Tip:
Highlight text to annotate it
X
Uautorisert kopiering, endring,
utstilling, utleie, bytte, utlån,
offentlig fremvisning, kringkasting
- av denne Digital Versatile Disc,
helt eller delvis, er strengt forbudt.
Alle brudd medfører straffeansvar
og vil bli forfulgt rettslig.
OREGONEREN ONSDAG, 4. SEPT. 1985
Advokat Chambers
stukket ned på restaurant
Jeg var tolv år, nesten tretten
da jeg så et dødt menneske.
Det skjedde sommeren 1959...
som er lenge siden...
men bare hvis du måler det i år.
Jeg bodde i en småby i Oregon
som heter Castle Rock.
Den hadde bare 1281 innbyggere,
men for meg var det hele verden.
Dette er sjefsdigger Bob Cormier,
en nydelig fredags formiddag i Portland.
Det er 32 Radio KLAM-grader.
På'n med nok ei plate.
Bobby Day med Rockin' Robin...
kjempedigg.
Hvordan vet du at en franskmann
har vært i hagen din?
Jeg er jo fransk.
Søppeldunken din er tom
og hunden din er gravid.
Sa jeg ikke at jeg er fransk?
- Jeg melder.
- Søren.
Tjueni.
Tjueto.
Dra til gokk.
Gordie er ute av dansen.
Gordie er ute av spillet.
Kom igjen, gi kort.
Teddy Duchamp var den mest gærne
vi vanket sammen med.
Han hadde ikke lyse livsutsikter.
Faren hans pleide å få raserianfall.
En gang holdt han Teddys øre på ovnen
så det nesten brant av.
Jeg melder.
Din bebrillede dritthaug.
"Dritthaugen" har tusen øyne.
Hva?
Hva er så morsomt?
Jeg har tretti, hvor mye har du?
Seksten.
Bare fortsett å le.
Dette er din siste sjanse.
Chris Chambers var lederen i gjengen
og min beste venn.
Han kom fra en dårlig familie
og alle visste at han kom til å bli ille.
Inkludert Chris.
Det er ikke det hemmelige bankesignalet.
Jeg har glemt det. Slipp meg inn.
Vern.
Kom igjen, gutter, lukk opp.
Dere kommer ikke til å tro dette.
Det er så digg.
Vent til dere hører dette.
Dere kommer ikke til å tro det.
Det er utrolig.
La meg trekke pusten.
Jeg løp hele veien hjemmefra.
"Jeg løp hele veien hjem"
Kom igjen. Hør etter, dette er rått.
"Bare for å si at jeg beklager"
Ok, glem det. Jeg trenger ikke å si no'.
Drøy det, gutter. Hva er det?
Dere kommer ikke til å tro dette, helt sant.
"Jeg løp hele veien hjem"
Pokker ta dere. Glem det.
Hva er det?
Kan dere sove ute i natt?
Hvis dere sier til foreldrene deres
at vi sover i telt i hagen min?
Jeg tror det.
Faren min er i det ille hjørnet.
Han har drukket en del i det siste.
Du må. Dere kommer ikke til å tro dette.
Kan du, Gordie?
Ja, antagelig.
Så, hva er det du maser om, Vern?
- Jeg melder.
- Hva?
Løgnhals! Du har ikke vinnerkort.
Du ga ikke deg selv vinnerkort.
Trekk, din møkkahaug.
Vil dere se et lik?
Jeg gravde under verandaen, dere vet.
Vi forstod alle straks hva Vern mente.
I begynnelsen av skoleåret hadde han
gravd ned en krukke med mynter...
under huset.
Han tegnet et skattekart
for å kunne finne dem igjen.
En uke senere ryddet moren hans
rommet hans og kastet kartet.
Vern hadde gravd etter myntene
i ni måneder...
ni måneder.
Vi visste ikke om vi skulle le eller gråte.
Billy, vi må gjøre noe.
Hvorfor det? Hvem bryr seg?
- Vi så ham.
- Og hva så?
Det angår ikke oss. Guttungen er død,
så det angår ikke ham heller.
Og hvem bryr seg om de finner ham
eller ei? Lkke jeg.
Det er den guttungen
de snakker om på radioen.
Brocker, Brower eller Flowers,
hva han nå enn heter.
Han må ha blitt truffet av toget.
Hva så?
Vi hadde alle fulgt nøye med
om Ray Brower...
siden han var på vår alder.
Tre dager før dro han for å plukke blåbær,
og siden hadde ingen sett ham.
Jeg synes vi burde varsle politiet.
Du går ikke og prater med purken
etter at du har rappet en bil.
De vil vite hvordan vi havnet helt der ute.
De vet at vi ikke har bil.
Det er best å tie,
så kan de ikke få noe på oss.
Men vi kunne ringe anonymt.
De sporer sånne samtaler.
Jeg har sett det på TV.
Ja, klart.
Skulle ønske vi aldri hadde rappet
den pokkers Dodge'n.
Skulle ønske Ace var med oss.
- Vi kunne si at han var i bilen sin.
- Nei!
- Skal vi fortelle ham det?
- Vi sier ikke noe til noen.
Ingen, aldri. Fatter du?
Jeg vet hvor det er.
Det er en blindvei ved elven.
Jernbanesporene går der.
Jeg og pappa har fisket der.
Hadde de visst at du var under der,
ville de ha drept deg.
Kan han ha kommet seg helt fra
Chamberlain til Harlow? Det er langt.
Klart det. Han gikk nok langs sporene
og fulgte dem hele veien.
Jo.
Og etter at det ble mørkt,
må toget ha dukket opp og "smakk''.
Vedder på at vi får bildet vårt i avisen,
hvis vi finner ham.
Vi kommer kanskje på TV.
- Ja.
- Vi blir helter.
Jeg vet ikke.
Billy skjønner at jeg fant det ut.
Han bryr seg ikke.
For det er vi som finner ham.
Ikke Billy og Charlie Hogan,
og den stjålne bilen.
De setter nok en medalje på deg.
Tror du?
Klart det.
Hva sier vi hjemme?
Nøyaktig det du sa.
Vi sier at vi sover i telt i hagen din.
Du sier at du sover hos Teddy.
Så sier vi at vi drar på bilrace dagen etter.
Vi har dekning til i morgen kveld.
Kul plan.
