Tip:
Highlight text to annotate it
X
Jeg er en stein.
Jeg rører meg ikke.
Veldig sakte tar jeg snø i munnen,
så den ikke ser pusten min.
Jeg tar meg god tid.
Jeg lar den komme nærmere.
Jeg har bare én kule.
Jeg sikter forsiktig på øyet.
Fingeren min presser på avtrekkeren.
Jeg skjelver ikke.
Jeg føler...ingen frykt.
Jeg er en stor gutt nå.
Klar, Vasilij!
Nå, Vasilij! Skyt!
Skyt, Vasilij! Skyt!
Kom an.
På bena. Klar til å gå på toget.
Kom an!
Våkn opp!
- Alle sivile ut!
- Slipp sivilistene ut!
Dette er en militærkonvoi!
Bare våre tapre soldater
skal være på toget!
Dette er en konvoi til Stalingrad,
bare for Den røde armés soldater.
Høsten 1 942.
Europa ligger under nazismens hæl.
Det 3. rike er på maktens høyde.
Hitlers arméer stormer gjennom
Sovjetunionen mot Asias oljefelt.
Bare ett hinder gjenstår.
En by ved Volga hvor verdens
skjebne skal avgjøres, Stalingrad.
20. SEPTEMBER 1942
Kamerat Stalins ordre,
Ikke ett skritt tilbake.
Sovjetunionens folk skal bli fritt,
ikke falle i slaveri.
Fremad, kamerater!
Ikke ett skritt tilbake!
Kom an! Fremad!
Lytt til disse brevene fra
russiske mødre til sønner ved fronten:
Volodya, mitt barn.
Jeg vet at det er for fedrelandet...
Jeg vet at det er for fedrelandet
du gir ditt liv.
Alle her vet
at du ikke vil trekke deg tilbake.
Alle er stolte av deg.
Din far er død.
Dine brødre er døde.
Ta hevn mot fascistenes horder.
Ikke rør dere!
Bli i båten!
Tilbake!
Trekk tilbake! Vi skyter!
Skyt forræderne!
STALINGRAD HAVN
Klar til å gå i land!
Båre!
Mannen med geværet skyter.
Hver 2. mann får gevær.
Mannen uten gevær følger ham.
Når mannen med geværet blir drept,
skal nestemann ta geværet og skyte.
Mannen med geværet skyter.
Mannen uten gevær følger ham.
Når mannen med geværet blir drept,
skal nestemann ta geværet og skyte.
Soldater i Den røde armé:
Fra nå av er det
enten seier eller død.
- De som slår retrett, blir skutt.
- Jeg må ha gevær.
Ingen nåde for kujoner og forrædere!
Det er håpløst! Trekk tilbake!
Trekk tilbake!
I Sovjetunionens navn,
ikke ett skritt tilbake!
Vi skyter!
Ingen retrett!
Ikke ett skritt tilbake!
- Ingen nåde.
- Desertører vil bli skutt!
- Skyt!
- Skyt forræderne!
Skyt kujonene!
Ingen nåde for kujoner!
Russer, overgi deg!
Du kan få se ditt hjem igjen.
Dette er ikke din krig!
Slutt deg til dine tyske kamerater.
De forstår din lidelse.
De føler for deg,
mer enn dine egne offiserer
som bare sender deg i døden.
Det 3. rike er ikke din fiende!
Fienden er blodtørstige Stalin
og bolsjevikene
som har stjålet ditt land
og deportert din far.
Skyt!
"Aldri skal fienden sette sin fot
på Stalingrads jord!"
Vi blir tatt hvis du gjør det,
kamerat kommissær.
Om du tillater, kamerat.
- Hvem skal jeg sikte på?
- Vent til det kommer en eksplosjon.
Kan du skyte?
Litt.
Pokker!
Ikke skyt, han ser på oss!
Takk, kamerat kommissær.
Danilov, politisk kommissær,
2. klasse, 21. infanteridivisjon.
Vasilij Zaitsev!
I dag, 20. september 1 942,
ankom en ung
sauegjeter fra Ural
til Stalingrad by, ved Volgas bredd.
Hans navn er Vasilij Zaitsev.
Som tusener før ham,
adlød han kamerat Stalin.
Med bare et gevær
lot han fascistene forstå
at fra nå av blir de straffet
for hvert skritt de tar i fedrelandet.
Eneste vei er tilbake.
Hva syns du?
Du er for raus,
kamerat kommissær.
22. SEPTEMBER 1942
På kamerat Stalins ordre:
Ingen sivilist forlater byen.
- Tilbake!
- Slipp meg fram!
Trekk tilbake, ellers skyter vi!
- Unna!
- Trekk tilbake!
Gjør plass
for kamerat Stalins sendebud!
