Tip:
Highlight text to annotate it
X
Arrakis.
Dune.
Et land så uttørstet etter vann
at en enkelt tåre blir verdsatt.
Ødemarken er hjemmet til
den mystiske ørkenstammen kalt Fremen...
som venter på en messias
for å fri dem fra Harkonnens trelldom.
En messias,
en gutt en gang kjent som Paul...
nå kjent som Muad'dib.
Altfor utålmodig, Farok.
Du beveget deg for tidlig.
Prøv igjen.
Se på holdningen hans.
Selv den minste endring i åndedrettet hans
gir deg et overtak.
Bedre, Farok. Du kan det snart.
Jeg er Otheym.
Dette er brødrene mine
fra samleplassen Gara Kulan.
Vi har kommet for å finne
den som kaller seg Muad'dib.
Dere er langt borte fra stammen deres.
Vi har kommet for å slutte oss
til korstoget.
Vi vil lære galdrekunsten.
Vi vil bli Fedyakiner.
-Har dere velsignelse fra deres edsvorne?
-Ja.
-Vi kunne slåss som Muad'dib.
-Jeg tror deg.
La deres vann forenes med vårt.
Jeg må gratulere Dem
med Deres arvings fullkommenhet.
Han møter sin 100. slavegladiator
på arenaen i ettermiddag.
Han virker forberedt.
Da kunne vi kanskje benytte sjansen...
til å føre vår konversasjon.
Det er mye å diskutere.
Sannelig.
Om vi har Deres godkjenning, milady.
Jeg morer meg svært her.
Fint.
Med deres tillatelse.
Hvilken annen *** ville ydmyke seg selv...
så keiseren kunne kvitte seg med
en brysom hertug?
Han har spurt seg selv om det samme.
Mener du at keiseren vurderer
å slå til mot meg?
Spekulering er ingen vitenskap, baron.
Vi bør bruke kreftene våre
på det som er viktigst.
Krydderet må flyte.
Jeg har alltid syntes
at Harkonnen-arkitektur er temmelig...
underlig.
Harkonnen-patruljer
har tatt større sjanser...
og trenger dypere inn i områdene i sør
enn noen gang før.
Snart er ikke bestikkelsene til Romlauget
nok for å beskytte oss.
Da er det avgjort.
Vi flytter ved neste fullmåne.
Når Harkonnen finner dette stedet...
må det ikke være annet igjen
enn vindens sus mellom steinene.
Det er ingen vei tilbake nå.
Skaperen må kues.
Skaperen er død.
Livets Vann.
Måtte Shai-hulud se i nåde til oss begge.
Når det blir natt,
må vi forlate denne samleplassen...
som har gitt oss ly så lenge.
Vi må dra sørover,
inn i den dype ørkenen...
hvor demonen Harkonnen
ikke kan forfølge oss.
Men vår Ærverdige Moder
overlever ikke enda en søkeferd.
For ikke å begi oss ut på reisen
uten hennes styrke og veiledning...
har Sayyadina Jessica gått med på
å gå gjennom ritualene.
Det er farlig, og Jessica kan mislykkes.
Så for ikke å miste alt, vil Chani...
Liets datter, bli vigslet til Sayyadina...
Venn av Gud.
Jeg vigsler Liets datter...
til Sayyadina.
Her er Livets Vann,
vannet som vil befri din sjel.
Hvis du er vår Ærverdige Moder,
vil universet åpnes for deg.
La Shai-hulud avsi dommen.
Du må drikke det nå.
Hva skjer med henne?
Vannet er forgiftet
inntil hun forvandler det.
Dette må gå sin gang.
Mor?
Gå ikke dit.
Det er stedet hvor vi ikke må se.
Stedet hvor bare Kwisatz Haderach kan gå.
Vend tilbake, Jessica,
ellers gjør det deg gal.
Vær ikke redd. Jeg har mye å vise deg.
Her er mitt liv, Jessica av galdrekunsten.
Livene som har vært, tilhører deg nå.
Du er gravid. Det skulle du ha fortalt oss.
Hellige Mødre, hva har vi gjort?
Dette forandrer dere begge.
Din datter er i fare. Ta henne i dine armer.
Hun må se alt vi ser.
Det er eneste måten
du kan redde henne på.
Forvandle vannet, Jessica.
Du må forvandle det nå!
Planen var perfekt
i all sin enkelhet og ondskap.
Klart det.
Du hjalp din onkel med planleggingen,
ikke sant?
Hertug Leto trodde han var i ferd med
å få kontroll over Arrakis...
men ble bare fetet opp før slaktingen.
Drepingen, Feyd. Fortell om drepingen.
Raskt og nådeløst.
Atreides-familien hadde ikke en sjanse.
Sardaukarene avsperret palasset
på bare noen timer.
Sardaukarene.
Jeg sendte selv den endelige beskjeden
til din far.
Mor?
Ja?
Moder Ramallo er borte.
Men hun blir her.
Du har forvandlet vannet.
Nå vet vi at du ikke kan være falsk.
Paul?
Ærverdige Moder
har forvandlet Livets Vann!
Det er nå trygt for oss å drikke det!
Sønnen og hans mor,
hertugens konkubine og hennes sønn...
hva gjorde du med dem?
De ble borte i stormen, slukt av ørkenen.
Fant du likene og kvittet deg med dem?
Vi fant dem aldri.
Likene ble aldri funnet?
Du skjelver.
Jeg er redd.
For hva?
For deg.
Du får meg til å se ting.
