Tip:
Highlight text to annotate it
X
Norge er et av verdens beste land å bo i.
Resten av verden ser til oss og spør åssen vi får det til.
Svaret er ikke bare oljepenger.
Hvis alle sluttet å arbeide og bare levde av pensjonsfondet, så ville vi vært blakke på vel et par år.
Det er det daglige arbeidet som er grunnlaget for velferden vår,
og det som er spesielt bra i Norge, er at så mange kvinner er i arbeid.
Måten samfunnet vårt er bygd opp på kalles den norske modellen.
Den består av tre områder og de henger sammen.
Først tar vi den økonomiske modellen.
Det er en grunnleggende forståelse her i Norge for at vi må skape verdier for å ha noe å fordele.
Velferdssamfunnet vårt er et spleiselag,
der alle har plikter og rettigheter.
Vi betaler skatt etter evne, for å få tjenester etter behov.
Gjennom å jobbe har folk mulighet til å forsørge seg selv.
Arbeid gir mulighet for den enkelte til å bidra til samfunnet,
til en stabil inntekt, til deltakelse og fellesskap.
Vårt kanskje viktigste frihetsprosjekt er å holde arbeidsledigheten lav.
Og så er det samarbeidsmodellen, som kanskje er det mest spesielle ved den norske modellen.
Den nære kontakten mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og myndighetene er viktig i forbindelse med lønnsoppgjør.
Men tett og hyppig kontakt bidrar også til gode løsninger i
næringspolitikken,
i velferdspolitikken,
arbeidsmarkedspolitikken, og
når spesielle utfordringer som finanskrisa skal møtes.
I store saker som pensjonsreformen er samarbeidet helt avgjørende for å finne gode løsninger.
Så er det velferdsmodellen.
Vår kamp for frihet handler om at velferden må omfatte alle.
Ikke bare dem som har mest penger.
Alle skal ha de samme sosiale ordninger, og trygge pensjoner.
Retten til utdanning skal være lik for alle.
Alle skal ha en jobb å gå til.
Og hvis vi blir syke skal alle ha tilgang til gode helsetjenester.
Den økonomiske modellen og samarbeidsmodellen er grunnlaget for velferdsmodellen.
Svekkes økonomien, eller samarbeidet mellom partene i arbeidslivet
setter vi velferden i fare.
Den norske modellen er et resultat av mer enn hundre års utvikling,
og har ikke kommet av seg selv.
Den er delvis et resultat av framforhandlede rettigheter mellom partene i arbeidslivet,
og delvis av politiske vedtak.
Noe er det politisk enighet om,
men mye har det også vært politisk strid om.
Arbeiderbevegelsen har vært den sterkeste pådriver for utviklingen av den norske modellen.
Sterk og moderne offentlig velferd,
små lønnsforskjeller,
sterke fagforeninger,
og heving av levestandarden for deg og meg.
Trygghet, medbestemmelse og like muligheter gir gode økonomiske resultater
og sterk omstillingsevne.
Vi har et samfunn med små forskjeller,
og store muligheter.
Aldri har så mange hatt så mye frihet som nå.
Det er den norske modellen.
Arbeiderpartiet ble stiftet som et frihetsparti for 125 år siden.
Hele tida har prosjektet vårt vært å gi vanlige folk frihet, trygghet og like muligheter.
Også den nåværende regjeringens politikk handler om å gi mer frihet til folk flest.
Vi har Europas laveste ledighet, og det er ikke noen selvfølge.
At så mange er i arbeid er vår viktigste suksess.
Vår politikk har holdt ledigheten nede og sysselsettingen høy.
Vi har fått full barnehagedekning til en pris folk kan leve med.
Det gir titusener av småbarnsforeldre en mulighet til å velge det familielivet de ønsker.
Frihet til å kombinere arbeid og unger.
Når vi nå bygger ut eldreomsorgen, vil det gi frihet til mange eldre;
mulighet til pleie og omsorg hjemme når en ønsker det,
eller trygghet gjennom omsorgsbolig eller sykehjemsplass når en trenger det.
Vi har mye å være stolt av. Men vi er ikke fornøyd.
Arbeiderpartiet vil fortsette å bygge den norske modellen videre,
fordi fellesskap lønner seg
for alle.