Tip:
Highlight text to annotate it
X
2015: DEN FØRSTE PERMANENTE
KOLONIEN PÅ MÅNEN.
2032: KOMMERSIELL GRUVEDRIFT
PÅ MARS INNLEDES.
2040: FORSKNINGSKIPET EVENT HORIZON
UTFORSKER SOLSYSTEMETS GRENSER.
SKIPET FORSVINNER SPORLØST
BAK DEN ÅTTENDE PLANETEN, NEPTUN.
DET ER HISTORIENS
VERSTE ROMKATASTROFE.
2047 NÅTID...
Claire...
Jeg savner deg.
DAGSSTASJON: LAV BANE OVER JORDEN
Dr Weir,
møt ved Lewis & Clark i dokk 4.
USAC-SKIPET LEWIS & CLARK
TYPE: LETE OG REDNING
- Ionkraft på.
- Takk.
OPPDRAG: TOPPHEMMELIG
Kurs 1 : 19 grader.
Vi er klare for stengning.
Dette er sinnssykt.
Jeg har bare kjørt håndtralle
i seks uker - og nå dette...!
Hvorfor kan vi ikke dra til Mars?
På Mars... fins det damer.
Smith har rett.
Rundt Neptun fins ingenting.
Skjer det noe,
må vi klare oss selv.
Dere vet hvordan det er.
Det er vår oppgave å yte assistanse.
Er kursen plottet inn?
Klappet og klar.
Mr Justin?
Alt grønt her, skipper.
- Tell ned.
- Ionkraft om ti minutter.
Takk, løytnant. Da drar vi.
- Du blir med meg, Smith.
- Javel.
- Gjør klar tankene, Justin.
- Javel.
Mr Cooper, ionkraft om ti minutter.
Nå skal vi leke sardiner i boks.
- Skipper!
- Peters.
Kaptein Miller, jeg vil bare si...
Klokken tikker, doktor.
Venter du på en invitasjon, Smith?
- Nei.
- Ikke for å...
Bli med til gravitasjonstankene.
Vi er klare til å dra.
Bli ferdig nå, ellers
får du gå til Neptun.
Hva gjør du, Peters?
Jeg stuer CO2-renserne.
Stå her.
- Takk, Deejay.
- Hatten av i tanken.
- Første gang i gravitasjonstanken?
- Ja.
Kapteinen liker meg ikke.
Ikke bry deg om ham.
Han liker å ha fremmede
mennesker med på skipet.... Deejay!
Ja.
Må du gjøre det?
Når iondriften starter,
utsettes vi for 30 g.
Uten tank omdannes skjelettet
til flytende form.
Jeg har sett det på mus.
- Klaustrofobi?
- Veldig.
USAC LEWIS & CLARK ETTER 56 DAGER.
Billy.
Jeg er så ensom.
Hallo?
Er det noen der?
Billy?
Jeg fryser sånn.
Claire.
Jeg venter!
Det er ingen fare. Pust.
Deejay!
Ok, kom, doktor Weir.
- Jeg klarer meg!
- Ok. Sånn!
Forsiktig.
Du har vært i stase i 56 dager.
- Du er litt desorientert.
- Det er greit. Takk.
Ta denne. Bare rolig.
Gjør hva du vil med ham.
Går det bra?
- Kaffe?
- Hva?
Vil du ha litt kaffe?
Nei. Ellers takk.
Som du vil.
Du da, Starck? Vil du ha
noe svart og varmt i deg?
- Vil du?
- Nei.
Litt kaffe da?
- Stark!
- Ja.
Hvorfor er dere ikke på broen.
- Kan jeg kle meg først.
- Nei, faktisk.
Kom igjen, pliktene kaller!
Da setter vi i gang, Danny.
Gratulerer med dagen!
Leke hest, mamma!
Hei. Ikke ball inne!
- Be om forlatelse.
- Unnskyld, mamma-bjørn.
- Peters.
- Ja
Jeg forsøkte å finne en
stedfortreder, med det var umulig.
Beklager.
Min eksmann tar Danny i julen,
og jeg skal ha ham i sommer,
så det er i orden.
Smithy!
Unnskyld, damer og herrer.
Om 2 timer og 23 minutter
går vi inn i bane rundt Neptun.
Takk.
- Bra!
- Alt er grønt, alt er greit.
- Vet USAC hvor vi er?
- Ja.
Hør etter!
Vi har jo en ekstra mann ombord.
Kan du komme hit, dr Weir?
Jeg introduser:
Min sekondløytnant Starck.
Mr Justin, ingeniør.
Og rommannen der er Cooper.
Hva er din oppgave?
Jeg er venn.
Jeg er livredder og hjerteknuser.
