Tip:
Highlight text to annotate it
X
Resync: Xenzai[NEF]
Ferdinand Choupard er bare
en bifigur i denne historien.
Likevel er det med ham
eventyret begynner.
Han spaserer rolig hjem
etter en kveld med kortspill-
-og en praktfull flaske
12 år gammel whisky.
Datoen var 4. november 1911,
og klokka var ett om natten.
Gatene var øde,
og man ante kulde i luften.
Men på samme tid,
nøyaktig 953 meter unna-
-var det fart i sakene.
På scenen sto Nicole Gambert
og svingte sine vakre hofter.
Det entusiastiske publikum
la ikke skjul på sin begeistring.
Hver eneste kveld
var en sann triumf.
Fra den herren der.
Og hver eneste kveld-
-kom departementssjef
Raymond Pointrenaud-
-for å feire sin forfremmelse
til stillingen som utenriksminister.
I mellomtiden hadde Ferdinand
knapt tilbakelagt de 280 meterne-
-som er fra Concorde-plassen -
-til Place des Pyramides.
Ikke vær sjenert.
Det er neppe den første du har sett.
Gode gud!
Ferdinands syner var faktisk
bare en optisk illusjon.
Det intense lyset kom fra professor
Marie-Joseph Esperandieus hjem.
Han var vitenskapsmann
og ekspert i oldtidens Egypt-
-og hadde tatt en doktorgrad
i fysikk allerede som 16-åring.
Hans forskning
kulminerte 35 år senere-
-med boka,
som bar den fengslende tittelen.:
"Er det et liv etter døden?"
På den andre siden av Seinen-
-lot dette spørsmålet til å ha
blitt besvart for lenge siden.
Men i første etasje-
-fantes en livsform som var
i strid med alle naturens lover.
Den skulle snart gi
vitenskapsmannen et svar.
Mens århundrets eksperiment
fant sted rett foran øyene våre,-
-holdt visekommissær
Albert Caponis på å gli igjen.
Det sier seg selv at hadde han
sett pterosauren fly forbi,-
-ville denne historien
ha vært en ganske annen.
Det var nå ikke fordi man ikke
unte mannen en liten blund.
Hans standhaftighet og iherdighet
hadde gjennom tiden utløst-
-en mengde æresbevisninger,
deriblant fortjenestemedalje-
-for oppklaringen av mysteriet
på sinnssykeanstalten Dreux.
Han ble tildelt medaljen
den 28. august 1907-
-av selveste departementssjef
Raymond Pointrenaud.
Hva er det du gjør, Raymond?
la min lille fugl
lande på dine grener
Å, det er ikke noe som gjør meg
så opphissset som poesi.
- Er det sant?
- Ja!
mens aftenen er på hell
stiger saftene
i treets krone opp
og den lille fugl
skjelver over hele sin kropp
Herregud, menneske!
Kan De ikke kjøre ordentlig?
Caponi her.
Caponi her.
III Seinen?
- Min gud!
- Min gud.
- Min gud.
- Min gud...
Hjelp meg med å finne ord.
Herren her er også vitenskapsmann,
om enn kun en ydmyk assistent,-
-som arbeider i botanisk hage.
Han heter Zborowski og er 23 år.
Men vitenskap er ikke hans eneste
lidenskap. Han har også en annen.
"Kjære frøken Adèle".
Hva nå hvis hun er gift?
Eller enke for den saks skyld?
Hans andre lidenskap er en ubendig
kjærlighet til frk. Adèle Blanc-Sec.
Hun satte hans hjerte i brann
med disse få ord.:
Til hvem?
- Hva med et fornavn?
- Ja.
Og det er...?
Andrej med J som i "jordbær".
Dem elsker jeg.
Jordbær, altså.
Til Andrej med J
som i jordbær
Takk.
Andrej Zborowski
var helt fortapt i vitenskapen.
Hva angår Adèle Blanc-Sec
og hennes humoristiske sans,-
-så var de dratt ut på nye
og enda mer eksotiske eventyr.
Hennes forlegger
hadde sendt henne til Peru-
-for å avsløre de siste
inkaers hemmeligheter.
Men det er noe man må vite om Adèle
hvis man vil forstå henne.
Hun lytter til sitt instinkt,
aldri sin forlegger.
Aziz, hvor mange timers ritt
er det til bestemmelsesstedet?
I denne heten må De regne med
minst seks timer.
Bra, la oss komme oss av sted.
- Hvordan sier man "fremad"?
- Yalla, frøken.
Yalla!
Hva så med: "Fremad, ditt drittdyr,
ellers dreper jeg deg"?
Stopp!
- Er det her?
- Jeg tror det.
Greit.
Det er viktig
å drikke mye i denne varmen.
Det er de to mennene
jeg fortalte Dem om.
- En kopp te før nedstigningen?
- Ser jeg ut som jeg er te-tørst?
- Er det gravkammeret?
- Nei, det er balsameringsrommet.
Det var her
man gjorde i stand mumiene.
Likene ble
sprettet opp på alteret, -
- og innvollene plassert i krukker.
Deretter ble likene vasket,
pudret, sydd sammen og kledd på.
- Hva er det der?
- Skreddersydd innpakning.
Liket legges her, og deretter vikler
maskinen det inn i gass.
For ikke å nevne oljen...
...som sprøytes inn mellom lakenene.
Hva slags olje er det?
Aner ikke, men det virker.
Jeg har funnet det!
Ja, det er her.
Mine herrer, la oss så finne skatten.
"Døden...
...er den eneste veien...
...som fører...
...til gjenfødelse".
Her stopper leken, min venn.
Som takk for samarbeidet
vil vi skåne Deres liv.
