Tip:
Highlight text to annotate it
X
Som dere kanskje har hørt,
har vi fått en invitasjon.
Eller, teamet deres har fått en invitasjon
til å representere Atlantis på et ledermøte
med ulike menneskebosetninger
i Pegasusgalaksen.
Er dette en Pegasus-versjon av FN?
lkke så formelt.
Det er mer som en løs koalisjon.
Fins det avansert teknologi
i denne koalisjonen?
Nei.
Men IOA tror
at det kan bli første skritt
mot en interplanetarisk regjering.
En føderasjon, kan du si.
Føderasjonen hadde skip.
Hva kan vi tjene på dette?
De vet bare om hverandre
fordi de tilfeldigvis arvet
portsystemet fra antikkene.
Selv om de er underutviklede,
kan de fortsatt
- tjene på samarbeid.
- Hun har rett.
Folkene i denne galaksen
må samle seg og ta ansvar.
- Mot skrømtene?
- Hvorfor ikke?
Skrømtene kriger mot hverandre.
Derfor syns de som vil starte koalisjonen
at det er tid for å kjempe,
og de vil ha med seg oss.
Rådets talsmann møter dere straks.
Litt av en mottakelse, eller hva?
De vil nok bare holde møtet hemmelig.
- Ikke bra, folkens!
- Ronon!
Hvor er vi?
Vi er ikke i det samme rommet.
Vi har blitt flyttet.
- Hva i helvete skjedde?
- Godt spørsmål.
- Hva betyr dette?
- Det vil snart bli forklart.
Rådet vil snakke med
oberstløytnant Sheppard.
Jeg er Kelore av Latira.
Dette er Shiana fra stammene på Santhal
og Dimas av Rivas frie folk.
Vi snakker for koalisjonen.
Hvis dere ville holde stedet hemmelig,
kunne dere bare bundet meg for øynene.
Jeg ville ikke kikket.
Oberstløytnant Sheppard,
du står foran rådet
som representant for
Atlantisekspedisjonen.
Ok.
Derfor må du svare for anklagene.
- Unnskyld?
- Du vil få muligheten
til å forsvare deg,
og når bevisene er vurderte,
avgjør vi utfallet.
Hva snakker du om? Hva er dette?
Atlantisekspedisjonen er anklaget
for forbrytelser mot denne galaksens folk.
Dette er rettssaken din.
- Hva skjedde, major?
- Vi prøver å finne det ut, sir.
Men det er sikkert at de ikke er
i landsbyen lenger.
De ville sagt fra hvis de dro et annet sted.
Hvis det var frivillig.
Ta så mange menn du trenger.
Gjennomsøk hele området.
Og avhør landsbyfolkene.
Noen av dem vet noe.
Dette skulle være en mottagelse.
Drinker, kanapeer, kanskje litt dans?
Villedning var nødvendig.
Dere har teknologi og militærmakt
som overgår de fleste innfødte folkene
i galaksen.
Derfor har du blitt brakt til et sikkert sted.
Bare rådsmedlemmene og personalet
kjenner portadressen.
Så ikke håp på noen redning.
Hva tror dere vi har gjort?
I følge våre beregninger,
er Atlantisekspedisjonen
direkte eller indirekte ansvarlig
for over to millioner dødsfall i galaksen.
Nå tuller du.
Fortell om det første møtet
med skrømtene.
Jeg ser hvor dere vil hen.
Da dere kom hit,
lå skrømtene i dvale, ikke sant?
- Ikke alle sammen.
- Hva mener du?
Jeg mener at de angrep oss.
Hva er det?
Skrømtene.
Skyt den ned!
Det var én.
Kom deg ned!
Teyla?
Det var et speiderlag, ikke et jaktlag.
Det visste jeg ikke.
Jeg vet bare at de tok folkene våre.
- Og du dro etter dem.
- Det stemmer.
Du skulle ikke gjort.
Jeg vet ikke hva du hadde gjort,
men vi arbeider ikke sånn.
Hva skjedde?
Vi gikk inn,
reddet så mange som vi kunne,
- og så stakk vi.