Hva ser du?
Jeg ser oss sammen.
Og en stor storm.
Jeg har et barn i armene.
Vårt barn, Muad'dib.
Det er ingen drøm.
Jeg kjenner deg, Chani.
Jeg har alltid kjent deg.
Vi satt på en klippe over sanden
og jeg jagde frykten din.
Vi kjærtegnet hverandre
i samleplassens mørke.
Vi ble gamle sammen.
Historien vil fortelle at Fremen-folket
var i ferd med å finne sin messias.
At Paul Atreides ville få sin hevn...
og at verden, slik vi kjenner den,
ville forandres for alltid.
Opp med tempoet, late ørkenrotter,
vi må fylle kvoten!
Slå alarm!
Spre mennene til de trygge husene.
Gi beskjed til Stilgar.
Vi evakuerer byen i morgen.
Stans!
Snu deg rundt.
Papirer!
Papirer, ditt avskum...
Det er en tunnel ut av byen
ved foten av trappene.
Måtte Muad'dib velsigne
deg og din familie.
Planen din virket, Muad'dib.
Nå vet de at vi kan slå til som vi vil.
Vi kunne erobre byen på en time.
Tiden er ikke moden.
Men de er sårbare, Muad'dib.
Ikke ennå.
Fortroppen fant noe i kaoset, Muad'dib.
Noe du bør se.
Det var et hemmelig krematorium
i en av Harkonnens kaserner.
Og dette var alt...
som var igjen av din far.
Mennene tror det er et varsel,
et tegn på at vår endelige kamp...
mot Harkonnen nærmer seg.
Visjonene dine skremmer meg, Muad'dib.
Ennå er det mye som er skjult for meg.
Steder jeg ikke kan gå, ting jeg ikke kan se.
Tror du at å prøve å se fremtiden
kan forandre den?
Vi er på vei utfor stupet, Chani.
Jeg må finne en vei utenom.
Kanskje det er på tide at jeg reiser.
Jeg har vært borte fra vår sønn
altfor lenge.
Vi ordner det så snart vi når Åskam-hulen.
Vi drar dit etter de neste angrepene.
Vil vi noen gang få fred, Muad'dib?
Vi får seier.
Jeg er lei for det.
Han sa du måtte komme straks.
Tror du virkelig jeg er så dum, gutt?
Jeg skjønner ikke, onkel.
Hva slags gift valgte du?
Noe langsomt og smertefullt, antar jeg...
så du kunne se på?
Si meg, Feyd,
hvorfor drepte du meg ikke selv?
Du har hatt massevis av muligheter.
Du lærte meg at mine egne hender
alltid må forbli rene.
Smart, gutt. Veldig smart.
Du er et godt emne, Feyd,
og jeg fordrar ikke å sløse bort slikt.
Gi meg én god grunn til
at jeg ikke burde drepe deg her og nå.
Broren min.
Ja.
Det stemmer.
Den dustete broren din.
Dreper jeg deg, blir han min eneste arving.
Han kan ikke engang holde styr på
en gjeng med religiøse gærninger.
Jo, du er gløgg, Feyd.
Men ikke så gløgg.
Og ikke sett deg griller i hodet.
Mennene mine har deg i siktet
selv nå mens vi snakker.
Slapp av.
Ønsket jeg deg død,
ville du aldri ha nådd enden av gangen.
Lar du meg leve?
Jeg kan da ikke overlate Arrakis' rikdom
til en som er død.
Hvilken rikdom?
Hver beskjed forteller
om et nytt Fremen-overfall.
Innen broren min er ferdig...
vil keiseren selv måtte gripe inn.
Du er ikke så dum som jeg trodde.
Har du tenkt å trekke keiseren inn i dette?
Det er derfor du trenger meg, Feyd...
for å hjelpe deg å tenke, å planlegge.
Hvorfor tror du jeg tolererer
din brors inkompetanse?
Fordi det morer meg?
Tenk, Feyd. Tenk!
Galskapen har en grunn,
selv om du har vært for dum til å ane den.
Krydderet.
Naturligvis, krydderet.
Det eneste som kunne få keiseren bort...
fra sine keiserlige gleder,
ut i imperiets ødemark...
hvor han er sårbar,
hvor han kan tilintetgjøres.
Og hertug Leto var bare begynnelsen,
forsmaken på et steg...
mot selveste keisertronen.
Men alt avhenger av tidspunktet.
Tålmodighet er vår allierte.
Vi må ikke gjøre keiseren mistenksom
med sånne dumheter.
Så, hva blir det til?
Jeg gir deg mitt løfte.
Godt.
La keiseren håne Harkonnen,
la ham kalle oss svin...
for til sjuende og sist
vil hans trone bli min.
Sånn ja, Hannah.
Bra.
Bra, Hannah.
Nok en sunn kriger til vår sak.
Alia, du skulle vente.
Han ligner Mithas sønn.
Hvordan vet du det, barn?
Massakren på Bela Tegeuse er historie.
Du var ikke født engang.
Men mor, jeg så det og det er sant.
Ja, det er sant.
Jeg hater dem.
Alia.
De stirrer på meg.
De hvisker når jeg går forbi.
Det sårer meg.
De er usikre, Alia.
Du skremmer dem.
Fordi jeg er en avviker.
Du er ingen avviker. Hvem har sagt det?
Ingen.
Så ikke si det mer.
Barna mine er ingen avvikere.
Jeg kan ikke noe for det.