Han er redningstekniker.
Peters er medisinsk ansvarlig.
Og piloten min, mr Smith.
Surpompen i hjørnet er...
Deejay... Trauma.
Nå som vi vet hvem vi er,
har jeg et spørsmål, sjef...
Hva skal vi her ute?
Kanskje doktoren vil svare?
Takk. Først vil jeg takke for
at jeg fikk lov til å bli med.
Du liker å være her,
men det gjør ikke vi.
Vi ble nektet perm
og sendt til Neptun,
3 000.000.000 km. fra noen rombase.
Siste gang USAC prøvde seg på en
redningsaksjon her ute...
gikk begge skipene tapt.
Så kanskje du...
Det jeg forteller nå
er merket kode svart av NSA.
USAC fanget opp et radiosignal
fra en gammel bane rundt Neptun.
Radiosignalets kilde..
er identifisert som... Event Horizon.
For noe sludder.
Ble permen min inndratt for dette?
Tusen takk.
Sett deg, Smithy.
Slapp av, Cooper.
La ham snakke ferdig.
Det ble opplyst
om Event Horizon
at det var et romforsknigsskip,
og at reaktoren havarerte
så skipet eksploderte.
Alt er løgn.
Event Horizon tok del
i et hemmelig prosjekt,
om å bygge et romskip
som oversteg lysets hastighet.
Det er faktisk umulig.
Loven om relativitet forbyr det.
Ja, vi kan ikke bryte relativitets-
teorien, men vi kan omgå den.
Romskipet går egentlig
ikke fortere enn lyset
Det blir skapt en dimensjonsport
så skipet kan hoppe
fra ett punkt i universet
til et annet, flere lysår vekk.
Hvordan?
Det er vanskelig å forklare.
Test oss, doktor.
I lekmannstermer...
Et magnetfelt
fokuserer en gravitonstråle.
bretter romtiden, i samsvar
med Weyl Tenser-dynamikken
til romtidsbretten
blir uendelig,
og skaper en singularitet.
Singulariteten...
Lekmannstermer...?
Blås i det.
Kan du snakke så man forstår det?
Tenk dere at dette papiret...
Det der er Vanessa. Det er mitt.
Dette attraktive papiret
forestiller romtiden
og man skal reise
fra punkt A her...
til punkt B der.
Hva er den korteste veien?
En rett linje.
Feil. Den korteste veien er null.
Det er det porten forårsaker.
Den bretter romtiden,
slik at punkt A og B faller sammen,
i samme rom og tid.
Når skipet passerer porten,
blir rommet normalt igjen.
Det kalles gravitasjonsdrift.
- Hvordan vet du alt det?
- Jeg bygde det.
Derfor er du her.
Hvis skipet ikke eksploderte,
hva skjedde så?
Oppdraget gikk som smurt.
De nådde sikker avstand
med vanlig rakettdrift.
De skulle starte gravitasjonsdriften
for å åpne porten
til Proxima Centauri.
Men så forsvant de sporløst.
Sporløst.
Helt til nå.
Hvor har skipet vært, Doktor?
Det er det vi skal finne ut.
Vi har ikke fått
bekreftet liv ombord.
TDRS mottok
denne ene transmisjonen.
- Hva pokker var det?
- Hør her.
Houston tok det gjennom flere filtre.
De klarte å isolere noe
som ligner en menneskestemme.
Jeg vet ikke om det er noe språk.
- Latin.
- Hva?
Jeg syns det høres ut som latin.
- Kan du oversette det?
- Spill det igjen.
Der.
Hørte dere det?
Det lyder som..."liberate me".
Noe sånt.
Jeg kan ikke høre resten.
"Liberate me"?
"Redd meg."
Alle mann til stasjonene.
Vi krysser horisonten.
Innflyvningsvinkel 14 grader.
Gå til 334.
Innflyvningsvektor minus 14 grader.
Vi peiler oss mot
Event Horizons navigasjonssender.
Det er i øvre ionosfaeren.
Det blir... kraftig turbulens, sir!
- For oss inn pent og stramt, Smith.
- Javel.
- Hvordan går skipet, Justin?
- Som en drøm.
Tilpass farten etter min nedtelling.
Tre, to, en, nå!
- Avstand?
- 10 000 meter.
- Starck!
- Ja, sir!
Prøv å kalle dem!
Fra USAC Lewis & Clark
til Event Horizon.
Event Horizon, kan dere høre oss?
Doktor Weir!
Dette vil interessere deg.
- Hvor er det?
- Rett frem, 5 000 meter!
- Starck?
- Event Horizon, hører dere?
3 000 meter!
- Jeg ser ingenting.
- Vi kommer for tett på.
- Hvor er det?
- Rett foran oss.
