Tip:
Highlight text to annotate it
X
Vi er heldige som bor i Byen.
De sier krigen var forferdelig.
Resten av verden gikk under.
Nasjonens fedre bygde muren
for å beskytte oss -
- og delte oss i fem grupper,
fraksjoner, for å bevare freden.
De kloke, som liker
kunnskap og logikk, -
- tilhører Lærd.
De vet alt.
Fredsommelig dyrker jorden.
Der gjelder godhet og harmoni,
de er alltid blide.
Sannferdig
liker ærlighet og orden.
De snakker sant,
selv når du helst vil de lar være.
Og så er det Fryktløs.
De er voktere, soldater, politi.
Jeg har alltid syns
de var fantastiske.
Modige, fryktløse og fri.
Noen syns
de Fryktløse er vanvittige, -
- og det er de jo.
Min fraksjon er Uselvisk.
De andre kaller oss "stivpinner".
Vi lever et beskjedent liv
der vi bare hjelper andre.
Vi lager mat til de fraksjonsløse
som ikke hører til noen steder.
Fordi vi er uegennyttige,
lar de andre oss ha regjeringen.
Far arbeider hos lederen vår,
Marcus.
Systemet fungerer.
Alle vet hvor de hører til.
Unntatt meg.
Mor sier at å slippe egoet
er en egen kunst.
Men jeg har ikke forstått den ennå.
Jeg burde ikke tenke på meg selv,
bare på å hjelpe andre.
Og aldri speile meg for lenge.
Er du redd?
Nei.
Var du, før prøven?
Nei. Jeg var livredd.
Men det hadde jeg ingen grunn til,
og det har ikke du heller.
Mer får du ikke.
Regler er regler.
I dag skal jeg avlegge prøven.
Jeg er redd den skal vise
at jeg ikke hører til Uselvisk.
At jeg må forlate familien.
Men jeg er enda reddere for
at den skal vise at jeg må bli.
Broren min, Caleb, har det lett.
Han er født til dette.
- Tar du resten, Beatrice?
- Unnskyld.
- Ville du hjulpet en handikappet?
- Jeg vurderte å hjelpe henne.
- Det er ikke så vanskelig.
- Kanskje ikke for deg.
Bare slapp helt av
og stol på prøven.
Stol på prøven.
Den viser meg hvem jeg er
og hvor jeg hører til.
Er jeg intelligent?
Godhjertet? Ærlig?
Uselvisk? Eller modig?
All den maten vi ikke får
gir dere til de fraksjonsløse.
- Ikke sant?
- Ja.
Hvorfor lyver du for meg?
Alle vet jo dere beholder den selv.
Kan dere ikke bare innrømme det?
Jeg snakker til dere, stivpinner!
Beatrice ...
La være.
For 100 år siden, etter krigen,
skapte nasjonens fedre et system -
- som skulle forhindre mer strid
og skape varig fred.
I dag vil evneprøven
bedømme karakteren deres -
- og tildele dere en fraksjon.
Vi mener det gir best resultat
å velge den oppgitte fraksjonen.
Men ved valgseremonien
har dere rett til -
- å velge fritt mellom fraksjonene
uansett prøveresultat.
Men når dere først har valgt
kan ikke valget endres.
Hva er det
med dere Uselviske og speil?
Vi er imot forfengelighet.
Jeg vet det. Sett deg.
Jeg er Tori, prøveveilederen.
Du skal ta en rekke valg
som vil kartlegge karakteren din -
- til resultatet er entydig.
Ikke vær redd.
95 % får fraksjonen de er født i,
og etter utseendet å dømme ...
- Hva er det?
- Ned med det.
Velg.
Nå, før det er for sent.
- Hva skal jeg med dem?
- Velg.
Bare si det.
Bisken ...!
Reis deg. Du må ut bakdøren
før tilsynsføreren kommer.
Hva ble resultatet mitt?
Hva skjedde?
Bare si du ble dårlig av serumet
og ble sendt hjem.
Men hva var resultatet?
Uselvisk.
Og Lærd og Fryktløs.
- Resultatet var uklart.
- Men det er umulig.
Nei, ikke umulig.
Bare ytterst sjeldent.
Det kalles "en divergent".
Ikke si et ord til noen.
Offisielt må resultatet være
at du ble erklært Uselvisk.
Det har jeg i hvert fall notert.
Hva gjør jeg
på valgseremonien?
Prøven skulle fortelle meg
hvilken fraksjon jeg bør velge.
- Vi skal stole på ...
- Prøven virket ikke på deg.
Du må stole på deg selv.
Hvor ble det av deg?
Hvor gikk du etter prøven?
Jeg ble uvel,
så jeg ble sendt hjem.
Ble du ferdig med prøven?
Hva ble resultatet?
Hva ble ditt?
- Hvorfor dro du uten å si fra?
- Jeg ble uvel.
Beatrice, du skjønner visst ikke
hvor nøye de gransker oss.
De gjør alt de kan
for å bakvaske oss.
- Hvem da?
- Lærd.