- Men ikke før dere traff en dronning.
Nei.
Hvordan fikk du dette?
Jeg husker ikke.
Tenn på.
Det må da drepe deg.
Sir, vi må dra.
Du vet ikke hva du har gjort.
Vi vokter kun de som sover.
Når jeg dør, vil de andre våkne.
Alle sammen.
Hva snakker hun om?
Hvor mange er det igjen?
Så du innrømmer at du vekte skrømtene.
De hadde våknet før eller senere uansett.
Men ikke på flere generasjoner.
Du forstår, oberst,
de fleste menneskeslektene i galaksen
har fortsatt ikke kommet seg
etter de forrige jaktene.
Den tidlige oppvåkningen
har nesten utryddet flere verdener.
De overlevende er spredd,
sivilisasjonene er tapt for alltid.
Vi slåss mot skrømtene hver dag,
og risikerer livet.
Likevel
ville mange som er døde levd nå
hvis dere aldri hadde kommet.
Det holder. Jeg er lei av denne leken.
Dette er bare én av mange anklager.
Hvis du nekter å samarbeide,
tar vi det som en innrømmelse av skyld
og går videre til domfellelsen.
Skal du kaste hele Atlantis i fengsel?
Det er selvfølgelig umulig.
Men vi kan nekte å samarbeide.
En slutt på all handel og alle forbindelser.
Atlantis blir helt isolert.
Ingen forbindelser med sånne som dere?
Det går nok bra.
Koalisjonen blir sterkere
og mer innflytelsesrik hver dag.
Snart blir
alle handelspartnerne deres nødt til
å bli med, og å adlyde rådets innstilling.
Vi må sette et eksempel
med deg og teamet ditt.
- Rettferdigheten krever det.
- Kaller du dette rettferdighet?
Vi har valgt en passende ubebodd planet.
Hvis dere blir dømt, sendes dere dit,
og kommer ikke tilbake resten av livet.
Planeten de har valgt
har akkurat nok mat til å overleve på,
så det er ikke en henrettelse, teknisk sett.
- Flott.
- Og de tok DHD-en.
Hvis noen kommer gjennom porten,
kommer de ikke tilbake.
Daedalus kan finne oss.
Bare hvis de har adressen.
Ellers må de gjennomsøke galaksen
etter en beboelig planet.
Det vil ta en million år.
La oss ikke få panikk.
Jeg har vært i kammeret et par ganger,
og jeg kan litt om bygningsplanen.
Arkitekturen er annerledes
enn i landsbyen.
Vi er på en annen planet.
Det er ikke noe naturlig lys eller vinduer,
så vi er nok i en bunker.
- Vakter?
- Omtrent et halvt dusin.
Vi må se om de går i skift.
Du kan ikke overbevise dem
om at vi ikke er skyldige?
For vi er vel ikke det?
Det hadde ikke vært bedre for
Pegasusgalaksen
- hvis vi ikke hadde kommet.
- Nei.
Men det har vært tilbakeslag.
Liv har gått tapt.
Men nå fins det håp.
Det gjorde det ikke før.
Selv om denne rettsaken er latterlig,
må vi spille med en stund
til vi finner en vei ut herfra.
Mr. Woolsey, dette er Myrus.
Han sier han representerer
den nye planetkoalisjonen.
- Gjør han?
- Er du lederen for Atlantis?
- Det stemmer.
- Da må vi snakke.
Hva står på timeplanen?
Tråkket vi på rosene på vei til Vedeena?
Har du hørt om pesten
som har rammet flere verdener nylig?
Sykdommen kommer fort,
forløper på noen dager,
og dreper vanligvis en tredjedel
av hele befolkningen
der den rammer.
Noen tror at det ikke er en sykdom,
men en gift, laget av én person.
Jeg vet hvem dere snakker om.
Han heter Michael.
Det sies at han er verken
menneske eller skrømt,
men en slags hybrid.
Kan du forklare hvordan det er mulig?
En av folkene våre gjorde undersøkelser.
De ville finne en
endelig løsning på skrømtproblemet.