- 1 000 meter.
- Kollisjonsvarsel.
900... 800...
700.
- Vi kolliderer!
- Starck!
Der er det! Herregud!
Full revers!
Der er det.
Jøss!
- Imponerende skip, doktor.
- Takk.
Klarer vi en forbiflyvning, Smith?
Ja, gjerne det.
Vi kan gå i dokk ved luftslusen.
Smith, kople armen...
til den lille antennegruppen.
Forsiktig!
Det er ingen bærende konstruksjon.
Det er det nå, doktor.
- Går alt bra?
- Koplet til Event Horizon.
- Takk, Smithy. Ta deg en røyk nå.
- Takk for det, sjef.
- Hva ser du, Starck?
- Reaktoren er fremdeles varm.
Vi har flere, mindre strålekilder,
men det er lekkasjer.
Trykk?
Skroget er intakt, ingen gravitasjon,
og termiske enheter er av.
Mannskapet overlever bare i stase.
- Finn dem, Starck.
- Jeg har startet.
Bioskanneren på.
Det er noe feil.
- Strålingsinterferens?
- Ikke nok.
Jeg avleser spor av livsformer,
men kan ikke lokalisere dem.
Spor overalt. Det virker mystisk.
Vi tar dekk for dekk, rom for rom.
Starck, skyt ut navlestrengen.
- Smithy, skru på krigssrommet.
- Javel.
- Du skal ut og spasere litt, Justin.
- Javel.
Du blir på broen, doktor.
Jeg kom ikke helt hit bare for å
sitte her. Jeg må ombord i skipet.
Ikke for vi har sikret det.
Nei, jeg må ombord nå.
Når vi har fått sikret det.
Du må veilede oss herfra.
Hjelp oss å klare oppgaven.
Dokumentmappen...
Hold avstand!
- Hvis noe går i stykker, Cooper...
- Da fikser jeg det.
Lillebjørn.
Hold deg i skinnet.
Forestillingen kan begynne, Deejay.
Vi har bra bilde.
- Hører dere oss, doktor Weir?
- Ja.
Vi svever gjennom navlestrengen
og nærmer oss Event Horizon.
Dere er ved ytterporten
til luftslusen.
Magnetstøvler på.
Vi har trykk.
Stedet er som en fryseboks.
Vi ser iskrystaller overalt.
Dere er i sentralkorridoren.
Den skiller personalområdet fra
maskinrommet.
- Du tar maskinrommet, Justin.
- Ja.
Peters og jeg går forover.
Hva er dette, doktor?
Her er en til.
De fins overalt.
I et nødstilfelle sprenger de sentral
korridoren,
og skipet går av på midten.
Fremre del blir til en livbåt.
Jeg er på sykestuen.
Ingen døde.
Det ser ubrukt ut.
Ser dere ingen av besetningen?
Vi sier fra
så fort vi ser noen.
Søker etter livstegn.
Dette er som i graven.
Å, fy faen!
Miller. Hva skjedde, Miller?
Sjefen virker skjelven.
Gå tilbake på post, Cooper.
Pulsen din er skyhøy.
Jeg har det bra.
Jeg er ved porten
til det første kammeret.
Maskindekket er på motsatt side.
Ja vel, da tar vi en ***.
Hva er dette for et sted, dr Weir?
Når man går inn i det andre kammeret
vil magnetfeltet ikke forrykkes.
Det ligner en kjøttkvern.
Jeg er på broen.
Det er blod her.
Det må ha lekket kjølevæske.
Det har sølt over alt.
Kjølevæskenivået er lavt,
men akseptabelt.
Gå til venstre, Peters.
- Hva er det?
- Loggboken.
Den sitter fast.
Den sitter hardt.
Hva har skjedd med ønene?
Eksplosiv dekompresjon.
Det er ikke det.
Ser ut som det var...
Det kan ha vært et dyr.
Se på skadene i muskelvevet.
Dype revner.
En lik-is.
Jeg skanner etter livsformer.
Jeg får noen veldig
merkelige utslag her.
Jeg skal prøve
å få satt på strømmen.
Det er kjernen,
gravitasjonsdriften.
Skipets hjerte.
Justin?
Vi mister deg.
Svar, Justin!
- Hva er det?
- Bioskanneren løper løpsk.
Noe er galt. Få ham ut!
Helvete!
Han har problemer!
- Gå, Coop!
-Javel!
Bordingsavdeligen, rapporter.
Miller, her. Kan noen høre meg?
Hva faen var det?
Trykkalarm!
Vi har mistet styrbord skjerm,
og har hull i skroget!
Jeg prøver å holde på luften.
Vi mister atmosfære!
Vi har trykkdrakter i luftslusen!
