Tip:
Highlight text to annotate it
X
Hei. Mitt navn er Paul Milner,
og jeg spiller basstrombone i London Symphony Orchestra.
Dette er min andre mesterklasse for YouTubes symfoniorkester,
og jeg vil først takke alle som så min forrige video,
og det er fint å se at den har så mange visninger.
Jeg vil også takke for alle de fine kommentarene.
Det er givende for meg å vite at
jeg har hjulpet og inspirert folk
til å ta fram basstrombonen og øve litt ekstra.
Flott.
Noen hadde kommentert håndbevegelsene mine.
Kanskje jeg bør prøve å holde hånden stille,
eller kanskje jeg bør snakke litt mer slik, sånn at vi ser
hendene mine i videoen.
Det var noen nedsettende kommentarer,
og sånn er det alltid.
Men dere må huske hva dette handler om,
det essensielle ved YouTubes symfoniorkester,
og vår oppgave er å prøve å hjelpe dere litt
med hvordan man bør tilnærme seg enhver prøvespilling,
men også spesielt prøvespillingen for YouTubes symfoniorkester.
Det jeg sier er ingen absolutt sannhet.
Det er det jeg har erfart i 20 år med britiske orkestre,
og 14 av dem i operaen,
og jeg er i mitt fjerde år med London Symphony Orchestra.
Det er det eneste jeg kan si noe om.
Det jeg sier er kun min oppfatning.
Det er ikke nødvendigvis det rette,
men det skal være i rett retning for noe slikt.
Hvis du vil forsøke å bli med i YouTubes symfoniorkester,
må du gjøre det på min måte, for jeg er dommeren.
Så ha-ha.
Det andre du må huske, er at jeg spiller i et britisk orkester.
Hvis du hører på en basstrombonist som spiller i et russisk orkester,
fransk orkester,
amerikansk orkester,
tysk orkester, eller hva som helst,
uansett hvilket orkester det er,
så har vi alle ulike spillestiler.
Du synes kanskje ikke at den britiske måten er den rette,
men sånn er det bare.
0:02:26.320,0:02:31.120 Det første jeg skal spille er Valkyrjen av Wagner.
Det vanskelige her er rytmen i første slag av hver takt.
Det er ulike måter å se dette på.
Det viktige er at du unngår at det høres ut som trioler.
♪ [spiller]
Det høres bare slapt ut.
Det må ha litt mer trykk.
Jeg har lært å øve på det på en måte som fungerer.
Men du kan prøve å øve med en metronom i starten
for å få til rytmen,
men etter det kan du droppe metronomen
for å få en følelse av musikken...
Det er å spille den som en springmarsj.
[synger] ♪ ba-ba-baba-ba-bam
Om jeg skulle gjøre det...
♪ [spiller]
Og så videre.
Da blir det ur-ur-ur, og sånn skal det ikke låte.
Det er en god metode for å få til triolrytmen.
Og stigningen må være en skjelvende triol,
og ikke én, to, tre...
♪ [spiller]
Ikke sånn,
men én, to, tre...
♪ [spiller]
Ok?
Det er to ulike versjoner av stykket:
Mollversjonen og durversjonen.
Jeg har en innspilling,
og jeg skal ikke nevne navn,
hvor noen helt tydelig spiller mollversjonen
der durversjonen skal spilles,
og det høres selvsagt ganske ille ut.
Sørg for at du vet hvilken versjon du spiller;
moll eller dur.
Jeg skal spille begge for deg.
0:04:21.680,0:04:23.240 Nå skal jeg spille første utdrag,
som er mollversjonen av Valkyrjen.
0:04:28.960,0:04:46.240 ♪ [spiller]
Det var altså første versjon.
Den holdt et greit tempo.
Andre versjon, i dur,
som er der tubaen kommer inn, er ofte mye tyngre.
Vi må gjøre den tyngre,
uten at den blir for treg, for da kan den bli vel rullende.
Og mollversjonen, som er den første versjonen,
er omni forte, og den andre fortissimo,
så vi kan prøve å se på forskjellen.
Hvis du gjør det på audition,
bør du understreke forskjellen mellom forte og fortissimo.
Forhåpentligvis vil du høre det i videoen.
Det andre er de korte tonene.
Du vil antakelig høre i neste versjon
at de korte tonene virkelig smeller til.
Jeg tenker på innspillinger jeg har hørt
og radioforestillinger og konserter,
hvor man ofte hører...
♪ [spiller]
Du hører ikke den lille tonen i det hele tatt.
Det jeg prøver å gjøre,
fra bakerst i orkesteret, og også på audition,
er å smelle til med den lille tonen.
♪ [spiller]
Her høres det overdrevent ut.
Men for publikum høres det helt riktig ut.