Forsvinn.
- Jeg trodde egyptere var gjestfrie.
- Han er ikke egypter.
Greit.
En ytterst brannfarlig blanding
av olje og petroleum.
Mister dere den minste fyrstikk,
blir det et sant fyrverkeri.
Si ifra når herreklubben deres
tar opp kvinnelige medlemmer.
Tillater De?
Tenkte meg det.
Frøken...
Etter grundig overveielse
har vi bestemt å gi Dem medlemskap.
Jeg venter litt med å juble.
Det var så det.
Et øyeblikk.
- Hvordan vet De alt dette?
- Det er bare to muligheter.
Å være egypter
eller lære å lese.
Utrolig!
Gud er stor!
Der har vi ham.
Kom, de er der nede!
Selv uten steinen er den tung.
Hvordan skal vi få den opp?
Gravkamre har alltid en inngang
og en utgang. Finn den.
Ja vel, frøken Adèle.
Lukk den opp.
Det er helligbrøde å åpne en faraos
grav. Det kan man bli hengt for.
- Og straffen for å ta gullet hans?
- Ingenting.
Ta deg i akt, heks.
- Jeg går ikke herfra uten gullet.
- Det er det jeg er redd for.
Penger er ikke alltid lykken, Aziz.
Lukk den opp.
Er det faraoen?
Nei, en lege.
Dreier det seg om en konsultasjon,
kommer frøkenen litt for sent.
Men jeg vet om
en spesiell klinikk i Kairo -
- der legene vil nyte
å undersøke Dem.
Jeg har det fint, takk.
Bortsett fra den kvalmen -
- jeg alltid får i Deres nærvær,
professor Dieuleveult.
Stadig den samme stikkende humoren,
min kjære Adèle. Den får De bruk for.
Kan De forklare meg -
- hvorfor en kjent journalist som Dem
løper rundt og raner graver?
Jeg låner bare.
Naturligvis. De vil bare slippe
ham litt ut i den friske luften.
Patmoses var professor i medisin,
Ramses II's livlege.
Den største medisinske autoritet
i oldtidens Egypt.
Og derfor
trenger jeg hans kunnskap.
For å frelse menneskeheten?
Nei, bare min søster. Hun er syk.
Det var jo
omtenksomt og rørende.
Men har De tenkt over
at Deres professor er -
- død?
- Takk, det har jeg lagt merke til.
- Hvordan vil De vekke ham til live?
Tillater De?
ER DET LIV ETTER DØDEN?
Det gamle fjolset til Esperandieu?
Han klarer knapt
å snu en stol.
Han er død før han rekker
å gjenopplive mumien Deres.
Var Deres munn. Mumier hører alt,
og de hater mangel på respekt.
De gjør meg så redd.
Først var det isuhyret,
og nå kommer sannhetens zombie.
Vær forsiktig,
han er en grinebiter.
Min kjære Adèle, jeg er blant
Deres mest trofaste lesere, -
- men den historien er den
latterligste De har fortalt til nå.
Før henne vekk.
- Utgangen?
- Jeg sjekket alle vegger.
- Da må den være i midten.
- Men der står jo sarkofagen.
Nettopp.
Forbannet!
Vet De straffen for gravrøveri?
- Henging.
- Det gjelder bare de innfødte.
Utlendinger viser man hensyn
og gir dem en rask død.
Mer byråkrati,
men mindre smerte.
Frøken!
Har De et siste ønske?
Jeg vet godt
at det ikke er særlig sundt, -
- men jeg vil gjerne
ha en sigarett.
Ja, hvorfor ikke?
Det dør De ikke av.
Takk.
Så fin den har.
Kan jeg?
En gave, antar jeg.
Mer et minne.
Min far på sitt dødsleie.
Jeg tenker på ham
hver gang jeg bruker den.
Jeg vil også gjerne gi Dem
et minne om meg.
Nå vil De tenke på meg
hver gang De bruker den.
Kom i mine armer!
De må unnskylde
den plutselige ømheten.
Unnskyld, min gode mann...
Veien til Kairo?
Takk.
Tillater De?
Opp på bordet.
Rolig nå. Forsiktig.
Vi skal nok ta oss av Dem. Luft.
Rolig, professor.
Nå er det like før.
Jeg skal drepe henne!
Jeg skal drepe henne...
Pust inn. Pust inn.
Pust ut. Pust ut.
50.
Herr Choupard, skal jeg tro på
en mann som puster ut 50 °% alkohol?
- Det er sant, kommissær.
- Inspektør.
Inspektør. Fuglen slo ned
på bilen og hakket den i stykker.
Og depra... departementssjef
Pointrenaud satt i bilen.
Og han var sammen med
en svært lettkledd dame.
Sammen med Pointrenaud,
den gudfryktige mannen? Vås.
Jammen jeg så dem jo.
Ja, og De så Jeanne d'Arc
omgitt av flammer.
Sjef, sjef!
Vi har identifisert
de tre personene i kjøretøyet.
Pointrenaud, hans sjåfør -
- og...
- Min gud!
- Det var jo det jeg sa.
- Sett ham i arresten.
- Jeg har jo ikke gjort noe.
Det var den store fuglen.
Jeg var bare på vei hjem!
Mine herrer...
Inntil vi får flere opplysninger
om denne tragedien, -
- forventer jeg
at dere holder saken...fortrolig.
Ja, naturligvis.
- Ikke et ord til pressen.
- Nei da.
Departementssjefen
og dansepiken danser i døden!
Kjøp dagens avis her!
Kjøp dagens avis her!
Kjempefugl sprer redsel
i hovedstaden! Kjøp dagens avis!
Uhyre dreper departementssjef!
