Tip:
Highlight text to annotate it
X
Tekstet av Mister.007
Fin ut av hvem som gjorde det,
og bring dem til meg!
Du var alene da Daryl fandt deg.
- Det er riktigt.
- Jeg vil bare være sikker på, -
- at du kan arbeide sammen med andre.
- Den dyreklinikken...
- Medisinen er den samme som vi skal bruke.
- Jeg er glad for at du er her.
- Hvor skulle jeg ellers vært?
- Du kunne ha stukket av.
Daryl drar ut med en gruppe.
Jeg er nødt til å bli med.
Løp mot åpningen der borte.
Carol, slo du Karen og David ihjel?
Ja.
- Frue?
- Hei, Lizzy.
- De sa at jeg skulle komme ned her.
- Er du okay?
Bra.
Jeg ville bare se deg fordi jeg drar
på en tur med Rick.
- Tror du at Daryls gruppe er døde?
- Nei.
Han skulle reise lang for å få tak i medisinen,
så det tar nok sin tid.
Vi mistet all maten i celleblokk D,
så vi drar ut og leter etter noe mer.
Og hva vi ellers kan finne.
- Ingen er døde enda.
- Enda?
Jeg tror at mange her vil dø.
Det er alltid det som skjer.
Det gjør meg trist, men...
I det minste kommer de tilbake.
Lizzy, når de kommer tilbake, er de ikke...
- Folk er ikke de samme.
- Nei, men i det minste så er de noe.
De er noe.
Jeg er liten nå. Hvis jeg ikke dør,
blir jeg stor.
Så er jeg meg, men annerledes.
Slik er det.
Alle forandrer seg.
Vi kan ikke være dem,
som vi var til å starte med.
- Lizzy, det er mer komplisert...
- Du sa jeg var svak, men det er jeg ikke.
Jeg er sterk, så jeg forteller
deg hva jeg mener.
Kan du huske hva jeg sa at
du skal gjøre, hvis du er i fare?
- Løpe så raskt jeg kan.
- Løpe, og løpe til du er i sikkerhet.
Hvis ditt, eller din søsters liv er i fare -
- må du ikke være redd for å
slå ihjel. Er du med?
Ja.
Du er sterk, Lizzy.
Du skal nok overleve.
Du, din søster og jeg...
Vi overlever, det vet jeg.
Hvor er din kniv?
Putt t-skjort inn bak den.
Du skal kunne få tak i den, raskt.
- Ja mor... Jeg mener frue.
- Du skal ikke kalle meg mor.
Det var et uhell.
Bare la være.
Okay.
- Hva er det?
- Jeg er ikke redd for å slå ihjel.
Jeg er bare redd.
Det må du ikke være.
- Hvordan?
- Du skal kjempe.
Kjemp imot. Du må ikke gi opp.
Og så en dag, så...
Forandrer du deg bare.
Vi forandrer oss, alle sammen.
Tekstet av Mister.007
Det her er Turner Creek, -
- så Barnesville må ligge
et par kilometer ned langs bekken.
Det lyder som våres beste sjangse,
for å finne et nytt kjøretøy.
Ty!
La oss komme oss av sted.
Vamonos!
Ty.
Ty!
Det skulle ligge en by,
et par kilometer lenger sør.
Vi har mistet en hel natt.
Min søster, og alle de andre.
- De er sikkert døde.
- Det hjelper viss vi fortsetter.
Nei, det gjør det ikke.
Maggie ville gjerne ha blitt med.
Noen skulle blitt igjen og holdt øye
med tingene.
Noen du stoler på, mener du.
De ville ha druknet i deres eget blod.
De led. Jeg gjorde det raskt.
Vi skulle hatt likene av veie.
Vi skulle forhindre det i å spre seg.
De var de eneste som var syke.
De var en trussel.
Jeg forsøkte å redde liv. Jeg måtte prøve.
Noen var nødt til det.
