Tip:
Highlight text to annotate it
X
Ønsk meg lykke til.
Det kommer til å ordne seg.
Vi møtes igjen.
Det lover jeg.
Det lover jeg.
- Hvor langt er det igjen?
- Vanskelig å si.
Kanskje 50 mil til.
Hvor lang tid tar det?
Kanskje 12 timer, avhengig av veien.
Og hvis det blir flere omveier...
Da tar drivstoffet slutt.
Kanskje vi burde skaffe oss mer?
Ingen avstikkere.
Ikke med romvesenene i hælene.
Når vi kommer til Charleston,
er vi i sikkerhet.
Pappa, jeg vil at du skal ta dette.
Hvorfor skriver du et testamente?
Alle sier at vi aldri når fram
til Charleston.
- Hvis jeg dør...
- Du kommer ikke til å dø...
...og vi kommer oss til Charleston.
Det er ikke snakk om "hvis",
men "når".
Skriv det i dagboka.
Ok.
- Ok?
- Ja.
- Skal jeg avløse deg?
- Nei.
Jeg klarer meg, boss.
Sier du boss en gang til,
får du en lusing.
Beklager om jeg går deg på nervene.
Jeg ble ganske overrasket
da du valgte meg til sjåfør.
Ble du? Hvorfor det?
Jeg er ingen velstriglet type.
Hva slags type er du da?
Det er det jeg prøver å finne ut.
Jeg også.
Si ifra hvis du kommer på
noen bra teorier, kaptein.
- Hva skjer'a?
- For pokker, Pope.
Neste gang får du deg en på tygga.
Akkurat som før i tiden, Margaret.
Hva vil du?
Vi må stanse snart.
Denne øldrikkingen er krevende.
Vi stanser når bensinen tar slutt.
Sånn er reglene.
Skjønner du ikke at vi er fortroppen?
Da får jeg vel gjøre det i farta.
Ikke kikk.
To dager til, så dreper jeg ham.
Bare si ifra, så hjelper jeg deg.
Greit.
Det ville du aldri gjort.
Kverket Pope?
- Jeg var nær en gang.
- Men gjorde det ikke.
- Har jeg ikke det som skal til?
-Nei.
Du har ikke et sånt mørke i sjelen.
Hva mener du? Jeg kan bli mørk.
125.?
Hva er det mørkeste
du noensinne har gjort?
Vel...
Jeg tenkte meg det.
Gi ham væske.
- Jeg orker ikke.
- Nei.
Helsike.
- Alt i orden?
- Jeg har en blemme. Så irriterende.
Jeg hadde tenkt å få den løs.
Onkel Scott bygde solide ting.
- Boltene har nok rustet fast.
- La den være.
En båre mindre gjør oss ikke lettere.
- La meg få se.
- Det går bra.
- Fremdeles langt igjen.
- Du virker bekymret.
- Er ikke du?
- Nei.
Vi legger det slitsomme bak oss.
Nå er det nedoverbakke.
- Ikke kjør så fort.
- Ok, sjef.
- Får jeg ikke si sjef heller?
-Boss? Sjef?
- Hvorfor ikke "sir"?
-Nå er jeg ikke helt med.
Du vil framstå som en bondegutt.
Men du håndterer snikskytterrifla
som en elitesoldat.
Sannsynligvis M24.
Jo da...
Så du var i militæret?
Hvorfor prøver du å skjule det?
Vil du bare slappe av med berserkene?
- Skal vi andre gjøre grovarbeidet?
- Hvilken rolle spiller det?
Det spiller en rolle, soldat.
Du tjenestegjør under meg,
og jeg vil vite at jeg kan stole på deg.
Akkurat nå gjør jeg ikke det.
Jeg...
- Var det en hjort?
- Jeg vet ikke.
Et barn.
Et tøylet barn.
Hun er bevisstløs,
men synes å kvikne til.
Tøylingen synes å være skadet.
- Den lyser ikke.
- Vi kan ikke etterlate henne.
Jeg vil hjelpe henne, men tør ikke
å utsette oss for én agent til.
Enig, kaptein.
Hvor er jeg?
Hvorfor har jeg vondt i kroppen?
Du var i en ulykke,
men du klarer deg.
Jeg heter dr. Glass.
Hvor er Tyler?
- Hvem er Tyler?
- Broren min.
Jeg vil treffe ham.
Vi vet ikke hvor han er.
Det gjør vondt.
Greit.
Anthony.
