The King of Comedy - Norsk Transcript

Og nå, fra New York, Jerry Langford Show, med Jerrys gjester: Tony Randall, Richard Dreyfuss, Rodney Dangerfield, Dr Joyce Brothers, Lou Brown og orkesteret, og lille, gamle, Ed Herlihy. Hils på Jerry. Released on www.Danishbits.org Takk. Dere ser ut som et supert publikum. Louis, står til? Lou Brown og det fabelaktige Langford-orkesteret. - Ed, hvordan står det til? - Veldig bra. Vidunderlig. Unnskyld atjeg vekket deg. Vil dere ha Jerrys autograf? Gi meg bøkene. - Få ham til å skrive noe personlig. - En halvtime. Ha det. Jeg gir deg Mia Farrow for den. Jeg vil ikke kaste bort tid på å hente den. Hei, Rupert. - Hvem fikk du? - Ingen. Rodney Dangerfield. Jeg bytter mot Barbra. - Du kaster bort tiden din. - Robin Williams. Sidney, det er ikke hele mitt liv. Skal det bety at det er hele livet vårt? Det er ikke hele livet mitt. Det er ditt, og ikke mitt. Jerry! Ikke dra, Jerry. Kan dere slutte å skyve, er dere snille? Slutt å dytte. Jeg godtar ikke dette, Jerry! Vær så snill. OK, gå tilbake. La Mr Langford få litt luft. Fikk du ikke beskjeden min? Jeg mener ikke å forstyrre deg. Jeg vil bare snakke med deg litt. - Det passer ikke. - Hvis vi bare kan kjøre. Du kan slippe meg av hvor som helst. Jeg har en streng regel om folk i bilen. Jeg hater å ta dette opp, men jeg risikerte ting for deg. Kjør, Harvey. - Her. - Takk. Er det initialene dine? Jeg vil bare fortelle deg atjeg heter Rupert Pupkin. Jeg vet at navnet ikke betyr mye for deg, men det betyr veldig mye for meg. - Ro deg ned. Ta tiden du trenger. - Jeg er litt nervøs. Du kan ha fundert på hvem jeg er. Jeg har vært utenfor showet ditt mange ganger. Jeg jobber med kommunikasjon nå, men jeg er født komiker. Du sier "Ikke enda en." Tro meg, jeg er veldig god. Jeg er dynamitt. Jeg ville ikke brukt ett minutt av din tid hvis jeg ikke var overbevist. Du tenker "Hvis han er så god, hvorfor harjeg ikke sett ham?" Det er et godt spørsmål, og jeg skal si deg hvorfor. Vet du hvorfor? Jeg har sett tiden an, sakte og forsiktig, så når gjennombruddet mitt kommer... Som den kvelden Jack Paar ble syk? Ditt store gjennombrudd? Den kvelden overbeviste meg om atjeg ville bli komiker. Jeg gikk ut av det showet i en drøm. Etter det så jeg deg opptre på Sullivan... Jeg studerte alt du gjorde. Måten du bygget opp til replikkene dine, hvordan du ikke satset alt på vitsene dine, hvordan du ikke sa "Folkens, her er poenget." Skjønner du? Du sier ikke "Folkens, her er poenget." Du bare sier poenget. Nettopp. Det er detjeg elsket med det du gjorde. Jeg prøver å si atjeg er klar, og jeg har fullført kurset. Og jeg tenker at mens jeg sitter her, kanskje dette er min store sjanse. Skjønner du? Hva synes du? - Hva var navnet ditt, sa du? - Rupert Pupkin. Dette er en gal bransje, men ikke ulik andre bransjer. Det er grunnregler. Du går ikke inn i et TV-show uten erfaring. Det er et utslitt uttrykk, men sant: Du må begynne på bunnen. - Det er derjeg er. - Det er et perfekt sted å begynne. Jeg vet det, men det må være... Det ser enkelt ut for seerne hjemme, tingene som kommer så lett, at det ser ut som det er like lett som å puste. Det tar årevis med finsliping og jobbing. Det er bare ett problem - jeg mener ikke å avbryte deg -jeg er 34. Det er derforjeg ber deg om å høre på showet mitt og si hva du synes. Hør her. Hva med at du ringer kontoret mitt? Spør etter Cathy Long. Hun er sekretæren min. Og vi skal sette av tid til å høre på deg. Jeg har hatt denne samtalen i hodet mitt. - Endte den alltid slik? - Ja. Jeg tror på dette. Straks du kommer over sjenansen i begynnelsen, går det bra. - Jeg håper det går bra for deg. - Tusen takk. Det er en fornøyelse å treffe deg. Jeg er blakk, men hvis du liker forretter, spandererjeg middag på deg en gang. Jeg vet ikke nårjeg kan. Kanskje. Takk, Jerry. Her er et bilde av stoltheten og gleden min. STOLTHET... GLEDE Det er bra. Ta det. Kom igjen. Det er en gave. Det vil hjelpe deg. - Sikkert. - Ikke at du trenger hjelpen. Seriøst, hvis du vil spise lunsj, jeg spanderer. Ring kontoret mitt. Jerry, du er en prins. Rupe, førjeg glemmer det, jeg setter pris på at vi møtes til lunsj. Jeg vet hvor opptatt og trett du er. Hva har man venner for? Det er du som ser trett ut. Jeg vet det. Det er showet. Presset, seertallene, de samme gjestene, samme spørsmålene... - Jeg liker det ikke lenger. - Det er det verste. Jeg skulle ønske du kunne tenke over det igjen, OK? Nå begynner du igjen. - Det er ikke så mye å tenke over. - Jeg tenker. Det er altjeg gjør, tenker dag og natt. Hvordan kan jeg ikke? Jeg lunsjer med deg, som jeg vet er hvorfor du inviterte meg, og altjeg sitter her for er for å føle meg skyldig. Jeg ber deg ta over showet i seks uker. Hva er seks uker? Jeg gir deg hva som helst, men jeg kan ikke ta over showet i seks uker. Jeg klarer ikke å overta livet mitt i seks uker. Du ber meg om noe som er umulig. - Rupert. - Hva er det? Hva gjør du der nede så sent? Det er umulig. Vil du se tårer i øynene mine? Det må være en måte å løse dette på. Det er bare seks uker. Unnskyld meg, Mr Pupkin? Tror du at du kunne... - Ja visst. Hva heter du, kjære? - Dolores. Dolores? Det var min fars navn. "Til Dolores, som fornemmet storhet." Vær så god, søte deg. - Takk, Mr Pupkin. - Ikke tenk på det. Rupert, hvem snakker du til? - Mamma! - Hva er det? Slutt å rope på meg. Det er fantastisk. Det er bare ett problem. - Han gjorde deg større. - Kan du gi meg et svar? Du har de seks ukene. Jeg gir deg de seks ukene. Ikke plag meg. Hva skal si? Er du lykkelig nå? - Du er en tøff mann, Rupe. - Det må man være i denne bransjen. Hei. Det er Masha, Jerry. Fikk du beskjeden min? - Hvem er dette? - Masha. Fikk du beskjeden? Jeg la den i baksetet, før de slepte meg ut av bilen. De fyrene skadet meg. Jeg synes det var litt voldsomt. - Hvordan fikk du dette nummeret? - Ikke vær sint på meg. - Hvordan fikk du dette nummeret? - Jeg visste ikke annen råd. Hvordan har du hatt det, Rita? - Kjennerjeg deg? - Jeg tror det. Rupert Pupkin, ikke sant? Jeg kjøpte en presang til deg. Ja, jeg husker det. Mr Romantikk. Legg en hodepinetablett oppi. Da holder den lenger. Hva gjør du for tiden? Du ser vakker ut som alltid. Vel, her erjeg. Lokal duskepike gjør det bra. Det er snodig, men jeg stemte på deg - den vakreste. - Det var søtt. - Jeg turte ikke å si det da, men... Ja, nå kan du si det. Vi er voksne begge to. Når man er yngre er man redd for å si slikt, men 15, 20 senere kan du si de tingene som du skulle sagt da. Er ikke det den ultimate ironien i livet? Det er vel det. Er du lykkelig her? - Hvordan det? Har du noe bedre? - Kanskje. - Hva da? - Hva gjør du i kveld? - Hva gjørjeg i kveld? - Ja. Hva er morsomt? Det tok deg bare 15 år å be meg ut. Er det ikke litt sent? Virkelig? Vel... Kelner? Kan jeg få en ny en? Hvem er yndlingsfilmstjernen din? Er dette en lek? Skal du fortelle meg noe om personligheten min, fremtiden min? Du får se. Fortell meg det. Alle har en yndlingsfilmstjerne. Jeg bør vel finne