Jeg vet ting jeg ikke burde vite,
men jeg bare gjør det.
Det var gement det jeg gjorde mot deg.
Jeg drakk Livets Vann
mens du fortsatt lå i mitt liv.
Ingen skulle våkne med slik visshet
som du gjorde.
Men vi skal få dem til å forstå.
Vi skal få dem til å innse
at du ikke bare er ei lita jente...
og at du aldri egentlig har vært det.
Jeg vil ha broren min.
Hva er det?
Han kom for å utfordre deg til kamp.
Drepte du ham?
Jeg tok meg av det.
Men han utfordret meg.
Han var ikke verdig, Muad'dib.
Otheym, hent Stilgar.
Be ham påkalle Skaperen.
Det finnes bare én måte
å stoppe de utfordringene på.
Du vet hva det betyr for deg og Stil.
Mennene vil at du skal utfordre ham.
Bare om jeg overlever Skaperen.
Husk hva jeg har lært deg.
Gjør det enkelt og rett på sak.
-Ikke spill helt.
-Nei da.
Stå så nær at du kan bestige ham
når han passerer.
-Ikke så nær at han knuser deg.
-Skal huske det.
Du hører ham før du ser ham.
Når du inntar stilling,
må du stå fullstendig stille.
Du må bli en sanddyne
med hvert fiber i kroppen.
Jeg skal huske det.
Sørg for det.
Fremen-folket rir på marken innen de er 12.
Jeg vil ikke at en voksen mann
gjør skam på lærdommen min.
Han mislykkes ikke.
Jeg må ikke frykte.
Frykt er sinnsdreperen.
Jeg vil trosse min frykt.
Jeg vil la den gå gjennom meg.
Bare jeg vil være igjen.
Han er for nære.
Han gir ikke nok plass.
Jeg kan sekundere ham.
Det er tillatt, selv på prøven.
Nei.
Han må gjøre dette alene.
Han snur den!
Han snur den!
Innta stillingene!
Det er vår tur nå, Muad'dib.
Du og jeg.
Jeg har aldri har sett en så stor en.
Se, der!
Krydder.
Vi har aldri vært så langt sør.
Fremen-folket ville aldri tillate det.
Intet valg.
Romlauget kjøper opp
alt krydderet som er.
Ingenting til oss.
Et rikt felt. Jeg henter høstemaskinen.
Send noen opp på klippene først.
Harkonnens patruljer er ikke så langt ute.
Det er ikke Harkonnen jeg er bekymret for.
Nei, så pokker! Et falskt felt!
Alle mann ombord!
Kast fra deg kniven, Gurney Halleck.
Hvem er det som kjenner
Gurney Hallecks navn?
Paul, er det virkelig Paul?
Vesle guttevalp!
Gurney-mann.
Så du er grunnen
til Fremen-folkets dyktighet.
Jeg hadde aldri ventet at du skulle falle for
et så enkelt knep.
Det er desperate tider.
Harkonnens patruljer har tvunget oss
lengre og lengre sørover.
Hvor du kan ha sett ting du ikke burde se.
Dette er Gurney Halleck, Stil.
Min fars våpenherre.
En av mine lærere.
Det er ikke mange som ikke har hørt
navnet Gurney Halleck.
Dette er Stilgar, vår samleplass' edsvorne.
Muad'dib...
føl vinden.
''Muad'dib''?
-Er du den de kaller Muad'dib?
-Det er mitt Fremen-navn.
Kom, vi snakker om alt dette
mens vi rir stormen av.
Storm? Vi har ikke sett noen varsler.
Den kommer snart. Tro meg.
Hva skjer med mine menn?
Vi ser hva vi gjør med dem etter stormen.
Vi må forte oss om vi skal redde topteren.
Dette er en av de tingene
du ikke skulle ha sett.
Har dere mange slike skjulesteder?
Mange ganger mange.
Dette kaller vi Åskam-hulen.
Skal jeg hente kaffe?
Ja.
Og mer mat.
Din kvinne?
Mor til min førstefødte.
Det har skjedd så mye.
Gutten jeg kjente har blitt mann.
Takket være våre fiender.
Feiginger.
De gjemmer seg i sine garnisonsbyer,
håper at dere vil slite dere ut...
med nytteløse angrep.
De er med andre ord immobiliserte.
Mens du, derimot, velger hvor og når.
En taktikk jeg lærte av deg, Gurney-mann.
Hva med mennene dine?
Alle er smuglere. Bra menn.
Noen nykomlinger.
Fra utkantverden.
Det er vanskelig å finne
rekrutter om dagen.
Er noen av dem fars menn?
De som ikke ble drept av Harkonnen...
bestakk hvem de kunne
for å forlate Arrakis.
Alle trodde...
Vi trodde du var død, milord.
Men du ble værende.
Jeg ventet på en mulighet for hevn.
Jeg visste vi ville gjenforenes, Gurney.
Jeg så det.
Du er den eneste jeg har igjen, milord.
Hawat, ldaho, din far...
Alle er døde, alle ble forrådt.
Jeg ville gladelig ha ofret meg,
kunne jeg ta forræderen med meg.
Min far snakket om ørkenmakt, Gurney.
Jeg husker det godt.
Vel, du har akkurat møtt den.
Denne planetens overflate er vår.
Ingen storm, ingen mark,
ikke engang keiserens Sardaukar...
kan stoppe oss nå.
La meg verve deg, Gurney.
Søk hevnen med oss.
Verve?
Jeg har aldri forlatt din tjeneste.
