Tip:
Highlight text to annotate it
X
Resync: Xenzai[NEF]
EAST RIVER KAFÉ
Det har gått tre-fire måneder nå.
Vil du ha kaffe?
Biffsmørbrød og rundstykke.
Kjøttet så rått som mulig.
Vannet skal ha romtemperatur.
-Uten isbiter.
-Det skal bli.
-Har du jalapeños?
-Jeg tror det.
Elleve stykker, takk. Ved siden av.
Elleve stykker. Skal bli.
Hva er det?
Det språket. Er det koreansk?
-Nei.
-Bra.
Jeg har tatt asiatiske studier.
Trodde jeg hadde gått glipp av noe.
Kom deg ut!
Kom igjen!
Skynd deg.
Den har kommet.
Og legg til 150 gram sukrose.
Hold 21 Cº-
-i 120 timer.
-30 milliliter...
-Hva slags formular babler du om...
...klokken tre om natten?
Formelen for vørterøl.
Vørterøl?
Er det så viktig at du ikke kan
la være å kringkaste det?
Jeg har ikke smakt det på lenge.
Jeg tenkte å lage litt
i laben i morgen.
Hvor skal du?
Jeg tror det blir lettere
å sove i badekaret.
Vørterøl med iskrem.
Herlig.
Kan du tømme badekaret neste gang?
Ja visst.
FØDERAL BYGNING
-Jeg kan veien.
-Senk farten.
Kontoret hennes er der borte.
Jeg har vært der.
Du er ikke klarert til
å gå ueskortert.
-Peter.
-vi må snakke sammen.
Går det bra? Har jeg klarering til det?
Det går bra.
Kom med meg.
-Hvor er faren din?
-Walter er på hotellet.
Men agentene dine
holder vakt.
Skjønt han er helt bevisstløs.
Han deklamerte kjemiske bestanddeler
i sine favorittdrikker til klokken fem,-
-etter forelesningen om at
jeg har sløst bort-
-mitt intellekt og min høye utdannelse.
Hele tiden sto han der naken-
-fordi han foretrekker brisen.
Dere bor der bare midlertidig.
Vi skal finne en leilighet.
Ikke gidd, Olivia.
Jeg ville hjelpe.
Jeg synes det som skjedde deg var for ille.
Men du trenger meg ikke.
-Det er ikke sant.
-Jo. Ting skjer.
Ting som må etterforskes,-
-og som er knyttet til det vanvittige
arbeidet Walter drev med før.
Det er han som har svarene.
Jeg er bare barnevakten.
Peter, du dechiffrerer det han sier,
ting andre ikke kan forstå.
Ikke nå lenger.
Alle kan gjøre det. Jeg er ikke spesiell.
Du er sønnen hans.
Det er ikke bare det.
Jeg er ikke flink til å bli på ett sted.
Dette passer meg ikke.
-Drar du, drar han også.
-Virkelig?
Hvis regjeringen vil få Walter
ut fra en mentalinstitusjon...
-...må de virkelig ha sønnens samtykke?
-Det er faren din.
Han har gjort det klart-
-at hvis du drar,
vil han ikke samarbeide.
Utrolig.
Han drar heller tilbake til St Claire
enn å jobbe uten deg.
Det har han sagt mer enn én gang.
Hadde han klær på da han sa det?
S.E. Kramer produksjon
God morgen. Hallo.
Hallo. God morgen.
God morgen.
God morgen.
I går var det en eksplosjon
på en byggeplass i Brooklyn.
En heisekran falt sammen.
Tre døde, to dusin ble skadet.
Det ble fortalt at det var en
gasseksplosjon,-
-hvilket teknisk sett er sannheten.
Det er det som forårsaket eksplosjonen
jeg vil du skal se.
vi fikk transportert den hit
i går kveld.
Sikkerhetsetaten og
smittevernssenteret samler info.
Men, dr. Bishop,-
-jeg ville du skulle se
dette så raskt som mulig.
-Hva er det?
-Det er derfor du er her.
-Vi vet ikke.
-Falt det ned fra himmelen?
Den kom fra under bakken.
Den sprengte gjennom en ubrukt
undergrunnstunnel.
-Fra bakken?
-Den la seg på overflaten...
...som om den var lagt der.
-Fast iridium.
-Vi tror det, ja.
-Subsoniske vibrasjoner?
-To megahertz, så fire.
-Vibrerer den?
-Dr. Bishop...
