Tip:
Highlight text to annotate it
X
Ta deg sammen, Teddy!
Ta deg sammen!
Det er bare vann!
Det er mye vann.
Kom igjen.
- Er du ok, sjef?
- Ja, jeg kan...
Jeg tåler bare ikke vannet.
- Er du min nye makker?
- Det er korrekt.
lkke den beste måten å møtes,
med hodet mitt i toalettet.
Det stemmer ikke helt med Teddy Daniels:
Den levende legende, det har du rett i.
Legende?
Hva røyker dere
borte i Portland?
Seattle.
Jeg kommer fra kontoret i Seattle.
Hvor lenge har du vært Marshal?
Fire år.
Så du vet hvor lite det er...
Hva med deg, har du noen jente?
Er du gift?
Jeg var...
Hun døde.
- Jøss, sjef... jeg visste ikke...
- Det gjør ikke noe.
Det var brann i oppgangen vår,
mens jeg var på jobb.
Fire mennesker døde.
Det var røyken som tok henne,
ikke flammene.
- Det er viktig.
- Det gjør meg vondt.
Hvor er mine helvetes
sigaretter?
Jeg har.
Ta en av meg.
Jeg er sikker på de var i jakken
da jeg gikk ombord.
Statsansatte stjeler alt
ut av lommene på deg.
Takk.
Ble du brifet om institusjonen
før du dro?
Det eneste jeg vet,
er at det er ett mentalsykehus.
For de mentalt syke kriminelle.
Tja, hvis det kun var mennesker
som hørte stemmer -
- og jaktet sommerfugler, skulle de
nok ikke bruke oss.
- Er det dit vi skal?
- Japp.
Den andre siden av øyen,
har en klippe, -
hele veien ned til vannet.
Kaien er eneste vei til og fra.
Vi kaster loss så snart dere
to er i land.
Jeg vil sette pris på
om dere skynder dere.
- Hvorfor?
- Det er uvær på vei.
Jeg har aldri sett ett Marshal-skilt før.
Jeg er viseinspektør
McPherson, mine herrer.
Velkommen til Shutter Island.
Jeg tar dere med opp til Ashecliffe.
Karene dine virker nervøse,
McPherson.
Akkurat nå, Marshal, er
vi alle det.
''Husk oss, for vi har også levd,
elsket og ledd. ''
Elektrisk gjerde.
Hvordan vet du det?
Jeg har sett lignende før.
Ok. Dere får all
den hjelp vi kan gi.
Men under oppholdet skal dere følge
prosedyren, forstått?
Selvfølgelig.
Den røde murbygningen til høyre,
er avdeling A, avdelingen for menn.
Avdeling B, for kvinner,
er den til venstre.
Avdeling C, er den bygningen der.
Ett gammelt fort.
Det er der de farligste
pasientene holder til.
Adgang til avdeling C er forbudt,
uten skriftlig tillatelse og -
- tilstedeværelse av både
meg og Dr. Cawley.
Forstått?
Du oppfører deg som om
sinnssykdom er smittsomt.
Dere må herved overlevere deres våpen.
Hr. McPherson, vi er offisielt
utnevnte føderale Marshals, -
vi er pålagt å alltid bære våpen.
Kjennelse 319, i den føderale lov
om statsfenglser sier, -
- at når man befinner seg
i statsfengslene, -
- har inspektøren på institusjonen
den høyeste myndighet.
Mine herrer, dere får ikke lov å passere
denne porten med våpnene.
Ok, det var den offisielle delen.
Følg med, karer.
Hva sier dere til at
vi finner Dr. Cawley.
Hvor flyktet hun? Fangen.
Jeg er redd Dr. Cawley blir
nødt til å opplyse dere om situasjonen.
Prosedyrer.
En fengselsbetjent
på et mentalsykehus, -
- er ett sjeldent syn, om
jeg skal kunne si det.
Det er det eneste av sitt slag i USA.
Også i verden.
Vi behandler kun de mest
farlige og ødelagte pasienter, -
- som de fleste sykehus ikke kan.
Og alt det på grunn av Dr. Cawley.
Han har skapt noe unikt her.
Sykehuset...
lD, mine herrer.
Skiltene, mine herrer.
Dr. Cawley er rådført
utallige ganger.
- Av Scotland Yard, Ml5, OSS...
- Hvorfor?
Hva mener du?
Hvorfor vil etterretningstjenestene
rådføre seg med en psykiater?
Det må du spørre han om.
- Marshal Daniels.
- Jeg er Ted.
Marshal Aule.
- Takk, viseinspektør, det var alt.
- Ja vel.
Det var en fornøyelse, mine herrer.
Han kunne fortelle masse om deg.
McPherson er en god mann.
Han tror på det arbeid vi gjør.
Og nøyaktig, hva er det?
En moralsk blanding av lov og orden,
og klinisk behandling.
Unnskyld meg doktor.
En hva, mellom hva?
Disse maleriene er ganske nøyaktige.
Det var en type pasienter
vi behandlet her, -
- de var lenket og etterlatt
i sitt eget smuss.
De ble slått. Som om de ble friske
av å bli pisket til blods, -
- de fikk boret inn i hjernen, og ble
hold under isvann til de besvimte.
Eller druknet.
- Og nå?
- Vi behandler dem.
Prøver å helbrede og kurere.
Og hvis det misslykkes, prøver vi i det
minste å gi dem ro i sjelen.
De er, -
alle voldelige forbrytere, ikke sant?
De har skadet folk, -
- myrdet dem i noen tilfeller.
- l stort sett alle tilfeller. Ja.
Da må jeg personlig si, doktor.
Til helvete med din ro i sjelen.
Det er min jobb å behandle pasientene,
ikke deres offer. Jeg skal ikke dømme.
- Så denne kvinnelige fangen...
- Pasient.
Unnskyld, pasient.
En Rachel Solando, -
- rømte i løpet av de siste 24 timene.
- l går kveld.
Mellom kl. 22 og midnatt.
- Anses hun som farlig?
- Det kan man si.
Hun drepte alle sine tre barn.
Hun druknet dem i sjøen bak huset.
Hun tok dem ut, en etter en, og holdt
hodet deres i vannet til de druknet.
Så tok hun dem inn og plasserte
dem rundt kjøkkenbordet, -
- og spiste ett måltid,
før en nabo tittet innom.
Og hva med mannen?
Han døde. På stranden i Normandie.
Hun er krigs-enke.
Hun sultet seg selv da hun kom hit.
Hun insisterte på at barna levde.
- Unnskyld, du har ikke en Panodil?
- Får du hodepine, Marshal?
Av og til, men i dag -
- er det sjøsyke.
- Aha, dehydrering...
- Er du ok, sjef?
- Ja.
Du har ganske rett.
Jo enklere, jo bedre.
Mange takk.
Racher tror stadig
barna hennes er i live.
Hun tror også at dette
er hennes hjem i Berckshire.
Du tuller.
l to år har hun ikke innsett
at hun er på institusjon.
Hun tror vi alle samme er -
pakkebud, melkemannen, postbudet.
For å opprettholde illusjonen, om at
barna aldri døde har hun skapt -
- en detaljert, fiktiv virkelighet,
hvor hun gir oss alle roller.
- Har du lett i området?
- Inspektøren og hans menn har, -
uten noen spor.
Det som er mest foruroligende, er
at vi ikke vet hvordan hun kom ut.
Rommet var låst utenfra, -
og det eneste vinduet har sprinkler.
Det er som om hun er
fordampet gjennom veggene.
Fulgte henne tilbake straks etter
gruppeterapi, og låste henne inne.
Jeg kom tilbake rundt midnatt
og da var hun borte.
Seriøst, hvordan er det mulig
sannheten aldri gikk opp for henne?
Jeg mener, hun er på et
mentalsykehus, ikke sant?
Det er noe man burde
bemerket, fra tid til annen.
- Hvor mange par sko får pasientene?
- To par.
Sinsyke er ikke noe valg.
Man kan ikke velge å bli frisk.
Så... hun forsvant barføttes?
Helt ærlig, hun kan ikke gå ti meter
i det terrenget.
Betjent?
Loven om 4.
Hvem er 67?
Det er helt sikkert Rachels
håndskrift.
- Jeg aner ikke hva ''loven om 4'' er.
- Ikke en psykiatrisk term?