Politiet på bar bakke!
Les alt om det!
Vær så god, min herre.
Uhyre dreper departementssjef!
Politiet på bar bakke!
En pterosaur? Det er jo grotesk.
De vil gjøre alt for å selge aviser.
Selv "Le Gaulois" skriver om den.
De oppnår bare å gjøre folk redde.
Formodentlig. Det er det
store samtaleemnet.
Ring til Pointrenauds enke
og overbring henne min kondolanse.
Ja vel, president.
En departementssjef og en dansepike,
vel, men en pterosaur i våre dager?
De kalte, president?
Ja. Ring til innenriksdepartementet.
Ja? God morgen, president.
Det med pterosauren høres alvorlig.
Kanskje det er anarkistenes verk.
- Undersøk saken, og vend tilbake.
- De kan regne med meg.
Ring til departementssjefen.
Ja? Minister.
Saken om pterosauren trekker ut.
Presidenten vil se resultater nå.
Jeg går straks videre med det.
Gi meg kriminalpolitiet.
Dugommier, hvem etterforsker
pterosaur-saken?
- Det er kommissær Poissard.
- Ikke rart det står i stampe da.
Det trengs en riktig snushane. Gi
ham 72 timer til å skaffe resultater.
Jeg skal ta meg av det.
Få tak i Cheval.
Saken skal oppklares i en fei,
Cheval. De har 48 timer.
Betrakt det som gjort, politisjef.
Du verden.
- Caponi her.
- Det er Cheval.
Inspektør!
Jeg har satt Dem på pterosaur-saken.
Ikke skuff meg.
- Korpsets ry står på spill.
- Jeg skal gjøre mitt beste.
De har 24 timer.
Takk, sjef.
Hvor kan et sånt beist komme fra?
Se.
- Sånn har det ikke alltid sett ut.
- Naturligvis ikke, Andrej.
Hva har skjedd?
I går så vakten det knuste glasset
og trodde det skyldtes en besøkende.
- Derfor skiftet han bare glasset.
- Folk er så klossete.
Saken er mer kompleks enn som så.
Se nærmere på eggeskallene.
De fleste henger fremdeles
fast i fosterhinnen, -
- som om egget ble knust
av en kraft, som kom...
- Innefra?
- Akkurat.
Men det betyr jo at egget...
Klekket, Zborowski.
Etter 1 35 millioner års ruging -
- brøt den ut av skallet sitt
og fløy av sted.
Den veien.
Tror De så -
- den har noe å gjøre med den
pterosauren de skriver om i avisene?
Det har gått en glimrende
politimann tapt i Dem.
Professor Menard?
Inspektør Caponi.
Hva kan jeg gjøre for Dem?
Jeg etterforsker
saken om petrosauren.
Pterosauren.
Det var jo det jeg sa.
Etter alle disse fossilene å dømme,
vil jeg tro De kan hjelpe meg.
Min ekspertise er krittiden.
Jeg vil foreslå Dem å snakke med
en spesialist i juratiden.
Saken skal oppklares innen 24 timer,
så jeg rekker ikke til Jurafjellene.
Da må jeg nok finne
en spesialist til Dem her i Paris.
Det er snilt av Dem.
Hør...
Det egget der...
Det kunne det bli
en skikkelig omelett av.
- Kom med meg.
- Naturligvis.
- Jeg skal nok holde Dem informert.
- Veldig gjerne.
Farvel.
Kom hit.
Ikke vær redd.
Bare kom.
Se hva jeg har til deg.
Det lukter godt. Kom.
Kom.
Da er vi her. Det er der oppe.
Storartet.
Skaff meg en kopp kaffe og en brød-
bit. Jeg kan ikke tenke på tom mage.
Vil du ha mer?
Spis, lille venn, spis.
Bra, lille venn.
Hva er det?
Inspektør Caponi. Jeg har noen
spørsmål angående ferosauren.
Pterosauren, sjef.
- De er spesialist på området?
- Ja, det stemmer.
Men akkurat nå...
Jeg skulle akkurat spise.
Perfekt, det er vi spesialister i.
Ja vel, så kom inn.
- Det er ganske mørkt her.
- Jeg er svært lysfølsom.
Vil De ikke sitte ned?
Takk, Jeannot.
Tillater De? Jeg har ikke fått
noe å spise på to dager.
Hva kan jeg så hjelpe Dem med?
Fortell meg om dyret.
Hva det spiser, hvor det sover...
Vi vet veldig lite om den,
men vi vet at den er kjøtteter.
Fornuftig dyr. Det er ikke noe
som en stor, rød biff.
- Hva var det for en lyd?
- Det...
Det var tukanen.
Bare fortsett, professor.
Den har et vingespenn
på omkring seks meter.
Den kan fly i mange timer
og lete etter mat, -
- som den kan ta
med hjem til ungene sine.
- Tror De det er flere av dem?
- Nei, det er bare den ene.
Men på deres tid,
da de hadde en make, -
- var jakten på mat og redebygging
deres primære aktiviteter.
De paret seg én gang i året, -
- og av ennå ukjente årsaker -
- la de bare ett egg av gangen.
Det forklarer
deres aggressive natur, -
- spesielt når det dreiede seg om
å forsvare deres eneste...
...enestående avkom.
Utrolig.
Sjef, tukanen...
Det var på grunn av egget.
Den likte deg ikke.
Den mannen er gal!
Før ham vekk!
- Det må De unnskylde.
- En bærer?
Det sier jeg ikke nei til.
Adèle!
Franæcois-Xavier?
Det er snilt av deg å hente meg.
Min eneste sjanse til å se deg,
sånn som du reiser hit og dit, -
- er å frekventere
alle fergeleier og jernbaner.