Kanskje.
Er det jaspis? Det er en flott farge.
Den fremhever øynene dine.
Da frøken Richards gikk inn i A-blokken,
var vi på vei ut.
Hun ba meg om å lete etter den.
Jeg vil bruke den til
hennes manns gravstein.
Kjenner du til alle av dem hjemme?
Når man blir et sted,
mer en et par timer.
Du ville blitt overrasket over,
hva man lærer om folk.
UNNSKYLD STØVET
- Tror du at de kommer tilbake?
- Forruten er ren. Vasket.
Den kan ikke ha vært her,
mer enn en dag eller to.
Du mener Daryl og de andre, ikke sant?
I tilfelle at de ikke kommer tilbake?
Inntil de gjør. Derfor er vi her.
Medisinskap, førstehjelpskrin.
Alt som kan hjelpe Hershel.
Vi skynder oss ut og inn.
Og hvis vi kan spise det,
tar vi det også.
HELVETE
Har du fått øye på noe?
Det vet jeg ikke. Kanskje.
Vi er nødt til å finne et nytt batteri.
Der er noen av våres venner innenfor.
Kom.
La oss rydde en sti.
Se hva som gjemmer seg.
Ta det rolig. Vi ved ikke,
hva vi har med å gjøre.
Tyreese!
Ty! Ty, slipp ham.
Hvorfor i helvete ga du ikke slipp?
Carol!
- Det er okay, vi er okay.
- Vi har frukt.
Ja, vi har aprikoser, ferskner...
Her, ta imot!
Eller... La være.
- Hvordan skjedde det?
- Et drivhus, rundt hjørnet.
Vi lete etter et sted å sove.
Taket er i stykker, og det har regnet.
Så det er fullt av frukt.
Vi var der en dags tid,
og så kom hudeterne.
Lyseslukkere.
Ødelegger det for oss andre.
Jeg trodde at alle var noen rævhøl,
før alt det her.
Nå elsker jeg folk.
Av... Levende mennesker.
Hvordan skjedde dette?
De kom inn gjennom døren, -
- og jeg falt på vei ut
på motsatt side.
Jeg trakk ut glasskårene,
men skulderen min, -
- er ennå veldig vond.
- Den er ute av ledd.
- Kan du fikse det?
- Her, legg dig på ryggen.
Okay, støt deg på kanten.
Hold armen ut til siden.
Hold fast i posen. Hold godt fast.
- Bare hold fast.
- Nei, det gjør vondt!
- Det kan jeg ikke.
- Bare fortsett med å holde fast.
Sett deg opp.
Er den...?
Ja.
Den vil være øm i noen dager.
- Etter drivhuset kom dere her?
- Ja, vi trodde det var tomt.
Vi overså den døde i pysjamasen, -
- så vi sprang inn på badet.
Hvor lenge var dere der før vi kom?
- Rundt to dager.
- Det var jo kun én. Dere har pistoler.
Vi har omkring 12 patroner igjen, -
Vi pleier å bruke fem eller seks skudd, -
- på å drepe en av dem.
- Men dere har kniver?
Til hva? Å dolke den i hode med?
Vi kom bort fra gruppen vår,
for en ukes tid siden.
Vi har forsøkt å unngå å ta sjangser,
siden vi kun er oss to.
Det er jeg nødt til på grunn av beinet mitt.
Vi var på et flyktningesenter sammen,
og det brøtt ut en brann.
- Folk sprang bare over meg.
- Røvhøller.
Sam reddet livet mitt.
Vi kjente ikke hverandre før det.
Det grodde skjevt sammen,
men det ble leget.
- Det var dét verd.
- Hvor var dere på vei nå?
Vi holder oss bare på farten.
Vi har ikke ville ventet på,
at det skulle gå gale.
Det begynner å bli litt trivielt.
Dere ser ut til å ha det godt.
Hvordan er deres situasjon?