Nå!
Jeg kommer!
Hold ut, Lillebjørn!
Jeg er der snart...
Jeg har deg!
Pass på! Pass på!
Jeg har deg.
Hva er dette?
Hold fast!
Miller, hører du meg?
Hvor har du vært i hele mitt liv?
Det er krise!
Vi har mistet en skjerm
og har hull i skroget!
Sikkerhetssystemet streiket.
Når vi å sveise?
Vi har bare 218 liter gass!
Oksygenbeholderne har sprukket.
Vi kommer til å dø, for faen!
- Event Horizon, da?
- Hva?
- Der er det luft og strøm.
- Det er en mulighet!
Jeg går ikke ombord der.
Vil du heller dø?
Alle går ombord på Event Horizon.
- Vi ses ved lufttankene.
- Jeg er foran deg.
Jeg kobler til alle termiske enheter.
Klar for G-kraft.
Tyngdekraft om fem sekunder.
Lukk opp øynene! Hold ut nå!
Dr Weir.
Jeg har koblet inn
de fleste basissystemene - foreløpig.
Takk. Statusrapport, Starck.
Antennene er ferdige,
og vi har hverken radio eller laser.
Ingen hjelp er mulig.
- Luften smaker ille.
- Det er kulloksyd.
CO2-filtrene er stengt.
Med luftrensere har vi...?
Luft i 20 timer. Så må vi hjem.
Jeg er på babord side
og nærmer meg varmeutslippet.
Pokker!
Kaptein Miller.
- Kaptein Miller? Hører du meg?
- Hvordan er det med skipet mitt?
Vi har en sju meters revne i skroget.
Den kan repareres, men det tar tid.
Nei, om 20 timer har vi ingen luft.
Javel, sir.
Hva skjedde her, doktor?
Hvordan går det med ham?
Tilstanden virker stabil,
men han reagerer ikke på noe.
Jeg vet ikke...
Han kan våkne om et kvarter.
Eller han våkner aldri.
Jeg vet at det høres sprøtt ut,
men først var det liksom ingenting,
og så kom Justin
og da var det flytende...
Så ble kjernen fast igjen.
Det er fysisk umulig.
Kom ikke her med det fysikkvrøvlet.
Jeg så det!
Det betyr at porten var åpen.
Så var porten åpen!
Gravitasjonsdriften var frakoblet.
Jeg sier bare det jeg så!
Den kan ikke starte automatisk!
Skjerp deg, mr Cooper!
Mr Justin kan dø.
Det som skjer med ham,
kan skje med oss alle.
Mr Cooper sier at han så noe.
Jeg tror han så noe.
Jeg trenger en forklaring.
Jeg tror at mr Cooper ser syner.
Det er ikke ille ment.
Kanskje han fikk synsbedrag
av gravitasjonsforstyrrelsene.
Et synsbedrag? Hva pokker...
Unnskyld...
Hva kan forårsake
gravitasjonsforstyrrelser?
Hvis et utbrudd av gravitasjonsbølger
slipper ut fra kjernen,
kan det forvrenge romtiden.
Justin kan se ut til å forsvinne.
Det kan også ha skadet Lewis & Clark.
Men det er høyst usannsynlig.
- Hva består kjernen av, doktor?
- Det er innviklet.
Hvor mye tid trenger du?
Vi har...
17 timer og 48 minutter.
Hva er i kjernen?
Dette er porten.
Når de tre
magnetringene ligger på linje,
formes et svart hull
som gjør at skipet kan reise
hvor som helst i rommet.
Et svart hull?
Universets mest destruktive kraft.
- Og du har skapt et?
- Riktig. Ja!
Med den utrolige kraften
kan vi bøye romtiden.
Det ville ta Lewis & Clark
tusen år
å nå til nærmeste stjerne.
For Event Horizon tar det en dag.
- Hvis det virker.
- Kom ned, det er helt sikkert.
kan han ha vært der
Event Horizon var.
Teoretisk sett, men porten
kan ikke åpnes automatisk.
Jeg forstår. Steng rommet, løytnant.
Ingen går inn i det andre kammeret.
- Javel, sir.
- Det er ingen fare.
Bak tre
magnetfelt er porten helt ufarlig.
Ufarlig? Skipet mitt er splintret,
og en av mine menn kan dø.
Ingen kommer nær den.
Kom igjen nå...
Det må finnes noe i loggboken.
Sjekk her.
- Deejay, hvor er du?
- Oppe på dekk 4.
Mamma?
Peters!
Hvordan går det?
Du var der så lenge, jeg trodde
du ville slå rekorden min.
Heller tolv timer til der ute
enn fem sekunder i denne boksen.
Det er loggens siste bilder.