Dere fant en måte å forvandle
skrømt til mennesker på?
lkke still medisinske spørsmål.
Jeg er ikke lege.
Og Michael var et testobjekt?
Han var faktisk den første.
Blodtrykk og puls er normale.
Du kommer deg fint.
- Kommer meg fra hva?
- Hei, Michael.
Husker du meg?
Nei.
Jeg er dr. Elizabeth Weir.
Dette er oberstløytnant John Sheppard.
Jeg er din overordnede.
Du heter løytnant Michael Kenmore.
Du er på et enkeltrom
på sykestuen i Atlantis.
Virker dette kjent?
Atlantis?
Ja, jeg tror det.
Vi prøvde å overbevise ham
om at han var en av oss.
Men han visste at noe var galt.
Så fant han bevis.
PASIENT # 4364
Lt. Michael Kenmore
Fort, fem milligram!
Slipp meg løs!
Dere skal dø for dette!
De andre vil hente meg!
De vil knuse dere.
- Bla, bla, bla.
- De må finne oss først.
Du trenger et navn. Hva syns du om Mike?
Etter det, rømte han.
Han skiftet mellom skrømt
og menneske noen ganger,
før han slo seg til ro som en mellomting.
Igjen innrømmer du din skyld.
Dere slapp ham løs på galaksen.
Vi lot ham ikke spasere ut og glemte ham.
Vi har jaktet på ham siden det.
Vi fant ham for et par måneder siden.
Nå smeller det.
- Hva skjedde?
- Hyperfartsmotoren eksploderte.
Nei, det er umulig.
Mesteparten av skipet er uten strøm.
- En overbelastning?
- Det virker ikke slik.
Hvordan gjorde de det?
Jeg skal undersøke det.
Daedalus, kom inn.
Oberst, hva skjedde med hopperen din?
Den sto kinkig parkert.
Jeg hadde det travelt og lånte denne pilen.
Jeg har strålt teamet til en lagerenhet.
Gjør som du vil med den krysseren.
Major Marks, bli kvitt det skipet.
Ja, sir.
Vet du at han ble drept?
Skipet hans ble fordampet.
Det var ikke noe lik.
Da kan du ikke vitne for rådet
og forfedrene
at du er sikker på at han er død.
Nei.
Dette er vanvittig.
Var den første offisielle beslutningen
til den nye regjeringen deres
å kidnappe folkene mine?
De ble ikke overfalt, men arrestert.
Du tuller med meg.
Det var ikke en enstemmig beslutning,
men den ble ikke tatt helt uten grunn.
Vi har prøvd å hjelpe folket ditt.
Dere har tatt beslutninger på egenhånd
som påvirker millioner av liv,
uten konsultasjon eller ansvarlighet.
Det er ikke akseptabelt lenger.
Jeg vil ikke debattere dette.
Jeg vil vite
hvor folkene mine holdes fanget.
Det kan jeg selvfølgelig ikke si.
Rettferdige rettssaker
holdes ikke på hemmelig sted.
- Likevel...
- Myrus trenger litt tid
til å tenke over stillingen sin.
- Følg ham til en celle.
- Med glede.
- Du gjør en feil.
- Gjør jeg?
Da jeg ble valgt som budbringer,
visste jeg at jeg kanskje ikke kom tilbake.
Men hvis du fengsler meg,
bekrefter du det som mange mistenker:
At dere er en røverstat i galaksen
som arbeider uten kontroll
og rettsikkerhet.
- Sperr ham inne.
- Kom igjen.
Jeg sier ikke at vi ikke har gjort feil,
men det er fordi vi er
de eneste som kjemper.
Ingen andre slåss mot skrømtene.
Er ikke det også deres skyld?
Hva snakker du om?
Geniiene planla å bekjempe skrømtene,
men de ble stanset da dere sviktet dem.
Sa de det? For jeg husker det ikke sånn.
Hvor er faren min?
Han overlevde ikke.
- Hvordan? Hva skjedde?
- Det skal vi finne ut.
Sikt!
