Tip:
Highlight text to annotate it
X
Mitt navn er Emanuel. Jeg er
17 år og jeg drepte moren min.
Hun ble åpnet som en geit til slakt
for at de skulle kunne dra meg ut.
Da hun blødde blåste legen
luft i lungene mine-
-og presset sine hender
mot brystet mitt-
-med samme rytmiske bevegelse
som han runket med hver morgen.
Detvirket. Han kom og jeg kom...
tilbake til livet.
At mor ofret livet for meg
er nok bare et notat i journalen.
Det koster å gjøre forretninger.
Men det erjeg som betaler.
Det ligger på min regning.
Og renten stiger for hvert år.
Det fins ikke plass for meg.
Jeg skal egentlig ikke være her.
Kanskje om jeg hadde vært en olympier
eller en genial forsker.
Men det er jeg ikke.
Jeg er ikke noe av det.
Jeg er bare en jente.
En morder uten motiv.
Så jeg sonte min straff
og ventet på at den skulle ta slutt.
- Dette er utsøkt.
- Lagret gouda istedenfor cheddar.
- Det gir det selve kicket.
- Hva syns du, skatt?
- Sofistikert er ordet som dukker opp.
- Det liker jeg.
- Hvordan har din dag vært, skatt?
- Jeg har møtt en gutt.
- Herlig, hva heter han?
- Claude.
- Er det alt seriøst?
- Ja. Kan du sende brokkolien?
Det er herlig. Det er på tide
at Emanuel treffer en søt gutt.
- Hva? Trodde du jeg var lesbisk?
- Nei.
- Hvorfor sier du det?
- Jeg drømte om deg. En seksuell drøm.
- Emanuel.
-Du kjente det kanskje.
- Nei, det gjordejeg ikke.
- En helt normal ødipal drøm.
Skreddersydd for
den moderne plastfamilien.
- Jeg mente... Du er ikke min type.
- Nå holder det!
Ignorer henne.
Hun blir alltid sånn
når hun skal fylle år.
- Hei! Kan du ikke være forsiktig?
- Nei, jeg kan ikke.
- Det er ikke ditt private runkebås.
- Jeg håndterer sofistikert utstyr.
Er penispumper sofistikert utstyr?
Prøv en og få det overstått.
- Hvorfor er den klissete?
-Jeg ville prøvd om jeg hadde ***.
Om man jobbet i restaurant vil
man vel ville vite hva man selger.
Jeg vil ikke prøve den.
Billetter.
- Jeg heter Claude.
- Jeg vet det.
Det står det på vesken.
Det er ikke min veske.
Jeg hadde denne da jeg var liten.
Min ble stjålet så jeg gravde
fram denne fra skapet.
Billetter.
- Hva har du på armen?
- Navnet mitt.
- Emanuel. Det er guttestavingen.
-De trodde jeg skulle bli en gutt.
- Men det er du ikke.
- Virkeligheten er overvurdert.
Hvorfor har du tatovert navnet ditt?
Om jeg mistervesken min
så vet jeg likevel hvem jeg er.
Ha det.
Hun er hyggelig.
Litt reservert. Hun er fra Denver.
- Har hun mann?
- Det virket ikke sånn.
Det må være slitsomt å ta
seg av en liten baby alene.
Pappa gjorde det.
Se hvordan jeg ble.
- Du skal kanskje gi henne tips.
- Hun leter etter en barnevakt.
Jeg kan ikke komme på noen.
- Denzeltvillingene har vel flyttet?
- Jeg kan gjøre det.
- Vil du det?
- Ja visst.
- Du hater barn.
- Jeg trenger pengene.
Jeg skal begynne
å samle porselensdukker.
- Hun tuller med deg.
- Nei, det gjørjeg ikke.
De skal minne meg om hvor dyrebart
livet er. Når begynner jeg?
Jeg prater med henne i morgen.
- Hva sa du til ham?
- Jeg sa at du har gjort meg med barn.
Jeg ville fortelle om aborten
på toget om du ville bli voldelig.
Det var en fin måte
å få en ledig plass på.