- De syns de bør få regjere.
- Du må passe på.
- Selv Marcus går de løs på.
- Hvorfor det?
Det er en gammel anklage om
at han mishandlet sønnen sin.
At det var derfor
gutten hoppet av.
- Er det sant?
- Selvfølgelig ikke.
At barn hopper av
kan ha mange årsaker.
Ikke stå her for lenge.
Dere trenger søvn.
Til i morgen.
Jeg ...
Vi elsker dere.
Jeg er så stolt av deg, skatt.
- Beatrice ...
- Ja?
I morgen, når vi skal velge ...
... så må du tenke på familien.
Men du må tenke på deg selv også.
- God morgen, Jeanine.
- God morgen, Andrew.
- Hvordan takler Marcus det?
- Som en kan vente.
- Vi må finne kilden til ryktene.
- Alle vet hvem den er.
Hvis det er en fra Lærd,
skal jeg nok finne vedkommende.
Jeg visste ikke at barna deres
skulle velge i dag. Hva heter du?
- Caleb. Gleder meg.
- Jeanine Matthews.
Og du heter...?
Beatrice.
Dere skal ta et viktig valg i dag,
men mor og far støtter dere nok.
Det burde ikke være noe valg.
Prøven burde avgjøre det.
- Du kan velge fritt.
- Men det vil dere vel ikke.
Jeg vil at du velger det stedet
det du hører hjemme.
Ikke fordi du skulle ønske
du var en annen enn den du er, -
- men fordi du kjenner deg selv.
Jeg vil du skal velge fornuftig.
Og det gjør du nok.
Fraksjonssystemet er et levende vesen
som består av celler, av dere.
Og det kan bare bestå -
- hvis hver enkelt av dere
inntar sin rette plass.
Fremtiden tilhører de
som kjenner sin plass.
Når vi forlater dette lokalet -
- er dere ikke lenger umyndige, -
- men fullverdige medlemmer
av samfunnet.
Fraksjon framfor familie.
Fraksjon framfor familie!
Jeg elsker deg. Uansett.
Jonathan Ziegler.
Lærd.
Jeffrey Yates.
Fryktløs.
Morgan Stokes.
Fredsommelig.
Claire Satron, Sannferdig.
Sam Robertson, Uselvisk.
Caleb Prior.
Lærd.
Stille.
Beatrice Prior.
Fryktløs.
Kom an!
Unnskyld.
Du klarte det.
- Jeg heter Christina.
- Beatrice.
Er det bare meg,
eller prøver de å drepe oss?
Hold dere klare.
- De hopper av.
- Hva?
- Og hvis man ikke hopper?
- Hva tror du?
Da blir du fraksjonsløs.
Lykke til.
- Sammen?
- Ja.
En, to, tre!
Hør etter.
Jeg er Eric, en av lederne.
Inngangen til Fryktløs er her.
Tør dere ikke hoppe,
hører dere ikke til hos Fryktløs.
- Er det vann på bunnen?
- Det finner du ut.
- Eller ikke.
- Skal vi hoppe nå igjen?
Hvem vil være først?
Jeg.
Ja, kle av deg, stivpinne!
Kle deg igjen ...
I dag, aspirant.
- Ble du dyttet?
- Nei.
Hva heter du?
Vrient å svare?
Du kan velge et nytt navn, -
- men det kan ikke endres.
Okay, jeg heter Tris.
Første hopper: Tris!
Velkommen til Fryktløs.
Fødte Fryktløse blir med Lauren.
Avhoppere blir her. Av sted.
Jeg er mest i kontrollrommet, -
- men under opplæringen er jeg
instruktøren deres. Jeg heter Four.
- Som tallet 4?
- Akkurat.
Var 1, 2 og 3 tatt, eller?
- Hva heter du?
- Christina.
Javel, Christina ...
Det første du må lære
hvis du vil overleve her -
- er å holde kjeft.
- Er det forstått?
- Ja.
Bra.
Følg meg.
Dette er Graven,
de Fryktløses midtpunkt.
Her sover dere
de neste ti ukene.
- Jenter eller gutter?
- Begge.
Dere vil elske toalettene.
Herlig.
Du burde føle deg hjemme, sannferdig.
Alt ligger for dagen.
Skift.
Hvem blir med i dusjen?
Fine bein, stivpinne.
Skal vi sette oss der?
Har du aldri sett en burger før?
Jo, jeg har sett en,
men aldri spist en.
Uselvisk spiser enkel mat.
Grønnsaker uten saus og tilbehør.
Har du slukt en lærebok?
Hyggelig å møte deg.
Will. Jeg er Lærd.
Åpenbart.
Tenk at Uselviske spiser, da.
Er det ikke for selvopptatt?
Du må ha høy selvfølelse for
å være venner med en sannferdig.
Dere sier alt som faller dere inn.
- Som at du er en idiot?
- Sånn, Al.
- Vi snakker i det minste sant.
- Lærd kan alle fakta.
Jeg vil ikke høre
om de gamle fraksjonene.
Dere er Fryktløse nå.
