Tip:
Highlight text to annotate it
X
FLASKEPOSTEN
Hvor er de?
De er vel bare litt sent ute.
De kommer nok, kjære.
Jeg ser dem!
Pappa!
-Hvordan har du det, kjære?
-Godt å se deg.
-Hei.
-Hei, hvordan har du det?
Han er søt. Han er flott.
-Vi må nok gå.
-Jeg har nummeret mitt.
Jeg drar ikke tilbake til Chicago
på et par dager. Jeg drar til Cape Cod.
Det samme hotellet som i fjor?
Jeg har nummeret.
Si ha det til mamma.
-Et kyss.
-Ha det, mamma.
Jeg er glad i deg.
Ring meg. Når som helst.
Er glad i deg.
Ha det, mamma.
Unnskyld at jeg er så sen, damer.
Økonomikonsulent.
Nyskilt.
La du merke til hvordan han
spiste pannekakene?
-Han tok seg god tid med hver bit.
-Vær realistisk.
Du vet vel hva de sier
om lange slanke menn?
De har digre føtter.
Morn.
Jeg vet tilfeldigvis at han
skal i teatret i dag. På matiné.
Jeg tar en tur ned til havna.
"Kjære Catherine:
Det er så lenge siden
jeg har snakket til deg.
Jeg føler at jeg har vært på feil kurs
uten posisjoner og uten kompass.
Jeg antar at jeg har vært litt gal.
Jeg har aldri før vært ute av kurs.
Du var mitt sanne nord.
Jeg kunne alltid finne kursen hjem,
da du var mitt hjem.
Tilgi meg at jeg var
så sint da du dro.
Jeg tror fremdeles
at det er gjort en feil...
...og jeg venter på
at Gud skal rette på den.
Men jeg takler det bedre nå.
Jobben min hjelper meg.
Og mest av alt så hjelper du meg.
Du kom inn i drømmen min
i natt med det smilet...
...som alltid holdt meg fast som din
elskede og vugget meg som et barn.
Alt jeg husker fra drømmen
var følelsen av fred.
Jeg våknet med den følelsen...
...og prøvde å holde den
levende så lenge jeg kunne.
Jeg skriver for å fortelle deg
at jeg er på reise til den følelsen.
Og for å fortelle deg
at jeg er lei meg for mange ting.
Jeg er lei meg for at jeg
ikke tok bedre vare på deg...
...slik at du aldri følte deg
kald, eller redd, eller syk. "
"Jeg er lei for at jeg ikke prøvde
hardere å finne ord for det jeg følte.
Jeg er lei for at jeg aldri reparerte
nettingdøra. Jeg har gjort det nå.
Jeg er lei for at jeg
noen gang kranglet med deg.
Jeg er lei for at jeg ikke oftere ba deg
om unnskyldning. Jeg var for stolt.
Jeg er lei for at jeg
ikke ga deg flere komplimenter...
...for det du hadde på deg
og for frisyren din.
Jeg er lei for at jeg ikke
holdt deg så hardt...
...at ikke engang Gud
kunne tatt deg fra meg.
Underskrift:
Med all min kjærlighet, G. "
Det er så sørgelig.
Det er ikke det,
det er bare så ærlig.
Dette kunne være
mange hundre år gammelt.
Det er maskinskrevet, Alva.
-Ganske bra.
-Du ønsker du hadde skrevet det selv.
Jeg hadde sendt henne e-post.
Du ønsker at det hadde vært
adressert til "Kjære Theresa. "
En hvilken som helst jente ville
ønske å bli elsket på den måten.
Jeg mener, å være noens "sanne nord"?
Tøyser dere?
-Spesielt ensomme kvinner?
-Er det sånn du ser på meg?
Snakket du med noen på turen din?
Fortalte du vitser til noen?
Jeg hadde det hyggelig.
-Du kom tilbake en dag for tidlig.
-Jeg liker jobben min.
Du fornekter det.
Du burde skrive selv.
Du får håpe jeg holder meg til research.
Du kan ikke skrive spalten din uten meg.
Har du lagt merke til at folk her
kaller meg mr. Toschi av respekt?
Jeg har kjent deg
fra før du fikk kroner på tennene.
Jeg kjente deg da du var
lett til beins og fylt av glede og håp.
Al Giddons, "Vinter ved innsjøen. "
Harcourt-Brace forlag, 1 948.
Jeg trodde at jeg hadde
funnet på det selv.
Hei, Jase! Hvordan har du det?
Hei, Lina.
Beklager.
Jeg ventet bare at han skulle ringe.
Nei, jeg er ikke bekymret.
Jeg savner ham bare.
Jeg vet det.
Hva?
Nei, jeg har akkurat fått den.
Hvordan det?
Hva?
Å Finne En Flaskepost
Jeg kan ikke tro at han har gjort dette!
Jeg kan ikke tro det!
-Hva er du så opprørt over?
-Det var galt å trykke det!
Det er privat!
-Det er et menneskes intime tanker.
-Det er ikke ditt brev!
Jeg vet at det ikke er mitt brev.
Jeg fant det.
Tar du det personlig?
Derfor du er sinna?
Jeg er ikke sinna!
Jeg er bare en smule sinna.
Du hadde sjansen på julefesten.
Se på dette. Se.
Det er brev til avisen om flaskeposten.
Hva?
To esker til.
Ta dem med til research.
Jeg fant dem i postrommet.
Fin rumpe.
-Charlie vil vi skal legge alt annet vekk.
-Og svare på alle?
Gå gjennom dem. Telle for og imot.
Hive alle brev fra gærninger.
Så skal vi lage utdrag.
Avisen vil at vi skal melke det.
Dette er større enn muffin-skandalen.
Større enn lærerinnen og ordføreren.
"Spalten deres stinker. "
Negativ, antar jeg.
"Hvis bare flere menn hadde
mot til å snakke om det de føler...
... i stedet for å gjemme seg bak
en TV med fjernkontroll og sportskanal. "
"Min niese sendte meg det i fjor.
Det kan være et brev fra den samme
personen, så jeg legger det ved. "
Hva?
Hva?
"Kjære Catherine. "
Nei, tøyser du? Er det sant?
Les det høyt.
"Kjære Catherine. Det går ikke
en time i mitt liv uten at du er hos meg.
Jeg reparerer båter, prøver dem...
...og hele tiden kommer
minnene inn som tidevann.
Jeg tenkte i dag på da vi var unge...
...og du reiste fra vår verden
til en større verden.
