Tip:
Highlight text to annotate it
X
Hei! Kom hit!
Vi har en mann på stranden!
Jeg er på vei.
Han hallusinerte,
men han nevnte ditt navn...
Han hadde bare dette med seg...
Og dette.
Har du kommet hit for å drepe meg?
Jeg vet hva dette er.
Jeg har sett en før...
For mange, mange år siden.
Den tilhørte en mann jeg møtte
i en halvglemt drøm.
En mann som var besatt av noen
radikale forestillinger.
Hva er den mest elastiske parasitten?
Bakterie? Et virus?
Tarmorm?
Det Mr.Cobb prøver å si er...
-En idé!
Motstandsdyktig , meget smittsom.
Når ideén blir plantet i hjernen,
er det nesten umulig å fjerne den.
En ide som er dannet,
og forstått, sitter.
-Der et sted.
-Noe som dere stjeler?.
Ja, i drømstadiet, er din
underbevisshets forsvar senket
og det gjør dine tanker sårbare mot tyveri.
Det kalles utdrag.
Sir Saito, vi kan trene din underbevisshet
til å forsvare seg fra til og med
-de beste utdragene.
-Hvordan kan jeg gjøre det?
Fordi jeg er den beste utdrageren.
Jeg vet hvordan jeg
kan finne hemmelighetene dine.
Jeg kan triksene.
Og kan jeg lære deg den når du sover
vil forsvaret ditt
aldri være svekket.
Om du vil ha min hjelp, må du være
helt åpen med meg.
Jeg må vite hvordan du tenker,
bedre enn konen din.
Bedre enn terapauten din,
bedre enn noen annen.
Hvis dette er en drøm, og du har en
safe full av hemmeligheter
Må jeg vite hva som er inni den.
For at dette skal fungere,
må du la meg komme helt inn.
Nyt kvelden, gentlemen.
Men jeg vil tenke over tilbudet deres.
Han vet.
Hva er det som foregår der oppe?
Saito vet.
Han leker med oss.
Det gjør ikke noe.
Jeg vil få det til. Stol på meg.
lnformasjonen er i safen. Han så
på safen med engang jeg nevnte ''hemmeligheter".
Hva gjør hun her?.
Gå tilbake til rommet, ok.
Jeg vil ta meg av dette.
Ok, best for deg.
Vi er her for å jobbe.
Om jeg hopper, vil jeg overleve?
Kanskje med ett slappt hopp.
Mal, hva gjør du her?.
Trodde kanskje du savnet meg.
Du vet jeg savner deg.
Men jeg kan ikke stole på deg lengre.
Hva så?
Det ser ut som Arthur's smak.
Egentlig, motivet er delvis
disponering av britiske malere.
Sett deg, er du snill.
Si meg...
Savner barna meg?
Du kan ikke forestille deg.
-Hva er det du gjør?.
-Får litt frisk luft.
Bli der du er, Mal.
Faen!
-Snu deg!
-Legg ned våpenet!
Vær så snill.
Og nå konvolutten, Mr.Cobb.
Var det hun som sa det til deg?
Eller visste du det hele tiden?
At du kom hit for å stjele
eller... at vi egentlig sover?.
Jeg vil ha navnet
til arbeidsgiveren din.
Det er ingen vits å komme med trusler
i en drøm, ikke sant, Mal?
Det kommer ann på hva du truer med.
Å drepe ham kommer bare til å vekke ham.
Men smerte...
Smerten ligger i hjernen og ifølge
dekorasjonene er vi i din drøm Arthur.
-Hva er det du gjør?.Det er for tidlig!
-Jeg vet! Men drømmen kollapser!.
Jeg prøver å oppholde Saito så lenge som mulig!
Vi er snart ferdige!
Dette stedet.
Bildene...
Stopp ham!
Konfidensiellt.
Dette går ikke.
Vekk ham!
Er du våken!
-Gi ham sparken!
-Hva?
Dytt ham ned.
Han er våken.
Du kom forberedt, hmm?
Ikke engang sikkerhets sjefen min
vet om denne leiligheten.
Hvordan fant du den ?
Det er veldig vanskelig for en mann i din posisjon for å holde ett
kjærlighets reir som dette hemmelig
Spesiellt når det er
en gift kvinne innblandet.
-Hun hadde aldri...
-Og her står vi.
-For dilemmaet.
-De nærmer seg.
-Du har det du kom for.
-Vel, det stemmer ikke.
Du har utelatt en
viktig opplysning, ikke sant?
Du skjulte noe fordi
du visste hva vi drev med.
Spørsmålet er hvorfor
du lot oss komme inn i det hele tatt?
-Opptaksprøve.
-Opptakprøve til hva?
Det spiller ingen rolle.
For dere feilet.
Vi tok et utdrag av all
informasjon du hadde der inne.
Men din tilnærming til
drømmen er åpenbar.
Så ...
leave me alone.
Det virker ikke som du forstår, Mr.Saito.
Arbeidsorganisasjonen som ansatte oss...
De godtar ikke feil.
Vi vil ikke overleve 2 dager.
Cobb?
Ser ut som jeg har nødt til å gjøre
dette litt enklere.
Fortell oss hva du vet!
Fortell oss hva du vet, nå!
Jeg har alltid hatet dette teppet.
Det er flekker og råtner på mange forskjellige måter.
Det er slik du vet det er laget av ull.
Men nå..
...polyester.
Det betyr atj eg ikke ligger
på teppet mitt i leiligheten min.
Du tar godt vare på ryktet ditt, Mr. Cobb.
Jeg drømmer fortsatt.
-Hvor dro han?
-Vi får ikke betalt.
Drøm inni en drøm, huh.
Jeg er imponert.
Men i min drøm,
følger du mine regler.
-Ja, men Mr. Saito...
-Vi er ikke i din drøm.
Vi er i min.
Drittsekk.
Hvordan klarte du å rote til teppet?
-Det var ikke min feil.
-Du er arkitekten.
-Jeg visste ikke at han kom til å sjekke det!
-Nå er det nok.
-Du, hva faen er alt dette?
-Jeg har det under kontroll.
Jeg ser det ikke er under kontroll.
Vi har ikke tid til dette.
Jeg går av i Kyoto.
Hvorfor?.
Vi må fortsatt sjekke alle kupene.
Jeg liker ikke tog.
Hør.
Alle går hver for seg.
-Ja, hallo.
-Hei, pappa
Hei, pappa.
Hei, barn.
Hvordan går det med dere, hmm?
Bra
-Greit,tror jeg.
-Greit? Hvem er det som bare har det
greit, er det duJames?
-Ja, når kommer du hjem, pappa?
Jeg kan ikke kjære, Jeg kan ikke.
-lkke enda, husker du?
-Hvorfor?.
Jeg har allerede sagt det.
Jeg er borte fordi jeg jobber, ok?
Bestemor sier at du
aldri kommer tilbake.
Phillipa, er det deg?
La meg prate med bestemor i telefonen?
Hun rister på hodet.
Vi får håpe hun tar feil.
-Pappa?
-Ja, James?
Er mamma sammen med deg?
James, vi har snakket om dette.
Mamma er ikke her lengre.
Hvor er hun da?
Barn, det er nok.
Si adjø..
Jeg kommer til å sende
gaver med bestefar.
Vær snille, vær...
-Skyssen er på taket
-Greit.
-Har du det bra?
-Ja, hvordan det?
Den drømmen. Der Mal dukket opp?
Beklager det med beinet,
det skal ikke skje igjen.
Det begynner å bli verre, ikke sant?
En unnskyldning er alt
du får , Arthur.
-Hvor er Nash?
-Han har ikke dukket opp. Vil du vente?
Nei, vi er ment til å gå over til Saitos
ekspansjonsplaner i Cobol Engineering
for 2 timer siden. Til nå, vet de at vi har feilet.
På tide å forsvinne.
-Hvor har du tenkt å dra?
-Buenos Aires.
Kanskje jeg fikser en
jobb når ting roer seg.
-Og du?
-Statene, sir.
Hils fra meg
Han solgte kunsten.
Falt av selskapet og håpet på livet sitt.
Så jeg tilbyr dere tilfredshet.
Det er ikke slik jeg håndterer arbeid.
-Hva kommer du til å gjøre med ham?
-lngenting.
Men jeg kan ikke snakke
for Cobol Engineering.
-Hva ønsker du av oss?
-lnception.
-Er det mulig?
-Selvfølgelig ikke.
Om du kan stjele en ide fra noens hode
hvorfor kan du ikke plante en i stedet.
Ok, nå kommer jeg til å plante en ide i hjernen din.
Jeg sier til deg...
''lkke tenk på elefanter".
-Hva tenker du på da?
-Elefanter.
Men det er ikke din ide
fordi du vet jeg ga ideen til deg.
Subjektets hjerne kan alltid
spore skapelsen av ide'en.
-Ekte inspirasjon umulig å forfalske.
-Det er ikke sant.
-Kan du gjøre det?
-Gir du meg et valg?
For jeg kan finne min egen måte
å ordne ting med Cobol.
-Du trenger ikke å ha et valg.
-Og jeg velger å dra, sir.
Fortell mennene hvor du vil dra
Hei, Mr. Cobb!
-Hvordan ville du likt å dra hjem?
-Til USA?
-Til barna dine?
-Kan ikke ordnes!
-Det er ingen som kan!
-Akkurat som inception.
Cobb, kom igjen.
Hvor kompleks er ideén?
-Enkel nok.
-lngen ide' er enkel...
når du planter det i
noen andres hjerner.
Min viktigste konkurrent er en
gammel mann med dårlig helse
Hans sønn vil snart arve kontrollen
over selskapet.
Jeg trenger ham å bestemme seg for
å bryte opp farens imperium.
- Cobb, vi bør gå bort fra dette.
-. Vent.
Om jeg ville gjort dette... Om jeg kunne gjort det
må jeg ha garanti
Hvordan kan jeg vite at du leverer?.
Det vet du ikke.
Men jeg kan.
Så, ønsker du å leve i troen?
Eller bli en gammel mann fylt
av anger, mens du venter på å dø ensom?
Sett sammen gruppen din, Mr. Cobb.
Og velg ditt mannskap klokt.
