Tip:
Highlight text to annotate it
X
For å skjønne Arbeiderpartiets politikk, så er det nødvendig å kjenne til fortida.
Om de verdier som vi bygger på; frihet, likhet og solidaritet.
Jeg har lyst til å fortelle deg om noen politiske valg som var viktige for foreldrene våre, for deg og for meg.
Og for de som skal komme etter oss.
Jeg vil og fortelle om en voksende arbeiderbevegelse i et av Europas fattigste land,
og om kunnskapsnasjonen Norge i dag, et av verdens aller rikeste land.
Først må vi tilbake til en helt annerledes virkelighet;
Norge på slutten av 1800-tallet, da befolkningen vokste og nøden var stor.
Industrialiseringa gjorde stadig flere bønder til fabrikkarbeidere,
og arbeiderbevegelsen kjempet for bedre kår og verdig lønn.
21. august 1887 ble Det norske Arbeiderparti stiftet i Arendal,
som landets første politiske parti for arbeidsfolk som ønsket seg bedre kår.
To av de viktigste sakene på dagsorden den gang var alminnelig stemmerett for kvinner og menn,
og kampen for 8-timers normalarbeidsdag.
Først i 1898, da alle menn over 25 år fikk stemme, nådde Arbeiderpartiet frem med et av disse viktige kravene.
I 1903 fikk vi våre første fire representanter valgt inn på Stortinget.
Bare to år senere gikk landet våres ut av unionen med Sverige, og ble for alvor en selvstendig nasjon.
I 1913 fikk endelig Arbeiderpartiet og Venstre med seg Stortinget på å innføre stemmerett for kvinner,
som et av de første landene i verden.
Men flere tunge tider fulgte, med 1. verdenskrig, arbeidsløshet og kamp for 8-timers dagen.
Og endelig i 1919 vedtok Stortinget 48-timers arbeidsuke.
Børskrakket i Amerika ga en verdensomspennende økonomisk krise, også i Norge,
og hver tredje arbeider stod uten jobb.
I kriseprogrammet fra 1933 krevde Arbeiderpartiet og LO hele folket i arbeid.
19. mars 1935 ble en viktig dato for Arbeiderpartiet.
Med kriseplanen dannet Arbeiderpartiet sin første langvarige regjering, med Johan Nygaardsvold som statsminister.
Arbeidernes og arbeidsgivernes organisasjoner inngikk Hovedavtalen,
som senere ble kjent som arbeidslivets grunnlov.
Arbeiderpartiet brukte i denne tida statlige kroner for å få folk i arbeid og hjula i gang.
Høres det kjent ut?
De neste fire årene fikk 100 000 flere nordmenn jobb,
og Nygaardsvold-regjeringa innførte alderstrygden og arbeidsledighetstrygden.
Ny skolelov ga alle fikk rett til skolegang, uansett bosted og inntekt.
Arbeidere fikk rett til ni-dagers ferie.
Så brøt 2. verdenskrig ut. All politisk aktivitet ble forbudt, og kongen og regjeringa måtte flykte til London.
Partileder Einar Gerhardsen satt på Grini, han ble sendt til Sachsenhausen.
Trygve Bratteli satt flere år i noen av de verste konsentrasjonsleirene i Tyskland.
8. mai 1945 kom freden,
og etter valget høsten 1945 ble Gerhardsen statsminister,
og Arbeiderpartiet hadde rent flertall fram til 1961.
Vi fikk bedre arbeidskår, og fortsatte å bygge videre på vårt historiske velferdssamfunn.
Ny industri dannet grunnlaget for ny vekst og velstand.
Helsetjenester ble bygget ut, og boligbygginga skjøt fart.
Unger fikk viktige vaksiner, og studenter penger gjennom Statens lånekasse.
Flere fikk mer lønn under sykdom og flere feriedager.
Nye trygdeordninger, som ga mer trygghet for den enkelte.