Jeg var mye mer redd
enn jeg ville innrømme.
Jeg kjempet mot redselen ved å si
til meg selv at du ville komme tilbake...
...og prøvde å tenke på hva jeg først
skulle si, når jeg møtte deg igjen.
Jeg må ha prøvd ut hundre muligheter.
Hva endte jeg med å si?
Ikke mye.
Jeg maktet ikke å bruke munnen
til noe annet enn å kysse deg.
Og da du sa, "Jeg er her for å bli. "
Så sa det alt.
Vel, jeg gjør det nå igjen.
Jeg prøver å finne på hva jeg skal si,
hvis du skulle kunne komme tilbake. "
Bob. Det er Theresa fra Tribune.
Jeg vet at det er en stund siden.
Jeg har noe til deg.
Å spore opp et par ting.
Et brevark med trykket logo.
Og hvor
får jeg sporet opp en skrivemaskin?
Skrivemaskinen du leter etter...
...er en Olympic Herzfogen 9-80.
Tysk. Og gammel.
En skrivemaskin som har vært på
markedet i Statene de siste 30 årene?
Vel, den har nytt tastatur.
Folk som liker slike maskiner
kjøper dem oppusset.
Brevet er skrevet
i løpet av de siste fem årene.
Så han finnes der ute.
Og han kan være ung.
Dette vil du like. Korken
er kommet tilbake fra undersøkelse.
Og den har ligget
i sjøen i cirka to år.
Er det alt?
To år? Takk skal du ha.
-Ikke se på meg, kamerat.
-Akva glass.
Åtti ni.
Ser ut som en "A".
Men jeg sender deg polaroider.
Flaske nr. 1
Flaske nr. 2
Det høres fint ut.
Liker du babyen da?
Legg ikke på.
Jeg får aldri snakke med deg.
-Legg på!
-Jase, vent litt.
Husker du flaskepostbrevet
på en restaurantvegg i Virginia?
Brevpapir, logo
og skrivemaskin, alt er identisk.
Linje fem.
Hun venter på å snakke med deg.
-Jeg får aldri snakket med ham.
-Ring ham tilbake.
-Kan hun fakse det?
-Dette er Virginia. Ellies Krabbehus.
-Hvordan vet jeg om hun har faks?
-Få henne til å fakse det.
Fortell meg nå om Bunker Hill.
"Til alle skip på havet
og alle anløpshavner.
Til min familie
og alle venner og fremmede. "
Ikke noe "Kjære Catherine"?
Nei. Men brevpapiret
og skrivemaskinen stemmer.
Dette er kanskje
det første eller det siste.
"Dette er et budskap og en bønn.
Mine reiser
har lært meg en stor sannhet.
Jeg hadde allerede det som alle
leter etter og som få noen gang finner.
Den eneste person i verden
jeg ble født til å elske i evighet.
En person som meg, fra Outer Banks
og Atlanterens blå mysterium. "
-Outer Banks. Det er i North Carolina.
-Riktig. Men det er et dusin byer der.
Men bare fire store nok
til å ha båtbyggerier og verft.
Da har vi ham. Vi har korrespondenter
for vår Wilmington-avis der.
Ja, jeg vedder på
at vi finner ham før uka er over.
Vil noen vedde?
Hva er det?
-Jeg vil reise dit.
-Hun vil det, Charlie.
-Hva hvis du finner fyren?
-Jeg vet ikke. Men jeg vil reise dit.
Jeg kan ikke unnvære deg.
Jeg trenger deg her.
Det var du som sendte meg til India
for artikkelen om fabrikkpiper.
Du sendte henne til Texas,
for å snakke med marinesoldater.
Det var noe helt annet.
Hvorfor må du gjøre dette personlig?
Det interesserer meg. Hva så?
Hva om fyren er full av tatoveringer
og har fire alvorlige dommer på seg?
Kan du fortelle henne det?
Jeg er bare redd for
at du har for høye forventninger.
Jeg har ingen.
Dette er research.
Du tenker på ham som Heathcliff.
Du tenker på ham som Hamlet.
Og fyren er
sannsynligvis kaptein Ahab.
Sier du at jeg ikke får reise?
Det kalles å ta en risk,
Charlie, ikke sant?
Noe du har bedt meg om i to år.
Ta en risk.
Husker du at du ba meg ringe alle
papirforretninger i Outer Banksområdet?
Ja, jeg har flere navn til deg.
-Jeg har funnet den.
-Hva?
Jeg ringte til den i Moorehead City
og de husket den lille seilbåtlogoen.
Og de sa at den var
designet av kundene.
Det er dem.
Ikke si det til Charlie.
Han ber deg gjøre det over telefonen.
Du har ham, Theresa.
Gå nå og bank på døren hans.
Catherine & Garret Blake
1 8 Foster Lane St. Claire, NC
Ma'am?
Kan jeg hjelpe deg?
Unnskyld, Jeg...beundrer
bare sånne gamle hus.
-Er du eiendomsmegler?
-Nei.
Jeg lurte på om jeg kunne
få fotografere huset for en publikasjon.
Jehovas Vitner?
Fotografere?
Vel, det har jeg aldri tenkt på.
-Jeg kan ikke si ja eller nei.
-Hvorfor ikke?
Det er min sønns hus.
Jeg bor...der nede.
Så du må nok spørre ham.
Han holder på nede i havna.
Garret Blake.
-Han har aldri hatt på seg.
-Fint. Takk skal du ha.
Er det Playboy ?
Jeg har alltid beundret forsidene deres.
Men jeg har aldri kjøpt bladet.
Vel, i morgen er det atter en dag.
-Fin dag, ikke sant?
-Virkelig fin.
Jeg skulle ønske
at jeg var ute på sjøen.
-Flott båt. Reparerer du den?
-Ja, jeg gjør som best jeg kan.
-Lever du av å reparere båter?
-Nei, det er bare en hobby.
-Har du en båt som må fikses opp?
-Faktisk...
Jeg har en kar her i byen
som har et verksted.
Han jobber med treskonnerten der borte.
Førti-foteren. Fine linjer på den båten.
Ingenting slår
de gamle trebåtene.
-Flott. Takk skal du ha.
-Ingen årsak.
Jeg elsker gamle trebåter.
Den må være en førti-foter?
En skonnert, ikke sant?
Det er en Alden-skonnert.
Bygget i 1 922, i Maine.
-Er den din?
-Nei. Jeg pusser den bare opp.
Fine linjer.
Vil du komme om bord?
Det er noen våte flekker der.