Sikre henne i baksetet...
-...vi må fortsette.
- Mener du alvor?
Sørg for å gjøre det.
Jeg har tenkt litt.
- Hvis vi kommer til Charleston...
- Når.
Hva skjer da?
Jeg håper at Ben skal dukke opp.
Jeg skjønte aldri hva han gjennomled.
Det ville vært fint å snakke med ham.
Det er ikke for sent å forsones.
Ben kommer tilbake,
jeg føler det på meg.
Jeg skulle gjerne trodd det,
men ser ikke hvordan det skal gå til.
Iblant må man stole på at skjebnen
deler ut tjenester-
-en gang i blant.
- Jeg vet det, for det skjedde meg.
- Å ja?
Jeg trodde aldri at jeg skulle
komme meg igjen fra mitt gamle liv.
Det var ingenting godt der.
Og så kom...
Du.
Vi har problemer.
- Hva skjer?
- Overoppheting.
Radiatoren har lite vann.
- Jeg må stoppe.
- Nei, ikke gjør det.
Fortsett litt til.
Du har en elv lenger framme-
-der vi kan fylle på.
Hvordan vet du det?
Jeg kjørte denne veien
når jeg besøkte barna i Florida.
- Han fleiper vel?
- Nei.
Pope har barn.
Skremmende tanke.
Jeg har noe til deg.
Det motvirker uttørking.
Å, takk.
- Hvordan har jenta det?
-Hun er stille og virker bortkommen.
- Hun utgjør neppe noen trussel.
- Kanskje ikke.
Hvor mange flere av dem finnes det?
Tusenvis? Millioner?
Selv om vi beseirer romvesenene,
hvilket vi kommer til å gjøre...
Hva skal vi da gjøre av alle barna?
Selv om vi fjerner tøylingen,-
-blir de aldri normale barn igjen.
Kanskje ikke,
men de kommer til å tilpasse seg.
- Hva stirrer du på?
- Ingenting.
Jeg bare lurer på
om du vil ha noe å spise?
Det er pærer. Hvis du ikke er sulten,
trenger du ikke å spise.
Det er lenge siden jeg har spist noe.
Broren min ble sulten igjen
da de fjernet tøylingen.
Din er skadet,
så kanskje det er derfor.
Var broren din tilkoblet?
Hvor er han?
Han er borte.
- Får jeg spise opp det der også?
- Ja visst.
Unnskyld.
- Det var lenge siden sist.
- Det gjør ingenting.
Jeg heter Matt, forresten.
Jenny.
Helsike. Det er ikke sant.
Rolig, unge Mason.
Elva er innen gangavstand.
Jeg håper det, for vi skal egentlig
finne en trygg vei til konvoien,-
-ikke havne i et bakhold.
Skal vi se.
Eureka!
Kjøleslangen er ødelagt.
Vet du hva? Jeg reparerer den,
hvis noen går og henter vann.
Greit.
Ingen fare. Jeg kan takle ham.
Det må jeg si...
Her står vi endelig, Maggie May.
Ikke prøv deg, Pope.
Hvor lenge skal du forlede gutten?
Som vanlig har jeg ingen anelse om
hva du snakker om.
Hva kommer til å skje
når han får vite sannheten om deg?
Hvem og hva du egentlig er.
Hva skjer da?
CHARLESTON 235 km
Vi har kjørt på ujevn vei i 20 timer.
Vibrasjonene må ha ødelagt den.
Vanntanken har mistet en tredjedel,
og Anne har en dehydrert pasient.
Jeg burde ha holdt øye med den.
Uroer du deg for Hal?
Han klarer seg sikkert.
Han har vært på spaningspatrulje før.
Helsike!
Unnskyld.
Kanskje vi kan tømme den
ide feltflaskene vi har igjen.
- Er du ferdig med denne?
ala.
Jamils verktøy.
Hva så?
Vurderer dere å
slå dere til ro i Charleston?
Kanskje presse et par Mason-barn
ut av deg?
Du kommer til å kjede vettet av deg...
-...men det er bare min mening.
- Kom til saken, Pope.
Slike som du og jeg
hører ikke hjemme i Charleston.
- Innskrenker vår frihet.
- Er det ditt argument?
Jeg vet ikke hva du vil,-
-men jeg svelger heller
glass enn å følge deg.
Jeg er overhodet ikke lik deg.
Du gjør meg kvalm.
En gang i tiden...
-...lød det annerledes.