Var du også avhopper,
eller er du født Fryktløs?
- Kødder du?
- Nei.
Tror du du får snakke til meg?
Ja, du er jo
så imøtekommende.
Pass deg.
Du har dødslengsel.
Han var den beste i sitt kull,
men han avslo alltid å bli leder.
Aspiranter, reis dere.
Dere har valgt
å bli en av krigerne.
Vår oppgave er å beskytte Byen
og alle innbyggere.
Vi står for handlinger
som krever mot, -
- det motet som får den enkelte
til å forsvare sin neste.
Vis respekt for det. Gjør oss stolte.
Alle stiller i Graven om to minutter.
Treningen har to faser.
Den første er fysisk.
Vi presser dere til dere knekker,
og lærer dere stridsteknikk.
Fase to er mental.
Igjen, til dere knekker.
Dere må beseire deres største frykt,
hvis ikke den knekker dere først.
Dere og de Fryktløse trener hver
for dere, men rangeres sammen.
Plasseringen avgjør
hvilke oppgaver dere får.
Ledelse, gjerdevakt eller å hindre
at de fraksjonsløse slåss.
Plasseringen avgjør også
hvem som stryker.
Stryker?
Etter hver fase
må de dårligste forlate oss.
Hva skjer med dem?
Dere kan ikke dra hjem,
så dere må leve som fraksjonsløse.
- Hvorfor visste vi ikke det?
- En ny regel.
Noen burde ha sagt fra.
Ville du ha valgt noe annet da?
Fordi du var redd?
Da kan du like godt gi deg nå.
Hører dere til her,
blåser dere i at dere kan tape.
Dere valgte oss.
Nå velger vi dere.
Statistisk sett burde du
ha truffet minst en gang.
Selv helt tilfeldig.
- Hva skjer?
- Fraksjonsløse. De gjør ikke noe.
Den nye familien din, stivpinne.
Gå og hils på.
- Er de klare til ordentlig kamp?
- Langt ifra.
Første hopper!
Inn i ringen.
Siste hopper!
Nå skal dere slåss.
- Hvor lenge slåss vi?
- Til en ikke kan mer.
- Eller til en gir seg.
- Det var de gamle reglene.
Etter de nye reglene
kan man ikke gi seg.
- Vil du bli kvitt dem alt?
- Den tapre gir seg aldri.
Vær glad det ikke gjaldt
da vi sloss.
Kampen teller i plasseringen,
så gi alt.
Kjemp!
Ikke vær redd, stivpinne.
Kom hit.
Hør etter.
Vet dere hva denne tavlen er?
Den er livet deres.
Dere får karakter hver eneste dag
De som står med rødt
etter første fase, er ute.
Jeg klarer det aldri.
Jeg er svakest av alle.
Da blir du den
som forbedrer seg mest.
Som sannferdig får du ikke lyve.
Jeg var sannferdig,
og jeg lyver ikke.
Hvis jeg stryker,
tar foreldrene mine meg inn igjen.
Det går ikke. Fraksjonen deres
ville ikke tillatt det.
Selv hvis far og mor
ville tatt meg inn igjen...
... så hører jeg ikke til der lenger.
Dette blir jeg deppa av.
Jeg syns
vi skal få oss tatoveringer.
Vil du ha tatovering i ansiktet?
- Liker du den?
- Ja. Hvor ville du hatt den?
- Hvor foreslår du?
- Hvor som helst.
Den var her et sted. Denne.
Husker du meg?
- Kunne du ...?
- Nei.
Jeg bare tatoverer.
Jeg vil ha denne. Takk.
- Får jeg spørre om ...?
- Du valgte feil.
- De vil avsløre deg.
- Hvem?
- Hvem vil avsløre meg?
- De du er en trussel mot.
- Hvem, Fryktløs?
- Nei, samfunnet.
Passer du ikke i en fraksjon,
kan de ikke styre deg.
Det forstår jeg ikke.
Jeg er en Fryktløs.
Jeg valgte Fryktløs.
Det håper jeg virkelig,
for din skyld.
Du er svak.
Du har ikke muskler.
Du vinner aldri på den måten.
- Godt å vite.
- Du må bruke hele kroppen.
Spenn deg her.
Gå på offensiven. Du er kjapp,
så du kan vinne hvis du angriper.
Slå etter strupen.
Stå på.
Kom igjen, Chris.
Stopp!
Jeg er ferdig.
Skal det stoppe?
Okay.
La meg gi deg en hånd.
- Takk.
- Alle tar en pause!
- Går det bedre nå?
- Ja, det går.
Ta tak i kanten.
Eller la være.
Du har tre muligheter. Heng på,
og jeg glemmer at du var feig.
Fall ned og dø.
Eller gi opp.
Gir du opp, stryker du.
Kom igjen, Chris.
Slutt.
Fryktløse gir aldri opp.
Vi Fryktløse skal beskytte
alle som er innenfor gjerdet.
Det er derfor
dere blir trent som dere gjør.
For å lære dere å ikke gi opp.