Den er vakker.
Var den i dårlig stand?
Forsømt.
Ikke satt stor nok pris på.
-Jeg vet hvordan det føles.
-Det tviler jeg på.
Er du turist?
Jeg driver bare å blir kjent med stedet,
med menneskene her.
Jeg er Theresa.... Osborne.
Garret Blake.
-Du høres ut som om du kommer nordfra.
-Gjør jeg det?
Chicago.
Jeg driver med research.
-På hva?
-På alt mulig, for en avis.
Er det noe sted hvor jeg
kan få seilt mens jeg er her?
Du kan vel få leid
en båt på den andre siden.
Nei, jeg har ingen erfaring.
l det hele tatt.
Men det skulle jeg gjerne ha.
Jeg er fra præriestaten. Så...
Jeg er en klossmajor på sjøen.
Unnskyld at jeg forstyrret deg
i arbeidet. Takk.
Jeg skal ut en tur i morgen tidlig.
Prøveseiling. Rundt odden og tilbake.
Bare en times tid.
Du kan bli med hvis du vil.
-Det ville være hyggelig.
-Ved sjutiden.
Flott!
Hvis du kommer tidligere,
så er jeg på kafeen der borte.
Tidligere enn sju?
Fint. Da ser jeg deg her.
Eller på kafeen.
-Hei, Chet. Står til?
-Bra.
Herregud, Chet! Du har alltid
de samme folka her hver dag.
-Alle turistene går til Pancake Palace.
-Dem om det.
Og hva har du her?
De samme fiskerne. En amatørsnekker.
Og en nærsynt mekaniker.
Og en tyv som vil være båtbygger.
OK, ikke lag bråk, Johnny.
Vel, en tyv er en som beholder
andres eiendom. Har jeg rett?
Vel, du har ikke rett, så lenge
domstolene sier at du ikke har rett.
-Storkjeftet drittsekk.
-Hva sa du?
Hvordan visste du
at jeg snakket til deg, Johnny?
Jeg ringer Pete med en gang.
Hvis dere to ødelegger stedet en gang til,
blir dere anmeldt og arrestert.
Jeg bløffer ikke!
En mann som er tyv,
fortjener å sitte i fengsel.
Jeg har aldri tatt noe fra deg,
eller fra noen andre her i byen.
-Jeg mener noe annet.
-Og du er en løgner, Johnny.
-Kall meg ikke løgner!
-Kom igjen, hold ham!
Kan dere holde dem, karer?
Kan dere skille dem?
Garret, kom her.
Hold deg vekk fra ham.
Hold opp nå.
Bare gå for en gangs skyld.
Han er ikke verdt det.
-Av sted.
-Så du ikke hva han gjorde?
-Ta det rolig.
-Gå, Garret.
-Han er ikke verdt det.
-Slipp meg!
Det er over nå.
Jeg trodde ikke at du ville komme.
Jeg kom faktisk
for å si at jeg ikke blir med.
Men jeg ville ikke la være å møte opp,
for jeg hater sånne som gjør det.
Jeg er lei for at du så det der.
Skjer det ofte sånt her? Jeg mener,
i stedet for å spille bowling eller...
OK, kanskje vi sees.
Jeg skal fremdeles prøveseile den.
Bare en kort seiltur.
Jeg vet ikke.
Hva om du ble sint på meg?
Båten er liten.
Jeg liker ikke å slåss, Theresa.
Ikke å spille bowling heller.
Vel, før du går, vil du løsne
det der og kaste det om bord?
Jeg ville bli takknemlig.
Takk.
-Hvor er jeg ikke i veien for deg?
-Jeg går rundt deg.
Skal jeg bare hoppe over bord?
Jeg beklager,
jeg var flinkere med folk før.
Så du var sjarmerende før?
Dumt at jeg gikk glipp av det.
-Hvem er fyren på kafeen?
-Det er en gammel sak.
Jeg ønsker ikke å snoke.
Hvor gammel?
Så det er dette du driver med?
Research?
Vel, faktisk ikke.
Dette kalles konversasjon.
Jeg kan kanskje hjelpe deg.
Jeg har universitetseksamen.
Så hva var det?
Stjal du jenta hans i åttendeklasse?
Nei.
Jeg giftet meg med søsteren hans.
Nå er det din tur.
Ikke sant?
-Er du fremdeles gift?
-Nei.
-Er du?
-Nei.
Jeg har en sønn.
En flott sønn.
-Går du mye ut?
-Nei. Gjør du?
-Du begynner å få dreis på det.
-Pass hodet for bommen.
-Har du hørt fra din mor?
-Jeg har fått et brev.
-Hun liker deg fremdeles ikke.
-Sier du det.
-Den ser ut til å være for liten for deg.
-Hva da?
-Jakken.
-Hvilken jakk....
-Den er hennes.
-Hvem henne?
Kvinnen fra i dag.
Hun glemte den om bord.
Har du ringt henne og fortalt det?
Nei.
Jeg tenkte kanskje
at du kunne levere den på hotellet.
Jeg vil ikke levere den på hotellet.
Ta den med til henne.
Vil du ikke treffe henne igjen?
-Kanskje.
-Så?
Så, far, det er ikke lett for meg.
Du kan være henne.
Jeg skal være deg.
Her er jakken din.
Slike jakker kommer ikke
innom hver uke, vet du.
Et øyeblikk.
-Du glemte denne.
-Takk skal du ha.
Jeg har vært inne. Jeg har ikke
lagt merke til det en gang. Takk.
Vil du komme inn?
-Pent sted.
-Det er viktoriansk, 1 91 1.
Ombygd til vertshus i 1 944.
Men det vet du antagelig.
Jeg har aldri vært her inne.
Vel. Hvorfor skulle du være her inne?
Du er jo herfra.
Dette er hjembyen din.
Jeg hadde det
virkelig hyggelig i dag.
Båten oppførte seg bra.
Vi behøvde jo ikke øse eller noe sånt.
-Takk for at du kom med jakken.
-Ingen årsak.
Jeg har sagt takk omtrent åtte ganger
fordi jeg ikke aner hva jeg skal si.
Og jeg lurer på hvorfor du er her,
for du vet heller ikke hva du skal si.
Vel, det lurer jeg på også.
Spiser du kjøtt?
Rødt kjøtt?
Iblant.
Jeg lager en perfekt biff.
Det er det jeg kan best.
-Du skryter.
-Jeg vet det. Men det er sant.
Vel, det er meget interessant.