Jeg er stolt av besetningen min
og vil nevne stasjonssjefene:
Chris Chambers, Janice Reuben,
Ben Fender, *** Smith.
Vi har nådd sikker avstand.
Det er John Kilback, kapteinen.
Vi skrur på
gravitasjonsdriften,
for å åpne porten
til Proxima Centauri.
"Ave at que vale."
"Vær hilset, og farvel."
Hva er det der?
Jeg prøver å filtrere vekk noe.
- Strømmen svikter.
- Det er kjernen.
Bli her og ta deg av Justin.
Ingen andre går dit.
Vent, doktor!
- Hvorfor strømsvikt?
- Det er magnetfeltene.
Kanskje kortslutning i sikkerhets-
kretsen. Jeg sjekker.
Tar du i?
Hører du meg, Justin?
- Han kommer?
- Hvem kommer?
Mørket!
Der har vi den...
Kaptein Miller!
Jeg har problemer!
Bli hos meg!
For alltid!
Kulloksyd kan gi hallusinasjoner,
svekke oppfattelsesevnen.
Det var ingen
hallusinasjon, Deejay!
Du var i kanalen, doktor.
Du må ha hørt noe?
- Du må ha sett noe?
- Jeg så noe.
For en time siden så jeg sønnen min
ligge på undersøkelsesbordet.
Og... bena hans var...
Ikke ta det ille opp, men jeg tror
du har vært i sjokktilstand.
- I trauma.
- Unnskyld meg! Nei!
Jeg har sett lik før.
Dette var noe annet.
Hun har rett, det var virkelig.
Jeg kjente varme.
Det er ikke noe vi innbiller oss.
Smithy, har du sett noe uvanlig?
Nei, ingenting,
og jeg behøver ikke å se noe.
Men dette skipet er råttent.
Takk for vitenskapelig analyse.
Vel, du trenger ikke vitenskap...
Ok. Ok. I orden.
Bryter du
mot naturlover så...
Du drepte det siste mannskapet,
og nå tar du oss!
- Deejay...
- Det er bare et skip!
Skipet er bare en stor metallklump.
- Det skjer ingenting mystisk her.
- Deejay...
- Ok.
- Å, Deejay...
Går det bra?
Ja... jeg tror det. Beklager.
- Hei!
- Vi er sjanseløse, for faen!
Hold opp!
Nå får du roe deg ned!
Javel, da.
Du går opp igjen. Du og Cooper
går ut og reparerer skipet vårt.
Ett feiltrinn, og ingen kommer hjem
igjen. Forstått?
- Ja, sir. Jeg forstår.
- Sett igang.
Hva er det, Starck?
Utslaget på bioskanningen
viser seg å være av...
..uviss opprinnelse.
Har du ikke noe nyttig å komme med?
- Jeg har en teori.
- Få høre.
Utslaget kan ha sammenheng
med hallusinasjonene.
De kan virke
som forsvarsreaksjoner.
- Hør på meg.
- Hva da?
Skipet reagerer på oss.
reaksjonene blir sterkere.
Som om skipet tok med seg noe.
Mener du at skipet er levende?
Det er det eneste svaret du kan få.
Det jeg vil ha er
å overleve i ti timer til.
Hørte du det?
Hørte du?
Hva er det?
Hør på meg! Det er Deejay!
Ingen av oss hørte noe,
så ta det rolig. Få igjen pusten.
- Fortell.
- Jeg...
Få det til å holde opp!
Åpne døren.
Nei!
Stans, Weir! Stopp ham!
Hva gjør du?
I disse omgivelsene
er selvbeherskelse en fordel.
Hva er det?
Fremre luftsluse.
Miller, Smith, Cooper.
Er dere i luftslusen?
- Negativt, Starck.
- Justin...
Justin. Nei.
Nei, Justin.
Justin, lukk opp!
Svar, Miller.
Det er krise her.
Hva skjer?
- Justin står i luftslusen.
- Gjenta.
Justin står i luftslusen uten drakt.
- Jeg tar meg av det.
- Fortsett her.
- Du trenger meg.
- Du blir her.
- Han har aktivert overføringen.
- Kan du stenge den?
- Jeg prøver.
- Hvordan går det, Starck?
Justin! Lukk opp! Nå!
Starck, hva skjer?
Han har slått av sperringen.
Vi kan ikke åpne innerdøren.
- Jeg henter en drakt.
- Lukk opp, Justin!
- Justin, lukk opp
- Hørte du det?
- Fortsett.
- Ja, jeg hørte det. Hva er det?
- Det forteller om grusomme ting.
- Hva da?
Mørket inni meg...
fra det andre stedet
- Jeg vil ikke tilbake dit.
- Nei, Lillebjørn. Lukk opp nå!