- Forsiktig, den er skrøpelig.
- Ja vel, frue.
Rue du Four nr. 28, takk.
Nå?
Hvordan var Peru?
Langt unna. Veldig langt unna.
- Og veldig høytliggende.
- Sant.
Kom du helt opp til Machu Picchu?
- Hver eneste morgen.
- Hver morgen?
Er det for frekt å spørre hvilken
skatt du bringer hjem i kista der?
En fløyte. Fra Andesfjellene.
Den store modellen.
En hellig fløyte, jeg unte meg fra
den siste inka-keisers gravkammer.
Den skulle bringe død over den som
spiller falsk på den, så ikke rør.
Naturligvis ikke.
Si meg, er dette her en drosje
eller en varmestue?
Jeg ville gjerne kjøre, frue,
men de elendige økene sperrer veien.
Når forbyr de hester i Paris?
Vi lever jo i det 20. århundre.
Framover, ditt drittdyr,
ellers dreperjeg deg!
Sånn.
Går det ellers bra?
Hva er det for noe hokuspokus
du har med hjem denne gangen?
Miranda, snakk pent,
og hjelp meg med koffertene.
Ikke vanskelig å høre
at det ikke er du som gjør rent.
Det er veldig bra
med alle dine oldtidsfunn, -
- men de er
noen skikkelige støvsamlere.
Denne her skal jeg nok
ta meg av selv.
- Hva er alle de brevene?
- Fra den unge mann i botanisk hage.
Han har sendt ett brev hver dag -
- og to på mandagen
for å innhente søndagen.
Det minner meg om min ungdom
i Andalusia hos min mors familie.
Det var en ung picador,
sterk som en okse...
Har hun ellers hatt det bra?
Ja, hun har klart det fint.
Men hun spiser mindre og mindre.
Hun er snart bare skinn og bein.
Vi skal nok passe godt på henne.
Takk, Miranda, -
- for din tålmodighet,
din tid og dine gode råd.
Nå, så frøkenen nekter å spise?
Du ser ikke helt frisk ut.
Du trenger litt rouge.
Men du er fremdeles like vakker.
Jeg håper ikke Miranda
kjedet deg med alt snakket.
Jeg har vært i Egypt.
Jeg har med en overraskelse til deg.
Dette er Patmoses, livslege for
Ramses ll, den berømte farao.
Medisinsk var de langt framme.
Det viser deres balsameringsteknikk.
Ingen har siden
gjort det like bra.
Hans hemmeligheter vil nok
snart få deg på bena igjen.
Hvis jeg ellers kan finne mannen
som skal vekke ham til live.
Herre?
Unnskyld, frøken Blanc-Sec.
Jeg har et brev til Dem.
- Jeg ante ikke at De var hjemme.
- Jeg skal gå nå.
- Da skal jeg ikke plage Dem.
- Forhåpentlig ikke.
Vær så god.
De burde nummerere dem,
så jeg vet hvor jeg skal begynne.
Blås i de andre.
Dem kan De lese senere.
- Det der er det viktigste.
- Så leser jeg det i badekaret.
- Mener De det?
- Jeg leser all posten i badekaret.
ESPERANDlEU DØMT TlL DØDEN
De bor veldig fint.
Altså, De har innrettet Dem bra.
Hva er det for noe
med en pterosaur?
Det var det jeg...
- Hvor plasseres de dødsdømte?
- I La Santé-fengselet.
- Er det noe jeg kan gjøre?
- Ja, utbring en skål for meg.
Esperandieu,
Deres sakfører vil snakke med Dem.
Deres klient.
Frøken Blanc-Sec?
Hva gjør De her?
- Jeg har funnet mumien av Patmoses.
- Det er umulig.
Ja, men jeg gjorde det.
Spør meg ikke hvordan.
- Hvor er den nå?
- Hos meg. Den venter på Dem.
Den kommer nok til
å vente litt lenger.
Jeg aner ikke hvordan
jeg skal slippe ut herfra.
Dessuten har mitt sinn det
travelt med å styre dyret.
- Pterosauren?
- Ja.
Jeg ville foredle min teknikk
mens De var i Egypt.
Jeg har gitt liv til
et 1 35 millioner år gammelt egg.
Perfekt. Da vil en 4.000 år gammel
mumie være barnemat for Dem.
Kanskje, men dyret sliter meg ut.
Hver gang jeg faller i søvn, -
- tvinger dets instinkt det til
å drepe. Jeg må stoppe det.
Hjelp min søster først,
så ordner vi insektet etterpå.
Greit for meg, men hvordan
vil De få meg ut herfra?
Stol på sakføreren.
Jeg skal snakke med min klient,
Marie-Joseph Esperandieu.
Herr Saint Hubert!
Kan vi få en kommentar?
Hold journalistene på avstand!
Behersk Dem, mine herrer!
La mannen komme til orde.
Jeg har avbrutt min Afrika-reise
på myndighetenes anmodning.
De har bedt meg kvitte meg
med denne pterosaur.
Det er en stor ære å stille
mitt talent til nasjonens rådighet.
Hvordan vil De gripe det an?
Først må vi spore opp dyret
for å studere dets adferd og vaner.
- Hvordan vil De finne det?
- Ved helt enkelt å stige til værs.
- Noe godt på menyen?
- Due.
- Bertrand, De har reddet livet mitt.
- Ingen årsak.
Kom bare fram.
Den er nær, Caponi!
- Det kan jeg merke.
- Praktfullt.
Hva er det?
- Det er lammekjøtt.
- Er det sant?
Tro meg,
jeg har forstand på ekskrementer.
Det er den beste måten
å spore et dyr på.