Og for å finne ut
hvem som står for en støyt.
Det har vært rolig ute i årevis.
Det kan endre seg når som helst.
Vi må være forberedt på alt.
- Hva er det der ute?
- Uhyrer.
- Gårdene til Fredsommelig.
- Ja, men lenger ute?
Steder som aldri ble bygd opp
etter krigen.
- Vet du noe?
- Det er god grunn til å ha gjerdet.
Du er flink til dette.
Det var ynkelig.
- Den glapp.
- Hent den!
- Mens de kaster?
- Er du redd?
For å bli truffet av en kniv?
Ja.
Slutt!
Stå foran målskiven.
Four, hjelp meg litt.
Du skal stå der
mens han kaster knivene.
Hvis du skvetter, stryker du.
Nå skal dere lære
at ordrer ikke er valgfri.
Stans.
Å stå foran en målskive
beviser ingenting.
Da kan du vel ta hans plass.
Samme regler.
Kom igjen, Four.
Du kan treffe tettere på.
- Skal jeg snaue henne?
- Ja, ta litt på toppen.
Poeng for mot, stivpinne.
Men du mistet flere
på den store kjeften.
Pass deg.
Vi trener soldater, ikke opprørere.
Vi er ferdige for i dag.
- Alt i orden?
- Du skar meg.
Det var med vilje.
Med vilje?
Tror du han ville
latt deg slippe uskadd?
Du ville stått der ennå
hvis jeg ikke hadde truffet deg.
Skal jeg liksom takke deg?
Du skal ha omløp i hodet.
Hvis jeg ville skade deg ...
... hadde jeg gjort det.
Der er hun!
Du har altså en dødsdrift.
- Du sa ikke det til Eric.
- Du er den første som trosser ham.
- La oss fikse det øret.
- Tris ...
- Tøft.
- Takk.
Imponerende, stivpinne.
Gratulerer.
- Klapp igjen.
- Du er berømt nå.
Men ikke for det med Eric.
Du er i nyhetene. Hør.
"Avhopperne Beatrice og Caleb Prior,
barn av Andrew Prior, -
- sår tvil om fornuften
i verdiene til Uselvisk.
Hva fikk dem til å bytte?
Det skyldes kanskje uthulingen
av fraksjonens idealer, -
- tyveri av ressurser,
allmen inkompetanse -
- og overgrep mot barn." Fikk du
pryl, som sønnen til Marcus Eaton?
Ingen fikk pryl.
De er gode mennesker.
Og det var derfor du byttet?
Sa jeg noe galt?
Han er bare sær.
Hva gjør hun her?
Prior.
Du er Andrew Priors datter, hva?
- Beatrice.
- Jeg heter bare Tris nå.
Tris? Det er fint.
Du tok et flott valg tross
foreldrene dine. Og prøveresultatet.
- Har du sett resultatet mitt?
- Selvsagt.
Du var klok nok
til å velge det du ville selv.
Si fra hvis du trenger noe.
Det var sprøtt.
- Hva driver de med?
- De jager nok divergenter.
Lærd snakker ikke om annet.
Fins det virkelig divergenter?
Første kamp: Peter mot Tris.
Det er Erics påfunn.
Han vil hevne seg på deg.
Husk hva jeg sa om angrep.
Første slag rett i strupen.
Og hold øye med ham.
Han tar et skritt før han slår.
Oppfattet?
Alt i orden, stivpinne?
Ser ut som om du skal til å grine.
Jeg skal holde igjen
hvis du griner.
Slutt å leke.
Du ser jamen ...
... ille ut.
Hvor lenge har jeg ligget her?
- En dag eller så.
- En dag?
Har dere sett poengtavlen?
Hvor ligger jeg?
Under streken.
Hvorfor går dere med vest?
Krigsspill.
Hva gjør du?
Du får ikke være med.
- Eric sier du er ferdig.
- Hva?
Han sier du strøk.
Faren din sitter i Rådet.
Kanskje de lar deg komme hjem.
Jeg beklager, Tris.
Vi må gå.
Ellers rekker vi ikke toget.
Vi ses.
Takk.
Hei.
- Hva gjør du her?
- Jeg måtte bli med.
Hvem slapp deg ut?
- Jeg.
- Du?
Javel.
Sett deg.
Leken er som Stjel Flagget.
Dagens våpen.
Skal det være et gevær?
Nervegiftpil. Den simulerer
smerten fra et ekte skuddsår, -
- men varer bare noen minutter.
To lag. Four og jeg er ledere.
- Du velger først.
- Okay. Edward.
Jeg tar stivpinnen.
Så du har en å skylde på
når dere taper?
Noe i den stilen.
- Hvor ble det av laget til Eric?
- De må være nede ved enden.
Slukk lyktene og kom hit.
- Hva er strategien?
- Vi kan gjemme flagget for dem.
- Sende ut noen etter flagget deres.
- La oss angripe med full styrke.
- Da taper vi jo brensikkert.
- La dem komme til oss.
Vi utpeker et forsvar og et angrep.
Noen må jo ta en beslutning.