Takk for at du fortalte meg det.
Jeg skulle gjerne lage
en til deg...i morgen kveld.
Skulle du det?
Du skjønner at, på båten i dag
hadde jeg det hyggelig også.
-Når?
-Seks.
-1 8, Foster Lane.
-Jeg vet det.
Gjør du det?
Jeg vet at det må
ligge ved sjøen. Ikke sant?
Riktig. Alt ligger ved sjøen.
-God natt.
-Ser deg.
Du fant frem.
Kom inn.
Jeg var ikke klar over
at det var så kort vei.
Du har gått.
-Jeg håper at du liker rødvin.
-Ja, jeg har alt åpnet en.
-Trenger du noe hjelp?
-Nei.
Bare føl deg som hjemme.
-Skal jeg skjenke i et glass?
-Ja, takk.
For et fantastisk hus.
Lyset her inne.
Jeg elsker det båtmaleriet.
Det er utrolig.
Du kan nesten høre vinden.
Er det malt av en lokal kunstner?
Det er malt av min kone, Catherine.
Hun døde for to år siden.
Å, unnskyld.
Maler du også?
Min far døde da jeg gikk på college.
Jeg husker mor lot en av skjortene hans
henge på en stol i soveværelset deres.
Og hun har antagelig
latt den henge der i...
Kanskje den henger
der ennå, jeg vet ikke.
Hør her, jeg var så nervøs
at jeg drakk for mye vin. Så...
-Det er noe jeg burde fortelle deg.
-Jeg var også nervøs.
Jeg bare...
Hva?
Jeg gjorde ikke...
-Jeg pleier ikke å gjøre sånt.
-Takk Gud for det.
Jeg pleier heller ikke å gjøre sånt.
Jeg er ikke god til det.
Vel for to mennesker som ikke pleier
å gjøre sånt, gjør vi det ganske bra.
Er det kaldt nok til å tenne peisen?
Jeg trodde
vi fremdeles elsket hverandre.
Men kanskje jeg ikke
tenkte på det en gang...
...fordi jeg hadde sønnen min,
jobben min, ektemannen min.
Jeg var på vei til å bli forfatter.
Og David og jeg
snakket til og med om å få et barn til.
Kan du tro det?
Så en dag da jeg kom kjørende,
så jeg dem.
David og en kvinne
på vei inn i parken.
Det var bare et glimt.
Det var bare et sekund.
Men jeg visste det.
Jeg satt bare der i bilen. Jeg slo ikke
av motoren en gang. Jeg bare satt der -
-i en og en halv time.
Du står overfor det umulige
og det tar en og en halv time.
Det hadde pågått i nesten et år.
Jeg kan nesten ikke tro
at jeg har fortalt deg alt dette.
Sånt skjer jo med alle, ikke sant?
Men det skjedde med deg, Theresa.
Jeg er lei for det.
Skjer sånt i St. Claire?
Alt skjer i St. Claire...til slutt.
Fortell meg om Catherine.
Vel, vi vokste opp sammen.
Hun var liksom...
Folk ble tiltrukket av henne på grunn av
smilet hennes, begeistringen hennes.
Hun kunne lyse opp...
et helt rom, en hel by.
Jeg kalte henne Sankt Catherine.
Hvordan døde hun?
Hun var syk.
Hun var tander.
Jeg beklager.
Det er greit.
-Har du bodd her hele livet?
-Ikke ennå.
Gud.
Dette stedet besto tidligere
bare av grusveier og siv.
Mor hatet stedet. Hun tok meg med
til Virginia da jeg var ti år.
Men jeg kom tilbake da jeg var seksten
og dro aldri herfra igjen.
Jeg savnet det. Jeg savnet lukten
av det, jeg savnet å jobbe ved sjøen.
Jeg savnet min far.
Stillheten.
Vinden.
Vinden? Kaller du dette vind?
Vinden i Chicago om vinteren
er sånn att du må gå baklengs...
Den skjærer opp ansiktet ditt.
Den tar pusten fra deg.
Vi har det eldste eiketreet
i begge Carolinaer.
Stikk den.
Jeg vil bare ha litt nærhet.
Se opp for støvet.
Hun tok en *** på tegningene mine
og sa ikke et ord.
En uke etterpå var den på lerretet.
Denne skulle bli den første.
Å konstruere og bygge mine egne båter,
det var planen.
Denne skulle bli signaturbåten min,
den vi aldri skulle selge.
Og når skal du gjøre den ferdig?
Jeg har ikke rørt den på to år.
-En vakker dag.
-Riktig. En vakker dag.
Og vil du ta med meg ut på den båten?
Rundt odden hvor vinden
vil skremme vettet av meg?
-Det blir ikke vind i kveld.
-Og det vet du?
-Jeg er sønn av en fisker.
-Du ser på Værkanalen.
Vil du bli med å seile i kveld?
Jeg reiser tilbake om et par dager.
Det kan jeg ikke forandre på,
for sønnen min kommer hjem.
Jeg vet ikke
om dette er lurt. Kanskje...
Vel, det der er et feilgrep.
-Å la henne smake på kaffen din.
-Hun likte den i går kveld.
Hun var bare høflig.
Ingen liker den, tro du meg.
Vær hensynsfull.
-Herregud.
-Hva er det nå?
Ta det med ro.
-OK, stans der!
-Kom deg unna!
-Du er ikke velkommen her.
-Ikke hindre oss!
-Avviste retten dere igjen?
-Dette angår ikke deg, Dodge.
-Vi vil bare ha bildene.
-De var en del av livet vårt, Marta.
Dere er de eneste som ser dem.
Folk burde få se dem.
-Vær så snill, Garret.
-Det er alt du etterlot oss av henne.
Første gang at du har sagt direkte
at jeg drepte henne, Hank.
Ingen har drept henne.
Han lot henne være alene
da hun var syk.
-Hun ville hjem til oss!
-Dette var hjemmet hennes!
Nå dreper han moren hennes.
Hjertet hennes brister.
-Jeg ga dere alt jeg kunne etter henne.
-Maleriene! Du har en annen kvinne nå.
Din drittsekk.
Hold deg ute av dette.
Hold deg unna!
Hun malte dem her.
Hun hengte dem opp her.
Hun var den siste som rørte dem.
Og slik skal det forbli!
Det er vel dette du vil ha, hva?
Vel, hvis jeg skjærer det opp,
så kan dere få en bit hver!
-Bare sett det fra deg, far.
-Kom deg vekk.
Herregud,
er det dette hun betyr for dere?