...vet du hva det kan være?
Jeg har en anelse, ja.
Vil du fortelle det?
Nei. Det er for tidlig.
Det er ikke første gang
en slik har dukket opp.
1987, på Quantico.
Oberst Jacobson
ledet etterforskningen.
-Henry Jacobson?
-Jeg snakket med ham i morges.
Han venter deg.
Han gleder seg til å se deg igjen.
Hva vil du gjøre?
Hva slags mann ville stukket av-
-når en magisk romsuppeboks...
-Hvem sier den er fra verdensrommet?
-Det var en spøk.
-Takk for at du blir.
-Dette er den siste, Olivia...
...så drar jeg.
Ok.
vi må ta denne til laben.
Vi kan ikke overføre den
til universitetet.
-Vi...
-Vil du ha min skarpsindighet...
...så har jeg visse krav,-
-og det innebærer tilgang
til utstyret mitt og laben min.
Vel, vel.
Jeg håpet på en unnskyldning
til å se deg igjen.
Godt å se deg.
Det er over et år siden hun døde.
Det er fortsatt hardt.
Det vil det nok alltid være.
Jessica tok seg av huset.
Hun tok seg av alt.
Jeg beklager den grusomme kaffen.
Nei. Den er deilig.
Jeg...
Jeg vet at du også mistet noen.
Jeg kondolerer.
Det er ikke lett å miste en partner.
Jeg vet at du og agent Scott
hadde et nært forhold.
Hva kan du fortelle om Qantico, 1987?
Førstesersjant Stuart Malick.
Han var på post på basen
natten 22. juni.
Han skulle overvåke
bevegelsessensorene.
Overvåke grensene, sørge for at
ingen brøt seg inn på basen.
Men den natten ble sensorene helt gale.
Det han fant, var dette.
En metallsylinder, 61 cm høy,
30 cm i diameter.
Han trodde den falt ned fra himmelen,
at det var en del av en satellitt,-
-men det var det ikke.
Enda rarere var det at den,-
-til tross var at den var av metall...
-...vibrerte.
-På to megahertz...
...og så på fire.
Det er enda en.
-Hvor er denne? Fortsatt på Quantico?
-Jeg ble innkalt for å etterforske.
Vi fant ut at den overførte noe,-
-et signal vi ikke kunne dechiffrere.
48 timer etter at vi fant den-
-kom det en eksplosjon som ikke
lignet noe jeg hadde sett tidligere.
Den gikk gjennom gulvet-
-og ned i kjelleren under.
Den eksploderte nedover.
Og forsvant.
Jeg skal gi deg papirene mine.
Men dette var rart, Olivia.
Og hvis det skjer igjen,-
-ber jeg deg som din venn om å holde
deg så langt unna den som du kan.
HARVARD UNIVERSITET
Hva er dette for noe?
Alt til sin tid, kjære.
Hallo, sir. Kan jeg hjelpe?
Kode rød. Kode rød.
Vi har et innbrudd i sektor 8.
Du.
Hvor er den?
Agent Dunham.
Hallo?
Hallo?
Olivia?
Hallo?
-Olivia.
-John.
-Sentralbordet.
-Dette er agent Dunham, 71862279.
Jeg må spore en samtale
fra mobilen min.
Den kom nettopp.
Vennligst vent.
Vi har ikke registrert noen samtaler
de siste tre timene.
Jeg beklager.
Ok, takk.
HARVARD UNIVERSITET
Den presisjonen objektet
har blitt konstruert med-
-er inspirerende.
Helt ned til molekylene.
Jeg håper en gigantisk
metallstikkpille-
-ikke er menneskehetens høydepunkt.
Hva er det?
La meg spørre deg.
Hvis jeg brukte omvendt psykologi
og sa til deg:
"Walter, ikke si hva dette er,"
ville det fungere?
For lenge siden jobbet jeg
på Prosjekt Thor.
Forsvarsdepartementet ville ha
en underjordisk torpedo,-
-et missil som i teorien kunne skytes ut
fra hvor som helst i verden,-
-gå gjennom Jordens kjerne
og treffe målet på den andre siden.
Jeg vet at det er latterlig.
Åpne sinnet ditt, sønn,
ellers åpner noen det for deg.
Selv det virker ikke logisk.
Sylinderen kan være mye forskjellig,-
-og jeg vil ikke diskutere noe av det.
Flott. Jeg er glad jeg ble for dette.