Cowen, jeg trodde vi var
i ferd med å bli kjent.
- Hun drepte Tyrus.
- Nei.
Du lot ham ligge og dø.
Du kunne like gjerne drept ham selv.
Vi beholder etterretningsinformasjonen,
skipet deres
og all C-4 dere har på dere.
Dere ville bare bruke oss.
- Våpnene deres.
- Nei. Jeg tror ikke det.
Er det dette faren din døde for?
For folk som lyver og stjeler
fra dem som de kaller vennene sine?
Vel, jeg løy også.
Hopper 2 og 3, iverksett.
Du trodde vel ikke at vi hadde ett skip?
Så dere sviktet hverandre.
Vi forberedte oss. De handlet først.
Geniienes plan ville aldri fungert.
Du kunne ikke bygge bombene uten oss.
De kunne ikke slippe dem.
Hvis dere vil ha en militær seier
mot skrømtene,
er vi den eneste muligheten.
Har dere kontaktet kildene
i borteverdenen?
- Ja, sir.
- Og?
Ingen vet noe. Det sier de ihvertfall.
Tror du ikke på dem?
Jeg vet ikke hva jeg skal tro nå, sir.
De skal være vennene våre,
men hvis vi ikke kan gå inn i en landsby
uten å bli angrepet, hva er poenget da?
Det er ikke gått så langt.
Jeg nekter å tro at hele galaksen
har vendt seg mot oss.
Det kan den like gjerne,
for nå har vi ingenting.
Kanskje ikke. Bli med meg.
Lukk opp.
Jeg har et forslag til deg, Myrus.
Du sier dere har hatt militær suksess
mot skrømtene?
Vi har gjort litt skade.
Vi har til og med ødelagt noen skip.
Virkelig?
Og hvordan har dere klart denne bragden?
Det er aldri enkelt,
men det funker å få dem til
å skyte på hverandre.
Ser dere det?
- En pil skyter på et moderskip.
- Hvorfor?
Sheppard.
Sheppard får dem til
å skyte på hverandre.
Hvis to moderskip slåss
mens du er ombord,
har du et problem.
Da må man improvisere.
Teyla, Lorne, kom inn.
- Hvor er du, oberst?
- Vi er på vei.
Du må skynde deg.
Det andre skipet har funnet oss.
Kan du holde dem unna?
lkke lenge.
Ankommer pilbukten.
Mottatt.
De er inne.
Ber om tillatelse til å hoppe
til hyperrom umiddelbart.
Nei. Jeg har en annen idé.
Sett en ny kurs, Teyla.
- Kommandør.
- Hva er det?
Vi har fått en hastemelding
fra moderskipet.
Fienden er på vei rett mot oss.
Nevnte jeg at vi disponerer en del
antikk teknologi?
For det kan være nyttig.
Det er et moderskip på vei mot oss.
Ja, sir, jeg ser det.
- Du tar livet av oss, doktor.
- Greit. Jeg har det.
Avfyrer droner!
Hva annet har jeg glemt?
Det har vært så mange
at det er lett å glemme.
Det holder.
Du forteller gode historier, oberst.
Det er klart.
Men vi har ingen andre beviser for dette
enn ditt ord.
Denne rettssaken er bevis.
Dette ville ikke skjedd,
koalisjonen deres ville ikke eksistert,
hvis vi ikke hadde rammet
skrømtene så hardt
at dere fikk en mulighet
dere ikke har hatt på 10000 år.
Ditt ansvar for dette har blitt fastslått.
Du vekket skrømtene
før galaksens folk hadde fått tid
til å komme seg.
Det førte til at skrømtene
gikk til krig mot hverandre
over jaktmarker.
Den krigen har gitt oss denne muligheten,
ikke dine innbilte seiere.
Vi tar en pause.
Før fangen tilbake til cellen.
Woolsey, hva gjør du her?
Jeg har gjort en avtale med vokterne dine.
Jeg tar over forsvaret ditt.
Du tok vel ikke med deg
en underroms-sporingsenhet?
Det er skrømtteknologi.
Vi har ikke sånt liggende.
