Tip:
Highlight text to annotate it
X
Incubate Pictures presenterer
I samarbeid med Post Carbon Institute
"DET BLIR INGEN DAG I MORGEN"
Dette er Jorden,
slik som den så ut for 90 millioner år siden.
Geologer omtaler denne perioden som 'sen Kritt'.
Det var en periode med voldsom global oppvarming,
og dinosaurer fremdeles hersket over planeten.
De levde livene sine,
trygge på toppen av næringskjeden,
uvitende om forandringene som hendte rundt dem.
Kontinentene drev fra hverandre,
og åpnet enorme gap i jordskorpen.
De ble fylt med vann, og ble til hav.
Alger blomstret i den voldsomme varmen,
og forgiftet vannet.
De døde,
og billioner sank til bunnen av riftene.
Elver vasket sedimenter ut i havene,
til de organiske restene av algene ble begravd.
Ettersom trykket økte, steg varmen
helt til en kjemisk reaksjon forvandlet det organiske stoffet
til hydrokarbon-baserte fossile brennstoffer:
olje og naturgass.
En liknende prosess skjedde på land
som produserte kull.
Det tok naturen omtrent 5 millioner år
å skape de fossile brennstoffene som verden forbruker på ett år.
Den moderne livsstilen
er avhengig av dette fossile sollyset,
selv om et overraskende antall mennesker tar det for gitt.
Siden 1860 har geologer oppdaget mer enn to billioner fat olje.
Siden da har verden brukt omtrent halvparten.
Før man kan pumpe olje, må man oppdage den.
I begynnelsen var det enkelt å finne, og billig å utvinne.
Det første store amerikanske oljefeltet var Spindeltop,
som ble oppdaget i 1900.
Mange flere kom etter.
Geologer feide over hele Amerika.
De fant enorme forekomster av olje, naturgass og kull.
Amerika produserte mer olje enn noe annet land,
og de ble en industriell supermakt.
Når en oljebrønn starter å produsere olje
er det et tidsspørsmål før den går mot nedgang.
Individuelle brønner har forskjellige produksjonssatser.
Når mange brønner vises i gjennomsnitt,
ser det kombinerte diagrammet ut som en klokkekurve.
Typisk sett
tar det 40 år etter toppen av antall oljefunn
for et land å nå toppen av sin oljeproduksjon,
som medfører en permanent nedgang.
På 1950-tallet,
spådde Shell-geologen M. King Hubbert
at Amerika sin oljeproduksjon ville nå toppen i 1970,
40 år etter toppen av USAs oljefunn.
Få trodde på ham.
Men i 1970,
nådde Amerika toppen av oljeproduksjon,
og gikk mot permanent nedgang.
Hubbert fikk rett.
Fra dette tidspunktet og fremover,
ble Amerika i økende grad avhengig av importert olje.
Dette gjorde landet sårbart for forstyrrelser i tilførselen,
og bidro til det økonomiske kaoset under oljesjokkene
i 1973 og 1979.
1930-årene gav flest oljefunn i USAs historie.
På tross av avansert teknologi,
har nedgangen i oppdagelsen av nye amerikanske oljefelt vært nådeløs.
Nyere funn, slik som ANWAR,
skulle i beste fall gi nok olje i 17 måneder.
Selv det nye "Jack 2"-feltet i Mexicogolfen
kunne bare gi noen måneder med innenlandsk etterspørsel.
Tross sine størrelser, vil verken av feltene komme i nærheten av å tilfredsstille
Amerika sitt energibehov.
Beviser peker mot
at verdens oljeproduksjon har nådd toppen, eller er svært nær.
Nye oljefelt nådde globalt sett toppen på 1960-tallet.
Over 40 år senere,
synes nedgangen i oppdagelsen av nye felt
å være ustoppelig.
54 av de 65 største oljeproduserende nasjonene
har allerede nådd toppen av produksjon.
Mange av de andre forventes å komme etter i nær framtid.
Verden kommer til å måtte legge til
et nytt Saudi-Arabia i produksjonen
hvert tredje år
for å gjøre opp for synkende produksjon i eksisterende oljefelter.
