Tip:
Highlight text to annotate it
X
13 meter.
Dere bør kunne se det.
Gå opp over stavnen.
Vi går opp over stavnen.
Følg etter oss.
OK, stille. Vi tar opp.
Å se henne tone frem som et spøkelses-
skip beveger meg hver gang.
Å se de sørgelige restene
av det store skipet ligge her
hvor hun havnet kl. 02.30
om natten den 15. april 1912
etter sitt dype fall
fra overflatens verden.
Du er full av dritt, sjef.
Sjette dykk. Vi er
igjen nede ved Titanics dekk.
2 miles nede.
3821 meter. Trykket utenfor
er 3,5 tonn pr. kvadrattomme.
Rutene her er 9 tommer tykke.
Hvis de ryker,
er vi most på to mikrosekunder.
Nok av det.
Gå ned på taket
av offisersområdet.
Mir 2, vi går ned over den store
trappen. Klar til å gå i gang?
Ja, vi sender ut Dunkin nå.
Slipp ut kabel.
OK, Brock.
Vi går ned langs skroget.
Fint. Gå inn gjennom landgangsdøren
til 1. klasse. Søk gjennom
D-dekket, resepsjonen
og spisesalongen.
Mer kabel. Nå til venstre.
Venstre, venstre.
Vovsen er på vei. Vi går
ned gjennom trappesjakten.
Gå ned til B-dekket.
A-dekket, B-dekket... Gå inn.
- Pass opp for dørkarmen.
- Jeg har sett den.
Slapp av, sjef.
OK, sving.
Sving. Se opp for veggen.
- Brock, ved flyglet. Hører du?
- Jeg er med.
Der. Der.
- Døren til soverommet.
- Jeg ser den.
Vi er fremme. Vi er der!
Hockleys seng.
Det var der jævelen sov.
- Noen har latt vannet renne.
- Stopp. Tilbake til høyre.
- Garderobedøren. Nærmere.
- Lukter du noe, sjef?
- Jeg vil titte under den.
- La meg få hendene.
Forsiktig.
Den kan være skrøpelig.
Vipp den vekk.
Fortsett.
Slipp den.
Jøss! Ser du det
samme som meg, sjef?
Det er lønningsdag, gutter.
Vi har berget det, Bobby.
- Hvem er den beste? Si det.
- Det er du, Lewis.
Bobby, sigaren min.
Lukk den opp.
Pokker.
Ingen diamant?
Det samme skjedde med Geraldo,
og så var han ferdig som TV-vert.
Slå av kamera!
Partnerne dine vil vite
hvordan det går.
Dave, Berry. Hei. Den var ikke
i pengeskapet. Men bare slapp av.
Den kan ennå være mange steder.
Ja, for pokker.
- I morens lugar, purserens boks.
- Jimmy Hoffas mappe.
Den kan ennå være mange steder.
Stol på meg. Vi er like ved.
Vi skal bare gjennom
en eliminasjonsprosess.
Vent et øyeblikk.
- La meg få se.
- Vi har kanskje et spor.
- Hvor er fotoet av halsbåndet?
- Vi ringer.
Det var som pokker.
Skattejegeren Brock Lovett er kjent
for å finne gull i sunkne gallioner.
Nå prøver han å nå ned til verdens
mest berømte skipsvrak, Titanic.
Han er med oss fra forskningsskipet
Keldysh i Atlanterhavet. Hei.
Hei, Tracy. Alle har hørt
historiene om Titanic.
Om hvordan orkesteret
spilte til siste slutt.
Men jeg er interessert i de
ukjente historiene. Hemmelighetene
vraket skjuler. Vi holder på å
trenge lenger inn enn noen gang.
Din ekspedisjon
har utløst en debatt
om bergingsrettigheter og etikk.
Mange kaller deg gravrøver.
- Hva er det?
- Skru opp, kjære.
Museumsutdannede eksperter sørger
for at funnene behandles riktig.
Se for eksempel på den
tegningen vi fant i dag.
Et papirark som har
ligget under vann i 84 år.
Det har lykkes teamet mitt
å bevare det.
Skulle det ha blitt liggende på
havets bunn i all evighet?
Det var som pokker.
Brock!
Satelitt-telefon.
Vi skal dykke. Ubåtene
er på vei ned i vannet.
- Tro meg. Det er en viktig samtale.
- Jeg håper du har rett.
- Du må snakke høyt. Hun er gammel.
- Herlig.
Brock Lovett.
Kan jeg hjelpe deg, Mrs...?
Calvert. Rose Calvert.
Jeg lurte på om du hadde
funnet "Havets hjerte" ennå.
Jeg sa jo at det var viktig.
Du har min fulle oppmerksomhet.
Vet du hvem kvinnen på bildet er?
Ja. Kvinnen på bildet er meg.
Hun lyver! En skrulle
som vil ha penger eller omtale.
Som den russiske dama,
Anastasia.
Rose DeWitt Bukater gikk ned med
Titanic 17 år gammel, ikke sant?
- Ellers ville hun vært over 100 nå.
- 101 om en måned.
Da er hun en gammel løgner.
Jeg har sporet henne
tilbake til 20-tallet
da hun var skuespillerinne.
Skuespillerinne!
Det er det første peket.
Hun het Rose Dawson den gang.
Så giftet hun seg med en Calvert,
flyttet til Cedar Rapids
og fikk to barn.
Nå er Calvert død,
og det er Cedar Rapids også.
Alle som kjenner til diamanten
er døde, men hun vet.
Ingen lett pakke, hva?
Mrs Calvert, jeg er Brock Lovett.
Velkommen til Keldysh.
La oss få henne inn.
Miss Calvert. Velkommen til Keldysh.
- Er lugarene bra nok?
- Ja, utmerkede.
Har du møtt mitt barnebarn Lizzy?
Hun tar seg av meg.
Vi møttes nettopp. Husker du
ikke det? På dekket?
Sånn. Det er fint.
- Jeg må ha bildene mine med meg.
- Er det noe du vil ha?
Jeg vil gjerne se
tegningen av meg.
Louis XVI bar en kostelig edelsten
som kaltes Kronens Blå Diamant.
Den forsvant i 1792.
Omtrent på det tidspunktet
da Louis ble et hode kortere.
Det heter seg at også diamanten
ble hugget over.
Slipt om til en hjerteformet sten.
"Havets hjerte".
Den ville være mer verdt
enn Hope-diamanten i dag.
Den var forferdelig tung.
Jeg hadde den på bare én gang.
Tror du virkelig det er deg?
Det er meg, min kjære venn.
Var jeg ikke lekker?
Jeg sporet den
via forsikringspapirene.
Et gammelt erstatningskrav
som ble innfridd i hemmelighet.
Kan du si meg hvem
som fremsatte kravet?
- En mann ved navn Hockley, tror jeg.
- Nathan Hockley. Korrekt.
Stålmagnat. Kravet
gjaldt et diamanthalskjede
som sønnen Caledon ga sin
forlovede, deg, en uke før avreisen.
Kravet ble fremsatt
umiddelbart etter forliset.
Så diamanten måtte ha gått ned
med skipet.
- Kan du se datoen?
- Den 14. april 1912.
Om Rose er den hun påstår, bar hun
diamanten den dagen Titanic sank.
Og det gjør deg til
min nye bestevenn.
Her er noen ting vi har hentet
opp fra lugaren din.
Det var mitt.
Det er utrolig.
Det ser ut akkurat slik
som første gang jeg så det.
Speilbildet har
forandret seg litt.
Er du klar til å dra tilbake
til Titanic?
Se her. Hun treffer isfjellet
på styrbord side.
Det hakkes hull hele veien ned
langs siden under vannlinjen.
De fremste rommene
fylles med vann.
Vannet stiger opp
over de vanntette skottene
som ikke går høyere opp enn
E-dekket. Da forstavnen synker,
stiger akterstavnen, først sakte,
så raskere og raskere
til hun ligger med
ræva i været.
Og det er ei stor ræv...
20-30 000 tonn.
Skroget klarer ikke et så stort
press. Så hva skjer?
Hun brekker i to, helt ned
til kjølen. Bakenden vipper tilbake.
Når forenden synker, trekker den
bakenden opp og river seg så løs.
Bakenden vipper opp og ned
som en propp et par minutter,
fylles med vann og
synker kl. 02.20.
2 timer og 40 minutter
etter kollisjonen.
Forenden lander 800 meter borte på
bunnen med en fart på 20-30 knop.
Flott, ikke sant?
Takk for en glimrende
vitenskapelig analyse, Mr Bodine.