Det virker som det dumme svinet
trygler meg om å gripe inn.
Baronen er en gris, far,
men han er ikke dum.
Rabban har mistet nesten 50 000 tropper
de siste to årene.
-Arrakis er en barsk planet.
-Utmattelseskrig forklarer ikke et slikt tap.
Han taper fem mot en.
Les mellom linjene.
Sier du at baronen tillater
opprøret å fortsette?
Jeg sier at baronen kan telle
like godt som oss.
Som et tankeeksperiment,
hva om det bare var 20 000 mennesker...
på en Fremen-samleplass?
Og hva om det bare var 250 slike samfunn
på hele Arrakis?
Spionene våre mener
det kan være dobbelt så mange.
Ja.
Ti millioner.
Herdet av forhold som er verre
enn på fengselsplaneten din, far.
Ja, brutalisert av
den tomskallede knølen Rabban.
De vil aldri alliere seg med ham.
Kanskje brutaliteten bare er
en del av noe mer utspekulert.
En listig opptakt for å gjøre dem
modne for en annen.
Noen som kommer
og redder dem fra Rabban.
Som den andre nevøen,
den søte av dem, Feyd.
Om en slik plan lykkes...
ville baronen ha makt nok
til å utfordre selv din fryktede Sardaukar.
Be Harkonnen hit til Kaitain.
Vi skal finne ut hva slags intriger
hans perverse hjerne pønsker på.
Deres Høyhet er meget observant.
Skal jeg ta det som en kompliment
eller en trussel, Fenring?
Det var bare et tegn på min respekt.
Jeg deler din frykt for baronens intriger.
Min far kan takle baronen.
Det er Muad'dib jeg lurer på.
Stans!
Han angrep Korba bakfra, Muad'dib.
En av nykomlingene mine.
-Sardaukar.
-Umulig.
Det er den eneste forklaringen
om han beseiret Korba.
Underkast deg, kaptein.
Underkast deg, kaptein.
Sardaukar.
-Gurney.
-La meg drepe ham!
Nei.
Gurney Halleck har rett.
Vi må ta vannet hans.
Otheym, sørg for at han ikke blir skadd.
Vi får snart bruk for ham.
Du kan dra til den søndre samleplassen nå.
Bring min mor hit.
Din mor?
Vi ble fortalt at hun var tatt av Harkonnen.
At hun er død.
Hun er svært levende, gamle venn.
Og du møter henne snart.
Kom. Vi må planlegge et nytt angrep.
Muad'dib sover aldri.
De sier at Muad'dib aldri spiser.
De tror han kan se inn i fremtiden.
De tror han er udødelig.
-Har ingen sett ham?
-Nei, Deres Høyhet.
Men mange hevder at de har.
Noen ganger på flere steder samtidig.
Men hvordan ser han ut?
Jeg vil vite hvordan han ser ut.
Ingen kan si det for sikkert.
Kanskje han ikke eksisterer.
Kanskje han bare er en legende.
Et spøkelse.
Det finnes ikke spøkelser.
Vi klarte å blokkere signalene deres.
Ingen kommunikasjon nådde gjennom,
men du bør se på dette.
Laugagenten.
Temmelig fjernt fra Kaitains
bekvemmeligheter.
Jeg minner deg om at jeg er beskyttet
av Den keiserlige handelsavtalen...
av Den universale handelserklæringen,
paragraf 12, underavdeling D,
og av artiklene 3, 8 og 14
av Den store konvensjonen, som...
Keiserlig lov er ugyldig der Muad'dib står.
-Formalitetene må følges.
-Stille!
Skal vi ta vannet deres?
Vi har overgitt oss uten motstand.
Våre liv avhenger av din nåde.
Nåde er et ord jeg ikke lenger forstår.
Milord.
Si meg...
er det mange laugagenter
på Arrakis nå for tiden?
Vi er nøytrale i anliggender
mellom dere og Harkonnen.
Er det det?
Det kryr av dem.
De kjøper opp krydderet,
som om det var svært lite igjen.
Du er vel ikke redd?
Krydderet må flyte.
Otheym, avvæpne topterne deres.
Gi dem akkurat så mye drivstoff de trenger
for å nå Arrakeen.
Lar du dem gå?
Ta med en beskjed til deres herrer.
Si at deres kamp er håpløs.
Si at Muad'dibs styrker ikke kan beseires.
Si at dagene er talte.
Mennene vil lure på intensjonene dine.
De kan ikke forestille seg
hva intensjonene mine er.
Gurney.
Din sønn deler et bånd med den mannen.
Det stikker veldig dypt.
Veldig dypt.
Den slags bare menn kan ha.
Og min lille mann.
Du er så tynn.
Får han nok mat?
Ingenting å utsette på appetitten hans.
Han burde være sammen
med de andre barna.
Jeg setter pris på tiden
sammen med mitt barnebarn.
Han lærer ikke skikkene
om han holdes utenfor.
Det er ting han må lære
som er langt viktigere enn skikkene.
Han får tid nok til å lære de tingene.
Deler Paul den oppfatningen?
Muad'dib stoler på min dømmekraft
hva vår sønn angår.
Du har vært en god ledsager
for min sønn, Chani.
Men han er ikke som andre menn.
-Jeg vet nok det bedre enn de fleste.
-Han er adelig.
Atreides-klanens rettmessige arving.
En allianse med en av de andre klanene
må forbli en mulighet.
Ikke bekymre deg, Ærverdige Moder.