På 1960-tallet,
ble 6 oljefat funnet for hvert 1 oljefat som ble brukt.
40 år senere,
konsumerer verden mellom 3 og 6 oljefat
for hvert 1 oljefat som blir funnet.
Så snart toppen av verdens oljeproduksjon er nådd,
vil etterspørselen bli større enn tilførselen
og prisen på bensin vil svinge voldsomt,
og påvirke langt mer enn kostnaden av å fylle en bil.
Moderne byer er avhengig av fossile brennstoff.
Selv veier er laget av asfalt,
et petroleumsprodukt,
inkludert takene på mange hjem.
Store områder vil bli ubeboelige
uten oppvarming om vinteren eller nedkjøling om sommeren.
Utbygging oppfordrer folk til å kjøre mange mil
til arbeid, skole og butikker.
Større byer har blitt inndelt med boligområder
og kommersielle områder plassert langt fra hverandre,
og tvinger mennesker til å kjøre.
Forstader og mange lokalsamfunn
ble utformet med tanke på endeløs olje og energi.
Kjemikalier som kommer fra fossile brennstoff,
eller Petro-kjemikalier,
er viktig i produksjonen av utallige produkter.
Moderne landbruk
er sterkt avhengig av fossilt brensel,
i tillegg til sykehus,
luftfart,
distribusjon av vann,
og det amerikanske militæret,
som alene bruker om lag 140 millioner fat olje i året.
Fossile brensler er også avgjørende for etableringen av plast og polymerer,
viktige ingredienser i datamaskiner, digitale enheter og klær.
Verdensøkonomien er avhengig av endeløs vekst,
og krever en økende tilgang på billig energi.
Vi er så avhengig av olje og andre fossile brensler,
at selv en liten forstyrrelse i tilførselen
kan ha stor effekt på alle sider av våre liv.
ENERGI
Energi er evnen til å utføre arbeid
Den gjennomsnittlige amerikaner har i dag tilgang på energi som tilsvarer 150 slaver, som arbeider 24 timer i døgnet.
Materialer som lagrer denne energien kalles brensel.
Noen brensel inneholder mer energi enn andre.
Dette kalles energitetthet.
Av alle disse brenslene er olje den viktigste.
Verden forbruker 30 milliarder fat i året,
som tilsvarer 1 kubikkilometer med olje,
som inneholder like mye energi
som ville bli generert fra 52 kjernekraftverk
i arbeid de neste 50 årene.
Selv om olje bare genererer 1,6% av USAs elektrisitet,
dekker det 96% av all transport.
I 2008 var 2/3 av USAs olje importert.
Mesteparten var fra Canada,
Mexico,
Saudi Arabia,
Venezuela,
Nigeria, Irak og Angola.
Flere egenskaper gjør oljen unik:
den har høy energitetthet.
Ett fat olje inneholder tilsvarende energi
til nesten tre år av menneskelig arbeidskraft.
Det er flytende ved romtemperatur,
lett å transportere
og brukbart i små motorer.
For å skaffe energi, må man bruke energi.
Trikset er å bruke mindre for å utvinne mer.
Dette kalles EROEI:
Energi tilbake fra energi investert.
Konvensjonell olje er et godt eksempel.
Den enkle råoljen med høy kvalitet ble pumpet først.
Oljemenn brukte energi tilsvarende 1 fat olje å finne og utvinne 100.
Oljens EROEI var 100.
Ettersom den lette oljen ble pumpet først,
ble letingen flyttet ut på dypt vann,
eller fjerntliggende land,
med økende energiforbruk i prosessen.
Den oljen vi finner nå er ofte tung eller sur råolje,
og er dyr å foredle.
EROEI for olje i dag er så lav som 10.
Hvis du bruker mer energi for å få drivstoff enn den som finnes i drivstoffet,
er det ikke verdt arbeidet.
Det er mulig å konvertere en drivstoff kilde til en annen.
Hver gang du gjør det,
går litt av energien som finnes i drivstoffet tapt.