- Nei.
- En gang i tiden løy jeg for deg.
-Du er i hvert fall konsekvent.
Det kommer ikke noe godt ut av
å fortelle om min fortid.
Ingenting.
Han vil få vite det uansett.
Men mine lepper er forseglet.
Æresord.
Men hva skjer
hvis han får rede på det?
Hvis du elsker ham, som du sier...
Jeg har aldri sagt det.
Hvis du virkelig bryr deg om ham,
burde du bite i det sure eplet-
-og fortelle ham hele sannheten,
og intet annet enn sannheten.
Jeg har spart denne i en måned.
Skal vi dele?
Hvordan føles det å være sånn?
Jeg har vent meg til det.
Min bror Tyler er likedan.
Er din bror også tøylet?
Ikke min ekte bror.
Han og jeg ble søsken
under samme beskytter.
- Mener du en skitter?
- Ja, hvis det er det dere kaller dem.
- Hva skjedde?
- Min beskytter og mine søsken...
...ble drept av mennesker.
- Du er jo menneske, Jenny.
- Jeg elsket min beskytter.
Hun tok hånd om meg,
og det føltes som en ordentlig familie.
Den første familien jeg har hatt.
Vi kan også være familien din.
Alle her i motstandsbevegelsen
er kjempesnille.
Vent til vi når Charleston.
Det blir kjempefint der.
- Hva er det i Charleston?
- Du får se.
Jeg skal vise deg noe.
Hva var du? Kommandosoldat?
- Det må du ha vært.
- Hvorfor tror du det?
Jeg har sett deg med en Barrett.
En sivilist skyter aldri så bra.
Hva du enn måtte si...
Så du var marineinfanterist?
Jeg tenkte meg det.
- Hvilken grad?
- Sersjantmajor
- Hvor har du tjenestegjort?
-lrak og Afghanistan, to turer.
Jeg skal snakke med befalhavende.
Vi trenger ledere som deg.
Min plan er å få dere trygt
til Charleston-
-og så dra videre.
Hvor skal du?
Hvor som helst.
Jeg har mine grunner.
Og hvis du ikke tar det ille opp,-
-så vil jeg ikke snakke mer om det.
"Pappa sier at Charleston
har sine fordeler-
-med mat, vann og medisin.
Vi får også tid til å
gå på skolen og lese."
Du liker jo å lese.
"Det finnes flere barn
i min alder å leke med.
Det ville vært kjempefint
å få flere venner..."
"For jeg savner å ha venner.
Særlig siden Ben dro sin vei."
Jeg ville ikke skrevet det i dagboka
om det ikke var sant.
Jeg vil gjerne bli med dere,
men du så hvordan de så på meg.
Du hadde samme blikk i begynnelsen.
Ja, men jeg tok feil.
De andre kommer til å
ombestemme seg. Jeg sørger for det.
Kan du ikke bli med oss?
Vær så snill, vær så snill?
Kanskje
Ja!
- Hva er det?
- Tyler er her.
Jeg føler ham.
- Pappa, hjelp!
- Hva er det?
- Ikke skyt!
- Stans bussen!
Gikk det bra?
Hva det enn var, så er det borte.
Jenta sier at broren hennes
vil ha henne tilbake.
- Vi kan ikke stole på det hun sier.
- Vi må videre.
Og kan ikke forsvare konvoien.
Jeg snakker med Weaver.
Da er vi i gang igjen.
Vi mistet en time.
Konvoien er foran oss.
- Vi vet ikke hvor de kjører.
- Vi får håpe alt er bra.
De er gode, hederlige mennesker.
De klarer seg sikkert.
Vi drar opp på hovedveien...
-...så kanskje vi finner dem.
- Jeg kunne kjørt...
...men jeg vet at dere
har mye å snakke om.
- Er alt i orden?
- Ja da.
- Sikkert?
- Ja.
- Har Pope sagt noe?
- Nei.
Det må han, for du er så rar.
Ingenting han sier,
spiller noen rolle.
- Så da sa han noe.
- Nei.
Hva er det?
Jeg stanser bilen og banker ham-
-hvis han har sagt noe kjipt.
Hva skjedde?
Det er ingenting.
Ok, som du vil.
- Hal...
- Jeg sa at det er greit.
Det er åpenbart ikke det.
Om det er noe mellom deg og Pope,
så si det.
Pope? Nei, nei.
Hva er det da?
Da jeg ble skrevet ut fra sykehuset,-
-virket allting så falskt.