"Hudetere". Vi kalder dem vandrere.
Hvor mange har dere drept?
Kom igjen.
Her er noe.
Cellene ser tørre ut.
Litt destillert vann skal nok ordne det.
Du skulle ha sluppet ham.
- Hva faen vet du om det? Er du ekspert?
- Nei.
Jeg vil bare ikke se deg dø.
Er det dét du prøver på?
Vet du overhode, hva du prøver på?
Jeg vet at du er gal, og det har
du all mulig grunn til å være.
Men sinne gjør deg dum
Å være dum får deg drept.
Er du ikke enn sur for det med
guvernøren? Det han gjorde?
Hvis han hadde vært her akkurat nå,
ville jeg ha skåret over han på midten.
For slik bør det være.
Men jeg er ikke sint.
- Det var jeg.
- Hvorfor leter du stadig etter ham?
Det vet jeg ikke.
Det er spye.
Dritsekkene i buskene tok selvmord.
Hånd i hånd. Rundt leirbålet.
De ville dø sammen,
akkurat som de levde sammen.
Gjør det dem til drittsekker?
Det gjør det, hvis de kunne
ha sluppet ut.
Alle gjør det. Inntil de gjør det ikke.
Folk er som dominobrikker.
De gjorde det kanskje,
for å slippe å se de andre dø.
Klart.
Kom her.
Vi har alt vi får her.
Vi bør komme oss videre.
Bestod vi prøven?
Vi bor i et fengsel,
13 km nordover.
Hvis dere drar med oss kan vi
ikke garantere for sikkerheten deres.
- Det er sykdom. Influensa. Det er ille.
- Vi har mistet mange.
- Også barn.
- Dine?
Nei, gudskjelov.
Men en av mine jenter er syk.
- Det er jeg lei for.
- Hun er sterk, hun klarer den.
Så dere har gjerder og murer?
- Vi drar med dere.
- Ja, bare si hva vi skal gjøre.
Akkurat nå blir dere bare her.
Vi kommer tilbake etter dere ,
innen det blir mørkt.
Dere kan også hjelpe,
med å gjennomsøke området.
Det kan vi godt. Jeg kan sjekke drivhuset.
Se om det er sikkert,
og om der er mer frukt igjen.
Jeg kan ta noen av husene.
Det er pent av dere å tilby det, -
- men din skulder er ikke bra...
Så lenge jeg ikke overbelaster den,
så klarer jeg det.
- Og jeg kan også være rask.
- Jeg synes bare ikke...
Vi tar ikke noen sjangser.
Vi leter. Hvis det er enkelt,
så vi gjør det -
- og hvis ikke så drar vi bare.
Jeg mener, du ser heller
ikke så god ut.
Bruker du høyre eller venstre?
Vi kan undersøke mer.
Jo før vi kommer tilbake...
Du kan ikke gjøre det for oss.
- Slik fungerer det ikke.
- Vi vil så gjerne hjelpe.
Affyr et skudd så kommer vi løpende.
La oss møtes her om to timer.
Du vil trenge det her.
Du har aldri fortalt oss om den
gruppen du var sammen med før.
Hvilken?
Da du fant meg på veien, -
- fortsatte jeg nesten.
- Hvorfor det?
Fordi jeg hadde fått nok av
å se på.
To ganger, i to forskellige grupper.
Jeg var den eneste gjenlevende til slutt.
Det føltes som om jeg skulle se
at det skjedde igjen og om igjen, -
- akkurat som en slags forbandelse.
Men når man går alene derute
i stillheten -
- måtte jeg drikke en flaske
for å kunne sove om natten.
Skjønte at med fengselet og folk
ville gjøre det lettere.
Turen til Senteret
tok jeg for min egen skyld.
Du skal holde deg igang.
Nei, jeg gjorde det så jeg kunne få
en flaske. Av noe.
Jeg tok den opp, jeg holdt den i
hånden, men jeg satte den fra meg.