For eksempel finnes det ukonvensjonell olje:
Tjæresand og oljeskifer.
Tjæresand finnes hovedsakelig i Canada.
To tredjedeler av verdens oljeskifer er i USA.
Begge disse drivstoffene kan bli konvertert til syntetisk råolje.
Dette krever imidlertid store mengder varme og ferskvann,
som minsker EROEI-verdien,
som varierer fra 5, til så lavt som 1 1/2.
Oljeskifer er et spesielt dårlig brensel
og et halvt kilo inneholder omtrent en tredjedel av energien
til en boks med frokostblanding.
Kull finnes i store mengder,
og genererer nesten halvparten av jordens elektrisitet.
Verden bruker nesten 9 kubikkilometer kull hvert år.
Men verdens kullproduksjon vil kanskje nå toppen før 2040.
Påstanden om at Amerika har kull nok til flere århundrer kan bedra,
siden økende etterspørsel og synkende kvalitet ikke blir tatt i betraktning.
Mye av antrasittkullet med høy kvalitet er borte,
og energifattig kull med mindre kvalitet blir igjen.
Produksjonen blir vanskelig når kullet på overflaten er fjernet,
og gruvearbeidere må grave dypere og i mindre framkommelige områder.
Mange bruker ødeleggende sprengningmetoder for å nå kullet,
og skaper miljøkatastrofer.
Naturgass oppdages ofte samtidig med olje og kull.
Oppdagelsen av gass i Nord-Amerika nådde toppen i 1950-årene,
og produksjonen nådde toppen tidelig på 70-tallet.
Hvis oppdagelsene flyttes frem 23 år,
vil fremtiden i gassproduksjonen
bli synlig.
Nylige gjennombrudd har gjort det mulig å hente ut ukonvensjonell gass,
slik som skifergass, som kan utsette nedgangen i årene fremover.
Ukonvensjonell gass er omstridt,
ettersom den trenger høye energipriser for å være lønnsom.
Selv med ukonvensjonell gass
vil global gassproduksjon nå toppen før 2030.
Store mengder uran, som brukes i atomkraftverk, finnes fremdeles.
For å erstatte alle 10 terawatt med elektrisitet verden får fra fossile brensler i dag,
trengs 10 000 atomkraftverk.
Da ville reservene for uran vare 10-20 år.
Eksperimenter med plutoniumbaserte formeringsreaktorer
i Frankrike og Japan
har vært kostbare fiaskoer.
Fusjon byr på enorme tekniske utfordringer.
Så er det fornybar energi.
Vindkraft er energirik, men er upålitelig.
Vannkraft er pålitelig,
men mesteparten av elvene i industrilandene er allerede utnyttet.
Geotermiske energiverk
bruker varme punkter nær jordens overflate.
De er begrenset til disse områdene.
I det nyutviklede EGS-systemet,
vil to rør bli boret 10 km dypt.
Vann blir pumpet ned gjennom det ene røret og blir oppvarmet i ribber,
og kommer opp gjennom det andre, hvor det blir generert elektrisitet.
I følge en nyere MIT-rapport (Massachusetts Institute of Technology)
kan denne teknologien levere 10% av USAs elektrisitet i 2050.
Bølgekraft er begrenset til kystområder.
Energitettheten i bølger varierer fra område til område.
Å transportere elektrisiteten til innlandet ville vært en utfordring.
I tillegg er turbinene utsatt for korrosjon.
Biobrensel er brensel som blir kultivert.
Treverk er energifattig, og vokser sakte.
Verden bruker 16 kubikkilometer treverk i året.
Biobrensel og etanol
er dyrket fra avlinger i oljebasert jordbruk.
Energiutvinningen fra disse brenslene er svært lav.
Noen politikere ønsker å gjøre mais om til etanol.
Å bruke etanol for å forsyne en tidel av USAs oljeforbruk i 2020,
ville krevd 3% av USAs landmasse.
Å forsyne en tredjedel ville krevd tre ganger så mye land som dagens matproduksjon.
Å forsyne all oljeforbruk i USA i 2020
ville krevd det dobbelte.