Vi gjør framskritt, Caponi.
Praktfullt.
Det er et navnskilt i skålen.
Du er kokken Armand Petit-Blanchard.
Armand hva?
Petit-Blanchard, sa jeg.
Noen har stjålet navneskiltet mitt.
- Slipp meg!
- Ut! Nå er det nok.
Greit...
Jeg må legge en bedre plan.
- Pateen er dessverre utsolgt.
- Blås i det.
Nå, Caponi...
Hvis jeg ikke tar feil
kan dyret ha fått sau tre steder.
Montmartre mot nord,
landbruksutstillingen mot øst -
- eller i botanisk hage.
- Nemlig.
- Kom igjen! I Guds navn.
Takk, min sønn.
Vekk med labbene!
Fort, vi må av gårde.
Far ville ha sagt
at motgang gjør livet spennende.
På med vanten!
Bonden har talt sauene to ganger.
Ingen mangler.
Da må vi videre.
Sauene mine!
Jeg er lei for det.
Den gikk av av seg selv.
Bertrand, skaff en dyrlege.
Celle nr. 28. Mot stikksår.
Unnskyld.
Professor?
Våkn opp, vi må av gårde.
Kan De ikke komme tilbake
litt senere? Jeg er så trøtt.
Nei, nå har jeg aldri...
6 geiter, 4 gemser, -
- 1 5 søyer og -
- 9, 1 0, 1 2 fjellsauer
fra Jurafjellene.
- Jura?
- De er fulltallige.
Da mangler vi bare botanisk hage.
Snart klapper fellen.
Vi setter inn angrepet ved daggry.
Korporal.
Avløsning.
Det passer meg fint.
God fornøyelse.
Jeg håper De har sovet godt.
Nå må vi av sted.
- Hva gjør De der?
- Det er ikke med vilje.
- Hvor er professoren?
- Han ble flyttet i går kveld.
Det skjer alltid før henrettelse.
Giljotinen ved daggry.
- Det kan ikke stemme.
- Jo, dessverre. Med mindre...
...han blir benådet.
Vær så god. De er løslatt.
Hent den!
Bra, Nelson!
President...
Frøken Blanc-Sec vil snakke med Dem.
- Hun har ikke noe på seg.
- Har hun ikke noe på?
Altså, vi har visitert henne.
Hun er ubevæpnet.
Stikk.
Kom igjen, Nelson. Bra!
- Min kjære frøken Blanc-Sec.
- President.
Jeg minnes med glede vårt intervju.
Når var det nå?
Den 1 8. januar 1 906,
dagen etter at De ble valgt.
- Det var mitt første intervju.
-Jeg har aldri ledd så mye.
- Ja, jeg var forferdelig.
- De var fortryllende.
- Hva kan jeg gjøre for Dem?
- Jo...
Som president har De ofte
kritisert dødsstraffen.
Jeg benådet 1 7 dømte menn
i min første embetsperiode.
Nettopp.
Vær så snill og benåd en til.
Professor Esperandieu. Han skal
henrettes i morgen. Han er uskyldig.
Jeg kjenner saken. Vi står med tre
lik, deriblant en departementssjef.
Men det var en fortidsøgle
som drepte dem.
Og kun professoren kan styre den.
Hvor mange flere lik må det bli?
Kjæreste frøken, vi har satt
våre beste mann på saken.
Vi har til og med tilkalt
en storviltjeger fra Afrika -
- som skal gjøre det av med beistet.
Nelson, da...
Hent så ballen.
President, Esperandieu
er en meget lærd mann.
Hans forskning
fører vitenskapen framover.
Tar De hans liv,
vil det koste mange flere.
- Jeg skal vurdere det.
- Takk, president.
Hva er det nå? Ballen din ligger
der borte. Kom og se selv.
Hva er det?
Har du sett et spøkelse?
Se, ballen din ligger her.
Kom og ta den nå.
Nelson!
Å nei... President!
Kom i mine armer!
- Det må De unnskylde.
- Slipp ham!
Fjern labbene fra meg!
Sett meg ned!
- Er De uskadd?
- Jeg har det fint.
- Forsiktig, jeg kan jiu-jitsu!
- Nelson?
- Slipp meg, ellers saksøker jeg deg!
- Nelson?
Nelson?
Finn Nelson!
- Lukk opp gluggene, Caponi.
- De er begge to vidt åpne.
Oppmerksomhet og tålmodighet
er en jegers dyder.
Hør, kan jeg rekke å stikke ut
og få meg en matbit?
Ikke tale om.
Vi er i krig, kjære venn.
Jeg jaget engang en tiger
fra mitt skjul i et bengalsk tempel.
Vi fikk ikke mat på tre dager.
Tre dager?
Ja.
Ufattelig. Hvordan gjorde De det?
Jeg begynte med å slå opp
i alle bibliotekets bøker, -
- og de bekreftet
at dyret er stedbundet.
Det ga meg den ideen
å samle alle eggeskallene -
- og plassere dem et rolig sted.
Så la jeg ut noen
saftige kjøttstykker, -
- så våre korsikanske sauer
ikke skulle lide overlast.
Zborowski, De er genial.
På ingen måte.
Jeg brukte bare min intuisjon.
Med en sånn intuisjon må De da
kunne nedlegge damer på rad.
Det avhenger av damen.
Er det to L'er i Adèle?
Gid det var så vel, men jeg
må nøye meg med mine to ben.
Adèle. A-D-È-L-E.
Blanc-Sec, akkurat som tørr hvitvin.
- Det forsto jeg da.
- Vidunderlig.
Vær så snill og begynn forfra.
Min søster er syk, så jeg dro
til Egypt for å finne en lege.