- Hva skjer?
- Jeg vet ikke om han hører på.
Åpnes slusen blir han vrengt.
- Snakk til meg!
- Det er like før...
Bli hos meg, Justin! Lukk opp!
Hadde du sett det jeg har sett,
ville du ikke prøve å stoppe meg.
Dette er ikke deg!
Det er ikke deg!
Ja, lukk opp døren.
Trykk på knappen.
Nei! Nei!
Justin aktiverte døren
med 30 sekunders forsinkelse.
Justin!
Vær forberedt
på dekompresjon om 25 sekunder.
Hvor er jeg?
- Åpne opp!
- Lukk opp døren!
Den innerste døren kan ikke åpnes,
ellers ville skipet bli dekomprimert.
- Herregud
- Mamma-bjørn, lukk opp.
Vaer så snill...
- Kaptein!
- Gi meg ham.
- Si at de skal åpne.
- Det kan jeg ikke.
- Jeg vil ikke dø her inne.
- Du dør ikke.
Hør på meg nå. Jeg skal få deg ut.
Herregud!
Det har begynt. Øynene mine!
Lukk dem så hardt du kan.
- Fem sekunder.
- Rull deg sammen til en ball.
Jeg får ikke puste.
Herregud! Det gjør vondt!
Blås ut all luften
du har i lungene.
Hører du? Blås ut all luften!
Nå!
Nå, Lillebjørn...
Jeg har ham!
Vær klare. Vær klare.
- Vi har trykk.
- Vi kommer, Justin!
Vi trenger fem enheter.
- Hold hodet hans.
- Vent.
Gi meg mer glyserin!
- En ting av gangen.
- Bukhinnen har sprukket.
Jeg stanset blødningen
og fikk stabilisert ham.
Han blir ikke pen, men han overlever,
hvis vi kommer hjem.
Det gjør vi.
Starck, hvordan ser det ut med tid?
CO2-nivået blir toksisk om 4 timer.
Vi må ta rede på hva som skjedde
med de andre for det skjer med oss.
Jeg kan sjekke loggboken på broen,
men jeg går ikke til sykestuen.
- Ok.
- Ja, sir.
Justin sa noe om...
"mørket inni meg."
- Hva betyr det?
- Doktor?
Jeg tror ikke det betyr noe.
Ikke gå fra meg!
Svar meg, doktor.
Hvorfor prøvde han å begå selvmord
og hva var det som laget den lyden?
Termiske forandringer i skroget
kan ha fått metallet til å svinge...
Du bygde skipet,
men du snakker bare tull!
Hva vil du jeg skal si?
Du sa at skipet lager en port.
- Ja.
- Til hva da?
- Jeg vet ikke.
- Hvor sendte du skipet?
- Jeg vet ikke.
- Hvor har skipet vært i sju år?
- Jeg vet ikke.
- "Jeg vet ikke" holder ikke.
Du er eksperten!
Det er din plikt å svare.
Hvor er det andre stedet?
Jeg vet ikke! Jeg vet ikke!
Det hender mye her
som jeg ikke forstår.
- Jeg trenger tid.
- Jeg forstår.
Tid er nettopp
det vi ikke har.
Kaptein!
Ikke gå fra meg!
Ikke gå fra meg!
Vær så snill!
For Guds skyld, hjelp meg!
Det er innbilning.
Det er bare innbilning.
Gud hjelpe oss.
Det var stemmen hans.
En ung matros
som het Eddie Corrick.
Vi tjenestegjorde
på Goliath sammen.
Da oksygenbeholderne sprang,
rakk fire av oss til livbåten,
men Corrick var igjen
da det begynte å brenne.
Har du sett ild
i vektløs tilstand?
Det er vakkert.
Det er som væske.
Det flyter over alt.
Former seg til bølger.
De slo mot ham.
Bølge etter bølge.
Han skrek
at jeg skulle redde ham.
Hva gjorde du?
Det eneste jeg kunne gjøre.
Jeg stengte luken til livbåten
og lot ham være igjen.
Jeg svor at jeg aldri
skulle miste en mann igjen.
Jeg har kjent deg lenge.
Dette har du aldri fortalt før.
Jeg har aldri fortalt det til noen.
Men dette skipet visste om det.
Det kjenner redslene
og hemmelighetene mine.
Det går inn i hodet og viser en.
Jeg hadde tenkt å fortelle dette.
Men jeg har hørt
på nødsignalet igjen,
og jeg...
Jeg tror jeg gjorde
en feil i oversettelsen.
Fortsett.
Jeg syntes det hørtes ut
som "liberate me"
"redd meg".
Men det er ikke "meg".
Det er "liberate tu-temet".
"Redd deg selv".