Hydrogen må utvinnes fra naturgass, kull eller vann,
som krever mer energi enn vi får fra hydrogen.
Dette gjør en hydrogenøkonomi svært usannsynlig.
Hele verdens solpaneler genererer like mye energi
som to kullkraftverk.
Cirka 1-4 tonn kull med energi
blir brukt til å produsere ett enkelt solpanel.
Vi måtte ha dekket så mye som 360 000 kvadratkilometer (Tyskland) med solpaneler
for å møte verdens energibehov.
Anno 2007 er det omtrent 10 kvadratkilometer.
Konsentrert solkraft har stort potensiale,
men for øyeblikket er det bare et lite antall kraftverk i gang.
De er også avhengig av solrike klima,
og trenger store mengder elektrisitet
for å overføres over lange avstander.
Alle alternativene til olje er avhengig av oljebasert maskineri,
eller krever materialer slik som plastikk som er produsert fra olje.
Når man hører påstander om nye brensler eller oppfinnelser,
spør deg selv:
Finnes fungerende, kommersielle versjoner av oppfinnelsen?
Hva er energitettheten?
Kan den lagres eller bli distribuert enkelt?
Er den pålitelig eller varierende?
Kan den bli iverksatt nasjonalt?
Er det skjulte tekniske utfordringer?
Hvor høyt scorer den på EROEI?
Hva er miljøpåvirkningen?
Husk at store tall kan bedra.
For eksempel 1 milliard fat med olje
vil dekke verdens energibehov i kun 12 dager.
En overgang fra fossile brensler ville være en enorm utfordring.
Anno 2007 genererer kull 48,5% av USAs elektrisitet.
21,6% kommer fra naturgass,
1,6% kommer fra petroleum,
19,4% fra atomkraft,
5,8% fra vannkraft,
Andre fornybare energikilder gir bare 2,5%.
Er det mulig å erstatte et system basert på fossile brensler
med en sammensetning av alternativer?
Store teknologiske fremskritt er nødvendige,
i tillegg til politisk vilje og samarbeid,
enorme investeringer,
internasjonal samstemmighet,
oppdateringen av en 45 000 000 000 000 dollars global økonomi,
i tillegg til transport,
produksjonsindustri,
og landbrukssystemer,
og ledere som klarer å håndtere overgangen.
Hvis alt dette oppnås
kan måten vi lever på fortsette?
VEKST
Disse bakteriene bor i en flaske.
Antallet fordobles hvert minutt.
Kl 11 er det 1 bakterie.
Kl 12 er flasken full.
Flasken er dermed halvfull kl. 11.59
og gir plass til én ekstra fordobling.
Bakteriene oppdager trusselen.
De leter etter nye flasker, og finner tre.
De antar at problemet er løst.
Kl 12 er den første flasken full.
Kl 12.01 er den andre flasken full.
Kl 12.02 er alle flaskene fulle.
Dette er problemet vi er i ferd med å møte,
på grunn av doblingen forårsaket av eksponentiell vekst.
Når menneskeheten begynte å bruke kull og olje som energikilder,
opplevde vi voldsom vekst.
Selv lav vekst produserer store økninger over tid.
Ved 1% vekst,
vil en økonomi fordobles på 70 år.
En vekst på 2% dobles på 35 år.
Med en vekst på 10%,
vil en økonomi fordobles på bare 7 år.
Hvis en økonomi vokser med dagens vekst på 3%,
fordobles den hvert 23 år.
Ved hver fordobling vil etterspørselen for energi og ressurser
overgå alle de foregående fordoblingene sammenlagt.
Det finansielle systemet er bygget på forutsetningen av vekst
- hvilket krever en økende tilførsel med energi for å fungere.
Banker låner bort penger de ikke har,
og skaper dermed nye penger.
Den som låner bruker pengene til å utvikle en forretning,
og betaler tilbake gjelden,
med en rente i tillegg som krever mer vekst.
Som følge av å skape gjelds-baserte penger
er mesteparten av pengene i verden gjeld med renter som skal betales.