Men om vi finner liket i South Harlow,
skjønner de at vi ikke dro på bilrace.
Vi får juling.
Ingen vil bry seg...
alle vil være opphisset over funnet vårt...
så det gjør ingen forskjell.
Pappa vil slå meg, men det er verdt det.
- Jepp.
- Vi gjør det. Hva sier dere?
- Ok.
- Gordie?
Klart.
Vern?
Jeg vet ikke.
Kom igjen, Vern.
- Ok.
- Ålreit.
Kjempekult.
Jeg ville dele mine venners entusiasme,
men kunne ikke.
Den sommeren
var jeg den usynlige gutten hjemme.
Mamma, vet du hvor feltflasken min er?
Mamma?
På rommet til Denny.
I april ble storebroren min, Dennis,
drept i en bilulykke.
Fire måneder gikk...
men foreldrene mine hadde enda ikke klart
å komme tilbake til normalt.
Gordie, jeg har noe til deg.
Denne er til deg, lille venn.
- Det er Yankee-cap'en din.
- Nei.
Det er din Yankee-cap.
Den bringer hell.
Vet du hvor mange fisker vi får?
- Hvor mange?
- En basilion.
En basilion fisk. Den kler deg. Sånn, ja.
- Nei, jeg blir blind.
- Ikke fleip med meg. Gi meg en klem.
Du fant den.
Du fant den.
Hvorfor kan du ikke ha slike venner
som Dennys?
De er greie.
Klart det. En tyv og to sveklinger.
Chris er ikke en tyv.
Han stjal melkepengene på skolen.
Det gjør ham til en tyv for meg.
Solen sto høyt da vi dro for å finne liket
av en død gutt ved navn Ray Brower.
Her passer det bra.
- Takk.
- Ingen årsak.
- Vil du se noe?
- Hva da?
- Alt i orden?
- Ja da.
Hva er det?
- Du må se denne.
- Hva er det?
Hva er det?
Vil du være den Ensomme rytter
eller Cisco Kid?
Du milde Jesus!
- Hvor fikk du den fra?
- Knertet den på faderns kontor.
Det er en 45-kaliber.
Jeg ser det.
Har du kuler?
Jeg tok dem som var i esken.
Pappa vil tro at han har brukt dem selv
til å skyte på ølbokser mens han var full.
- Er den ladd?
- Såvisst ikke. Hvem tror du jeg er?
Jesus!
La oss stikke av. Kom.
Gordie gjorde det.
Gordon Lachance skyter i Castle Rock.
Ti stille.
Hvem gjorde det?
Hvem bruker kinaputter her?
Du skulle sett uttrykket ditt! Det var tøft!
- Skikkelig kult.
- Du visste at den var ladd, din snik!
Nå får jeg bråk. Den Tupper-dama så meg.
- Hun trodde det var kinaputter.
- Jeg gir blaffen. Det var dårlig gjort.
Jeg visste ikke at den var ladd.
- Æresord.
- Sverger du?
Jeg sverger.
I din mors navn?
Selv om hun blir dømt for din løgn?
Jeg sverger.
Lillefinger-sverg?
Lillefinger-sverg.
Jenter, hvor skal dere?
- Kom igjen, broren min ga meg den!
- Og nå gir du den til meg.
Gi meg den!
Den er min.
Du er en ekte drittsekk, vet du det?
Broren din er ikke særlig høflig, Eyeball.
Nå, Christopher.
Jeg vet at du ikke mente å fornærme
kompisen min.
Jeg vet at han ikke mente
å fornærme meg.
Derfor gir jeg ham sjansen
til å ta det tilbake.
- Pokker.
- Ta det tilbake.
- Stopp, du gjør ham vondt!
- Din drittsekk! Slipp meg.
- Hold opp!
- Ta det tilbake.
Din store... Ok, jeg tar det tilbake.
Der.
Nå er jeg lettere til sinns.
Hva med deg?
Bra.
Ser dere senere, jenter.
La oss bare glemme dem.
Hva trenger vi en pistol til i alle fall?
Det er skummelt å sove ute om natten
i skogen. Vi kan møte en bjørn.
Eller en søppeldunk.
Jeg tok med en kam.
Hva trenger vi en kam til?
Hvis vi kommer på TV må vi se bra ut.
- Det er jammen bra tenkt.
- Takk.
To slag for å ha veket unna.
Hvor langt tror dere at det er?
Hvis vi følger sporet helt til Harlow,
er det omtrent tretti km.
Høres det riktig ut?
Det kan være nesten femti.
Kanskje vi burde haike.
- Nei, det er for teit.
- Hvorfor ikke?
Vi kunne gå langs vei 7 til Shiloh-kirken...
og så ned Back Harlow Road.
Vi er fremme ved solnedgang.
Det er feigt.
Det er langt.
Fikk moren din noen barn som levde?
Hva mener du?
Vi må fylle på vann ved søppelplassen.
Pappa sa at kilden er trygg.
- Ikke hvis Chopper er der.
- Er han der, sender vi deg inn.
Veldig morsomt.
Jeg er sulten. Hvem har maten?
Tok noen med seg noe som helst?
Lkke jeg.
Flott. Hva gjør vi? Spiser føttene våre?
Tok ikke du heller med noe?
Det var ikke min idé. Det var Verns.
Hvorfor tok ikke du med noe?
Må jeg tenke på alt? Jeg tok med kammen.
Hva trenger du en kam til?
Du har ikke engang hår.
Jeg tok den med til dere,
så dere hadde en kam.
La oss se hvor mye penger vi har?
Jeg har en dollar og to cents.
Og sekstiåtte cents fra Chris.
Seksti cents fra Teddy.
Sju cents, Vern?
Jeg har ikke funnet myntene mine enda.
Ikke dårlig, 2,37.
Quidaciolu's er ved enden av veien
ved søppelplassen.
Jeg tror at vi kan få tak i noe der.
Toget kommer.
Av sporet!
Kom igjen, Teddy.
Jeg smetter unna i siste liten.
Kom deg av sporet. Du er sprø.
Tog-smetting. Fatter dere?
Kom deg av sporet for svingende.
Vil du drepe deg?
Akkurat som på Normandie-stranden.
Ikke fortell meg hva jeg skal gjøre,
ellers dreper jeg deg.
Jeg prøver å redde livet ditt.
