gi henne legebehandling.
Henne? Er det kona di?
Jeg kan ikke bli der med deg
når vi kommer dit.
Jeg kommer i stor fare
om jeg blir på ett sted.
Det er nok et dusin skrømt på vei.
Sporet ender her.
Han har gått rett fram.
Enten klatret han,
eller så har han funnet en omvei.
Ingen tegn på det.
Da må de ha hatt et tau
i motsetning til oss.
Hvordan skal vi komme oss opp dit?
Du nevnte problemløsning?
Ja, teknologiske problemer,
ikke fjellklatringsproblemer.
Det var det jeg trodde.
Har du vurdert
å prøve å fjerne sporingsapparatet?
Det kan man si.
Flere leger har forsøkt uten hell.
Jeg har med meg
avansert medisinsk teknologi.
- Jeg vet det.
- Så jeg kan nok fjerne det.
Du vet den løperen?
En lege fjernet sporingsapparatet hans.
Slik kunne han slutte som løper.
Har du noe som kan fjerne den?
Jeg har en skanner.
Med den kan jeg finne ut
hvor sporingsutstyret ligger,
gi deg bedøvelse, et kjapt inngrep
og så er det ute.
Det var noen som trengte legebehandling?
Det blir tryggere for alle
om vi får ristet av oss skrømtene
før vi kommer dit.
Ok.
Snu deg.
- Om du prøver noe...
- Bare snu deg.
Ser du det?
Hva så du?
Sporingsapparatet ditt er annerledes.
Det er mye mer komplisert.
Det har festet seg til ryggraden
og hjernestammen din.
Du vil dø om jeg fjerner det.
Beklager.
Vi må komme oss videre.
Ok. Natt om 17 minutter,
men den er veldig kort.
Som Whitehorse i juni.
Ikke at du vet hva Whitehorse er,
eller juni for den saks skyld.
Hva i...
Dæven! Så du det?
- Denne fyren er god.
- En drapsmaskin.
Bra. Ingen fant det.
Fant hva da?
Hun heter Celise.
- Hva har skjedd med henne?
- Hun falt og skadet beinet sitt.
Jeg prøvde å rense såret, men...
- Det er infisert. Når skjedde dette?
- For noen dager siden.
Da hun ble verre, lette jeg etter en lege.
Vi dro til tre ulike planeter.
Jeg hørte at folk fra Atlantis
hjalp de syke i landsbyen her.
Så jeg tok henne med hit,
gjemte henne i denne hulen,
la noen feller for å holde skrømtene
og andre borte,
og ventet på at du skulle komme.
Du kunne bare bedt meg om hjelp
- i stedet for å bortføre meg.
- Jeg kunne ikke ta sjansen.
Folk flest
vil ikke ha noe med løpere å gjøre.
- Er hun datteren din?
- Nei.
Hun bodde i en landsby
som ble ødelagt av skrømtene.
Du førte skrømtene dit?
Jeg ble én natt.
Jeg trodde ikke de ville finne meg så raskt.
De fanget hele landsbyen.
Celise var den eneste jeg klarte å redde.
- Hvor hardt skadet er hun?
- Svært.
Blodtrykket er farlig lavt.
Hun er betent og på vei inn i sjokk.
Hva betyr det?
Det betyr at såret er nekrotisk.
Jeg må rense det kirurgisk
og skjære bort det døde vevet.
Jeg gir henne intravenøs antibiotika,
men hun trenger sterkere medisiner
enn jeg har med meg.
Hun er en svært syk jente.
Hun kan ikke dø. Du kan ikke la henne dø.
Jeg skal gjøre det jeg kan.
Jeg holder meg i nærheten.
Det går bra. Jeg skal hjelpe deg.
Jeg bedøvet benet ditt.
Føler du noen smerte?
Bra.
Hvor er Kiryk?
"Kiryk". Så det er det han heter.
Han holder vakt utenfor
og sørger for at du er i trygghet. Ok?
- For en vakker dukke.
- Kyrik laget den til meg.
Store, slemme Kiryk, altså? Jøss.
Han er ikke slem.
Han bare later som han er det.
Jeg kjenner noen
som er akkurat som ham.
Signalet sirkulerer.
Jeg tror de er framme,
hvor enn han har ført henne.
Hvor lenge er det til soloppgang?
Kanskje i underkant av en time.
Det er ikke lenge til.
Hva gjør du? Skyt den!
lkke rør deg.