Jeg prøvde å kontakte Todd for å låne en,
men han svarte ikke.
Hva med DHD-en der vi ble overfalt?
Man kunne finne de nyeste
adressene på den.
Det er gjort.
Det var over 50 adresser i bufferen.
Jeg tømte nesten byen
for å sende folk for å undersøke.
De fant ingenting.
- De tok oss gjennom flere porter.
- Det virker sånn.
Dette er åpenbart godt planlagt.
De hadde en god plan.
Vi er smartere og bedre væpnet.
Det må fines en utvei.
De utnyttet én svakhet.
Vi stolte på dem.
Jeg kom hit
fordi jeg har en plan for å få dere ut.
- Hva da?
- Å vinne rettssaken.
Vi bare trekker ut tiden
for å finne en måte å rømme på.
- Og hvordan går det?
- Vi jobber med det.
Jeg studerte jus på Harvard.
Jeg var sjefsjurist i Hærens ingeniørkorps.
Før det jobbet jeg for
Hartshorne & Slaughter,
et av de mest prestisjefylte
advokatfirmaene i New York.
Tro meg, jeg kan takle et stammeråd
med en bunke papyrus.
For en tid siden
ble flere menneskeverdener angrepet
og ødelagt fra verdensrommet,
ikke av skrømtene, men noen andre.
Vi vet lite om denne mystiske rasen,
unntatt at de har
utrolig avansert teknologi,
og ryktes å være allierte med Atlantis.
Jeg tror jeg vet hvem dere mener,
og tro meg, vi er ikke allierte.
De kalles replikatorer.
De ble skapt av antikkene.
Hvis dere vil vite sannheten om oss,
skal jeg vise dere.
Antikkene, som du kaller dem,
var desperate etter en bedre måte
å bekjempe skrømtene på.
De var i undertall,
og måtte bruke teknologi
for å få overtaket.
I stedet for å lage nye, større våpen,
lagde de mindre.
Nanitter.
I disse små drapsmaskinene
la antikkene inn en aggresjon
som til og med overgikk fienden.
Teknologien muliggjorde
organisk assimilasjon og selvkopiering
for å øke effektiviteten.
Og de kopierte seg.
Antallet deres vokste i en takt
som overrasket antikkene.
De molekylære maskinene
knyttet seg sammen,
og skapte enda mer
komplekse organismer,
før de utviklet seg til
den mest effektive formen de visste om.
Slik ble vi født.
Da antikkene forsto
at vi aldri ville bli
det våpenet de ville skape,
valgte de å avslutte det.
De valgte å utslette oss,
å viske ut alle spor etter oss.
- Noen av dem overlevde.
- Det stemmer.
Og som navnet antyder,
kopierte de seg til de ble en mektig styrke.
- Herre...
- Det kan du si.
Men hvorfor angriper de
menneskeverdener?
Det er en strategi
for å bekjempe skrømtene.
Utslett fiendens matforråd.
Det er noe jeg ikke forstår.
Hvis de ble utviklet
for å bekjempe skrømtene,
hvorfor ventet de så lenge?
Koble til ZPM-en. Vi drar.
- Vent. Vi kan ikke dra.
- Hva snakker du om?
Du sa du kunne fikse hyperfarten.
Vi kan dra, men ikke ennå.
Mens Elizabeth var logget på,
gjennomgikk jeg
replikatorenes grunnkode.
Jeg fant dette.
Hva er det?
Den hellige gralen.
Grunnen til at de finnes.
En kode som kommanderer dem
til å angripe skrømtene.
Men de angriper ikke skrømtene.
De har sittet på ræva i 10000 år.
Fordi den er deaktivert.
Mener du å si
at det var dere
som aktiverte angrepskoden?
Vi visste ikke
at de ville angripe mennesker.
Fordi dere handlet uten å tenke
på konsekvensene.
Vi hadde en mulighet
som vi ikke kom til å få igjen.
Tro meg, det var ikke
en enkel beslutning å ta.
Det kostet oss en av våre beste folk.
Elizabeth.