- Du hopper vel ikke, vel?
- Nei, jeg vil bare ha overblikk.
Godt tenkt.
- Du behøver ikke bli med.
- Ta det med ro. Du fikk juling.
Jaså, så det så du?
Du gikk midt i kampen.
Jeg likte ikke synet.
Har du tak?
- Alt i orden?
- Ja, det går bra.
Dette er høyt nok.
Nei, vi må høyere.
Alt i orden?
Du har høydeskrekk.
Alle er redd for noe.
Jeg trodde ikke
du var redd for noe.
Gi deg, Tris.
Ærlig talt.
Er du overhode menneske?
Det er da ikke så ille.
Se.
Der er det.
- Hva er planen?
- Vi deler oss i to.
Vi går opp her.
Dere andre angriper Eric.
- Jeg ser dem!
- Fremad!
Lys!
Følg meg.
- Løp.
- Kom, Christina.
- Si fra hvis det gjør vondt.
- Si fra selv.
Megge!
Kødd.
Det var kult.
Fortsett. Jeg dekker deg.
Tris ...
- Bli med oss.
- Hvor skal dere?
Til et lite opptaksrituale
som Fryktløs har.
Er du klar? Hold godt fast.
Din tur.
Husk å dra i bremsen
når du er nede.
Er du klar?
Bremsen!
Tris!
- Gratulerer.
- Takk.
Du klarte deg virkelig flott.
Du var modig.
Stikk tilbake til vennene dine.
Okay.
Ender dere over den røde grensen
går dere videre til fase to.
Ender dere under
kaster vi ikke bort mer tid på dere.
Her er plasseringene.
Du klarte det!
Vi står på fase en,
og dette er belønningen?
Stilig.
Mor?
Jenta mi.
- Hva gjør du her?
- Jeg visste du ville havne her.
Så sterk og pen du har blitt.
- Du kan ikke være her.
- Nei, men du er i fare.
Jeg må spørre. Du ble ikke
uvel på evneprøven, hva?
Hva ble resultatet?
Du kan si det til meg.
Resultatet var uklart.
Divergent?
Ikke si det til noen.
Du kan ikke stole på noen.
Folk har alltid følt seg truet
av divergenter.
Men nå driver Lærd
klappjakt på dem.
Hvorfor det? Hva er jeg?
Sinnet ditt er uberegnelig.
De er redd for deg.
Fase to
blir aller farligst for deg.
De vil se
hvordan du reagerer på frykt.
Men du kan klare det.
Jeg har sett det før.
Hvordan vet du så mye
om dette og Fryktløs?
Ikke tenk på det.
De må ikke avsløre deg.
Har du vært Fryktløs?
Hva gjør du?
Bilen er lastet. Kom igjen.
Hva har de gjort med henne?
Tris.
Sitt ned.
Serumet påvirker senteret
i hjernen som bearbeider frykt.
Herlig.
Det fremkaller hallusinasjoner, -
- og signalstoffer i serumet
lar meg følge med på det.
Kan du se inn i sinnet mitt?
Len deg tilbake.
Du kommer til å møte
dine verste mareritt.
De fleste har 10-15
som er riktig ille.
Hold deg rolig.
Demp pulsen og pusten din, -
- og fokuser på det du møter.
Vær modig.
Dette er ikke virkelig.
Rolig, rolig.
Går det bra?
Hvor lenge tror du
du hallusinerte?
- 20 minutter?
- Tre.
Fire ganger fortere enn de fleste.
Jeg har aldri sett noen
klare seg så godt første gang.
Hvordan slapp du unna fuglene?
Bildet var utydelig.
Jeg dykket ned i vannet.
- Det blir lettere neste gang.
- Må jeg gjøre det igjen?
Du må øve flere ganger,
men du er et naturtalent.
Ingen grunn til bekymring.
Hele kroppen var dekket av insekter.
Jeg hadde dem i ørene og i halsen.
Jeg fikk ikke puste.
For to år siden var det en fyr -
- som ble så panisk at han fikk
hjerteslag og holdt på å dø.
- Da har vi det å glede oss til.
- Men du hadde ingen problemer?
Jeg? Jo, det var forferdelig.
Ingen var i nærheten av din tid.
Du var fantastisk.
- Og hun vipper deg ut av Fryktløs.
- Sludder.
Hun er en av de beste nå.
Noen må jo være sinke.
Hvem blir det? Deg.
- Tier du aldri stille?
- Jeg vil vite hvordan hun gjør det.
- Hva er trikset ditt?
- Jeg har ikke noe triks.
Ingen andre er så raske.
Fortell hvordan du gjør det.
Si det til vennene dine, da.
Hva mener han?
Kan man gjøre det lettere?
Nei.
Jeg gjør altså ikke noe spesielt.
Det er ikke virkelig.
Hvordan klarte du det?
Hva?
Hvordan knuste du glasset?
Jeg bare gjorde det.
Du bare gjorde det?
Hva var prøveresultatet ditt?
Av evneprøven din.
Uselvisk.
Tviler jeg på.