Jeg satte den så hardt ned
at hyllen falt sammen.
Det fikk vandrerne inn -
- og fikk Zack drept.
Det er noe tull.
Sett deg inn og prøv å starte motoren.
Det er en rød og en grøn ledning.
Kom igjen. Det er ikke akkurat rakettforskning.
Gi litt gass.
Sasha og meg valgte stedet .
Han tok deg med oss
Der var det ingen,
som kunne vite.
Du skal ikke stå alene,
ikke mer. Kom igjen.
De er minst et år for gamle.
Vi må bare ta dem med. Herschel må
beslutte hva han trenger.
Synes du at det var riktig?
Å la de der bli med oss hjem?
Jeg synes det var en human løsning.
Men synes du at det var riktig?
Se på oss. Roter i skuffer
og håper på litt hostedrops -
- og noe desinfiserende
vil gjøre forskjellen -
- mellom døde og levende
et par timer mer.
Hvis de er sterke nok til å
hjelpe oss med å overleve -
- ja, så synes jeg at det var riktig.
- Og hvis de ikke er?
La oss håpe at de er.
Rick...
Jeg drepte to mennesker, og du
har ikke sagt et ord om det.
- Hva vil du ha meg til å si?
- Det handler ikke om hva du sier.
Det handler om
å se virkeligheten i øynene.
Det skjer alltid oss,
og igjen og igjen -
- gjør vi hva som skal til,
for å overleve.
- For at vi kan leve.
- Det er riktig.
Det er hele humlen.
Du kan være bonden, Rick.
Men ikke kun bonden.
Du er en god leder.
Bedre enn jeg nok
har gitt deg æren for.
- Jeg har aldri drept to av våre egne.
- Bare en.
- Han ville slå mig ihjel.
- Det ville de også.
- De ville drept oss alle.
- Det ved du ikke.
Hvis du trodde det ville
reddet Judith og Carl , -
-ville du ha gjort det eller ville
du gått tilbake til dyrkingen-
-Og håpet det hele gikk greit ?
Du trenger ikke å like,
hva jeg gjorde, Rick .
Jeg kan ikke.
Du må bare akseptere det.
- Vi nærmer oss.
- Bygningen er like der borte.
Kom. Kom.
Okay, la oss gjøre det raskt.
Slik.
Kom.
La oss undersøke husene
på den andre siden av gaten.
Hvordan fikk du skulderen på plass?
- Har du lært det av Herschel?
- Internett.
Det er enklere enn å fortelle
sykepleieren -
- at jeg hadde falt ned trappen igjen.
- Beklager.
Ikke gjør det .
Jeg gjorde det som var nødvendig.
Jeg overbeviste også meg selv om,
at jeg var lykkelig sammen med ham.
Som ikke var så vanskelig ,
når min idé om lykke -
- var å ikke være alene.
Han tjente godt .
Han var sjarmerende ,
når det passet ham -
- spesielt disse morgenene etter at han var
kommet hjem beruset og ...
Dumt.
Jeg trodde ikke jeg kunne være sterk .
Jeg visste ikke at jeg kunne.
Det var jeg allerede.
Hvorfor sier du ikke navnet hennes ?
Hun er død, Rick. Sophia. Død.
Et annet sted.
Noen morgener våkner jeg fortsatt -
- og forventer at Lori er der.
Husker meg på å hente
Carl etter skolen -
- eller si at morgenmaten er klar.
Hver søndag lagde hun pannekaker -
- det var bare ...
stygt.
Klumper av mel som ikke var
rørte ut skikkelig . Men ...
- Hun visste at det var stygt.
- Hvorfor fortsatte hun da?
Vel ... Hun ville ha oss til
å være den slags familie -
- som spiste pannekaker på søndagen.
Vi bør se til å komme oss tilbake .
Sam venter på oss .
Alt som ender på -cillin
eller -cin, CIN, tar dere med dere.