Dessverre ikke.
Hvem er 67?
Jeg aner ikke.
Jeg må si det er tett på min
kliniske konklusjon.
Så du tror det bare er
tilfeldige skriblerier?
Nei, slett ikke. Rachel er klok.
Genial faktisk.
- Dette papiret kan være viktig.
- Unnskyld meg, doktor, men...
- Vi passer på det.
- Selvfølgelig.
Hun ble nødt til å komme gjennom her.
Etter at lyses slokkes,
spiller sykepleierne kort her inne.
l går kveld satt syv menn ved enden
av de trappene og spite poker.
Og likevel lyktes
Rachel å slippe forbi.
Hvorfor?
Hvordan? Ble hun usynlig?
Vi har bruk for tilgang til alle
journalene på det medisinske personalet, -
sykepleiere, vakter, sykepassere.
- Alle som har arbeidet her.
- Vi skal tenke på din anmodning.
Det er ikke en anmodning,
doktor.
Dette er en føderal sak,
og en farlig fange...
- Pasient.
- Pasient...
- har nå rømt. Du skal imøtekomme...
- Jeg skal se hva jeg kan gjøre.
Doktor, vi skal snakke med de ansatte,
forstår du det?
Jeg samler dem i fellesrommet
etter middag.
Har du flere spørsmål, er du velkommen
til å snakke med viseinspektøren.
Det er 18 kilometer til nærmeste land,
og vannet er iskaldt.
Strømmen var sterk i går kveld.
Tidevannet skylte inn.
Hvis hun druknet eller ble knust mot
klippene, ville hun være skylt i land.
De grottene der nede,
har dere sjekket dem?
lkke mulig hun skulle
ha kommet ned dit.
Foten av klippene er smurt inn
med gift eføy -
- og tusener av planter med torner
så store som kuken min.
Du sa det selv,
hun har ingen sko.
Ok, la oss sjekke den andre siden.
- Hva er det tårnet?
- Ett gammelt fyrtårn.
Vaktene leter der allerede.
- Hva er det der inne? Flere pasienter?
- Et renseanlegg.
Det blir snart mørkt.
Vi avslutter for i aften.
La oss dra, karer!
- Du var på vakt på land, ikke sant?
- Ja.
lngen kan komme inn eller ut av
stuen i den gangen, uten jeg ser det.
Ok, Rachel Solando, -
- hvem skal hun ellers passere
for å komme hit ned?
Meg.
Glen Miga.
- Jeg så ingenting.
- Og du var på post hele natten?
Ja. Men jeg så ikke noe.
Glen.
Glen.
Fortell sannheten.
Jeg var kanskje en tur på toalettet.
- Hva? Du brøt prosedyren? Jøsses...
- Jeg var borte kun i ett minutt.
Ok, la oss spole tilbake folkens,
Ia oss spole tilbake.
Fru Solando ble anbrakt på sitt
rom, da lyset skulle slokkes.
Vet noen hva hun gjorde før det?
Noen?
Kom igjen, en eller annen.
Hun var i gruppeterapi.
Skjedde noe uvanlig?
Definer ''uvanlig''.
- Unnskyld meg.
- Det er ett mentalsykeshus, -
for kriminelle sinnsyke.
Vanlig, er ikke en
stor del av vår hverdag.
Jeg omformulerer.
Skjedde det noe i går under
gruppeterapien, som var mer...
- la oss si, mer minnerikt enn...
- Normalt.
Presis.
Nei. Jeg beklager.
Sa Fru Solando noe som
helst under terapien?
Hun var bekymret for regnet.
Og hun hater maten her.
Klaget konstant.
Også i kveld.
Så du var der. Var det
en doktor til stede?
Dr. Sheehan ledet diskusjonen.
Dr. Sheehan?
Ja. Han stod for møtet.
Han er Rachels ''primær''.
Den psykiateren som fører
direkte oppsyn med behandlingen hennes.
Vi må snakke med Dr. Sheehan.
Jeg er redd for at det ikke er mulig.
Han tok fergen i morges.
Ferien hans var allerede planlagt.
Han har utsatt den lenge.
Dere er i unntaktstillstand.
En farlig pasient har flyktet, -
- og du lar hennes primærdoktor
ta ferie?
Selvfølgelig, han er lege.
Har du telefonnummer til dit
han har reist?
Hallo? Hallo?
Hallo?
Er det noen?
Jeg beklager, men det er nede.
Alle linjene.
Stormen rammer fastlandet
som en hammer.
Hvis det virker, finn meg øyeblikkelig.
Betjenten skal ta en viktig telefon.
Ja vel.
Jeg er redd for at jeg har
kveldsrunder i avdelingene, -
- men jeg vil nyte en drink og en cigar
i huset mitt klokken 21.
Hvis dere har lyst til å se innom.
Bra, så vi kan snakke, hva?
Vi har snakket sammen.
Jeg må innrømme, at jeg valgte feil jobb.
Det er litt overveldende.
Det ble bygd under borgerkrigen.
På samme tid som den militære
festningen, avdeling C.
Denne bygningen var opprinnelig
kommandørbolig. Den kostet en formue.
Da regjeringen fikk regningen,
ble han stilt for krigsrett.
Jeg forstår hvorfor.
Fin musikk. Hvem er det? Brahms?
Nei.
Det er Mahler.
Riktig.
Tilgi meg, herrer.
Min kollega, Dr. Jeremiah Naehring.
Kvartett for klaver og strykere
i A-moll.
- Hva ønsker dere, mine herrer.
- Whisky, hvis du har det.
Soda og is, takk.
Du drikker ikke alkohol?
Jeg er overrasket.
Er det ikke vanlig for folk i
din profesjon å drikke?
Vanlig nok.
Og ditt?
- Unnskyld?
- Din profesjon doktor, psykiatri...
Jeg har alltid hørt at den er
full av alkoholikere.
lkke hva jeg har merket.
Hva er det? Iste?
Glimrende.
Du har fremragende
forsvarsmekanisme.
Du må være riktig
god på avhør.
Folk som deg, er min
spesialitet.
Folk av vold.
Det er nok en mening
å ha.
lnge mening overhodet. Du
misforstår. Jeg sa dere er folk av vold.
Jeg anklager deg ikke for å være
voldelig. Det er noe annet.
Vær så snill, informer oss doktor.
Dere har begge arbeidet i utlandet.
Det var ikke mye doc, vi kunne
like gjerne sittet på kontor.
Nei, dere gjorde ikke det.
Siden skolen, har ingen av dere
gått fra en fysisk konflikt.
Jeg antyder ikke at dere nyter det, men
fordi tilbaketrekning ikke er en mulighet.
Ble ikke oppdratt
til å stikke av, doc.
åh ja... oppdragelsen.
Og hvem oppdro deg?
Meg?
Ulver.
lmponerende forsvarsmekanisme.
Tror du på Gud?
Jeg mener det.
Det er tull.
Har du aldri sett...
en dødsleir, doktor?
En konsentrasjonsleir?
Men jeg var der.
Da Dachau ble befridd.
Din engelsk er rikgit bra,
nesten perfekt.
Din engelsk er virkelig god.
Men du uttaler konsonantene litt hardt.
Er du tysk?
- Er lovlig immigrasjon en forbrytelse?
- Det vet jeg ikke, fortell oss det.
Vi har bruk for papirene på Sheehan
og resten av personalet.
Det kommer ikke på tale.
Sånn er det bare.
- Vi skal ha de papirene.
- Det er utelukket.
Drit i din utelukkning!
Det er rene dritten!
Hvem bestemmer egentlig her!?
Dr. Naehring er vår forbindelse
til styret i utlandet.
Han sendte din anmodning
og den ble avvist.
Avvist? De har ikke rett til
å avvise. Og det har ikke du heller.
Fortsett med etterforskningen din,
vi vil gjøre alt for å hjelpe deg.
Denne etterforskningen er slutt.
Vi gjør papirarbeidet og
overlater det hele til...
- Hoovers gutter.
- Hoovers gutter, helt rett.
Vi tar fergen tilbake
i morgen tidlig.
Kom igjen, Chuck.
Fin kveld.
Dere får køyesenger i sykepleiernes
avdeling.
Hei, sjef?... skal vi virkelig
pakke sammen?
Hvorfor?
Det vet jeg ikke...