Uten nye og større generasjoner
av lånere for å produsere vekst,
og dermed betale denne gjelden,
vil verdensøkonomien kollapse.
Som et pyramidespill,
må systemet utvides eller dø hen.
Delvis gjennom dette gjelds-systemet
har effekten av økonomisk vekst vert spektakulær:
i GDP (Bruttonasjonalprodukt),
antall demninger i elver,
vannforbruk,
forbruk av gjødsel,
antall befolkning i byer,
papirforbruk,
motoriserte kjøretøy,
kommunikasjon
og turisme.
Verdens befolkning har vokst til 7 milliarder,
og er estimert til å overgå 9 milliarder i 2050.
På en flat, uendelig jordklode ville ikke dette vært et problem.
Men siden jorden er rundt og begrenset,
vil vi etter hvert ikke kunne vokse.
Økonomisk ekspansjon
har resultert i økning av dinitrogenoksid (lystgass) i atmosfæren
og metangass,
tap av ozonlag,
økning av store oversvømmelser,
skade på havets økosystemer,
i tillegg til nitrogenutslipp,
tap av regnskog og skogområder,
økning av befolket landskap,
og utryddelsen av arter.
Hvis vi plasserer et riskorn
i den første ruten på et sjakkbrett,
dobler det og plasserer 2 riskorn på den andre,
dobler igjen og plasserer 4 på den tredje,
dobler igjen og plasserer 8 på den fjerde,
og fortsetter på denne måten,
at vi plasserer dobbelt så mange korn på hver rute
som det var på den forrige,
når vi kommer til den siste ruten,
trenger vi en ufattelig antall riskorn:
9 trillioner,
223 000 billioner,
372 billioner,
36 milliarder,
854 millioner,
776 000 riskorn -
flere riskorn enn menneskeheten
har dyrket de siste 10 000 årene.
Moderne økonomi,
slik som riskornene på sjakkbrettet,
fordobler seg etter noen få årtier.
På hvilken rute av sjakkbrettet er vi?
Sett bort fra energi,
krever sivilisasjon mange andre viktige ressurser:
ferskvann,
jordsmonn,
mat,
skoger,
og mange typer mineraler og metaller.
Vekst er begrenset
av den ressursen det finnes minst av.
En tønne er laget av planker
og slik som vann fyller en tønne,
kan ikke vekst gå lengre enn den laveste planken
eller den mest begrensede ressursen.
Mennesker bruker for øyeblikket
40% av all fotosyntese på jorden.
Selv om det kanskje er mulig å bruke 80%
er det usannsynlig at vi noen gang kan bruke 160%.
MAT
Den globale tilførselen av mat
er svært avhengig av fossile brensler.
Før første verdenskrig
var all landbruk organisk.
Etter gjennombruddet i oljebaserte gjødsler og plantevernmidler
var det enorme forbedringer i matproduksjon
som gjorde det mulig for økning i verdens befolkning.
Bruken av kunstig gjødsel
har mettet langt flere mennesker enn hva hadde vært mulig
kun med organisk landbruk.
Fossile brennstoff blir brukt av landbruksmaskiner,
transportering,
kjøling,
pakking - i plastikk,
og matlaging.
Moderne landbruk bruker land for å gjøre fossile brennstoff om til mat
- mat mat om til mennesker.
Omtrent 7 kalorier med fossile brennstoff
blir brukt for å produsere 1 kalori med mat.
I USA reiser mat i gjennomsnitt 2400 km fra landbruk til forbruker.
Sett bort i fra synkende tilgang på fossile brennstoff
er det flere trusler mot dagens matproduksjon:
Billig energi,
forbedret teknologi
og subsidier har tillatt enorme fiskefangster.
Globale fiskefangster nådde toppen på slutten av 80-tallet,
og tvang fiskere ut på dypere vann.
Nitrogenutslipp fra oljebaserte gjødselmaskiner
forgifter elver og hav, og skaper enorme "dødsoner".
Med denne farten
er alle fiske-populasjoner forventet å kollapse
i 2048.