Hei. Jeg er Emanuel.
Kom inn.
- Noe å drikke?
- Bare litt vann, takk.
- Hvor gammel er du?
- Jeg blir 18 denne måneden.
- Det er en morsom alder.
- Jeg antar det.
- Collegeplaner?
- Nei, jeg liker ikke skolen.
Jeg fatter ikke hvorfor
noen frivillig vil fortsette.
Men jeg liker å lære ting.
Jeg lærer meg selv fransk.
- Planlegger du å reise?
- Nei.
Det er synd om man prater
fransk og ikke drar dit.
Jeg har noen ærender å gjøre.
Vi ses om en halvtime.
Sett glasset i oppvaskkummen, takk.
- Babyen, da?
- Det er derfor du er her.
Burde vi ikke
treffes før du forlater oss?
Chloe sover. Hun blir grinete
om jeg vekker henne.
Føl deg som hjemme.
Det er en stereo der.
- Hva skjer om barnet våkner?
- BabycalL
Du vet om hun trenger deg.
Hva syns du om å bo her?
Bra, antar jeg.
Jeg kjenner ikke til noe annet.
Det hender ikke så mye.
Hei. Jeg antok at dere ville
ha litt å drikke i heten.
Så omtenksomt, takk.
- Det ser bra ut.
- Det er bare en begynnelse.
Jeg skal ikke oppholde dere.
- Vent. Her.
- Nei, det trengs ikke.
Tarjeg inn alle i huset
ser det ut som en likvake.
- Takk, de er nydelige.
- Vi ses om en stund.
- Hvorfor liker du ikke stemoren din?
- Hun er ålreit.
Pappa og jeg har vært alene så lenge.
Det er vanskelig å venne seg til det.
- Hvor er moren din?
- Død.
Å... Så fælt.
Samler du sammen redskapene
og legger dem i skjulet?
Falsk alarm. Hun strakte bare på seg.
Jeg kunne sovet sånn.
Jeg har noe til deg.
Pourtoi.
Jeg harfaktisk bodd i Frankrike.
Takk. Trenger du dem ikke?
Nei. Jeg vet ikke engang hvordan
de havnet i flytteeskene.
Chloes klær ligger i en kurv
ivaskerommet. Kan du bære dem opp?
Ja visst.
Hva gjør du?
Jeg trodde jeg hørte noe,
men nå hørerjeg ingenting.
Jeg hører ingenting.
Jeg bretter dem igjen.
lngen fare. Bare kom ned.
- Hva gjør du her?
- Studeret
- Studerer?
- Fransk.
Du må være ganske flink nå.
Det har du etter mamma.
Hun sugde til seg språk
som en svamp.
Hun dro med meg på
en masse franske filmer.
Har du tenkt på hvordan det ville
ha vært om jeg hadde dødd i stedet?
Nei.
Er det sant? Det harjeg.
Jeg har tenkt litt.
Dette året kan du kanskje
bli med meg til din mors grav.
Det trenger ikke
å være på fødselsdagen din.
- Hvorfor skulle jeg det?
- Du har aldri vært med.
Jeg syns at det er viktig
at man ærer sine døde.
Ta med Janice,
hvis du vil ha selskap.
Det handler ikke om selskap.
Det handler om deg.
Hei. Jeg hadde ventet ikke
å se deg før i ettermiddag.
Det er helg.
Du ville ha hjelp med kontoret.
Ja visst. Gå inn dit.
Jeg kommer. Chloe sover.
Hvor skal man begynne?
Dette var favoritten hennes.
Nå er den slitt og pensjonert.
Linda?
Unnskyld...
Jeg innså akkurat hvor trettjeg er.
Jeg tar en liten lur på kontoret.
Bær du denne opp på soverommet?
Jeg hørte henne på monitoren.
Du liker ikke når bleia er våt.
Nei, det gjør du ikke.
Nei, det gjør du ikke.
Det er eneste gangen hun blir masete.
Hun kan sove når som helst,-
-men bytter man ikke bleie
når den er klissvåt...