Jeg har aldri gitt opp noe tidligere.
Vi har ikke hørt
sannheten en eneste gang, Chuck.
Rachel Solando brøt seg ikke
ut av sin celle barføttes uten hjelp.
Jeg tror hun fikk mye hjelp.
Kanskje Cawley sitter
oppe i sitt palass akkurat nå, -
og tenker gjennom holdningen sin.
- Kanskje i morgen tidlig...
- Bløffer du?
Det sa jeg ikke.
Jeg fant en hel mengde av dem, Teddy.
Herregud, er du
noen gang edru lenger?
Jeg drepte mange mennesker
i krigen.
Er det derfor du drikker?
Er du virkelig?
Nei.
Hun er her fortsatt.
Hvem?
Rachel?
Hun dro aldri.
Kan du huske vi bodde
i hyttene om sommeren, Teddy?
Vi var så lykkelige.
Hun er her.
Du kan ikke dra.
Jeg skal ikke dra.
Jeg elsker deg så høyt.
- Jeg er bare knokler i en boks, Teddy.
- Nei.
Jo, det er jeg.
Du må våkne.
Jeg går ingen steder.
Du er her.
Nei, jeg er ikke det.
Du må innse det.
Men det er hun -
og det samme er han.
Hvem?
Laeddis.
Jeg må gå.
Nei, jeg ber deg... bli.
- Bare litt til.
- Teddy...
Gi slipp på meg.
Det kan jeg ikke.
Det går ingen ferger i dette været.
Doktor!
Doktor, doktor.
Vi skal intervjue pasientene som
var i Rachels terapigruppe den kvelden.
Jeg trodde etterforskningen
deres var slutt?
Vi kan jo ikke ta fergen.
Fikk Rachel andre
behandlinger for sykdommen?
Vet dere hvordan det går
for sinnsyke nå for tiden?
Nei, vi har ingen anelse.
Det er krig.
Den gamle skolen tror
på kirurgiske inngrep.
Hjerneoperasjon.
Som det å lobotemere.
Noen pasienter blir normale,
andre sies blir zombier.
- Og den andre skolen?
- Psykofarma.
En ny medisin er nettopp godkjent.
Som beroligger psykotiske pasienter -
noen sies også å temme dem.
- Og hvilken skole tilhører du, doktor?
- Jeg?
Jeg har en radikal idé, om at hvis
du behandler en pasient med respekt -
og lytter til han.
Prøver å forstå.
Når du kanskje inn til han.
- Disse pasientene?
- Selv disse.
Hva som burde være
siste utvei, blir deres første.
Gi dem en pille og sett de i
ett hjørne, så forsvinner det.
Rachel Solando fikk forskjellige medisin -
- som gjorde hun ikke ble voldelig
og det var kun delvis effektivt.
Det største problemet med behandlingen,
var benektelse for det hun hadde gjort.
''Fikk. ''
Er det en grunn for at du
omtaler pasienten din i datid?
Se utenfor.
Hvorfor tror du?
Den neste er Peter Breen. Overfalte sin
fars sykepleier med ett glasskår.
Sykepleieren overlevde,
men ansiktet er for alltid arret.
Jeg kan ikke vente.
Hun smilte til meg.
Hun var så søt.
Men... Jeg kunne se i øynene hennes
at hun elsket å være naken...
å suge pikk.
Ok, Mr. Breen.
Så spurte hun om
å få ett glass vann.
Alene i kjøkkenet?
Som om det ikke betød noe?
- Hvorfor betød det noe?
- Det var helt tydelig.
Hun ville jeg skulle ta frem
tingen min, så hun kunne le av den.
Mr. Breen, -
- vi blir nødt til å stille
deg noen spørsmål, ok?
Da jeg kuttet henne, skrek hun.
Men... -
hun skremte meg.
Hva forventet hun?
lnteressant.
Vi er her for å snakke
om Rachel Solando, ok?
Rachel Solando...
Visste du hun
druknet sine egne barn?
Hun druknet barna sine.
Det er en syk verden vi lever i.
Det er helt sikkert...
De burde gasses...
- alle sammen...
de tilbakestående, morderne -
- negerne. Hvem dreper sine egne barn?
Gass den kjærringen.
Vil du være snill å la være?
- En sykepleierske?
- Vil du la være.
En sykepleier kanskje.
Kanskje hadde hun barn.
En mann...
Prøver å få det hele
til å henge sammen, -
forsøker å få ett normalt liv... -
ved å hjelpe faren sin...
Du kuttet ansiktet hennes, ikke sant?
Lykke til med det,
hun blir aldri normal igjen, aldri.
Vet du hva hun var redd for?
Deg.
Orker du la være?
Stopp det der.
Kom igjen... stopp det der.
- Kjenner du en Andrew Laeddis?
- Nei! Nei!
Jeg vil tilbake.
Jeg kommer aldri ut herfra.
Jeg er ikke sikker jeg burde.
Unnskyld for at jeg sier dette, -
- Miss Kearns...
- Mrs. Kearns.
Mrs. Kearns.
Men du ser ut til å være...
rimelig normal.
Jeg mener i forhold til
de andre pasientene her.
Jeg har mine dårlige dager,
det tror jeg vi alle har.
Forskjellen er at de fleste mennesker
ikke dreper mannen sin med en øks.
Selv om jeg mener hvis din
mann slår deg og knuller -
- halvparten av de kvinner han ser,
og ingen hjelper deg, -
- å slå han i hjel med en øks,
er ikke så uforståelig da.
Kanskje du ikke burde
slippe ut.
Og hva skulle jeg gjøre,
hvis jeg gjorde det?
Jeg kjenner ikke verdenen lenger.
De sier det er -
- bomber som kan forvandle
hele byen til aske.
Ja, og hva kaller man det ''fjernsyn'' -
- stemmer og ansikter
som kommer fra en boks.
Jeg hører nok stemmer allerede.
Hva kan du fortelle om Rachel?
lkke mye...
hun holder seg for seg selv.
Hun trodde barna hennes
var i live.
Hun trodde hun fortsatt bodde i Bershire
og at vi var naboene hennes, -
- melkemannen, postbudet.
- Leverandører.
Doktor Sheehan var der
den kvelden?
åa.
Han snakket om vrede.
Fortell om han...
Hvordan er han?
Jeg synes han er... -
Ok... Flink.
lkke stygg å se på,
som min mor ville sagt.
La han noensinne an på deg?
Nei.
Nei, Dr. Sheehan er en bra doktor,
det ville han ikke gjøre...
Kan jeg be om ett glass vann?
Selvfølgelig.
Takk skal du ha.
Jeg har bare ett siste
spørsmål, Mrs. Kearns.
Har du noen sinne møtt en
pasient ved navnet Andrew Laeddis?
Nei.
Aldri hørt om han.
Hun var iscenesatt.
Hun brukte presis samme ord
som Cawley og sykepleieren.
- Hun ble fortalt det hun sa.
- Hvem er Andrew Laeddis?
Du har spurt alle pasienter om han.
Hvem er han?
Kom igjen sjef, jeg er
partneren din for guds skyld!
Vi har nettopp møtt
hverandre, Chuck.
Du har vært med lenge.
Du har en plikt, en karriere,
og det jeg gjør -
er ikke helt etter boken.
Jeg driter ikke i boken, sjef.
Jeg vil bare vite hva som skjer.
Da vi fikk denne oppgaven, -
- spurte spesifikt om den, forstår du?
- Hvorfor?
Andrew Laeddis, -
- var visevært i den leiligheten
min kone og jeg bodde i.
Ok.
Han var også pyroman.
Andrew Laeddis tente
fyrstikken, -
- som var årsaken til brannen
som drepte min kone.
Lukk dem ut!
Hva hendte med Laeddis?
Han ble aldri straffet.
Laeddis forsvant rett og slett.
For ett år siden så jeg
ett bilde av ham i avisen.
Han er en stygg jævel.
Stort arr fra høyre tinning
til venstre side av overleppen.
Hvert øye har sin farge.
Ikke ett ansikt en glemmer.
Han satte fyr på en skole og
slo i hjel to mennesker.
Han sa stemmer
tvang han til det.
Han ble fengslet først, og
deretter sent hit.
- Hva så?
- Ingenting.
Han forsvant som om han aldri
eksisterte.