Naturligvis var selve opplevelsen
av det... noe annerledes.
Vil du fortelle oss om det?
Hun skal ned og hvile seg.
Kom nå, bestemor.
Nei!
Gi meg båndopptakeren.
- Fortell, Rose.
- Det er 84 år siden.
Det er i orden.
Bare prøv å huske et eller annet.
Vil du høre historien eller ikke,
Mr Lovett?
Det er 84 år siden...
og jeg kan ennå lukte
den nye malingen.
Porselenet hadde
aldri vært i bruk.
Ingen hadde sovet i sengetøyet.
Titanic ble kalt "drømmeskipet".
Og det var det også.
Det var det virkelig.
- Det er en stor båt, ikke sant?
- Far, det er et skip.
Er det så spesielt? Det er
jo ikke større enn Mauretania.
Du kan være blasert overfor mye,
men ikke Titanic.
Det er over 100 fot lengre enn
Mauretania og mye mer luksuriøst.
- Din datter er vanskelig å imponere.
- Så det er skipet som aldri synker.
Selv Gud vil aldri
kunne senke det.
Bagasjen skal innleveres
i hovedterminalen.
Jeg setter min lit til deg,
unge mann.
Så gjerne.
Hvis det er noe jeg kan gjøre...
Samtlige kofferter fra denne
vognen. Tolv herfra
og pengeskapet
til salongsuiten lugar B-52, 54, 56.
Skynd dere, mine damer.
- Kåpen min?
- Jeg har den.
Alle 3.klasse-passasjerer stiller
opp her til helseundersøkelse.
- Velkommen om bord.
- Velkommen på Titanic.
Det var et drømmeskip
for alle andre.
For meg var det et slaveskip,
som førte meg tilbake til Amerika.
Utad var jeg som en
veloppdragen pike burde være.
Inni meg skrek jeg.
Jack, du er pazzo.
Du satser alt vi eier.
Når man ikke har noe,
har man ikke noe å miste.
Hønsehjerne! Bruker våre
billetter som innsats!
Sven?
Greit. Sannhetens øyeblikk.
Livet til noen vil forandre seg.
Fabrizio?
Niente.
Olaf?
Ingenting. Sven?
Beklager, Fabrizio.
Du får ikke se moren din
igjen på lenge,
for vi skal til Amerika.
Full house, gutter.
Forbannede usling!
Kom.
- Jeg skal hjem.
- Jeg dreper deg!
- Jeg skal til Amerika!
- Nei, kamerat.
Titanic seiler til Amerika
om fem minutter.
Pokker! Fabri, kom.
Nå reiser vi med stil!
Et par fine herrer.
Vi er praktisk talt kongelige!
Der ser du.
Det er min skjebne.
Jeg skal til Amerika
og være millionær.
- Du er pazzo.
- Kanskje, men jeg har billettene.
Jeg trodde du var rask.
Vent! Vent!
Vi er passasjerer!
Er du blitt undersøkt?
Selvfølgelig. Men vi har ikke lus.
Vi er amerikanere.
Utmerket. Kom om bord.
Vi er de heldigste jævlene
i hele verden.
Farvel!
- Kjenner du noen?
- Det er ikke poenget.
- Farvel! Jeg vil savne deg!
- Farvel! Jeg vil aldri glemme deg!
Kom, kjære.
G-60.
G-60. G-60.
Unnskyld, frue.
G-60.
Her er det.
Hallo. Jack.
Gleder meg å møte deg.
Jack Dawson.
Gleder meg å møte deg.
Hvem har sagt at du
skal ha den øverste køya?
Hvor er Sven?
Her er Deres private promenadedekk.
Ønsker De noe?
- Dette?
- Nei.
Det var en masse ansikter på det.
Det er dette.
- Skal de tas ut alle sammen?
- Ja. Det trengs farge her inne.
Ikke de fingermaleriene igjen.
Det er sløsing med penger.
Forskjellen på Cals og min kunst-
smak er at jeg har en. Fascinerende.
Det er som å være i en drøm.
Sannhet uten logikk.
- Hva er kunstnerens navn?
- Et eller annet Picasso.
Et eller annet Picasso.
Han blir aldri til noe. Tro meg.
- Sett Degas'en der.
- Men de var billige.
Inn i garderoben.
I Cherbourg fikk vi følge av
Margaret Brown. Alle sa Molly.
Hun ble siden kjent som
Den usynkbare Molly Brown.
Gadd ikke vente på deg hele dagen.
Her, hvis du tror du klarer det.
Mannen hennes hadde funnet
gull vestpå.
Hun var det mor kalte "nyrik".
Neste dag dro vi mot vest
fra Irlands kyst.
Foran oss lå det åpne havet.
Ta henne til sjøs,
Mr Murdoch.
La henne strekke seg.
Full fart forover, Mr Moody.
Full fart forover.
Fyll på med kull!
Vi skal opp i full fart!
21 knop, kaptein.
Se!
Ser du den?
Der er en til. Ser du dem?
Se, som den hopper.
Jeg kan se Frihetsgudinnen alt.
Hun er selvfølgelig veldig liten.
Jeg er verdens herre!
Hun er det største
menneskeskapte fartøy
i historien.
Vår skipsbygger, Mr Andrews,
har tegnet henne fra kjøl til mast.
Jeg har satt henne sammen,
men ideen var Mr lsmays.
Han drømte om en dampbåt som
var så stor og luksuriøs
at den aldri ville se sin like.
Og her er hun.
Med viljens kraft gjort til
håndgripelig virkelighet.
Laks, takk.
Du vet jeg ikke liker det, Rose.
Hun vet det godt.
Vi tar lam begge to.
Rød med litt myntesaus.
Du liker lam, ikke sant?
Skjærer du kjøttet
for henne også, Cal?
Hvem fant på navnet Titanic?
Var det deg, Bruce?
Ja, det var det faktisk.
Navnet skulle signalisere størrelse.
Størrelse betyr stabilitet,
luksus og fremfor alt styrke.
Har du hørt om Dr Freud?
Hans teorier om menns fascinasjon
av størrelsen ville interessere deg.
- Hva går det av deg?
- Unnskyld meg.
Jeg unnskylder så mye.
Hun er tøff, Cal.
Jeg håper du kan takle henne.
Jeg må kanskje følge
med i hva hun leser.
Freud?
Er det en av passasjerene?
Flott skip, ikke sant?
- Ja. Det er irsk.
- Er det ikke engelsk?
Nei. Det er bygget i Irland av
15 000 irer. Stø som en klippe.
Typisk. Hundene fra første klasse
kommer hit ned og driter.
- Så vet vi hvor vi er på rangstigen.
- Skulle vi kunne glemme det?
- Jeg heter Tommy Ryan.
- Jack Dawson.
Tjener du noe på tegningene dine?
Glem det. Det vil fly engler
ut av ræva på deg
før du får nærme deg
ei sånn jente.
Jeg så hele livet mitt for meg,
som om jeg hadde levd det alt.
En endeløs rekke selskaper,
ball, yachter og polokamper.
De samme sneversynte menneskene,
det samme tomme snakket.
Jeg følte at jeg sto på
randen av en stor avgrunn.
Det var ingen som trakk meg tilbake
eller bekymret seg for meg.
- Ikke gjør det.
- Gå vekk.
Ikke kom nærmere.
Rekk meg hånden din,
så hjelper jeg deg.
Nei! Bli hvor du er.
Jeg mener det.
Jeg slipper.
Nei, det gjør du ikke.
Hva mener du med det?
Du vet ikke hva jeg gjør eller ikke
gjør. Du kjenner meg ikke.
- Da ville du ha gjort det alt.
- Du distraherer meg. Forsvinn.
Nei. Jeg er innblandet nå.
Hvis du slipper,
må jeg hoppe ut etter deg.
- Ikke vær dum. Du omkommer.
- Jeg svømmer godt.
- Bare fallet ville drepe deg.
- Det ville gjøre vondt, ja.
Men jeg er mer bekymret for
at vannet er så kaldt.
- Hvor kaldt?
- Iskaldt. Like over frysepunktet.
Har du noen gang vært
i Wisconsin?
De har noen av de kaldeste
vintrene. Jeg vokste opp der.
Da jeg var barn, dro min far og jeg
på isfiske på Wissota-sjøen.
- Isfiske er...
- Jeg vet godt hva det er!
Unnskyld.
Du virker bare som...
du vet... innendørs-typen.
Altså, jeg...
gikk gjennom tynn is,
og jeg sier deg...
Vann som er så kaldt som
det der nede.
Det føles som om man gjennombores
av tusen kniver.