på en, ellers kommer vi aldri vekk herfra, ikke sant? - Det er en liten test. - La oss se... Marilyn Monroe. Perfekt. Talentregister, hva? Det er navnet hennes. Hun signerte denne da hun var i New York og markedsførte The Misfits. Det var hennes siste tittel, vet du. Hun var ingen stor skuespillerinne, men hun var begavet i komedie. Hun døde tragisk, alene, som mange av verdens mest vakre kvinner. Jeg vil ikke at det skal skje med deg. - Hvem er dette? - Burt Reynolds. - Dette? - Mel Brooks. Han er det du kaller "på" morsom. Andre er bare vanlige. Det er Sid Caesar. Han er bemerkelsesverdig. Jeg likte ham godt. *** Allen. En personlig venn. - Ja, så klart. - Nei, han er det. Det er Ernie Kovacs. Han var vidunderlig. Han var en stor komiker, en stor innovatør, og det var et stort tap. - Noen av disse er sikkert verdt penger. - Ja. Spesielt denne. Bare hold den. - Hvem er dette? - Gjett. Det ser ut som en tilbakestående skrev dette. Jo mer skriften er fordømt, dess mer berømt. Det stemmer nok, men hvem er det? "R" er den første bokstaven. - Kom igjen, hvem er det? Jeg er trett. - Jeg gir deg et hint. Robert Redford. Nei. Det er Rupert Pupkin. Jeg overrasket deg, ikke sant? Ta denne som en gave. Pass på den. Om noen få uker vil alle ha en. Du har ikke forandret deg. For bare to timer siden, vet du hvem jeg snakket med? Gjett. - Psykologen din? - Veldig morsomt. Jerry Langford. Det stemmer, den Jerry Langford. Han ga meg klarsignal. Ikke si det til noen, men du ser på den neste komediekongen. Hvorfor ikke meg? Man kan få alt man vil, så lenge man betaler prisen. Hvorfor er det så morsomt? Villere ting har skjedd. Du vet ikke hva en sjanse på Langford betyr. Det er landsdekkende TV, et større publikum enn komikere hadde i løpet av et helt liv. En gratisbillett til komediekretsen. Mitt eget komedie-show. Rupert Pupkin Show. Alt. Alt det fører i én retning: Hollywood. Et strandhus i Malibu. Og vi har en suite på Sherry. Alle bor der. Øverst, så vi kan se ned og rope: "Det var synd, kjøtthuer. Bedre lykke neste gang." Hva sier du? Det høres vidunderlig ut, og jeg ønsker deg alt hell. Men det er sent, og jeg har en jobb. Jeg må dra hjem. Jeg skjønner deg ikke. Jeg tilbyr deg en vei ut. Rita, alle konger må ha en dronning. Jeg vil at du skal være min. Dette er en fin gate. Fin bygning. Takk forjakken. Du har vel krav på å komme inn på en kaffekopp. Jeg vil ikke trenge meg på. - Jeg vetjeg kan være... - Hva vil du, Rupert? Hva? Hva vil du? Du forstår fremdeles ikke. Jeg elsker deg. Jeg vil hjelpe deg med å forandre livet, hvis du bare lar meg. Hva om jeg ordner noe mellom meg, deg og Jerry? Hva om vi gikk ut og spiste middag en kveld? Eller bedre, vi drar til sommerhuset hans en helg. - Han vil ikke møte meg. - Det er ikke sant. Jerry er en veldig hyggelig fyr. Han er en veldig hyggelig fyr, og vi hadde et strålende møte. Ikke undervurder deg. Du har for lite tro på deg selv, og du er en vidunderlig person. Hva med at du går og legger deg og får deg en god natts søvn, OK? God natt, Rupert. Legg deg til å sove straks. Det må jeg si. Står til, Liza? Godt å se deg. Jerry, godt å se deg. Bli sittende. Det skal jeg si dere. Hver gang du kom tilbake fra turné - det må være noe i luften - det kler deg virkelig. Det er som du har blitt yngre. Stemmer ikke det, alle sammen? Det er sant. Det er utrolig. Du ser fantastisk ut. Du ser vidunderlig ut også, Jerry. Jeg utelatte deg ikke. Hva? Ja. Jeg digger denne fyren. Finner alltid på supre replikker. Jeg digger ham. Du er vidunderlig. Hva skulle jeg ha gjort uten deg? Rupert, bussen er her. Det er tidlig. Prøv å komme presis for en gangs skyld. Jeg kan ikke tro det. Jeg må dra, må rekke en buss. Jerry, ta vare på deg selv. Vær snill. Lykke til i Rio. God morgen, Rupert. - Hvordan går det? - Dette er til deg. Jobb. - Hva er klokken? - 10.00. Kan jeg bruke telefonen et øyeblikk? Lokalt? Ja visst. Bare slå 9 først, og vær rask. Hallo. Jerry Langford, er du snill. Takk. Er Jerry der? Rupert Pupkin. Bare si at Rupert ringer. Han vet hva det dreier seg om. Er han? Det er greit. Jeg er i et møte selv. Bare si atjeg ringte, og atjeg ringer senere. Takk. Ha det. Var det den Jerry Langford? VI snakkes, Roberta. Hallo. Jerry Langford, er du snill. Rupert Pupkin. Rupert Pupkin ringer. Jerry Langford, er du snill. For- eller etternavnet? P-u-p-k-i-n. Det blir ofte uttalt og stavet feil, så det er derfor... Ja, Jerry vet hva det dreier seg om. Jeg forstår. Ja, du kan ringe meg. Jeg er her den neste halvannen timen. Jeg er på kontoret, og nummeret er JL54321. Jeg venter på en telefon. Det tar bare et par minutter. - Disse telefonene virker ikke. - Telefonen virker ikke. Jeg kan ikke ringe. Jeg venter en telefon. - La meg prøve. Jeg skal ringe. - Den virker ikke. Vent. La meg bare gli inn og ringe. - Det er viktig. - Denne telefonen virker ikke heller. - Ja, sir? - Jerry Langford. - Navnet, er du snill? - Rupert Pupkin. - Rupert? - Pupkin. P-u-p-k-i-n. Folk staver og uttaler det ofte feil. Det er en Rupert Pumpkin her som vil treffe Mr Langford. Beklager, Mr Pumpkin, men Mr Langfords sekretær har ikke registrert noen avtale. - Unnskyld? - Vi har ikke registrert noen avtale. Teknisk harjeg ingen offisiell avtale, men han ba meg ringe hvis jeg var i nabolaget. Det var vanskelig å ringe. Linjen virket opptatt. Han har ingen avtale. Sekretæren hans vil vite hva dette gjelder. - Mr Gangemi, gå rett inn. - Hallo? Ja. Jerry og jeg diskuterte atjeg skulle være med i showet. Han ba meg ringe. Nei da. Jeg skal vente. Er det kork? Jeg vet ikke hva det er. Drypper det på deg? Nei. Jeg så på mønsterne. Du vet, kork er bra for lyden. Det er veldig stille her inne. Resepsjonen. Nei, du har omtrent en time før de kommer inn. Han er ikke tilbake fra møtet ennå. - Mr Pipkin? - Pupkin. - Cathy Long. Kan jeg hjelpe deg? - Du er? Jeg er Bert Thomas' assistent. Han er produsenten vår. Beklager. Jeg har allerede snakket med Jerry om å være på showet. Han sajeg skulle kontakte ham personlig. Jeg følger opp det. - Hva gjør du? - Stand-up-komedie. - Hvorjobber du? - Akkurat nå jobberjeg med nye ting. Så snart du begynner å jobbe igjen, ring oss, så skal vi sende noen for å se nummeret ditt. - Jerry og jeg snakket om dette. - Kjenner Jerry arbeidet ditt? Ja. Jeg tror ikke det. - Har du et bånd jeg kan lytte til? - Selvsagt. Hva du vil. - Kan du ikke sende meg et bånd? - Ja. Jerry trengerjo det. - Selvsagt. Hyggelig å møte deg. - I like måte. Dette er det som er riktig. Dette er supert. Vi ses. Hyggelig å snakke med deg. Hva skjedde i går i bilen? Snakket han om meg? Nei. Han snakket om meg, faktisk. Han må ha sagt noe om meg. Hva skulle han si om deg etter hva du gjorde i bilen? - Du elsker nok dette. - Du var tidenes tosk i går kveld. Erjeg tosken? Du tar feil, kamerat. Veldig feil. Hadde jeg ikke gått inn i bilen, ville du aldri fått snakke med Jerry. Hva? Jeg vil ikke være ond, men vi står foran Jerrys bygning. Gud forby at han ser meg med deg. Jerry og jeg har et