Jeg er sikker på han ikke
er på avdeling B. Så er det tilbake til C.
Kanskje han er død.
Og det kunne Rachel Solando også være.
Det er mange steder å gjemme ett lik her.
Det er kun ett sted som
ikke er gjennomsøkt.
Bridget Kearne, da hun
spurte etter vann -
sa hun noe til deg, hva?
Nei.
La nå være!
Hun skrev det.
Løp.
Sjef.
Vi må gjøre oss ferdige. Det her er
en storm av dimensjoner.
l orden.
La oss gå hjem.
Pass på!
Jøsses!
Skynd deg!
La oss gå tilbake!
For helvete!
Forbannet storm!
- Er alt i orden, sjef?
- Ja.
Hvis Laeddis er her -
hva ville du da gjøre?
Jeg er ikke her for å slå
i hjel Laeddis.
Hvis det var min kone,
hadde jeg slått han i hjel to ganger.
Da vi kom til porten i Dachau,
overga SS seg.
Leirsjefen forsøkte å
ta livet sitt, før vi kom frem -
men han rotet det til -
det tok en time for han å dø.
Da jeg gikk utenfor så jeg
likene på jorden -
for mange til å telle.
Vanskelig å forestille seg.
Ja, så -
- vaktene overga seg, vi tok våpnene
deres og stilte dem på en rekke.
Det var ikke krig -
det var mord.
Jeg har fått nok av drap.
Det er ikke derfor jeg er her.
Hvorfor er du her da?
Etter Laeddis forsvant -
- startet jeg å undersøke
Ashecliffe.
Mange kjente til stedet,
men ingen ville snakke om det -
som om de er redde for det.
Stedet er bygd på
en spesiell tillatelse -
- fra utvalget om amerikanske
aktiviteter.
UAC. Og hvordan bekjemper vi
kommunistene fra en øy i Boston havn?
Ved å gjøre forsøk med
den menneskelige hjernen.
Det er det jeg tror.
Og du tror det skjer her?
Som jeg sa, ingen sier noe.
lnntil jeg fant en tidligere
pasient herifra.
George Noyce.
Søt, studerende.
Sosialist.
Han blir tilbudt penger for psykiatriske
forsøk. Gjett hva de testet.
- Tannkrem.
- Han startet å se drager over alt -
- er like ved å drepe sin professor,
og ender her i Ashecliffe.
Avdeling C.
De slipper han fri etter ett år, hva?
Og hva gjør han da?
Etter to uker på land går han inn
i en bar og stikker tre menn til døde.
Hans sakkyndige påstår han er
sinnsyk, men Noyce -
stiller seg opp i retten og -
- ber dommeren om
den elektriske stol -
- hvor som helst, men ikke
på ett mentalsykehus.
Dommeren gir han livstid
i Dedham fengsel.
- Og du fant han?
- Ja, jeg fant han.
Han har det jævlig.
Men han er fullstendig klar
i hodet når han forteller meg -
at de gjør forsøk på mennesker her.
Vanskelig å si, sjef.
- Jeg stoler ikke på en sinnsyk.
- Det er det fine ved det.
Sinnsyke er perfekte emner.
De snakker, men ingen hører på dem.
Jeg var i Dachau.
Vi så hva mennesker er i stand
til å gjøre hverandre, ikke sant?
Vi kjempet en stor krig -
- for å stanse dem, og nå
finner vi ut det kanskje skjer her også?
l vårt land?
Nei.
Hvorfor er du her
egentlig, Teddy?
Jeg skal samle inn bevis.
Jeg vil avsløre dette stedet.
Mer er det ikke.
Vent ett øyeblikk.
Du startet å undersøke Ashecliffe -
- og ventet på muligheten for å komme
hit, og nå har de bruk for en Marshal?
Jeg var heldig da en pasient flyktet,
den perfekte unnskyldningen.
Nei, sjef.
Sånn flaks har en ikke.
Verden virker annerledes. De har
elektriske gjerder rundt ett renseanlegg.
Avdeling C er i ett fort
fra borgerkrigen?
En av sjefene har forbindelse
til SS og en tillatelse fra UAC?
Herregud! Alt lukter
av en hemmelig statsoperasjon.
- Hva om de ønsket deg her?
- Tull.
- Du stilte spørsmål.
- Tull.
Tull? Hvor er Rachel Solando?
Finnes det bevis på at hun eksisterer?
De kunne umulig vite jeg
fikk saken. På ingen måte.
Mens du undersøker dem,
undersøker de deg.
De skulle bare late som om
en er forsvunnet for å få deg hit!
Og nå har de deg.
De har oss begge, her og nå.
Marshal, er du der?
Det er viseinspektør McPherson.
Marshal!
Hva nå? De har funnet oss.
Det er en øy, sjef. De vil
alltid finne oss.
Jeg vet, du er der inne...
Vi forlater begge denne forbannede øyen.
La oss komme av sted!
- Nå!
- Gå!
Få på noe tørt tøy.
Dr. Cawley vil snakke med dere. Nå!
Og skynd dere, vinden når
snart orkan styrke!
Jeg la tøyet til rensing.
Det burde være ferdig i morgen.
Med mindre vi blir skylt bort.
Og når vi snakker om det, så er det
ikke mye tilbake av sigarettene dine.
Så...
Det er ikke mye
å velge mellom, hva?
Man må ta til takke med det
man kan få...
Når du sier det,
er disse bra nok for meg.
Derfor insisterer jeg på at
alle avdeling Cs pasienter -
blir lenket.
Hvis bygningen blir oversvømt,
vil de drukne, det vet du.
- Det skal mye til.
- Vi er på en øy -
- midt i havet
under en orkan.
Oversvømmelse er for meg
en reel mulighet.
Det er å gamble, Steven.
Hvis strømmen svikter...
har vi nødagregat.
- Og om det også svikter?
- Dørene vil åpnes.
Hvor kan de flykte?
De kan ikke bare ta en ferge, komme
til fastlandet og gå amok.
Nemmelig. Mest sannsynlig kan
de gå amok her hos oss.
Hvis de er fastlenket til gulvet
vil de dø -
tjuefire mennesker.
Og du kan tåle det, kan du?
Var det opp til meg -
- ville jeg lenke alle tjuefire
fra avdeling A og B fast, også.
Beklager, beklager.
- Marshal.
- Jeg har ett raskt spørsmål.
Ja, ett øyeblikk.
Da vi i morges snakket om
Rachel Solandos papirlapp -
loven av 4, jeg elsker det.
- sa du at du ikke hadde noen ide
om hva linje to betød, korrekt?
Hvem er 67?
Jeg vet det fortsatt ikke.
Ingen av oss vet det.
lkke noe dukker opp.
lkke noe?
For du har sagt det er -
tjuefire pasienter på avdeling C -
- og førtito pasienter på
avdeling A og B -
- som betyr det er sekstiseks
pasienter på denne institusjonen.
Ja, det stemmer.
Det ser ut som om
Rachel Solando forteller -
- at du har en syvogsekstiende
pasient, doktor.
- Det har vi ikke.
- Det er latterlig.
- Hva er det du gjør her?
- Vi gjør vår jobb.
Har ikke McPherson fortalt dere
de gode nyhetene?
Nei, hvilke gode
nyheter, doktor?
Rachel er funnet.
Hun er her.
Trygg og uskadd.
Hun har ikke en skramme.
Hvem er disse mennene?
Hvorfor er de hjemme
hos meg?
Politibetjenter, Rachel.
De har... noen spørsmål.
Frue.
Noen har sett en kjent
kommunist -
dele ut ulovlig materiell her.
Her?
l nabolaget?
Det er jeg redd for.
Hvis du kan fortelle oss
hva du gjorde i går og hvor du var -
- vil det hjelpe oss med
å innskrenke ettersøkingen vår.
åa...
Jeg...
Jeg lagde frokost til Jim
og barna -
og så...
- pakket jeg Jims matpakke,
og han dro av gårde.
Så sendte jeg barna på skolen.
Og så... -
- bestemte jeg meg for å
ta en lang svømmetur i sjøen.
Jeg forstår...
Og deretter?
Etter det... -
... tenkte jeg på deg.
Jeg... beklager men -
- jeg har ingen idé
om hva du snakker om.
Vet du ikke hvor mye
jeg har vært alene, Jim?
Du forsvant -
du er død.