Man får ikke puste.
Man kan ikke tenke.
I hvert fall ikke
på annet enn smerten.
Så jeg gleder meg ikke til
å hoppe ut etter deg.
Men som sagt,
jeg har ikke noe valg.
Jeg håper du klatrer tilbake over
relingen, så jeg slipper det.
Du er gal.
Det sier alle.
Men med all respekt så er det ikke
jeg som henger bak på et skip.
Kom nå.
Rekk meg hånden din.
Du vil jo ikke hoppe ut.
- Jeg heter Jack Dawson.
- Rose DeWitt Bukater.
Det må jeg ha skriftlig.
Kom så.
Hjelp meg! Hjelp!
Hjelp meg.
Jeg slipper ikke.
Trekk deg opp selv. Kom.
Ja, sånn.
Du klarer det.
Jeg har deg.
Hva foregår?
Gå vekk fra henne og rør deg
ikke! Hent skipssersjanten.
Hva fikk deg til å tro at du
kunne antaste min forlovede?
- Se på meg, ditt svin!
- Cal...
- Cal, stopp! Det var et uhell.
- Et uhell?
Det var...
virkelig tåpelig. Jeg lente meg
over relingen og gled.
Jeg lente meg ut over relingen
for å se...
- Propellene?
- Ja, og så gled jeg.
Jeg ville ha falt ned,
men Mr Dawson
reddet meg. Han holdt
nesten på å falle selv.
- Hun ville se propellene.
- Kvinner og maskiner!
Var det slik det skjedde?
Ja, stort sett.
Da er jo gutten en helt.
Bravo! Godt gjort.
La oss gå inn til konjakken.
Du fryser vel nesten i hjel.
Bli med inn.
Gir du gutten en liten påskjønnelse?
Naturligvis.
Jeg tror 20 dollar er nok.
- Er det prisen for din elskedes liv?
- Rose er utilfreds.
Hva gjør jeg?
Nå har jeg det.
Kanskje du vil delta i vårt
middagsselskap i morgen aften
og traktere oss med
din heroiske beretning.
- Gjerne. Regn med meg.
- Fint. Da er det en avtale.
Det blir nok interessant.
Kan jeg bomme en røyk?
Husk å knyte skoene dine.
Interessant. Den unge damen
gled så plutselig.
Likevel rakk du
å ta av deg sko og jakke.
Jeg vet at du har
vært melankolsk.
Det er meg en gåte hvorfor.
Jeg ville ha gjemt denne gaven
til forlovelsesfesten neste uke,
men jeg tenkte du heller
kunne få den i aften...
Du godeste!
Som en påminnelse
om min hengivenhet for deg.
- Er det en...?
- Diamant? Ja.
56 karat, helt nøyaktig.
Den ble båret av Louis XVI.
Den ble kalt Le Coeur de la mer.
Havets hjerte.
- Det er overveldende.
- Den skal bæres av kongelige.
Vi er kongelige, Rose.
Det er ikke den ting
jeg ikke kunne gi deg.
Det er ikke den ting
jeg ville nekte deg
hvis du ville la være
å avvise meg.
Slipp meg inn i hjertet ditt, Rose.
Jeg har vært alene siden jeg var
15. Siden foreldrene mine døde.
Jeg hadde ingen slektninger
i den delen av landet,
så jeg reiste bort og
har ikke vært hjemme siden.
Jeg er som et blad
som blåser i vinden.
Nå har vi spasert halvannen
kilometer her på livbåtdekket
og snakket om det fine været
og min oppvekst,
men det var vel ikke det du
ville snakke med meg om.
- Mr Dawson...
- Jack.
Jeg vil takke deg
for det du gjorde.
Ikke bare at du reddet meg,
men også at du var så diskré.
Jeg vet hva du må tenke.
Stakkars lille rike pike.
Hva vet hun om elendighet?
Nei. Det var ikke det
jeg tenkte.
Jeg tenkte: Hva har fått den jenta
til å tro at alt håp er ute?
Det var alt sammen. Hele min
verden og menneskene i den.
Livet som bare ruller av sted foran
meg, uten at jeg kan stoppe det.
Du store. Se på den stenen.
Du ville ha gått rett til bunns.
Det er sendt ut 500 innbydelser.
Hele Philadelphias sosietet
kommer. Og imens føler jeg
at jeg står i en full sal
og skriker, og ikke én titter opp.
Elsker du ham?
- Unnskyld?
- Elsker du ham?
- Nå er du meget uhøflig.
- Elsker du fyren? Ja eller nei?
- Dette er en upassende samtale.
- Besvar spørsmålet.
Dette er absurd. Du kjenner ikke
meg, og jeg kjenner ikke deg.
Du er ubehøvlet, grov og
anmassende, og jeg går nå,
Jack...Mr Dawson. Jeg ville
takke deg, og det har jeg gjort.
- Og du har fornærmet meg.
- Du fortjente det.
- Jeg trodde du ville gå.
- Det vil jeg også.
Du er så irriterende.
Vent. Jeg trenger ikke gå.
Dette er min del av skipet. Gå.
Hvem er ubehøvlet nå?
Hva er det for en tåpelig tingest
du går rundt med?
Er du kanskje kunstner?
De er ganske gode.
De er faktisk veldig gode.
Det er utsøkt arbeid.
De ble ikke regnet
for mye i Paris.
Du kommer deg rundt
til en
til en person med
begrensede midler å være.
En fattig fyr. Bare si det.
Ser man det.
Er de tegnet
etter en levende modell?
I Paris er massevis av jenter
villige til å kle av seg.
Du likte denne kvinnen.
Du brukte henne flere ganger.
Hun hadde pene hender.
Jeg tror du hadde en
kjærlighetsaffære med henne.
Bare med hendene hennes.
Hun var en énbent prostituert.
Se selv.
Hun hadde humor.
Denne damen... satt på den samme
kafeen hver eneste kveld
iført alle sine smykker og ventet
på sin forsvunne kjærlighet.
Vi kalte henne madame Bijoux.
Klærne hennes er møllspist.
Du har en medfødt evne, Jack.
Det har du.
- Du kan se folk.
- Jeg kan se deg.
- Og...
- Du ville ikke ha hoppet.
Formålet med å studere er
å finne en passende ektemann.
Det har Rose gjort.
Der kommer den vulgære mrs Brown.
Vi reiser oss
før hun setter seg her.
Jeg håpet dere satt
og drakk te.
Beklager, du kommer for sent.
Grevinnen og jeg skal spasere nå.
God idé. Så kan jeg
hørte den siste sladderen.
Fru Grevinne.
Har du ennå ikke brukt
de fire siste kjelene?
Det er det ingen grunn til.
Vi har en fin fart.
Pressen kjenner Titanics størrelse.
Nå vil jeg imponere dem med farten.
Vi må gi dem noe å skrive om.
Titanics jomfrureise skal
på forsidene verden over.
Jeg ville foretrekke
ikke å presse maskinene
før de er blitt innkjørt.
Jeg er bare passasjer.
Du avgjør hva som er best.
Men det ville være fint hvis du
ankom New York tirsdag kveld
og kom i morgenavisene og
gikk av med pensjon med et brak?
Bravo.
Så jobbet jeg på en kutter
i Monterey
og dro så til moloen i Santa
Monica og tegnet portretter.
Hvorfor kan jeg ikke være som deg?
Bare dra av gårde når jeg får lyst?
La oss si at vi besøker den moloen,
selv om det aldri blir noe av.
Nei, vi gjør det.
Vi skal drikke billig øl
og kjøre berg-og-dal-bane
til vi kaster opp.
Vi skal ri på stranden,
i brenningene.
Men du skal gjøre det som
en cowboy. Ikke i en damesal.
Du mener med ett ben
på hver side?
- Kan du vise meg hvordan?
- Ja, hvis du vil.
- Lær meg å ri som en mann.
- Tygge skrå som en mann.
Og spytte som en mann.
- Lærte du ikke det på pikeskolen?
- Nei.
Jeg viser deg det.
- Jeg viser deg hvordan.
- Nei, Jack. Nei. Vent.
Det kan jeg ikke.
Se godt etter.
- Det er ekkelt!
- Nå er det din tur.
Det var elendig.
Du må harke mye mer.
Bruk armene. Bøy nakken.
Så du hvor langt det kom?
Kom igjen.
Det var bedre. Du må jobbe med
det. Virkelig harke det opp.
Mor...!
La meg få presentere Jack Dawson.
En fornøyelse.
De andre var elskverdige overfor
mannen som reddet livet mitt.
Men min mor så på ham
som om han var et insekt.