Jeg gjør bare det som er best for ham.
Slik du gjorde for din hertug.
En glede å møte Dem igjen,
baron Harkonnen.
Keiseren underholder visst noen
av de andre kongelige klanene også.
Det er mye å diskutere.
Jaså?
Deres Majestet, de folkene er gale.
Kvinnene hiver babyene sine på oss.
De kaster seg mot våpnene våre,
for å lage åpning for mennenes angrep.
Ja visst.
Jeg kan frigjøre planeten
fra hele den rasen, Deres Majestet.
Men hvem skulle grave ut krydderet da?
Det er et fryktelig dilemma.
Har De noen anelse om hvor
denne Muad'dib kommer fra?
Hva han vil? Hva som er hans pris?
Han er en Fremen-fanatiker,
en religiøs eventyrer.
De dukker opp rett som det er
i sivilisasjonens utkant.
Det vet Deres Majestet.
De fleste virker oppsatt på selvmord.
Har De noen gang stirret inn i øynene
på en religiøs fanatiker, baron?
Selvmord og martyrium er ofte samme sak.
Han spiller et farlig spill.
Dette opprøret må knuses. Nå!
Vi er enige.
Noe må gjøres, skjønt vi foreslår ikke...
hva, naturligvis.
Vi kan ikke foreta oss noe mot
Harkonnen-klanen alene, Deres majestet.
Det er komplikasjoner i forholdet.
Det er på tide å få denne Muad'dib
til å stå fram.
Få de kongelige klanene
til å mobilisere styrkene.
Vi flytter kongepalasset til Arrakis,
med laugets godkjenning.
De forventer at du utfordrer Stilgar.
Ingen mann anerkjenner lederskap
uten å utfordre til kamp.
Nå som jeg har ridd på marken,
tror de ikke det er flere hindringer.
Er det?
En mann som haster, ser ikke kanten
av stupet før det er for sent.
De ser ingen stup.
Du tillater dem det ikke.
De har en enkel religion.
Ingen religion er enkel.
-Er det ikke litt sent å uroe seg for det?
-Vi gjorde...
Jeg gjorde det jeg måtte
for at vi skulle overleve.
-Du brukte dem.
-Ja.
-Som du har gjort.
-Nei.
Jeg oppfyller rollen
som skjebnen har valgt til meg.
Det høres ut som du tror
på legendene om deg.
Som den om Kwisatz Haderach?
Hva vet du om det?
Moder Ramallo kalte meg det...
på samleplassen Tabr før hun døde.
Det var meningen jeg skulle få en datter.
En som kunne ekte Harkonnen-arvingen.
For å ende feiden
og for å skape Kwisatz Haderach.
Den som kan være mange steder samtidig.
Den endelige triumf etter århundrer
med Bene Gesserit-foredling.
Mannen som kunne gå der vi ikke kunne.
Han med perfekt hukommelse,
hvis spådommer var perfekte.
Og perfekt makt
for hun som var Bene Gesserit.
Jeg gjorde det fordi jeg elsket din far.
Jeg ville bare gi ham en sønn.
Jeg ville ikke skape en gud.
-Så du tror ikke det er sant?
-Jeg er din mor, Paul.
-Jeg vet hvem du er.
-Gjør du?
Tilgi meg, Ærverdige Moder.
Skal jeg hente noe? Litt mat, kanskje?
Ja, takk.
Og så vil jeg gjerne møte Gurney.
Du må finne en utvei
for ikke å miste Stilgar.
Kom, Otheym.
Du trodde du slapp unna, din heks?
-Gurney, hva er det du gjør?
-Jeg er din skriftefar.
Ta hendene vekk!
Jeg skal befri din svarte samvittighet
før jeg sender deg til evigheten!
Gurney!
Ett skritt til og jeg dreper henne nå.
Forklar deg, Gurney!
Ja visst skal jeg det.
Den dagen Atreides-klanen falt,
sverget jeg å drepe den...
som forrådte din far.
-Du kan ikke ta mer feil, Gurney.
-Ikke snakk!
-Gurney.
-Bli hvor du er!
Er jeg i stand til å lyve for deg?
Det har du aldri vært.
Forræderen var Yueh.
Nei.
Vi har tilståelsen han selv har skrevet.
Så snart du slipper min mor,
kan du lese den selv.
Se meg inn i øynene
og si at det ikke var deg.
Jeg vil forstå om du lyver.
Jeg vil forstå.
Jeg ville ha gitt livet mitt for å redde Leto.
Den dagen han døde,
ble mitt hjerte til stein.
Det var Yueh.
De hadde hans hustru.
Herregud, hva har jeg gjort?
Herregud.
Så ja, Gurney, det er over nå.
Jeg forutså det ikke.
Du trenger å hvile, Muad'dib.
Jeg visste ikke at han ville true henne.
Jeg så det ikke.
Han kunne ha drept henne.
Det kan ikke fortsette sånn.
Du krever for mye av deg selv.
Ta med deg Leto og dra tilbake
til den søndre samleplassen.
Jeg vil du skal være trygg.
Jeg er tryggest når vi er sammen.
Men ikke jeg.
Muad'dib!
Han lever.
Jeg forsikrer deg om at han lever.
Men livstråden er så tynn
at de fleste tror han er død.
-Hvor lenge har han vært slik?
-Siden dagen du dro.
Otheym fant ham.
Opplevelsen rystet ham.
Jeg har prøvd å gjenopplive ham i en uke.
Det har vært nytteløst.