Jeg gråter hver natt.
Hvordan skal jeg overleve?
Herregud.
Rachel... det skal nok gå.
Jeg er lei for det, men... -
det skal nok gå. Ok?
Jeg begravde deg.
Jeg begravde en tom kiste.
Liket ditt var kun blod og kjøttstykker -
som ble spist av haier.
Min Jim er død.
Så hvem faen er du?
Hvem faen er du?
Hvem er du?
Det beklager jeg -
- jeg ville ikke avbryte. Jeg trodde
hun ville fortelle deg noe -
vi fant henne nede ved fyrtårnet.
Hun løp og lekte.
Vi vet ikke hvordan hun kom dit.
Dere skal gå ned i kjelleren.
Der er det mat, vann og feltsenger.
Der er det sikkert -
når orkanen treffer.
har du det bra?
Du ser blek ut.
Jeg har det fint...
Sjef, er du ok?
Det er pokker så lyst, hva?
Lysfølsomhet, hodepine kanskje?
Er det migrene?
Ja, sikkert.
Ta dem. Så sover du ett par timer
og har det bedre når du våkner.
Det er migrene. Det føles som
noen sager opp hodet -
- fyller det med barberblader
og rister dem rundt.
Spis pillene.
- Jeg vil ikke...
- Det stopper smerten. Ta dem.
Han skal ligge ned.
Sånn.
Det skal nok gå. Slapp av.
- Hvem er det?
- Han?
Det er fengselsinspektøren.
Han skal du ikke bekymre deg for.
Han ligner en eks-militær.
Det kan jeg ikke motsi.
Du skule reddet meg.
Du skulle ha reddet oss alle.
Hei min venn.
Laeddis.
åa.
Hei, venn.
Du er vel ikke sur?
lkke sur.
Litt mer senere.
Jeg vet hvor mye du har bruk for det.
Tiden går, min venn.
Vi går tom for tid.
Hjelp meg her.
Jeg kunne få problemer.
Er jeg død?
Det gjør meg vondt.
Hvorfor reddet du meg ikke?
Jeg prøvde, jeg ville gjerne,
men da jeg kom frem -
var det for sent.
Forstår du?
Er det ikke fint?
Hvorfor er du våt?
Laeddis er ikke død.
Han er ikke borte.
Han er her fortsatt.
Det vet jeg.
Vi skal finne han, Teddy.
Finne han og så slår du han i hjel.
Det er ok.
Jeg har den.
Generatoren er stoppet.
Er du ok, sjef?
Forbannede migrene.
Nødgeneratoren er stoppet.
De går helt bananas.
Hva vil du?
Gudfar.
Nei, legg den.
Nå.
Tror du elektrisiteten
er gått?
Det er sannsynlig.
Det elektriske sikkerhets-
systemet -
gjerder, porter, dører.
Fin dag til en spasertur, hva?
Til avdeling C, for eksempel.
Kanskje treffer vi Andrew Laeddis.
Han jeg fortalte deg om,
George Noyce?
Han sa det er her
de har de verste.
Dem som selv de andre innsatte
er redd for.
Sa ikke Noyce noe om
et laboratorium?
lkke helt.
Han husker kun at folk skrek natt og dag.
Det var ingen vinduer.
Barer alle retninger.
Herregud.
Første gang dere er på
avdeling C, hva?
- Ja, ja...
- Ja.
- Vi har hørt historier, men...
- Dere har ikke hørt det verste.
De fleste er låst inne nå.
Men noen går omkring.
Hvis dere ser en, ikke prøv
å fange han selv -
de slår dere i hjel.
Forstått?
Sett så i gang.
Han er her.
Laeddis.
Jeg kan merke han.
Du er den.
Ted!
Hei, hei!
Teddy!
Hør på meg.
Jeg vil ikke bort herifra.
Hvorfor vil noen enda det?
Vi hører forskjellig.
Om verden utenfor og -
hydrogenbombe prøvespreninger.
Du vet hvordan en hydrogen-
bombe virker, hva?
- Med hydrogen?
- Veldig morsomt.
Andre bomber eksploderer, ok?
Men ikke hydrogenbomben.
Den imploderer.
En eksplosjon i millionte grad.
- Forstår du?
- Ja, ja...
- Gjør du?
- Jeg forstår det.
Nei!
Hva gjør du?
Herregud, Teddy.
Fikk dere Billings?
Hva er i veien med dere?
Fang dem, ikke drep dem.
Han sprang på oss.
Gi meg en hånd, vi skal få han
på sykeavdelingen.
lkke deg.
Gå en tur.
Kom igjen.
Jeg får dritt for det her.
Laeddis...
Laeddis...
Stopp meg.
Før jeg dreper igjen.
Laeddis...
Du sa jeg skulle bli fri.
Du lovte.
Du løy.
Laeddis?
Laeddis!?
Det er ikke morsomt.
Stemmen din...
Gjenkjenner du den ikke?
Etter alle våres samtaler?
Etter alle de løgnene du har fortalt.
La meg se ansiktet ditt.
De sier jeg er deres nå.
De sier jeg aldri kommer ut herfra.
Din tid er snart ute.
La meg få se ansiktet ditt.
Hvorfor?
Så du kan lyve mer til meg?
- Det handler ikke om sannheten.
- Jo, det gjør det.
- å avsløre sannheten.
- Det handler om deg.
Og Laddies.
Det har aldri handlet om noe annet.
Jeg var bare en tilfeldig.
En vei inn.
George?
George Noyce?
Nei, det er umulig.
Du kan ikke være her.
Kan du tro det?
hvem gjorde det mot deg, George?
Du gjorde det.
Hva mener du?
All drittpraten din -
- og jeg er her på
grunn av deg.
George, jeg skal få deg ut.
Hvordan skulle det skje?
Jeg finner en løsning.
Jeg slipper aldri ut nå.
Jeg slapp ut en gang.
Men aldri to ganger.
- Hvordan fikk de deg hit?
- De visste det.
Forstår du ikke?
Alt du gjør.
Hele planen din.
Det er ett spill.
Alt sammen -
er for deg.
Du etterforsker ikke noe.
Du er en dritt-rotte
i en labyrint.
George...
Du tar feil.
Virkelig?
Har du vært alene
mens du har vært her?
Jeg har vært sammen med
partneren min.
Du har aldri arbeidet sammen
med han før, hva?
Han er...
US Marshal fra Seattle.
Du har aldri arbeidet sammen
med han før, hva?
George, hør her...
Jeg kjenner folk.
Jeg stoler på han.
Så har de allerede vunnet.
Dritt.
De vil -
ta meg til fyrtårnet.
De åpner hjernen min.
Og jeg er her kun
på grunn av deg.
George, jeg får deg ut herfra.
Du skal ikke til fyrtårnet.
Du kan ikke avsløre sannheten
og drepe Laeddis samtidig.
Du må ta ett valg,
forstår du det?
Jeg er ikke her for å drepe noen.
- Løgner!
- Jeg vil ikke drepe han! Det lover jeg.
Hun er død.
Gi slipp på henne.
Gi slipp på henne.
Fortell ham det, Teddy.
Fortel han hvorfor.
Du blir nødt til det.
Det er ingen annen mulighet.
- Gi slipp på henne.
- Fortell om den dagen du kom med bagasjen.
Du er nødt til det!
Og jeg fortalte hjertet mitt var knust.
Og du spurte hvorfor?
Hun leker med hodet ditt.
Og jeg fortalte deg
det var knust av glede.
Hun slår deg i hjel. Hun slår deg i hjel.
Vil du vite sannheten?
Da må du gi slipp på henne.
- Det kan jeg ikke.
- Du er nødt til å gi slipp!
Jeg kan ikke!
Jeg kan ikke.
Da kommer du aldri
bort fra denne øya.
Dolores?
Han er ikke på denne avdelingen.
Han er flyttet... -
ut herifra.
Om han ikke er på avdeling A -
er det kun ett sted han kan være.
Fyrtårnet.
Hei!
Må Gud hjelpe deg.
Sjef, vi har problemer.
Cawley og McPherson er i bygningen.
Cawley hørte en sykepasser
var gått amok mot en pasient.
De lette alle steder,
de er på vei opp på taket.
La oss komme ut herfra.
Denne veien.
Bare gå videre.
Vi tilhører her.
- Hva hendte deg?