Kan du hente overallen med apene på?
Til min lille ape.
I skapet i gangen.
Henter du det?
Vi begynner å bli kalde her...
Ja, det gjør vi...
Nå tar jeg tærne dine.
Den, ja. Den liker vi.
Den er myk og tåpelig...
Akkurat som du.
Vil du gjøre det? Kom hit,
så får du se hvordan det gjøres.
Man må alltid ha støtte under hodet.
Man begynner med de
søte små føttene.
De er så søte atjeg vil spise dem.
Og siden den lille stompen.
Se på den lille stumpen.
Du er som en liten mark.
Og siden knepper vi hele veien opp.
Og siden spiser vi opp deg.
Ja, det gjør vi.
Hold henne du.
Hun biter ikke.
Hun har ingen tenner ennå.
Urtekylling med østerssoppfyll.
Vel?
- Hva?
- Hvordan går det... Het hun Linda?
- Ok.
- Bare ok, ikke bra?
Det ser deilig ut.
Vi prater om barnepassen.
- Å. Hvordan går det?
- Ok.
Hvordan kan et barn
som i to års alder pratet mer-
-enn en førsteklassing blir
enstavelses ved 18 års alder?
- Autismen min kommer kanskje sent.
- Du kanskje har for mye å gjøre.
Du er utslitt. Du harjobb i byen
og nå er du også barnevakt.
Du høres ut som en kvinne iblant.
Ikke vondt ment, Janice.
- Jeg vil virkelig se babyen.
- Ja...
Hei. Jeg ertilsynsføreren hennes.
Jeg må sitte her.
- Hei. Vil du ikke vite hva jeg sa?
-Nei.
Går det bra med deg?
Vent. Har jeg gjort deg noe?
- Du virker sint. Jeg aner ikke...
- Har du ingen anelse?
Hvorvar du i morges?
Jeg lette gjennom alle vognene.
- Jeg rakk ikke toget.
- Glem det!
- Hvorfor tok du 6-toget?
- Jeg ville treffe deg.
- Jeg er her nå.
- Det fungerer ikke sånn.
Om du skal være kjæresten min
så må du ikke forsvinne sånn.
- Kjæreste?
- Har du ikke tenkt på hvordan...
...det er å kysse meg?
Kanskje, ellerja?
Ja.
Vi ses på toget i morgen.
Hallo? Linda?
Jeg er på kjøkkenet.
Hun elsker å få våkne i badet.
Du får skylle henne.
Det elsker hun mest av alt.
Jeg vil du skal bli kjent med henne.
Jeg vil hun skal stole på deg.
Hold hånden bak hodet.
Sånn ja.
- Hun er nok skylt nå.
- Tørk henne. Jeg skal ut med henne.
- Skal du?
- Ja, det er bra med frisk luft.
Vi var i hagen i morges.
Det er på tide at hun ble kjent her.
Det går influensa nå. Jeg syns ikke
du skal vise henne for naboene ennå.
- Hører du ikke at hun gråter?
- Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.
Man vugger henne
og så prater man med henne.
Hun liker at man prater.
Ikke sant, Chloe? Ja da.
Du er en sånn god lytter.
Ja, det er du.
Slapp av. Du lærer.
Jeg var så urolig
da jeg tok henne hjem.
Skulle jeg klare det?
Tenk om jeg var en dårlig mamma?
Tenk om jeg ikke likte det?
Men så...
begynte alt å falle på plass.
Som om man er skapt for det.
Som om man har gjort det hele livet.
Tenker man på hvordan det var før...
Det var så meningsløst. Man kan ikke
forestille seg å leve uten henne.
Nei, det kan jeg ikke.
Jeg jogger i stedet.
Jeg må gå ned de siste kiloene.
Ikke snu ryggen til
når hun ligger der.
Hun er kraftfull. Vi vil ikke
at hun skal havne på gulvet.
- Selvsagt ikke. Unnskyld.
-Ingen fare.
Jeg er straks tilbake.
Vi får se til å kle på deg.
Ikke ta det personlig,
men jeg pleier ikke å prate så mye.