Noe å krangle om, å ødelegge?
Se på dere!
Alle tre ser helt ville ut.
På vegne av Catherine?
Eller så dere kan slå dere på brystet
som noen jævla aper?
-Du er ikke del av dette.
-Vel, jeg var også glad i henne.
Og jeg vil ha et minne om henne.
En bit av dette holder.
Hun ville ha hatet dette, Hank!
Du vet at Dodge har rett!
Hun ville hatet dette mer enn døden!
Sprø mennesker.
De er bare halve krigen.
Du så dem. Du hørte hva de sa.
Men du gjør din halvpart
ganske bra også.
Er dette OK for deg?
Før du kom...
...kunne jeg ikke en gang tenke meg
å være så nær noen.
Iblant...
...føler jeg fremdeles at hun...er her.
Og jeg vil ikke
føre deg bak lyset, Theresa.
Skal du spise hele posen?
-Hvorfor har du to poser marshmallows?
-Ammunisjon.
Det er så fint vær ute.
Jeg dekket bordet der ute. Er det greit?
-Du ba meg bare gå inn, ikke sant?
-Jeg vet det.
Vi kan spise
på kjøkkenet hvis du vil.
Og jeg har englekake,
så jeg håper at faren din liker kaker.
Jeg skulle legge den tilbake.
Hør her, jeg visste bare
ikke hvor grensene går.
Jeg visste heller
ikke hvor grensene går.
La meg rydde opp.
Jeg beklager.
La meg ta det.
La meg ordne det, OK?
-Jeg henter en klut.
-Jeg henter den.
Jeg sa at jeg henter den!
Gi meg bare et øyeblikk.
-Så du er jakken?
-Ja, det er meg.
Du kikket deg rundt her
for et par dager siden.
-Fant du det du lette etter?
-Jeg vet ikke.
Jeg er Theresa.
Dodge.
Som bilmerket.
Han sa at du var pen.
Han skulle sagt vakker.
-Hvorfor har han ikke arvet din sjarm?
-Dere har kranglet. Et godt tegn.
Jeg gjorde en feil.
Jeg flyttet noe fra plassen sin.
Ikke tenk mer på det.
Han er ikke kommet over det ennå.
Det er som om han ble påkjørt
av en lastebil. Jeg sverger.
Skjell, bedre her
enn noe annet sted.
-Det er litt trangt der inne.
-Vil du gå en tur?
Han vil ikke fortelle deg stort.
Fyren snakker knapt mer enn en fisk.
Forresten så gikk det
ikke helt bra fra begynnelsen.
Familien hennes trodde at hun
skulle dra herfra og erobre verden.
Garret var for lik dem.
De trodde at han ville være...
...en klamp om føttene hennes
og holde livet hennes lite.
-Hvordan døde hun?
-Graviditeten tok knekken på henne.
Hun brøt sammen hos foreldrene sine
og de beholdt henne der.
Så Garret dro dit og sparket inn døra.
Og bar henne ut.
Og hun var glad for det.
Han tok vare på henne så godt han
kunne i omtrent en måned, tror jeg.
Og så...
Vel, så ga hun bare opp.
Nå vet du hvorfor Garret
ikke snakker så mye.
Fordi faren hans aldri holder kjeft.
Kan vi spise nå?
Du burde rive noen av veggene.
Det er blitt for trangt der inne.
-Jeg har ikke råd.
-Vi kunne gjøre det selv.
Det ville ende opp med
å se ut som en båt.
Bygg et dekk. Og et par rom.
Hvorfor det?
Har du tenkt å flytte inn?
Aldri i livet.
Men det ville du ha likt, hva?
Så du kunne holde øye med meg.
Han er redd for mine gamle vaner.
Har noen lyst på kake?
Jeg drakk som en svamp.
Ødela helsa mi. Det er ingen hemmelighet.
Vel, det er ingenting
å være stolt av heller.
-To øl om dagen, der går grensen.
-Skal vi skifte tema?
Temaet er forandring.
Folk forandrer seg.
Til og med du. Det er temaet.
God middag.
Du var det beste ved den.
Hvis jeg var 1 50 år yngre,
så ville du være i trøbbel, unge dame.
-Hvor skal du?
-Spise desserten min på stranda.
Takk.
Han liker meg.
Ja, vel han er en...bra mann.
Han sa at du er en plage og en pest.
Jeg tøyser. Det var meg.
Vel, han har rett.
Du er det beste ved denne middagen.
Og ved denne dagen
og ved dette året.
Jeg skulle ønske at det var enklere.
Jeg skulle ønske at det var lettere.
Og jeg er lei for det.
Vel, jeg venter ikke blomster,
men vil vi ringe hverandre?
Vel, jeg hadde håpet på blomster.
Jeg kunne bo her.
Jeg sa ikke det for å skremme deg.
Jeg skremte deg, ikke sant?
-Så vil du komme og besøke meg?
-Mener du inne i landet?
Jeg reiser aldri inn i landet.
Vi har en innsjø.
En stor innsjø.
OK, da drar jeg bare tilbake
til jobben min og sønnen min...
...og så glemmer du meg, ikke sant?
Hver dag.
Jeg har nummeret ditt, sjømann.
Og du har mitt. Så...
Ha det.
-Og hva skjedde så?
-Senere, senere.
Vandreren er tilbake.
Hvordan har du det?
Så, løste du mysteriet?
Det var ikke noe mysterium.
Han mistet sin kone, Catherine.
Hun var kunstner.
Og død, men ikke glemt.
-Og det er slutten på historien?
-Ja, i grunnen. Det er ingen historie.
Var det jeg som sa det?
Så!
OK, tudde-lu, av gårde med deg.
Det holder.
Angrer du?
-Niks.
-Nei? Fint.
Så, hvordan var hun?
Hun er vakker og tander
og en stor kunstner.
Og hun er overalt.
Hun er i huset hans.
Hun er på verkstedet.
-Hele byen kjente henne.
-Elsker han henne fremdeles?
Hun er ikke borte.
Research. Det er Theresa.
-Det er meg. Garret.
-Jeg vet det.
Beklager, men jeg har vært...
Jeg holder på å gjøre ferdig båten min.
Jeg ville bare fortelle deg det.
Hvordan har du det?
Det har vært stille i noen uker.
Jeg har ikke visst...
hva jeg skulle si.
-Og det vet jeg fremdeles ikke.
-Trenger du hjelp?
Jeg regnet med det.