Et farlig insekt
som måtte knuses raskt.
Du er visst god å ha
i nærheten hvis det går galt.
Hvorfor skal middagen alltid bebudes
som et kavaleriangrep?
Skal vi skifte, mor?
Vi sees under middagen, Jack.
Gutt...
Aner du
hva du gjør?
- Ikke helt.
- Du er på vei inn i en ormegård.
Hva skal du ha på deg?
Som jeg tenkte. Kom.
Jeg hadde rett. Du og min sønn
er omtrent like store.
Ganske nær.
Du skinner som en ny mynt.
God kveld, sir.
Det er tusenvis av tonn
Hockley-stål i dette skipet.
Da har du ansvaret hvis det
går galt. Hvor er Rose?
Der er grevinnen.
Jeg så det på en film
og har alltid hatt lyst til det.
- Kjære... du husker nok Mr Dawson.
- Dawson.
Forbløffende. Du kunne nesten
gått for å være en gentleman.
- Nesten.
- Det er utrolig.
Det er bemerkelsesverdig.
Der er grevinnen av Rothes.
Det er John Jacob Astor...
den rikeste mannen om bord.
Hans kone er på min alder
og i lykkelige omstendigheter.
Hun prøver å skjule det.
Det er en skandale.
Benjamin Guggenheim og
hans elskerinne, Madame Aubert.
Mrs Guggenheim
er hjemme hos barna.
Og der har vi Lady Duff-Gordon.
Hun designer frekt undertøy.
Ytterst populær hos de kongelige.
- Gratulerer. Hun er praktfull.
- Mange takk.
- Vil du følge en dame til bords?
- Selvfølgelig.
- Søtnos...
- Det er så lett så.
De elsker penger. Lat som du eier
en gullgruve, så er du i klubben.
Hei, Astor.
Hallo, Molly. Hyggelig å se deg.
J.J. Madeleine, jeg vil
du skal hilse på Jack Dawson.
- En av Boston-Dawson'ene?
- Nei, Chippewa Falls-Dawson'ene.
Han må ha vært nervøs,
men han viste det ikke.
De trodde han var en av dem. Kanskje
arving til en jernbane-formue.
Nyrik, selvsagt, men
likevel medlem av klubben.
Mor oppførte seg som ventet.
Fortell oss om 3. klasse. Jeg
hører den er utmerket innredet.
Den beste jeg har sett.
Nesten ingen rotter.
Mr Dawson er på besøk fra 3. kl.
Han hjalp min forlovede i går kveld.
Mr Dawson er en dyktig kunstner.
Han viste meg noen tegninger i dag.
Rose og jeg har ulik kunstsmak.
Ikke for å dra ditt arbeid i tvil.
- Er alle disse mine?
- Begynn ytterst og gå innover.
- Han kjenner hver eneste nagle.
- Skipet ditt er et vidunder.
- Hvordan vil du ha kaviaren?
- Ingen kaviar til meg, takk.
- Hvor nøyaktig bor du, Mr Dawson?
- Akkurat nå er adressen RMS Titanic.
- Så får jeg sette min lit til Gud.
- Hvor får du penger til å reise for?
Jeg arbeider meg fra sted til sted.
På fraktdampere og slikt.
Jeg vant billetten til Titanic
i en heldig hånd i poker.
Hele livet er et spill.
En ekte mann er sin
egen lykkes smed, ikke sant?
Og du finner en slik
rotløs tilværelse tiltrekkende?
Ja, frue.
Jeg har alt jeg trenger
med meg.
Jeg har luft i lungene
og blankt papir.
Jeg elsker å våkne uten å vite hva
som skjer eller hvem jeg møter.
Hvor jeg havner.
Forleden sov jeg under en bro
og nå er jeg på verdens prektigste
skip sammen med dere fine folk.
Livet er en gave.
Jeg akter ikke å forspille den.
Man vet aldri
hvilken hånd man får.
Man må ta livet som det kommer.
Her, Cal.
- Gjøre hver dag til en opplevelse.
- Fint uttrykt, Jack.
For opphevelser.
- For opphevelser.
- Bravo.
Men Mr Brown visste ikke at jeg
hadde gjemt pengene i kakkelovnen.
Han kom hjem full og tente opp.
- Det neste er konjakk i røykesalen.
- Et glass konjakk, herrer?
Nå går de avsides for å gratulere
hverandre som maktens herrer.
Mine damer, jeg takker.
- Får jeg følge deg til lugaren?
- Nei, jeg blir her.
- Her, Molly.
- Blir du med, Dawson?
- Du blir vel ikke hos damene?
- Nei takk. Jeg må tilbake.
Det er også det beste. Forretninger
og politikk interesserer deg neppe.
Men det var
hyggelig av deg å komme.
- Må du gå?
- På tide å ro med de andre slavene.
God natt, Rose.
Få en opplevelse
Møt meg ved uret
Blir du med på en ordentlig fest?
Kan jeg legge hånden her?
Jeg forstår ikke hva du sier.
Jeg vil danse med henne nå.
Kom.
- Kom. Følg meg.
- Jack. Jack, vent.
- Jeg kan ikke gjøre dette.
- Vi må tettere sammen. Sånn.
Du er fremdeles
yndlingsjenta mi, Cora.
- Jeg kan ikke trinnene.
- Følg musikken. Ikke tenk.
Vent! Jack, vent! Stopp!
Hva? Vent!
Jack, nei.
...kan ikke kalles en
overtredelse av antitrust-loven.
Det sa Rockefeller også.
Høyesterett avviste det.
Tror du ikke en jente fra
første klasse kan drikke?
Forsvinn.
Er du OK?
- Jeg har det bra.
- To av tre.
Så dere tror dere er tøffe?
La oss se dere gjøre dette.
Hold den for meg, Jack.
Hold den opp.
- Jesus, Maria og Josef!
- Jeg har ikke gjort det på årevis.
Kom igjen, karer.
Gi alt dere har.
Kaffe?
Du kom ikke inn til meg i natt.
Jeg var trøtt.
Dine anstrengelser på tredje klasse
var uten tvil utmattende.
Du lot din bedemann
av en tjener følge etter meg.
Slik oppfører du deg aldri igjen.
Jeg er ikke en ansatt du kan herse
med. Jeg er din forlovede.
Min forlovede. Min forlovede!
Ja, det er du! Og min hustru!
Min hustru i praksis om ikke
av navn, så du skal respektere meg!
Du har å respektere meg
som en hustru skal!
For jeg vil ikke gjøres til latter.
Er det på noen måte uklart?
Fint. Unnskyld meg.
- Vi hadde et lite uhell.
- Det er helt i orden.
- La meg hjelpe til.
- Det er i orden.
Det er i orden.
Te, Trudy.
Du treffer ikke den unge mannen
igjen. Forstått?
Rose, jeg forbyr det.
- Hold opp, mor. Du vil blø neseblod.
- Dette er ikke noen lek.
Vår situasjon er usikker.
Du vet godt at pengene er oppbrukt.
Naturligvis vet jeg det.
Du minner meg på det hver dag.
Din far etterlot oss ikke annet enn
en masse gjeld og vårt gode navn.
Det navnet er
vårt eneste trumfkort.
Jeg forstår deg ikke.
Ditt ekteskap med Hockley
vil sikre vår overlevelse.
- Hvordan kan du pålegge meg det?
- Hvorfor er du så egoistisk?
Er jeg egoistisk?
Vil du gjerne se meg
arbeide som syerske?
Er det det du ønsker?
Å se de fine tingene våre
bli solgt på auksjon?
Våre minner spredt for vinden?
Det er så urimelig.
Selvfølgelig er det urimelig.
Vi er kvinner.
Våre valg er aldri lette.
God dag, Mr Andrews.
- Jeg skal snakke med noen.
- Du har ikke noe her å gjøre.
- Husker du meg ikke fra i går kveld?
- Nei.
Jeg kan fortelle deg det.
Jeg vil gjerne snakke...
Mr Hockley og Mrs DeWitt Bukater
er takknemlige for din hjelp.
- De ba meg gi deg disse pengene...
- Jeg vil ikke ha dem.
og minne deg på at du reiser på
3. klasse og ikke er velkommen her.
La meg få snakke med Rose.
Mine herrer, sørg for at Mr Dawson
blir fulgt tilbake og blir der.
Kom igjen.
- Hvorfor er det to ror?
- Vi bruker dette nær kysten.
- Det er is-varsel igjen, fra Noordam.
- Takk, gnist.
Ta det med ro. Det er helt normalt
på denne årstiden.