Jeg vet hvor mye du
ønsker å dra hjem.
-Men dette kan ikke bli gjort.
-Jo, det kan det.
-Man må bare gå dypt nok.
-Det kan du ikke vite.
Jeg har gjort det før.
Hvem gjorde du det på?
Skal vi til Paris?
Vi vil trenge en ny arkitekt.
Du har aldri likt kontoret ditt, har du?
Ingen plass til å tenke på det rommet .
Er det trygt for deg å være her?.
Utlevering for forbrytere mellom Frankrike og USA
er et byråkråtisk mareritt, det vet du.
Jeg tror de kanskje vil finne en
løsning i ditt tilfelle.
Jeg tok med meg dette så du
kan gi dem til barna når du har tid.
Det skal mer til enn kosedyr
til å overbevise barna
at de fortsatt har en far.
Jeg driver med det jeg kan best.
-Jeg driver med det du lærte meg.
-Jeg har aldri lært deg å være en tyv.
Nei, du lærte meg å navigere tankene
til folk, men etter det som skjedde...
De ønsker å beholde våre legitime måter
for meg å bruke denne ferdigheten.
Hva gjør du her, Dom?
Jeg tror jeg har funnet veien hjem.
Det er en jobb for noen
mektige folk.
Folk som jeg tror kan
ordne oppi siktelsen permanent...
-Men jeg trenger din hjelp.
-Du er her for å korrupte en av mine beste genier.
Du vet hva jeg tilbyr.
Du må la dem avgjøre det selv.
-Penger.
-lkke bare pengene. Du husker. Det er...
Muligheten til å byggekatedraler,
storebyer, ting som aldri har eksistert.
Ting som ikke kan eksistere
i den virkelige verden.
Så, du vil at jeg skal la noen
andre følge deg inni din fantasi.
De kommer ikke inni drømmen.
De bare designer nivåene...
og lærer dem til drømmene.
Det er alt.
Design dem selv.
Mal vil ikke la meg gjøre det.
Kom til virkeligheten, Dom.
Vær så snill.
Virkeligheten?
De barna, dine barnebarn
de venter på at faren deres skal komme hjem igjen.
Det er deres realitet. Og denne jobben.
denne siste jobben er min utvei.
Jeg ville ikke stått her
om jeg visste om noen andre muligheter.
Jeg trenger en arkitekt
som er så god som jeg engang var.
Jeg har noen som er bedre.
Ariadne?
Jeg vil at du skal møte, Mr.Cobb.
-Hyggelig å treffe deg.
-Om du har et øyeblikk...
Mr. Cobb har et jobb tilbud
han vil diskutere med deg.
-Starter jobben snart?
-lkke helt.
-Jeg har en prøve til deg.
-Du hadde ikke tenkt å fortelle
meg noe om det først?
Før jeg beskriver jobben,
må jeg vite at du kan utføre den.
-Hvorfor?.
-Det er ikke, helt lovlig.
Du har to minutter på å designe en
labyrint som tar ett minutt å løse.
Stopp.
lgjen.
Stopp.
Du må gjøre det bedre enn det der.
Nå ligner det på noe.
De sier at vi bare bruker en liten del av hjernens
potensiale, men det er når vi er våkne.
Når vi sover, kan tankene gjøre
nesten hva som helst.
-Som hva da?
-Vel, forestill deg at du designer en byggning.
Der du gradvis bygger hvert aspekt.
Men noen ganger føles det som at det bygges
av seg selv. Om du skjønner hva jeg mener.
-Jaja, som, å oppdage.
-Ekte inspirasjon, ikke sant?
l en drøm gjør sinnet dette kontinuerlig.
Vi skaper og oppfatter verden en forskjellig.
Og sinnet vårt gjør dette så bra
at vi ikke engang vet at det skjer.
Det tillater oss og komme rett
inni midten av prosessen.
-Hvordan?
-Ved å ta over skapelsen.
Det er derfor jeg trenger deg.
Du skaper verdenen i drømmen.
Vi får subjektet inni drømmen.
Og de føler det er deres underbevissthet.Hvordan kan jeg noensinne skaffe nok detaljer
for å få dem til å tro at det er virkelig.
Vel, drømmer føles ekte ut når
vi er inni dem, ikke sant?
Det er bare når vi våkner opp at vi skjønner
at noe faktisk var merkelig.
La meg stille deg et spørsmål: Du husker egentlig
aldri begynnelsen av en drøm, gjør du?
Du ender alltid opp midt oppi
det hele.
-Jo, jeg går ut ifra det.
-Så hvordan endte vi opp der?.
-Vel, vi kom nettopp fra..
-Tenk på det Ariadne.
Hvordan kom du dit?
Hvor er du akkurat nå?
-Drømmer vi ?
-Du er faktisk i arbeidsværelset nå og sover.
Og dette er din første leksjon i delte
drømmer, sånn er det.
Hvis det bare er en drøm,
hvorfor er du...
Det er aldri bare en drøm, er det?
Når ansiktet er fullt av glass
føles det som et helvete.
Når du er i det, føles det virkelig.
IDet er det militæret utviklet.
Delte drømmer, det var et treningsprogram
for soldater,til å skyte, stikke og
kvele hverandre når de våknet opp.up
Hvordan følte arkitektene at de hørte til?
Vel, noen måtte designe
drømmene, ikke sant?
-Kan du ikke gi oss fem minutter til?
-Fem minutter?.
Vi har jo pratet i minst en time.
l en drøm, funksjoner er hjernen
din raskere derfor...
går tiden senere.
Fem minutt i virkeligheten
gir deg en time i drømmen.
Skal vi se hva du
kan få opp i løpet av fem minutter?.
Vi har de grunnleggende tingene.
Bokhandel, kafe.
Nesten alt annet er her også
-Hvem er menneskene?
-Projeksjoner fra min underbevisthet.
-Din?
-Ja Husker du, du er drømmeren.
Du har bygd denne verden. Jeg er
subjektet, hjernen min befolker den.
Du kan bokstavelig talt
prate med min underbevisshet.
Det er et av alternativene vi bruker
til å dra ut informasjon fra et subjekt.
-Hvilke andre muligheter?.
-Ved å lage noe sikkert, som en...
som en bank eller et fengsel.
Sinnet fyller automatisk inn det som den
prøver å beskytte.
-Skjønner?.
-Da bryter du deg inn og stjeler det
Vel...
Jeg trodde at drømmene skule være om
det visuelle, men det er mer om følelsen av det.
Spørsmålet mitt er, hva skjer når du begynner
å rote med fysikken til det hele?
-Spesiellt, eller hva?
-Ja, det er det.
Hvorfor kikker alle på meg?
Fordi underbevisstheten min føler at
noen andre skaper denne verdenen.
Jo mer du forandrer på ting, jo raskere
begynner projeksjonen
å konvergere.
-Konvergere?
-Det sanser den fremmede naturen til drømmeren.
De angriper, som hvite blodceller
som kjemper mot en infeksjon.
-Kommer de til å angripe oss?
-Nei, bare deg.
Dette er flott, men jeg må si at
hvis du fortsetter å forandre ting som dette...
Jesus. Kan du fortelle underbevisstheten
din at den skal ta det litt rolig?
Det er underbevisstheten min.
Husker du?Jeg kan ikke kontrollere den.
lmponerende.
Jeg kjenner igjen denne broen.
Dette stedet er virkelig, ikke sant?
Ja, jeg krysser den hverdag
når jeg går til universitetet.
Aldri lag plasser fra minnene dine.
Alltid forestill deg nyesteder.
Vel, man må jo hente ideer fra
ting du ser i virkeligheten, ikke sant?
Bare bruk detaljer.
Lyktestolpe eller en telefonboks.
-Aldri store områder.
-Hvorfor ikke?
Fordi å bygge en drøm utifra
dine minner er den letteste
veien for åfå oversikten over hva
som er virkelig og hva som er en drøm.
Er det, det som skjedde med deg?
Hør på meg. Dette har ingenting
med meg å gjøre, forstått?
Er det derfor du trenger meg
til å bygge drømmene dine?
Vekk fra henne.
Trekk tilbake.
-Trekk tilbake!
-Cobb!
-kom deg vekk!
-La meg gå!
-lkke! Mal!
-Cobb!
-Mal!
-Vekk meg!
-Mal!
-Vekk meg!
-Mal, Nei! Nei!
-Vekk meg nå!
Mal, nei!
Hei, hei, hei, se på meg.
Det går bra
-Du har det bra
-Hvorfor...hvorfor våknetj eg ikke?
Fordi det var fortsått litt tid
igjen og du kan ikke våkne midt i en drøm
med mindre du dør.
-Vis meg totemet.
-Hva?
-Totem, er en liten, personlig...
-For en underbevisthet du har, Cobb!
-Hun er en virkelig sjarmør.
-Jeg hører at du har møtt Mrs. Cobb.
-Hun er hans kone.
-Ja Så, et totem.
Du trenger et lite objekt...
som du kan ha på deg hele tiden.
som ingen andre vet om.
-Som en mynt?
-Nei. Det må være mer unikt enn det.
Dette er en teming.
Jeg kan ikke la deg røre den.
Det vil ødelegge hensikten den har.
Bare jeg, vet balansen og
vekten av denne bestemte temingen.
Slik at, når du
ser på totemet ditt,
Så vet du uten tvil
at du er ikke noen andres drøm.
Jeg vet ikke om du ikke kan se hva som skjer
eller om du bare ikke vil
men Cobb har seriøse problemer
som han prøver å begrave.
Og jeg kommer ikke til å bare åpne
sinnet mitt til noen som det.
Hun kommer tilbake. Jeg har aldri sett noen
som kommer seg så fort før.
Virkeligheten kommer ikke til å være nok
for henne nå Og når hun kommer tilbake...
Hvis hun kommer tilbake, så skal
du få henne til å lage labyrinter.
-Hvor er det du skal være?
-Jeg må besøke Eames.
Eames? Nei, han er i Mombasa
Det er Cobol's bakgård.
-Det er en nødvendig risiko.
-Det er mange gode tyver.
Vi trenger ikke bare en tyv.
Vi trenger en forfalsker.
Du kan forme dem akkuråt som du vil.
Men de kommer ikke til å formere seg.