ekte vennskap. Ingen fantasiverden. Etter det du gjorde i går kveld, vil jeg ikke se deg mer. Er det slik du vil ha det? Jeg bryr meg ikke. Bare gi det til ham. Jeg gir ham ikke noenting. Du er så god venn med ham, gi ham det selv. Akkurat nå har vi et kommunikasjonsproblem. Du skryter alltid om hvor nær du var Jerry. Bare gjør dette for meg. Jeg har gjort ting for deg. Du har ikke gjort noe for meg. Hva med Howard Johnsons? Jeg kjøpte kaffe til deg kveld etter kveld. Du er skrullete. Jeg kjøpte min egen kaffe. Du kjøpte aldri noe. Hva med detjeg gjorde for deg som ikke kan kjøpes? Hva med dajeg ga deg plassen min? Jeg lot deg komme helt opptil Jerry. Jeg ventet i åtte timer, og du gikk rett opp til ham fordi du gråt. Og hva med den gangen jeg ga deg mitt siste album av Jerrys beste? Jeg ba deg ikke om penger engang, og jeg har ikke råd til husleia. Jeg bor på hotell, du har stort hus. Jeg kan ikke tro denne jenta. Her, jeg har penger til deg. Utrolig hvor lenge jeg har vært din venn og hørt på de gamle, kjedelige vitsene dine. - Her er 900 dollar. - Vær stille. Ta dette og gi det til Jerry. Greit, dette er siste gangen. - Når får du gitt det til ham? - Du er sinnssyk. Jeg vet hvis du ikke gjør det. Jeg vet hvor du og Jerry er. Jeg holder stand. Husk det! Hva ser dere på? Avskum. Dere er gatesøppel. Først og fremst, Miss Long, takk for hjelpen og at du ga dette til Jerry. Jeg setter mer pris på det enn du aner. Jerry, takk for at du lyttet og for denne muligheten. Mange folk tror at folk som har klart det, mister følelsen for strevende, unge talenter, som meg. Men nå vetjeg at de bare er kynikere, bitre av sine egne feil. Jeg vet, Jerry, at du er like menneskelig som resten av oss, hvis ikke mer. Nok om det. Du vet hvordan jeg føler det. La oss sette i gang showet. Rupert Pupkins beste. Jeg har skissert et utkast slik at du kan spare litt tid. Det er en liten innledning. Lukk øynene, og innbill deg at klokken er seks. Du står på scenen, og vi hører orkesteret spille tittelsangen din. Og nå fra New York, det er Jerry Langford Show, med Jerrys gjester: Richard Pryor, Ben Gazzara, Elizabeth Ashley, Carol Burnett... Og komediefunnet dette året, med sin TV-debut, Rupert Pupkin, den nye komediekongen. Er du gal? Hva er i veien med deg? - Kom igjen, mamma. - Folk sover. Demp lyden. - Hva er i veien med deg? - Mamma! - Demp lyden. - Jeg vil ikke. Jeg må gjøre dette nå. Det er greit at du spiller, bare demp lyden. Kom igjen, Jerry, ta monologen din. Slik serjeg at du introduserer meg. I likheten av dette. Vennligst gi en varm velkomst til den nyeste komediekongen. Rupert Pupkin! God aften, mine damer og herrer. Jeg heter Rupert Pupkin. Jeg ble født i Clifton, New Jersey... Er det noen fra Clifton her? - Mr Pipkin. - Pupkin. - Unnskyld. - Du får det nok til snart. - Du har sikkert et bånd til meg. - Rett her. Står navnet på? Vi skal høre på det og sende det tilbake som fort vi kan. Takk. Når Jerry får tid. Når blir det? Du kan prøve i morgen. Kanskje vi vet noe da. Ellers, mandag. Miss Long, jeg venter her litt. Kanskje Jerry får tid. Du kaster bort tiden. Vi vet ikke før i morgen, tidligst. Det er greit. Jeg kaster ikke bort tiden. Jeg er glad for å gjøre det. Det er viktig for meg. Det gjør meg ingenting. Det blir sannsynligvis mandag. Jeg kan fremdeles vente. Virkelig, det gjør ingenting. Det er OK. Hør her. Hva med at du prøver i morgen ettermiddag? I morgen? Når i morgen? - 16.30. - Jeg kommer. Takk. - Bare hyggelig. - Og takk Jerry. Ha det. Ha det. Minst én gang i livet, er man et geni. Og, Rupe, og det blir mer enn én gang i livet for deg. Det blir mange ganger, for du har det som trengs. Fra detjeg har hørt her, har du det og kommer ikke unna. Jeg blåser i om du ville bli kvitt det - du kan ikke. Det vil alltid være der. Jeg vet det ikke er en formel på det. Jeg vet bare ikke hvordan du gjør det. Og jeg er ikke nysgjerrig fordi jeg vil bruke materialet. Jeg er nysgjerrig på hvordan du gjør det. Jeg må spørre. Hvordan gjør du det? Jeg ser på hele livet, og jeg ser de fryktelige tingene i livet mitt, og gjør det om til noe morsomt. Det bare skjer. Var de første vitsene sterke nok? Var de sterkere, ville du ha skadet deg. De er fabelaktige. La dem være. Jeg husker en mann... Hør på meg. En mann sa noe veldig dypt for noen år siden, som jeg senere tilskrev meg. Hvis det ikke er ødelagt - ikke reparer det. Vil du vite hvorfor det er så bra? Fordi jeg misunner deg. Jeg hater deg, men jeg misunner deg. Fordi det er rent, er det fantastisk, det er humor basert på deg. Ingen andre kunne gjort det. Jeg lyver ikke for deg, Rupe. Denne helgen ville vært perfekt for deg å komme ut til huset, og vi kan leke med det. Bare fordi jeg vil vite hvordan du gjør det. Det er folk der, men vi kan fremdeles jobbe. - Det høres supert ut. - Fantastisk. Jeg vil gjerne komme. Kan jeg ta med noen? - En ung pike? - En meget spesiell ung pike. Selvsagt. Jeg vil gjerne møte henne. - Jerry, står til? - Hvordan går det? - Du ser godt ut. - Du skulle sett meg i min hvite drakt. - Du har noen supre show. - Tusen takk. - Hva med å bruke meg i showet ditt? - Jeg kunne brukt deg i går kveld. Kom ned. - Hei, Jerry. Hvordan går det? - Hei du. Morris, du vil ikke tro hvem som kommer ned hit. Jerry Langford, ikke sant? Morris, vent. Jerry, kan du signere bladet mitt? Du er vidunderlig. Jeg har fulgt med på hele karrieren din. Kan du si noe til nevøen min Morris på telefonen? Han er på sykehus... - Beklager. Jeg er sent ute. - Jeg håper du får kreft. Jeg kan ikke. Jeg er sent ute. - Ja, sir? Å, hei. - Hvordan går det? - Ikke ille. - Bra. Jeg har det bra. - Kan jeg hjelpe deg? - Jeg vil treffe Jerry, er du snill. Du er? Rupert Pupkin. Mr Potkin er her. Det stemmer. Hun kommer straks. - Hvem da? - Miss Long. Jeg ville foretrukket å møte Jerry. Miss Long tar seg av deg. OK. Jeg venter her. Som en overraskelse for at Rupert er i showet i kveld, vil vi gjerne presentere dere for noen på en måte vi aldri har gjort før. En mystisk gjest. Ønsk vår mystiske gjest velkommen. Er dette den mystiske gjesten? La meg se om jeg kan plassere ham. - Husker du meg ikke? - Nei. - Jeg er George Kapp. - Rektoren fra videregående. - Du gjettet det. - Hvordan går det? Du pleide å stryke meg. Hvorfor er han her? Han er en fiende. - Bare fordi du fortjente det. - Takk. Men jeg er fredsdommer nå. Jeg vier folk. Gjør du? - Hva gjør du? Jeg nekter å tro dette. - Tro det. Det er en del av overraskelsen. Hvordan ville publikum likt å se komediekongen gifte seg med dronningen? Jeg vet ikke hvajeg skal si. Han er for mye. Kjære ektepar, da Rupert studerte på Clifton High School, ingen av oss - jeg, lærerne, klassekameratene - drømte om at han ville bli suksess. Men vi tok feil. Og du, Rupert, du hadde rett. Det er derfor i kveld, foran hele landet, at vi vil unnskylde oss for deg personlig, og be om forlatelse for alle tingene vi gjorde mot deg. Og vi vil gjerne takke deg personlig, alle oss, for meningen du har gitt oss i livene