Tip:
Highlight text to annotate it
X
Kniven på strupen - Et kritisk blikk på norsk pelsdyroppdrett
August 2009
Pelsdyrnæringen risikerer å bli nedlagt
hvis den ikke rydder opp umiddelbart mener landbruksministeren.
Lars Peder Brekk truer i dag med å trekke sin politiske støtte til næringen
etter avsløringer om grov dyremishandling ved flere pelsdyrgårder.
De har kniven på strupen.
Hvis de ikke greier å rydde opp så står den politiske støtten til næringen for fall.
Oktober 2010
Ingen som skal ha noe mer fra sekkene sine nå?
Nei.
Nå skal vi besøke en pelsfarm i Sogn og Fjordane
hvor de har rev og mink.
Vi har vært der tidligere
og vi skal tilbake for å se hvordan forholdene er nå.
Når det gjelder behandling av dyr og hvordan de har det
så er det et spørsmål som kommer inn:
Hva er naturlig adferd for dyrene?
Da er det ikke bare slik at de liker å gjøre det
eller de kan gjøre det hvis de har anledning,
men de føler denne trangen til å gjøre det.
For rever er det nødvendig å kunne grave
og derfor har de også behovet for å grave.
De har store hi med mange innganger og utganger
Og du kan se de graver...
Jeg har sett det mange ganger.
De graver bare graver nedover.
Om vinteren går fjellreven berserk på sne,
de graver huler hvor det skal være i full fart.
Og om sommeren også.
Men i pelsdyrsammenheng
så har de ikke mulighet til det.
Det bare lesser på med den generelle frustrasjonen
som disse dyrene helt opplagt må føle.
Det samme kan man kan si om det med å løpe rundt,
gjemme seg, snike litt, gå inn i buskene og å løpe over de store viddene.
De får ikke ut noen av disse naturlige adferdsinstinktene.
Da begynner vi å nærme oss farmen
så da skrur vi på walkie-talkiene.
Grunnen til at man bruker walkie-talkie er at vi ikke har noe ønske om å konfrontere bonden
eller å treffe på folk.
Vi ønsker bare å ta oss inn på farmen,
filme, dokumentere forholdene og ta oss ut igjen
uten at vi har blitt oppdaget.
Nå er vi ved farmen.
Dette er jo en typisk norsk pelsfarm,
men denne farmen har strømførende bånd satt opp over hele gjerdet.
Det er jo det man ser på mange norske pelsfarmer nå
at de gjør det de kan for å holde det mer skjult det de driver med.
Det gjør de da ved alarmer, strømførende gjerder,
det de kan for å hindre folk i å dokumentere hvordan det foregår.
Jeg synes måten pelsdyrnæringen drives på i dag
er på en måte der dyr ikke tilfredsstilles med de grunnbehovene de har.
Det ser man også gjennom opptak
at dyr veldig ofte er rastløse og har unormal adferd under slike forhold.
Dette sier egentlig alt om måten dyrene blir holdt på.
Man må tenke på at disse dyrene ikke er domestiserte.
De har en veldig høy grad av et vilt instinkt i seg.
og vil være mye vanskeligere å tilpasse seg
en verden som vi ønsker at skal være veldig kontrollerbar.
Så desverre så tror jeg ikke dette fører fram
på den måten som er i dyrenes interesse.
Nå kom det en bil
og vi lurte på om vi utløste en alarm.
Så da måtte vi løpe bort.
Det er sånn som kan skje.
Det vi tenker nå er at vi skal dra til neste farm.
Det blir det samme med mink når det gjelder behovet for naturlig adferd.
De er veldig bundet til vann
De har sine revirer
som de forsvarer med nebb og klør.
Ikke nebb da, men i hvert fall klør.
De svømmer og fanger fisk.
Mange tenker at når de er i bur så slipper de å fange fisk,
og reven slipper å gå på jakt,
så tror man at da blir reven veldig glad
eller minken veldig glad
Men det er ikke tilfellet, for de får ikke gjort
det de har helt grunnleggende instinkter for.