Jeg utførte ordren.
Jeg sendte alle inn.
Tyskerne overveldet oss.
De har artilleri, fly, stridsvogner.
- Hva hadde jeg?
- Plikt til å gjøre motstand!
Jeg må rapportere til sjefen.
Du vil kanskje unngå papirmølla?
Mitt navn
er Nikita Sergejevitsj Khrusjtsjov.
Jeg overtar ledelsen her.
Denne byen er ikke Kursk.
Ikke Kiev, ikke Minsk.
Dette er Stalingrad.
Stalin-grad.
Byen bærer sjefens navn.
Mer enn en by. Et symbol.
Erobrer tyskerne denne byen,
vil hele landet falle.
Jeg vil at våre menn skal heve hodet!
Jeg vil at de skal vise mot!
Jeg vil at de skal slutte
å pisse i buksa av frykt!
Det er deres oppgave.
Som politiske kommissærer
stoler jeg på dere.
Hva er ditt forslag?
Skyt alle generaler og stabssjefer
som har gjort retrett.
Vi må statuere eksempler.
Deportér desertørers familier.
Det er gjort.
Gi dem håp.
Nå må soldatene velge
mellom tyske og russiske kuler.
Det fins en annen metode.
Motet, kjærligheten til fedrelandet.
Vi må utgi avisen.
Vi må fortelle storslagne historier
om offer og tapperhet, så de tror på seier.
Vi må gi dem håp,
stolthet, ønske om å kjempe.
Ja, vi må statuere eksempler.
Men eksempler til etterfølgelse.
Vi trenger...våre helter.
Kjenner du til noen helter her?
Ja, kamerat. Jeg kjenner én.
Det er meg!
Vasilij Zaitsev! Det er meg!
Du drømmer ikke.
Ditt navn!
På forsiden!
De har ikke endret ett ord!
Forstår du hva dette betyr?
Det er ikke siste eller 2. side.
Det er forsiden. Forsiden!
Artikkelen blir trykt overalt.
I Kaukasus og på Krim, selv i Ural.
I morgen vil Stalin selv
sitte ved frokosten
og lese mine ord
og huske ditt navn!
Vi er berømte, Vasilij.
Khrusjtsjov elsket artikkelen.
Jeg er forfremmet til generalstaben,
og du til skarpskytterdivisjonen.
- Det er bra!
- Veldig bra!
- Bra! Flott!
- Veldig flott!
For vi gjorde det sammen.
Sammen.
Jeg gjorde grovarbeidet.
Jeg kan ikke ta igjen!
Khrusjtsjov ba meg passe på deg.
Du er viktig. Verdifull!
- Forsiktig med brillene mine.
- Beklager.
Jeg er berømt!
Vi er berømte!
Vasilij, gjeteren fra Ural,
har drept sin 12. tyske offiser.
Før: Ulver. Nå: Fascister.
Zaitsev har skutt sin 23. offiser!
- Nok en oberst skutt.
- Zaitsevs 32. offiser...
...46 offiserer!
Zaitsev har i dag skutt sin...
Vasilij har tatt
11 dødsmerker på 3 dager.
Alle russere akter hans navn,
og tyskerne frykter det.
Menn og kvinner fra hele hæren
melder seg til skarpskytterne
for å lære av Vasilij Zaitsev.
Jeg er en stein.
Jeg er en stein.
Jeg puster langsomt.
Jeg sikter på øyet.
Så det er deg.
Den store Vasilij Zaitsev!
Mor lager byens beste fleskepoteter.
Dette kommer hun ikke til å tro!
- Hvor mange i dag?
- Bare to.
Hvorfor skjøt du ikke den siste?
Det var bare en fotsoldat.
Ingen vits i å røpe posisjonen.
Velsigne deg.
Vi vet hvor mye vi skylder deg.
Vi ber for deg hver dag.
Hver dag hører vi om deg i radioen.
Takk. Dere har klart dere bra her.
Mor og far lagret møbler her.
Sasha, slipp geværet!
Det er ladd.
- Kom, kamerat kommissær.
- Takk, kamerat.
God kveld.
Kamerat Zaitsev?
Hvor kommer all posten fra?
Fra hele landet, fru Filipova.
Fra Kuzbas-arbeiderne.
De vil gi gruva Vasilijs navn.
Vi begynner med gruvearbeiderne.
Nå må vi arbeide.
Kjære kamerater fra Kuzbas.
Takk for det bifallende brevet.
Bifallende?
Og...
...jeg håper jeg kan leve opp
til forventningene.
F-O-R-V-E-N-T-N-l-N-G-E-N-E.
Liker du tysk litteratur?
- Det er naboen vår.
- Hvor var vi?
Tania, vi har gjester.
Jeg kjenner deg igjen.