-Du vet aldri.
-La meg finne en drink til deg.
Du kunne.
-Rettskrivningen din har ikke blitt bedre.
-Test meg.
Hvordan er håndskriften din?
-Den beste i byen.
-Bra
Mange takk.
Inception.
Før du gidder å si til meg
at det er umulig...
Nei, det er absolutt mulig.
Men det er jævlig vanskelig..
-lnteressant.
-Arthur fortsette å fortelle meg at det ikke er mulig.
Arthur...
Jobber du fortsatt med den pinnen og sinnet?
-Han er flink til det han gjør, ikke sant?
-Ja, han er den beste. Han har ikke fantasi.
lkke som deg.
Hør her, hvis du skal utføre
inception, trenger du fantasi.
La meg spørre deg om en ting.
Har du gjort det før?.
Vi prøver. Vi fikk ideén på plass.
Men den satt ikke.
-Planlegger du det ikke bra nok?
-Nei, det handle rikke bare om dybde.
Du trenger den enkleste versjonen
av en ide, for at den...
skal vokse naturlig i subjektene dine.
Sinnet er en sart sak.
Så hva er ideén du vil plante?
Vi vil ha en arving av et stort konsern til
å oppløse farens imperiet.
Vel, du skjønner, du har forskjellige politiske motivasjoner
og anti-manipulerings følelser å sette sammen.
Og med alt det der, er du virkelig
prisgitt motivet til subjektets fordommer.
Og det du må gjøre er å begynne
helt fra begynnelsen.
-Og det er?.
-Forholdet med faren.
-Har du en kjemiker?.
-Nei, ikke enda
Ok, vel det er en mann her. Yusuf. Han formulerer
sine egne versjoner av forbindelser.
-Når tar du meg med der?.
-Når du har mistet tråden.
-Men i baren.
-Cobol Engineering.
Prisen på hodet mitt,
var det død eller levende?
Det husker jeg ikke.
Vi ser bare om de begynner å skyte.
Kjør forstyrrelse. Jeg møter deg nede
i baren, la oss si om en halvtime.
-Tilbake her?.
-Det er den siste plassen de leter på
Ok.
Freddy! Freddy Simmons.
Herregud, det er deg, er deg?
-Hvem?
-Nei det er ikke det.
Du drømmer ikke nå, gjør du?
Hold deg unna!
lngen kafé.
En kafé.
Kafé.
Vil du ha skyss Mr. Cobb?
-Hva er det du gjør i Mombasa?
-Jeg må beskytte investeringene mine.
Så dette er din ide av å
miste tråden.
Forskjellig tråd.
Cobb sa du ville komme tilbake.
- Jeg prøvde å komme, men...
- Men det finnes ingenting som det.
Det er bare... Renskapelse.
Skal vi ta en *** på noen
paradoksale arkitekturer?
Du må mestre noen få triks
hvis du skal bygge tre
komplette drømme nivåer.
- Unnskyld meg.
- Hvilke typer triks?
l en drøm kan du jukse til
bygningskunst inni umulige former.
Som lar deg lage en lukket sirkel.
Slik som Penrose Stairs.
Uendelig trappe oppgang.
Skjønner?.
Paradoks. Så en lukket sirkel som det, vil
hjelpe deg og forkle grensene i drømmene du lager.
Hvor store må nivåene være?
De kan være alt fra en etasje
i en byggning til en hel by.
Men de må være kompliserte nok..
til at vi kan gjemme oss fra projeksjonen.
-En labyrint.
-Riktig, en labyrint.
-Og desto bedre labyrintene er...
-Jo lenger tid har vi...
-...før projeksjonene finner oss?
-Nettopp.
Underbevisstheten min
virker rolig nok.
Bare vent du.
Det er ingen som liker at noen andre
roter rundt i sinnet deres.
Cobb kan ikke bygge mer, kan han?
Jeg vet ikke om han ikke kan,
men han vil ikke.
Han synes det er tryggere hvis ikke
han kjenner til designet.
-Hvorfor det?
-Det vil han ikke si.
Men jeg tror det er Mal.
-Ekskonen hans?
-Det er ikke eksen hans.
-Er de fortsatt sammen?
-Nei hun...
Hun er død.
Det du så der er kun hans
projeksjon av henne.
-Hvordan var hun egentlig?
-Hun var nydelig.
-Er du på utkikk etter en kjemiker?.
-Ja
For å formulere forbindelser til en jobb?
-Og forå bli med oss i felten.
-Nei, jeg går skjelden til felten MrCobb.
Vi må ha deg der, slik at du kan
forklare hvilke forbindelser vi trenger.
-Og det er?.
-Dybde.
En drøm i en drøm?
To nivåer?.
Tre.
Det er ikke mulig. Så mange drømmer
i en drøm vil være for ustabilt.
-Det er mulig du bare trenger noe beroligende.
-Vel, kraftig beroligende.
- Hvor mange er det i gruppen?
- Fem
Seks.
Den eneste måten du vet om jeg
har gjort jobben på, er hvis jeg er med deg.
Det er ikke plass til turister på
en jobb som dette Mr. Saito.
Det ser ut som det er det denne gangen.
Jeg tror dette er et bra sted å begynne.
Jeg bruker det hverdag.
-Til hva da?
-Jeg skal vise deg.
-Kansje du ikke ønsker å se.
-Etter deg.
Seks,ti,tolv.
Alle er koblet til, helvetesdyr.
De kommer hverdag,for å dele drømmen.
Skjønner du?
Veldig stabilt.
-Hvor lenge drømmer de?
-Tre, fire timer hverdag.
-Og drømmens tid?
-Med denne forbindelsen?
-Ca førti timer, hver eneste dag.
-Hvorfor gjør de det?
Fortell ham Mr. Cobb.
Etter en stund blir det den eneste
måten du kan drømme på
Drømmer du fortsatt Mr. Cobb?
-Kommer de her hverdag for å sove?
-Nei.
De kommer her for å våkne.
Drømmen har blitt virkeligheten deres.
Hvordan kan du si noe annet, hmm?
La oss se hva du kan gjøre.
Du vet hvordan du finner meg.
Du vet hva du må gjøre.
Skarpt nok?
Går det greit Mr. Cobb?
Ja, .ja
Det går bra
Robert Fischer, arven til Fisher-Morrow
energi selskaper.
Hva er problemet ditt med
denne Mr. Fisher?.
Det har ikke du noe med.
Mr. Saito, dette er ikke helt
vanlig bedrifts spionasje.
Du spurte etter inception. Jeg håper du
skjønner betydningen av den annmodningen.
Frøet vi planter i denne mannen's sinn
kommer til å vokse til å bli en ide.
Denne ideén vil definere ham.
Den kan endre...
Den kan endre alt ved ham.
Vi er det siste selskapet som står mellom dem
og total energi dominanse.
Vi kan ikke lenger konkurerere.
Snart har de kontroll over energi tilførselen,
til halve verden.
Som et resultat av det, blir de en supermakt.
Verden trenger Robert Fischer
til å endre mening.
Det er der vi kommer inn.
Hvordan er RobertFisher's forhold til faren?
Ryktet sier at forholdet mellom
dem erg anske komplisert.
Men vi kan ikke arbeide, kun
basert på rykter, kan vi?
Kan du gi meg tilgang til denne mannen?
Browning, det er Fisher seniors høyrehånd.
Fischer junior's gudfar.
Det burde være mulig.
Hvis du kan få de riktige referansene.
Referanser er spesialiteten min Mr. Saito.
Det blir ikke bosettning her.
Ødelegg dem.
Mr. Browning, Maurice Fischer's
politikk en har alltid vært å unngå søksmål.
Skal vi dele bekymringene dine med
Maurice direkte?
-Tror ikke det er nødvendig.
- Nei, nei. Det tror jeg vi skal.
Hvordan er han?
Jeg vil ikke forstyrre ham unødvendig, men...
Sa jeg ikke du skulle holde deg unna byen...
Vent, bare gjør det.
Nei, ikke snakk Mr. Fischer..
Følg med!
Aldri.
Kommer aldri til å sende det jeg spurte etter.
Forlat byen.
Fryktelig.
Må være et høyt verdsatt minne.
Jeg legger det bak sengen hans.
Han har ikke lagt merke til det engang.
Robert...vi må snakke om fullmakten.
-Jeg vet det er vanskelig nå
-lkke nå onkel Peter.
men det er avgjørende at
vi begynner å..
Gribbene sirkler.
Jo sykere Maurice Fisher blir, desto
mer mektig blir Peter Browning.
Jeg har hatt rikelig med tid til å
observere Browning...
studere hans fysiske tilstedeværelse,
studere vesenet, og så videre.
l det førstelaget av drømmen,
kan jeg utgi meg for å være Browning.
Og foreslå konsepter for
Fisher's bevisste sinn.
Deretter, når vi tar ham et nivå
dypere enn hans egen
projeksjon av Browning, skulle det sende informasjon
rett tilbake til ham.
-Slik at han gir seg selvi deén.
-Ja riktig.
Det er den eneste måten det vil sitte på
Han er selv nødt til å lage det.
Jeg er imponert Earnes.
Tilståelsen din har alltid vært
verdsatt Arthur, takk skal du ha
Gikk du ut der på egenhånd?
Nei nei, jeg bare...
Jeg bare gjorde noen eksperimenter.
Jeg visste ikke det var noen her.
Så..
- Ja, jeg jobbet egentlig bare medt otem'en min.
- La meg ta en ***
Du lærer, hmm?
En elegant løsning for å ha
oversikten over virkeligheten.
- Var det din ide?
- Nei, det var, det er Mal's faktisk.
Denne. Denne var hennes.
Du snurrer den, og den stoppet aldri.
Bare... snurre og snurre.
- Arthur fortalte meg at hun døde.
- Hvordan ligger du ann med labyrintene?
Hvert nivå er relatert til endel av subjektets
underbevissthet, som...
vi prøver å få tilgang til.
Vi gjør det nederste nivået til et sykehus.
Slik at Fischer tar med faren sin.
Jeg har et spørsmål om dette designet..
Nei nei nei. lkke vis meg detaljene.
Kunden som drømmer burde kjenne til designet..