Snakker vi ikke så mye, så betyr
det ikke atjeg ikke liker deg.
Jeg holder det bare for meg selv.
Jeg ville bare si det. Ok?
Hei... Jeg hartatt med kaker.
Linda vil ikke ha kaker.
Hun prøver å få bort mammakiloene.
Hun erjo skinnmager.
Fårjeg ikke komme inn?
Linda er ute og jogger.
- Jeg vil gjerne se babyen.
- Hun sover.
Jeg tar en rask ***.
Å, det er...
Det er mye finere enn jeg trodde.
Hun har fikset det opp raskt.
Har hun planlagt i måneder...
...og siden dukket opp
med de rette møblene?
- Hvordan skal jeg vite det?
- Nei, ikke gjør det.
Man får ikke ta i Chloes leker
om man ikke har desinfisert hendene.
- Mine hender er renere enn gulvet.
- Nei!
Hun er veldig spesiell,
på grensen til nevrotisk.
- Hvor er kjøkkenet?
- Den veien.
Den likerjeg.
- Trives du med å arbeide for henne?
- Ja, det er bra.
- Hvordan er hun?
- Hun er hyggelig.
Dere har vært så mye sammen så jeg
trodde du kjente henne litt bedre.
- Det gjørjeg ikke.
- Men du liker henne?
Jeg så da dere jobbet sammen.
Dere pratet...
Hei. Du har visstjogget ordentlig.
- Nei, tåpelig kort, faktisk.
- Jeg tok med noen nybakte kaker.
Så snilt av deg.
- Hvor er Chloe?
- Hun sover.
Hun sovnet i armene mine,
så jeg la henne.
Vi vil at du og Chloe kommer
og spiser middag en kveld.
Det hadde vært herlig,
men Chloe legger seg tidlig.
Emanuel kanskje kan passe henne
og tjene litt ekstra.
Jeg studerer fransk om kvelden.
Du kan kanskje studere
når babyen sover.
- Ja, ok.
- Bra. Hva med fredag?
- Ja, ok.
- Ha det hyggelig, jenter.
- Hvordan mange kalorier tror du?
- Jeg vet ikke. Masse.
Jeg må vekke Chloe
ellers er hun oppe hele natten.
Jeg gjør det, så hun venner seg
til meg. Stol på meg.
Ok, det er en god ide.
- Hva skjedde?
- Jeg er lei for det.
Jeg tenkte hun
skulle få litt frisk luft.
- Herregud.
- Det er ingen fare.
Følg meg-
Det kommer til å svi.
- Bedre?
- Ja.
Dere ser ut som søstre.
Jeg håper Chloe blir like
vakker og interessant, som deg.
Det fins så mye bak de blå øynene.
Det så jeg med en gang.
Jeg ser meg selv i deg.
Det trenger ikke være positivt.
- Hva gjør du?
- Hva tror du, løser verdenssulten?
Det er for farlig for en kvinne.
- La meg gjøre det.
- Så vanskelig er det ikke å stable.
- Hjelp til i butikken.
- Jeg får ikke bruke ansiktsmaske.
- Det sender feil signaler.
- Det gir en følelse av kompetanse.
- La meg gjøre jobben min.
- Hertreffer du ingen kvinner.
Du er stilig nå til dags.
Ikke kast bort tid på meg.
- Hvorfor er du så hyggelig og glad?
- Jeg er en hyggelig og glad person.
Legen sier at jeg har lus.
Fins det en mulighet...
til å treffe deg på fast grunn?
- Ok, absolutt.
- Hva med fredag kveld?
Jeg sitter barnevakt da.
Nei, fredag kveld passer faktisk.
- Henter du meg klokken sju?
- Ja.
Vi er her oppe.
Så fint at du er her.
Hun gjør meg gal.
Vanligvis kan hun underholde seg selv
i hoppestolen.
Men hun vil ha hele
oppmerksomheten min.
Dette er hennes nye bestevenn.
Det er fryktelig,
men iblant vil jeg ikke være mor.