Alle smilte og
spurte hvordan jeg hadde det.
De visste ikke hva de skulle si
om mitt barberte hode og arrene.
Til slutt var jeg nødt til å
komme meg bort fra alt og alle.
Plutselig i en alder av 18 år,
bodde jeg hos en fyr i et høl,-
-sov på en skitten madrass-
-og pumpet all den dopen
vi hadde råd til inn i blodårene.
Så begynte vi å gjøre innbrudd-
-og stjele alt vi kunne komme over.
Vi ble tatt og...
Jeg havnet på kvinnefengselet
i Framingham.
Jeg fikk vite at
jeg var i tredje måned.
Jeg fødte sønnen min på Framingham.
De vakre øynene hans...
Det er alt jeg husker av ham,
før de tok ham fra meg.
Så...
...det er min livshistorie.
Det er alt.
349 kilometer.
- Hva har vi mistet?
- GTO-en.
- GTO-en?
- Brukket aksling.
Hun har tjent oss godt.
Ok.
Vi har ikke sett noen spor etter Hal,
Maggie og Pope på 40 mil.
Jeg vet.
Når vi kommer fram,
drar vi tilbake og leter.
- Å ja?
-Hal er en gløgg gutt.
Han klarer seg.
Begge veiene fører til Charleston,
men vi vet ikke hvilken som er trygg.
Vil du velge en?
Riksvei 52.
Innta plassene!
- Vi er på oppløpssiden.
- Neste stopp, Charleston!
Tilbake til kjøretøyene!
- Kjenner du lukten, Tector?
- Hva da, kaptein?
Det er havet. Havet...
De har startet motoren.
De har valgt vei til Charleston.
Her kommer vi!
- Jeg beskytter deg.
- Det trengs ikke. Jeg må dra.
- Nei.
- Han er broren min.
- Jeg må dra.
- Du får ikke!
Du!
Matt.
Matt.
Hei, kamerat.
Hva skjedde med Jenny?
Hun gikk tilbake til broren sin.
Tror du at Ben elsker sine skitters
mer enn oss?
Ben elsker ingen skitters.
Han må bare slåss med dem
for å beskytte oss og deg.
Tenk om han oppdager
at han liker dem best.
Det gjør han ikke.
Men tenk om han gjør det.
- Tenk om han ikke returnerer.
- Da skal vi finne ham.
- Tenk om han dør.
- Han kommer ikke til å dø.
- Lover du det?
-Det lover jeg.
Pappa...
Vet du hvor dagboka mi er?
- God bedring.
- Ok.
- Han er våken.
- Bra.
Han klarer seg.
Jeg skal ta meg av ham.
Du kan ikke hjelpe ham lenger.
Du sa det samme om Jamil.
Den frasen begynner å bli gammel.
- Lourdes...
-lkke rør meg. Slutt.
Vi burde ta dem igjen snart.
Ja.
- Det synes å bli varmere.
- Det er fortsatt kjølig ute.
Ok...
- Slutt.
- Hva da?
Skal du ikke si noe?
- Som hva?
- Hva som helst.
Det er ganske mye å fordøye.
Tror du at det var lett å fortelle?
Eller å oppleve? Og overleve?
Nei, absolutt ikke.
Jeg bare...
Jeg trenger litt tid.
- Til hva?
- Til å tenke.
Ja visst.
Du har all verdens tid.
Bare prøv dere!
Det er det som skjedde med Boon-
-som får deg til å ville flykte.
Det må ha vært tøft.
Du var som en storebror for ham.
Du drillet ham som en soldat.
En død soldat.
Jeg egner meg ikke til å
lære noen noe som helst.
En drøy konklusjon, Tector.
Det er ikke bare Bonn.
I Afghanistan ledet jeg en patrulje-
-i et uutforsket område.
Jeg førte dem rett inn i et bakhold.
Jeg burde ha visst bedre.
Topografien var perfekt.
Jeg var trøtt og led av søvnmangel.
Det er ingen unnskyldning.
De skjøt fra alle kanter
med maskingevær og granatkastere.
Jeg så meg omkring og
så tre av mine menn ligge der.
Alle var døde.
Takket være deg.
Du drepte dem,
akkurat som du drepte Bonn.
- For pokker.
- Jeg så det.
- Vent nå litt.
- Du drepte ham.
- Det er ikke sant!
- Din feiging!
Det er ikke sant.
- Det er ikke sant!