Det er Vasilij Zaitsev!
Jeg har sett bildet i avisen.
Takk for alt du gjør.
- Og hans venn, kommissær...
- Danilov.
Tania er som en datter.
Hun tok seg av Sasha da jeg
var på fabrikken. Lærte ham tysk.
Alle bøkene er hennes.
Hun studerte tysk.
- Hvor?
- Moskva universitet.
Moskva.
- Bør vi ikke...?
- Jo, vi fortsetter.
Forslaget om å gi gruva mitt navn
er en stor ære.
Æ-r-e.
- Jeg vet hvordan det staves.
- Bra.
Bør vi ikke nevne
at andre også kjemper?
Førsteklasses idé, Vasilij!
Vi kan gå enda lenger.
Deres kamp for kullproduksjon
er like ærefull som min.
Kull er med K.
Med dobbel L. Riktig.
Går jeg for fort fram?
- Nei, det går fint.
- Sikker?
Vil dere ikke hvile?
Brevene kan vente til i morgen.
Vi bør fortsette.
Takk, men vi er ikke trette.
Disse menneskene tok seg tid
til å skrive til oss.
I morgen kan vi kanskje ikke svare.
DET TYSKE HOVEDKVARTER
21. OKTOBER 1942
Major König.
Jeg ventet en...
...annen.
Ikke en med Deres renommé.
De har vel Deres grunner
til å delta i dette helvetet.
Hæren er ikke skapt for slik kamp.
I går måtte jeg igjen
forfremme 25 sersjanter
for å erstatte skarpskytternes ofre.
Snikskytterne demoraliserer mine folk.
Denne byen er ikke annet
enn en ruinhaug.
Men Føreren insisterer.
Det er blitt en personlig sak
mellom ham og Stalin.
Vi bør stole på Førerens instinkt.
Han har alltid ledet oss til seier.
Innen jul er vi hjemme.
Hva vil De gjøre
for å finne den unge russeren?
Jeg skal arrangere det slik
at han finner meg.
Vasilij...
På tide å stå opp.
Et problem i stormagasin-sektoren.
De trenger oss.
Se, Vasilij. Han skjuler seg
i stormagasinet, der borte.
Han har allerede skutt fem offiserer
og to mitraljøseskyttere.
Se! 3. etasje,
fjerde vindu fra venstre.
Fjerde vindu fra venstre.
Ser du ham?
Ja, jeg ser ham.
Du traff!
Flott skudd!
Vi går og tar dødsmerket hans.
Farvel, kamerat.
Takk for gjestfriheten.
Lån hva du vil.
Vet ikke hva de ville si
til at jeg kom tilbake
med Goethe og Schiller.
Jeg har Marx også.
- Du ble postert til sivilforsvaret?
- Jeg meldte meg frivillig.
For et sammentreff å møte deg.
I går sa Khrusjtsjov at vi har
akutt mangel på tysk-kyndige.
Jeg kan ikke. Militsen har ansvaret
for strøket. Vi mangler folk nå.
For hver tysktalende
gir vi et dusin menn.
- Jeg vil heller kjempe.
- Du gjør det.
Bli her og dekk oss.
Vi går.
Vær forsiktig.
Kom, Ludmila.
Sjekk trappa!
- En felle!
- Jeg vet det.
Trekk tilbake!
Han er her.
De kommer rett mot oss!
Bli der du er.
Han er der borte.
Vi må vekk!
- Vi må vekk!
- Bli der!
- Hva skal vi gjøre?
- Ludmila, bli der du er!
I helvete, jeg går!
Nei!
Hva betyr dette?
Gjeteren fra Ural
får det nye geværet,
et Mosin-Nagant 7,62
med 3,5 PU teleskop,
sovjetisk
presisjonsmekanikks stolthet.
Jeg har sett det geværet.
Jeg har tatt på det.
Jeg kjenner Zaitsev godt.
SOVJETlSK HOVEDKVARTER
BRYGGENE
Ludmila og Anton ble drept i dag.
- Det var min feil.
- Nei, sikkert ikke.
Det var en tysk snikskytter.
Jeg førte dem rett i fella.
- Hva mer kan du si?
- Han forflyttet seg ikke.
En snikskytter
som ikke forflytter seg,
er ikke vanlig.
Han var veldig god.
Ikke bare skytingen,
men instinktet.
Hele tiden var han
et skritt foran meg.
Det er fordi han vet alt om deg.
Hans navn er major König.
Han er blitt sendt hit.
For å dre...
for å finne deg.
Vi visste ikke om det stemte.
Han kom helt fra Berlin for å stanse deg.
Deres toppskytter.
- Hva vet vi?
- Han er major i Wehrmacht.
Leder for skarpskytterskolen i Zossen.