- Hva mener du?
Hvor var du?
Etter vi fikk den fyren
inn på sykeavdelingen, -
- tok jeg en liten tur
gjennom pasientkontoret.
Fant du Laeddis?
Nei:
- Jeg fant han ikke.
- Jeg fant nest beste.
Hans innskrivningsjournal.
Det var alt som var i papirene hans,
ingen notater, ingen ulykker -
- ingen bilde... kun det her.
Det var merkelig.
Her, se en gang.
Jeg ser på det senere.
Hva er galt, sjef?
Jeg ser på det senere.
Ashecliffe er den veien.
Jeg skal ikke til Ashecliffe.
Jeg skal til fyrtårnet.
Jeg skal finne ut hva
som skjer på denne øya.
Der er det.
Vi er for langt syd.
Vi må tilbake igjen.
Vi kan ikke komme forbi
de steinene.
Det kunne vært en mulighet
bak de trærne.
Kanskje en sti går bakom
steinene og videre til fyrtårnet.
Hva gjør vi her?
Vi har innleggelsesjournalen.
Den beviser det er en 67. pasient,
som ikke eksisterer.
Jeg skal ned til fyrtårnet,
forstår du det?
Hva skal jeg si
for å stoppe deg?
Hvorfor vil du det, Chuck?
Fordi å klatre dit i mørket
er rene selvmordet.
Ok.
Kanskje best du
står over denne.
Du fikk meg inn i dette, sjef,
og nå er jeg fanget på denne steinen, -
på denne øya.
Uten noen å stole på, bortsett
fra hverandre, og nå oppfører du deg som...
Som hva?
Hvordan oppfører jeg meg?
Hva faen hendte der
oppe i cellene, Ted?
- Hvordan tror du været er i Portland?
- Jeg er fra Seattle.
Seattle?
Jeg fortsetter...
alene.
Jeg blir med, makker.
Jeg sa alene.
Fint.
Dritt!
Dritt!
jeg visste det skulle lykkes.
Jeg måtte vente på tidevannet.
Chuck!
Chuck!
Kom nå!
Chuck!
Hvor er du, Chuck!
Chuck!
Chuck!
Hvem er du?
Jeg heter Teddy Daniels.
Jeg er betjent.
Du er Marshal.
Det er korrekt.
Vil du ikke -
rekke frem hånden?
Hvorfor?
Hvorfor?
Så jeg er sikker på at
det du har, ikke kan skade meg.
Jeg beholder den her... -
om du ikke har noe imot det.
Godt for meg.
Du er Rachel Solando.
Det er korrekt.
Drepte du barna dine?
Jeg har aldri hatt barn.
Jeg har aldri vært gift.
Før jeg ble pasient på
Ashecliffe, jobbet jeg her.
Var du sykepleier?
Jeg var lege.
Tror du jeg er gal?
- Nei, jeg...
- Om jeg sier jeg ikke er gal -
hjelper det da?
Det er det geniale ved det.
Verden sier du er gal -
og dine protester -
gir dem bare rett.
Jeg kan ikke følge deg.
Dessverre.
Når du først erklæres sinnsyk, -
- så stammer alt det du
sier fra din sinnssykdom.
Rasjonell protest eller benektelse.
Velbegrunnet frykt, paranoia.
Overlevelsesinstinkter.
Forsvarsmekanismer.
Du er smartere enn jeg trodde,
det er sikkert ikke en bra sak.
Fortell meg...
åa...
Hva hendte med deg?
Jeg begynte å spørre om de
store natrium pentothal leveransene, -
- og de natrium baserte halgonene.
- Psykofmaka.
Jeg begynte også å spørre
om operasjonene.
Har du noen sinne hørt
om transorbital lobotomi?
De utsetter pasientene for elektrosjokk -
og går gjennom øyet med en syl -
og tar bort noen nervetråder.
Det gjør pasientene mer
Iydige.
lnnadvendte.
Det er barbarisk.
Urimelig.
Vet du hvordan smerte kommer
inn i kroppen? Gjør du?
Det kommer an på hvor
du er skadet.
Nei, det har ikke med
kroppen å gjøre.
Hjernen kontrollerer smerten.
Hjernen kontrollerer frykt, empati,
søvn, sinne, sult... alt.
Hva om du kunne kontrollere den?
Hjernen?
Gjenskape en mann, -
så han ikke føler smerte.
Eller kjærlighet, sympati.
En mann som ikke kan bli avhørt,
fordi han ikke har hukommelse.
De kan aldri fjerne
alle minner.
Aldri.
Du vet godt, Nord-Korea
brukte amerikanske fanger -
til hjernevask og eksperimenter -
- de gjorde soldater til forrædere.
Det er det, de skaper her.
De skaper spøkelser, å sende ut for å
gjøre ting en normalt ikke ville.
Den form for evner,
den form for informasjon -
ville ta år.
Flere års arbeid, eksperimenter
på hundrevis av pasienter.
Om 50 år, vil folk
se tilbake -
- og si... det var her
det hele begynte.
Nazistene brukte jødene.
Sovjetunionen -
- brukte fanger fra deres egne Gulag.
Og vi...
vil *** pasienter -
på Shutter Island.
Nei, det ville de ikke...
Nei.
Du forstår vel -
at de ikke kan la deg gå?
Jeg er føderal Marshal -
de kan ikke stanse meg.
Jeg er en velansett psykiater, -
fra en respektert familie.
Det betød ingenting.
Kan jeg høre en gang... -
er det noen traumer i ditt liv?
Ja hvorfor... Betyr det noe?
Hvis det har hendt noe spesielt -
- så er det grunnen til
du er blitt sinnsyk.
Så når de legger deg inn her -
- vil vennene dine, kollegaene, si...
han har brutt sammen.
Og hvem ville ikke det,
etter hva som har hendt.
Det kunne de si om
hvem som helst.
Poenget er at de vil
si det om deg.
Hva med hodet ditt?
- Hodet mitt?
- Noen merkelige drømmer?
Søvnproblemer, hodepine.
Jeg får migreneanfall.
Du har ikke tatt noen piller?
- Ikke en gang en aspirin?
- Jeg har fått aspirin.
Pokker.
Du spiste i kantinen
og drakk kaffen de ga deg.
Fortell i det minste
du har røkt dine egne sigaretter.
Nei... Nei.
Det har jeg ikke.
Det tar mellom 36 og 48 timer for
neuroleptisk medisin -
- å blande seg tilstrekkelig
med blodet ditt, innen den får effekt.
Pulsen kommer først, -
- det starter med fingertuppene
og arbeider seg ned i hånden.
Har du hatt noen mareritt
om dagen, nylig?
Fortell meg hva som
skjer i det fyrtårnet?
Fortell meg det.
Hjerneoperasjoner.
La oss åpne kraniet og se hva
som skjer, når vi drar i denne.
Det er det samme
som nazistene gjorde.
Det er her de
skaper spøkelsene.
Hvem vet dette?
På øyen mener jeg.
Hvem?
Alle.
Også sykepleierne og
portørene?
- De kan umulig vite...
- Alle vet.
Du kan ikke bli her.
De tror jeg druknet. Hvis de
Ieter etter deg, finner de meg kanskje.
Unnskyld, men du blir
nødt til å gå.
Jeg kommer tilbake etter deg.
Jeg er ikke her.
Jeg er ett nytt sted, hver natt.
Men jeg kan få deg
vekk fra øyen.
Har du ikke hørt
hva jeg har sagt?
Den eneste muligheten er fergen,
og den kontrollerer de.
Du kommer aldri herifra.
Jeg hadde en venn -
- jeg var sammen med han i går,
men vi ble adskilt.
Har du sett han?
Marshal...
Du har ingen venner.
Der var du.
Vi lurte på når
du ville dukke opp.
Sett deg ned.
Kom nå.
Ute og går en tur, er vi?
Jeg -
ser meg bare litt omkring.
Nåt du Guds seneste gave?
- Hva?
- Guds gave.
Volden.
Da jeg gikk hjemme, og så
treet i stuen min -
- strakte deg seg etter meg
med en guddommelig hånd.
Gud elsker vold.
- Har du ikke lagt merke til det?
- Selvfølgelig har du det.
Hvorfor skulle det ellers
være så mye av den?
Det er en del av oss.
Det er, hva vi er.