Jeg kan ikke tro det.
Hva?
Se her.
Det er et av fotografiene
fra Jacobsons papirer.
Ham. Husker du?
Den skallede fyren.
Nei. Hvem er han?
-Det er poenget.
-Du begynner å høres ut som Walter.
Det er masse jeg ikke er god til.
For mye.
Men en ting jeg som jeg
alltid har fått til...
Det spillet, Memory,-
-det å forbinde ting,-
-legge dem sammen.
Ser du?
På sykehuset for to uker siden.
Det er ham.
Aldri i livet.
...hvis ikke begge partier
er tilbake i forhandlinger-
-innen neste uke,-
-er det dårlige sjanser for
å finne en løsning.
Kan jeg hjelpe deg med noe?
Et fotografi fra åstedet
i Quantico, 1987.
Se. Han var der. Se på dette.
Han var på sykehuset i Quincy
for mindre enn to uker siden.
Han ser lik ut. Han var der med oss.
Hva er det?
Bli med meg.
Unnskyld oss.
Det tok oss et år å se ham.
Du klarte det på tre uker.
Hvem i helvete er han?
Det er et utmerket spørsmål.
Har du sjekket alle databasene?
-Selvsagt.
-Og det er ingenting på ham?
Ingen identifikasjon.
Han er registrert på over
tre dusin åsteder...
-...som alle knyttes til Mønsteret.
-Hvordan?
-Hvorfor? Hva gjør han?
-Det er som det ser ut som...
...han ser-
-og observerer.
Derfor kalle vi ham Seeren.
Men hva han vil, det vet vi ikke.
Han var der forleden,
på byggeplassen i New York?
Broyles her.
Når skjedde det?
Ok. Skru den på.
-Hva er det?
-Det kalles "lyd" .
Jeg vet det, takk. Hva er poenget?
Jeg må sammenligne numrene,
bekrefte mistanken.
Sammenligne med hva?
Hvilken mistanke?
-Astrid Farnsworth.
-Forklarer siden.
Nei, du skal forklare nå.
Jeg vil vite hva denne blikkboksen er.
Peter?
Det er Olivia.
-Hallo.
-Det har vært et angrep.
Teamet på varehuset er døde.
-Hva? Hvem gjorde det?
-Jeg vet ikke.
vi flytter dingsen til et sikkert område.
Jeg kommer.
Greit. Walter, hva det enn er,
skulle du aldri ha tatt den med hit.
Hvorfor sier du dette?
-Kom noen etter den?
-Hvorfor spør du?
-Har de det?
-Ja.
Den må holdes trygg.
Jeg trenger noe veldig viktig.
-Hva da?
-Aluminiumsfolie.
-Hvorfor?
-Stol på meg.
-Nei takk.
-Pokker også!
Må du alltid være så stygg i kjeften?
Jeg tenger aluminiumsfolie
for å skjerme frekvensene til sylinderen.
Livet ditt avhenger av det.
Livene våre avhenger av det.
Gå.
Jeg skal skaffe aluminiumsfolien din.
Når jeg kommer tilbake,
skal du fortelle hva du tror den gjør.
Mens du er ute,-
-hvis du kan skaffe meg
en vørterøl med iskrem,-
-hadde det vært herlig.
Jeg skal se hva jeg kan gjøre.
Kan du være så søt å gi meg
den sprøyten?
Klart det.
Takk.
Hei, jeg har folien.
Astrid.
Hei, Astrid.
Astrid.
Astrid, går det bra? Se på meg.
Astrid. Konsentrer deg litt.
Hvor er Walter?
Noen kom til deg.
Tenk på henne.
Jeg vet at du var der.
Forrige gang.
Og nå er hun kommet til deg.
Tenk på den kvinnen.
Ikke lek med meg.
Si det nå, ellers gjør jeg det igjen.
Tenk.
Ser du?
Det var lett.
Gud velsigne deg.
Jeg har ikke spist vørterøl
med iskrem på 17 år.
Og hvordan smaker den?
Himmelsk.
Og jordisk på samme tid.
For en kjenner.
Vil du ha litt?
Nei takk.
Det ville ikke smakt så mye.
17 år.
Det er lenge å gå uten noe man elsker.
Der jeg har vært,
mister man tidsfølelsen.
Jeg har mye å ta igjen nå.
Takk for at du skjulte senderen.
Jeg kan ikke røre den selv.
Jeg vet du har spørsmål.