Vil du drepe deg?
Er det det du vil, for pokker?
Du prøvde å drepe deg.
Jeg trenger ikke en barnevakt.
Jo visst.
Stryk.
Jeg kunne ha smettet unna.
Du kan tog-smette på tilbaketuren.
Fred.
Stryk.
ROSLAN HJEM KJÆRE HJEM 88114
På dette tidspunktet spilte Charlie og Billy
postkasse-baseball...
med Ace og Eyeball.
Dårlig! Pokker!
Du skulle ikke ha prøvd å ta trepostkassen.
Hvorfor forteller du meg ikke noe
jeg ikke vet?
Billy, din tur.
Dere vinner. Jeg vil ikke spille mer.
Du kan ikke stoppe.
Vi har bare spilt tre omganger.
Det ville være et uoffisielt spill.
Ace, jeg og...
Hva feiler det dere homser?
Dere har oppført dere snålt hele dagen.
Hva er det?
Ingenting, ikke sant?
Har ingen noe i mot det,
vil jeg avslutte spillet...
før jeg mottar alderspensjon.
Din tur, Billy. Sett i gang.
Gi meg den pokkers kølla.
La oss spille ball.
Utenfor.
ADGANG FORBUDT
Vern, det ser ut til at moren din
har vært ute og kjørt igjen.
Det var så morsomt at jeg glemte å le.
Tre tilbake, menn.
Fallskjermjegere, sett i gang!
"Adgang forbudt" ble opprettholdt
av Milo Pressman, søppelmannen...
og hunden hans, Chopper.
Den mest fryktede og minst sette hunden
i Castle Rock.
Det ryktes at Milo hadde trent Chopper
til å ikke bare angripe...
men angripe spesielle deler
av menneskekroppen.
Så en guttunge
som ulovlig hadde klatret over gjerdet...
kunne høre det fryktede skriket:
"Chopper, bit i ballene!"
Men akkurat nå
var verken Chopper eller Milo...
i syne.
Teddy er sprø.
Kom igjen, karer, rykk inn!
Han lever neppe til han blir tjue.
Husker du den gangen
du reddet ham oppe i treet?
Jeg drømmer om det av og til.
Bare at i drømmen mister jeg taket.
Jeg får tak i noen hårstrå og så faller han.
Det er sprøtt.
Det er sprøtt.
Men du glapp ham ikke.
Chris Chambers misser aldri, eller hva?
Lkke engang når damene legger lokket på.
Førstemann.
- Nei, jeg tror ikke det.
- Til pumpen.
- Jeg er litt sliten. Gå!
- Du er død, Lachance!
Det ser ut til at Lachance klarer det.
Han slår Chambers.
Men hva er dette? Chambers slår til.
Lachance sakker akterut
og Chambers vinner.
Publikum er ellevilt.
Har dere sett på Mikke Mus-klubben
i det siste?
Jeg tror Annettes pupper er blitt større.
- Tror du?
- Ja.
Han har nok rett.
Jeg har lagt merke til at A-en og E-en
brer seg utover på siden.
Annette har flotte pupper.
Nå har vi det flott.
Absolutt.
Kjempesupert.
Vern mente ikke bare å være
ulovlig på søppelfyllingen...
eller å lyve for foreldrene våre...
eller å følge sporene til Harlow.
Han mente de tingene, men...
nå synes jeg at det var mer
og at vi alle visste det.
Alt var der og rundt oss.
Vi visste nøyaktig hvem vi var
og hvor vi var på vei hen.
Det var kjempesupert.
Flott, spytt på tykksaken.
Hvor mye er klokken?
Kvart over ett.
Dere bør gå og kjøpe mat.
Søppelfyllingen åpner kl. 15.00.
Chopper kommer.
Bit i ballene.
Gå, du. Du kan plukke oss opp
på tilbaketuren.
Jeg går ikke alene. Vi burde gå sammen.
- Jeg blir her.
- Jeg går ikke.
Jenter, slapp av. Vi slår mynt om det.
Ok.
Taperen går.
Gordie, umake som få.
Kast mynt eller dø.
Fire mynter.
Det er et illevarslende tegn.
- Det betyr ingen ting.
- Nei, vi tar det om igjen.
Det bringer ulykke.
Husker dere Clint Bracken og de typene
som kjørte utfor Weed Hill i Durham?
Han sa at de hadde slått mynt om øl
og at det ble fire like...
rett før de satte seg i bilen.
Og, krasj! Alle ble drept.
Jeg liker ikke dette. Æresord.
Ingen tror på sånt sprøyt
om måner og omen.
Det er for småbarn. Kom igjen, slå på nytt.
Skal du slå mynt eller ei?
Vi har ikke hele dagen på oss.
Du taper, Gordie.
Gordie tapte.
Gamle Gordie tapte.
"Utviklingshemmet",
betyr det noe for deg?
Skaff forsyningene, din tomsing.
Ikke kall meg med din mors kjælenavn.
For en følsom tåpe du er.
Hold opp.
Jeg holder ikke opp, jeg vokser opp.
Ved å se på deg, kaster jeg opp.
Så går moren din rundt hjørnet
og sleiker det opp.
Å finne på nye og ekle måter
for å fornedre en venns mor...
ble alltid satt høy pris på.
Er ikke du Denny Lachances bror?
Jo.
Synd med det som skjedde.
Bibelen sier:
"Midtveis i livet er vi i døden."
Visste du det?
Jeg mistet en bror i Korea.
Du ligner på broren din.
Sier folk det til deg?
Av og til.
Jeg husker det året han var toppscorer.
Han var quarterback.
Som han kastet ball!
Herre Gud og Sønnen Jesus.
Kanskje det kommer talentspeidere.
- Jeg vet ikke.
- Pappa, kan du sende meg potetene?
- Det er det jeg har hørt, gutt.
- Skal du treffe Jane etter kampen?
Jeg synes at hun er nydelig.
- Pappa, kan du sende meg potetene?
- Dorothy, ikke snakk om jenter til gutten.
Han bør ikke tenke på jenter.
Dette er hans livs største kamp.
- Dennis, på kampen i morgen...
- Leste dere stilen Gordie skrev?
Gordie skrev en stil.
- Den var virkelig god.
- Hva skrev du, kjære?
Det er det jeg snakker om.