Vi kjemper i krig, vi brenner ofre,
vi røver og plyndrer, -
- og nyter å se
våres brødre blø -
- og, hvorfor? Fordi Gud ga oss vold
til å skape krig i hans ære.
Jeg trodde Gud ga
oss moralsk orden.
Det er ingen moralsk orden
så ren som denne stormen.
Det er ingen moralsk
orden overhodet.
Det er kun det her
''kan min vold vinne over din?''
- Jeg er ikke voldelig.
- Jo, det er du.
Du er så voldelig som
man kan være.
Det vet jeg, fordi jeg
er så voldelig som man kan være.
Hvis samfunnets strenger
ble sluppet -
- og jeg sto i veien for din mat,
ville du knust kraniet mitt og bare tatt.
Stakkars deg.
Cawley tror du er harmløs og kan
kontrolleres, men jeg vet bedre.
- Du kjenner meg ikke.
- Jo, det gjør jeg.
Vi har kjent hverandre
i flere århundrer.
Hvis jeg satte tannen
min i ditt øye -
- ville du kunne stoppe meg,
før jeg gjorde deg blind?
Du kan prøve.
Sånn skal det lyde.
Hvor har du vært?
Spasert, sett på øyen din.
Trodde du dro avsted
nå som Rachel er funnet.
Selvfølgelig.
Stort møte.
åa.
Det var åpenbart en ukjent mann
på avdeling C i går -
- han roet en farlig pasient.
Temmelig modig.
Er det riktig?
Det så ut som han pratet
med en schizofren, George Noyce.
Denne Noyce,
som du sa han het -
- han er sinnsyk, hva?
- Ja. Han kan være farlig.
For ett par uker siden
ble en pasient så gal -
- over en av Noyce historier,
at han slo han.
Røyk?
Nei takk.
Jeg har sluttet.
Du tar fergen?
Helt sikkert.
Jeg tror vi har fått
alt det vi skulle bruke.
''Vi'', Marshal?
Når vi snakker om han -
- har du sett han, doktor?
- Hvem?
Min partner, Chuck.
Du har ikke en partner Marshal,
du kom alene.
Jeg har skapt noe verdifullt
her -
- og verdifulle ting, har det med å
bli missforstått i deres egen tid -
- folk vil ha det raskt
og det har de alltid villet -
- jeg prøver å gjøre noe
ingen forstår -
- og gir ikke opp
uten kamp.
Det kan jeg se.
Så fortell meg,
om din partner.
Hvilken partner?
Marshal -
skal du noe sted?
Nei, jeg er på vei
til fergen.
Det er den andre veien.
Hvis du venter
ett øyeblikk -
- finner jeg en som
kan kjøre deg til havnen.
Hva er dette, doktor?
Bare noe beroligende.
- For sikkerhets skyld.
- For sikkerhets skyld?
Hva vil du gjøre?
Drepe meg?
Jeg tror du fortjener det.
For hva?
For å provosere deg?
Tilgi meg, men
hva er ikke provoserende fro deg?
Bemerkninger -
- ord.
- Nazister.
Det også.
Og selvfølgelig,
minner, drømmer -
- viste du at ordet ''traume'' kommer
fra det greske ordet ''sår''?
Og det tyske ordet for drøm,
er ''traumen''.
''Ein Traum''
en drøm.
Sår kan skape monstre.
Og du er såret, Marshal.
Og syns du ikke,
når man ser et monster -
skal man stoppe det.
- Jo, det synes jeg.
- Ja.
Hva gjør du, skatt?
Du må til fergen.
Nei. Nei.
Hvis verden tror at Chuck er død,
er han perfekt til eksperimentet.
Det er kun ett sted
de ville tatt han til.
Hvis du drar dit,
vil du dø.
Han er min partner. Om de gjør han
noe, må jeg få han ut.
Jeg kan ikke miste flere.
Vær snill og ikke dra dit.
Unnskyld, skatt.
Jeg elsker det,
fordi du ga meg det.
Men sannheten er -
det er ett stygt slips.
Nei!
Rør deg ikke.
Bli hvor du er.
Slår du i hjel meg?
Nei.
Jeg slår deg ikke i hjel.
Hvorfor er du våt, skatt?
- Hva sa du?
- Du vet hva jeg sa.
Og forresten,
riflen er ikke ladd.
Sett deg ned.
Bli nå tørr, for Guds skyld.
Du blir forkjølet.
Ok.
Hvor stygt skadet du vakten?
Jeg vet ikke
hva du snakker om.
Ja, han er her.
La Dr. Sheehan se på mannen din
før du sender han opp.
Nå, Dr. Sheehan -
- han kom med
fergen i morges.
lkke korrekt.
Du sprengte bilen min i luften.
Jeg elsket den bilen.
Det er jeg lei for å høre.
Du skjelver mer.
Hvordan går det med
hallusinasjonene?
Kom deg vekk herifra, Teddy, -
- dette stedet vil
gjøre slutt på deg.
- Ikke så ille.
- Det vil bli verre.
Det vet jeg.
Dr. Solando -
- fortalte meg om den
neuroleptiske medisinen.
Gjorde hun?
Og når var der?
Jeg fant henne i en hule,
men du vil aldri finne henne.
Det er jeg ikke i tvil om.
Tatt i betraktning
at hun ikke er virkelig.
Dine vrangforestillinger
er verre enn jeg trodde.
Du går ikke på neuroleptisk medisin.
Du går slett ikke
på noe.
Hva i helvete er det her, da?
Hva i helvete er det her?
Abstinenser.
Abstinenser?
Fra hva? Jeg har ikke engang
fått en drink siden vi kom til øya.
Chlorpromazine.
Jeg er fan av Psykofarma,
men i ditt tilfelle...
- Cloropro, hva?
- Chlorpromazine.
Det samme vi har gitt
deg de siste 24 månedene.
Så i de siste to årene -
- har dere hatt noen som har
gitt meg stoffer i Boston.
lkke Boston.
Her.
Du har vært pasient
her i to år.
Etter alt som jeg har sett
her, doktor, -
- tror du virkelig du kan
overbevise meg om at jeg er gal?
Vet du hva jeg gjør hver dag?
Jeg er US Marshal.
Du var US Marshal. Her er kopi
av innleggelsesjournalen -
- du brøt inn på avdeling C for.
Bevis for den 67. pasienten.
Hvis du hadde kommet til fastlandet,
kunne du avslørt dette stedet.
- Vent.
- Men av en eller annen grunn -
- fikk du ikke tid til å lese det.
Les det nå.
Gjør det bare.
Pasienten er meget intelligent og har
store vrangforestillinger.
En høyt dekorert veteran.
Deltok i befrielsen av Dachau.
Tidligere US Marshal -
kjent for å være voldelig -
- viser ingen anger for sin forbrytelse,
fordi han nekter -
- at den er forekommet.
Høyt utviklet og fantastisk -
- fortelling fordi han ikke
vil se sannheten i øynene.
Jeg har fått nok
av dette pisset.
Hvor er min partner?!
Hvor er Chuck?
Hvor er han?
La oss forsøke på en annen måte.
Din kones pikenavn var Chanal,
har jeg rett?
- Henne skal vi ikke snakke om.
- Det blir jeg nødt til.
Kan du se hva disse fire
navnene har til felles?
Loven om 4.
- Hva får du ut av det, Andrew?
- Hvis du har gjort noe som helst -
- med min partner, er det en krenkelse...
- Fokus, Andrew. Hva ser du?
Navnene... har samme bokstaver.
Edward Daniels har nøyaktig
de samme 13 bokstavene -
- som Andrew Laeddis.
De samme har Rachel Solando -
- og Dolores Chanal.
Alle navnene -
- er anagrammer av hverandre.
- Din taktikk -
virker ikke på meg.
Du kom får å finne sannheten.
Her er den.
Ditt navn er Andrew Laeddis.
Ashecliffes 67. pasient er deg, Andrew.
Drig og dra.
Du ble sent hit av
domstolen for to år siden.
Din forbrytelse var forferdelig.
Du kan umulig tilgi deg selv.
Så du fant opp ett annet jeg.
La oss se på fakta igjen.
Du har funnet på en historie,
hvor du ikke er morder, men en helt.
Du er fortsatt US Marshal, -
- som er her i Ashecliffe
for å løse en sak, -
- og du har funnet en
sammensvergelse.