Jeg vil kunne sette Chloe på pause
og fortsette dagen min.
- Forferdelig, hva?
- Nei. Det høres ærlig ut.
- Skal jeg bade henne?
- Det har vi gjort alt.
Hvis du vil, så kan du vel hjelpe meg
å velge hvilke trøyer jeg skal hive.
- Jeg er ikke så flink med mote.
- Kom an, sett deg.
Jeg elsker stilen din, men den er
for ung for meg. Du har god smak.
Hva skal jeg ha på meg på fredag?
Jeg kan ikke sitte barnevakt
på fredag.
Det gjør ingenting.
Hva skal du gjøre?
- Jeg skal på date.
- Spennende Hvem er det?
- En guttjeg har møtt på toget.
- Har han et navn?
Claude.
- Du skal ha denne på deg. Prøv den.
- Den erfin, men...
Bare prøv den på...
Kom an.
Se på deg. Du er vakker.
Den er din...
Jeg har ikke hatt den på lenge.
Jeg tror...det er blusen jeg bar
på mine første date med Chloes pappa.
Hvor er Chloes pappa?
Det er ikke alle menn
som kan leve opp til papparollen.
Det aksepterte vi ikke.
Nei, det gjorde vi ikke.
Hvorfor skal hun gå på date akkurat
den kvelden Linda skal komme hit.
Hun vet godt at Linda ikke kan komme
om hun ikke er barnevakt.
- Kom inn.
- Hallo.
- Hei, jeg er Claude.
- Hallo.
Fårjeg presentere Claude.
Pappa og Janice.
- Hyggelig. Jeg er Emanuels stemor.
-Hyggelig å treffe deg.
For en fin bluse.
Hvor har du funnet den?
Nå må vi gå.
Kom og spis med oss neste fredag.
Emanuel har bursdag.
Jeg skal lage yndlingsmaten hennes.
Kyllingpai.
Ja, det høres fint ut.
- Ha det gøy.
- Ha det.
- Vil du sitte bakpå?
- Ja.
Det er best om du står. Når du
har kommet opp står du støtt.
- Om du ikke krasjer.
- Det gjørjeg ikke.
- Går det bra?
- Ja.
- Jeg håper du er sulten.
- Det er jeg.
Det er første middagen
med bare oss to på en stund.
Du prøver å dekke over atferden
hennes ved å gjøre det romantisk.
Jeg vet det... "Emanuel er følsom.
Du vet ikke hva hun gått gjennom."
Og siden jeg ikke har egne barn-
-så vetjeg ikke hvordan man oppdrar.
Det er det du føler.
Denne musikken...
- Jeg vil ta deg til et fint sted.
- Liker du ikke lysrørene her?
16,25.
- Takk.
- Fårjeg spørre deg om noe?
Det er et personlig spørsmål.
- Unnskylder du oss?
- Ok, jeg venter der ute.
Nårjeg er alene og forestiller meg
atjeg dør. Livet renner ut av meg.
Som en elv. Mitt spørsmål er:
- Har du sett meg flyte forbi?
- Nei, det harjeg ikke.
- Jeg trodde det var privat område.
- Det er det. Vi bryter mange lover.
Tyveri, ulovlig opphold.
Hva blir det neste?
Mindreårig drikking?
Pappa tok meg med hit
da jeg var liten.
Da det ble privat,
gikk vi til den andre siden.
Det var ikke like moro. Det er
noe spesielt med dette stedet.
- Hvorfor bor du ikke hos moren din?
- Hun er død.
Det er derfor jeg har tatoveringen.
Det første og eneste valget hun tok
når det gjelder meg var å navngi meg.
Pappa tror at det var navnet
på en gammel kjæreste.
Men han ga meg det likevel.
Dumt, hva?
Jeg liker den, tatoveringen.
Du ligner en verstingjente.
- Syns du jeg er en verstingjente?
- Ja, det gjørjeg.
Det er som om
du lever i din egen verden.
Og vi andre kan ikke nå deg,
for du passer ikke inn her.
Hei, jeg har akkurat
møtt din venn, Arthur.