- Kom deg til hopperen!
- Du blir med oss.
Jeg kan ikke holde dem frosne lenger!
Vi drar ikke fra deg!
Hvis dere ikke drar nå,
kommer ingen av oss unna, så dra!
Det er en ordre!
- Kom igjen!
- Elizabeth!
Dra!
Kaller du tapet av en av folkene dine
et stort tap?
Ja, faktisk.
Så se for deg hva vi føler.
Vi som har vært vitne til
at tusenvis har dødd.
Vi er ikke ansvarlige
for replikatorenes handlinger.
Oberst Sheppard sa det samme
om skrømtene,
og jeg kan være enig med ham i det.
Men du innrømte selv
at replikatorene er maskiner.
Hvis jeg starter en detonator,
kan jeg si at jeg ikke er ansvarlig
for bombens handlinger?
Da kan du like gjerne anklage antikkene.
De skapte dem.
Antikkene, som du kaller dem, er borte,
og kan ikke anklages lenger.
Det kan dere.
Vi vet at seks menneskeverdener
har blitt ødelagt av replikatorene,
men minst et dusin moderskip
har også blitt ødelagt.
De ville nesten garantert
ha gått på jakt innen et år.
Man kan argumentere for at, sammenlagt,
har flere liv blitt reddet enn tapt.
"Sammenlagt"? Er det alt vi er for dere?
Tall i et regnskap,
brikker som kan flyttes i et strategispill,
noen kan reddes og andre ofres?
Beklager. Jeg mente ikke å...
Ekte mennesker blir drept, Mr. Woolsey.
Ekte landsbyer blir ødelagt.
Min landsby, mitt folk.
Mannen min og barna mine
ble drept mens jeg så på.
Du er fra en av planetene
som replikatorene ødela.
Jeg slapp så vidt unna i live,
men ikke før jeg så alt jeg var glad i
bli ødelagt av en lysstråle fra himmelen.
Og jeg vil ikke hvile
før noen får betale for det.
Vi kan nok glemme hennes stemme.
Det er upassende
å ha et så inhabilt rådsmedlem.
Så vi har kortene mot oss.
Jeg er ikke sikker.
Dimas virker som en rimelig mann.
Jeg tror han kan overtales
til å stemme for oss.
- Kelore er vanskeligere å lese.
- Ja, jeg tror ikke han likte meg.
- Sa du at han var fra Latira?
- Ja.
Den nyeste etterretningen antyder
et voksende forhold
mellom Latira og geniiene.
Han ville overbevise meg
om at de burde lede
kampen mot skrømtene.
- Tror du geniiene står bak dette?
- Det virker rimelig.
Unntatt Atlantis,
er de den største militærmakten
i koalisjonen.
Hvis de er smarte,
får de full makt over koalisjonen.
Men bare uten oss.
Så vi hadde rett. Det er en skinnrettsak.
Jeg foreslår plan B.
Vi venter til vaktene kommer,
banker dem, tar våpnene
og skyter oss ut.
Kan vi veien ut?
Vi er minst to etasjer under bakken,
og det er aldri mer enn et dusin vakter.
Hva med overflaten?
Hvor mange vakter er det der?
Hvor er porten? Hvor langt unna?
Vi må finne ut en del på veien.
Det er for risikabelt.
Vi kan bli skutt før vi er ute av bygningen.
Har vi et annet valg?
Vi vet at vi ikke kan vinne saken.
Ikke rettferdig, nei.
Hva snakker du om?
Nå som jeg vet hvordan spillet er,
kan jeg spille det.
Kelore, takk for at du møter meg.
Vent utenfor.
Det kostet meg et lommeur
jeg arvet fra faren min
å få ham til å føre meg hit.
Det var ikke verdt det.
Jeg kan ikke gjøre noe for deg.
Kanskje jeg bare er sjenerøs i kveld.
- Snakk åpent.
- Du støtter feil lag.
Vi vet at du støtter geniiene.
Jeg vet ikke hva du mener.
Vi vet også at de vil bli hovedstyrken
i koalisjonen.