Hvorfor er det så viktig?
l tilfelle en av oss tar det med i projeksjonen vår
vi vil ikke at de skal kjenne til
detaljene av labyrinten.
Du mener, i tilfelle du tar med Mal.
- Vel, du kan ikke holde henne unna, kan du?
- Riktig.
Du kan ikke bygge,fordi hvis du kjenner
labyrinten, så kan hun den.
Og det ville sabotert hele operasjonen.
- Cobb, visste de andre det?
- Nei, nei det gjorde de ikke.
Du må advare dem
hvis dette blir verre.
Det er ingen som sier at det blir verre.
Jeg må komme meg hjem.
Det er alt jeg bryr meg om akkurat nå
- Hvorfor kan du ikke gå hjem?
- Fordi de tror jeg drepte henne.
- Takk skal du ha
- For hva da?
For at du ikke spurte om jeg gjorde.
''Jeg kommer til å dele
opp min fars imperiet.''
Dette er en ide, som naturligvis
Robert ikke vil godta
Det er derfor vi må plante den
dypt i underbevisstheten.
Underbevissheten er motivert av følelser, sant?
lkke nødvendigvis.
Vi må finne en måte på å oversette
dette til et føleses konsept.
Hvordanvil du oversette en
business strategi til en følelse?
MAURICE OG ROBERT TO GENERASJONER AV
FISCHER TO SVÆRT ULIKE TYPER FORVALTNING
Vi er her for å finne ut av det, sant?
Robert's forhold med faren
er ganske dårlig.
Jeg kan ikke huske det.
For å foreslå ham til å splitte opp
hans fars firma er''å gi fingern''til faren.
Nei, fordi jeg tenker positive følelser...
slår alltid negative følelser.
Vi venter alle på en forsoning.
En renselse.
Vi må få Robert Fischer til å ha en
positiv emosjonell reaksjon til dette.
Ok, prøv dette.
''Faren min aksepterer at jeg vil bygge mitt
eget, og ikke følge i hans fotspor.''
Det kan kanskje funke.
Kanskje.
Vi er nødt til å gjøre
bedre enn kansje.
Takk for bidraget ditt Arthur.
Tilgi meg for at jeg vil gi det
litt særpreg Eames.
- Særpreg?
- lnception handler ikke om å være spesifikk.
Når vi kommer inni sinnet hans, må vi
jobbe med det vi finner.
På det øverste nivået åpner vi
forholdet med faren hans.
Og planter...
''Jeg skal ikke følge min far's fotspor.''
Og, i neste nivå, forer vi ham med:
''Jeg skal lage noe eget.''
Når vi kommer til det nederste nivået,
tar vi med det tunge skytset.
-''Min far vil ikke jeg skal være ham.''
-Nettopp.
Når vi er tre nivåer nede, kommer drømmene
til å kollapse, selv ved den minste forstyrrelse.
Bedøvelse.
For en søvn som er stabil nok
til å inneholde tre nivåer av drømmer
må vi kombinere det hele med et
ekstremt sterkt beroligende middel.
Godnatt.
Forbindelsen som vil bli
brukt for å dele drømmen
skaper en veldig tydelig forbindelse
mellom drømmere
og faktisk øker den hjernefunksjonen.
Med andre ord, det gir oss
mer tid på hvert nivå
Hjernefunksjonen i drømmen
vil være tjue ganger mer enn normalt.
Når du går inni en drøm, inni den drømmen
vil effekten bli forbundet.
- Det er tre drømmer, det er10 timer, det er 20...
- Unnskyld, men matte er ikke min sterkeste side.
- Hvor lang tid er det?
- Det er en uke på første nivået.
Seks måneder i den andre
ogden tredje...
Er 10 år.
Hvem ønsker å være i en
drøm i 10 år?.
Spørs hvordan drømmen er.
Så når vi har plantet alt,
hvordan kommer vi ut?
Jeg håper du har noe mer elegant
metode enn å skyte meg i hodet.
-Et kick.
-Hva er et kick?
Dette Ariadne, ville vært et kick..
Det er følelsen av å falle,
du får et støt, og våkner.
hiver deg ut av drømmen.
Kommer vi til å få et kick
med denne typen bedøvelse?
Åhh, det er den finurlige delen.
Jeg har tilpasset det, til å ikke
la ørefunksjonen være svekket.
På den måten, uansett hvor dyp søvnen er,
kommer drømmeren fortsatt til å føle han faller.
Eller trippe.
Trikset er å synkronisere kicket
som kan penetrere tre nivåer.
Vi kan bruke musikalsk innhold for å
synkronisere de forskjellige kickene.
Han har ikke planlagt noen operasjoner,
tannlege timer, ingenting..
Skulle ikke han ha en
operasjon i kneet?
lngenting. lngenting som vil gi ham REM.
Vit renger..Vi trenger minst ti timer.
Sidney til LosAngeles.
På den lengste flyturen i verden,
Han tar den to ganger i uken.
Og han flyr privat.
lkke hvis det blir uventet
vedlikehold med flyet hans.
- Men det burde være en 747.
- Hvorfor det?
Fordi i en 747 er piloten på toppen,
og førsteklasse er i nesen av flyet.
Slik at ingen kan gå gjennom.
Men du måtte ha kjøpt hele kabinen.
Og første klasse.
Jeg kjøpte hele selskapet.
Det var ikke mye.
Vel, det ser ut som vi vil få våre ti timer.
Ariadne?
Veldig bra arbeid forresten.
Du vet hvordan du skal finne meg.
Du vet hva du må gjøre.
Husker du da du spurte
om jeg skulle gifte meg med deg?
- Selvfølgelig gjør jeg det.
- Du sa du hadde en drøm.
At vi skulle bli gamle sammen.
Og det kan vi.
Du skulle ikke ha vært her.
Jeg ville bare se hvilke tester
du gjør her alene hver kveld.
- Uansett hva det var, har det ingenting med deg å gjøre.
- Det har alt med meg å gjøre.
-Du har bedt meg å dele drømme rmed deg.
-lkke disse. Dette er mine drømmer.
- Hvorfor gjør du dette mot deg selv?
- Det er den eneste måten jeg fortsatt kan drømme på
- Hvorfor er det så viktig å drømme?
- l mine drømmer, er vi fortsatt sammen.
Dette er ikke bare drømmer.
Dette er minner og du
sa at man aldri skulle bruke minner.
- Jeg vet det.
- Du prøver å holde henne i live.
- Du kan ikke la henne gå
- Du forstår ikke.
Dette er stunder jeg angrer på
og stunder jeg må endre på
Hva er det der nede du angrer på?
Jeg vet om en ting som du
må forstå om meg.
- Er dette ditt hus?
- Mitt og Mal's, ja
- Hvor er hun?
- Hun er allerede død.
Det er min sønn, James. Han graver
etter noe, kanskje en mark.
Det er Phillipa
Du skjønner, jeg tenkte på å rope til dem, slik
at de ville snuse og smile, og jeg kan se
de vakre ansiktene deres...
Det er alt forsent.
Nå eller aldri Cobb.
Så begynner jeg å få panikk. Jeg inser
at jeg ikke vil angre dette øyeblikket, som
jeg trenger for å se ansiktene deres,
for siste gang.
James! Phillipa!
Kom inn!
Men øyeblikket er over.
Og uansett hva jeg gjør,
kan jeg ikke endre dette øyeblikket.
Så det er like før jeg roper til dem
og springer avgårde.
Hvis jeg aldri kommer til å se ansiktene deres igjen,
må jeg komme meg hjem.
Den virkelige verdenen.
- Hva er det du gjør her?.
- Jeg heter...
Jeg vet hvem du er.
Hva er det du gjør her?.
- Jeg prøver bare å forstå
- Hvordan kan du forstå?
Vet du hvordan det er å være en elsker.
-Å være halvdelen i en helhet?
-Nei.
Jeg skal fortelle deg en gåte.
Du venter på et tog.
Et tog som skal føre deg langt vekk.
Du vet hvor du håper dette toget skal føre deg.
Men du vet ikke helt sikkert.
Det betyr ingenting. Hvordan kan det ha seg
at ikke det betyr noe hvor toget fører deg?
Fordi vi kommer til å være sammen.
- Hvordan kunne du ta henne mer her Dom?
- Hva er dette for en plass?
Dette er hotellrommet hvor vi burde
feire jubileumet vårt.
Hva var det som skjedde der?
Du lovet!
Du lovet at vi skulle være sammen!
Vær så snill, du må holde deg unna!
Bare for nå!
Du sa vi skulle være sammen!
Du sa vi skulle bli gamle sammen!
Jeg kommer tilbake for å hente deg.
Jeg lover.
Tror du at du bare kan bygge et fengsel
av minner og låse henne inne?
Tror du virkelig hun kommer
til å være der?.
Tiden er inne.
Maurice Fischer døde nettopp i Sydney.
- Når er begravelsen?
- Torsdag, i LosAngeles.
Robert kommer til å følge med liket, ikke
senere enn Tirsdag. Vi burde sette igang.
Ja riktig.
- Jeg blir med deg Cobb.
- Jeg lovet Miles, nei..
Laget trenger noen som forstår
hva det er du sliter med.
Og det trenger ikke å være meg.
Men da må du vise Arthur
hva jeg nettopp så
Gi oss en annen plass på flyet.
Hvis jeg blir med på dette flyet, og
du ikke holder avtalen vår.
Kommer jeg til å havne i fengsel,
resten av livet mitt.
Gjør ferdig jobben på flyet.
Jeg kommer til å ringe fra flyet.
Du vil ikke ha noen problemer
med innvandringen.
- Ja, det er det.
- Takk.
Ja
- Tredje setet til høyre.
- Takk.
- Jeg beklager.
- Åja, beklager, min skyld.
- Velkommen om bord sir. Kan jeg ta jakken din?
- Takk skal du ha
FEST SETE BELTENE.
lNGEN RØYKlNG.
Unnskyld meg, jeg tror dette er din?
Du må ha mistet den.
- Kan jeg ta imot bestillingenderes?
- Vann takk.
Samme til meg er du snill.
Takk.
Jeg kunne ikke la være å legge merke
til det, men er du kanskje i famile med...
''Maurice Fischer"?
- Ja, han...han var min far.