Fotball krever konsentrasjon.
Du begynner å plapre om jenter
og han tenker på alt annet.
Jeg likte den virkelig.
Jeg synes den var flott.
Spiller du fotball?
Spiller du fotball?
Nei.
Hva driver du på med?
Jeg vet ikke.
Broren din kunne sannelig spille fotball.
Sånn ja, hamburgere for halvannen dollar.
Du! Hva gjør du der? Kom hit!
Kom hit, for svingende!
Jeg sender bikkja på deg.
Løp!
Chopper, angrip ham!
Han sa: "Angrip ham."
Men jeg hørte: "Bit i ballene."
Er det Chopper?
Chopper var min første lekse på den store
forskjellen mellom myte og virkelighet.
Kom igjen, Chopper.
Kyss meg bak, Chopper.
Kom igjen, spis skitt.
Bit i ballene, Chopper.
Hold opp med å erte bikkja!
Hører dere? Hold opp!
Dere skal få stryk for å erte hunden sånn!
Klatre over gjerdet og ta meg, tjukken!
Lkke kall meg det!
Din vesle sleipe sønn
av en gjøkete gærning!
Hva kalte du meg?
Jeg vet hvem du er, Teddy Duchamp.
Faren din er gal.
En gærning på galehuset i Togus.
Han tok øret ditt og la det på ovnen
og brant det av.
Faren min stormet stranden i Normandie.
Han er sprøere enn en dorotte.
Ikke rart at du oppfører deg som du gjør...
med en gærning til far.
Kall faren min gærning én gang til
og jeg dreper deg.
Gærning, gærning.
Jeg skal rive av deg hodet
og drite ned nakken din.
Nei, jeg dreper ham!
Bare prøv, ditt lille svin.
Han vil du skal klatre over,
så han kan banke deg.
Pass munnen din.
La ham slåss for seg selv.
Klart det, du veier jo bare 200 kg mer.
Jeg vet hva du heter.
Du er Lachance. Jeg kjenner dere alle.
Og jeg skal ringe fedrene deres.
Bortsett fra gærningen i Togus.
Jeg skal drepe deg. Du skal få se.
- Få ham bort...
- Din frekke horebukk.
Din drittsekk!
Kom tilbake.
Hører dere?
Ingen gjør narr av faren min.
- Pappa stormet stranden...
- Jeg sa: "Kom tilbake! "
- Han stormet stranden, din kødd!
- Kom tilbake.
Vi viste ham. Han trodde vi var reddharer.
Han gjorde narr av faren min.
Lurte på hvorfor han brydde seg sånn
om faren som nesten hadde drept ham.
Jeg brydde meg ikke om min egen,
som ikke hadde rørt meg siden jeg var tre.
Det var for at jeg drakk klorin.
Han gjorde narr av faren min.
Hvorfor bryr du deg om hva en sånn
gammel drittsekk sier om faren din?
Han stormet jo allikevel stranden
i Normandie, ikke sant?
Tror du at den drittsekken
var i Normandie?
Glem det, ok?
Han vet ikke noe om faren din.
Han kan ikke forandre på det
som er mellom deg og faren din.
Glem det, ok?
Beklager hvis jeg ødelegger moroa
for dere.
Nei, da.
Jeg er ikke sikker på
om dette bør være morsomt.
- Mener du at du vil gå tilbake?
- Nei.
Men å gå for å se en død gutt,
det er kanskje ikke så festlig.
Hvis han har blod og skitt over hele seg...
kan jeg få mareritt.
Innvollene og øyekulene
kan sprette ut og ta tak...
Hold kjeft, for svarte!
Jeg kan ikke noe for det.
Unnskyld.
Klokken var bare kvart på tre,
men det føltes mye senere.
Det var for varmt og for mye hadde skjedd.
Vi var ikke engang i nærheten av elven.
Vi måtte få opp farten
hvis vi skulle få gjort noe før mørket falt.
Stå stille!
Så, hva skjer med deg og Connie Palermo?
Vi har gått ut i en måned,
og hun lar meg bare ta på puppene.
Hun er katolikk. De er sånn alle.
Vil du ligge med noen,
må du gå ut med en protestant.
Jøde-jenter er bra.
Nyheter fra KLAM.
Vi avbryter for å gi dere siste nytt
i letingen etter...
tolv år gamle Ray Brower.
Politiet har utvidet søket til Mutton...
Durham og andre nærliggende strøk.
Når skal de gi opp?
Gutten er borte. De finner ham aldri.
Ikke der de leter.
Jeg sa det,
de kommer aldri til å finne ham.
Ti stille.
Du får meg til å gjøre slangedelen dårlig.
Jeg skal si dere hvor de finner ham.
Om ti år går en jeger inn i skogen
for å late vann...
og tisser på benrestene.
Tusen dollar på at de finner ham før det.
Jeg satser totusen imot.
- Vel, din drittsekk...
- Hva så?
- Hvem bryr seg?
- Vil dere to holde kjeft...
Hvis dere hadde totusen dollar,
ville jeg drept dere begge.
Vi er tilbake med sjefsdigger'n.
Fra hylle og reol, vi har det beste på vinyl.
The Cordettes, med Lollipop.
Jeg har noen Winston.
Rappet dem fra pappas kommode.
Én hver, etter middag.
Kult.
Det er da røyken smaker best,
etter middag.
Riktig.
Synes du at jeg er rar?
- Absolutt.
- Nei, alvorlig.
Er jeg rar?
Ja, men hva så? Alle er rare.
Er du klar for skolen?
Ungdomsskolen.
Du vet hva det betyr.
Til juni skilles vi ad.
Hva snakker du om?
Hvorfor skulle det skje?
Fordi det er ikke som på barneskolen.
Du vil gå på studiekurs,
og jeg, Teddy, Vern, vi...
går på sløyden
og lager askebegre og fuglebrett.
Du får mange nye venner. Smarte gutter.
- En gjeng bleikinger, mener du.
- Nei.
Ikke si det. Ikke tenk det engang.
- Jeg vil ikke ha noe med dem å gjøre.
- Da er du teit.
Hva har det med vennskapet vårt å gjøre?
Teit hvis vennene dine holder deg nede.
Hvis du holder deg til oss,
blir du en kjekkas med hønsehjerne.
Tror du at Supermusa
kan banke Superman?