Snart vil du få svar.
Selvsagt.
Dr. Walter Bishop, vi sender et bilde.
-Boligen hans må overvåkes.
-Dette begynner å bli...
-Ikke si at du ikke aner...
-Du antar at jeg...
...vet hva som skjer i hjernen hans.
Du ga oss inntrykk av at
du kunne takle det.
Jeg har ikke lovet noe.
Jeg har advart deg fra begynnelsen.
Agent Dunham.
Gudskjelov. Hvor?
Vi kommer straks.
Walter ble nettopp plukket opp
gående midt i veien.
Takk.
Hvis det er mulig,
vil jeg gjerne ha klærne mine tilbake.
La meg forklare hvordan dette fungerer.
Du kan ikke dope en offiser med
beroligende, stjele regjeringens eiendom,-
-stikke av, og så be om å ikke
bli behandlet som en kriminell.
Har du aldri tatt noe
fordi du visste det var det rette å gjøre?
Dette handler ikke om meg.
Kanskje det gjør det, Peter.
Du tok sylinderen. Husker du det?
Selvsagt. Hva vil du vite om den?
-Hvor er den?
-Det kan jeg ikke si.
Men jeg kan si at noen kommer
for å finne sylinderen,-
-så derfor har jeg gjemt den.
Og jeg husker ikke hvor eller fra hvem.
Du må huske.
Den kan være farlig,
og vi må holde folk trygge.
Si hva den er.
Hvis jeg prøvde å forklare det,
ville du tro jeg var gal.
Ta det med ro, det er helt umulig.
Jeg tror det kun er fire timer-
-jeg må holde sylinderen skjult
for de som prøver å finne den.
En teori jeg har diskutert
med en venn, og han er enig.
Vennen din. Han er ganske høy?
-Med store, rosa ører?
-Nei, han er en mann.
Ganske hyggelig, men veldig skallet.
Og uten øyenbryn.
Det er forstyrrende,
men man venner seg til det.
Snakket du med ham?
Er det lurt å mate
vrangforestillingene hans?
Walter, hvem er han?
Hvor kan vi finne ham?
-Dere finner ham ikke...
-Han er i den syvende dimensjon.
Han er sjenert.
Han vil ikke være til noen nytte.
Han bare observerer.
Du har ikke snakket med den mannen.
Du har sett ham på Olivias bilder,-
-så slutt å vrøvle
og si hvor sylinderen er.
Må du alltid være så trangsynt?
Pokker heller, ikke vær som henne,
som moren din.
Ikke still spørsmål
ved min dømmekraft.
Jeg er ikke noe barn.
Jeg vil ikke dulles med.
Takk for det.
Det var nøyaktig det jeg trengte.
Det føles bedre.
Olivia, jeg beklager,-
-men du forstår sikkert
hvorfor jeg ikke vil bli her lenger.
Jeg gjorde ham opprørt, ikke sant?
-Hva er situasjonen?
-Jeg vet ikke.
Walter skjuler noe.
Han er like kryptisk som alltid.
Han sier han måtte holde sylinderen trygg,
at noen ser etter den.
Velkommen til Walter Bishop.
Hvor tok han den?
Du må spørre Walter,
han sier ikke meg det.
Men han møtte visstnok en mann-
-som ligner beskrivelsen av vår venn,
den skallede fyren.
Jeg kjenner mange skallede menn.
Seeren.
Sier du at Walter sier han kjenner ham?
Jeg sier at han ikke samarbeider.
Jeg sier at jeg er forvirret.
Hei. Takk for at du ringte
tilbake så raskt.
Ikke begynn, ok?
Vel, jeg ringer for å be om en tjeneste
denne gangen også.
Nei, jeg trenger arbeid.
Jeg bryr meg ikke,
så lenge jeg får penger i lomma.
Hvor som helst, utenom Boston.
Ok.
Agent Dunham?
Agent Farnsworth er i telefonen.
Jeg vet ikke, for en time siden.
Han var ganske sint på
Walter da han dro.
Kanskje han endelig har
dratt sin vei.
Nei, det har vært en slåsskamp her.
Jeg skal sjekke det.
Takk, Astrid.
Ring sikkerhetstjenesten på Harvard.
De har et kamera-
-utenfor biblioteket
som peker mot Kresge-bygningen.
Jeg trenger film
fra de forrige to timene.
Du jobber ikke for Big Eddie,
gjør du vel?