- Selvfølgelig er det ikke sant.
Du drepte verken
de mennene eller Boon.
- Det var fienden som gjorde det.
- Ja.
Min venn...
Tror du at du er den
eneste som har gjort noen tabber?
Jeg ligger våken om natta
og tenker på tabbene mine-
-og menneskene som hadde levd
hvis jeg hadde handlet annerledes.
Etter Fitchburg, da vi mistet så mange,
pakket jeg bagen.
Jeg tenkte å stikke midt på natta.
Jeg ville gjemme meg og flykte.
Men jeg kom meg aldri ut av teltet.
Hva stoppet deg?
Tanken på alle menneskene-
-som lå og sov i teltene sine.
Som stolte på at jeg skulle være der-
-for å lede dem når morgenen kom.
Jeg følte for første gang
hvilket ansvar jeg hadde.
Jeg visste at de trengte meg.
Og de trenger deg også.
- Hva skjer?
- Jeg vet ikke. Alle har stanset.
Anne.
Tilgi meg-
Jeg er fortsatt så sint.
Jeg vet det.
Jeg tror vier fremme.
- I Charleston? Seriøst?
- Ja.
Det er vanskelig å tro
at vi klarte oss hele veien.
- Hva skjer?
- Jeg vet ikke.
Prat til meg, Tom.
Jeg var så sikker på at
Charleston virkelig fantes.
Jeg ville at det skulle være sant.
For din skyld,
for Matts og for alle andres.
For min skyld.
En sjanse til å
begynne livet på nytt.
Bare for å se en mening i alt
som har skjedd-
-med Ben.
Så var det ingenting der.
Ingenting.
Ikke ingenting.
Jeg vet ikke hvor Hal er,-
-og jeg får kanskje
aldri møte Ben igjen.
Og min niåring har
skrevet et testamente.
Vi er hele tiden
ett hjerteslag fra døden.
Det har vi alltid vært,-
-og det kommer vi alltid til å være.
Vi må ikke miste håpet for det.
Vi er ikke døde ennå.
NEI.
De venter på deg, kaptein.
Ikke nå, Tector.
De trenger deg nå mer enn noensinne.
Jeg vet ikke hva jeg skal si.
Da foreslår jeg at du finner på noe.
Sir.
Samling:
Charleston var et villspor.
Vi forventet oss et paradis
servert på sølvfat.
Vi burde ha visst bedre.
Jeg burde ha visst bedre.
Det betyr ikke at
det var en dårlig drøm.
Det betyr bare at vi må
arbeide hardere for å oppfylle den.
Det er et enkelt valg.
Dere kan velge å gi opp-
-og forbanna Gud
for urettferdigheten.
Eller så kan dere bli med meg...
...og finne et annet sted å bo.
Et sted der vi kan bygge det
samfunnet vi hadde håpet å finne her.
Vi gjør følgende:
Vi går tilbake til våre kjøretøy!
Og vi fortsetter framover!
Selv om vi må bære hele greia
på våre skuldrer!
Hvem er det?
- Identifiser deg.
-lkke skyt.
Oberst Porter,
Den første kontinentale hæren.
- Hei, Dan.
Jim?
Jeg hørte skuddet og så deres folk.
Hvordan går det?
Godt å se dere.
Hvorfor tok det så lang tid?
Vi stanset ved noen suvenirbutikker
og kafeer langs veien.
Vi kan toppe det.
Gi meg de der.
- Smak på dette.
Jordbær.
Hei, Tom. Du har hatt fullt opp.
Hva mener du?
Du er i ferd med å bli en legende.
Hvor kommer dette fra?
Fra USAs nye hovedstad.
Charleston i Sør-Carolina.
Vi fant ingenting i Charleston.
Man kan ikke stole på alt man ser,-
-noe dere snart vil få se.
Samle alle sammen. Dere skal få
komme til rette før skumringen.
Ja, sir.
Vi ses, Tom.
Sett opp farten.
Du gjorde meg bekymret.
Oberst Porters patrulje fant oss,
og jeg sa at dere var på vei.
- Hal!
- Der har vi ham.
Nå mangler vi bare Ben.
Jeg føler på meg
at vi får se Ben igjen.
- Tror du?
- Selvfølgelig.
Jeg har innsett at iblant
pleier skjebnen å dele ut tjenester.
Vi må bare være forberedt på det.
Så stor du begynner å bli.
Nå drar vi til Charleston.
[Norwegian]