Jeg tror du lyver.
Hvorfor skulle jeg lyve?
Jeg spør en gang til.
Hva var prøveresultatet ditt?
Uselvisk.
Du kan gå nå.
Tris. Bare så du vet det, -
- så er det ingen Fryktløse
som bare knuser glasset.
Broren min var som deg.
Han ble fort god i fase to.
Simuleringen ble overvåket
av en leder fra Fryktløs.
Dagen etter fant vi liket hans
på bunnen av Sprekken.
De ryddet ham av veien.
- Hvem da?
- Lederne for Fryktløs.
Du må ikke la dem avsløre deg.
Tenk om de vet det alt?
Da er du død alt.
Beatrice.
- Hva gjør du her?
- Jeg har problemer.
- Hva har skjedd?
- Jeg klarer meg ikke i Fryktløs.
- Jeg passer ikke der.
- Det må du.
Jeg kan ikke.
Jeg er ikke som dem.
Hvem er vel det?
De er jo gale.
- Jeg kunne bli Uselvisk igjen.
- Umulig.
Det går de aldri med på.
- Hvem da?
- Lærd.
De lar ikke Uselvisk
bryte flere regler.
- Tror de de har regjeringen?
- Det har de kanskje snart.
Mener du det?
Lærd bør ha makten,
ikke Uselvisk.
Hvordan kan du si det?
Det er det
alle fraksjonene vil.
Nei. Det er noe
de innbiller deg.
- Det er sant.
- Det er ikke sant!
De lyver. De vet
hvordan de skal manipulere deg.
- Det må du forstå.
- Beatrice ...
Jeg syns du skal gå.
Fraksjon framfor familie, hva?
Forstått.
Jeg må be deg bli med.
Stopp!
Alt i orden?
Ja, det går bra.
Sitt ned.
Takk.
- Jeg er glad du kom.
- Er du?
Er du tilfreds
hos din nye fraksjon?
Ja.
- Allikevel oppsøkte du broren din.
- Jeg ville bare prate.
Har du besøkt foreldrene dine?
Nei.
Det er vanskelig å gi slipp.
Fraksjon framfor familie.
Det er et viktig ideal, -
- men kan være vanskelig å følge.
Det strider mot menneskets natur.
Men det er en svakhet
vi må overvinne.
Er menneskets natur en svakhet?
Jeg mener den er vår fiende.
Det ligger i vår natur å ha
hemmeligheter, lyve og stjele.
Og det vil jeg utrydde -
- for å kunne bevare
et stabilt, fredelig samfunn.
Ville du bistått med det?
Hvordan da?
Du må være klar over at Uselvisk
er i ferd med å undergrave systemet.
De skjuler divergenter.
Det ante jeg ikke.
Men hvis det er sant,
er jeg glad jeg byttet.
Jeg må kunne stole på
at du vil håndheve loven.
Selv hvis det er noen du er glad i
som bryter den.
Selvfølgelig.
Bra.
Bilen min kjører deg hjem.
Få henne utfor!
Gjør det!
Alt i orden?
- Ja.
- Bra. Vi går.
Ta på denne.
- Takk.
- Du er trygg her.
Unnskyld.
Tenk at Al ...
Du stiger i gradene,
og han synker.
Derfor hater han seg selv,
og deg.
- Han er bare redd.
- Vi er redde alle sammen.
Frykt gjør merkelige ting
med folk som Al.
Men ikke med deg.
Frykten lammer deg ikke.
Den vekker noe i deg.
Jeg har sett det.
Legg deg ned.
Få deg litt søvn.
Jeg sover på gulvet.
- Hvordan går det?
- Bedre.
Bra.
Hvor var du i går?
Jeg besøkte broren min.
Har du begynt å kjede deg her?
Broren min sa -
- at han tror Lærd
er ute etter å velte Uselvisk.
Tror du de kan det?
Ja, jeg tror det er mulig.
Spørsmålet er
hvor langt de vil gå.
Jeg er bekymret for far og mor.
Ja.
Men det andre ting
du bør bekymre deg mer for.
Tror ikke du?
Jo.
Jeg må gå.
Hei.
Er det din genser?
- Nei.
- Hvor var du i går kveld?
Tris, får jeg snakke med deg?
Jeg vil bare si unnskyld.
Jeg vet ikke hva som går av meg.
Kan du tilgi meg?
Kommer du nær meg igjen,
dreper jeg deg.
Hold deg unna!
Du er en kujon.
Hvordan kunne han gjøre det?
Det er overhode ikke likt ham.
Hva skjer?
Herregud.
Han må ha hoppet.
Tris ...
La meg være.
Det var leit med Al.
- Det er min skyld at han er død.
- Nei. Det valget tok han selv.
Han hadde endt som fraksjonsløs.
Han ville ikke stått på siste prøve.
Ikke jeg heller.
Hvorfor sier du det?
Det vet du godt.
Når de andre får greie på det,
tar de livet av meg.
Det lar jeg ikke skje.
Lukk døren.
Du skal trene.