Jeg tror du har feil fyr.
Det jeg sier,-
-er at uansett hva du vil ha,
så kan jeg ikke skaffe deg det.
Nei. Nei.
Nei.
Du har noe jeg trenger.
-Si hvor den er.
-Jeg aner ikke hva du snakker om.
Jeg skal stille deg noen spørsmål.
Svar ærlig.
Hva er den største smerten
du har opplevd?
Dette er fra utsiden av laben.
Har du sett denne mannen før?
Jeg tror ikke det, nei.
Det har skjedd noe, ikke sant?
Noe uheldig. Hva er det?
Jeg tror denne mannen
kan ha bortført Peter.
Det er ikke... Nei.
-Peter vil lede ham til den.
-Til sylinderen?
-Ja.
-Fortalte du ham hvor den er?
Nei, selvsagt ikke.
Det trenger jeg ikke.
Du og kollegene dine hadde sylinderen
sist. Hvor er den?
Jeg aner ikke.
Og du er uansett den siste
jeg ville ha sagt det til.
Men du sa det nettopp til meg.
Faren din gjemte den,
men du vet ikke hvor.
Og ja, for å svare på spørsmålet ditt,
det kan hende jeg dreper deg.
Det kommer an på et par ting.
Når var sist gang din far kysset deg?
-Det er ditt dummeste spørsmål hittil.
-Jaså?
Tenk på faren din.
Bra. Bra.
Tenk på en gang før han ble
sendt på institusjonen.
En lykkelig tid da du fortsatt trodde
at faren din elsket deg.
Bortsett fra bilen og det gamle huset
deres, har faren din flere gjemmesteder?
Svar på spørsmålet. Har din far...?
Takk. Du fortalte meg nettopp
hvor sylinderen er.
Kom med meg.
ROBERT BISHOP
21. AUG. 1912 - 11. DES. 1944
Synd du aldri møtte ham.
Kom igjen.
Grav.
Forsiktig.
Olivia, her borte.
-Går det bra?
-Ja. Han gikk den veien.
Gå. Han har pistol.
Avgang etter timeplanen.
Hvem i helvete er du?
Hva er sylinderen?
-Du vet hva det er.
-Du vet hva det er.
-Hvorfor er den her?
-Hvorfor er den her?
-Hvem er du?
-Hvem er du?
-Epler, neshorn.
-Epler, neshorn.
-Hold hånden min.
-Hold hånden min.
"Lucy in the Sky With Diamonds. "
Kjenner du virkelig faren min?
Snakket du med ham i ettermiddag?
Er du vennen hans?
Går det bra med Peter?
Han har det bra. Han har en mild
hjernerystelse, men han blir bra.
Takk. Det er fantastiske nyheter.
Kom igjen,
jeg kjører deg til hotellet.
Jeg må gjøre noe først.
Det jeg gjorde mot deg
var veldig upålitelig av meg.
Jeg mente aldri å skade deg.
Jeg gjorde det som var nødvendig
for å beskytte oss alle.
Hvis det hadde hjulpet,-
-hadde jeg sagt at
du skulle injisere meg også.
Men jeg hadde antagelig nytt det.
Hei. Peter Bishop,
han kom for omtrent en time siden.
Unnskyld meg.
Hei.
Går det bra?
Ja.
Det går bra.
-Fant vi sylinderen vår?
-Vi gravde ut hullet...
...men det er ingen tegn til den.
Når det blir lyst,-
-vi skal få inn en gravemaskin,
men vi finner den nok neppe.
Så den bare forsvant?
Vi har identifisert skytteren.
John Mosely.
Han er etterlyst for
et dobbeldrap i Seattle.
-Og han har et par narkotikadommer.
-Seattle?
Han kom langt for å prøve å finne den.
Et av mange spørsmål.
Jeg bør dra tilbake.
Du kan tenke deg at
jeg har noen branner å slukke.
Sikkerhetsetaten regnet
den som sin eiendom.
De ser etter en forklaring.
Ses vi i morgen?
Ja.
Hei.
Er du klar til å stikke?
Det skjedde noe
der ute i kveld, Olivia.
Mønsteret Broyles snakker om,
jeg har alltid trodd det var tull.
Uforklarlige ting skjer hver eneste dag.
Det betyr ikke at det finnes
en dypere mening.
Dette vil høres helt vilt ut.
Jeg vet det er vilt,
men den mannen i skogen kjente meg.