våre. Vennligst ta imot våre varmeste lykkehilsninger, Rita og Rupert, til en lang regjeringstid sammen. Vi kommer tilbake for å vie dem etter denne pausen. - Hvordan går det med deg i dag? - Bra. Takk for båndet Vi hørte på det med stor interesse. Vi ser mye bra i det du gjør. Vi synes du har potensiale, derfor skal jeg være helt ærlig med deg. Det er slik du bør være. Helt ærlig. Vi synes ikke du er klar ennå. Vi føler ikke at du er riktig for Jerry. Noe av materialet er bra, men noen av replikkene er ikke spesielt sterke. Så dere likte ikke noen av vitsene. Stemmer det? - Det stemmer. - Jeg kan ta meg av det. Bare si hvilke dere ikke liker. Faktisk er det god hjelp. Vi tror du har potensiale. Timingen din er perfekt. Men du bør utvikle nummeret. Du bør *** det foran et publikum. Jeg tror det ville vært bra for deg. Det er mange klubber du kan prøve. Når du begynner å jobbe i en, ring oss. Vi skal sende noen ned. - Takk. - Bare hyggelig. Ha det. Kan jeg stille deg et spørsmål? Snakker du for Jerry? Ja. Han har full tillit til dømmekraften vår. Jeg er lei for å si dette, men jeg har ikke tillit til dømmekraften din. Synd at du føler det slik. Men vi kan ikke gjøre noe med det. Jeg er uenig med deg igjen. Det er din rett. Kan du unnskylde meg? Jeg har mye å gjøre. Når er Jerry tilbake? Mr Langford er ikke her før sent i ettermiddag. Vi mener det vi sier når vi takker for at du kom innom. Og vi mener det vi sier om at du kan ringe når du begynner å jobbe. Ha det. Er det noen andre du vil treffe? Nei. Det er i orden. Jeg har ikke noe imot å vente. Som minner meg om mannen som ventet så lenge at han glemte hva han ventet på. Har du noe imot å vente ute, Mr Pupnick? Dette er et resepsjonsområde, ikke et venterom. Jeg forstår. - Ba du ham om å dra? - Ja, men han vil ikke gå. - Hva heter han? - Rupert Pumpkin. Hei. Jeg er Raymond Wirtz, sikkerhetssjef. - La oss gå ut og snakke. Er det baggen din? - Ja. Jeg venter på Jerry. - Vi snakker om det ute. - Han venter meg. Vi snakker om det ute. Vennligst ta baggen din. Jeg skal forklare politikken til selskapet på veien, OK? Jeg er sikker på at du forstår at vi har visse regler her som er sentrale for å få ting til å gå smidig. - Hvis jeg bare kunne si... - Bare lytt, er du snill. Uten disse reglene, ville vi ikke ha fungert best mulig. - Skjønner du? - Jeg skjønner... - Vær så snill, Mr Puffer. - Etter deg. - Etter deg. - Hvis jeg bare fikk sagt at Jerry... Jeg har sjekket med Miss Long. Du har ingen avtale. Politikken til selskapet sier at bare autorisert personale og personer med offisielle forretninger med organisasjonen er tillatt på eiendommen. Med andre ord, du vil atjeg skal forlate bygningen? - Vel? Fikk du gitt det til ham? - Hva da? - Ga du ham brevet mitt? - Han er ikke der, OK? Nå som dere er så gode venner, kan du ikke gjøre meg en tjeneste? Bare gi meg brevet. - Han var ikke der. - Jeg så ham gå inn selv. - Han er der nå. - Det er umulig. - De forsikret meg om at han var ute. - Og du trodde på dem? Du er så naiv. Jeg ventet det fra deg. Så uerfaren. Du er slik en treskalle. - Gikk han opp dit nå? - Selvsagt. Gå opp igjen. Ta kontroll. Han er der oppe nå. - Si til Jerry atjeg er her. - Han er ikke inne. - Jeg vet han er det. Kan du si atjeg er her? - Han er ikke inne. Jobben din står i fare nå. Hører du meg? Vakter. Deg også. Mr Pupkin, hva gjør du her? Ring vaktene. Der er han. Hold fast. Ta den andre armen hans. Greit, rett ut den døren. Du ville ikke høre, hva? Ingen vil hjelpe deg. - Du har mye å forklare. - Du ble advart, Krupkin. - Advokaten min ringer deg. - Sørg for at han får navnet riktig. - Si farvel til gjesten, Miss Long. - Vent til Jerry hører om dette. Jeg skal nevne navnet ditt til Jerry, Pupper. Spiss ørene, fordi hvis vi ser ansiktet ditt igjen, ringer vi politiet. Takk. Tusen takk. Fantastisk. Du fikk vel gitt brevet til ham? - Jeg gjør det senere. - Supert. - Du ble nettopp kastet ut. - Jeg ble ikke kastet ut. - Hva kaller du det? - Unnskyld meg. Jeg ble ikke kastet ut. - Du er en konstant forlegenhet. - De fulgte meg ut. - Du takler ikke de enkleste ting. - Jeg skal si deg en ting til. - Jerry inviterte meg ut i helgen. - Supert. Jeg blir med deg. - Serjeg OK ut? - Vidunderlig. - Ser dette greit ut? - Det erjeg ikke sikker på. - Hva mener du? Hva er galt med det? - Ingenting. Jeg synes ikke du trenger det. - Synes du ikke det ser bra ut? - Det ser vidunderlig ut. Hallo. Du må være Jonno. Jeg er Rupert Pupkin og dette er Rita Keane. - Kan du si til Jerry at vi er her? - Ba Mr Langford dere om å komme? Nei, vi ville bare komme uventet i helgen. Kom inn. Vi skal bo på forskjellige rom. - Men Mr Langford er ikke her. - Hvor er han? Ute og spiller golf? Selvsagt. Jeg håper han klarer 100. - Kanskje det er best at dere kommer tilbake. - Vi venter. - Men Mr Langford er ikke her. - Det er greit. Vi bare venter. Vi har ikke noe imot å vente. Er ikke dette herlig? Bordet er bare dekket til én. - Hva synes du? - Jeg kunne ha bodd her. Mr Langford, beklager atjeg forstyrrer, sir. Hva er galt? Alt er galt. Det er et par her. Han heter Pumpkin. Kjenner du til et navn Pumpkin? - Sa du ikke når vi skulle komme? - Vi hadde ikke tid til detaljer. Men butleren ventet oss ikke. Jerry har mer på sinnet enn hva han skal si til husgutten sin. Virkelig? Vel, unnskyld meg. Han vet alt. Han visste at du spilte golf. Jeg vet ikke hva han ville. Han vil tilbringe en helg her. Du bør komme tilbake. Han tar på alt. Han ødelegger huset. Jeg får hjerteinfarkt. Her er en berømt en, med den yngste klovnen i verden, Zippo. Husker du denne med Ray Charles på Jerrys spesial? - Den er berømt - Det er den. Her er en berømt en da han var 12 år gammel. Noen sendte inn denne som en del av I Knew You When - delen. De trodde det var en spøk. Nå viser Jerry den til alle på showet. La oss få litt liv inn hit. Det er som et begravelsesbyrå. Du burde skru den av. Det er ikke passende. - Hva med en dans, kjekken? - Vi burde ikke danse. - Litt moro har aldri skadet noen. - Hva om Jerry går inn? Han blir glad for å se at vi hygger oss. - Hva om han går inn? - Du er vennen hans. Det gjør ikke noe. - Jeg lurer på hvordan resten av stedet er. - Det er sikkert veldig fint. Rita, jeg ville ikke gått opp dit. - Kom igjen. - Jeg tror ikke det er en god idé... Rita, de ser på oss. Jeg tror ikke du har lov til å gå ovenpå. Vennligst ikke gå opp dit. Kan du åpne den fordømte døren? Jeg var der ute i åtte minutter. Hva var det med døren? Herregud. Hvor er de? Jeg skulle ringe politiet, men jeg ventet på deg. Hei, Jerry. Hvordan går det? Vi bare stelte oss oppe. Rita, hils på den Jerry Langford. Jerry, hils på den Rita Keane. Kom ned. Ikke vær flau. Det erjenta si. Hva vil du ha, Jerry? Det er varmt. Noe godt å drikke. Jerry, hva vil du ha? Jer? Unnskyld oss, men det er ikke hver dag at en jente som Rita møter en mann som deg. Dette er en del av din suksess. Du må leve med det. Hvordan var golfomgangen? Kom du endelig over 100? - Jeg fortalte