Det har blitt holdt møter, diskusjoner.
Noen av de eldre mener det er på tide...
å ta vannet hans.
Hvem andre vet?
Stilgar, de edsvorne,
og Fedaykinene, naturligvis.
Hva mener Fedaykinene?
De mener han er i en religiøs transe...
og samler hellige krefter
til det endelige slaget.
Jeg har støttet opp om den oppfatningen.
Du må hjelpe til, Chani.
Du er mitt siste håp.
Si hva jeg må gjøre!
Fedaykinene har rett, Ærverdige Moder.
Muad'dib er i transe.
En farlig transe.
Han har drukket Livets Vann.
Det rå vannet av en druknet skaper.
Jeg har ikke forvandlet det ennå.
Mer kunne drepe ham.
Det er vårt eneste håp.
Muad'dib. Min elskede.
Chani, hva gjør du her?
Paul.
Jeg var utenfor for bare et øyeblikk siden.
Du drakk Livets Vann.
Ja.
Vi trodde du var død.
Du aner ikke.
Jeg har sett ting
som ord ikke kan beskrive.
Du har sett fremtiden.
Nåtiden, mor.
Fremtiden og fortiden.
Alt på en gang.
Alt sammen.
Jeg er virvelvinden.
Paul. Jeg kan ikke gå der.
Jeg er redd.
Jeg er så redd.
-Det er stedet hvor vi ikke kan gå.
-Derfor har jeg kommet.
Du er Kwisatz Haderach.
Nei, mor. Jeg er noe mer.
Jeg er noe uventet.
Jeg er vendepunktet, den som gir og tar.
Jeg er den som kan være
mange steder samtidig.
Jeg er skjebnens herre.
Jeg er skjebnens verktøy.
Ærverdige Moder?
Ærverdige Moder, er du syk?
Jeg er ok.
Nå forstår du.
Jeg har funnet ut at vi er like, du og jeg.
Har du det?
Når denne støvete, lille plagen er over,
skal jeg overbevise deg.
Alt annet ville forvirre meg.
Jeg vet det.
Det er derfor vi er like.
Vi liker ikke å bli forvirret.
Vi vil være sikre.
Minn meg på at jeg forteller deg
om den gamle Phoenix-legenden.
Sånn ja, vakre gutt.
Du finner kanskje en utvei for oss.
Hun ville bli et fint trofé
på Harkonnen-sengetøy, hva?
Keiseren av Padishah er her
i rommet over oss...
med sin favorittspåmann
og Sardaukar-legioner.
Hver eneste store ***
har sine soldater her.
Baron Harkonnen er sammen med dem.
Muad'dib, hvordan kan du vite dette?
Jeg har sett dem.
Vi fikk bare høre det i morges...
fra våre smugler-allierte.
-Du var bevisstløs.
-Ikke bevisstløs!
Muad'dib har sett gjennom Livets Vann.
Ærverdige Moder, er dette sant?
Han har sett.
Muad'dib!
Du er en stemme fra utkantverden.
Du er profeten Shai-hulud sendte oss.
Du må innta din plass, Muad'dib.
Vi har ventet lenge nok.
Du må gjøre det nå!
Lever du for stammens beste, Stilgar?
Intet annet.
Og for stammens beste, ville du stå der...
og la meg stikke denne kniven
i hjertet ditt?
-Utfordre ham, Muad'dib.
-Utfordre ham!
-Det er måten, Stilgar.
-Det er måten.
Det er måten.
Måtene forandres!
Harde oppgaver trenger harde måter!
Du må bli vår edsvorne,
så du kan lede oss mot Harkonnen.
Ville dere gjøre knivene deres sløve
før en krig?
Ville dere kutte høyre arm
og la den ligge blodig på gulvet?
Tror dere Mahdien er så dum?
Det finnes ikke én mann blant dere
som kunne slå meg i kamp...
inkludert Stilgar.
Må jeg bevise det ved å utfordre
hver eneste edsvorne på planeten?
Må jeg forkrøple meg selv ved å drepe
våre sterkeste og klokeste ledere...
bare på grunn av et tankeløst ritual?
Dere sier jeg er Mahdien.
Jeg sier at jeg er deres hertug!
Og at det er på tide å bli kvitt
den forferdelige Harkonnen-stanken!
På tide å styrte navnet i helvetes avgrunn,
så vi kan gjenvinne planeten...
og skape et paradis sammen!
Slik Liet lærte oss.
Slik Liet lærte oss.
Lenge leve hertugen!
Lenge leve hertug Paul Muad'dib.
Lenge leve Muad'dibs krigere!
Lenge leve Muad'dibs krigere!
Mennene har samlet forsyningene.
Vi er nesten klare til avreise.
-Hva venter de på?
-Tillatelse.
De vet at lauget stanser alle
som lander der uten deres tillatelse.
Beskytter lauget oss?
De er redde.
Redde for hva som kommer.
De leter etter en utvei.
De leter etter meg.
Hva skal vi gjøre?
La dem finne meg.
Kom, Otheym.
Du skal velge ut flere av dine beste menn.
De som du stoler aller mest på.
Skill dem ut fra de andre
før vi trekker oss tilbake.
Som du ønsker.
Send dem til reservoaret i Habbanya Erg.
La dem hente Livets Vann
som vi har gjemt der.
Jeg forstår ikke.
Det er forvandlet vann...
gjemt i tilfelle noe skulle skje
med Ærverdige Moder...
Få dem til å finne en krydderspire-masse,
den største mulige.