- I fryktlandskapet mitt?
- Nei, i mitt.
- Vi går inn sammen.
- Har du gjort dette før?
Nei, aldri.
Er du sikker på at du vil?
Hvorfor ikke?
Jeg vet jo ikke noe om deg, og nå
vil du slippe meg inn i hodet ditt.
- Er du redd for det?
- Er ikke du?
Nei.
Høydeskrekk.
Ikke overraskende.
Det er ikke virkelig.
Vi kan bare hoppe ut.
En divergent ville hoppet.
En Fryktløs vil valgt bygningen.
Hvis du vil unngå å bli avslørt,
må du oppføre deg som en Fryktløs.
Du må finne en måte å overleve på.
Frykten for innesperring.
Hva ville en Fryktløs gjort?
Bra.
Bare ta deg god tid.
Jeg elsker å bli knust.
Som Fryktløs må du adlyde ordrer
du ikke alltid er enig i.
Hvem er hun?
Hun er uskyldig.
Jeg må drepe henne.
Men jeg klarer ikke.
Ikke uten å se vekk.
Hvorfor er vi hos Uselvisk?
Den siste frykten er den verste.
Den sitter dypt
i underbevisstheten.
Marcus hadde en sønn.
- Hva het han?
- Tobias.
Tobias, jeg prøver bare
å hjelpe deg å forbedre deg.
"Four".
- Fire ting du frykter.
- Evig og alltid fire.
Jeg går inn igjen og igjen,
men jeg blir aldri kvitt dem.
- Får jeg spørre deg om noe?
- Selvfølgelig.
Hva har du tatovert?
Vil du se?
Fantastisk.
Fraksjonene.
Hvorfor har du alle fem?
Jeg vil ikke bare være en ting.
Det kan jeg ikke.
Jeg vil være modig,
og jeg vil være uselvisk.
Intelligent, og ærlig, og snill.
Sliter litt med "snill".
Jeg vil ikke gå for fort frem.
Helt i orden.
Jeg har jo plass på gulvet alt.
God morgen.
Jeg skal vise deg noe.
Se.
- Lærd.
- De kommer hver morgen.
- Jeg har holdt øye med dem.
- Hva gjør de her?
Leverer forsyninger,
datamaskiner ...
... og disse her.
Hva er det?
Serum med en mental sender.
De gir det i sprøyter.
Det gjøre deg visst
mer mottakelig for suggesjon.
Og så mye som de har,
kan de skape en hær.
Gi akt. Alle aspiranter
melder seg til avsluttende prøve.
Du er klar.
Du klarer det.
De ser hallusinasjonene
på skjermen.
Overvinn frykten som en Fryktløs,
men fort.
Er jeg for god, dreper de meg.
Er jeg for treg, dør jeg.
Lykke til.
Lykke til, Tris.
Jeg håper du klarer det.
Gratulerer.
Four ...
- La være.
- Er du ikke en Fryktløs?
- Jeg håper du ikke så på.
- Hjelper det å si nei?
Det klarte du flott.
Og nå ...
... den aller siste prøven.
- Du vet hva du skal.
- Hva?
- Hvis du vil være en Fryktløs.
- Nei.
Gjør det.
Går det bra?
Alt så fint ut.
Kom.
Gratulerer, -
- alle nye Fryktløse!
- Still opp.
- Still opp på geledd.
Hva skjer?
Hør etter.
Still opp på fire rekker.
Alle blir utstyrt med peilesender.
Ingen spørsmål. En ren formalitet.
Ser du Four?
Nei.
Hva er skjer?
Gratulerer.
Du burde stått først i køen,
men jeg skal hjelpe deg.
Det svir, hva?
Nå er du virkelig en av oss.
Herregud ...
De kan se og høre oss,
men oppfatter en annen virkelighet.
De mottar kommandoer
gjennom senderen.
Hva skjer?
Hva gjør vi?
En divergent.
Rolig, ingen fare.
Kom dere ut!
Jeg gjør ikke motstand!
Vi må finne far og mor.
Fortsett. Hvor er huset ditt?
Vi søker opplysninger.
Alle hus blir ransaket.
Ikke gjør motstand.
Mor? Far?
Hvor har de dratt?
Vet ikke.
Den legendariske Four
forvandlet til en hjernedød drone.
Du var best i klassen.
Nå er du ...
... ingenting.
Hva er det? Tror du han er ...?
Det finner vi ut.
- Ha det, drittsekk.
- Ha det.
Rør deg, og du dør!
Stivpinnen?
To stivpinner.
To døde stivpinner.
Ingen divergent må overleve.
Da skjer dette.
- Hun skyter meg ikke.
- Du overvurderer viljestyrken min.
Løp!
Du er truffet.
- Ikke rør dere!
- Slipp våpnene.
Tobias Eaton.
Du også, Beatrice.
- Jeg trodde det skyldtes intellekt.
- Kanskje ikke så smart som du tror.
Hvorfor angriper dere uskyldige?
Uskyldige? Tøyler vi ikke Uselvisk,
knuser de fraksjonssystemet.