- Vel han var en inspirerende mann.
- Beklager tapet deres.
- Sir.
- Værsågod.
- Takk.
Hei, for faren deres.
Måtte han hvile i fred.
Du kunne ikke ha tisset før dette?
beklager.
For mye gratis sjampanje på flyet
sant, Yusuf?.
Haha, veldig morsomt.
Han kommer sikkert til å trenge
taxi i dette været.
- Rasshøl!
- Gå bort.
Uhm, jeg må gå .
Taxi. Takk skal du ha
Third and Market. Kjapt.
Hva gjør du?
- Beklager, jeg trodde det var ledig.
- Vel, det er det ikke.
- Kansje vi kan dele.
- Kansje ikke.
Kan du kjøre inntil siden...
Flott.
Kom igjen!
Det er $500 dollar der, og lommeboken
er verdt mer enn det.
Så du kan like gjerne slippe
meg av på stoppet mitt.
Jeg er redd dette...
Dekk ham!
Nei nei nei.
Hva er det som skjer?.
Dette er ikke i designet mitt.
Cobb?
Cobb?
Ta ham!
- Går det greit?
- Ja, jeg har det bra, det går bra
Fischer's er ok.
Med mindre han blir bilsyk.
Saito?
Ta med Fischer på bakrommet, nå!
- Ta ham med til bakrommet.!
- Hva i helvete...
- Har han blitt skutt? Dør han?
- Jeg vet ikke.
Herregud.
- Hvor var du? Hva skjedde med deg?
- Jenta lekte godstog.
-Hvor var du? Hva skjedde med deg?
-Jenta lekte godstog.
- Det gjorde jeg ikke.
- Hvor kom det fra?
La meg stille deg et spørsmål!
Hvorfor i helvete havnet du i et bakhold?
Det var ikke normale projeksjoner!.
Herregud, de har trening.
- Du har rett.
- Hvordan kan de få trening?
Fischer hadde en uttrekker som lære
underbevisstheten å beskytte seg selv.
Så underbevisstheten er militærisert.
Det skulle ha stått i papirene.
Jeg beklager.
- Så hvorfori helvete gjorde det ikke det?
- Ro deg ned.
lkke be meg roe meg ned.
Dette var din jobb for helvete!
Det var ditt ansvar!. Du skulle sjekke
Fischer's bakgrunn nøye!
Vi er ikke forberedt på
denne typen vold.
Vi har klart å ta vare
på oss selv før!.
Vi må bare være litt mer forsiktig
så kommer det til å gå bra!
Dette var ikke endel av planen!
Herregud, han holder på å dø!
- La oss fullføre det.
- Nei, nei!
- lkke gjør det!
- Hva er det Cobb?
- lkke gjør det
- Han har smerter, jeg vekker han.
- Nei, det vil ikke vekke ham.
- Hva mener du med at ikke det vekker ham?
- Det vil ikke vekke ham.
- Når vi dør i en drøm, våkner vi.
lkke fra denne. Vi er for tungt bedøvet
til å våkne opp på den måten.
- Hva skjer når vi dør?.
- Vi faller ned i en limbo.
- Kødder du?
- Limbo?
- Ukonstruert drømplass
- Hva er det der nede?
Bare rå uendelig underbevissthet.
Ingenting er der nede.
Bortsett fra det som har blitt
igjen fra de som var i drømmen.
Hvem har vært fanget der tidligere.
Som i vårt tilfelle, er deg.
Hvor lenge kan vi bli fanget der?
Jeg kan ikke engang tenke på å forsøke
å unnslippe til bedøvelsen er ...
-Hvor lenge, Yusuf?.
-Flere tiår, evig.Jeg vet ikke.
Spør ham han er den som har vært der.
Bare få ham opp.
Supert.
Takk.
Så, nå er vi fanget i Fischer sinn
kjemper mot sin egen private hær ...
og om vi blir drept,
blir vi fanget i limbo
til hjernen vår
blir til eggerøre?
Har du førstehjelpsutstyr?
Du visste om risikoen
og du sa ikke det til oss?
Det var ikke meningen at det skulle være noe risikabelt.
Jeg visste ikke at vi skulle havne midt i en krig.
- Du hadde ingen rett
- Det var den eneste måten på å gå tre nivåer dypere.
- Du visste om dette og gikk med på det?
- Jeg stolte på ham.
Du stolte på ham. Hva?
Lovte han deg endel av hans belønning?
Nei. Han lovte meg hele.
Det er som han sa, han har gjort det tidligere.
Han hadde gjort det før, med Mal?
For det funket så bra?
Det har ingenting med det ågjøre. Jeg gjorde
det jeg måtte for å komme tilbake til barna mine.
Så du ledet oss inn til
en krigs sone uten noen utvei.
Det er en måte å løse det.Vi fortsetter
med jobben og vi gjør den så raskt som mulig.
og vi kommer ut ved å bruke kicket.
Akkurat som tidligere.
Glem det, om vi går noe dypere
blir det bare mer risikabelt.
Jeg blir ikke med på dette
nivået gutter.
Fischer's sikkerhets team omringer
denne plassen, i denne stund.
Ti timer med flyvning
er svakt på dette nivået.
Det betyr at hver og en av oss kommer
til å bli drept. Det garanterer jeg.
Vi har ingen andre valg enn å fortsette
og gjøre det så fort som mulig.
Nedover er den eneste veien fremover.
Gjør deg klar.
Du, kom igjen la oss skremme ham.
Jeg er forsikret mot kidnapping
for opp til 10 millioner.
- Dette burde være veldig enkelt.
- Hold munn! Det kommer ikket il å være det.
l ditt fars kontor, nedefor
bokhyllen er hans personlige safe.
-Vi trenger koden.
-Jeg vet ikke om noen safer.
Det betyr ikke at du
ikke kan koden.
- Fortell oss hva den er.
- Jeg vet ikke.
Vi har en god gammel autoritet
vet du.
Ja? Hvem er denne autoriteten?
Til $500?
- Hva er inni?
- Pengekort, lD, og dette.
- Brukbart?
- Kanskje.
- Den er grei. Vi har en time.
- En time?
Jeg skulle jo egentlig ha
hele natten til å øve.
Det var ikke meningen at Saito
skulle bli skutt i brystet.
Vi har en time, få tak i noe
brukbart er du snill.
-Hva er det?
-God myndighet.
Onkel Peter...Nei, nei.
Nei, nei.
-Jeg kan den ikke.
-Hvorfor sier Browning at du gjør?.
Jeg vet ikke. La meg prate
med ham, så skal jeg finne det ut.
Du har en time.
Begynn å snakk.
Går det greit?
Har du det bra?
De jævlene har vært
etter meg i to dager.
De har noen med tilgang til ditt far's kontor
og de forsøker å åpne safen hans.
-Ja
-De sa jeg kunne kombinasjonen,
men jeg kan den ikke.
- lkke jeg heller.
- Hva?
Maurice sa når han døde at du var
de neneste som var i stand til å åpne den.
Nei, han ga meg aldri noen
kombinasjon.
Kansje han gjorde det, jeg mener, kansje
du bare ikke vis stedet var en kombinasjon.
Vel, hva nå?
Jeg vet ikke. En menings full
kombinasjon av tall
basert på dine erfaringer med Maurice.
Vi hadde ikke veldig...
mange meningsfyllte erfaringer sammen.
Kansje etter din mor døde.
Vet du hva min mor sa,
etter hun døde?
- ''Det finnes virkelig ingenting å si Robert.''
- Vel vel, han var dårlig med følelser.
Jeg var 11 Onkel Peter.
- Hvordan går det med ham?
- Han har mye smerter.
Når vi kommer ned til de nederste nivåene,
vil smertene bli mindre intense.
- Og hvis han dør?.
- Det er det verste som kanskje?
Når han våkner opp,
er sinnet hans fullstendig borte.
- Jeg kommer fortsatt til å holde avtalen.
- Det setter jeg pris på Saito.
Men når du våkner opp, kommer du ikke
engang til å huske at vi hadde en avtale.
Limbo kommer til å bli virkeligheten din.
Du kommer til å være der nede så lenge
at du kommer til å bli en gammel mann.
- Fyllt av anger?.
- Venter på å dø alene.
Nei, jeg kommer tilbake.
Og vi skal leve sammen igjen.
Pust.
Disse folkene kommer til å drepe oss
hvis vi ikke gir dem kombinasjonen.
- De vil bare ha løsepenger.
- Jeg hørte dem.
De kommer til å hive oss inni den vanen
for så å kjøre den i elven.
- Ok. Hva er inni safen?
- Noe til deg.
Maurice sa alltid at det var hans mest
dyrebare gave til deg.
Et testament.
Maurice's testament er hos Port og Dunn.
Maurice's testament er hos Port og Dunn.
Den deler av komponenter med
firmaet Fishcher-Morrow.
Og det blir slutten av hele imperiet
slik som vi kjenner det.
Ødelegge hele arven min.
Hvorfor skulle han foreslå det tror du?
Det vet jeg bare ikke.
Han elsket deg Robert.
- På hans egen måte.
- På hans egen måte?
Mot slutten, kallte han meg
inn på hans dødsleie
Han kunne nesten ikke snakke.
Men han tok seg bryet med
å fortelle meg en siste ting.
Han trakk meg nærmere.
Og det eneste jeg kunne forstå var... ett ord.
''Skuffet''.
Når var du i limbo?
Du har kansje overbevist resten avl aget
om å fortsette med denne jobben
men, de kjenner ikke til sannheten
Sannhet? Hvilken sannhet?
Sannheten om at hvert øyeblikk, kan du føre
et godstog gjennom veggen.
Sannheten om at Mal flyr
sprekkferdig gjennom underbevisstheten din.
Og sannheten om at, jo dypere vi
går inni Fischer
kommer vi også dypere inni deg.
Og jeg...Jeg er ikke sikker på
at vi kommer til å like det vi finner.
Vi jobbet sammen. Vi utforsket
konseptet om en drøm inni en annen drøm.
Jeg bare peiset på Jeg ville gå dypere og
dypere. Jeg ville gå lenger.
Jeg forstod ikke konseptet av at
timer kunne bli til år der nede.