Patmoses, en sjarmerende mumie,
som Esperandieu skulle gjenopplive -
- i stedet for den råtne pterosauren
som angrep presidenten og hans hund.
Prtero...?
Nei, presidenten. Og hans hund.
Straks mannet jeg meg opp
og kastet meg over presidenten.
Min heltedåd skulle
få professoren benådet, -
- så han kan gjenopplive legen,
som skal redde min søster.
Men dere anholdt meg for attentat-
forsøk. Ser jeg ut som en terrorist?
- Nei.
- Deretter slo fuglen ned på hunden.
Slo ned?
- Greit, kan jeg gå nå?
- Ja, men...
Det er bare en ting
jeg ikke helt har styr på.
Og det er?
Hvem tilhø...
...tilhører hunden?
Helt ærlig...
Hvis vi skal snakke i morsekode,
kommer det til å ta hele natten.
Jeg redder presidentens liv,
og så er det takken? ldioter!
Det gikk ikke helt som planlagt,
kjære lillesøster.
Jeg tar et bad
for å samle tankene.
Jeg er lei for å ha uroet Dem
uten grunn. Det er jeg virkelig.
Men er det ikke morsommere å spionere
på jentene enn å råtne opp i graven?
Zborowski...
Du godeste!
- Ja?
- Kom i mine armer!
Jeg har lest Deres brev.
Det om pterosauren.
De er et geni, Andrej.
Kom, drosjen venter.
Nå kommer jeg.
Denne veien.
Der ser De. Jeg løy ikke.
Utrolig.
Forsiktig, frøken Adèle.
Ta det rolig. Jeg har temmet det
som var verre.
Hallo, lille fugl...
Frøken Adèle...
Den foretrekker kjøtt.
Gjør den?
Det var dumt av meg.
Hvor kommer du fra, vakre fugl?
Jeg snakker ikke til deg.
Du har i hvert fall
en flott fjærdrakt.
Og hvis din fjærdrakt vitner
om din stemmeprakt...
Nå da. Du er tydeligvis ikke
i familie med nattergalen.
Forsiktig, frøken Adèle.
Den kunne tro De var en geit.
- De kan det å gi komplimenter.
- Det var ikke det jeg mente.
Jeg blir som oftest
sammenlignet med fugler.
"Min due".
"Min kolibri".
"Min lille dunete pus".
Jammen.
Er det fjærene mine du vil ha?
min lille dunete pus
fjær av fugl på kvist
eller dyret hist
- Utrolig!
- Sånn, ja.
Nå som vi er venner
vil jeg be deg om en tjeneste.
- Frøken, De vil da vel ikke...
- Jeg må ofre meg.
Men det er jo galskap!
Det kan ikke være
vanskeligere enn en kamel.
Jo.
Pass på treet!
- Sånn!
- De er utrolig, frøken Blanc-Sec.
Nå som vi har gjort det utrolige,
skal vi forsøke det umulige.
Så er vi her.
Denne veien.
- Så spennende.
- De har ikke sett noe ennå.
Og følg godt med,
for det går fort.
- Jeg har gjort i stand litt å spise.
- Storartet. Denne er til Dem.
Champagne? Da blir jeg helt
tummelumsk. Hvor foregår det?
Så mange mennesker.
Vi kommer akkurat i tide.
Nå kan jeg se ham.
For et stygt hode.
Jeg forstår godt
at de vil kappe det av.
Det var på grunn av egget.
Den tok det ille opp.
Han får en sekk over hodet.
Jeg er forvirret. Hvorfor fløy
bøddelen vekk med en sekk over hodet?
Der! Der er den!
Der er den! Den har fanget en mann.
Tilkall en ambulanse.
- Resten ordner jeg.
- Jeg er på vei.
Jeg er på vei...
Den kan du beholde, min venn.
Du har fortjent den.
Er det noen?
Hvor er vi?
Er vi i Helvete?
- Her er jeg.
- Adèle?
- God dag.
- Hvordan er det mulig?
Han reddet Deres liv.
Men De hadde jo også gitt ham hans.
Zborowski, hva foregår her?
- Esperandieu?
- Menard!
- Det er jo et mirakel.
- Menard, din gamle slyngel.
Esperandieu, ved profetens skjegg!
- Hvordan har du havnet her?
- Det er en lang historie.
Den kan dere fortelle en kald
vinterkveld over en kopp sjokolade.
Vi må vekke en mumie og redde
ei ung jente. Det var en spøk.
- Ja, bare en spøk.
- Dette her er ingen spøk.
- Er De sliten etter reisen?
- Det er jeg. Veldig sliten.
- Vil De hjem?
- Ja, det er best jeg drar hjem.
- Jeg følge Dem hjem.
- Takk, veldig gjerne.
Farvel, lille fugl.
Hva foregår der?
Saint Hubert?
Ikke nå!
Elendige krek!
Hvilket fehode er det
som skyter på vitenskapen?!
Jeg er Justin de Saint Hubert,
storviltjeger.
Storviltjeger?
Jeg går også på jakt, -
- men jeg skyter bare drittdyr,
og De er visst et prakteksemplar.
- Det våger De ikke.
- En!
To! Tre!
Fire!
Fem!
- De må ikke dø nå.
- Jeg skal gjøre mitt beste.
La meg hjelpe.
- De kan ta Dem av pterosauren.
- Men professoren blør jo.
Nettopp, de er knyttet til hverandre.
Dør den ene, mister vi dem begge.
- Sørg for at det ikke skjer.
- Naturligvis.
Overlat det til meg.
Rue du Four nr. 28.
Hva skal jeg gjøre?
Sett antikke gjenstander
i en sirkel rundt meg.
Jo eldre, jo bedre.