Faktisk setter vi opp farten. Jeg
har beordret de siste kjeler i bruk.
Snurr den opp,
som jeg har vist deg.
Kast den så.
- Flott, ikke sant?
- Nydelig.
Mr Andrews, jeg har regnet litt
på det i hodet
og antall livbåter ganget
med antall.
Unnskyld, men det er ikke
plass til alle om bord.
Nei, bare til rundt halvparten.
Du får med deg alt!
Jeg foreslo en ny slags davit
til en ekstra rekke livbåter.
Men noen mente at dekket
ville virke overfylt.
Så jeg ble nedstemt.
Det er sløsing med dekkplass
på et synkefritt skip.
Du kan sove trygt. Jeg har bygget
deg et godt og solid skip.
Det blir ikke bruk for livbåter.
Fortsett akterut til maskinrommet.
Jack, det nytter ikke.
Jeg kan ikke treffe deg mer.
- Jeg må snakke med deg.
- Nei, Jack.
Jack, jeg er forlovet.
Jeg skal gifte meg med Cal.
Jeg elsker Cal.
Rose...
Du er ingen dans på roser, OK?
Du er en bortskjemt unge.
Men bak fasaden er du
den mest utrolig forbløffende
vidunderlige jente... kvinne,
jeg noen gang har kjent.
Nei, la meg snakke ferdig.
Du er fanta...
Jeg er ikke helt idiot.
Jeg har ti dollar i lomma
og har ingenting å tilby deg.
Det forstår jeg.
Men jeg er for involvert nå.
Hvis du hopper, hopper jeg også.
Jeg kan ikke forlate deg
uten å vite at du har det godt.
- Det er alt jeg ønsker.
- Jeg har det fint.
- Jeg klarer meg. Virkelig.
- Virkelig?
Det tror jeg ikke.
De har deg. Du dør hvis du ikke
river deg løs. Kanskje ikke nå
fordi du er sterk, men.
Før eller senere vil den ilden
som jeg elsker.
Den ilden vil brenne ut.
Det er ikke
din oppgave å redde meg.
Du har rett.
Det kan du gjøre selv.
Jeg går tilbake.
La meg være.
Fortell Lucille om katastrofen
med innbydelsene.
- Vi må få laget dem om igjen.
- Du store.
Og brudepikenes fæle kjoler.
For en prøvelse det har vært.
Rose ville ha dem lavendelblå.
Hun vet at jeg hater den fargen.
- Hun gjorde det på trass.
- Du skulle ha sagt det før.
Ruth så tegningene mine
i La Mode lllustrée
til hertuginnen av Marlboroughs
datters brudeutstyr.
Jeg tror du vil gi meg rett i
at sammen
har vi skapt litt av en
Fugl Føniks av asken.
Hei, Jack.
Jeg har ombestemt meg.
De sa du var her.
Rekk meg hånden din.
Lukk øynene dine.
Gjør det.
Gå opp.
Hold fast i relingen.
Hold øynene lukket. Ikke ***.
Trå opp på relingen.
Hold fast. Hold fast.
Hold øynene lukket.
- Stoler du på meg?
- Jeg stoler på deg.
Bra. Åpne øynene.
Jeg flyr!
Kom Josephin'
i min flymaskin
Opp hun stiger
Opp hun stiger
Det var siste gang
Titanic så dagens lys.
Vi er ved mørkets frembrudd den
kvelden skipet sank. 6 timer igjen.
Utrolig. Smith står med en advarsel
om isfjell i den jævla hånda.
Unnskyld... i hånden sin,
og beordrer farten satt opp.
Hans 26 års erfaring
er en hemsko.
Han tror at hvis de ser noe stort,
rekker de å svinge unna.
Men skipet er for stort, roret for
lite. Det kan ikke svinge skarpt.
Alt det han vet, er galt.
Det er ikke upassende.
Dette er stuen.
Er lyset godt nok?
Trenger ikke kunstnere godt lys?
Jeg er ikke vant til å arbeide
under slike fæle forhold.
Monet!
- Kjenner du arbeidene hans?
- Selvfølgelig.
- Se fargebruken hans her.
- Jeg vet det. Det er utrolig.
Cal har det redselsfulle
pengeskapet med overalt.
Kan han ikke dukke opp
når som helst?
Ikke så lenge det er sigarer
og konjakk igjen.
Den er flott.
Hva er det? En safir?
En diamant.
En meget sjelden diamant.
Tegn meg som en
av dine franske piker.
Med den på meg.
Med bare den på meg.
Jeg vil ikke ha et bilde til
hvor jeg ligner en porselensdukke.
Som betalende kunde...
forventer jeg å få
det jeg ønsker.
Over på sengen... divanen.
Legg deg ned.
- Si hvordan jeg skal ligge.
- Legg armen slik den lå.
Løft så den andre armen
med hånden opp til ansiktet.
Senk hodet.
Vend øynene mot meg.
Hold dem der.
Og prøv å ligge stille.
Så alvorlig.
Jeg tror sannelig
den store kunstneren rødmer.
Jeg kan ikke forestille meg
en rødmende Monet.
Han maler landskaper.
Slapp av i ansiktet.
Ikke le.
Hjertet mitt hamret hele tiden.
Det var det mest erotiske
øyeblikk i mitt liv.
- I hvert fall frem til da.
- Hva skjedde så?
Du mener... gjorde vi det?
Jeg må dessverre skuffe deg.
Jack var ytterst profesjonell.
Takk.
Hva gjør du?
Kan du legge den tilbake
i pengeskapet?
- Unnskyld meg, herrer.
- Ingen av stewardene har sett henne.
Det er absurd. Det er et skip.
Det er begrenset med gjemmesteder.
Finn henne.
Det er klart.
Jeg tror aldri jeg har sett
så speilblankt et hav.
Som en mølledam.
Helt vindstille.
Det vil gjøre det vanskeligere
å se isfjellene
uten noe skumsprøyt.
Jeg går ned. Hold farten
og kursen, Mr Lightoller.
Det begynner å bli kaldt.
Så pen du er... tegningene mine!
- Nei, vent!
- Vent, vent, vent!
Ned! Fort!
Unnskyld.
Det går bra. Jeg har den.
Han er barsk til tjener å være.
Minner mer om en politimann.
- Han har visst vært det.
- Pokker.
- Denne veien!
- Skynd deg!
Hva nå?
Mer kull på kjele 1.
Hva gjør dere to her nede?
Det er farlig her!
Fortsett! Dere gjør en fin jobb.
Bry dere ikke om oss.
Se hva vi har her.
Takk.
Hvor hen, Miss?
Til stjernene.
- Er du nervøs?
- Nei.
Ta på meg, Jack.
Det er jævlig kaldt.
Jeg kan lukte is
når den er i nærheten.
- Tøv!
- Jeg kan det.
Fant du utkikkspostenes
kikkerter?
Jeg har ikke sett dem siden
Southampton. Jeg må videre.
Du skjelver.
Slapp av. Jeg har det fint.
De løp den veien.
Mangler det noe?
Nå kan du få oss begge
låst inn i pengeskapet ditt.
Jeg har en bedre idé.
Fanget!
Så du ansiktene på de fyrene?
Så du dem?
Når skipet legger til...
går jeg i land med deg.
- Dette er vanvidd.
- Ja, det gir ingen mening.
Derfor tror jeg på det.
Se der.
- Se på dem.
- De har det varmere enn oss.
Hvis det er det som må til
for å få varmen, vil jeg heller fryse.
For pokker!
Ta den!
- Er det noen der?
- Hva ser dere?
- Isfjell rett forut!
- Takk.
- Isfjell forut!
- Styrbord helt over!
Sving! Sving! Skarpt!
Full kraft bakover!
- Helt over.
- Roret er helt over.
Kom igjen, karer!
Få dampen ned! Få den ned!
Steng alle spjeld! Steng dem!
Vent.
Vent!
Nå! Bakover!
- Hvorfor svinger de ikke?
- Er det helt over?
Ja, det er helt over.
Kom igjen, kom igjen. Sving.
Det treffer oss!
Herregud!
- Babord helt over!
- Babord helt over!
Tilbake!
Kom igjen!
De stenger dørene! Ut!
Ut av døren! Ut!
Skynd dere!
Ut! Ut!
VANNTETTE DØRER
Herregud.
Det var nære på.
Så du kan lukte is, hva?
Herregud.
Noter klokkeslettet.
Før det inn i loggboken.
- Hva var det, Mr Murdoch?
- Et isfjell.
Jeg svingte hardt til styrbord,
men det var for nært.
Jeg prøvde å gå utenom det, men...