- En felle mindre å bekymre seg for.
- Skal det være beroligende?
Du skremte meg.
Hvordan går det med henne?
Jeg renset såret så godt jeg kunne,
men hun er ikke utenfor livsfare.
Ikke i nærheten.
Hun trenger mye sterkere antibiotika
for ikke å snakke om
muligheten for en hudtransplantasjon.
Jeg vil ta henne med til Atlantis.
Sykehuset vårt kan gi henne
den behandlingen hun behøver.
- Jeg kan ikke dra til Atlantis.
- Jeg vet det.
Du må stole på at jeg tar meg av henne.
Så sant du tar henne med tilbake
når hun er leget.
Kiryk, du må forstå noe.
Det er ingen garanti for at hun overlever.
Hun er fortsatt svært syk.
Men om hun overlever,
er det ikke noe liv
å bli jaget av skrømtene. Det vet du.
Om du vil at hun skal leve,
må du gi slipp på henne.
Om jeg visste hun ville...
Hva er det?
Kiryk?
Hva skjedde?
Skrømtene lammet deg
og drepte nesten Celise.
Jeg klarte ikke vekke deg.
De må ha tredoblet
dosen med det som er lammerne.
Jeg visste vi måtte vekk fra hulen,
så jeg bar Celise hit, og så gikk jeg tilbake
og slepte deg hit.
Det var ikke lett, skal jeg si deg.
- Hvordan går det med henne?
- Hun er stabil for øyeblikket,
men hun har høy feber.
Jo lenger hun blir her,
jo større fare er hun i.
Jeg skal bære henne. Vi drar til porten.
Med skrømtene på nakken?
Hvor langt vil vi komme?
Lenger enn om du bærer henne
på egen hånd.
Jeg har tenkt.
Jeg kan kanskje ikke
fjerne sporingsapparatet,
men det kan være mulig å koble det ut.
Denne maskinen kalles en defibrillator.
Den skaper et sterkt elektrosjokk
for å gjenopprette en naturlig hjerterytme,
og om jeg kan feste det
på huden rett over sporingsapparatet,
kan jeg klare å overbelaste strømkilden
og bryte kretsen.
- Gjør det.
- Ok, men du bør vite
at det ikke er noen garantier
for at dette vil fungere,
og at det innebærer en stor risiko.
Om det fungerer,
vil apparatet bli frakoblet.
Om jeg dør, skjer det samme.
Skrømtene kan ikke spore meg lenger.
Det er på tide å slutte å rømme.
Det er ikke langt igjen.
Lov meg at du vil se til
at hun blir tatt vare på.
Det lover jeg.
Ok.
Ladningen går
fra det ene festet til det andre,
og sporingsapparatet ditt
vil være midt mellom dem. Ok?
Greit.
Klar?
Ok, nå prøver vi.
Hva pokker?
- Hva?
- Jeg vet ikke.
Sendingen sluttet plutselig.
Vi har mistet dem.
Kom igjen.
Går det bra?
Hva skjedde?
Jeg mistet deg et øyeblikk,
men du er tilbake blant de levende.
Fungerte det?
Jeg tror det.
Apparatet sender ingen signaler.
Jeg tror vi klarte å grille det.
- Å nei.
- Hva?
- Den grillet visst det også.
- Samme det. Jeg trenger det ikke lenger.
Jeg vet en som ville elsket
å se på et slikt apparat.
Funnet noe?
Hva?
En kropp har blitt slepet her.
- Har du funnet noe?
- Ja.
To kropper lå her.
Bakken er trampet ned to steder.
Så skrømtene nådde dem før oss?
Jeg tror ikke det.
Jeg ser ikke spor etter skrømt noe sted.
Hva skjedde da? Drepte de hverandre?
Ingen er døde. I hvert fall ikke da de lå her.
En kropp ble slept gjennom her av Keller.
Det er hennes fotspor.
Hun drepte ham, antakelig
ved å koble ut sporingsapparatet hans.
Nei, hun drepte ham ikke.
Han var bevisstløs.
Hans fotspor, ved siden av hennes,
går i den retningen.
Så hun vekket ham til live,
- og de dro sammen?
- Det ser sånn ut.
Du sa det var to kropper.
- Tok hun en lur?
- Nei, for lite for å være Keller.
De har nok noen med seg,
antakelig et barn.
- Men ingen fotspor?
- Nei, hun ble båret hit.