At vi kunne bli fanget så dypt.
Slik at vi...
kunne ende opppå kanten
av underbevisstheten og
helt miste tråden i hva som var ekte.
Vi lagde.
Vi lagde en verden for oss selv.
Vi gjorde det i flere år.
Bygget vår egen verden.
- Hvorlenge var du der nede?
- l nærheten av 50 år.
Jøss.
Hvordan holdt du ut?
Det var ikke så galt til å begynne med.
Følte oss som guder.
Problemet var at jeg visste at
ingenting var ekte.
Etterhvert, har det blitt umulig for
meg og leve slik.
Og hva med henne?
Hun har låst noe vekk.
Noe dypt inni henne.
Sannheten, som hun engang kjente.
Valgte hun å glemme.
Limbo ble virkeligheten hennes.
Hva skjedde når du våknet opp?
Vel, for å våkne opp fra det etter,
etter år, etter tiår...
til å få en gammel sjel kastet
tilbake i en ungdom slik som det...
Jeg visste noe var galt med henne.
Hun ville bare ikke innrømme det.
Til slutt fortalte hun meg sannheten.
Hun var besatt av en ide.
Denne ene, veldig simple ideén
som forandret alt.
At vår verden ikke var virkelig.
At når hun måtte våkne opp, og
komme tilbake til virkeligheten, at...
for å komme hjem...
Måtte vi ta livet vårt.
- Hva med barna deres?
- Hun trodde de var projeksjoner.
At våre ekte barn venter på
oss et sted der ute.
- Jeg er moren deres Cobb!
- Ro deg ned.
Kan du ikke engang se forskjell?
Hvis dette er min drøm, hvorfor
kan ikke jeg kontrollere dette?
Fordi du vet ikke at du drømmer!
Hun var sikker på det ikke det var noe jeg
kunne gjøre, uansett hvor mye jeg tryglet...
Uansett hvor mye jeg ba
Hun ville gjøre det.
Men hun kunne ikke gjøre det alene.
Hun elsket meg for høyt, så..
Hun kom på en plan på jubileumet vårt.
- Kjære, hva er det du gjør?.
- Bli med meg.
Bare bli med inn igjen, ok?.
Bare bli med inn igjen, kom igjen.
- Nei,jeg kommer til å hoppe, og du skal bli med meg.
- Nei det skal jeg ikke, hør på meg nå
Hvis du hopper, kommer du
ikke til å våkne opp, ok?.
Du kommer til å dø. Bli med inn igjen, kom igjen.
Bli med inn, så kan vi prate om dette.
Vi har snakket nok.
- Mal.
- Kom ut til kanten, ellers hopper jeg nå
Okay.
Vi skal snakke om dette.
Okay?.
-Jeg ber deg om at du hopper i troen.
-Nei kjære.
Jeg kan ikke. Du vet
jeg ikke kan gjøre det
Tenk på dette litt,
på barna våre.
Tenk på James.
Tenk på Phillipa
Hvis jeg går uten deg, kommer
de til å hente dem allikevel.
Hva skal det bety?
Jeg skrev et brev med advokaten vår
der jeg forklarer at jeg
fryktet for sikkerheten min.
At du truet med å drepe meg.
- Hvorfor gjorde du det?
- Jeg elsker deg Dom.
Hvorfor gjorde..hvorfor...
Hvorfor gjør du dette mot meg?
Jeg har befridd deg fra skylden
av å velge å forlate dem.
Vi skal hjem.
Til våre ekte barn.
Nei, nei, nei, nei Mal. Hør på meg!
Okey?.Mal, se på meg er du snill.
Du venter på et tog.
- For helvete Mal! lkke gjør dette!
- Et tog som vil ta deg med langt langt vekk.
- James og Phillipa venter på deg!
- Du vet hvor du ønsker dette toget skal føre deg.
- De venter på oss!
- Men du kan ikke være helt sikker.
- Se på meg Mal!
- Men det betyr ingenting.
- Mal, forhelvete!
- Fordi dere vil være sammen.
Kjære,se på meg!
Mal, nei! Herregud!
Hun fikk erklært seg frisk av
tre forskjellige psykologer.
Det gjorde det umulig for meg å forsøkte
å forklare galskapen til henne.
Så, jeg løp...
Nå eller aldri Cobb.
Okey, vi drar.
Jeg forlot ungene mine, og jeg har
forsøkt å kjøpe meg selv tilbake siden.
Skylden din definerer henne.
Det er det som gir henne krefter.
Men du er ikke ansvarlig for
ideén som ødelagte henne.
Og hvis vi skal lykkes i dette...
så må du tilgi deg selv.
Du må konfrontere henne.
Men du trenger ikke å gjøre det alene.
- Nei, nei, ikke...
- Jeg gjør det for de andre.
Fordi de aner ikke hvilken risiko de har tatt
ved å komme ned hit med deg.
Vi må bevege oss.
- Tiden er ute.
- Okey. Jeg kan ingen kombinasjon.
- lkke bevisst i hvertfall.
- Hva med på instinkt? Hmm.
Jeg har en person som står ved
kontoret hans akkurat nå
klar til å trykke inn kombinasjonen.
Jeg må ha de første seks tallene som
går igjennom hodet ditt akkurat nå
- Jeg aner ikke.
- Akkuråt nå!
-Jeg sa med engang! Akkurat nå!
-5, 2, 8,4, 9, 1.
Du må gjøre bedre enn det.
Okey, bind ham.
Vi skal på tur.
Hva mer ønsker du?
Å drepe meg?
Hva fikk du?
Gutten's forhold med faren er enda
dårligere enn vi forestillte oss.
Hvordan hjelper dette oss?
Jo større problemer,
jo større er renselsen.
Hvordan skal du forene, og
deretter forfølge styrkene hans??
- Det er det jeg jobber med, er det ikke?
- Gjør det raskere.
Projeksjonene lukker raskt.
Vi må bryte oss ut herfra, før
vi er helt låst inne.
Faen ta
Du må ikke være redd for
å drømme litt større kjære.
Nå må vi endre fiendtligheten fra
hans far til gudfaren hans.
Skal vi ødelegge han's éne positive
forhold?
Nei, vi skal reparere forholdet
med faren hans
ved å vise gudfarens sanne natur.
Vi burde tredoble Fischer's tyvegods,
mer enn Saito's oppdrag.
Hva med sikkerheten hans?
Den blir verre jo dypere vi går.
- Nei, jeg tror vi blir med Mr. Charles.
- Nei.
- Hvem er Mr. Charles?
- En dårlig ide.
Med engang vi kommer inni
det hotellet og nærmer oss Fischer
kommer vaktene til å overfalle oss. Vi løper
med Mr. Charles slik som denne tids bestemte jobben.
- Så, du har gjort det før?.
- Ja, og det virket ikke.
Objektet skjønte at han drømte, og
underbevisstheten rev oss i filler.
Glimrende.
Men du lærte masse, ikke sant?
Jeg trenger en distrahering.
lkke noe problem. Hva med en herlig
dame som jeg har brukt før?.
- Hør på meg. Kjørf orsiktig, okay?.
- Jada
Å komme oss dit kommer
til å bli ustabilt som helvete.
lkke hopp for tidlig. Vi kommer bare til å få
en sjangse på trikset ditt.
Jeg spiller av musikken, så vet du det kommer
resten er opp til deg.
- Er du klar?.
- Klar!.
Drøm søtt.
Kjeder jeg deg?
Jeg fortalte deg historien min.
Jeg antar at du ikke likte den.
Jeg har mye å tenke på
Der er Mr. Charles.
Mr. Fischer, ikke sant?
Hyggelig å se deg igjen.
Rod Green fra markedsføringen.
- Og du?
- Er på vei ut.
l tilfelle du kjeder deg.
Hun må ha avvist deg.
Hvis telefonnummeret hennes
virkelig bare er sekstall.
528-491
Morsom måte å få nye venner på,
stjele fra lommeboken slik som det.
Helvete.
Lommeboken alene er verdt minst...
$500, ikke sant?
lkke bekymr deg for det.
Folkene mine er på saken i snakkende stund.
Hvem eller hva er Mr. Charles?
Det er en gambit, som er laget for å snu
Fischer mot sin egen underbevisthet.
Og hvorfor godkjenner du ikke?
Fordi det involverer å fortellet målet
at han drømmer
som innebærer å tiltrekke seg mye
oppmerksomhet mot oss.
Og Cobb sa han ikke kunne gjøre det?
Så nå har du lagt merke til hvor
mye tid Cobb bruker på
å gjøre ting han sier han aldri kan gjøre.
Mr. Saito, kan jeg få et
øyeblikk av din tid?
- Jeg beklager, men...
- Vent!
- Du så ut til å være ''livligere.''
- Veldig festlig Mr Eames.
Turbulens på flyet?
Nei,jeg mener, det er mye nærmere.
Som når Yusuf kjører.
- Jeg beklager, hvem sa du at du var?.
- Rod Green fra markedsføringen.
Det er det ikke sant i
det hele tatt, er det vel?
Mitt navn er Mr. Charles.
Du husker meg, gjør du ikke?
Jeg er sjefen for sikkerheten her nede.
Gå ut i en annen etasje og gå videre..
Dropp lommeboken.
Vaktene kommer til å lete etter den.
- Okay.
- Vi må gi Cobb mye mere tid.
Vakthold, hmm?
- Jobber du for hotellet?
- Nei, nei.
Jeg har spesialisert meg i en veldig spesiell
types ikkerhet. Underbevissthets sikkerhet.
Snakker du om drømmer?.
Snakker du om utdragning?
Jeg er her for å beskytte deg.
Se her...
Glimrende arbeid.
Så, hva er planen din?...
Mr. Fischer, jeg er her for å beskytte deg
fra folk som prøver å få tilgang til
sinnet ditt gjennom drømmene dine.
Du er ikke trygg her.
De kommer for å ta deg.
Rart vær, ikke sant?
Føler du det?
Hva er det som skjer?.
Cobb tiltrekker seg Fischer's oppmerksomhet
fra besynderligheten til drømmen
som gjør at hans underbevissthet
leter etter drømmeren.
For meg.
Kjapt, gi meg et kyss.
- De kikker fortsatt på oss.