- Hva gjør du her?
- Du svetter. Hvordan føler du deg?
- Hvordan har Chloe det?
- Bra, hun er bare forkjølt.
Jeg hadde tenkt å se om dere hadde
noen nesespray til spebarn.
Hjelp damen i tredje gang.
Hun leter etter noe.
Litt ingefær og dette
og siden blir hun bra.
Takk, det er perfekt.
Stemoren din inviterte meg
til bursdagsfesten din.
Du kan ikke både sitte barnevakt
og være på fest,-
-så du kjenner kanskje
noen man kan stole på...
Jeg kan gjøre det. Jeg er
pålitelig, og jeg elsker barn.
Jeg tror jeg ville likt det.
- Det er flott.
- Når da?
- Fredag klokken sju.
- Det går bra.
- Hva skylderjeg deg?
- Det byr vi på for det du har kjøpt.
Men det er dette jeg har kjøpt.
Da har kjøpet blitt en gave...
til deg.
- Takk skal du ha. Ha det.
- Ha det.
- Hva var det?
- Hjertet mitt slo som besatt.
- Begynn fra begynnelsen.
- Det er begynnelsen.
Nei, da hun vekket deg og hadde veer
og du gikk omkring i rommet.
Jeg går rundt med henne i soverommet.
Solen har akkurat stått opp.
Hun sitter ved vinduet.
Morgensolen skinner
i ansiktet hennes.
Hun smiler på en måte
du aldri har sett tidligere.
Hun har en hemmelighet
hun vil dele med meg.
Hun er vakker. Rolig.
Jeg sitter ved hennes side
og teller minuttene mellom veene.
Nei. Du hjelper henne å reise seg.
Hun sier at hun elsker deg.
Hun har hatt en fantastisk drøm.
Hun svømte under vannet
ien innsjø, og hun kunne puste.
Det var natt og likevel kunne hun se.
Måneskinnet gled gjennom vannet
som fingre som pekte ut veien.
Hun var lykkelig...
da hun svømte blantfiskene.
Da legen kom,
hadde hun blitt askegrå.
Blikket hennes var fraværende.
Hennes grep om hånden min
var fremdeles fast.
De skar i henne og dro deg ut.
Du var blå. Du pustet ikke.
Navlestrengen lå rundt halsen.
Legen jobbet med deg.
Da du tok ditt første åndedrett...
Tok hun sitt siste.
- De prøvde å gjenopplive henne.
- Hun var død.
- Hun var død.
- Og jeg var her.
Du var her.
- Og det er alt?
- Ja, det er alt.
Gjør du dette for å straffe meg?
Jeg vil være sikker på at du har
fortalt alt, og ikke utelatt noe.
Gratulerer, Emanuel!
Nå er min lille jente stor,
det kan man ikke nekte for.
Du må ta det første stykket.
- Du får gjøre det.
- Det gir flaks til fødselsdagsbarnet.
Jeg gjør det. Jeg sier aldri nei
til litt flaks. ikke sant, Claude?
- Vi vil gjerne treffe Chloe.
- Hun er så forkjølt akkurat nå.
Men når hun friskner til
kommer jeg over med henne.
Jeg er glad du og Emanuel
har blitt så nære venner.
Jeg har vært gift med faren hennes i
ett år og vi er ikke venner ennå.
- Det er annerledes med en stemor.
- Jeg antar det.
Jeg håpte atjeg skulle
få føle meg litt som en mor.
Men det var nok ikke meningen
at det skulle bli sånn.
- Det er nok bare alderen.
-Hun har det vanskelig.
Hun er også litt forvirret.
Jeg vil at du skal vite det.
Jeg vil ikke at hun skal
feiltolke vennskapet ditt.
- Jeg forstår ikke hva du mener.
- Hun har aldri hatt en mor.
Jeg tror at det har skapt
en lengsel hos henne...
...som ikke er helt sunn.
Forvirret.
Vi var nok alle litt forvirret
i den alderen.
Jeg tror at du må gjøre klart for
henne at du er interessert i menn.
Du er vel interesserti menn, hva?