- Er du sprø, eller?
- Hvorfor ikke?
Han bar fem elefanter på en hånd.
Du skjønner ingenting.
Supermusa er i en tegneserie.
Superman er ekte. En tegneseriefigur
kan da ikke banke opp en som lever.
Ja, kanskje du har rett.
Ville vært en bra kamp.
Du kan bli en ordentlig forfatter en dag.
Pokker heller! Jeg vil ikke bli forfatter!
- Det er dumt. Bare bortkastet tid.
- Det er det faren din sier.
- Skittpreik!
- Skittsant!
Jeg vet hva faren din føler for deg.
Han bryr seg ikke om deg.
Det var Denny han brydde seg om,
og ikke prøv å si at det ikke er sant.
Du er bare et barn, Gordie.
Takk skal du ha, pappa.
Skulle ønske at jeg var faren din.
Da ville vi ikke snakke om å gå på
den dumme sløyden.
Det er som om Gud har gitt deg en gave,
med alle de fortellingene du kan dikte opp.
Han sa: "Dette er til deg.
Prøv å ikke mist det."
Barn mister alt hvis ingen passer på dem.
Er foreldrene dine for dumme,
så bør kanskje jeg gjøre det.
Kom igjen, dere, få opp dampen.
Når vi kommer frem,
er ikke gutten engang død lenger.
Vet noen av dere når neste tog kommer?
Vi kan gå ned til broen på vei 136.
Hva? Er du sprø? Det er åtte km dit.
Vi må gå åtte km ned langs elven
og åtte km tilbake.
Det blir mørkt før det.
Hvis vi krysser her,
når vi samme sted på ti minutter.
Men hvis toget kommer,
kan vi ikke gå noen steder.
Nei, vi må hoppe.
- Teddy, det er tretti meter.
- Ja, Teddy.
Dere kan gå rundt, hvis dere vil.
Jeg går over her.
Og mens dere sleper dere...
halvveis gjennom staten og tilbake,
venter jeg på den andre siden...
og slapper av med tankene mine.
Bruker du venstre eller høyre hånd til det?
Det ville du ha likt.
Jeg mistet kammen.
Glem det, Vern.
Tog!
Pokker!
Få opp farten!
Kom deg opp! Pokker!
Kom deg opp! Kjapp deg!
Søren, Vern!
- Kom deg opp!
- Jeg vil ikke. Vi faller ned.
Vi dør, for svingende. Kom deg opp!
Gå!
- Du må gå fortere!
- Jeg kan ikke!
Løp!
Løp! Få ræva i gir!
Løp, for svingende!
Nå vet vi iallfall når neste tog går.
Det var tidenes tog-smetting.
Du var så redd at du så ut
som Abbott Costello da han så mumien.
Jeg var ikke så redd.
Nei, helt sant, jeg var ikke det.
Da har du ikke noe imot at vi sjekker
trusene dine for sjokobæsj.
Kyss deg bak.
Du bør snu kjøttet.
Jeg liker å gjøre det sånn.
Søren!
Har du noe mer, Gordie?
Beklager.
Det er ikke morsomt. Hva skal jeg spise?
- Hvorfor griller du ikke tissen din?
- Snakk om et lite måltid.
Kyss dere bak, jeg har det.
Ingenting er som en røyk etter måltidet.
Jeg verdsetter disse øyeblikkene.
Hva? Hva sa jeg?
Fortell oss en historie, Gordie?
Jeg vet ikke.
- Kom igjen.
- Ja, kom igjen, Gordie.
Ikke en spøkelseshistorie, ok?
Jeg er ikke i humør for spøkelseshistorier.
Fortell om Stålsersjanten
og hans lærhoder.
Den jeg har tenkt på, er litt annerledes.
Den er om en pai-spise-konkurranse.
Hovedpersonen i fortellingen er en tjukkas
som ingen liker, Davie Hogan.
Som Charlie Hogans bror,
hvis han hadde hatt en.
Bra, Vern.
Fortsett.
Vel, denne gutten er på vår alder,
men han er skikkelig feit.
Han veier nærmere åtti kg, men det er ikke
hans skyld. Det er kjertlene hans.
Kusinen min er sånn. Helt sant.
Hun veier over 130 kg.
Det er visst hyboid-kjertelen eller noe sånt.
Jeg kjenner ikke til "hyboiden",
men for ei blubbe!
Helt sant. Hun ser ut som en fylt kalkun.
- Og vet dere, en gang...
- Ti stille, Vern.
Riktig. Fortsett. Fin fortelling.
Alle barna, istedenfor å kalle ham Davie,
de kalte ham Tjukken. Tjukken Hogan.
Selv lillebroren og søsteren hans
kalte ham Tjukken.
På skolen klistrer de lapper på ham:
"Bred last."
Og de gjør narr av ham og gir ham juling
rett som det er.
Men en dag får han en idé.
Tidenes største idé for hevn.
Virker denne? Hører dere meg?
Neste konkurrent
i pai-spise-konkurransen...
rektor John Wiggins.
Og vår berømte deltager,
fra KLAM i Portland...
sjefskuleren selv, Bob Cormier!
Fra hylle og reol, det beste på vinyl...
hva med nok en dobbel, gyllen plate,
fra KLAM i Portland...
- det er...
- Sjefen!
Nå, en nykomling i konkurransen,
men vi forventer oss...
store ting i fremtiden,
juniormesteren David Hogan.
- Alt i orden?
- Tjukken, hvordan gikk det?
Jeg hører du har
en mektig appetitt, Tjukken.
Ikke engang tenk på å vinne.
Sannelig er du feit.
Ikke hør på dem, Tjukken. Davie.
Og nå, han dere har ventet på.
Fire ganger vinner, vår egen Bill Travis.
Jeg har satset ti dollar selv på deg.
Ok. Er dere klare?
Hendene bak ryggen, mine herrer.
Trommeslag.
Tjukken, tygg i vei. Bred Last.
Gå.
Ferdig!
Ferdig!
Ferdig!
Ta det med ro, hvis du vil holde ut.
Kom igjen, Tjukken!
Tjukken! Tjukken!
Hva publikum ikke visste,
var at Tjukken ikke brydde seg om å vinne.
Han ville ha en søt hevn.
Og rett før han ble introdusert,
hadde han forberedt den.