- Ja, det er verdt et forsøk.
Vi burde komme oss ut herfra
Føler du det? Du har faktisk
blitt trent for dette Mr. Fischer.
Legg merke til det rare været,
den skiftende graviteten.
Dette er ikke ekte.
Du er i en drøm.
Det enkleste for deg,
er å *** deg selv....
er å prøve å huske hvordan du kom til hotellet.
Kan du gjøre det?
Jeg kan ikke, jeg...
Pust, pust.
Husk treningen din.
Godta det faktum at du er her i en drøm
og at jeg e rher for å beskytte deg.
Fortsett.
-Du er ikke virkelig?
-Nei, nei.
Jeg er en projeksjon av din underbevissthet.
Jeg ble sendt her for å beskytte deg fra
utdragere som forsøker å dra deg inni en drøm.
Og jeg tror det er det som skjer
akkuråt nå Mr. Fischer.
Ja Okay. Okay.
- Kan du få meg ut herfra?
- Med en gang, følg meg
Bli der.
Herregud! Hva er det du gjør?
Disse mennene ble sendt hit
for å føre deg bort, okay.
Hvis du vil ha min hjelp, må du
holde deg rolig.
Du må jobbe med meg Mr. Fischer.
Hvis dette er en drøm, burde jeg
bare drepe meg selv, å våkne opp, ikke sant?
Jeg ville ikke ha gjort det
hvis jeg var deg Mr. Fischer.
Jeg tror de har gitt deg beroligende middel, og
hvis du gjør det, våkner du kansje aldri opp.
Du kan gå dypere inni drømmestadiet.
Du vet hva det er jeg prater om.
Du husker treningen.
Husk hva jeg sa til deg.
Gi meg pistolen.
Dette rommet skulle være rett under 528?
Ja.
Tenk, Mr. Fischer, tenk
hva husker du fra før denne drømmen?
Det var...det var mye pistol skyting
Og det...regnet.
Onkel Peter.
Herregud, vi har blitt kidnappet.
Hvor er det de har deg?
- De hadde oss bak i en van.
- Det forklarer gravitasjonsendringene.
Du er bak i en van akkurat nå
Fortsett.
Det har noe å gjøre med...
noe å gjøre med en safe
Herregud, hvorfor er det
så vanskelig å huske
det er som å huske en drøm etter
man har våknet opp.
Det tar år med trening.
Du og Browning har
blitt dradd inni denne drømmen...
fordi de forsøker å stjele
noe fra sinnet ditt.
Du må fokusere, og
prøve å huske hva det er.
Hva er det Mr. Fischer?.
Tenk!
En kombinasjon.
De sa de første tallene mine
bare skulle ramle ut av hodet.
De prøver å hente tallene fra
underbevisstheten din.
Det kan være hvas om helst.
Vi er på et hotell nå
Vi burde prøve hotell rom.
Hva var tallet Mr. Fischer?.
Prøv å husk det.
Dette er veldig viktig.
Fem
Fem,to...
Det var.. det var et langtnummer.
Det er bra nok.
Vi kan starte der.
- Femte etasje.
- Ja
- Bruker du en timer?.
- Nei, jeg må bedømme selv.
Mens dere alle sover i 528,
venter jeg på Yusuf's kick.
-Hvordan vet du det?
-Musikken hans advarer meg..
Også, når vanen treffer barrikaden
til broen, så kan man ikke ta feil.
Så får vi et pent, synkronisert kick.
Hvis det er fortidlig,
vil du ikke bli dradd ut.
Hvis det er forsent...
Kan jeg ikke slippe oss.
Hvorfor ikke?
Fordi vanen vil være i fritt fall.
Kan ikke slippe deg uten gravitet.
Akkurat.
De er med meg.
Fortsett.
-Mr. Charles
-Vet du hva det er Mr. Fischer?.
-Ja jeg tror det, ja
-De prøvde å legge deg under.
-Jeg er allerede under.
-Under igjen.
Hva mener du?
En drøm inni en drøm?
Jeg ser du har forandret deg.
Jeg beklager.
Åh, beklager.
Jeg tok den for å være en venn.
Sikker på det er en kjekkkar.
Det er Fischer's projeksjonav Browning.
La oss følge etter ham ogse hvordan han oppfører seg..
- Hvorfor?.
- Fordi, måten han oppfører seg, kan fortelle oss...
om Fischer kommer til å mistenke motivene
hans, slik vi ønsker.
- Onkel Peter.
- Du sa dereble kidnappet sammen?
Vel, ikke akkurat. De hadde allerede ham.
De torturerte ham.
Og du så de torturerte ham?
- Jobber kidnapperene for deg?
- Robert.
Prøver du å åpne safen?
Slik at du får det alternative testamentet?
Fischer-Morrowhar vært hele livet mitt.
Jeg kan ikke la deg ødelegge det.
Jeg kan ikke kaste bort arven min.
Hvorfor skulle jeg?
Jeg kan ikke la deg reise
deg til din far's siste hån.
-Hvilken hån?
-Testamentet, Robert, det testamentet.
Det er han's siste fornærmelse.
En utfordring for deg, til å
bygge noe for deg selv.
ved å fortelle deg at du ikke
er verdig hans talenter.
Hva, at han var skuffet, hva?
Jeg beklager.
Men, han tar feil.
Du kan bygge et bedre firma
enn han noensinne gjorde.
Mr. Fischer?.
Han lyver!.
-Hvordan vet du?
-Jeg vet, tro meg.
Han gjemmer seg bak noe, og vi
må finne ut av hva det er.
Jeg vil at du gjør det samme mot ham
som han skulle gjøre mot deg.
Vi går inni underbevisstheten hans og finner
ut av hva det er han ikke vil du skal vite.
Okay.
Han er ute.
Vent, hvem sin underbevissthet
er det vi skal inni egentlig?
Vi skal inn til Fischer's .
Men jeg fortalte ham at det var Browning's
slik at han kan være endel av vårt lag.
Han skal hjelpe oss å bryte oss
inni sin egen underbevissthet.
Det stemmer.
Vaktene kommer til å overkjøre deg.
Og jeg vil lede dem i en gledelig jakt.
Bare kom tilbake, for kicket.
Gå å legg deg, Mr. Eames.
Er du god?
- -Går det greit?
- Ja, ja Jeg..Det går bra Jeg er klar.
Cobb? Cobb?
Hva er der nede?
Forhåpentlig hvis sannheten
vi ønsker at Fischer skal lære.
Jeg mener, hva er der nede, for deg?
Så du det?
Eames, dette er din drøm.
Du må få vaktene vekk fra
komplekset, skjønner du?
- Hvem skal guide Fischer inn?
- lkke meg.
Finne hele ruten,
alt kan bli ødelagt.
- Jeg laget plassen.
- Nei, du er med meg.
Jeg kan gjøre det.
Okay, du finner veien inni komplekset.
- Fischer, du skal gå med ham.
- Okay.
-Hva med deg?
-Holde dette i love. Jeg hører på hele tiden.
Vinduet i øverste etasje
er stort nok for meg.....
til å dekke deg fra det sørlige tårnet.
Ser du det?
-Ja Blir du ikke med inn?
-For å finne sannheten...
om faren din, må du bryte deg inn i
Browning's sinn på egen hånd.
Kom Fischer!.
Alarmen!
Alarmen!
Kom igjen!
Gå!
De skyter på meg!
Jeg håper de er klare.
Det er for tidlig.
Cobb, hører du det?
Jeg hørte om det, først for tjue minutter siden.
Jeg trodde jeg det var vinden der oppe.
Ja, Jeg hører det.
Det er musikk.
- Så, hva gjør vi?
- Sett igang raskt.
Yusuf's ti sekunder før hoppet.
Som gir Arthur tre minutter.
Hei!
-Som gir oss, hva?
-Seksti minutter.
Klarer de den ruten på under en time?
De må fortsatt klatre ned
på den midterste terassen.
Vel, da trenger de en ny rute.
En mer direkte rute.
Det er designet som en labyrint.
Det må være en vei vi kan bryte
igjennom labyrinten, ikke sant?
Eames?
Så Hadde Eames lagt til noen funksjoner?
Det tror jeg ikke jeg skal fortelle deg.
Hvis Mal finner ut...
Vi har ikke tid til dette.
La han til noe?
Han la til en luft ventil, som
kan gå igjennom labyrinten.
Flott. Forklar det til dem.
- Saito?
- Bare gå
Paradoksalt.
- Hva var det?
- Kicket.
-Gikk vi glipp av det Cobb?
-Ja, vi gikk glipp av det..
Kunne du ikke bare ha drømt om
en jævla strand i stedet?
Hva i helvete gjør vi nå?
Vi gjør ferdig jobben før det neste kicket.
- Hvilket kick?
- Når vanen treffer vannet.
Hvis du vil ringe,
legg på og ring opp igjen.
Hvis du trenger hjelp ...
Hvordan slipper jeg deg uten gravitet?
Arthur har et par minutter, vi har ca tjue.
Går det greit?
Kom igjen!
Til basen!
Noe er galt. De kommer din vei
som om de visste noe var galt.
Bare gi oss mer tid, okey?.
Kom igjen!
Er på vei.
Det er forværelset,
det er sterkere
Ville det vært kraftigere hvis
det hadde vinduer?.
Nei,jeg mener, det ville
ikke vært veldig kraftig hvis det hadde.
La oss håpe Fischer liker det
han finner der inne.
Er alle de projeksjonene endel
av hans underbevissthet?
Ja
Ødelegger du de delene av
sinnet hans?
Nei, nei.
Det er bare projeksjoner.
Vi er her.
Det er klart, men kjapp deg.
Det er en hel hær på vei din vei.
Vi er inne.
- Det er noen andre her inne.
- Fischer, det er en felle, kom deg ut!
Kom igjen. Litt lavere.
- Cobb. Nei, hun er ikke virkelig!
- Hvordan vet du det?
Hun er bare enprojeksjon.
Fischer...Fischer er virkelig!
Hallo.
Eames! Eames!
Gå til forkammeret nå!
- Hva skjedde?
- Mal drepte Fischer.
Jeg klarte ikke å skyte henne.
Det er ingen vits å bringe ham tilbake...
sinnet hans er allerede fanget der nede.