Sur nedbør fra byer og industri tapper jorden for viktige næringsstoffer
slik som kalium,
kalsium,
og magnesium.
En annen trussel er mangel på vann.
Mange gårder bruker vann som er pumpet opp fra underjordiske vannreserver for vanning.
Vannreservene trenger tusener av år for å fylles,
men kan bli pumpet tørre på noen årtier
slik som oljebrønner.
USAs enorme vannreserve Ogallala har minsket så kraftig
at mange bønder har måttet gå tilbake til mindre produktiv tørrjordbruk.
I tillegg kan bruken av vanning og gjødsling føre til forsaltning:
oppsamling av salt i jordsmonnet.
Dette er en av hovedårsakene til ørkenspredning.
Enda en trussel er tap av jordsmonn.
For 200 år siden
var det 2 meter med jordsmonn på de Amerikanske præriene.
I dag, ved jordbruk og dårlig praksis,
er omtrent halvparten borte.
Vanning oppfordrer veksten av rustsvap-sopp som UG-99
- som har potensialet til å ødelegge 80% av verdens kornavling.
I følge Norman Borlaug,
far til den 'grønne revolusjonen',
har rustsvamp "enormt potensiale for sosial og menneskelig undergang".
Bruken av biobrensel betyr at mindre land
vil være åpen for matproduksjon.
Et område har en begrenset bæreevne.
Dette er antallet dyr eller mennesker
som kan leve der bærekraftig.
Hvis en art overtrer bæreevnen til området,
vil overskuddet av arten dø hen til populasjonen har gått tilbake til sin naturlige grense.
Verden har unngått å dø hen
ved å finne nye områder å kultivere,
eller ved å øke produksjon,
som har vært mulig takket være olje.
For å fortsette veksten
trengs mer ressurser enn Jorden kan tilby,
men ingen nye planeter er tilgjengelig.
I vårt møte med alle disse utfordringene
må global matproduksjon dobles til år 2050
for å imøtekomme Jordens økende befolkning.
1 milliard mennesker er allerede underernært eller utsultet.
Det vil bli utfordringer ved å mette over 9 milliarder i årene som kommer
når verdens olje- og naturgassproduksjon går med tap.
LYKKELIG SLUTT
Den globale økonomien vokser eksponentielt
ved cirka 3% i året
og konsumerer økende mengder ikke-fornybare brensler,
mineraler og metaller,
i tillegg til fornybare ressurser
som vann, skoger, jord og fisk
raskere enn de kan bli etterfylt.
Selv med en vekstrate på 1%
vil en økonomi fordobles på 70 år.
Problemet blir forverret av andre forhold:
globalisering gjør det mulig for mennesker på ett kontinent
å kjøpe varer og mat laget av mennesker på et annet.
Linjene av tilbud er lange
og legger en byrde på en begrenset oljeressurs.
Vi er nå avhengig av fjerntliggende land for grunnleggende behov.
Moderne byer er avhengig av fossile brennstoff.
Flesteparten av banksystemer er basert på gjeld,
og tvinger folk inn i en spiral av lån og tilbakebetalinger
- som produserer vekst.
Hva kan gjøres med disse problemene?
Mange tror at problemet kan bli unngått
gjennom konservering,
teknologi,
'smart vekst',
resirkulering,
elektriske biler og hybrider,
erstatning,
eller stemming.
Konservering vil spare deg penger,
men i seg selv vil det ikke redde planeten.
Hvis noen mennesker begrenser oljebruken sin,
vil den reduserte etterspørselen senke prisen,
og da kan andre kjøpe den billigere.
På samme måte
vil en mer effektiv motor som bruker mindre energi
merkelig nok føre til mer energiforbruk.
I det 19. århundre
innså den Britiske økonomen William Stanley Jevons
at bedre dampmaskiner gjorde kull
en mer kostnadseffektiv brennstoffkilde
som førte til bruken av flere dampmaskiner,
som økte totalt kullforbruk.
Økt bruk vil forbruke hvilken som helst energi eller ressurser
som er vunnet ved konservering.