Vi oppløse piller i dråpene , og
fører dem direkte inn i blodbanen.
Doseringen vil være vanskelig , men i
betraktningen av den tiden vi mistet ....
- Hvordan gikk det?
- Vesker , rør , klemmer, koblinger.
- Alt på listen.
- Hva med dere ?
- Ja , vi har det hele.
- Ja , vi er klare
Ok, la oss komme oss av sted .
Der fremme.
Døren er i stykker.
Der.
- Hvor mange ?
- Kan jeg ikke si eksakt .
- Vi kan håndtere dem .
- De er smittet . Samme som i fengselet .
Hvis vi skyter på dem , får vi
deres blod på oss , og puster det inn .
Vi kom ikke
denne lange veien for å bli syke .
Hvordan kan vi vite at
de ikke er annerledes?
- Det kan vi ikke.
- Det skal jo endre seg på et tidspunkt.
- Klar ?
- Gjør det !
Kom.
Der er gått for lang tid.
Vi bør gi ham litt lenger .
Han er kanskje okay.
Virkelig.
Men det spiller ingen rolle...
Fordi han ikke er her .
Og vi må gå nå .
Det var en fin klokke .
- Det er ingen utgang.
- Da lager vi en.
Ned.
- Kom nu, avgang.
- Hopp ned på gangbroen.
- De er her !
- Kom igjen .
Bob, bare slipp.
Slipp.
Bare slipp posen.
Har du ingen medisiner i vesken din ?
Bare denne ?
Du skulle ha gått videre den dagen.
La være.
Bare la det ligge, Daryl.
Han har truffet sitt eget valg.
Ingenting du kan gjøre noe med .
Bare glem det .
Jeg ønsket ikke å såre noen.
Det var bare den tiden
hvor det blir stille.
Ta en slurk . Når våre folk
har fått sine medisiner -
- slår jeg deg i bakken.
Hører du meg ?
De kunne ha overlevd .
Karen og David ,
de kunne ha overlevd -
- og nå er de døde.
Det var ikke opp til deg .
Når Tyreese finner ut av det ...
Han vil drepe deg . Han drepte meg
nesten over ingenting .
- Jeg kan håndtere Tyreese .
- Når de andre finner ut av det -
- vil de ikke ha deg der .
Og de kommer ikke tilbake -
-hvis alle dør av denne sykdommen ,
og det er bare er oss to -
- Med Judith og Carl ...
Med mine barn ...
- Jeg vil ikke ha deg der.
- Rick , det er meg .
Ingen andre trenger å vite det.
Jeg trodde du var ferdig
med å ta avgjørelser for alle.
Jeg tar denne avgjørelsen for meg selv.
Jeg kunne bare latt
som om at alt var fint.
Men det gjorde jeg ikke.
Jeg gjorde noe . Jeg tok initiativet.
Jeg måtte gjøre noe .
Nei, du måtte ikke.
Hvis du tror jeg går noen steder
uten Lizzie og Mica ...
Ønsker du at de drar av sted,
gå derute sammen med deg?
- Lizzie er syk. Mica er 10 år gammel.
- La være.
Vi tar godt vare på dem .
Du er ikke den kvinnen som er
redd for å være alene lenger .
Du ønsker å begynne på nytt, finne
andre . Folk som ikke vet .
Og du vil overleve der ute .
Det vil du.
Kanskje.
Det er der jeg kommer fra,
Highway 100
Så det vil ta om lag sju timer
å komme dit.
- Vi trenger mer bensin .
- Men vi kommer dit.
- Tar Highway 100
- Jeg hørte det er bra.
Du hadde rett før .
Om at sporet går kaldt .
Jeg trenger ikke å gå ut lenger .
Bra.
Ta den .
Ed ga meg det
på vår første bryllupsdag .
Jeg skulle ha gitt den
bort for lenge siden.
Tekstet av Mister.007