Det er over.
Så, det var det?
Vi feilet?
Vi er ferdige.
Jeg beklager.
Vel, det er ikke meg som skal
tilbake til familien min, er det?
Det er en skam, jeg ønsker virkelig å vite
hva som skal skje der inne.
- Vi har denne, jeg sverger..
- La oss se på endringene.
Nei, det er fortsatt en annen måte.
Vi må bare følge Fischer ned dit.
Vi har ikke tid.
Nei, men det vil være nok tid der nede.
Og vi kommer til å finne ham.
Okay, så snart Arthur's musikk kommer,
bruk defibrillatoren for å vekke ham til livet.
Vi kan gi ham vårt eget kick der nede.
Få ham inn der.
Så snart som musikken slutter,
sprenger du sykehuset.
Og vi vil alle bli kicket
tilbake til nivåene.
Det er verdt et forsøk.
Og Saito kan holde vaktene borte,
mens jeg setter ladningene.
Saito, vil ikke klare seg?
Cobb, kom igjen!
Vi må forsøke.
La oss dra!
Hvis vi ikke får et fullstendig kick,
kommer det til å være forgjeves at jeg drar.
Hun har rett.
Hun har rett.
Kan jeg stole på deg, til å gjøre det som
må skje der?.
Jeg mener, Mal's kommer
til å være der nede.
Jeg vet hvor vi finner henne.
Hun kommer til å ha Fischer.
Hvordan vet du det?
Hun vil at jeg skal komme etter henne,
hun vil ha meg tilbake der nede med henne.
Går det greit?
-Er dette din verden?
-Det var.
Dette er hvor hun kommer til å være.
Kom igjen.
Saito...
Jeg trenger deg, du må ta hånd om Fischer
mens jeg går å gjør noen endringer, okay?.
lngen plass til turister på denne jobben.
lkke vær dum.
Har du byggd allt dette?
Det er helt utrolig.
Vi har bygget i flere år.
Vi startet med minnene.
Denne veien.
Dette er nabolaget vårt.
Stedet fra min fortid.
Dette var leiligheten vår, og vi
flyttet inni den byggningen rett der.
Etter Mal ble gravid,
ble det vårt hjem.
Du lagde allt dette
fra minnet?
Som jeg sa, vi hadde mye tid.
Hva er det der?
Det er huset Mal vokste opp i.
- Kommer hun til å være der inne?
- Nei.
Kom igjen.
Vi begge ønsket å bo i et hus,
men vi elsket å bo i disse type bygninger.
l den virkelige verden, måtte
vi velge, men ikke her.
Hvordan har du tenkt å få Fischer tilbake?
Jeg må komme på en
eller annen form for et kick.
Hva?
Improvisert.
Det er noe du burde vite om meg.
Om inception.
En ide er som et virus.
Smittsom.
Svært smittsomt.
Det minste frøet får en
ide til å vokse.
Det kan vokse til å definere,
eller ødelegge deg..
Den minste ideen som at:
''Din verden ikke er virkelig''.
Enkel. liten tanke
som endrer på alt.
Så sikker på din verden.
Over hva som er virkelig?
Tror du han er?
Hvorfor tror du han var så
bortkommet som jeg var?
Jeg vet at det er virkelig, Mal.
lngen snikende tvil?
Føler du deg ikke forfulgt Dom?
Jaget rundt hele verden, av anonyme
bedrifter og politi styrker?
Måten projeksjoner forfølger drømmere?
lnnrøm det.
Du tror ikkke på noen virkelighet lengre.
Så velg.
Velg å bli her.
Velg meg.
Du vet hva jeg må gjøre,
Jeg må tilbake til våre barn...
Fordi du dro fra dem.
- Fordi du dro fra oss.
- Du tar feil.
- Overhodet ikke.
- Du er forvirret.
Våre barn er her.
Og du hadde likt å sett
ansiktene deres igjen, ikke sant?
Ja, men jeg vil se
dem der oppe, Mal.
Der oppe?
Hør på deg selv.
De er våre barn. Se.
James?
Phillipa?
Vær så snill, ikke gjør dette, Mal.
De er ikke mine barn.
Du fortsetter å si det til deg
selv, men du tror ikke på det.
- Nei, jeg vet det.
- Hva hvis du tar feil?
Hva om det er jeg som er virkelig?
Du fortsetter å overbevise deg selv om at du vet.
Men hva tror du? Hva føler du?
Skyldfølelse.
Jeg føler meg skyldig, Mal.
Og uansett hva jeg gjør,
uansett hvor håpløs jeg er...
uansett hvorfor vi rett...
vil skyldfølelsen være der.
minne meg på sannheten.
Sannheten?
lde'en som fikk deg til å
tvile på virkeligheten din kom fra meg.
Du plantet en ide'i hodet mitt?
Hva er det hun snakker om?
Grunnen til at jeg visste inceptionvar
mulig varp å grunn av at jeg gjorde det mot henne først.
- Jeg gjorde det mot min egen kone.
- Hvorfor?.
Vi var fortapt der inne.
Jeg visste at vi måtte få oss bort herfra,
men hun ville ikke akseptere det.
Hun låste noe bort,
noe dypt inne.
Sannheten som hun engang visste,
som hun valgte å glemme.
Hun kunne ikke komme seg løs.
Så jeg bestemte meg for å lete etter det.
Gikk dypt i hjernen hennes
og fant den hemmelige plassen.
Jeg brøt inn og plantet en ide.
En enkel ide som jeg visste
ville forandre alt.
At hennes verden ikke var virkelig.
At døden var den eneste utvei.
Du venter på et tog..
Et tog som vil ta deg langt bort...
Du vet hvor du håper
dette toget vil ta deg.
Men du kan ikke være sikker!.
Og det gjør ikke noe!
- Fortell meg hvorfor!.
- Fordi vi vil være sammen.
Og jeg visste aldri at... den ideen
ville vokse i hodet hennes som en svulst...
at til og med når hun våknet.
... enda etter at du kom
tilbake til virkeligheten
at du fortsatte å tro
at din verden ikke var virkelig.
At døden var den eneste utvei.
Mal, nei!
Herregud!
- Du infiserer hjernen min.
-Jeg prøvde å redde deg!
Du forrådte meg, men du
kan gjøre det godt igjen.
Du kan fortsatt holde løfte ditt.
Vi kan fortsatt være sammen akkurat her.
l verden som vi bygde sammen.
Cobb, vi må få taki Fischer.
Dere kan ikke få ham.
Om jeg blir her, vil du la ham gå?
Hva snakker du om?
Fischer er på terrasen.
- Sjekk om han er i livet, Ariadne.
- Cobb, du kan ikke gjøre dette.
Gå å sjekk om han er i livet, Øyeblikkelig!
Gjør det.
Han er her og tiden er inne,
men du må komme nå!
- Ta Fischer med deg,
- Du kan ikke bli her for å være med henne!
Nei. Saito er død
nå og det betyr...
at han er her nede et sted.
Det betyr at jeg må finne ham.
Jeg kan ikke bli her lengre
fordi hun eksisterer ikke.
Jeg er den eneste du
du tror på nå..
Jeg skulle ønske...
Jeg skulle ønske det, men...
...Jeg kan ikke forestille meg
deg med all den kompleksiteten din.
All din perfeksjon.
All din ufullkommenhet.
Er du i orden?
Se på deg.
Du er en skygge.
Du er en skygge av min virkelige kone.
Og du var det beste
jeg kunne gjøre, men...
...Jeg beklager, du
er bare ikke god nok.
Dette vil føles virkelig?
- Hva er det du gjør?.
- lmproviserer.
Nei, nei, nei!
Gå inn dit, nå!
Gå, gå, gå!
Skuffet...
Skuffet...
Jeg vet, far.
Jeg vet du var skuffet over
at jeg ikke kunne være som deg.
Nei, nei, nei!...
Jeg var skuffet at
du prøvde å være som jeg.
Kom igjen, kom igjen, kom igjen!
Mitt siste ønske og testament
Far?.
Det var kicket, Ariadne!
Du må dra nå!
lkke bli fortapt der nede!
Finn Saito og få ham tilbake!
Det skal jeg!
Husker du da du spurte
om jeg ville gifte meg med deg?
Ja
Du sa at du drømte
hvordan vi skulle bli gamle sammen.
Og det gjorde vi.
Vi gjorde det, husker du ikke?
Jeg savner deg
mer enn det jeg klarer å takle, men...
...Vi har hatt vår tid sammen.
Og jeg må la deg gå
Jeg må la deg gå
Jeg beklager, Robert.
Testamentet sier at pappa
ønsket at jeg skulle være min egen mann.
lkke bare å leve for ham.
Og det kommer jeg til å gjøre,
Onkel Peter.
Hva skjedde?
- Cobb ble igjen.
- Med Mal??
Nei, for å finne Saito.
Han vil gå seg vill.
Nei, han vil klare det.
Har du kommet hit for å drepe meg?
Jeg venter på noen.
Noen fra en halv-glemt drøm.
Cobb?
Umulig.
Vi var unge i sammen
Jeg er en gammel mann...
Med masse anger.
Venter på å dø alene.
Jeg kom tilbake for å hente deg...
For å minne deg på..
Noe du engang visste.
At denne verden ikke er virkelig.
Å overbevise meg til å ære vår avtale?
At du hopper i troen, ja
Kom tilbake, så kan vi være
unge sammen igjen.
Kom tilbake med meg.
Kom tilbake.
Varmt håndkle, sir?.
Vi ankommer LA om 20minutter
Trenger du immigrasjonspapirer?
Takk.
- Varmt håndkle, sir?.
- Åh nei.
Trenger du immigrasjonspapirer?
- Velkommen hjem, Mr. Cobb.
- Takk, sir.
Velkommen hjem.
Denne veien.
James?
Phillipa?
Se hvem som er kommet!
Hei barn, Hvordan går
det med dere?
- Pappa!
- Hvordan går det?
Se hva jeg har laget, pappa!
- Hva har du laget der?.
- Jeg har laget et hus av stein!
- Ut av stein?
- Kom, jeg vil at du skal se det.
Kan du lage en til meg?
Kom igjen, pappa!
Tekstet av: Tronnie