Rektor John Wiggins.
LAKSÉROLJE
Og vår berømte deltager,
fra KLAM i Portland...
sjefskuleren selv, Bob Cormier!
Fra hylle og reol, det beste på vinyl...
hva med nok en dobbel, gyllen plate,
fra KLAM i Portland...
det er...
Ferdig.
Mens han dykket ned i sin femte, begynte
Tjukken å forestille seg at det ikke var pai.
Men kukaker...
og rotteinnvoller i blåbærsaus.
Ferdig.
Sakte begynte en lyd å komme opp
fra Tjukkens mage.
En rar og skremmende lyd...
som en lastebil som kommer mot deg
i 160 km/t.
Plutselig åpnet Tjukken munnen...
og før Bill Travis visste ordet av det...
var han tilgriset av fem paier
med brukte blåbær.
Kvinnene blant publikum skrek.
Sjefskuleren så på Bill Travis
og spydde på Wiggins.
Wiggins spydde på skogsarbeideren
ved siden av seg.
Borgermester Grundy spydde
på konas pupper!
Men da lukten nådde publikum...
det var da Tjukkens plan
virkelig begynte å virke.
Jentene spydde på kjærestene sine.
Barna på foreldrene.
En feit dame spydde i veska si.
Donelly-tvillingene på hverandre.
Liselottene spydde på
Den Milde Orden av Antiloper.
Og Tjukken satt
og nøt det han hadde satt i gang.
Et komplett, totalt spyorama.
- Tøft!
- Absolutt råbra.
Hva skjedde så?
Hva mener du?
Jeg mener, hva skjedde?
Hva mener du, "hva skjedde"?
Det er slutten.
Hvordan kan det være slutten? Hva slags
slutt er det? Hva skjedde med Tjukken?
Jeg vet ikke.
Kanskje han dro og feiret
med et par cheeseburgere.
For en elendig slutt.
Hvorfor gjør du ikke sånn
at Tjukken drar hjem...
og skyter faren sin?
Så stikker han bort
og blir med i Texas Rangers.
Hva med det?
Jeg vet ikke.
Noe sånt bra.
Jeg liker slutten. Spyinga var bra.
Men det er en ting jeg ikke forstår.
Måtte Tjukken betale
for å bli med i konkurransen?
Nei, Vern, de bare lot ham bli med.
Flott historie.
Det er en flott historie.
Jeg likte bare ikke slutten.
Hvor er radioen?
La oss se om vi får inn noe.
Her.
Vi snakket til sent.
Sånt snakk som virket viktig
til du oppdaget jentene.
Ok.
Mikke er en mus. Donald er en and.
Pluto er en hund.
Hva er Langbein?
Hvis jeg bare kunne få én mattype
for resten av livet?
Enkelt. Salt pepper.
Salt pepper. Ingen tvil.
Langbein er definitivt en hund.
Jeg visste at premiespørsmålet var fikset.
Ingen kan vite så mye om opera.
Han kan ikke være en hund.
Han bruker hatt og kjører bil.
På reisefot er et kult show...
men har dere lagt merke til
at de aldri rikker seg av flekken?
De bare reiser.
Gud, det er sprøtt.
Hva søren er Langbein?
Ingen av oss nevnte Ray Brower,
men vi tenkte alle på ham.
Å, du gode Gud.
Det er Brower-ungen.
Spøkelset hans vandrer i skogen.
Jeg lover å ikke knabbe flere pornobøker.
Jeg lover å ikke banne mer.
Jeg lover å spise bønnene mine.
To slag for å ha veket unna.
Hva er det, Chris?
Kanskje det er prærieulver.
Høres ut som en kvinne som skriker.
Ingen prærieulver. Det er spøkelset hans.
Ikke si det.
Teddy, sett deg.
Jeg vil lete etter det. Jeg vil se spøkelset.
Ikke si det.
Jeg vil bare se det!
Jeg vil se hvordan det ser ut.
Du store milde!
Kanskje vi burde holde vakt.
Det er en god idé.
Gi meg pistolen. Jeg tar første tørn.
Klokka elleve.
Korporal Teddy Duchamp holder vakt.
Ingen tegn på fienden. Fortet er trygt.
Ti stille, Teddy, og hold øynene på stilk.
- Hold opp.
- Jeg forsøker å sove.
Infanteristene hvilte trygt...
i visshet om at korporal Teddy Duchamp...
var der for å beskytte alt han hadde kjært.
Det burde ha vært deg, Gordon.
Alt i orden?
Du drømte.
Jeg gråt ikke i Dennys begravelse.
Jeg savner ham.
Jeg savner ham så mye.
Jeg vet det.
Sov igjen.
Kanskje du kunne gå på studiekursene
sammen med meg.
Jeg synes at jeg ser det.
Hvorfor ikke? Du er glup nok.
De lar meg ikke gjøre det.
Hva mener du?
På grunn av det folk tenker
om familien min her i byen.
Sånn de tenker om meg. Jeg er bare en
av de dårlige Chambers-ungene.
Det er ikke sant.
Jo da.
Ingen spurte om jeg tok melkepengene.
Jeg fikk bare tre dagers utvisning.
Tok du dem?
Ja, jeg tok dem. Du visste at jeg tok dem.
Teddy visste at jeg tok dem.
Alle visste jeg tok dem.
Selv Vern visste, tror jeg.
Kanskje var jeg lei meg,
og forsøkte å gi dem tilbake.
Prøvde du å gi dem tilbake?
Kanskje, bare kanskje.
Kanskje jeg tok med alle pengene til gamle
frøken Simons, og sa det til henne.
Men jeg fikk fortsatt tre dagers utvisning,
fordi de aldri dukket opp.
Og kanskje uken etter hadde hun...
et splittert nytt skjørt
da hun kom på skolen.
Ja, det var brunt med prikker.
La oss si at jeg stjal melkepengene, men
gamle frøken Simons stjal dem fra meg.
Anta at jeg fortalte den historien.
Jeg, Chris Chambers,
Eyeball Chambers lillebror.
Tror du at noen ville ha trodd på den?
Nei.
Tror du at den hurpa ville ha prøvd seg
hvis det hadde vært en av de snobbene...
som hadde tatt pengene?
- Nei.
- For svingende, nei.
Men, med meg...