- Steng de vanntette dørene.
- De er stengt.
Stopp alle maskiner.
La tømmermannen gå over skipet.
La oss komme oss ut!
Hvorfor stoppet maskinene?
Alt ristet.
Vi mistet et propellblad, derfor
ristet det. Trenger De noe?
- Det snakkes om et isfjell.
- Jeg kan ikke se noe. Kan du?
Hvis rottene vil den veien,
blir jeg med.
Alt er under kontroll.
- Det er ikke skjedd noe.
- Jo. Jeg er blitt plyndret.
- Hent skipssersjanten.
- Nå, ditt fjols!
Har jeg gått glipp av all moroa?
- Så du hva som skjedde?
- Nei. Jeg tror det traff oss der.
Kjelerom 6 står under vann, og
det er enda verre i postrommet.
- Kan det lappes?
- Vannet må vekk først.
- Dette er alvorlig.
- Vi bør advare mor og Cal.
Jeg synes de er glimrende.
Jeg vil ha lugaren fotografert.
Vi har lett etter deg, Miss.
Nå skjer det.
- Det er skjedd noe alvorlig.
- Ja, det er det.
Helt avgjort. To ting jeg bryr
meg om er forsvunnet.
Nå som den ene er tilbake, vet jeg
hvor den andre er. Undersøk ham.
Ta av frakken.
Hva gjør du?
Det er skjedd en ulykke.
- Er det den?
- For noe tull!
- Tro dem ikke.
- Det er umulig.
- Barnemat for en proff.
- Vi var sammen hele tiden.
Kanskje han gjorde det
mens du kledde på deg igjen.
- Smart. De la det i lomma mi.
- Det er ikke engang din lomme.
"Tilhører A. L. Ryerson."
- Den er meldt stjålet.
- Jeg har bare lånt den.
- Å! En ærlig tyv.
- Du vet jeg ikke har gjort det.
Ikke tro på dem. Du vet det.
- Kom nå, unge mann.
- Du vet jeg er uskyldig!
Kom her.
Du vet jeg er uskyldig!
Du kjenner meg!
Dette er svært uheldig.
Vann fjorten fot over kjølen
på ti minutter
i forparten, alle tre
lasterommene og kjelerom 6.
- Når kan vi dra videre?
- Det er fem rom.
Hun kan flyte med fire oversvømte
rom, men ikke fem.
Ikke fem. Etter hvert som hun
synker, vil vannet gå
over toppen av skottene på
E-dekket, ett etter ett, bakover.
- Ingenting kan stoppe det.
- Pumpene.
Pumpene gir deg ekstra tid,
men bare minutter.
Det spiller ingen rolle
hva vi gjør.
- Titanic vil gå til bunns.
- Men dette skipet kan ikke synke.
Det er laget av jern. Jeg lover
deg, det kan synke. Og det gjør det.
Det er en matematisk kjensgjerning.
Hvor lang tid har vi?
En time. Høyst to.
- Hvor mange er det om bord?
- 2 200 sjeler, kaptein.
Jeg tror faktisk du får
overskriftene dine, Mr Ismay.
Du er en liten tøs, er du ikke?
Se på meg!
- Mr Hockley?
- Ikke nå. Vi er opptatt.
Dere bes ta på redningsvester
og gå opp på livbåtdekket.
Det er en ordre fra kapteinen.
Kle dere varmt.
Det er ganske kaldt ute.
- Ta yttertøy og hodeplagg.
- Det er jo latterlig.
Ta det med ro. Det er nok bare
en sikkerhetsforanstaltning.
- Våkn opp! Ta på redningsvest!
- Hva snakker han om?
Ta på redningsvester!
Bare ta dem på.
CQD?
Kaptein?
Det er korrekt. CQD.
Nødsignalet. Det er vår posisjon.
Si til de som svarer at vi synker
og trenger øyeblikkelig hjelp.
Du store...!
Fir ned!
Fir ned!
Forsiktig! Stram linen!
Og sveiv ut!
- Rull vekk presenningen! Fort!
- Hvor er passasjerene?
De gikk inn.
For kaldt og bråkete for dem.
Du der! Kom hit
og hjelp til med linene her!
Noe å drikke?
Hva skjer? Vi er blitt snøret
som sylter og står og glor.
- Beklager. La meg undersøke det.
- Ingen vet hva som skjer.
De fordømte engelskmennene
gjør alt etter reglene.
Det er ingen grunn til å bruke
det språket.
Gå tilbake og slå på varmen. Jeg
vil ha te når jeg kommer tilbake.
Mr Andrews.
Jeg så isfjellet.
Og jeg kan se det i øynene dine.
Vær snill å si sannheten.
- Skipet vil synke.
- Er du sikker?
Om en times tid vil alt dette være
på bunnen av Atlanterhavet.
Ikke si det til alle og enhver.
Jeg vil ikke skape panikk.
Og gå til en livbåt.
Ikke vent.
Du husker hva
jeg fortalte om livbåtene?
Ja... jeg forstår.
Her, unge mann.
Det er uro ved purserens kontor
på annen klasse.
Jeg passer på ham.
Carpathia melder at de gjør 17 knop.
Det er full fart for dem, kaptein.
- Er hun eneste skip på vei?
- Det eneste nær oss.
- De er her om fire timer.
- Fire timer?!
Takk, Bride.
Du gode Gud.
Livbåtene er klare.
Er det ikke best å få kvinnene
og barna i båtene?
Kvinner og barn først, ja.
Mine damer og herrer,
vennligst hør etter!
Gå denne veien.
Kom imot meg. Takk.
Fint.
Inntil videre nøyer vi oss
med kvinnene og barna.
Her.
Som kapteinen sa: Munter musikk,
så det ikke oppstår panikk.
"Wedding Dance".
Ta på redningsvestene.
Ta på redningsvestene.
Her, ta på redningsvest.
Snu den.
Ingen panikk! Ingen
skal gå i livbåtene ennå!
Vær rolige.
Ta på redningsvester.
La kvinner og barn komme opp foran.
- Hva gjør vi?
- Venter. De fine skal i båtene først.
Så begynner de med oss,
og vi må være klare.
Det nytter ikke å dytte.
Hent hjelp.
Fir høyre og venstre side
samtidig! Rolig!
Begge sider samtidig! Rolig!
Stopp, stopp, stopp!
Stopp på venstre side!
Bare høyre side!
Stopp på venstre side! Høyre side
ned! Senk begge sider samtidig!
Rolig, folkens!
Jeg tror faktisk
at skipet synker.
Jeg ble bedt om å gi deg dette
lille beviset på vår takknemlighet.
Med hilsen fra
Mr Caledon Hockley.
Du hørte hva han sa.
Gå om bord.
- Plass til en herre, herrer?
- Bare kvinner nå.
Blir båtene fylt opp etter klasse?
- Jeg håper ikke de er overfylte.
- Ti stille, mor!
Vannet er iskaldt, og det er ikke
båter nok. Ikke til halvparten.
- Halvparten av passasjerene vil dø.
- Ikke den beste halvparten.
Kom, Ruth. Det er plass til
1. klasse-passasjerer her oppe.
Jeg skulle ha beholdt tegningen.
Den er mer verdt i morgen.
Du er ufattelig motbydelig.
Kom, Rose.
Det er masse plass.
- Kom, Rose. Det er din tur nå.
- Kom nå, Rose.
Gå om bord i båten!
Farvel, mor.
Hvor skal du? Tilbake til ham?
For å bli en kloakkrottes tøs?
Heller hans tøs
enn din kone.
Jeg sa nei!
Rose! Stopp!
- Fir ned!
- Vent!
Hjelp!
Kan noen høre meg?
Hallo! Hjelp meg!
Hjelp meg! Hører dere meg?
Kan noen høre meg?
Kom og hjelp meg!
Mr Andrews!
Se i styrbordsgangen. Ta på en
vest og gå opp på livbåtdekket.
Lucy, ta på en redningsvest
og vær et godt eksempel.
- Er det noen her?
- Mr Andrews! Takk og pris!
- Hvor blir arresterte holdt?
- Du må bli med en båt straks.
Jeg gjør det med eller uten
din hjelp. Uten tar det lenger tid.
Ta heisen helt ned. Gå til
venstre om mannskapsgangen.
Gå til høyre og så til venstre ved
trappen. Så er du ved en lang gang.
Dette kan ende galt.
Pokker! Pokker!
Unnskyld. Takk.
Jeg beklager,
men heisene er stengt.
Jeg er ferdig med å være høflig!
Kjør meg ned! E-dekket.