Et spørsmål. Var det bare en tilfeldig
forbindelse, eller noe annet?
Var det muligens en begynnelse?
Bare svar, intet press.
Er du bare en playboy
som dårer kvinnelige turister?
Jeg har bare brydd meg
om to kvinner i hele mitt liv.
-Catherine og...?
-En byjente.
Som er stor i kjeften.
Pågående.
Takk.
Så du ringte meg bare
for å fortelle om båten?
Jeg savner deg.
Jeg savner alt sammen.
Hvorfor kommer du ikke
og besøker meg, Garret?
Det er bare et besøk.
Ikke noe løfte.
Vil det være nok?
Du tror at jeg satser på oss to,
men jeg gjør ikke det.
Jeg er like redd som deg.
Og jeg savner deg også.
OK. Når?
Når skal jeg komme?
l går.
Du kommer vel ikke med båt?
Vannscooter? Seilbrett?
Så oppfør deg ordentlig.
-Har du billetten din?
-Selvfølgelig har jeg billetten min.
Jeg har navnelapp på alle klærne.
Og småpenger så jeg kan ringe.
Har du en gave til guttungen hennes?
Kjøp en på flyplassen.
Hold deg unna slåssing og sånt.
Der kommer den.
Presis, akkurat som faren din.
Ikke anstreng ryggen din.
Ta pillene dine.
Etter mine beregninger, skal det være
to øl igjen når jeg kommer tilbake.
Sørgelig beskjeftigelse
å telle andres ølflasker.
Får du noen til å kjøpe øl for deg,
får jeg høre om det.
Jeg har dekket to kommuner.
Den damen har sannelig taket på deg.
Hvordan er du blitt så ondskapsfull?
Jeg ser deg om en uke.
Nei, i helsike heller!
Ikke med flybilletten
din liggende på setet her!
Flink hund.
Jeg tror han er her, mamma.
-Du er litt nervøs.
-Er jeg det?
-Men jeg tar meg godt ut, hva?
-OK.
OK, det var det jeg mente.
Du kom frem.
Kom inn.
Han er skuffet fordi du ikke
har kapteinlue eller sjømannsekk.
Det var det han ventet seg.
Kom inn.
Jeg vet ikke hva som passer
for en gutt på din alder, men...
Den er flott.
-Takk.
-Søtt av deg.
Han har litt ødeleggelseslyst.
Jeg tror det er noe med menn.
-Garret, takk.
-Hun avskyr konfekt.
-Det er merkelig.
-Er det sant?
Ja, men det var virkelig søtt av deg.
Unnskyld.
Takk. Det var denne jeg ønsket meg.
Du må være dødstrett.
-Jeg håper dette er OK?
-Dette er fint. Dette er perfekt.
l morgen skal Jason
overnatte hos en venn. Så...
-Og hva betyr det?
-Hold munn.
Dette er ikke særlig romantisk.
-Det er sånn jeg lever.
-Nei, dette er... Det er hyggelig.
-Det er hyggelig.
-Jeg vil bare at du skal kjenne meg.
-Den dagligdagse, vanlige meg.
-Tror du at du kjenner meg?
Hva?
Han kommer ikke.
Men jeg har reist så langt.
Jeg vet ikke en gang hvorfor.
-Jeg er glad for at du er her.
-Jeg er glad for at jeg er her også.
Vi er nesten fremme.
Vent, er det ham?
Det er ham.
Å, Herregud. Ikke si et ord.
Hei, kompis.
Hva gjør du her?
Toget er ganske stilig.
Kan jeg prøve PC-en?
Jason ville overraske deg.
-Håper det er greit.
-Helt i orden.
Bare et øyeblikk,
så hopper vi på toget igjen.
Han er redd det, mamma.
Jeg er ikke redd det.
Annie. Garret.
Det er her jeg jobber.
For et støkke!
Hyggelig å treffe deg.
Vel, nå kan jeg
se deg for meg på jobben.
Så det er ham. Det er Ahab?
-Ja, og han er ingen kaptein Ahab.
-Smil til ham. Vær vennlig.
Vennlige mennesker.
-Han smiler til henne. Det er så søtt.
-Oppfør deg nå.
Du er så negativ, Charlie.
Vil du ikke at hun skal bli lykkelig?
Hun vil lukte
som en hyse resten av livet.
Jeg vet ikke hva jeg ventet.
Visste ikke at alle var så gode venner.
Dette kom som en stor
overraskelse på meg...
...men puddelen er
den mest populære hunden.
Hyggelig å treffe deg.
Jason skal ta med seg Garret
inn til byen for å seile nå.
-Så snart?
-Hvis han ikke går seg bort først.
-Det er en innsjø i nærheten.
-Han kan føle det.
Følsom. Hvis du kommer i vanskeligheter
av noen art, så bare ring meg...avisen.
-Vil du styre?
-Naturligvis.
Du er kapteinen.
Du må styre rett frem.
Rett frem.
-Hvordan går det?
-Bra.
Hele gjengen.
-Ha det, mamma.
-Ha det gøy.
Jeg er ikke vant til å ha deg her.
Det er OK, Garret.
Det er hyggelig
å være blant tingene dine.
Vel, er det som du hadde ventet?
Det gjør meg bekvem.
Du gjør meg selvbevisst.
-Hva er det du ser på?
-Theresa i sitt hjem.
Den normale dagligdagse Theresa.
Vent.
Jeg ville...bare gjøre dette riktig.
Jeg ville bare rydde
rommet mitt og tenne et lys.
Og jeg trenger en dusj.
En, to, tre,
fire, fem, seks.
-Det var flott.
-Så redd.
Jeg er så redd.
Det var kraftig.
Jeg går og tar en dusj. Endelig.
Vent, bare...
Å Finne En Flaskepost
Du kommer ikke til å tro hva...
-Å, Gud, Garret.
-Hvor har du fått tak i dette?
-Jeg fant den.
-Hva mener du med fant den?
Jeg fant den på stranden.
Garret, vent.
Den kom til meg.
-Du må stole på meg.
-Stole på deg?
Jeg måtte bare treffe den som hadde
skrevet det. Måtte treffe deg.
-Jeg skulle si det før.
-Hvordan kunne du finne meg?
Fordi jeg fant alle
brevene og det var spor...
Alle brevene?
De ble funnet og folk
så artikkelen og skrev til oss.
Jeg sverger
at jeg skulle fortelle deg det. Vent.
Jeg må ut herfra.
Garret, vent!
Hvorfor gjorde du dette?
Hvorfor?