Claude jobber på en planteskole.
Jeg har sett deg i hagen.
- Han kan kanskje hjelpe deg å plante.
- Det hadde jeg likt.
Kom inn.
Hei.
Jeg liker rommet ditt.
Det er så annerledes
enn resten av huset.
- Hvordan det?
- Jeg vet ikke.
Det føles bare som du.
Er dette mammaen din? Hva het hun?
- Ava.
- Du ligner henne.
Hun har en aura
av mystikk om seg.
Som en man har kjent i mange år,
selv om man ikke riktig kjenner dem.
Den rollen spilte hun godt.
Hun etterlot ikke et spor etter seg.
Hun etterlot deg.
Det er et stort spor.
Der er dere. Det er sent.
Jeg tror at Claude vil gå hjem.
Jeg skal også hjem.
- Takk for at du gjennomled det.
- Jeg er glad jeg kom.
Alle familier er litt sprø. Ellers
hadde det ikke vært en familie.
Den ubehagelige følelsen jeg får
her betyr bare at jeg er hjemme.
Sånn omtrent.
Jeg føler det også...som tidligere.
Hver år jeg fyller år får jeg en
følelse av det skal føles annerledes.
- Men det skjer aldri.
- Hvordan da?
Det spiller ingen rolle.
- Hvem er det?
- En arbeidskamerat. Han er barnevakt.
Jeg skal jobbe i hagen hennes.
Pappaen din ordnet det.
Jeg kunne gjøre en god jobb.
Jeg vil ikke se deg hele tiden.
Du har alt vært her to ganger.
Nå kan jeg ikke engang sitte
barnevakt uten at du er der.
Føler du det så kan jeg gjøre det
lett for deg. Du trenger ikke se meg.
- Denne eller denne?
-Ingen av dem.
Jeg er enig.
Er det ok at jeg går ut med Arthur?
Ja, men jeg syns ikke
han passer som kjæresten din.
Vi skal bare ut og spise. Jeg
klarer ikke noe forhold nå likevel.
Det skal bli hyggelig. Det kan
ikke bare være vi tre i all evighet.
Jeg tror hun er sulten.
Syns du ikke at hun
har vokst mye i det siste?
- Jeg fatter ikke atjeg gjør dette.
- Jeg kan si at du har det dårlig.
- Han ville forstå.
- Det er ok.
Jeg er snart hjemme.
Det blir ikke sent.
- Du er vakker.
- Ok, ha det.
Ha det.
Jeg tror hun begynner å elske meg
som hun elsker deg.
Det er slik det føles.
Det er slikjeg forestilte meg
at det skal føles.
Takk. Det er bare på grunn
av en gjæret drue.
- Der er du. Chloe er vel ikke våken?
- Nei, hun sover godt.
- Arthur vil se henne.
- Nei...
Det var vanskelig å få henne
til å sove. Hva om hun våkner?
Vi får vel være stille.
Jeg skal oppføre meg.
Du vil bli stolt.
- Jeg liker sminken din.
- Bli her nede, vær så snill.
Kommer du?
- Hun er vakker.
- Ja, visst er hun vakker.
Hun virker litt stiv.
Hun blunker ikke engang.
- Som om hun ikke er virkelig.
- Hun er spesiell.
Alle mødre føler nok det.
Vi går ned og tar en drink.
Det er ikke babyen.
Det er en dukke. Hvor er barnet?
Linda?
Hvor er barnet?
Vi skal finne henne. Hun har
nok lagt henne et annet sted.
- Hvor er hun?
- Emanuel?
- Emanuel? Vi finner henne.
- Hvor er hun?
- Hvor er Chloe?
- Emanuel?
Emanuel!
- Hun sa at hun var...
-Emanuel!
Hun skal være her.
- Hvor er Chloe?
-I sprinkelsengen.
- Hvor da?
- Akkurat der.
- En dukke. Hvor er Lindas barn?
- Det er henne, Arthur.
- Det er ikke morsomt.
- Hva vet du om noe, Arthur?
Emanuel, vær så snill...