Kom nå.
- Jeg kjører opp.
- Nei, nei, nei!
Kom tilbake! Jeg kjører opp igjen!
Mannskapsgangen.
Jack!
Rose!
Jeg er her inne!
Jeg er her inne!
Jack! Jeg er så lei for det.
Jeg er så lei for det.
- Lovejoy la den i lomma mi.
- Jeg vet det.
Du må finne ekstranøkkelen.
Prøv det skapet.
Det er en liten sølvblank nøkkel.
- De er av messing alle sammen!
- Se i skrivebordet.
Hvordan fant du ut
at jeg er uskyldig?
Det gikk bare opp for meg
at jeg visste det alt.
Let videre.
Det er ingen nøkkel!
Da må du prøve å skaffe hjelp.
Det skal nok gå.
Jeg kommer straks.
Jeg venter her!
Hallo? Er det noen her?
Er det noen her?
Vi trenger hjelp!
Pokker!
Kan noen høre meg?
Takk og pris. Jeg trenger hjelp.
En mann er i knipe. Vent!
Du burde ikke være her.
Vi hjelper deg opp.
En mann er sperret inne.
- Ingen panikk.
- Du går feil vei!
Slipp meg! Hør etter!
Til helvete med deg.
Å Gud.
- Kan den brukes?
- Det finner vi snart ut. Kom hit.
Vent, vent.
Prøv å øve deg litt der borte.
Fint. Prøv å treffe
det samme stedet igjen.
OK, du har øvd nok.
Du kan klare det.
Bare treff den hardt og fort.
Vent. Hold hendene litt
lenger fra hverandre.
- Sånn?
- Rose, jeg stoler på deg.
Nå.
Du klarte det!
La oss komme oss ut!
Fy pokker så kaldt det er!
- Det er utgangen.
- Vi må finne en annen vei ut.
Det er ikke noe
man ser hver dag.
Hva gjør den bagasjen her?
Få den vekk. Vi trenger plassen.
Kom. Hun må dra nå.
Gå unna.
Rolig!
Hun er ikke på styrbordsiden heller.
Tiden er knapp. Den pedanten
vil ikke slippe noen menn med.
- Han på den andre siden vil det.
- Da er det vår plan. Kom.
Kom denne veien.
Hva er det du gjør?
Den døren skal du erstatte.
Den tilhører White Star Line.
Hold kjeft!
Venter du litt med båten?
Jeg må tilbake og...
Sett deg! Hun er den siste.
Hvorfor blir det satt halvfulle
båter på vannet?
- Ikke nå Mr Andrews.
- Se der. 20 i en båt til 65?
Og jeg så en med bare 12!
Vi var ikke sikre på om
båtene kunne klare vekten.
Vås! De er blitt testet
med 70 menneskers vekt.
Fyll opp båtene, Mr Lightoller!
For Guds skyld!
Flere kvinner og barn, takk!
- Kom tilbake!
- Det er ikke en utgang. Tilbake!
Du kan ikke sperre oss inne.
Skipet synker!
Slipp kvinnene opp!
Lås opp gitteret.
Bare kvinner!
Nei! Bare kvinner!
Stopp! Ingen menn!
Tilbake!
Lås gitteret!
Det er kvinner og barn her nede!
Slipp oss ut, så vi har en sjanse!
- Kan vi komme oss ut?
- Ikke den veien.
Vi må gjøre noe i en fart.
- Alle båtene drar sin vei.
- Skipet er oversvømt. Vi må ut.
- Det er niende den veien.
- Vi går den veien.
- Jeg er min egen lykkes smed.
- Jeg også.
- Kom!
- Nei, vi går denne veien.
Denne veien!
Gå tilbake til hovedtrappen.
Alt blir ordnet.
Alt blir ordnet der.
- Lukk opp gitteret.
- Gå tilbake til hovedtrappen.
Gå tilbake nå.
- For helvete!
- Hold opp med det der!
Fabri, Tommy! Hjelp meg.
Dra!
Dra!
- Gå vekk!
- Sett den ned!
En! To! Tre!
Igjen!
Kom igjen!
- Kom, Rose.
- Dere kan ikke gå opp dit!
- Tilbake!
- Vær rolige!
Tilbake! Tilbake!
- Hold fast!
- Trekk henne inn.
Tilbake, ellers skyter jeg dere
som gale hunder!
Fall til ro!
Fall til ro.
Mr Loe, bemann denne båten.
Har alle det bra?
Ingen panikk nå.
- Tilbake.
- Vi kommer for sent.
Det er flere båter foran. Hold deg
til Murdoch. Han er praktisk anlagt.
- Fir ikke!
- Kutt taljene!
Sitt ned! Tilbake!
Tilbake, alle sammen!
Hold dere tilbake!
Det ender i kaos.
Tiden er knapp.
- Mr Murdoch?
- Mr Hockley. Dere to blir med meg!
Jeg er forretningsmann.
Jeg har et tilbud til deg.
Kom, Rose.
Båtene er borte!
Er det båter på den siden?
Nei, men det er to båter
helt oppe foran. Jeg skal vise vei.
Hva er vitsen?
Ingen hører på oss likevel.
Det gjør de ikke i spisesalen
heller. Vi spiller og holder varmen.
"Orfeus".
Musikk til å drukne til.
Da er jeg på første klasse.
- Hvor er alle folkene?
- De er akter.
Da har vi altså en avtale.
Hold dere tilbake!
Hold dere tilbake, sier jeg!
Bare kvinner og barn! Tilbake!
Gå tilbake, sa jeg!
Denne veien, frue. Tilbake!
Undersøk heller den andre siden.
Hun er på den andre siden.
Hun venter på en båt.
Sammen med ham.
- Flere kvinner og barn?
- Alle er med.
Er det andre?
Er det andre?
Pokker ta alt sammen.
Ikke gå gjennom her.
Sånn. Glimrende. Fint.
Gjør klar til å fire ned!
Klar til venstre.
Fir dem ned.
Rolig.
Begge sider samtidig.
Stille og rolig.
Gi henne til meg.
- Det er i orden, lille venn.
- Far, kom ned i båten.
Vi skilles bare en liten stund.
Det er en annen båt til fedrene.
Ta mor i hånden
og vær flink pike.
- Jeg drar ikke uten deg.
- Du må dra nå.
- Gå om bord i båten, Rose.
- Nei, Jack.
- Om bord i båten!
- Ja, om bord i båten, Rose.
Du skulle se deg selv.
Du ser forferdelig ut. Her.
Ta den på. Gjør det nå.
- Kom igjen. Jeg tar den neste.
- Nei, ikke uten deg.
Jeg klarer meg.
Jeg overlever alltid.
Dra av gårde nå.
Jeg har en avtale med en offiser.
Jack og jeg blir med. Begge to.
Der kan du se.
Jeg skal selv nå en båt.
Skynd deg.
De er nesten fylt opp.
Gå om bord, Miss.
- Vennligst gå om bord.
- Tilbake!
Vekk fra relingen.
Fir ned!
- Du er en god løgner.
- Nesten like god som deg.
Det er ingen...
det er ingen avtale?
Jo, det er det. Men den
får du ingen glede av.
Jeg vinner alltid, Jack.
På en eller annen måte.
Rose!
- Stopp henne!
- Hva gjør du?
Du er så dum!
Hvorfor gjorde du det?
Du er så dum, Rose.
- Hvorfor gjorde du det?
- Hvis du hopper, hopper jeg.
Jeg kunne ikke dra, Jack.
- Det er OK. Vi finner en løsning.
- Nå er jeg sammen med deg.
Kom!
Vekk!
Kom, Rose!
Jeg håper dere nyter
den tiden dere har sammen!
Hva kan være morsomt nå?
Jeg la diamanten i frakken.
Og jeg ga henne frakken!
Vi kan ikke gå fra ham.
OK. Kom!
Tilbake!
Det er feil vei! Stopp!
Du går feil vei!
Løp!
Denne veien!
Gi meg hånden din!
Å Gud!
Hjelp!
Hjelp!
- Vent! Lås opp gitteret!
- Hjelp oss!
Hjelp oss!
For pokker!
Kom igjen!
- Kom igjen!
- Skynd deg!
- Jeg mistet nøklene.
- Vent!
Ikke gå! Hent hjelp!
- Jeg har den. Hvilken er det?
- Prøv den korte.
Skynd deg.
Skynd deg.
- Den sitter fast!
- Skynd deg, Jack.
Den er åpen! Kom igjen!
Jack! Kom igjen!
Få årene på plass.
Vent!
Heis davitene opp!
Fest taljene!