Det blir verre.
Der!
Jeg synes...
det høres ut som "ex inferis".
"Redd deg selv"...
.."fra helvetet".
Er det dr Weir har sagt sant,
har skipet vært bortenfor grensene
til dette universet,
som vi kjenner det.
Hvem vet hvor det har vært
og hva det har sett.
Og hva det brakte med tilbake.
Fra helvetet.
Du tror vel ikke på sånt, hva?
Den som sendte nødsignalet
trodde helt klart på helvete.
Kaptein Miller!
Jeg håper
det er gode nyheter.
Vi får opp trykket
i Clark og drar herfra.
Greit.
Kom igjen nå.
Ikke svikt meg.
Hei, gullet.
Pappa er hjemme.
- Sommene holder.
- Faen!
Vi har fortsatt gasslekkasje.
Gi meg 20 minutter.
Cooper, du er en livredder.
Om 20 minutter stikker vi.
Pokker!
Fins det kaffe?
- Ja, men den er kald.
- Flott.
- Vi drar.
- Nei, det kan vi ikke.
Vi har klare ordre.
Redd besetningen og berg vraket.
Besetningen er døde.
Skipet ditt drepte dem.
- Vi har en oppgave.
- Vi drar!
Starck, kopier filene
fra Event Horizon.
Deejay, gjør klar
til å flytte Justin til Clark.
- Jeg må flytte ham i trykktanken.
- Bra, gjør det.
Peters... Hent CO2-renserne
til Clark sammen med Smithy.
Kaptein...
Kaptein...
- Ikke gjør dette.
- Det er gjort.
- Ikke forlat skipet mitt.
- Nei da.
Jeg tar Lewis & Clark,
og fyrer av raketter mot Event
Horizon til det er tilintetgjort.
Nei.
Bioskanningen løp løpsk.
Kjernen tapper strøm
fra resten av skipet.
Ta filene og dra.
Nei.
Det tillater hun ikke.
Gå ombord nå, eller gå hjem.
Jeg er hjemme.
- Kom igjen! Er dere klare?
- Tom.
Kom igjen, kom igjen!
- Klar?
- Tom.
Tom.
Kan vi dra nå?
Dette stedet tar knekken på meg.
- Vil du puste på veien hjem?
- Kom igjen!
Pokker! 25!
- Vi trenger 25 stykker!
- Peters!
Jeg har den!
Å nei, Peters...
Herregud!
Det er meg, jeg er hjemme.
Jeg er hjemme.
Jeg vet at jeg ikke var der
når du trengte meg.
Unnskyld, jeg...
Arbeidet mitt kom i mellom oss.
Herregud, Claire, nei.
Jeg ber deg.
Ikke gjør det!
Ikke en gang til!
Jeg har...
Jeg har...
Det er ingen fare.
- Jeg har vært så alene.
- Du blir aldri alene mer.
Du er hos meg nå.
Du er hos meg...
Og jeg har noen
vidunderlige ting...
..å vise deg.
Jeg er god!
Coop?
Hvor lang tid tar det?
- Jeg vil dra nå.
- Heldig for deg at jeg er ferdig.
Jeg skal bare samle sammen verktøyet,
så drar vi.
- Om toppen to minutter.
- Mottatt!
Dr Weir, Kom hit nå! Dr. Weir.
Kaptein Miller? Hører du meg?
- Kaptein Miller? Hører du meg?
- Ja, Smithy.
Weir tuklet med noe
ombord på Clark.
Vent, Smithy.
Jeg skal sjekke en ting.
- Vekk derfra!
- Hva sa du?
En bombe er vekk.
Weir kan ha lagt den på Clark.
Nei, jeg har nettopp fikset Clark.
Kom deg vekk derfra, Smith!
Hvor faen er du...?
- Der!
- Jeg kommer, Smithy!
Nei!
Faen!
Hvor i helvete er jeg på vei?
Hvorfor hender dette meg?
Tenk, Coop!
Hvor er veien til skipet?
Jeg må blåse i luftbeholderen.
Jeg blåser i luftbeholderen..
Jeg håper dette virker.
Det må virke!
Da setter vi i gang...
En, to, tre!
Kom igjen nå! Kom igjen. Ja!
Ja! Ja!
Her kommer jeg, drittsekker!
Deejay?
Hva?
Clark er vekk.
Smithy og Cooper er døde.
- Hva i...?
- Ser du Weir, så drep ham.
Greit.
- Vær forsiktig.
- Ikke vær redd.
Jeg fikser ham.
Deejay?
Svar, Deejay!
Ok, dr Weir...
Du vil ikke forlate skipet ditt?
Det skal du aldri.
Bare rolig.
Jeg ska få deg ut herfra.