Ofte hører man trombonen, og kun tredje tompet
spiller den lille tonen, på grunn av instrumentets klang.
Sørg for at du får med den.
Jeg skal nå spille durversjonen.
0:06:30.440,0:07:08.000 ♪ [spiller]
0:07:09.120,0:07:12.080 Neste stykke jeg vil snakke om
er Schumanns 3. symfoni, fjerde sats.
Problemet med denne,
samt med så mange stille ting vi må spille,
er at du må sitte på scenen
i tre satser uten å gjøre noe,
og bare se på publikum og nyte fremførelsen,
som selvsagt gir en flott atmosfære.
Så må du komme du inn,
det er svært stille, og du er under press.
Det er veldig vanskelig.
Så prøv å øve på å ikke gjøre noe,
og bare se på TV,
ikke på å spille,
ikke på å blåse, og bare se om du får det til.
Det er vanskelig.
Jeg husker prøvespillingen for LSO
for den jobben jeg har nå.
Vi gjorde første runde tidlig, og den kom jeg gjennom,
og i andre runde
måtte jeg først spille Tännhauser-ouverturen,
som er ganske høylydt og lang.
Jeg var halvveis gjennom da hovedtrombonistens telefon ringte.
Så jeg måtte stoppe og begynne på nytt.
Så jeg spilte hele veien igjennom på nytt,
og jeg tenkte: "Bra, jeg klarte det."
Så ville Patrick at jeg skulle spille det annerledes.
Så jeg måtte spille to og en halv gang, noe som på audition,
hvor du må gi alt, er ganske vanskelig.
Så ba de meg spille Schumann 3, som jeg skal spille nå.
Ikke bare er det vanskelig å ikke ha gjort noe på tre satser,
men det er vanskelig på audition
etter at du har spilt noe som er veldig langt og høylydt.
Det er en annen måte å øve på dette på.
Spill noe veldig langt, høyt og stødig, eller Tännhauser.
Den er veldig bra.
Når du skal begynne, henger leppene dine rett ned.
Og så må du ha kontroll på pust og lepper
for å spille Schumann.
0:09:10.760,0:09:53.520 ♪ [spiller]
På audition,
om det er høyt tempo og kanskje et par takters pause,
må du telle gjennom dem for å vise at du har god rytmesans.
Men i Schumann er det 3 1/2 eller 4 trege takter.
Så i stedet for å spille siste note og så telle "tre, fire, én, to"
og se på klokken,
bare bruk en takt på å summe deg og spill videre.
Det har jeg ikke noe imot.
Ok?
Dette andre utdrag.
0:10:31.880,0:11:01.960 ♪ [spiller]
Tredje utdrag er la Gazza Ladra av Rossini.
Denne må være lett og spretten.
Den ble skrevet av Rossini for én trombone i operaen.
Du kan tenke deg kraften.
Den trenger ikke være tung eller i full styrke.
Det er flere versjoner av dette.
Enkelte har tre tromboner, og det blir monotont og traust.
Så prøv å holde det lett.
Jeg ser etter renheten i sleiden,
en svært nøyaktig sleidebruk.
God stemming, så klart.
Fissen i begynnelsen av Rossinis partitur er merket som en D.
[synger] ♪ bum-bum-bum-bum-bump
Det er en D.
Kanskje trombonisten Rossini skrev for
ikke kunne spille en fiss
eller en G, for i noen versjoner spiller de en G over dette.
Du vil finne versjoner med en D,
men ikke spill det. Spill alltid fiss.
Spill første arpeggio i G,
ned en oktav, og gå til fiss.
I en av opptredenene mine med Opera North
gikk dirigenten knallhardt til verks med ouverturen,
og det var på vei mot dette partiet,
og jeg tenkte:
Jeg klarer ikke dette. Det går for fort.
Det var et sjokk,
men det hjalp på sleideteknikken min.
Jeg ville ikke spilt så rask i dag.
Det var det jeg ville si om det.
La oss spille det.
Det er "la Gazza Ladra", første utdrag.
0:12:49.840,0:13:06.920 ♪ [spiller]
Selv om det er det eneste utdraget i YouTube-prøvespillingen,
kan du kanskje bli bedt om å spille slutten av denne ouverturen.
Ved pianissimo-delen.
Jeg synes det er vanskelig.
Av og til er det i versjonen du spiller, og andre ganger ikke.
Nå skal jeg spille litt av det så du kan gjenkjenne det.
Det er en bra ting å kunne,
for det er krevende.
Så jeg skal spille det for deg nå.
♪ [spiller]
Takk igjen for at du så på,
og jeg gleder meg til å høre videoer og kommentarer,
så sant de er hyggelige, så klart.
Jeg vil ikke høre de negative kommentarene.
Og lykke til.
God øving. Forhåpentligvis kommer du til finalen i Sydney.
Takk.