Det samme gjelder dere to.
Hvis vi ikke stopper dere,
blir freden brutt.
Den er brutt alt.
Dere har knust den.
Det var menneskets natur
som knuste den.
De av oss som er klar over det,
må beskytte resten.
Vi skal gjenopprette freden,
og denne gangen vil den vare.
Og hvis dere tar feil?
Ta ham med.
Hun er såret.
Det vil gi uklare resultater.
Bli kvitt henne.
Beatrice!
Mor?
Vi må løpe.
Du har vært Fryktløs.
Det var nyttig i dag.
- Er far uskadd?
- Ja.
Vi skal møte ham
ved Monroe og State Street.
Kom.
Will!
Will, stopp!
Stopp!
Kom igjen, skatt. Vi må videre.
Jeg drepte ham.
- Jeg drepte ham ...
- Kom her.
La oss finne faren din.
- Dekk meg.
- Nei.
Jeg går først.
Løp!
- Er du uskadd?
- Ja.
Vi stikker.
Mor?
Hva er det?
Mor, mor ...
Mor, nei!
Mor, våkn opp!
Stopp! Stopp!
Jeg elsker deg, mor ...
Hvor er far?
Beatrice?
Og mor ...?
Hun reddet meg.
Hun reddet meg.
Da var det ikke forgjeves.
Vi må vekk.
Er det soldater utenfor?
Nei, det er tomt.
Jeg skulle trodd deg. Jeg dro
med det samme jeg fikk vite det.
Hvorfor skjer dette?
Jeg forstår det ikke.
Hvorfor kjemper
Fryktløs for Lærd?
De tror de slåss
i en simulering.
For å vekke dem
må jeg tilbake til Fryktløs.
Det er en festning.
Det går ikke an.
Jeg kan få oss inn.
Hold dere klare.
Hva nå?
Dere vil ikke like det.
Det er nett på bunnen.
Ikke tenk, bare hopp.
Alt i orden?
Kom igjen.
Vent her.
Opp mot veggen. Mot veggen.
Hvorfor er du våken?
Fordi jeg er smartere enn deg,
og de trenger meg.
- Hvor styrer de aksjonen?
- Du tør ikke skyte meg.
Hvorfor sier alle det?
Hvor styrer de aksjonen?
Var det virkelig nødvendig
å skyte ham?
For hvert minutt vi kaster bort,
myrder en Fryktløs en Uselvisk.
Gå, Peter.
- Er det der?
- Ja.
Jeg har sett Jeanine gå inn der.
Det er derfra hun styrer alt.
Som du sa.
Ikke et sekund å miste.
Nei, far!
Pass på Caleb. Jeg går inn.
Four ...
Det er meg.
Du er i en simulering.
Han kan ikke høre deg.
Utrolig, hva?
Alt vi tror utgjør et menneske ...
Tanker, følelser, minner.
Alt kan slettes med kjemi.
Four ...
Han er historie,
og dermed kan vi føle oss trygge.
Trygge?
Hvordan gjør det oss trygge?
Det geniale
med fraksjonssystemet -
- er at det eliminerer faren for
at folk handler av egen fri vilje.
Divergenter utgjør
en trussel mot systemet.
Misforstå meg ikke.
Det er noe vakkert
over motstanden deres, -
- motviljen dere har
mot klassifisering.
Men det er en skjønnhet
vi ikke har råd til.
Four, det er meg.
Det er meg.
Four, det er meg!
Stopp!
Stopp!
Four, ikke ...
Gjør det. Gjør det.
Gjør det. Jeg elsker deg.
Four, se på meg.
Det er meg. Det er meg.
Det er meg ...
Tris ...
Nå.
Fullfør det!
- Slå det av.
- Nei.
Jeg spør bare en gang.
Slå det av!
Du er beundringsverdig
villig til å dø for din sak, -
- men det er jeg også.
Du klarer ikke, gjør du vel?
Kanskje du ikke er så Fryktløs
du trodde du var.
Du har rett.
Jeg er ikke det.
Jeg er divergent.
Slå det av, og slett programmet.
Nei ...!
Misforstå meg ikke.
Det er noe vakkert
over motstanden din.
Tris.
Vi må ut. Nå.
Tobias?
Vi må videre.
Kom igjen.
Gutt!
- Jeg klarer det.
- Jeg vet det.
Mor og far døde i dag.
- De er borte.
- Jeg vet det.
Men de elsket deg, Tris.
De kunne ikke vist det bedre.
Nå har vi ikke noe.
Ikke noe hjem,
ingen fraksjon.
Jeg vet ikke engang
hvem jeg er.
Jeg vet akkurat hvem du er.
Er du sikker på det?
Helt sikker.
Kom her.
Vi er som de fraksjonsløse nå.
Vi har reist fra alt, -
- men vi fant oss selv
og hverandre.
I morgen
må vi kanskje kjempe videre, -
- men akkurat nå
tar vi toget hele veien.
Og så hopper vi.
Oversettelse: Tron Furu
Scandinavian Text Service 2014