I juni 1966 ble en av Arbeiderpartiets store kampsaker vedtatt på Stortinget.
Da kom folketrygden, som ga alle nordmenn rett til pensjon og økonomisk støtte hvis de ikke hadde arbeid.
Velferden ble bygget videre ut,
og vi fikk lov om 9-årig folkeskole, eller ungdomsskolen, som den ofte og ble kalt.
I 1969 fant Norge olje på Ekkofisk,
og dette ga oss nye muligheter til å videreutvikle velferden og å bygge kunnskapsnasjonen Norge.
Ikke minst var det mulig ved at stadig flere kvinner fikk seg lønnet arbeid.
I 1972 så fikk Arbeiderpartiet flertall for to viktige saker i Stortinget, som jeg har lyst til å nevne for dere.
Den første var en lovfestet rett for ansatte til å sitte i bedriftsstyrer.
Den andre var opprettelsen av Statoil, statens eget oljeselskap.
Det var viktig for å skaffe oss nasjonal kontroll over oljeutviklingen i Nordsjøen,
og ikke minst for å sørge for at oljeinntektene skulle komme hele folket til gode.
I store deler av 70-tallet var det økonomisk krise i Europa med stor og stigende arbeidsledighet.
I Norge klarte vi å holde arbeidsledigheten unna ved å bruke mye penger gjennom statsbudsjettet for å holde folk i arbeid.
I 1978 var Arbeiderpartiet en viktig pådriver for den nye sykelønnsordningen,
som sikret at alle arbeidere fikk 100 prosent lønn under sykdom.
Ferien ble utvidet, vi fikk ny likestillingslov, og lov om selvbestemt abort.
Stemmerettsalderen ble satt ned ifra 20 til 18 år.
Og i 1981 ble Gro Harlem Brundtland Norges første kvinnelige statsminister.
I mai 1986 danner Gro på ny regjering.
Denne ble også historisk, hele åtte av 18 statsråder var kvinner, og det var en nyhet som gikk hele verden rundt.
Tidlig på 90-tallet fikk vi på ny økonomisk krise i Norge.
Arbeidsledigheten økte sterkt, og det var nødvendig å bruke statsbudsjettet aktivt for å få flere i arbeid,
og for å skape utdanningsplasser for ungdom.
Likevel ble det også rom for nye reformer.
Foreldrepermisjonen ble utvidet til 1 år, og far fikk for første gang sin egen kvote.
Høsten 1994 fikk ungdom mellom 16 og 19 år lovfestet rett til videregående skolegang.
Så gjorde Internett sitt inntog.
Flere fikk mobiltelefon, og vi fikk e-post.
Etter Stortingsvalget 2005 dannet Arbeiderpartiet for første gang siden valget 1957 flertallsregjering.
Men nå sammen med Sosialistisk venstreparti og Senterpartiet.
Vi stanser privatiseringen av fellesskolen, og vi har styrket arbeidstakernes rettigheter.
Vi har sørget for barnehageplass til alle.
12 000 nye arbeidsplasser i helsesektoren, og et historisk kulturløft.
Vi fikk gratis skolebøker til alle skoleunger.
I 2009 ble den rødgrønne regjeringa gjenvalgt, og vi har fortsatt med prosjektet vårt.
Aldri før er det behandlet flere pasienter ved norske sykehus.
Norge har Europas laveste arbeidsledighet på tross av den globale finanskrisa.
Det har blitt mindre forskjeller mellom folk, og over 250 000 nye arbeidsplasser er skapt.
Vår rødgrønne regjering er Norges lengst sittende koalisjonsregjering.
Nye kapitler i historien skal skrives, og vi har mye å være stolte av.
Nå skal vi videre. Nye utfordringer venter.
Klimaendringer. Arbeid til alle.
En skole for alle. Sykehjemsplass til alle som trenger det.
Og ikke minst skal vi sammen bygge det nye flerkulturelle Norge.