dem at du ikke var der. - Han gjorde det. De gjorde det. Det var veldig hjelpsomme. Vi tok et tidligere tog. Det gikk ikke et før etter ett. Jeg tok med jobb. Det er her, alt er klart. Hvor er alle sammen? - Hvilke alle sammen? - Hvilke alle sammen? Gjestene, Jer. For å si det som sant er, vi begynner å bli sultne. Vet du atjeg kan få dere begge arrestert? Selvsagt kan du få oss arrestert. Vi kan ikke bevise at vi hører til her. Han er super. Når han får en idé, er han strålende. - Jeg har aldri tenkt på det. - Det burde du ha gjort. Vi kan lage en historie hvor du inviterer alle vennene dine og kaster dem i fengsel. Det er strålende. Hva er galt? Opp med humøret. La oss jobbe med det, etter dette, selvsagt. Hvordan kom dere hit? Vi gikk inn døren. Hva er i veien med deg? Hvordan kom dere hit? Du er opprørt. Jeg legger igjen materialet mitt her. Vi snakkes senere. Du har viktigere ting å tenke på. - Vi bare rusler rundt til lunsj. - Har noen fortalt deg at du er en idiot? Vanligvis ville jeg ikke tillatt at noen snakket slik om Rita. Siden det er deg, vetjeg at du spøker. Han er litt av en type. - Han sier at han vil at vi skal dra. - Han sier ikke det. Jerry, si det til henne. Han sier ikke det i det hele tatt. - Ring stasjonen, Jonno. - Hvor skal du? Det kommer en taxi om fem minutter. Vent ved porten og bruk den. Hvorfor? Skal du noe sted? Nei. Dere. Sajeg noe galt? For hvis jeg gjorde det, kan vi skylde på uerfarenhet? Jeg har sakene mine. Vi kan gjøre det på en halv time. Da får du resten av dagen for deg selv. Jeg vil ha dere ut. Nå. Er det klart? - Jeg forstår. - Er det klart? Hør her. Du er trett. Det er greit. Jeg legger sakene her. Les det, og si hva du synes. Bruk ørene dine. Mannen ber oss om å gå. Han ber oss ikke om å gå. - Mr Langford, jeg vet ikke noe om dette. - Si at hun tar feil. Jeg kjenner ham ikke engang. Han sa at dere var venner. Jeg føler meg så ydmyket. Hvis det er noe jeg kan gjøre... Hun jobber i en bar. Hun vil ødelegge alt. Kom igjen, Rupert. La oss dra. OK, kom igjen. Kom igjen. - Dra, nå. - Unnskyld, Mr Langford. - Vær så god. Ta sakene dine og dra. - Jeg tar et hint. Bare hør på sakene mine i 15 minutter. Er det for mye å be om? Ja, det er det. Jeg har et liv, OK? - Jeg har et liv, også. - Det er ikke mitt ansvar. - Jo, når du ber meg om å ringe deg. - Jeg sa det for å bli kvitt deg. For å bli kvitt meg? OK, jeg tar et hint. Hvis ikke, hadde vi stått utenfor leiligheten min ennå. - Så jeg gjorde en feil. - Det samme gjorde Hitler. Det er slik det er når du er berømt. Det er slik dere er, ikke sant? - Ikke dem. Meg. - Det er slik du er. - Når du når toppen. - Nei, jeg var slik før. - Nå vetjeg hvordan folk som deg er. - Ha det og lykke til. Og, Jerry? Jeg vil bare si én ting til. Jeg er glad for det du gjorde mot meg i dag. Nå vetjeg atjeg ikke kan regne med noen. Ikke deg, ikke noen. Og jeg bør ikke regne med noen. Vil du vite noe annet? Jeg skal jobbe 50 ganger hardere, og jeg skal bli 50 ganger mer berømt enn deg. - Og få idioter som deg som plager deg. - Det stemmer. Kom igjen, Rita. Vi kaster bort tiden. Ha det. Jonno, lås den døren. - Du var flink, Mr Langford. - Takk. Den ser ekte ut. Det er hele poenget. - Er det ham? - Nei. - Er du sikker? - Visst erjeg sikker. Det er for likt ham. - Hva mener du? - Når det er ham ligner det ikke på ham. Gud, det føles som det tar evigheter. Hvor mye lenger? Det er ham. Ja, det er ham. Ikke kjør for fort. Hold deg på denne siden så du ikke synes. - Jeg legger over så fortjeg kan. - Legg deg i den andre filen. - Ikke ennå. Det er for mange folk. - Jeg vet det. Jeg fortsetter. Han går i mengden. Skulle tro han ville holde seg unna. Fordi han vil ikke være alene. Si meg hvorfor. Jeg vet det. Si meg det du. Ikke kødd med meg. Forklar det til meg, for du vet så mye om ham. Oppdater meg. La meg lære fra deg. Greit. For når han går i travle gater, føler han seg trygg. Er det slik det er? Takk for at du fortalte det. Kjør forbi ham og stopp. OK, Jerry, kom deg inn hit. Jeg tuller ikke. - Hva gjør du? Er du gal? - Kom deg inn, Jerry. Hun holder en pistol mot hodet ditt. Ikke gjør noe feil. Jeg vil nødig gjøre noe drastisk. Hvis alt funker, bør du være ute herfra senest 12, 12.30. Vel, kanskje 1.00. 1.15 senest. Jeg vil at du skal ringe produsenten din. - Ringe hva? - Bert Thomas. Jeg skal gi deg en telefon her og nå. Få ham på telefonen, så skal jeg fortelle hva du skal si, OK? Hvis du ikke gjør det, vetjeg ikke hvajeg skal si - det kan bli et problem. Pass på øynene dine. Jeg skal ta disse av nå. Det er litt lyst her inne, OK? Er de dine? Jerry, er de dine? - Kan jeg ta en? - Ja. Takk. - Masha, vil du ha en? - Spar den til meg. - Vil du ha en? - Gjerne, men kan du spare den? Det er litt ubeleilig akkurat nå. Takk, Rupert. Vil du ha en? Jeg sparer en til senere. Ikke bli sint. Jeg prøver bare å løse opp stemningen. Selv om dette er en snodig situasjon, finnes det stunder med vennskap, eller hva du vil. OK, la oss sette i gang. JEG HAR PISTOL... (MER) Jeg mener alvor. Ring. Moroa er over. Sett i gang. Kom igjen. Bert Thomas, er du snill. Jerry Langford. - Hva skjedde? - De la på. Ring igjen. Hvorfor la de på? Trodde det var en spøk. Det skjer hele tiden. Vel, det var rart. Men det er typisk. For slik behandler de til og med deg. Jeg skal fortelle deg en hemmelighet. Det er slik de behandlet meg. Og se hvor vi er nå. Bert Thomas. Audrey, det er Jerry. Få Bert Thomas på telefonen, fort. Martino, jeg vet det er deg. Jeg har ikke tid til lek. Hørte du hvajeg sa? Dette er Jerry. Skaff meg Bert Thomas. Det er ingen spøk. Det er alvor. Sett i gang. - Hvorfor tar vi ikke en annen? - Som hva? - Det er Mr Langford. Han sier det haster. - Si atjeg ringer tilbake. Jeg er opptatt. - Det er Martino, imitatoren. - Han er en pest og en plage. Kan du gjøre som jeg sier? Og det på rappen. Beklager, han insisterer å snakke med deg. Jeg blir ikke kvitt ham. OK, jeg tar den. Martino, du vet bedre... Bert, jeg sa dette var Jerry. Og jeg er i store vansker. - Nå bør du høre etter. - Jeg lytter. Kan du si det igjen? Vent. Jeg skal spørre deg om noe. Hva kaller vi B-fotografen vår? Vi kaller B-fotografen Helen Keller. Yndlingsfargen er skotskrutete mønster. Helen Keller? Skotskruter? Hva? Når noen etterligner meg på telefonen, er den eneste måten de vet at det er meg, gjennom det hintet. Hvis jeg ikke visste det, ville han visst det ikke var meg. Ikke si mer. Jeg forstår. Hør nøye etter, Bert. "Jeg har en pistol... mot hodet mitt." "Hvis en mann som identifiserer seg... kongen..." Kortet er opp ned. Beklager. "ikke kan være den første gjesten..." Du har et blankt kort der. Vent, Bert. Jeg leser opp fra kort. "kveldens show..." "vil dere aldri se meg..." Gå tilbake. "i live igjen." Det er ikke grammatisk riktig, men du skjønner tegninga. Det er klart, men la meg snakke med deg. Ikke gjør noe dumt. OK. Alt er bra med meg. Alt er bra, Bert. Bare få det gjort. Han vil at du skal ringe klokken fem. De gjør hva du enn