Vi tror vi er et bedre valg.
- Dere? Atlantis?
- Det stemmer.
Jeg visste ikke at dere hadde
slike ambisjoner.
Vi har vært fornøyde
med å holde oss for oss selv foreløpig.
Men hvis vi har valget mellom
å bli satt på sidelinjen
og å bli mer aktive,
så er vel det et enkelt valg?
For syns skyld kan vi ikke være
for aggressive,
så vi trenger noen på innsiden
som støtter saken vår,
noen vi vil vise stor takknemlighet.
Hvordan vet jeg at dere ikke
har gitt flere dette tilbudet?
Vi vet begge at Dimas
bare hører på fornuft,
og at Shiana stemmer mot oss uansett.
Da gjenstår du.
Er du klar for den siste anklagen,
mr. Woolsey?
Ja.
Atlantis' folk anklages
for å stå i ledtog med skrømtene.
- "Ledtog"?
- Vi har hørt
at Atlantis har forhandlet med skrømtene
og samarbeidet militært med dem.
Det sies at dere har alliert dere
med ett bestemt skrømt.
Todd.
Det er det vi kaller ham.
Dette skrømtet ble fengslet
med oberst Sheppard av geniiene.
Skrømtet fikk spise av ham,
men likevel forsto Sheppard
at de bare kunne rømme
ved å samarbeide.
Hvordan?
Denne veien.
Og dere har fortsatt kontakt
med dette skrømtet?
Noen ganger.
- Stoler dere på ham?
- Selvfølgelig ikke.
Men han har vært nyttig i blant.
Han hjalp oss å forsinke replikatorene
slik at dr. McKay kunne iverksette
en plan for å ødelegge dem.
Stor skade og innvendig trykkendring.
Overfører kraft til skroget
fra sekundærsystemene.
Skjoldene tåler ikke stort mer.
Det trenger de forhåpentlig ikke.
Vær klar til å overføre kraft
fra stålevåpnene til...
- Hva i helvete?
- Dæven.
Han klarte det.
- Vi må komme oss vekk.
- Kom igjen, vi drar!
Selv om jeg har lyst,
bør vi ikke bli og se på dette.
Vi bør be flåten hoppe til møtestedet nå.
Planeten er blitt ustabil.
Sannheten er
at vi ikke kunne nedkjempet replikatorene
uten ham.
Da ville de ha fortsatt
å angripe menneskeverdener, og innen nå,
ville alle i galaksen vært døde.
Greit.
Siden det var den siste anklagen,
trekker vi oss tilbake og rådslår.
Jeg vil komme med en siste uttalelse.
Greit.
Skrømtene er uorganiserte,
men ikke for alltid.
Før eller senere
vil en av fraksjonene vinne,
og når det skjer,
vil de angripe koalisjonen med en styrke
dere aldri har sett maken til.
Hvis dere ikke vil ha oss der da,
på deres side,
så vær så god, finn oss skyldige.
Jeg trenger ikke å rådslå.
La oss få det overstått.
Greit.
Jeg finner dere skyldige på alle anklager.
Jeg finner dere ikke skyldige
på alle anklager.
Du har den avgjørende stemmen, Kelore.
Hva ble avgjørelsen?
- Ikke skyldig.
- Takk og lov.
- Vi er frie.
- Jeg tvilte aldri på deg.
Fin dress.
Rettssaken fikk meg til å savne
den gamle uniformen min.
- Du tuller.
- Ikke jobben, bare uniformen.
- Det er godt.
- Det virket passende.
Har du tenkt å si hvordan du klarte det?
Det var flere ting.
Juskunnskapene mine, veltalenheten min,
de logiske argumentene mine,
- og bestikkelsen jeg tilbød Kelore.
- Ja.
I tillegg
måtte jeg forplikte Atlantis
til en mye større deltagelse
i Pegasusgalaksens politikk.
Det blir gøy å forklare i rapporten.
Hva er vitsen med å være her
hvis vi ikke vil gjøre noe?
Jeg håper IOA er enige.
Vi tenker på det senere. Gratulerer.
Takk.