Ja, den der.
Jeg er nødt til -
- å ta på deg bandasje.
Jeg kommer tilbake.
Og nå da?
Nå vil jeg forsøke
å skape kontakt med mumien -
- for å se om den vil gå med på
å betro nøklene til meg.
Storartet.
Hvilke nøkler?
Etter døden
skrumper kroppen inn, -
- og ånden stenger seg inne.
Jeg har oppdaget den frekvensen -
- som gjør det mulig å kommunisere
med ånden, som er udødelig.
Herlig!
Det skal nok lykkes.
Hva med...
...noe blodkoagulerende
i en stor klump...
...smør?
Professor!
Professor?
De må holde Dem ved bevissthet.
Bare et øyeblikk lenger.
Prosit.
Takk.
Beklager det med skapet.
Blås i det.
Jeg må uansett ha gjort rent.
Så synd at han er død. Jeg skulle
gjerne ha blitt kjent med ham.
Jeg syns jeg fornemmer
en viss fysisk likhet.
Det er min søster.
Hun ser ikke helt friskt ut.
Men...
...med den viten De besitter,
kunne De kanskje forsøke...
...å vekke henne til live igjen?
Jeg har visse kunnskaper,
men ikke som den.
Hva da? Er De ikke lege?
På ingen måte.
Jeg er atomfysiker.
Jeg forstår meg på tall, tegn
og likninger. Ikke noe spesielt.
Legene forlater ikke faraos side.
De blir som regel begravet -
- i det tilstøtende gravkammeret.
Kan jeg lage meg en kopp te?
- Lat som om De er hjemme.
- De er svært elskverdig.
Vi setter stor pris på elskverdighet
i vårt dynasti.
Under hele dette eventyret har De
vist meg overmåte stor gjestfrihet, -
- og det skal De ha takk for.
- Kunne De høre?
- Alt.
Og se? Også da jeg...?
Alt.
Det er ingen skam. Med en kropp som
min setter man større pris på andres.
Takk.
Jeg formoder at De søker en lege
som kan kurere det stakkars barnet.
Ja.
Hun er ikke bare min søster,
men også min venn, min engel.
Min tvilling.
Hva skjedde?
En tåpelig ulykke.
En kamel?
Tennis.
Lån meg hattenåla di.
Takk. Hvordan ser jeg ut?
- Som et takras.
- Sagt på en annen måte:
"Å, hvorfor har hun
arvet all skjønnheten, -
- mens jeg sitter tilbake
med bitterhet og sjalusi?"
1 -1 i første sett.
Nye baller.
Vi hadde akkurat fylt 20.
Agathe var billedskjønn.
Vi hadde oppdaget en ny sport
og spilte så ofte vi kunne.
Og for å unngå...
...å konkurrere mot hverandre,
spilte vi aldri med poeng.
Kampene var utelukkende
for moro skyld.
Men så, i et øyeblikks eufori,
en kortvarig lykkerus,-
-skjedde tragedien.
Agathe!
Frøken, gikk det bra?
Våkn opp, frøken.
Flytt dere! Agathe?
Jeg ber deg...
Nei, ikke det...
Agathe, bli hos meg!
La være! Løp etter hjelp!
Hun kom til verden
få minutter etter meg, men...
...hun forlot den lenge før meg.
Det var det eneste kappløpet,
jeg kunne ønske jeg hadde tapt.
En høyst beklagelig ulykke.
Det gjør meg vondt
at jeg ikke kan hjelpe Dem.
Professoren var utrolig sterk.
Hans mentale krefter -
- må ha vekket alle døde
innen en radius på to kilometer.
Dessverre er jeg ikke den rette.
Bare et øyeblikk.
- To kilometer?
- Ja, antakelig.
Tankebølger sprer seg
som ringer i vannet.
Og legene vek aldri
fra Ramses' side?
De forlot ikke engang rommet
der han skulle formere seg.
RAMSES ll-MUMlENE
Patmoses, De er et geni.
Avgang!
Unnskyld, jeg leter etter
Ramses-utstillingen.
Det tror jeg gjerne.
Slutt å plage folk.
De tiltrekker Dem oppmerksomhet.
Unnskyld,
jeg kunne ikke la være.
Etter 5.000 år i en grav
trenger man å more seg litt.
Hjelp meg først, så kan De
dø etterpå. Av latter, om De vil.
- Kan De åpne den?
- Jeg er verken lege eller låssmed.
Så gjør nytte for Dem på annet vis,
ellers hiver jeg Dem rett i Seinen!
Bli nå ikke sint.
Man kommer langt med litt humor.
Det er ikke morsomt!
Kanskje lå faraoene flate av latter,
men dette her er det 20. århundre.
Det var bedre.
Denne veien, frue.
- Patmoses!
- Ja, frue. Kommer nå.
RAMSES II-MUMlENE
Denne veien, frue. De er svært
anspent. Prøv å slappe av.
- Jeg gir Dem massasje senere.
- Er De kiropraktor også?
Nei, men jeg har studert
molekylær energi.
Akkurat nå skal De bare
holde Dem til å åpne dører.
Pent, hva? Det minner meg
om den gang vi malte.
Alt i orden?
Se, hva er det?
- Patmoses...
- Det ordner jeg, frue.
Frøken!
Vekke folk til live kan De ikke,
men De forstår å slå dem ut.
Takk, frue.
De står jo hulter til bulter.
Hvis Ramses så dette her...
Så vekk ham da.
Først hans tro tjenere,
så de er der når farao våkner.
Ja, stakkaren skulle jo nødig
føle seg ensom.
Eller fornærmet,
så det er best vi følger etikette.
Etikette er fint.