Uansett hva vi sier,
om hvem du er, og hva du har gjort, -
kan du avfeie som løgn, Andrew.
Mitt navn er Edward Daniels.
Det har jeg hørt i to år nå,
jeg kjenner alle detaljene.
Pasient 67. Stormen.
Rachel Solando.
Din forsvunne partner.
Drømmen du har hver natt.
Du var i Dachau,
men du har ikke drept noen vakt.
Jeg ønsker jeg kunne la
deg leve i din fantasiverden.
Det gjør jeg virkelig.
Men du er voldsom og farlig.
Du er vår farligste fange.
Du har skadet vakter og
andre pasienter.
For to uker siden,
angrep du George Noyce.
Nei, jeg har lurt deg doktor.
- Du stod bak angrepet på Noyce.
- Selvfølgelig gjorde jeg ikke det.
Gi meg en grunn til at jeg
overhodet skulle røre han.
Fordi han kalte deg Laeddis, -
og at du gjør alt for å ikke være han.
Jeg har en utskrift
av din samtale med Noyce i går.
Det handler om deg og Laeddis.
Det har aldri handlet om noe annet.
Det står det handler om
''meg og Laeddis''.
Da du spurte han hva som
hadde skjedd, -
- sa han,
og jeg citerer; ''du gjorde det''.
- Han mente det var min skyld...
- Du slo han nesten i hjel.
Sjefen og styret har
besluttet noe må gjøres.
Med mindre du umiddelbart
kan komme til fornuft, -
- vil man sørge for,
at du aldri skader noen igjen.
De lobotomerer deg, Andrew.
Forstår du det?
Ja, jeg forstår.
Jeg forstår det godt.
Hvis jeg ikke går med
på deres små leker, -
- vil Dr. Naehring gjøre meg
til ett av hans spøkelser.
Hva med min partner?
Tror du US Marshal kontoret
er en forsvarsmekanisme?
Hei, sjef.
Hva pokker skjedde der?
Arbeider du for han?
Jeg er lei for det, men noen måtte
sørge for at du var i sikkerhet.
Du har spionert på meg, hva?
Hele tiden.
Hvem... Hvem er du?
Hvem er du?
Fortell meg det.
Gjenkjenner du meg ikke, Andrew?
Jeg har vært din primær-psykiater
de siste to årene.
Jeg er Lester Sheehan.
Jeg fortalte deg alt om min kone...
- Jeg vet det.
Jeg gjorde alt for å redde deg.
Jeg stolte på deg. Jeg gjorde alt
for å komme inn hit etter deg. Alt!
Det vet jeg, sjef.
Tiden løper fra oss, Andrew.
Jeg lovet direksjonen
at jeg kunne iverksette -
det mest radikale rollespill, -
- noensinne testet i psykiatrien,
og at det ville bringe deg tilbake.
Jeg trodde, at hvis vi lot
deg kjøre det til slutten -
- ville du innse hvor
falskt det hele er.
Du har løpt rundt her i to dager.
Hvor er nazi-eksperimentene?
De sataniske testene.
Andrew, hør på meg.
Hvis vi misslykkes med deg, -
- vil det bli sådd tvil om
alt vi har gjort her.
Det hele.
Vi er på randen av krig, Andrew, -
og nå er det hele opp til deg.
Rør dere ikke!
- Andrew, nei!
- Mitt navn er Edward Daniels.
Den er ladd.
Jeg kan merke det på vekten.
Er det din pistol, Marshal?
Er du sikker?
Den har mine initialer og merke fra
den gangen Philip Stack skjøt på meg.
Du kan ikke endre på sannheten
denne gangen, doktor.
Så skyt da, det er eneste måten
du kan unnslippe øyen på.
lkke gjør det, Andrew.
Pistolen min...
Hva har dere gjort med pistolen min?
Det er ett leketøy, Andrew.
Vi forteller deg sannheten.
Dolores var sinnsyk.
Maniodepressiv og suicidal.
Du drakk og holdt deg borte.
Ignorerte hva alle fortalte deg.
Dere flyttet til huset ved sjøen,
etter at hun med vilje, -
satte fyr på leiligheten din.
Andrew... Andrew, stopp.
Dere Ijuger!
Her er barna dine.
Serena...
- Henry...
- Jeg har ingen barn.
Din kone druknet dem, -
ved hytta, nede ved sjøen.
Og her er den lille jenta
du drømmer om, -
hver natt.
Jeg har aldri hatt noen datter.
Piken som hele tiden sier
at du skulle reddet henne.
Reddet dem alle.
Din datter...
Hun het Rachel.
Benekter du hun har levd?
Gjør du det, Andrew?
Jeg er så lei for det, skatt.
Jeg sa jo at du ikke skulle komme.
Jeg sa det jo...
Det ville gjøre slutt på deg.
Jeg er hjemme.
Vi fikk han, -
- like utenfor Oklahoma.
Vi har vært på minst 10 steder, -
- mellom her og Tulsa.
Jeg kan sove i en uke.
Dolores?
Dolores?
Dolores?
Dolores?
Skatt...
Hvorfor er du våt?
Jeg har savnet deg.
Jeg vil hjem nå.
Du er hjemme!
Hvor er barna?
De er på skolen.
Det er lørdag, skatt.
De går ikke på skole lørdager.
Det gjør de på min skole.
Herregud!
Herregud!
Gud!
Gode Gud, nei!
Kom nå!
Kom nå!
Gode Gud, nei!
Nei!
Nei!
Nei!
Nei!
La oss ta dem med inn.
Vi kan tørke dem...
Gi dem andre klær...
De kan være dukkene våres.
Vi kan ta dem med på
skogstur i morgen.
Hvis du noensinne
har elsket meg, Dolores...
Så ti stille nå.
Jeg elsker deg.
Du skal slippe meg fri.
Skatt...
Vi bader dem...
- Jeg elsker deg så høyt, Dolores.
- Og jeg elsker deg.
Andrew.
Andrew, kan du høre meg?
Rachel!
Rachel, Rachel...
Rachel.
Hvem Rachel?
Rachel Laeddis.
Datteren min.
Hvorfor er du her?
Fordi jeg drepte min kone.
Hvorfor gjorde du det?
Fordi hun slo i hjel barna våres.
Og hu sa
jeg skulle slippe henne fri.
- Hvem er Teddy Daniels?
- Han finns ikke.
Det gjør ikke Rachel Solando heller.
Jeg fant på dem.
Hvorfor?
Det er nødt til å fortelle det.
Etter hennes første
selvmordsforsøk, -
fortalte Dolores meg, -
at hun hadde ett levende insekt -
inne i hjernen.
Hun kunne merke det.
Det gikk rundt inne i hodet.
Trakk i trådene, på moro.
Det sa hun.
Men jeg hørte ikke etter.
Jeg elsket henne virkelig.
Hvorfor fant du på dem?
Fordi jeg ikke kunne akseptere
at Dolores drepte barna våres.
Det var min skyld, fordi jeg
ikke skaffet henne hjelp.
Jeg slo dem i hjel.
Her er min teori, Andrew.
Vi fikk ett gjennombrudd tidligere, -
- for ni måneder siden,
men så fikk du tilbakefall.
- Det kan jeg ikke huske.
- Det vet jeg.
Du nullstiltes, Andrew.
Som ett bånd, -
som spiller det samme hele tiden.
Jeg håper at vi kan
forhindre at det skjer igjen.
Jeg er nødt til å vite, -
om du har akseptert virkeligheten.
Du hentet meg.
Du prøvde å hjelp meg
da ingen andre ville.
Mitt navn er Andrew Laeddis.
Jeg slo i hjel min kone, forrige år, 1952.
Hvordan har du det i dag?
Bra.
Hva med deg?
Kan ikke klage.
Hva gjør vi nå?
Det er opp til deg.
Vi må vekk fra øyen, Chuck.
Tilbake til fastlandet.
Det som skjer her, er ikke bra.
Ta det rolig, makker.
De fanger oss ikke.
Det er riktig, for vi
er for smarte.
Det er nemlig det vi er.
Stedet her, får meg
til å tenke.
Ja? På hva, sjef?
Hva er verst?
å leve som ett monster, -
eller dø som en helt.
Teddy?
Norsk tekst av: Royskatt
Synket av: TOTTLA