Hvor er hun?
Svar meg! Hvor er hun? Nå svarer du!
Hva har du gjort med henne?
Gi meg henne!
Det er ok. Vi finner henne.
Emanuel, jeg ringer politiet.
La meg få henne. Hvor er hun?
Hvor er Chloe?
Kan du høre meg, Emanuel?
Em? Kan du høre meg?
Kan du bli her hos Linda? Jeg må
bli med Emanuel til sykehuset.
Hun skal ikke være alene.
Vi fant Lindas mann. Han flyr hit.
- Du må svare på noen spørsmål.
- Hun kan ikke det akkurat nå.
Du må fortelle
for pappaen din om barnet.
Emanuel, skatt.
Du må svare på politiets spørsmål.
Hun har kommet tilbake til vannet.
Hun er hos mamma.
Jeg prøvde å stoppe henne,
men hun forsvant.
De svømte begge bort. De forlot meg.
Det holder for i kveld.
Jeg ønsker
at du sagt noe før det skjedde.
Hvorfor skulle jeg ha ødelagt
Lindas perfekte verden?
Hva er det
som er så bra med denne verdenen?
Den er ikke perfekt. Jeg er ikke
perfekt, men du har ingen annen.
Man må kjempe med det man har,
ellers går man seg vill.
Det er lang vei tilbake.
- Hva gjør du med den?
- Den må renses.
Hvis du vil prate om dette...
Nå, eller i framtiden...
så erjeg her.
Jeg forstår mer enn du tror.
Om Linda og hva hun går gjennom.
Jeg kan ikke få barn.
Min første mann forlot meg
på grunn av det.
Og sorgen jeg følte
gjorde meg nesten gal.
Det var alt...
Unnskyld for her om kvelden.
Å forsøke å få barn var min ide.
Jeg trodde det skulle hjelpe oss.
Fem år og 100000 dollar senere
fikk vi barnet vårt.
Da var ekteskapet vårt over. Og så...
Linda anklaget seg selv.
Det var hun som fant henne.
Obduksjonsrapporten var ufullstendig
så vi fikk ikke vite hva som hendte.
Min kone nektet å gå i begravelsen.
Hun klarte det bare ikke.
Det var da det med dukken begynte.
Jeg prøvde å få henne innlagt,
men hun forsvant.
Det var da jeg meldte henne savnet.
- Hvordan ser prognosen ut?
- Legene er ikke optimistiske.
- Jeg vil treffe henne.
- Nei, ikke som hun er nå.
De tillater bare
familien å besøke henne.
- Er alt i orden?
- Kan du la meg få treffe henne?
Lukk døren. Du må slutte
med denne fikseringen ved Linda.
Hun er ikke moren din.
Hun er ikke engang i nærheten.
- Hun trenger vel hjelp uansett?
- Legene gjør alt de kan.
Som for mamma? Mannen hennes
kommer til å la henna råtne der.
- Du vet ikke hva andre føler.
- Nei, men jeg vet hva jeg føler.
Er du med?
Takk for hjelpen.
- Hvor er Chloe?
- Jeg har henne.
Har hun det bra?
Ikke det?
Har du skadet henne?
Hun var alt skadet.
Jeg vil se henne. Hvor er hun?
Hva skjedde?
Hva skjedde?
Tidevannet kom. Jeg holdt hånden
hennes, men det skylte henne bort.
- Hvorfor holdt du henne ikke hardere?
- Jeg kunne ikke.
Tidevannet var for sterkt.
Det tok med oss til der vannet
er mørkest og dypest.
Vi var lykkelige
og svømte blant fiskene.
Så slapp Chloe hånden min.
Jeg var redd.
Mer for meg selv, ikke for henne.
Hun visste akkurat hva hun gjorde
og hvor hun var på vei.
Jeg mistet henne av syne.
Så førte fiskene meg tilbake hit.
Hvorfor gjorde de det?
For din skyld.
Her er det.
Jeg klarer det ikke selv.
Jeg trenger din hjelp.
Det blir bra.
Tekst av:
~NorskTekstService~