Fortsett opp!
Ikke dytt!
Tilbake!
Gi oss en sjanse til å overleve!
- Jeg skyter den som vil gå forbi!
- Drittsekk!
- Tilbake!
- Vi hadde en avtale!
Pengene dine kan ikke redde deg
mer enn de kan redde meg!
Bare kvinner og barn!
Nei, Tommy!
Nei, Willy!
Tilbake, for pokker!
Forsiktig, forsiktig.
Jeg har et barn!
- Jeg har et barn!
- Gjør plass!
Jeg har et barn!
Jeg er alt hun har
i denne verden.
Tilbake!
Kom med henne.
Så, så.
Vent! Mr Andrews!
Vil du ikke prøve
å slippe vekk?
Jeg er lei for at jeg ikke bygget
deg et sterkere skip, Rose.
- Det synker fort. Vi må vekk.
- Vent.
Lykke til, Rose.
I like måte.
Mr Guggenheim? Disse er til deg.
Nei takk. Vi er kledd i vårt fineste
tøy og rede til å dø som gentlemen.
Men vi vil gjerne ha en konjakk.
Kom hit med taljene!
Stram dem.
Så snur vi den.
Hvor skal jeg gå?
Kaptein.
Det var det.
- Farvel, Willy. Lykke til.
- Farvel, Wallace.
Og så levde de lykkelig sammen
i tre hundre år
i landet Tir Na Nog,
den evige ungdoms
og skjønnhets land.
Det er ikke tid! Kutt taljene!
- Kutt dem om nødvendig!
- Jeg bruker en kniv!
Kutt taljene! Skjær dem over!
Kutt reipene!
Mine herrer,
det har vært en fornøyelse
å spille med dere i aften.
Vi må bli på skipet
lengst mulig.
Denne veien.
Kom, Rose. Hopp.
Jeg har deg. Hopp.
Jeg har deg, Miss.
Tilbake!
Nei! Vi går ned!
Selv om jeg vandrer
i dødsskyggens dal.
Hva med å gå litt
raskere gjennom dalen?
Hellige Maria, Guds Mor, be for
oss syndere nå og i vår dødstime.
- Hill deg, Maria...
- Denne veien.
Og jeg så en ny himmel
og en ny jord
for den forrige himmel
og den forrige jord var borte.
Det er snart overstått.
Det er snart over alt sammen.
Og de skulle være hans folk,
og Gud selv skal være hos dem.
Jack... det var her
vi møttes første gang.
Og Gud skal tørke
hver tåre fra deres øyne
og døden skal ikke være mer.
Ei heller sorg, ei heller gråt,
ei heller pine skal være mer
for det forrige er borte.
Dra, for pokker!
Hold fast, Miss!
Hold godt fast.
Allmektige Gud!
Strømmen skal være på!
Vi må flytte oss!
Jeg trekker deg over.
Gi meg hånden din.
Jeg har deg. Jeg slipper ikke.
Jeg har deg.
- Hva skjer, Jack?
- Jeg vet ikke.
Hold fast.
Nå skjer det!
- Å Gud, Jack!
- Hold fast!
Skipet vil suge oss ned.
Ta et dypt åndedrag når jeg sier fra.
Svøm så opp mot overflaten.
Slipp ikke hånden min.
Vi skal nok klare det.
Stol på meg.
Jeg stoler på deg.
Klar... klar...
Nå!
Jack! Jack!
Rose!
Vekk fra henne!
Svøm, Rose! Du må svømme!
Svøm.
- Det er så kaldt.
- Svøm, Rose.
Kom igjen.
Fortsett å svømme.
Klatre opp.
Opp på den.
Kom igjen, Rose.
Bli på den.
Det går bra.
Det går bra.
Kom tilbake med båtene!
Båtene kommer tilbake etter oss.
Hold ut bare litt til.
De måtte ro vekk for ikke å bli
dratt ned, men nå kommer de tilbake.
- For Guds skyld!
- Hjelp oss!
Du forstår ikke. Hvis vi drar
tilbake, blir båten overfylt.
- De trekker oss bare ned.
- Å, hold opp. Du skremmer meg.
Kom igjen, jenter, ta en åre.
Er du gal?
Vi er midt ute på Atlanterhavet.
Ønsker du å leve eller dø?
Jeg skjønner ikke noen av dere.
Hva er det med dere? Det er
deres menn som ligger der ute!
Det er masse plass til flere.
Det blir én plass til
om du ikke holder kjeft!
Ta inn årene.
Og bind disse båtene sammen.
Sørg for at de blir
bundet godt sammen.
Hør her, folkens.
Vi må dra tilbake.
Jeg vil flytte kvinnene fra
denne båten over i den båten.
Gjør plass der borte.
Det begynner å bli stille.
Det tar bare et par minutter...
å få organisert båtene.
Jeg vet ikke med deg,
men jeg skal skrive
et skarpt formulert brev
til White Star Line om dette.
Jeg elsker deg, Jack.
Ikke gjør det.
Ikke si farvel. Ikke ennå.
- Forstår du det?
- Jeg fryser sånn.
Hør her, Rose.
Du klarer dette.
Du vil leve videre...
og få mange barn.
Og du vil se dem vokse opp.
Du vil dø som gammel dame
i en lun seng.
Ikke her. Ikke i natt.
Ikke som dette.
Forstår du det?
Jeg kjenner ikke kroppen min.
Å vinne den billetten er det
beste som har hendt meg.
Den førte meg til deg. Og det
er jeg takknemlig for, Rose.
Jeg er takknemlig.
Du må...
Du må vise meg den ære.
Du må love meg
at du overlever.
At du ikke gir opp,
samme hva som skjer.
Samme hvor håpløst.
Lov meg det nå, Rose.
Og hold fast ved løftet ditt.
- Jeg lover det.
- Gi aldri slipp.
Jeg gir aldri slipp, Jack.
Jeg gir aldri slipp.
Rett forut.
Årer opp!
Ser du noen som beveger seg?
- Nei, ingen beveger seg.
- Undersøk dem.
Få den åren.
- Undersøk dem. Vær helt sikre.
- De er døde.
Fortsett. Ro forsiktig videre.
Forsiktig med årene.
Ikke treff dem.
Er det noen i live der ute?
Kan noen høre meg?
Er det noen i live der ute?
Vi ventet for lenge.
Fortsett å se!
Er det noen i live der ute?
Kan noen høre meg?
Kom Josephin'
I min flymaskin
Opp hun stiger
Opp hun stiger
Kom, Josephin'
I min fly...
Jack.
Jack.
Det er en båt.
Det er en båt, Jack.
Kom tilbake.
Kom tilbake.
Kom tilbake.
Kom tilbake.
Kom tilbake!
- Kan noen høre meg?
- Det er ingenting her.
Kom tilbake.
Kom tilbake.
Jeg holder fast ved løftet mitt.
Det lover jeg.
Snu!
Femten hundre mennesker
endte i havet
da Titanic sank under oss.
Det lå tjue båter i nærheten
og bare én kom tilbake. Én.
Seks ble reddet opp av vannet,
deriblant meg.
Seks av femten hundre.
Etterpå
kunne de sju hundre menneskene
i båtene ikke annet enn vente.
Vente på å dø,
vente på å leve.
Vente på en syndsforlatelse
som aldri kom.
Du finner ikke noen her. Det er
bare 3. klasse-passasjerer.
Håret hans er rødbrunt,
og han har hvitt skjegg.
Er det ikke en annen passasjerliste?
Kanskje han er på et annet skip.
Det var siste gang
jeg så ham.
Han giftet seg naturligvis
og arvet sine millioner.
Men børskrakket i 1929
rammet ham hardt.
Han puttet en pistol i munnen
samme år. Det leste jeg iallfall.
Ditt navn?
Dawson.
Rose Dawson.
Takk.
Vi har ikke funnet noe om Jack.
Nei, selvsagt ikke.
Og jeg har aldri
fortalt noen om ham før nå.
Ikke engang din bestefar.
En kvinnes hjerte
er et dypt hav av hemmeligheter.
Men nå vet dere at det var en
mann ved navn Jack Dawson,
og at han frelste meg
på alle måter
som et menneske kan bli frelst på.
Jeg har ikke engang
et bilde av ham.
Han eksisterer kun
i min erindring.
Keldysh, Mir2 er
på vei opp til overflaten.
Jeg ville spare denne
til jeg fant diamanten.
Jeg er lei for det.
I tre år har jeg ikke
tenkt på annet enn Titanic.
Men jeg fattet det aldri.
Jeg lot det aldri trenge inn.