Var du nysgjerrig?
-Var det research?!
-Nei, jeg er forelsket i deg.
Først i brevene og så da jeg møtte deg!
Og jeg beklager! Jeg var redd!
Jeg var redd for å støte deg fra meg
hvis jeg fortalte det! Slik jeg gjør nå.
Vent.
Uansett hva du tror om meg
skal du vite hvor glad jeg er i deg.
Og hva som førte oss sammen
burde ikke bety noe, Garret.
Jeg sendte brevene til henne. Ikke deg!
Ikke til alle vennene dine på jobben!
De visste om meg alle sammen,
ikke sant? Og alt om Catherine?
Livet mitt ble forandret
av de tre brevene.
-Jeg ville ikke at det tryktes.
-To brev.
-Du må tro meg.
-Jeg sendte to brev til Catherine.
Hva?
Jeg har alle brevene.
Jeg har alle tre.
Hvor er det tredje brevet?
Er det i skuffen?
Catherine?
Til alle skip på havet
og til alle anløpshavner.
Til min familie
og alle venner og fremmede.
Dette er et budskap og en bønn.
Budskapet er at mine reiser
har lært meg en stor sannhet.
Jeg hadde allerede det alle
leter etter og få noen gang finner.
Den eneste personen i verden
som jeg var født til å elske i evighet.
En person som meg, fra Outer Banks
og Atlanterens blå mysterium.
En person så rik på enkle skatter,
uavhengig, selvlært.
En havn hvor jeg alltid er hjemme.
Og ingen vind eller vanskeligheter...
...eller til og med et lite dødsfall,
kan rive dette huset overende.
Bønnen er at alle i verden kan få lære
den slags kjærlighet å kjenne.
Og bli helbredet av den.
Hvis min bønn blir hørt,
vil all skyld og beklagelse bli utvisket.
Og alt sinne.
Kjære Gud.
Amen.
Jeg visste ikke hva hun skrev.
Hun kom aldri tilbake etter den dagen.
Jeg tørket henne.
Jeg prøvde å holde henne varm.
Jeg kjørte henne til sykehuset.
Hun kom aldri...
Hun døde tre dager senere.
Hvis hun ikke hadde
gått ut den dagen...
Garret, hun visste det.
Hun sa det.
"Ikke en gang et lite dødsfall kan
rive dette huset overende. " Hun visste.
Jeg vil beholde dette.
Unnskyld.
Vil du heller være alene?
Har han ringt?
Nei. Men jeg har lagt igjen
en beskjed til ham.
Jeg sa at jeg var lei for det.
Og jeg ba ham ringe.
Vel, da gjør han nok det.
Lina, husker du
hva jeg alltid klaget over?
Alle gangene jeg gråt
på skulderen din på grunn av David.
Ærlighet. Tillit.
Jeg var så redd.
Jeg har ikke...
Jeg var forelsket i Garret og jeg...
Noe i meg sa, "Fortell ham det",
og noe annet sa:
"Bare vent.
Han kommer ikke til å forstå.
Vent til det rette øyeblikket. Vent til
du finner de rette ordene. " Forstår du?
Og så rotet jeg det til. Jeg bare drepte
det hele ved å være det jeg hater mest:
-En løgner.
-Du er ingen løgner.
Men for ham er jeg det.
Og jeg tror ikke at han
noen gang vil stole på meg nå.
Vet du ikke at vi alle har våre små løgner
og våre små usagte sannheter?
Og du må bare ha litt tro
på at han vil forstå det.
Jeg vet ikke.
Jeg vet ikke om han kan det.
Jeg så smerten i ham.
Han holdt brevet hennes og leste det.
Og det var bare
så mye smerte der og...
Han elsker henne så høyt, skjønner du?
Jeg vet ikke.
Du sa at hvis jeg noen gang tenkte
på å skrive en artikkel for avisen...
Tøyser du?
-Handler den om ham?
-Nei.
Andre historier.
Gode historier.
Det er på tide.
Når folk blir såret, blir de tause.
-Til smerten er over?
-Jeg vet ikke.
Kanskje du lærer å godta den,
som alt annet.
Som noen få korkbiter i et godt glass vin.
Du vil ikke gå glipp av vinen.
Står det om det her?
Det med korken i vinen?
-Nei.
-Bra, jeg liker det ikke.
Det kan være at de fleste av oss
skriver vår egen livshistorie...
...finner på den fra dag til dag.
Men andre ser ut til å ha et liv
som allerede er formet og planlagt...
...som de ikke kan flykte fra,
perfekt som en sirkel.
Åpne den.
Langsomt.
-Dette er spennende.
-Ja, det er det.
Mirakell Reiser:
Mistet og funnet på sjøen
Førsteside på bilaget!
Det er flott!
-Takk, kompis.
-Kan jeg klippe den ut?
-Her er posten din, ma'am.
-Takk.
Kjære Theresa:
Har tenkt mye på deg.
Uten deg ville jeg ikke
visst om Catherines siste ord.
Jeg har lagt alt jeg føler i båten.
Den sjøsettes den 25.
Håper du snart får se den. Garret.
Koselig.
Jeg liker det du har gjort med det.
-Veldig minimalistisk.
-Hyggelig at du stakk innom.
Jeg kommer med en gave
til det nye telefonkiosk-kontoret ditt.
-Kan jeg få henge det opp?
-Det er søtt av deg.
Du gjetter aldri hvem det er.
Du virker glad.
Er alt i orden?
Ahab.
Får jeg lov?
Bestemmer du deg for å gjøre noe vilt
og latterlig, beviser det bare en ting.
Og hva er det?
At han er en heldig gammel sjøulk.
Det er et Charlie Toschi sitat.
Noen kommer til å tro
at du tørker undertøy der oppe.
-Du tar deg godt ut.
-Det gjør vondt.
-Den er vakker, Garret.
-Takk, Marta.
La det stå til.
Flott arbeid, Garret.
Til Catherine.
Til Catherine.
Jeg skulle ønske...
Jeg skulle ønske
at hun var her i dag.
Hver dag.
Far sa at du var der.
Jeg skulle ønske
at jeg hadde visst det.
En overraskelse. Dum idé.
Nei, det er strålende å se deg.
-Glad for at du kom.
-Jeg også.
Jeg så båten. Den er vakker.
Den er flott.
Jeg er glad på dine vegne.
Vil du komme inn?
-Beklager.
-Det jeg sa må ha såret deg.
Nei.
Jeg hørte bare
det du ikke kunne si til meg.