vil. OK, det var veldig bra, Jerry. Snu deg, la oss se hvordan det ser ut. Å, jeg elsker det. Unnskyld. Ermene er ikke helt riktige. Liker du det på ham? Hva synes du? Jeg synes det ser bra ut. Bra fra gjetning, og at dette ble utfallet... Jeg er veldig fornøyd. Fargen er super, og jeg liker å se ham mer avslappet. Dette er en lookjeg vil se på ham. Ikke så streng, ikke så... - OK. Jeg må sette i gang. - Hva synes du? - Han er vidunderlig. - Vær ærlig med meg. - Jeg er ærlig. - Ville du gått i det? Jeg liker det. Jeg er glad vi valgte rødt. Det ser så godt ut på ham. - Det ser godt ut, Jerry. - Nydelig. - Kom igjen. Ta den av, og la oss dra. - OK. Skal jeg ta den av? Hvorfor kan han ikke gå med den en stund? Kan du ta den av, er du snill? Jeg vet at han er i møte, men dette er krise, jeg må snakke med ham. Forstyrr ham, ellers braserjeg inn i møtet. Nei, ikke ring meg tilbake. Jeg er på vei. Hvorfor hørte du ikke på tapen? Det var vel ikke så vanskelig? Noen minutter av din tid til å høre på noe jeg harjobbet med hele livet. Hvis det er alt som ligger bak, la oss gå på mitt kontor og spille den nå. Er du gal? Vet du hva som ville skjedd hvis jeg dro dit nå? Jeg er ikke dum. Ingen kaller deg dum. Du klarte dette - det gjør det til en smarting. Jeg skal si deg noe. Vennskap går begge veier. Vet du det? Og du blåser fullstendig i meg. Må jeg holde denne til neste Shavuoth? Skal du ta noen avgjørelser? Kan du slutte å snakke i et par minutter? Da du kledde ham opp, peste jeg deg? Det tok ett minutt. Det blir en lang kveld. - Jeg har noe å si. - Du har mer enn nok å si. Du gjør meg gal. Kan du være stille i ett minutt og la meg slappe av? Med denne pistolen. Jeg blir gal av deg. Du har ikke holdt kjeft siden vi kom inn i huset mitt. Dette er mitt hus, mitt domene. Jerry er min gjest, og du er heldig som er her. Du får skifte i mitt hus, samle deg før showet... Kan du ikke tenke på meg? Hold kjeft! Hold kjeft selv. Jeg hørte på at du snakket om genseren. Uroet deg for ermene, fargen... Sajeg noe? Jeg laget den ikke til deg. Jeg laget den til Jerry. Hvem sin idé var dette, uansett? Uten meg ville du ikke vært her. Hvorfor lyttet du ikke bare til båndet dajeg ba deg om det? Du forstår sikkert at å lage slike show som mine er vanskelig, du har så mye stoff at du klarer ikke å holde hodet klart. Hvis det er slik det er, tarjeg feil. Du har rett, jeg tar feil. Tarjeg feil, unnskylderjeg meg. Jeg er bare et menneske med alle svakhetene og fellene. Showet, presset, groupiene, autograf-ulvene, crewet. De inkompetente bak scenen som du tror er vennene dine, og du er ikke sikker på at du er der i morgen på grunn av dem. Vidunderlig press som gjør alle dager til en glødende, strålende dag i livet ditt. Det er strålende. Hvis alt det ikke betyr noe, hvis jeg tar feil, på tross av det, da beklagerjeg, unnskyld. Hvis du godtar unnskyldningen min, la oss ta hverandre i hendene og glemme alt. Jeg skal ikke anmelde dere. Dere kan være i trøbbel, men jeg skal ikke anmelde dere. - Det er lett for deg å si. - Men jeg mener det. Jeg skal dra på kontoret og si at det er en sketsj. De forstår det. De kjøper det. - Så tar vi båndet og lytter... - Sett deg. Jeg sa sett deg. Du hørte hva han sa. Når han har en pistol mot seg, vil han bli venner. - Hva skjer når han går ut av døren? - Hva skjer, Jerry? - Du drar på kontoret hans og de tar deg. - Er det det som skjer? Ikke hvis jeg sier at de ikke skal gjøre det. De vil ikke ta dere. Hvis jeg ber dem om noe, gjør de det. Ingen vil ta dere. Det er sannheten. Dere må ta mitt ord på det. Hvis dere trorjeg ikke sier sannheten, så ikke svar. Hvis dere trorjeg forteller sannheten, slipp meg ut herfra. - Han gir meg sitt ord. - Og hva mer? Og hva mer, Jerry? Det er ikke noe mer. Bare mitt ord. Er ikke ordet mitt godt nok? Unnskyld, Jerry. Hvis vi filmer ham, han snakker ikke, klokken blir 11.30. Skal vi slippe ham til, uansett? Vi kan filme ham. Det gjør ikke noe. Du kan alltids slette det. Kanskje vi lærer noe av det, og det kjøper oss tid. Men vi setter ikke denne mannen på lufta. Denne galningen truer Jerrys liv, og du vil ikke sette ham på lufta? La oss ikke bli for opprømte. Vi gjør opptaket klokken 19.00. Vi må ikke bestemme oss for å ta ham på lufta før 23.30. Det gir oss fire timer. Forhåpentligvis har vi Mr Langford trygt tilbake innen da. Harry. Vi saksøker. Vi saksøker alle sammen. - Hvem er denne mannen? - Jerrys advokat. Hvem erjeg? Det erjeg som saksøker. Jeg er advokaten. - Jay... - Ikke si "Jay" til meg, takk. - Jay, hvem skal du saksøke? - Vi saksøker deg, personlig. - Hvem andre saksøker du? - FBI. Dette er alvorlig, og jeg vil håndtere det rasjonelt. Hvis vi ikke snakker høflig, får det konsekvenser. Det er ikke noe høflig med kidnapping. Det er en av de dummeste lovbruddene som finnes. Hvordan forsvarer man kidnapping? Hvordan kan du si "Jeg var gal"? Hvordan kan du si "Jeg visste ikke hvajeg gjorde"? - Hva så? - Bare en idiot kidnapper. Og bare en idiot gjør det dere gjør. Jerry, jeg drar nå. Du kan dra snart. Rundt 12, 12.30, som jeg sa. Kos deg. Det vetjeg du vil. Ha det. Vi vet ikke om vi har å gjøre med kidnappere eller terrorister. Terrorister? Hva mener du? Denne mannen kan gå på lufta med en beskjed i kode, og 50 folk rundt om i landet kan miste livet. - Du er helt på bærtur. - Jeg er ikke på bærtur. Den gutten skal filmes, og vi skal høre på hva han sier. Hvis det ikke er noe grusomt på båndet, sender vi det. Vi snakker om ti minutter med talk-show, mot en manns liv, og jeg synes ikke det er mer å snakke om. Hei. Hvordan går det? Jeg ringer... Mr Konge ringer på noteringsoverføring til Mr Thomas. Mr Thomas, du har en noteringsoverføring. La oss sette i gang. Hvis det er ham, hold ham på tråden. Hei, der. Hvem er dette? - Dette Mr Konge. Jeg ringer for Mr Konge. - Akkurat på tiden. Så klart. Vi er alltid punktlige. Vi har det bra, takk. Jeg vil gjøre dette fort, og jeg vil... Kan jeg bryte inn og spørre deg - kan jeg snakke med Jerry? Jerry er ikke her. Vi er i telefonkiosk, så ikke spor oss opp. Jeg merket at dere gjorde det, fordi jeg hørte lydene. Det er ganske viktig at vi vet at han er i... hva skal jeg si? Deres forvaring. Vi har tatt oss av det ved å ta med et klesplagg som dere vil gjenkjenne. Det er ikke så lett som du tror å gå inn i studio, gå rett på showet... Nei, Bert - hvis jeg kan kalle deg... Det er ikke noe problem. Materialet er stuerent. - Kjenner du til etiske retningslinjer? - Det kan diskuteres. Altjeg kan si er, ikke lekk noe til pressen. Du må holde publikum til 12.00, etter at det er sendt over hele landet. Takk. Vi skal diskutere de andre tingene... Hyggelig å snakke med deg. Han er sleip. Han bet ikke på noe. Jeg føler meg helt impulsiv i kveld. Alt kan skje. Jeg har så mye å fortelle deg. Jeg vet ikke hvorjeg skal begynne. Jeg vil fortelle deg alt om meg selv, alt du ikke vet. Liker du glassene? Krystall. Vakre. Jeg kjøpte dem bare til deg. Det er noe ved dem. Bare enkelheten ved dem. Men