Hun? Hvordan kan du vite at barnet er en...
Piler.
Vi er visst ikke de eneste som merket
at signalet hans døde.
Vi kunne trengt
det forflytningsapparatet nå.
Det er en sti ned ikke langt herfra.
Bli her.
Jeg skal sjekke at det fortsatt er trygt.
- Ronon, vent!
- Jennifer!
- Få ham til å stanse!
- Hvorfor det?
Ronon, stans!
- Hjelp meg. Ta henne.
- Ok.
Stans!
Han ville jeg skulle hjelpe den lille jenta.
Hun er syk!
Hun er døende.
Vi må få henne til Atlantis.
Ronon, vær så snill.
- Jennifer...
- Stingene hennes er revet opp.
Jeg må sy henne igjen
før vi kan flytte henne.
- Dere har skrømt etter dere.
- Jeg vet det.
Dere har en bedre sjanse
ved å kjempe sammen.
Sjansen for å vinne er latterlig lav, men...
- Du hjelper ikke.
- Jeg skal det. La meg hente...
Han har rett.
Dette stedet vil oversvømmes av skrømt.
Det er bedre om vi jobber sammen.
- Greit, hun er klar.
- Kom igjen.
Skrømt!
Pokker.
Ronon!
- Skyt ham!
- Det skal jeg!
Hvor lærte du å slåss sånn?
Jeg har tatt noen boksetimer.
Vi må forflytte oss.
Jeg prøvde å stabilisere henne,
men hun trenger sterkere medisiner.
Du kunne bedt om assistanse
i stedet for å bortføre henne.
Han vet det, Rodney. Jeg har noe til deg.
Et forflytningsapparat.
- Forflytning?
- Det var det. Jeg ødela det.
Er hun i familie med deg?
Jeg førte skrømtene til landsbyen hennes.
Hun er den eneste overlevende.
Det er ikke lett å leve med det.
Ikke bekymre deg.
Vi skal få dere begge ut av dette.
Jeg teller seks skrømt på bakken.
Seks som vi kan se,
antakelig flere i skogen rundt.
Vil du rømme og skyte oss gjennom?
Skipet blir varslet
så snart skytingen begynner.
- Vi blir fanget før vi får koblet opp.
- Vi må ta sjansen.
- Hei!
- Du reparerte det.
Jeg har bare lappet det.
Det er komplisert teknologi.
Jeg er ikke sikker på...
Hei! Hva er det du gjør?
Jeg skal øke sjansene våre.
Ikke gå ned der alene.
Det går bra.
Gjør klar til å angripe klaringen.
Vent litt, ok?
Det er kanskje ikke fikset.
Du må prøve før du...
Jeg reparerte det visst.
- Han er ved porten!
- Bli hos dem.
Han kobler opp porten.
Vi må komme i gang.
Vi tar henne med til porten,
så drar jeg tilbake
og sier at folk
kan dra tilbake til landsbyen.
Når de flyr opp, må du bruke den knappen
til å skyte dem.
Skyte endene?
De er ikke ekte. De er bare på liksom...
Vis henne et annet spill.
Ja da. Her.
- Hvordan går det med pasienten?
- Mye bedre. Hun er en kriger.
Plager han deg?
Jeg kan få ham fjernet med makt.
- Er det sant?
- Han tuller.
Jeg snakket med en av familiene på 985,
hun vi var hjemme hos.
Hun vil at Celise skal bo hos dem.
Så flott.
Får jeg se Kiryk igjen?
Jeg vet ikke, vennen min.
Vi leter fortsatt etter ham.
Jeg tok med noe til deg.
Jeg tror du mistet denne i skogen.
Dukken min.
- Hva?
- Ok.
Her er saken. Jeg må vite hva du ønsker.
- Hva jeg ønsker?
- Med Jennifer?
Jeg ønsker ikke noe.
Ok.
- Bra.
- Vent.
Hva mener du med "hva jeg ønsker"?
Er du interessert i henne
på en romantisk måte?
- Nei.
- Bra.
Vent.
Hva?
Kanskje jeg ønsker noe.
Ønsker du noe?
Selvsagt. Derfor spør jeg deg.
- Hva skal vi gjøre med det?
- Jeg vet ikke.
Jeg vil ikke kjempe mot deg om henne.
- Flott!
- Men jeg trekker meg ikke heller.
Så vi får la henne bestemme.
Ok.
Ok.
Måtte den beste vinne.