Han var inne i hodet mitt.
Han visste hva jeg skulle si.
-Mannen jeg skjøt?
-Nei, den skallede fyren.
Fra fotografiene dine,
han uten øyenbryn.
-Peter, jeg så ingen.
-Du kjenner meg og vet...
...at dette er det siste jeg vanligvis
ville ha sagt, men hva om Walter har rett?
Hva om dette bare er begynnelsen?
Hør her, du fikk et slag i hodet.
-Tror du jeg gjorde dette mot meg selv?
-Nei, jeg...
Det var feil av meg
å kreve at du skulle bli her.
Walter er ikke ditt ansvar.
Og som du alltid sier,
det skulle bare være midlertidig.
-Du har ditt eget liv.
-Hørte du hva jeg nettopp sa?
Jeg er en ganske åpensinnet fyr.
Men det skjer ting her-
-som jeg ikke kan forklare,
og jeg drar ikke før jeg kan det.
Da vil du kanskje ha denne.
Akkreditivene dine er godkjent.
Sivil konsulent for
sikkerhetsdepartementet.
Betyr dette at jeg ikke må eskorteres
inn i bygningen lenger?
Ja.
Slipper jeg å betale fartsbøter?
Kanskje.
La meg fortelle deg om min dag.
Jeg ble bortført, torturert,
fikk to ledninger ført opp i nesen-
-som var festet til en maskin
jeg aldri har sett før.
Men den rareste delen av dagen
er at jeg uten å prate-
-kunne svare på et spørsmål
jeg ikke visste svaret på.
Hvor jeg begravde kapselen?
Hvordan visste jeg det, Walter?
Jeg visste det ikke.
Jeg visste ikke hvor sylinderen var.
-Du vet det fordi jeg vet.
-Nei, jeg visste det ikke...
...fordi du ikke fortalte det til meg.
Det trengte jeg ikke.
Du må tilpasse måten du tenker på
kommunikasjon og ideer på.
ldeer kan absorberes gjennom osmose,
gjennom nærhet.
Husker du ulykkeskvelden, da du var ung?
-Jeg kjørte.
-Selvsagt husker jeg.
-Moren din var hjemme.
-Det var Thanksgiving.
Hun ventet spent på at vi skulle komme
hjem til de andre.
Da bilen kjørte av veien,
var isen så tykk-
-at den holdt bilen oppe
i omtrent to minutter.
Hva har det med i dag å gjøre?
Jeg fikk bevisstheten tilbake,
og så at kroppen din var helt forvridd.
Jeg strakk meg etter deg, men isen knakk,
og vi sank ned i det mørke vannet.
Og du svømte i land og reddet oss begge.
Nei.
Jeg kunne ikke kontrollere lemmene mine
i vannet. De ville ikke reagere.
Jeg kunne verken redde
deg eller meg selv.
Vi var døde, Peter, du og jeg.
Helt til noen grep meg
og vi fløt oppover.
Vi ble begge reddet av en mann
jeg aldri hadde sett før.
En mann som ikke skulle ha vært der.
Han dro oss til tørr grunn.
Jeg husker at han var skallet,
og ikke hadde noen øyenbryn.
Jeg husker blikket hans
da han satte oss ned i snøen.
Han sto der i dressen sin,
søkkvåt og uten å ense kulden.
Det var som om han kjente
tankene mine før jeg gjorde det,-
-som om han var inne i hodet mitt.
Uten å prate gjorde han det klart
at han ville trenge meg en dag.
En gjentjeneste, kan man si.
Og det er dette.
Det som skjedde med kapselen i dag...
Jeg vet ikke hvordan jeg visste om-
-vibrasjonene og sammensetningen,-
-men da jeg testet det selv,
hørte vibrasjonene, følte dem,-
-var det som en konvolutt
hadde åpnet seg,-
-og jeg endelig kunne
lese instruksjonene mine.
Jeg visste med en gang
at jeg måtte beskytte kapselen for ham.
Hvem de enn er, og hva de vil,
som vitenskapsmann-
-deler jeg din frustrasjon
over å ikke ha noen svar på det.
Men det jeg vet,
er at du sitter her nå.
Min sønn, i live.
Jeg vet du må tro jeg er gal.
Ikke på langt nær
så mye som du tror.
Hallo, Liv.
Resync: Xenzai[NEF]
www.norsub.com www.undertekster.no
www.subscene.com
[NORWEGIAN]