hvis du ikke liker dem, hvis du tviler litt... Noen ganger gjørjeg bare de enkleste ting, som atjeg tar et bad og sier til meg selv "Lurer på om Jerry bader akkurat nå." Og jeg håper at du ikke drukner, eller noe. Jeg bekymrer meg skikkelig for deg, som om noe fryktelig skal skje. Og jeg dagdrømmer om atjeg er med deg på golfbanen, kjører bilen din, bare kjører rundt. "Trenger du en putter, Jer?" Skjønner du? "Trenger du en kølle?" Jeg kan ikke spille golf, engang. Jeg spilte med pappa en gang... Jeg elsker deg. Jeg har aldri fortalt til foreldrene mine atjeg elsker dem. De sa aldri at de elsket meg heller, som var greit for meg. Men jeg elsker deg. Vil du ha litt vin? Nei? OK. Jeg er ikke i humør til å drikke heller. Men jeg er i humør til å være alene med deg. Hva med at vi bare rydder av bordet? Jeg tenkte, la oss gå ovenpå, men det er så forutsigbart. La oss bare rydde bordet, og gjøre det her. Det vil gjøre oss begge spinnville. Jeg har aldri gjort noe slikt. Jeg har aldri hatt noe på middag, eller elsket på bordet. Men jeg vil bare gjøre det. Jeg vil bare danse. Jeg vil bare, sette på noe av Shirelles. Jeg vil være svart. Ville ikke det vært sinnssykt? Vet du hvem jeg ønskerjeg var i kveld? Skulle ønske jeg var Tina Turner, som bare danser gjennom rommet. Vennligst ha billettene klare. God aften. Jeg heter Clarence McCabe. Jeg er forfatteren. - Er disse folkene med deg? - Dette er min kone. - Disse folkene her? - Foreldrene hennes, fra Cleveland, Ohio. - Jeg sjekker navnet ditt. - Jeg er tredje gjest. Jeg sjekker navnet ditt. - Beklager. Jeg ser ikke navnet ditt. - Du gikk nettopp forbi "M"-ene. Jeg skal gå tilbake. Der er det igjen. La meg bare sjekke. Dette er ikke mulig. - Ringte Miss Long deg? - Nei, sir. Sa hun ikke noe om boken min, og atjeg skulle være med? - Ikke ifølge denne listen. - Hun ba meg være her 17.45. Nå er den 17.50. Jeg har bare ti minutter. Ingen uvedkommende har adgang. Slik er reglene. Har du aldri hørt om boken Den forsvunne sibirske tigeren? - Kan jeg ringe Miss Long? - Nei, det kan du ikke. Kan du ringe henne? Navnet ditt er ikke på listen, så jeg kan ikke slippe deg inn. Slik er reglene. - Jeg skal få tak i henne. - Stopp ham. Miss Long? Clarence! - Hvem er denne Clarence McCabe? - Det er meg. - Er det ditt egentlige navn? - Vel, teknisk sett. - Det er et pseudonym, faktisk. Et alias. - Hvorfor bruker du pseudonym? - Jeg er forfatter, opp til meg. - Forfatter av hva? Jeg skrev en bok som het Den forsvunne sibirske tigeren. Jeg var to år i Russland, to år i Kina og researchet. - To år i Russland, to år i Kina? - Blirjeg kommunist av det? Vi har ett lys til å stille inn... - Hei. Jeg er kongen. - Hva? - Kongen. - Hva kan jeg gjøre for Hans Høyhet? Virkelig, jeg er kongen. Garderoben din er bak scenen. Tronen din er der inne. Du vil kjenne igjen døren. Veldig morsomt. - En halvmåne, stjerner... - Hvem er sjefen? Mr Ding. Han er en liten fyr med kremmerhus-nese og et par bjeller. - Miss Long. - Mr Pipkin? Nei, det er Mr Pupkin. Hvordan går det? Hva gjør du her, Mr Pupkin? Jeg er kongen. Jeg tror du venter meg. Er Mr Thomas her? Mr Konge? Jeg er etterforsker Gerrity fra FBI. Forstår du? Hva heter du? - Ditt virkelige navn? - Det er mitt virkelige navn. Mr Pupkin, skal du fortelle oss hvor Jerry Langford er? - Er dere fra showet? - Nei. Dette er assistenten min, agent Giardello, og kaptein Burke fra New York-politiet. - Jeg vil gjerne møte noen fra showet. - Ikke førjeg får sett Langford. - Jeg vil gjerne se noen fra showet først. - Ikke hvis du ikke forteller hvor Langford er. Da er Jerry Langford død. Hent Thomas. - Jeg er Bert Thomas. Er du Mr Konge? - Ja. Hvordan går det? - Snakket vi på telefonen i dag? - Ja, vi snakket for noen øyeblikk siden. Og Jerry snakket med deg tidligere. - Hvor fikk du denne? - Det er Jerrys, som du kan se. - Hva er det? - Det er mitt blod, ikke Jerrys. Jeg godtar dette. Hva har vi her? Dette er innledningen min. Jeg vil at Mr Randall skal si ord for ord. Randalls innledning til monologen din? Har du en kopi av monologen din? Faktisk kan jeg den utenat, så jeg har ingen kopi. Vi må være sikre på at du ikke sier noe obskønt, eller noe som kan skape problemer blant publikum. Det er helt greit, virkelig. Det er en gangbar monolog. - Garanterer du det? - Jeg garanterer det. Sørg for at publikum blir til etter 23.30. - Mannen skal få alt han ber om. - Hyggelig å møte deg. Sett deg, Pupkin. Jeg må si dette. Fra nå av har du rett til å forbli taus. Forstår du? Alt du sier herfra og utover, kan brukes mot deg i en rettssak. Forstår du? - Si at du forstår det. - Jeg forstår det. Var du delaktig i bortføringen av Jerry Langford? Ja. Jeg bortførte ham. Vet du hvor Mr Langford er nå? Ja, det gjørjeg. - Kan du føre oss til Mr Langford? - Nei, det kan jeg ikke. På dette tidspunktet anmoderjeg deg om å anse deg som arrestert. Greit. Jeg trorjeg må sminke meg. Du trenger litt sminke. Få litt farge i ansiktet hans. Jeg vil gjerne sette litt farge i ansiktet ditt. Jeg bør sminke meg. "...triste nyheter for deg." Snu kortet. "Jeg har noen triste..." - Ville du se meg? - Har du sett dette? Jeg har gått gjennom det. Det er greit. "Forfatterstaben min fikk sparken i Central Park av kanalens skoavdeling." - Det er bra. - Ler du av det? - Gjør det. - Hvorfor må jeg si dette? Akkurat som det er skrevet. Det vil funke. Det er bra for deg. Stol på meg. - Du er regissøren, kan du hjelpe meg? - Ta vekk servietten, kom igjen. - Et par minutter til. - Snu kortene fort. Hører du? La oss finne på noe galskap i kveld. La oss bli sinnssyke. La oss bli gale. Jeg vil være klin kokos. Jeg vil ha det gøy. Legen min sier "Ikke ha det gøy. Du får ikke lov å ha det moro." Jeg må ha kontroll. Jeg liker å ha kontroll. Men for en kveld vil jeg se meg selv utenfor hodet mitt. Vil ikke du? Ville ikke det vært supert? Ville det ikke vært fabelaktig? Jeg hygger meg. Jeg har det gøy. Gøy er mellomnavnet mitt. Jeg har det gøy. Det stemmer. Har det gøy. Aldri hatt det så gøy før. Det stemmer. God, gammeldags hel-amerikansk moro. Og nå, direkte fra New York, det er Jerry Langford Show, med gjestevert Tony Randall og hans spesielle gjester. Shelley Winters, Gore Vidal, Tony Bennett, som vanlig, Lou Brown og orkesteret og lille gamle meg, Ed Herlihy. Hils på Tony! God aften, mine damer og herrer. Jeg har noen triste nyheter til dere. Forfatterstaben min fikk sparken i Central Park av kanalens skoavdeling. Så det blir ingen sensasjonell Randall-monolog i kveld. Vennligst ikke vis pinlige følelsesutbrudd. I stedet skal vi gjøre noe litt annerledes - mye annerledes, spør du meg. Vi skal gi dere et glimt - snu den, er du snill - inn i fremtiden. Det er ikke ofte man kan kalle noe helt sikkert i denne bransjen. Tross alt ligger dommen i deres hender, ikke sant? Men jeg tror at i kveld, etter dere har møtt... min første gjest, vil dere være enige i at han er forutbestemt til storhet, på en eller annen måte. Vennligst gi en varm velkomst til den nyeste