Dett er tredje år på rad
vi besøker pelsfarmer rundt i hele landet.
I 2008 var vi på over hundre farmer
i alle fylkene som har pelsdyroppdrett i Norge.
I fjor var vi på ca. 45 farmer
Og i år har vi besøkt over 30 farmer
i hele landet.
Man kan se at dyr mistrives i bur
ved at de inntar en adferd som de ikke har i naturen.
Dette kjenner vi igjen fra mange andre dyrearter
som vi har sett blant annet i dyrehager.
De står og vever med hodet,
de går rastløse rundt i en helt utilsiktet adferd,
altså det er ingen normale bevegelsesmønstre.
Dette snakker alt om hvordan dyrene har det,
de får ikke utløp for sine normale handlinger
og begynner å gjøre ting som en overhode ikke ser normalt i naturen.
Pelsdyroppdrett har ikke endret seg over de siste årene
selv om det er hva bransjen og politikere ønsker å tro.
i 2002 kom dyrevernmeldingen
og da stilte den daværende regjeringen et ultimatum til pelsbransjen,
at de skulle rydde opp i næringen innen de nærmeste årene
for å få lov til å fortsette.
Men etter det har man jo sett
mer og mer av hvordan hverdagen på pelsfarmer faktisk er.
Der har vi dette med behov for aktivitet.
Det er jo helt fælt å se på.
Dette er de dyrene som liker å løpe
og må få tilfredsstilt aktivitetsbehovet.
Og så har de en meter å gjøre det på.
Fram og tilbake.
Netting som har ganske store hull
det er nok ikke så veldig behagelig.
Det undrer meg at de som driver det kan se på dette hver dag
og sove godt om natten.
Og si «revene mine har det sikkert godt,
for de hopper hele dagen».
Nei, uff det der vil jeg ikke se mer på.
Nå er vi kommet inn på farmen.
Det er en revefarm.
Man kan se at det er flere skur med mange rev.
Og de har bare så liten plass å bevege seg på, hele livet,
med en liten hylle.
Her er både avlsdyr og valpene som har blitt noen måneder gamle.
Revevalpene lever til de er 6-8 måneder gamle.
De blir drept på vinteren og født på våren.
Man kan se at mange av dyrene er ganske redde.
De er ikke vant til mennesker i det hele tatt.
Vi prøver alltid å gå veldig forsiktig rundt på farmen når vi er her.
For å ikke stresse de opp enda mer.
Der kan vi se at han biter.
Han er nok underlegen og tar veldig lite igjen
Sitter jo og spiser på nakken hans.
Det må ta lang tid og opparbeide et så stygt sår.
Helt utrolig!
Han hvite stakkaren mangler jo øre,
der er det jo bare noen blodige stubber,
på begge sider!
Der ser man...
å fy og fy...
Der ser man jo rett inn i ytre øregang.
Forferdelig!
Det ser ut som det ene øyet...
dette er jo helt grusomt...
Det ligger jo halm og jord i...
eller ekskrementer sikkert,
oppi den ene åpningen her.
Tror det ene øyet på den hvite er helt igjenklistret.
Ja, han åpner ikke øyet.
Nei, nei, nei...
Den kan heller ikke gå normalt den der.
Dette var noe av det verste jeg har sett.
Disse har begynt å spise på hverandre...
Det er en generell frustrasjon,
de har det så forferdelig i forhold til hvordan de skulle hatt det.
Du kan si at adferden mer eller mindre har brutt sammen her.
Det hele er brutt ned.
Det blir på et lavmål av destruktiv aktivitet som de får ut.
Skittent og fælt.
Legg merke til hvor store hull det er i nettingen.
Det er med store problemer de klarer å bevege seg på nettingen.
Dette tjener norsk landbruk til stor skam.
Stor skam!