La dem plassere vannet over massen...
og vente på mine ordrer.
Innser du hva du ber meg om å gjøre?
Det du ber om skal bli gjort.
Baronen insisterer på
at de søndre områdene er ubeboelige.
Baronen tar feil.
Fremen?
Det har kommet rapporter.
Bare et par ble etterforsket,
ifølge Harkonnen-dokumenter.
Det kostet tydeligvis for mye.
Mange toptere gikk tapt.
Selv smuglere begir seg ikke dit.
Send en mindre angrepsstyrke øyeblikkelig.
Jeg vil ha bakkerekognosering.
Kanskje denne Muad'dib tror
han kan fortsette å angripe oss...
og gjøre retrett til ødemarken,
hvor vi ikke våger å følge ham.
Jeg skal avskjære mulighetene hans.
La alle Fremen-folk som går forbi her...
stoppe og hylle
hertug Leto Atreides' skrin...
og alle de som har dødd
i rettferdighetens tjeneste.
Gurney.
Nå trenger vi bare en storm.
Stormen over alle stormer.
Det virker som du får en ganske snart.
Herfra vil fremtiden åpne seg,
skyene splittes og avsløre dens prakt.
Det gir meg ingen fred.
Jeg har sett det du har sett, Paul.
Jeg vet hva som kommer,
hva du er i ferd med å slippe løs...
ikke bare på Arrakis, men i hele universet...
Jeg er maktesløs til å stoppe det.
Er du?
En fryktelig grunn venter oss, mor.
Organismen vi kaller menneskeheten
gjenskaper seg selv...
fra asken av sin egen likegladhet.
Søvngjengeren har våknet.
Alt som prøver å stoppe den, blir knust.
Selv de uskyldige.
Det finnes ingen uskyldige mer.
Din far ville aldri ha snakket sånn.
Jeg er ikke min far.
Du er hans sønn.
Mer enn hans sønn. Mye mer.
Takket være deg.
Se godt på meg, mor.
Se hva jeg fikk vite
etter at jeg drakk Livets Vann.
Se inn i øynene mine.
Se gjennom dem og inn i mitt blod.
Harkonnen-blod.
Det flyter i mine årer.
Det flyter fra deg.
Jeg tror det ikke.
Hvem var din far?
-Si det.
-Du vet jeg ikke...
Hvem?
Jeg vet ikke!
-Jeg har aldri visst det.
-De har skjult det for deg.
Fordi de tok meg da jeg var nyfødt.
De oppfostret meg som en Bene Gesserit...
slik som alle andre både før og siden.
Ingen kjenner sine mødre eller fedre.
Baron Harkonnen, mor, du er hans datter.
Produktet av en listig forførelse.
Håndverk utført av Bene Gesserits
foredlingsprogrammer.
Jeg er hans barnebarn.
De ville kontrollere ting.
De kunne ikke kontrollere deg.
Du forandret alt.
Du fikk en sønn, og nå er jeg her.
Den de søkte.
Men jeg kom før min tid,
og de begynner å innse det.
De kommer.
Sjekk det rommet.
Her borte.
Leto!
Muad'dib?
Hva er det?
Vår sønn er død.
Har du sett på maken?
Jeg kan telle ni etasjer.
Dusten tok med seg hele palasset sitt.
Min kjære keiser,
jeg er i ferd med å drive deg fra vettet.
Deretter skal jeg tilintetgjøre deg.
Ikke en topter på himmelen.
Alle er tatt inn og surret fast.
De vet det er storm i anmarsj.
På tide å la dem få vite at jeg er her.
Sardaukar-kapteinen,
i live og uskadd, slik du beordret.
Jeg skal sette deg fri.
Og du må ta med deg dette.
Det er kapitulasjonsbetingelsene.
De drepte min sønn!
Jeg kan ikke gjøre det.
Du har ikke noe valg.
Ikke vær redd.
Godt.
Fiks ham opp.
Gi ham en av de Sardaukar-uniformene
vi har tatt.
Distinksjoner av høyeste grad.
La ham møte sin herre med verdighet.
Du er gal! Vet du det?
Når du kommer tilbake med keiserens svar,
skal vi se hvem som er gal.
Arroganse! Fullstendig galskap!
Deres Majestet, får jeg foreslå...
at tiden er inne til å slippe imperiets
styrker løs mot dette avskummet.
Hold munn!
Det er deg jeg har å takke for dette surret!
Du og din uheldige familie, baron.
Dette er knapt det rette øyeblikk
for å gjenoppta gamle strategier.
Stille, sa jeg!
Så han vil ha et svar?
Så der er han, den feite baronen.
Ikke mye til kar, eller hva?
Hva er dette? En slags dverg?
Min kjære baron.
Møt søsteren til ham de kaller Muad'dib.
Verneskjoldene går opp.
De gir oss svaret.
Dunkestavene er aktivisert.
Tiden er inne, Gurney.
Deres Majestet, jeg hadde ingen anelse.
Han lyver, naturligvis.
Stille, barn!
Gjør ham enda mer redd.
Det er på tide å avslutte
dette sørgelige kapittelet.
På tide at din bror overgir seg
som prisen for ditt liv.
Nei. Jeg tar ikke ordre fra deg,
gamle mann.
Det er ikke klokt
å være så uforskammet, barn.
Du har ikke lyst til å føle
min makts fulle styrke.
Jeg er hinsides din makt. Spør henne.
Drep henne.
Drep henne nå!
Hun er Styggedommen!