Unnskyld at jeg forstyrrer,
men er De lege?
Er De kirurg?
Jeg leter etter en lege.
Nei, du er ikke lege.
Er det en lege til stede?
Det var en deilig lur.
Patmoses? Hva er det
for et latterlig antrekk?
De innfødtes klesdrakt,
Deres Majestet.
Tillat meg å presentere
frøken Adèle Blanc-Sec, en skriver.
Hei.
Setter de innfødte
kvinner til å skrive?
Deres sivilisasjon er litt uslept,
men hun er svært sympatisk.
Det var hennes gode idé
å vekke oss.
Gode idé? Jeg føler at jeg
har stått altfor tidlig opp.
Jeg beklager å ha vekket Dem,
men jeg hadde ikke noe valg.
- Det dreier seg om liv eller død.
- Livet og døden kommer og går.
Jeg vil gjerne
ha igjen min søster.
Frøken Adèle vekket meg
i den tro at jeg var lege.
Du, lege? Jeg ville ikke engang
betro deg å klippe neglene mine.
Hun søker en lege
som kan behandle hennes søster, -
- og vi tenkte
at De i Deres storsinnethet -
- kanskje ville la Deres livslege
se til det stakkars barnet.
Har De vekket meg
for en sånn bagatell?
Hør her.
Du har ligget
og kost deg i 5.000 år.
Jeg har levd i fem år
med sorg og fortvilelse -
- over min søster,
som ikke kan se meg.
Jeg er bare en stakkars dødelig
uten gudenes beskyttelse.
Jeg lever med smerten
hver eneste dag.
Og med en skyldfølelse
som aldri forsvinner.
Alt var min skyld.
Det var jo min hatt.
- Hva var det med en hatt?
- Jeg kan forklare det senere.
Nosibis, min tro livslege.
Se om ikke du kan
gi piken livet tilbake, -
- så hun kan nyte godt av all
den kjærlighet som føles for henne.
Takk.
Deres Høyhet.
Deres Gudommelighet?
Legene sa at hun ville dø
hvis vi fjernet den.
Du er jo fullstendig gal!
Du skulle ikke drepe henne,
men gjøre henne frisk!
Rolig, Adèle. La ham arbeide.
- Hva er det?
- Faraos innvoller.
Lekkert.
- Er det nødvendig å kysse henne?
- Nei, det er mest bare en tradisjon.
Det er nok best å gjøre det
før hun våkner.
Det må jeg si.
Greit.
La oss gå ut og se oss omkring.
Agathe?
Du må ikke slå så hardt til ballen.
Jeg er tross alt søsteren din.
Ja, og jeg elsker deg
overalt på jorda.
Det var et privilegium
å treffe Dem, frøken Adèle.
I like måte, Patmoses.
Du må unnskylde overfor farao
at jeg var så ubehøvlet.
- Og takk ham fra meg.
- Så gjerne...frue.
Hvem er det du snakket med?
Ikke noen, min kjære.
Bare sitt helt stille.
I morgen er alt som før,
det lover jeg.
Denne veien, Deres Majestet.
Hva var det?
- Jeg beklager å plage Dem igjen.
- Snakk ut.
- Kunne De vise meg veien til Nilen?
- Ja, naturligvis.
Virkelig et besynderlig folk.
De mangler i høyeste grad manerer.
Jeg er ganske enig.
Men deres kunstneriske evner
er i sannhet høyt utviklet.
Se på denne plassen her.
- Den er storslått.
- Ja, veldig.
Vi burde oppføre en pyramide her.
Det ville være prikken over ien.
I mellomtiden burde vi kanskje
slutte oss til de andre.
Du har rett, Patmoses. Av sted!
Faraoenes forbannelse
rammer Paris!
Les alt om det!
Mumiene forsvinner fra Louvre!
Vær så god, min herre.
Faraoenes forbannelse
rammer Paris!
Hva er nå dette med mumiene?
Det må være anarkistene igjen.
Ring til innenriksdepartementet.
Velbekomme, kjære Caponi.
Hvem er de til?
- Til frøken Adèle.
- Hun har reist bort noen uker.
Da må De gi dem til en annen.
Er de til meg?
Å, så snilt av Dem.
Hva heter De?
- Hva med et fornavn?
- Ja. Andrej med J som i...
Som i jordbær.
- En kopp te?
- Ja.
- God fornøyelse.
- Takk.
- Skynd Dem, skipet går nå.
- Ja ja, sett i gang nå.
Blanc-Sec, Adèle.
Takk.
Kvinnen med den grønne hatten?
Overlat det til oss.
Skynd dere, skynd dere!
Velkommen om bord.
Frøken Blanc-Sec?
- Er det Deres kofferter?
- Forsiktig med dem, for...
Ferien starter jammen bra.
Unnskyld, det var et uhell.
God tur, frøken Blanc-Sec.
Resync: Xenzai[NEF]
PS. Filmen er ikke helt ferdig...
Tekst: Lise Weggersen
Scandinavian Text Service 2011
Mens Adèle holdt
på å redde sin søster...
Saint Hubert?
Caponi!
En vakker sebra.
Saint Hubert er blitt borte.
Helt borte. Gå ut og let etter ham.
Du kan det å løpe.
En formidabel jakt.
Jeg bønnfaller Dem!
- Smil!
- Nei! Nei!
- Ikke rør Dem!
- Jeg har gått tom for ammunisjon.
Anhold ham.
De er visst også et prakteksemplar.
Saint Hubert! Bli der De er.
- Jeg henter forsterkninger.
- Ta Dem bare god tid.
Å nei...
Resync: Xenzai[NEF]
www.norsub.com - www.undertekster.no
www.subscene.com