Forsiktig.
Herregud!
Hva er det
med øynene dine?
Dit vi skal
trenger vi ikke øyne.
Hva mener du?
Jeg bygde Event Horizon
for å nå stjernene.
Men hun har reist
mye, mye lenger enn det.
Hun laget et hull i universet vårt,
en port til en annen dimensjon.
En dimensjon av rent kaos,
ren ondskap.
Først var hun bare et skip.
Men da hun kom tilbake,
var hun levende.
Se på henne, Miller.
Er hun ikke vakker?
Det "vakre" skipet ditt
drepte besetningen, doktor.
Tja...
Nå har hun en ny besetning.
Nå har hun oss.
Hva er det du har tenkt å gjøre?
Dere ville vite hvor skipet har vært?
Nå får dere vite det.
Bommer du, blir det hull i skroget.
Hvorfor tror du jeg bommer?
Jeg er tilbake! Pokker.
Hva i...? Kan ikke stoppe! Hei!
Faen!
Hvem i svarte har...?
Å, Faen!
Nei.
Gi meg hånden!
- Kom igjen!
- Jeg kan ikke!
Jeg forlater deg ikke!
Forreste luftsluse.
Det kan ikke være Weir.
Jeg tar ingen sjanser.
Se opp.
Ikke slå meg!
Ta av hjelmen!
Jeg får ikke puste!
- Rolig. Det er over.
- Det er det ikke!
Weir har aktivert gravitasjons-
driften. Vi må å skru den av.
- Hvordan? Broen er borte.
- Kan du skru den av manuelt?
Dr Weir var eksperten.
Jeg vil ikke havne der de var.
Da sprenger vi hele dritten.
- Sprenge?
- som Weir sa:
Vi sprenger korridoren og skiller oss
fra resten av skipet
og bruker nesen som livbåt.
Har vi flaks blir nødsignalene
fanget opp.
Vi legger oss i tankene og venter på
hjelp.
- Jeg armerer bombene manuelt.
- Vil det fungere?
Det var sånn dr Weir gjorde det.
Start nødsenderen, og kom tilbake.
- Ja, sir.
- Jeg blir med.
- Klargjør gravitasjonstankene.
- Miller?
Lukk døren bak meg.
Porten åpnes om fem minutter.
Nødsenderen er aktivert.
Blod?
Å, fy faen!
Fy faen!
Løp!
Porten åpnes om tre minutter.
Detonatortillatelse er gitt.
Sentralkorridoren er nå armert.
Den er armert. Den vil eksplodere.
Jeg gjentar: Skipet er armert...
Miller. Miller, hører du meg?
Vi må ut herfra, nå!
Du lot meg brenne!
Porten åpnes om to minutter.
Du lot meg være igjen.
Nei, du er ikke Edward Corrick.
Jeg så ham dø.
Skipet hentet meg tilbake.
Jeg sa hun ikke ville la meg dra.
Ingen får dra.
Trodde du
at du kunne ødelegge henne?
Hun har trosset rom og tid,
og har vært et sted du ikke kan
forestille deg.
Og nå er det tid til å vende tilbake.
Ja, til helvete.
Du vet ingenting.
Helvetet er bare et ord.
Virkeligheten er mye verre.
Jeg skal vise deg!
Hjelp!
Nei!
Ser du?
De er ikke døde.
Ikke ennå.
Du... tar...
ikke... min... besetning!
Det er ikke din besetning nå.
De tilhører skipet.
Porten åpnes.
Ta meg!
Ta meg og la dem være!
Nei, ingen slipper unna.
Porten er åpen
og dere følger alle med meg.
Ser du?
Ser du?
Ser du?
Ja.
Jeg ser.
Nei!
72 DAGER SENERE
Dette er redningsstyrke 1.
Vi har funnet noe.
Vi nærmer oss vraket
av Event Horizon.
Gjør klar til å gå ombord.
Jeg går inn
til gravitasjonstankene.
Den ser ikke ut til
å ha blitt skadet av eksplosjonen.
Det ser ut til å være tre
overlevende:
Cooper, Justin og løytnant Starck.
Justin er hardt skadet,
men han lever.
Gravitasjonstankene
har strøm fremdeles.
Nå åpner jeg den første tanken.
Rolig. Du er i sikkerhet.
Justin, Cooper!
De klarer seg. Vi er her.
Vi er her.
Ta det rolig. Pust dypt.
Starck! Ta det rolig.
Pust dypt. Pust dypt.
Skaff noe beroligende.
- Jeg har deg, Starck.
- Det er ok.
- Skaff noe beroligende!
- Starck, vi er i sikkerhet.
Ok! Jeg trenger det nå!
Vi er i sikkerhet.