Jeg er sikker på at hun hadde sett seg ut
det skjørtet lenge før.
Hun så sitt snitt til det og tok de.
Jeg var den dumme
som prøvde å gi pengene tilbake.
Jeg hadde bare aldri trodd...
Jeg hadde aldri trodd at en lærer...
Hvem bryr seg i alle fall?
Jeg ønsker bare...
at jeg kunne dra et sted ingen kjenner meg.
Jeg er vel en bleiking.
Absolutt ikke.
Godstoget vekket de andre...
og jeg var på nære nippet til å fortelle dem
om rådyret, men jeg gjorde det ikke.
Det var den ene saken
jeg holdt for meg selv.
Jeg har aldri skrevet
eller snakket om det før nå.
Hvorfor kjøpte du ikke noe frokost, som...
kjeks, og salt pepper, og leskedrikk?
Beklager. En mer erfaren innkjøper
kunne nok ha fått mer for dine sju cents.
Med magene våre som rumlet,
gikk vi mot elven.
Ray Brower ble stadig virkeligere,
og holdt oss i marsj, til tross for varmen.
For meg, ble tanken på å se en død gutt...
til en tvangstanke.
Mine herrer, Royal-elven.
Sporene går en lang omvei.
Vi tar en snarvei over jordet her,
så er vi fremme om en time.
Jeg synes at vi bør holde oss til sporene.
Jeg sier at vi går over jordet.
Gordie?
- Ja.
- Da går vi.
Ingen fanger!
Dere, det er mye sikrere hvis vi...
Kom igjen, karer. La oss ta...
Dere vet ikke hva som er i skogen.
Vent på meg!
Jeg må fortelle deg noe,
men sverg i din mors navn...
at du ikke sier det til noen.
Klabbert.
Eyeball, du vet den der Brower-ungen?
Hva med ham?
Jeg skal fortelle deg noe,
men du må sverge i din mors navn...
at du ikke sier noe.
Billy og Charlie hadde klart å holde sin
store hemmelighet i omtrent 36 timer.
En personlig rekord for begge.
Ved tolvtiden hadde Ace og Eyeball fortalt
hemmeligheten deres til alle i gjengen.
Jeg antar at for dem
var ikke deres mors gode rykte så viktig.
Ace, kanskje jeg og Charlie
ikke burde bli med.
Kanskje dere kunne dra uten oss?
Dere oppfører dere som bestemoren min
når hun blir opphisset.
Hva er problemet deres?
Vi tar med fiskeutstyr,
så hvis politiet spør hva vi gjør...
"Vi er her for å fiske noen regnbueørreter.
Se hva vi fant."
Kom igjen, vi blir berømte.
Vi kommer på hvert eneste
radio- og TV-show i hele landet.
Jeg synes fortsatt ikke at vi skal dra.
Ok.
Dere har klargjort deres standpunkt.
Her er mitt.
Kom dere inn i den fordømte bilen. Nå!
Vi drar.
- Jeg hater denne snarveien.
- "Jeg hater denne snarveien."
Du vek unna! To slag for å ha veket unna.
Men du vek unna.
Jeg vet det. To slag for å ha veket unna.
Hvordan skal vi komme over her?
- Vi bruker deg som flåte.
- Veldig morsomt.
Det er ikke så dypt. Vi kan gå over.
Jeg sa at vi skulle ha holdt oss til sporene.
Er det bare et inntrykk,
eller er du verdens feigeste?
Jeg antar at du synes dette er gøy.
Nei, men dette er det.
Vil du ha litt mer?
- Hold opp!
- Vis oss hvor gammel du er.
Jeg er så gammel.
Jeg er midt i ungdomstiden,
og jeg er bare ung én gang.
Men du kommer til å være dum
resten av livet.
Det rekker, Chambers.
Du undertegnet akkurat din egen dødsdom.
Dø, Chambers!
Ta ham, Chambers!
- Vern er redd for å dø!
- Teddy, du skal dø!
Hvor tror du at du går, Lachance?
Kom igjen, gutter.
Alle oppå!
Jeg vil ikke gjøre dette.
Kom dere av!
- Hodeskrue.
- Hold opp. Jeg er alvorlig.
Ingen kommer seg ut av hodeskruen.
- Vern, du har noe på halsen.
- Jeg går ikke på den.
Nei, det er noe på halsen din.
Det er en igle. Blodigler!
- Å, Gud!
- Blodigler!
Få dem av!
Vekk!
- Gordie, du har noen på ryggen.
- Få dem av!
Har jeg noen?
Å, søren heller.
Å, søren.
Alt i orden?
Kan du høre meg?
Er du der?
Kanskje han er død.
Han er ikke død. Han puster, din tosk.
Jeg vet ikke.
Slapp av, gutter. Han besvimte.
Jeg har aldri møtt noen
som har besvimt før.
Kanskje han gjorde en feil
og så på ansiktet ditt.
Hold kjeft, Teddy.
Alt i orden?
- Ja.
- Da drar vi.
Kanskje vi burde ta Gordie med hjem.
Flott, Chambers. Nå blir du også feig!
Hva feiler det deg?
Han fikk en igle på ballene. Han besvimte.
Er du moren hans?
- Dra til gokk.
- Dra til gokk selv.
Jeg tror at Chris har rett. Vi drar hjem.
For en overraskelse!
Feigingenes konge vil dra hjem.
- Ikke kall meg det!
- Hva, "feig"? Feiging!
- Hold opp!
- Feiging!
Din bebrillede psykopat!
Kom deg av meg!
To slag for å ha veket unna.
Får jeg to for å ha veket unna?
Liker du det, Teddy?
- Kom igjen, dere. Slutt.
- Hold opp!
Jeg går ikke tilbake.
- Idiot.
- Hold kjeft! Tomsing.
Der og da forsto jeg ikke
hvorfor jeg måtte se det liket.
Selv om ingen hadde fulgt meg,
ville jeg ha gått alene.
Absolutt ikke, Ace! Lkke denne gangen.
- Kom igjen, Vince.
- Vil du kappkjøre?
Jeg slår ham.
Du er fortid!
- Slakk opp.
- Ikke kødd.
Jesus, slakk opp, Ace!
Pokker!
Jeg vant.
Du lot ham slå deg, din homse.
Ved å gå gjennom skogen
har vi nok spart en time.
Er dette Back Harlow Road?