Hun som de gamle advarte oss mot.
Hva er dette?
Se på henne, far.
Ser du det ikke?
Hun er hertug Letos datter.
Hun er en Atreides.
Hennes bror er hertugens sønn, Paul.
Han er Muad'dib.
Umulig.
Vær sterke i troen.
Sluttspillet er allerede avgjort.
Gjør det, Gurney.
Gjør det nå!
Drep henne! Hun er i sinnet mitt!
Drep henne!
Min bror kommer.
Verneskjoldet ble brutt, Deres Majestet.
Kringvernet holder ikke mot det.
Vi må trekke oss tilbake til rommet
og danne ny formasjon.
Gi henne til stormen!
La stormen få det den kan ta.
Jeg har henne, Deres Majestet!
Farvel, bestefar.
Endelig har du møtt
Atreides' gift, Gom Jabbar.
Majestet, vi må gjøre retrett!
Klargjør romskipet mitt.
Stilgar!
Denne veien.
Noen av de døende
ba om å møte Ærverdige Moder.
Hun er hos dem.
Dette var mine foreldres rom.
Den lille freden de fikk
etter at vi kom til Arrakis, var her.
Fortell meg om vannet
i ditt hjemland, Muad'dib.
Hvor vannet faller fra himmelen...
og plantene vokser så tett
at du ikke kan gå mellom dem.
Slik vil Arrakis bli en dag.
Betalt med vårt folks blod.
Våre fedre.
Vår sønn.
Han kan aldri erstattes, Chani.
Men vi vil få flere barn.
Jeg lover.
Er det over?
Nesten.
Kanskje min respekterte slektning...
tror at alt går hans vei nå.
Armadaen til de store klanene
er samlet i rommet...
over Arrakis, unge Atreides.
Jeg trenger bare å gi signal.
Dine ord betyr ingenting mer.
Jeg er keiseren!
Ikke for så lenge.
Gi ordre til dine navigatører.
Dere skal forlate vårt luftrom
og føre flåten tilbake straks.
Lauget tar ikke ordrer fra deg.
Si at de skal se inn i fremtiden.
De vil se meg stirre tilbake på dem...
klar til å gi ordren.
Ordren om å tilintetgjøre
all krydderproduksjon på denne planeten.
Mine menn venter i ørkenen.
Det er en spesielt stor og ustabil
krydderspire-masse der.
Jeg trenger bare å løfte en finger...
og redet blir oversvømmet
med det forvandlede Livets Vann.
Jessica!
Hva har du gjort mot oss?
Det vil spre død blant skaperne.
Drepe en livssyklus.
Starte en kjedereaksjon
som vil bli større og større...
helt til det ikke er flere skapere igjen.
Helt til det ikke er mer krydder igjen.
Jessica, få ham til å tie!
Gjør det selv!
Kan han gjøre dette?
De vet jeg kan gjøre det.
Det er det de har fryktet mest.
De har avlyttet signalene
mine menn har sendt.
De vet nøyaktig hvor vi er
og hva vi kan gjøre.
Uten krydderet vil navigatørene bli blinde...
og Bene Gesserit'ene vil miste
alle sine krefter...
og all handel mellom
de store klanene vil ta slutt!
Sivilisasjonen vil opphøre.
Om jeg ikke adlydes...
vil ikke krydderet flyte.
Men det vil være selvmord.
Jeg tror vi begge vet løsningen på dette,
ikke sant?
-Paul.
-Ikke bland deg inn.
Dette er det beste for oss alle.
Aldri.
En eventyrer som ham.
En forræder av imperiet.
Far, her er en mann verdig
til å være din sønn.
Tror du virkelig
jeg ville gå med på noe slikt?
Har vi noe valg?
Vendetta.
Jeg krever vendetta.
Hvem er det?
Baronens andre nevø, min herre.
Feyd.
En kaldblodig drapsmann.
Så det står om dette.
Det er min rett...
nå som baron av Harkonnen-klanen,
å kreve oppreisning.
Så du er den som er igjen
av klanen som drepte min far.
Det står mellom oss.
En vendetta vil endelig gjøre opp.
Han er et Harkonnen-beist, Muad'dib.
Han har rett, milord.
La meg drepe ham.
Det blir min gave til deg.
Er den store Muad'dib så feig
at han lar andre gjøre grisejobbene?
Otheym.
Slåss han i keiserens navn?
Om Feyd ønsker, møter han deg
med min kniv i sin hånd.
Jeg ønsker det!
Måtte ditt knivblad flises og splintres.
Paul, ikke gjør det.
Vil du at keiserens sannsiger
skal forberede din ånd for den siste reise?
Eller har du blitt for innfødt?
Kanskje du vil at det lille kjæledyret der,
den søte...
skal si et par hedenske ritualer?
Før jeg beslaglegger henne.
Jeg er ikke redd.
Har du ingenting å si, Atreides?
Kanskje du vil svare på denne.
Ser du, Atreides?
Din død, idiot.
Giften vil stanse dine muskler
og min kniv vil gjøre ende på deg.
Det er over...
fetter.
lrulan.
Du kan ikke forhindre dette.
Krydderet må flyte.
Dere ser henne stå der,
så hovmodig, så selvsikker.
La oss håpe hun finner trøst
i sin skriving og sine bøker.
Hun vil ikke få mer enn det.
Hun har riktignok min sønns navn,
men det er vi...
de som bærer tilnavnet konkubine...
som historien vil kalle ''hustruer''.