Når man er inne på pelsfarm, så er det en veldig rar følelse
som preges av en veldig sterk lukt.
Fordi all avføring bare går rett ned i bakken.
Så det er en veldig spesiell lukt som møter deg
allerede før du kommer inn på farmen.
Og det er ofte lyder fra dyr som graver på nettingen
eller løper fram og tilbake
eller dyr som skriker, bjeffer eller hyler.
Her er en rev som tydeligvis er veldig frustrert.
Han graver og graver på nettingen
for å prøve å komme seg ut,
for å ha noe å gjøre i det hele tatt.
Det er veldig vanlig å se.
Stereotypi ser vi på absolutt alle farmene.
Jeg har til og med sett rev som har gravd så mye
at de har begynt å blø på tuppene fordi de slutter aldri...
Det er ingenting annet å gjøre.
Det her er jo helt jævlig...
Har den ikke hale?
Nei... tror ikke det.
Den har ikke noen hale.
Her er enda en uten hale.
Her ser vi at i alle disse burene
er det rever som mangler hale.
I år har vi dratt ut på nytt.
Og forholdene er helt like
fordi dette er det som er pelsdyroppdrett
det er det som er normalt.
Pelsdyroppdrett er dyr som står i bur,
løper vandreløst rundt omkring,
biter på netting, graver, prøver å komme seg ut,
biter på seg selv, biter på de som de står sammen med.
Det er ikke mulig å drive pelsdyroppdrett på en annen måte
det er det som er premissene for det
når du putter ville rovdyr inn i bur.
Her er en rev som mangler et øye.
Det ser ut som den har fått en veldig kraftig øyebetennelse.
Man ser ikke det ene øyet. Det er nesten borte.
Vi går ut nå.
Vi bare går bort til gjerdet så du kan sitte der litt til.
Vi vet jo hver gang vi drar fra en pelsfarm
at det er dyr som kommer til å bli drept
og kommer til å ende opp som en pelskrage eller en pelskåpe.
Men likevel så vet vi også at
ved at vi viser hva som faktisk skjer der
så kan vi bidra til at det stanser.
Da føler jeg ikke at det er noe alternativ for oss
annet enn å fortsette å gjøre det.
Fortsette å vise folk hva som skjer på pelsfarmene
og fortsette å be folk om å ta stilling til det
og til å handle mot det.
Jeg mener at den eneste konklusjonen
som står for meg som det man bør gjøre
er bare å bite i det sure eplet og si:
«Dette går ikke»
Vi må bare legge ned sånn som vi har gjort i en del andre land.
De har bare sagt: «Dette går ikke»
Og det er ikke fordi det altså..
Man kunne kanskje regulert det,
kan man tenke seg i Norge.
Regulert det på en litt annen måte. Litt bedre.
Men det går bare ikke.
Særlig ikke når aktørene
både på driftsiden og kontrollsiden
svikter så kapitalt som dette her.
Dette kan jo verken departementet
eller tilsynsmyndigheter
eller industrien selv forsvare i det hele tatt.
Nei, det går bare ikke.
Denne industrien må bare legges ned.
For mer informasjon om hva du kan gjøre, gå inn på: www.forbypels.no eller www.dyrebeskyttelsen.no/pels
Her må mennesker ta ansvar.
Hvis det koster noe å få en næring ut av et marked
så må samfunnet sørge for at de
stakkars menneskene som holder på med dette
ikke må fortsette å gjøre det fordi det er en økonomi som må reddes.
Da må man ta et grep
og så må man si at her må dere omstille dere på noe.
Det vil ikke være første gang i verdenshistorien
at en aktivitet må opphøre.
Man kan ikke holde på her i årevis
og diskutere fram og tilbake.
Det er det som provoserer meg mest i sånne saker som dette.
Det er jo bare å lage en frist og si
ut året 2010 gis det dispensasjon
etter 31.12 finnes det ikke oppdrett i Norge.
Ferdig arbeid.