Mange tror at forskere
vil løse disse problemene med ny teknologi.
Men teknologi er ikke energi.
Teknologi kan gjøre energi om til arbeid
men ikke erstatte den.
Den forbruker også ressurser:
for eksempel;
datamaskiner er laget med en tiendedel
av energien som trengs for å lage en bil.
Mer avanserte teknologier
kan gjøre tilstanden verre
ettersom de fleste trenger sjeldne mineraler,
som også er på vei mot sine grenser.
For eksempel,
97% av verdens sjeldne jordarter er produsert av Kina,
de fleste fra én enkelt gruve i indre Mongolia.
Disse mineralene blir brukt i katalysatorer,
flymotorer,
magneter og harddisker,
bilbatterier,
lasere,
mobile røntgenmaskiner,
skjerming av atomkraftverk,
CD-plater,
hybridmotorer,
sparepærer,
fiberoptikk,
og flatskjermer.
Kina har startet å begrense eksporten av disse mineralene
ettersom etterspørselen vokser.
Såkalt bærekraftig vekst eller smart vekst vil ikke hjelpe,
siden den også bruker ikke-fornybare metaller og mineraler
i stadig økende mengder,
inkludert sjeldne jordarter.
Resirkulering vil ikke løse problemet
ettersom det krever energi,
og prosessen aldri er 100% effektiv.
Det er bare mulig å gjenvinne en brøkdel av materialet som resirkuleres;
mesteparten går tapt som boss for alltid.
Elektriske biler går på elektrisitet.
Siden mesteparten av elektrisiteten kommer fra fossile brennstoff
er dette ikke en løsning.
Biler av alle slag forbruker også olje i produksjonsfasen.
Hvert bildekk trenger cirka 26 liter petroleum.
Det er rundt 800 millioner biler i verden, anno 2010.
Ved dagens vekst
blir dette tallet 2 milliarder i 2025.
Det er usannsynlig at planeten kan tåle så mange biler særlig lenge,
uavhengig av hvor de får energien fra.
Mange økonomer tror
at det frie marked vil erstatte en energikilde
med en annen gjennom teknologisk innovasjon.
Men de beste alternativene til olje
møter også nedgang.
Erstatning kan heller ikke hjelpe med tiden vi trenger til å forberede oss på en overgang.
Hirschrapporten til USAs Energidepartement
anslår at minst 20 år vil trenges for å forberede seg
på virkningene av 'Peak Oil'.
Problemene rundt energimangel,
ressursmangel,
jordsmonnmangel,
og forurensning er flere symptomer på et større problem:
vekst.
Sålenge som finanssystemet krever uendelig vekst
vil endringen antakelig ikke skje.
Hvordan vil fremtiden se ut da?
Optimister tror at vekst vil fortsette for alltid
uten grenser.
Pessimister tror vi er på vei mot en ny steinalder,
eller utryddelse.
Sannheten ligger kanskje mellom disse to ytterpunktene.
Det er mulig at samfunnet går tilbake til en enklere versjon,
en hvor energiforbruket mye mindre.
Dette betyr et hardere liv for de fleste.
Mer manuelt arbeid,
mer gårdsarbeid
og lokal produksjon av varer, mat og tjenester.
Hva burde man gjøre for å forberede seg til en slik mulig fremtid?
Forvent en nedgang i tilføring av mat og varer fra fjerntliggende steder.
Start å gå eller sykle.
Bli vant til å bruke mindre elektrisitet.
Betal ned gjelden.
Prøv å unngå banker.
Istedet for å handle på butikkjeder,
støtt lokale butikker.
Kjøp mat som er produsert lokalt, på lokale torg.
I stedet for en plen, vurder hagebruk for å dyrke din egen mat.
Lær hvordan å bevare den.
Vurder bruken av lokale valutaer
skulle den større økonomien slutte å fungere,
og bli mer selvstendig.
Ingen av disse stegene vil hindre kollaps,
men de vil kanskje øke sjansene dine i en energifattig fremtid,
en hvor vi må være mer selvstendige
slik som våre forfedre en gang var.