Tip:
Highlight text to annotate it
X
0:00:14.160,0:00:16.940 SARAH WILLIS: Hei, mitt navn er Sarah Willis, og jeg står på
scenen i den store salen i Filharmonien i Berlin.
Jeg har blitt bedt om å lage en kort klasse for
hornister som søker om å bli med i YouTubes
symfoniorkester.
Den blir dessverre veldig kort,
men jeg håper at noen av tingene
vil komme til nytte når du forbereder prøvespillingen.
Utdraget jeg har valgt, er fjerde solo for horn fra
Beethovens niende symfoni, fordi den i teorien kan virke å være
den minst interessante av alle soloene.
Men til en prøvespilling er den vanskelig å spille fordi du står
på scenen eller sitter hjemme i stua
og skal forsøke å overbevise juryen eller publikum
om at du ikke bare spiller en masse lange noter, men at du har
treblåsere som spiller sammen med deg, og at du forsøker å lage
musikk ut av dette lange, lange partiet.
Jeg husker sist gang jeg sto på denne scenen
og spilte dette utdraget. Det var min egen prøvespilling
for dette orkesteret.
Så det bringer frem mange minner.
Ok, la oss komme i gang.
Dere har alle notene.
Jeg har de samme her.
Når det gjelder tempo,
er det mange ulike tempoer for dette stykket. Det står adagio.
Det vanligste tempoet hos de dirigentene
jeg har spilt med, har vært omtrent en kvartnote
tilsvarende 52.
Så det kan være et grunnlag
for å øve med metronom.
0:01:54.820,0:01:56.890 Deretter må du sørge for at du kjenner partituret
og hva som foregår.
Det er en dialog mellom de to klarinettene,
fagotten og hornet.
Hornet er av og til akkompagnør,
av og til soloinstrument, og du må vise at du forstår dette
under prøvespillingen.
Nå har jeg snakket nok, la oss prøve å
spille litt.
0:02:20.560,0:02:49.200 [horn spilles]
Her kommer takten dere venter på.
Jeg har et tips for den neste takten
som kanskje vil hjelpe dere.
De lave notene må høres like enkle ut
som de andre notene,
og dette er vanskelig for mange.
Mitt tips er å åpne opp hånden for de lave notene,
ellers høres de litt dempet ut.
Slik:
[horn spilles]
F-tonen må skarp nok, den kan ofte bli veldig flat.
Så jo mer du åpner opp hånden, jo skarpere blir den.
Etter F kommer spranget til F over,
og til ciss.
En god dirigent venter på deg til du kommer dit,
men han har ikke hele dagen på seg.
Under prøvespillingen må du bruke litt tid,
men allikevel komme deg opp dit.
Slik:
[horn spilles]
Hele partiet er hovedsakelig en hornsolo.
Klarinettene og fløyten fyller ut lydbildet,
men hele partiet kan fremheves litt mer,
og crescendoer og diminuendoer kan gjøres veldig uttrykksfulle.
Deretter må du holde den lange F-noten
før den største soloen i utdraget.
Nå kan du samle tankene
og få kontroll over nervøsiteten.
Du må imidlertid holde fiolintriolene i gang mens
du holder noten helt ut.
De spilles som da, da, da, da, da, da, da, da,
da, da, da, da.
Det hjelper.
Jeg synes det hjelper på konsentrasjonen.
Så kommer solotakten.
Det er kanskje den største fjerdehornsoloen i
hele repertoaret.
Dette kan du gjøre slik du vil.
Noen spiller uten distinkte anslag.
Andre spiller med tydelig tunge.
Noen gjør en stor ritardando, eller spiller rubato,
men dette velger du selv.
Uansett må det være overbevisende.
Jeg liker å spille det slik:
[horn spilles]
De siste to taktene er ikke solo,
men de har crescendo, og du imponerer juryen hvis du viser
dem at du vet at denne føres over i neste parti.
Nå; over til noe helt annet.
Jeg er en lav hornspiller, så kanskje jeg ikke burde gi
tips om Till Eulenspiegel.
Jeg har sittet ved siden av mange solohorn som har spilt dette
opp gjennom årene.
Du kan høre denne soloen
på tusenvis av innspillinger, og det er ulike måter
å spille den på.
Et godt tips er å gjøre det
slik Strauss ønsket.
I begynnelsen av Till Eulenspiegel
står det «gemachlich».
Det betyr at du tar deg god tid.
Strauss mente at Till Eulenspiegel var en skikkelig –
han var en liten slyngel.
Han var en slem fyr som lagde mye trøbbel.
Og dette var hans første opptreden i stykket.
Dette temaet representerer alltid
Till Eulenspiegel.
Dette er hans første opptreden, og han er usikker.
Han titter på en måte frem for å se om
kysten er klar.
Det kan være greit å spille det litt på denne måten,
fordi neste gang er han mer selvsikker
og viser seg frem.
Så gjør som Strauss sier,
og begynn rolig,
som om du titter frem for å se om kysten er klar.
Øk takten gradvis, og bygg opp
mer selvtillit underveis.
Jeg skal prøve å spille den,
selv om jeg er en lav hornspiller.
Når får jeg mulighet til å spille den ellers?
0:07:23.602,0:07:41.330 [horn spilles]
Et godt tips, som jeg også nevnte om Beethovens niende:
For de siste to notene, G og C, åpne hånden litt mer,
fordi det gjør de lave notene mye
tydeligere. Pass selvfølgelig på
at de ikke er for skarpe.
Det hjelper å spille litt mer åpent
i de lavere delene.
Så det var Till.
Dette var mine tanker om Till. Jeg ønsker deg lykke til
og ser frem til å høre alle de ulike versjonene.