JAKT FORBUDT
Brower-gutten må være her et sted.
Teddy og Vern sjekker venstre side
av sporet.
- Vi tar høyre.
- Greit.
Der er han! Jeg ser ham! Se!
Se der borte! Jeg ser ham!
Ingen av oss kunne puste.
Under buskene lå restene av Ray Brower.
Toget hadde slått Ray ut av skoene...
akkurat slik det hadde slått livet
ut av ham.
Gutten var ikke syk.
Gutten sov ikke.
Gutten var død.
La oss lete etter noen lange grener.
Vi lager en båre.
Gordie?
Hvorfor måtte du dø?
Hva feiler det Gordie?
Ingenting.
Gå dit bort og let etter grener, ok?
Ok.
Hvorfor måtte han dø, Chris?
Hvorfor måtte Denny dø?
Jeg vet ikke.
- Det burde ha vært meg.
- Ikke si sånt.
- Det burde ha vært meg.
- Ikke si sånt.
Jeg duger ikke til noe. Pappa sa det.
Han kjenner deg ikke.
Han hater meg.
Han hater deg ikke.
- Han hater meg.
- Nei.
Han kjenner deg bare ikke.
Han hater meg. Faren min hater meg.
Han hater meg.
Du blir en stor forfatter en dag.
Du kan også skrive om oss,
hvis du går tom for materiale.
Da måtte det være ganske krise?
Ja.
Hva søren vet du om dette?
Pokker, heller! Lillebroen min.
Dere skulle vel ikke stjele liket fra oss, vel?
Kom dere avgårde.
Vi fant ham. Vi har rettighetene.
Vi bør vel stikke. De har rettighetene.
Vi fortjente ham. Dere kom i en bil.
Det gjelder ikke. Han er vår.
"Det gjelder ikke. Han er vår."
Lkke nå lenger.
Vi er fire. Bare sett i gang.
Slapp av.
Vern, din lille drittsekk.
- Du var under verandaen.
- Nei, jeg sverger på at det ikke var meg.
Din spionerende lille dritt.
Jeg burde banke vettet av deg.
Dere har to valg.
Enten går dere og vi tar liket...
ellers blir dere og vi banker vettet av dere.
Og vi tar liket.
- Dessuten fant jeg og Billy ham først.
- Vern fortalte hvordan dere fant ham.
"Billy, jeg skulle ønske vi aldri
hadde rappet den bilen."
"Billy, jeg tror jeg gjorde på meg."
- Det rekker. Du skal få!
- Vent.
Ok, Chambers, din lille homse.
Dette er din siste sjanse.
Hva sier du?
Gå hjem og knull moren din litt til.
Du er død.
Vi stikker.
- De tar ikke liket.
- Kom igjen, dette er sprøtt.
- De tar ikke liket.
- Han har en kniv.
Ace, kom igjen.
Du må drepe meg, Ace.
Ikkeno' problem.
Du rører ikke liket. Ingen rører det.
Kom igjen, gi meg pistolen,
før du skyter deg selv i foten.
Du er ikke tøff nok til å skyte et ekorn.
Ikke rør deg.
Jeg dreper deg.
Kom igjen, gi meg pistolen.
Du må da i alle fall ha litt
av broren dins sunne vett.
Sug min store, din småtjuv.
Hva skal du gjøre, skyte oss alle?
Nei, bare deg.
Vi skal ta dere for dette.
Kanskje ja, kanskje nei.
Jo.
Vi glemmer det ikke,
hvis det er det dere tror.
Dette er alvor.
"Sug min store"?
Hvem sa at du har en stor en?
Største i fire fylker.
Skal vi ta liket?
Nei.
Men vi gikk hele veien hit?
Vi skulle liksom være helter.
Ikke på denne måten.
Chris, hjelp meg.
Ray Browers lik ble funnet...
men verken vår gjeng eller den andre
fikk æren for det.
Vi bestemte at en anonym telefonsamtale
var det beste.
Vi dro hjemover. Og selv om mange tanker
svirret i hodene våre...
snakket vi knapt.
Vi gikk hele natten
og kom tilbake til Castle Rock...
litt over fem søndag morgen,
dagen før 1. mai.
Vi hadde bare vært borte i to dager,
men byen virket annerledes...
mindre.
Vi sees på skolen.
Vi sees på ungdomsskolen.
Mynt.
Jeg bør komme meg hjem, før mamma
får meg på listen over "ti mest ettersøkte''.
Du er ikke sur på meg?
Nei, da.
Etter hvert som tiden gikk
så vi stadig mindre til Teddy og Vern...
inntil de til slutt ble to ansikter i gangen.
Sånt skjer av og til.
Venner går inn og ut av livet ditt
som kelnere på en restaurant.
Jeg hørte at Vern giftet seg
rett etter gymnaset, fikk fire barn...
og jobber som truckfører på treverket.
Teddy prøvde å komme seg inn i Hæren,
men øynene og øret hans holdt ham ute.
Sist jeg hørte, hadde han vært i fengsel...
og tar nå strøjobber rundt Castle Rock.
Jeg kommer meg aldri ut av denne byen,
gjør jeg vel?
Du kan gjøre alt du vil.
Sikkert.
Stryk hånden.
Vi sees.
Ikke hvis jeg ser deg først.
Chris kom seg ut.
Han begynte på studiekursene
sammen med meg.
Og selv om det var tøft,
kjempet han seg til seier som vanlig.
Han begynte på universitetet
og ble advokat.
I forrige uke gikk han inn
på et gatekjøkken.
Foran ham begynte to menn å krangle.
En av dem trakk kniv.
Chris, som alltid var en fredselsker,
forsøkte å megle.
Han ble stukket i halsen.
Han døde nesten momentant.
Han ble stukket i halsen.
Han døde nesten momentant.
Selv om jeg ikke hadde sett ham på ti år,
vet jeg at jeg alltid vil savne ham.
Pappa, kan vi gå nå?
- Er dere klare?
- Vi har vært klare i en time.
Kommer straks.
Det sa han for en halvtime siden.
Faren min er rar.
Han blir sånn når han skriver.
Jeg har ikke hatt venner siden
som de jeg hadde da jeg var tolv.
Har noen det?
Basert på romanen "The Body"
av STEPHEN KING
Subtitles by SOFTITLER