Eller kanskje det jeg ikke kunne høre.
Og jeg forstår det nå.
Jeg synes at måten
du elsker henne på er så vakker.
Nei, du behøver ikke si noe.
Det er det som gjorde
at jeg ville finne deg.
Så bli hos meg.
Kom inn.
Bli så lenge du vil.
Jeg har tenkt det gjennom. Jeg tenkte
gjennom mye mens jeg satt der ute.
-Og jeg kan ikke bli.
-Hvorfor ikke?
Hvis du kan,
kommer du til meg...
...når det føles riktig, og Garret,
hvis det ikke føles riktig er det OK.
For jeg ville ikke angre på et minutt.
Ikke ett.
Farvel.
Jeg vil ikke miste deg.
Så ikke gjør det.
Hvorfor sitter du alltid på samme plass?
-Hva angår det deg hvor jeg sitter?
-Jeg er nysgjerrig.
Du begynte å sitte her
for 10, 11 år siden.
-Herregud!
-Du pleide å sitte der borte.
Gi gutten en kopp kaffe.
-Du ser ille ut.
-Jeg er OK.
Fant du henne?
Du lot henne gå.
-Jeg vil ikke snakke om det.
-Gå vekk.
Hun har bestemt seg.
Hva vil du ha?
Pågåenhet. Bli gærn. Bli sprø.
For Guds skyld kjemp om henne.
Du var sammen med henne én etter-
middag. Du vet ikke engang hvem hun er.
-Hva er det til..?
-Chicago.
Tre minutter. Ta telefonen.
Det er din siste sjanse.
Naturligvis gikk hun sin vei.
Hun er ikke dum.
Tror du at hun vil prøve
å komme mellom deg og...
-Jeg har ikke noen løsning!
-Hvem har det?
Tror du det er lett for meg
å se en annen kvinne i huset ditt?
Vel, det er ikke lett.
Jeg skal si deg en ting.
Jeg vil gjerne se deg holde fast i jenta
og finne ut av det etter hvert.
-Bare glem det!
-Glem det?
Bare...
-Bare glem det.
-Det kan jeg ikke!
-Jeg kan ikke glemme det.
-Hvorfor ikke det?
Fordi du er sønnen min.
-Det angår ikke deg.
-Hva?
Jeg sa at det ikke angår deg!
Snu deg.
Snu deg.
Knytt neven.
Knytt den!
Nå kan du slå meg.
Slå meg i ansiktet, din drittsekk.
Angår det ikke meg?
Angår min sønn ikke meg?
Hva i helsike
har jeg ellers å bry meg om?
Hvem andre har støttet meg?
Tror du jeg ikke vet
hvor vondt du har det? Jeg vet det.
Jeg er årsaken til noe av det.
Tror du at jeg kan glemme det?
Du kunne blitt med henne til New York.
Jeg var her, syk, full, utslått
i ferd med å ødelegge livet ditt.
Det kunne kanskje ha blitt annerledes.
Jeg ble ikke her for din skyld.
Dette er meg.
Dette stedet. Det er her jeg hører til.
Hun kom tilbake fordi hun
fant ut at hun også hørte til her.
Hun valgte det selv.
Gud, jeg elsket henne for det.
Det gjorde jeg også.
Nå må du velge, Velge mellom
i går og i morgen. Velg en av dem.
Og hold fast på det.
Så skal jeg holde kjeft
og la deg være i fred.
"Så du alltid vil vite hvor du er
og hvor hjemme er.
Kjærlig hilsen, Theresa. "
Kjære Catherine:
-Skal du ut på havet?
-Ja, sir.
Vel, du vet hva du gjør.
Jeg har bestemt meg.
Hei, kompis.
På tide å stå opp.
En ny dag.
Og de kaller ham
borgermesteren av 43. gate.
Han er så søt.
Han kjenner alle. Han hjelper folk.
Poenget er at det er syttiårsdagen hans.
Unnskyld at jeg avbryter deg.
Det er telefon til deg.
-Kan du ta imot beskjed?
-Det er presserende.
Unnskyld meg.
-Best at du tar den på mitt kontor.
-Er det Jase?
Hei, jenta mi.
Det er best at jeg får sagt dette
mens jeg fremdeles kan snakke.
Det var en båt som var i havsnød.
En familie. Det var tre av dem.
Garret prøvde...
Vel, han prøvde å hjelpe dem, og...
Det er ille. Han gikk under.
-Hva mener du?
-Han hoppet uti etter dem.
Han reddet to av dem.
Men han gikk under, Theresa.
Jeg er så lei for det.
Det er alt jeg orker å si nå.
Ha det bra.
Å, Herregud.
Harde tider.
Kom inn.
Jeg fant det i båten.
Det lå i regnfrakken hans.
Kjære Catherine.
Livet mitt begynte da jeg møtte deg.
Og jeg trodde at det sluttet
da jeg ikke greide å redde deg.
Jeg trodde at å klamre meg til minnet
om deg, ville holde oss begge i live.
Men jeg tok feil. En kvinne
som heter Theresa viste meg...
...at hvis jeg hadde mot
til å åpne hjertet mitt...
... ville jeg kunne elske igjen,
uansett hvor stor sorgen min er.
Hun fikk meg til å innse
at jeg bare var halvveis levende.
Det skremte meg og gjorde vondt.
Og jeg visste ikke hvor mye jeg
trengte henne før den kvelden hun dro.
Da flyet hennes lettet,
følte jeg at noe inne meg ble revet bort.
Jeg forsto det. Jeg skulle ha stanset
henne. Jeg skulle ha fulgt henne hjem.
Og i morgen, skal jeg seile ut
til odden og si farvel til deg.
Så skal jeg gå til denne kvinnen
og se om jeg kan erobre hjertet hennes.
Og hvis jeg kan det, så vet jeg at du
vil velsigne meg. Og velsigne oss alle.
Hvis jeg ikke kan det
er jeg likevel velsignet...
...fordi jeg har fått lov
til å elske to ganger.
Hun ga meg lov til det.
Hvis jeg sier jeg elsker henne like mye
som jeg elsket deg, vil du forstå alt.
Hvil i fred, min kjære.
Garret.
Hvis noen liv danner
en perfekt sirkel...
... tar andre en form som vi ikke
alltid kan forutsi eller forstå.
Tap har vært en del av min ferd.
Men det har også vist meg
hva som er verdifullt.
Og det har også en kjærlighet
som jeg bare kan være takknemlig for.
Subrip by DH/SB