komediekongen, Rupert Pupkin! God aften. La meg introdusere meg selv. Jeg heter Rupert Pupkin. Jeg kan ikke tro atjeg skal kysse deg. Masha. Ta av tapen. Virkelig? Kom igjen. Ta den av. - Jeg er klar nå. - Ta ham tilbake. Med glede. Hvorfor gjorde du dette? Si det, så kan jeg kanskje tro på deg. - Hvorfor gjorde du en slik ting? - Vet du hva klokken er? - Den er fem på elleve. - Vi bør vel dra. Ellers, og jeg liker ikke å si det slik, blir Jerry utilgjengelig. - Du vil forstå når vi drar. - Hvorfor vil jeg forstå? Hvor skal vi? - Det er en del av handelen. - Del av hvilken handel? Det er min forståelse. Jeg vil bare se den på et annet sted. Straks jeg ser den, er det det. Jeg skal gi deg Langford. Du forstår ikke min ståsted. Jeg har deg nå. - Sant. - Hvis jeg har deg, kan jeg få Langford. - Men du har ikke Jerry. - Jeg forstår det. - Jeg skal ta det av så fortjeg kan. - Det er bra, Masha. - Alt i orden? - Jeg har det bra. Jeg vet det. Én ting til, er du snill. Jeg kan ikke gå inn her med dere. Hvis dere kan vente her, og la meg gå inn alene, det er alt. Jeg brekker anklene dine hvis du gjør noe feil. Jeg lover, OK? - Lat som dere ikke kjenner meg, også. - Kom igjen. Du virker litt... Jerry, vent! Kom tilbake! Å, Gud. Hva vil du nå? - Hva gjør du? Jeg ser på det. - Bare et øyeblikk. Direkte fra New York, det er Jerry Langford Show, med gjestevert Tony Randall og sine spesielle gjester: Shelley Winters... - Hva skjer her? - Kjenner du ham? - Uheldigvis, ja. - Bare sitt rolig. Alt blir OK. ...min første gjest, vil dere være enige i at han er forutbestemt til storhet, på en eller annen måte. Vennligst gi en varm velkomst til den nyeste komediekongen, Rupert Pupkin! God aften. La meg introdusere meg selv. Jeg heter Rupert Pupkin. Jeg ble født i Clifton, New Jersey, som undertiden ikke var straffbart. Er det noen andre her fra Clifton? Bra, da kan vi slappe av. Jeg starter med å si at foreldrene mine var for fattige til å la meg få en barndom i Clifton, men faktum er at ingen har lov til å være ordentlig fattig i Clifton. Straks du faller under et visst nivå, sender de deg til Passaic. Men foreldrene betalte de første to avdragene på barndommen min. Men de sendte meg også tilbake til sykehuset som defekt. Men, som alle andre, vokste jeg opp takket være moren min. Hvis hun var her i dag, ville jeg sagt "Hei, mamma. Hva gjør du her? Du har vært død i ni år!" Men dere skulle sett moren min. Hun var vidunderlig. Blond, vakker, intelligent, alkoholiker... Vi drakk melk etter skolen. Min var homogenisert, hennes var med sprit. Hun ble stoppet for råkjøring. Hun kjørte i 80. Greit nok, men i garasjen? Og da de tok prøver, var det 2% blod i alkoholen hennes. Men vi pleide å spøke med hverandre, mor og jeg, til tårene trillet ned ansiktet hennes, og hun kastet opp. Ja da. Og hvem måtte tørke det opp? Ikke pappa. Han var for opptatt nede på O'Grady's, med å kaste opp sitt eget. Helt til jeg var 16, trodde jeg at å kaste opp var et tegn på modenhet. Mens de andre ungene smugrøkte sigaretter, sto jeg bak huset med fingrene i halsen. Det eneste problemet var atjeg aldri kom noe sted før pappa tok meg. Og idet han ga meg det siste sparket i magen som lykke til, klarte jeg å spy over skoene hans. "Endelig," tenkte jeg. "Jeg har klart det. Jeg er endelig en mann!" Men, som det viste seg, tokjeg feil. Det var den eneste oppmerksomheten pappa ga meg. Han var vanligvis for opptatt i parken, og spilte baseball med søsteren min, Rose. Men jeg må si, takket være mange timer med trening, har min søster Rose vokst til en flott mann. Jeg var ikke interessert i idrett. Den eneste treningen jeg fikk, var da de andre ungene mobbet meg. De pleide å banke meg opp én gang i uke, vanligvis tirsdag. Og etter en stund, satte skolen det inn i pensum. Hvis du slo meg bevisstløs, fikk du ekstra skryt. Bortsett fra at det var én unge som var redd for meg. Jeg sa til ham "Slå meg!" "Hva er i veien med deg? Vil du ikke bestå eksamen?" Jeg var den yngste i skolens historie som ble fikk eksamen i strekte muskler. Men min eneste ekte interesse helt fra begynnelsen, var show business. Selv som ung mann, begynte jeg på toppen med å samle autografer. Nå... Dere lurer nok på hvorfor ikke Jerry er med oss i kveld. Jeg skal si det. Han er bundet opp i andre saker. Og det erjeg som bandt ham opp. Dere trorjeg spøker, men det var bare slik jeg kunne komme inn i show business, ved å kapre Jerry Langford. Akkurat nå er Jerry spent til en stol et sted midt i denne byen. Bare le. Takk, jeg setter pris på det. Men faktum er atjeg er her. I morgen vet dere atjeg ikke spøkte, og dere vil tro atjeg var gal. Men jeg tenker slik: Bedre å være konge én kveld, enn en tosk et helt liv. Takk. - Hvordan gjorde du det? - Likte dere det? Takk. Jeg vil gjerne kjøpe en drink til alle, og jeg håper dere likte showet. - Rita, behold vekslepengene. - Vi kan hente Langford nå. Bare for atjeg var suksess, betyr ikke atjeg glemmer deg. - Jeg skal ringe deg... - Ingen flere taler. - Hva skjer? - Pass på deg selv. Det er den samme fyren som var på TV. Akkurat nå. Samme fyren. Jeg hevner meg bare. De spøkene var døden. Likte du ikke de spøkene? Jeg har lyst til å plukke opp ham som skrev materialet, og ta ham med deg. Jeg skrev materialet. Jeg er uenig. Jeg syntes de var veldig gode spøker. Hvis du skrev materialet, harjeg et råd til deg. Kast deg ned på knærne foran dommeren og be om nåde. Veldig morsomt. Du skal få se. I den mest bisarre debuten i nyere tid, opptrådte en komiker som heter Rupert Pupkin på Jerry Langford Show... Hendelsen har gjort navnet Rupert Pupkin til felleseie. Fremførelsen hans ble sett av rekordmange 87 millioner hjem. Rupert Pupkin, den kidnappende komediekongen, ble dømt til seks år i åpen anstalt i Allenwood, Pennsylvania, for bortførelsen av talkshow-vert Jerry Langford. På dette jubileet for showet, fortalte Pupkin at han fremdeles ser på Jerry Langford som sin venn og mentor. Han sa at han hadde skrevet memoarene sine, som har blitt kjøpt av et ledende forlag for over 1 million dollar. Pupkin ble løslatt i dag etter å ha sonet 2 år og 9 måneder av en 6-års straff. Hundrevis hilste den 37 år gamle komikeren og forfatteren, deriblant hans nye agent og manager, David Ball, som annonserte at Konge i én natt, Pupkins selvbiografi, skulle filmes. Han sa at han hadde brukt oppholdet i Allenwood til å forbedre materialet. Han sa at han og staben hans vurderte flere tilbud, og at han så frem til å komme tilbake til show business. Og nå, mine damer og herrer, mannen vi alle har ventet på... og ventet på. Vennligst ønsk den nye TV-stjernen velkommen hjem. Den legendariske, inspirerende, den eneste komediekongen, mine damer og herrer, Rupert Pupkin. Rupert Pupkin, mine damer og herrer. Applaus for Rupert Pupkin. Vidunderlig. Rupert Pupkin, mine damer og herrer. Rupert Pupkin, mine damer og herrer. Applaus for Rupert Pupkin. Vidunderlig. Rupert Pupkin, mine damer og herrer. Oversatt av Visiontext: Tor Øverbø NORWEGIAN