Kulikov studerte der før krigen.
Han vet alt om ham.
Fra nå av blir han med deg overalt.
En bayersk adelsmann
og hjortejeger
mot en gjeter fra Ural
som skyter ulv.
Det er mer enn en strid
mellom nasjoner.
Det er klassekampens kjerne.
Fint at du er så fornøyd.
Han hadde alle fordelene.
Neste gang er dere på like fot.
Ingen skyter som deg.
Hun er forflyttet.
Jeg ser om de er klare for deg.
- Hei.
- Fin, ny uniform.
Ikke la dem ta den etterpå.
Det gjør de nok.
Jeg har hørt ryktet om tyskeren.
- Lykke til.
- Takk, det trenger jeg.
Ifølge kamerat Danilov, vil du vinne.
Tiden er inne!
Vasilij!
La meg omfavne deg.
Mer helteaktig med lue.
Flott kar!
Er det sant
at du meldte deg frivillig?
- Hvor gammel er du, Vasilij?
- Var du 5 da du drepte din første ulv?
- Hvor mange har du drept i dag?
- Hva med skarpskytteren?
Et tegn på at tyskerne *** i buksa!
Si hva du skal gjøre med ham.
Nei, forresten.
Si det til sjefen.
Han liker jakthistorier.
Se på ham med stolthet,
for han ser på deg.
Hele landet ser på deg.
Tilgi meg, bestefar.
23. OKTOBER 1942
Så det er ikke ulven
som velger jaktmarken,
men jegeren.
Det lærte nok din bestefar deg.
Bortsett fra at her
er det jeg som er byttet.
Men i dag
skal vi lokke ulven
fram dit hvor vi vil ha ham.
- Ditt liv er verdifullt, gå først.
- Nei, vi bytter på.
Neste gang går du først.
Så du, Volodya.
I helvete!
Dette er nye bukser!
Jeg tok dem fra en kaptein i går.
16 måneder var jeg i Tyskland,
på skolen i Zossen.
På den tiden
var vi jo venner med tyskerne.
Vår Josef og deres Adolf
gikk hånd i hånd.
Herfra til ledningen...160 meter?
- 155.
- Ja vel.
Nå sender de ut en reparatør.
Vi forflytter oss.
Volodya!
Etter at tyskerne invaderte,
var ikke atmosfæren
den samme lenger.
De kastet meg i fengsel.
"Hva gjorde du i Tyskland? "
"Unnskyld meg," sa jeg,
"men kamerat Stalin sendte meg dit."
"Bring ikke vår store leder
inn i ditt eget forræderi!
"Tilstå, helvetes spion!"
Det var ingen sigd,
men det var en hammer.
Den slo ut alle tennene mine.
Ha ingen illusjoner, gutt.
Slik er sosialismens paradis.
Her er reparatøren vår!
Jeg har ham.
Snart mat?
- Jeg går.
- Få opp farta, da!
Og ikke søl ut suppa på veien,
marxistjævel!
Rapporten om fiendtlig
snikskytteraktivitet de siste 24 timer.
To vaktposter skutt nær stasjonen.
En artilleriobservatør i nord-sektoren.
En løytnant fra 24. divisjon
i fabrikksektoren.
Tre telefonreparatører
i boligsektoren.
Det sies også at vi har tatt
en fange De kan ha interesse av.
- Jeg håper han ennå kan snakke.
- Hva?
Glem det. Takk.
Si oss, Volodya.
Hvilken bygning er han i?
Umulig for meg å vite det.
Han forflytter seg hele tida.
Hopper fra bygning til bygning.
- Hvilken etasje?
- Jeg vet ikke.
Vi får se.
Kle av ham.
Ta på ham en av våre uniformer.
De er sta.
Det er det fine med tyskerne.
Når de bestemmer seg for noe...
Greit. Vi får se om han er kommet.
Er du klar?
Vår berømte gjeter fra Ural,
som König tror er en idiot,
reiser seg for å se om han har truffet.
Major König ser ham...
...sikter på hjelmen...
...skyter...
...avslører sin posisjon...
...og blir selv skutt.
Men major König skyter ikke...
...for major König er ikke der.
Kulikov!
Syns du ikke
det var merkelig med den siste?
De sendte ham i døden, som de andre.
Det er unaturlig.
Uten artilleri, uten å gi ham dekning.
Nei, det var jeg som var dum.
De blåser i reparatører.
Som vi og ukrainerne.
De plager ikke en major
med noen drepte soldater.
I morgen dreper vi noen generaler.
Hvem er det nå?
Meg, tror jeg.
Du er fæl til å jukse!
Du lurer ikke pappa Kulikov.
Min tur til å gå først.
Din tur til å få hull i buksa.
Skål for seier!
Snikskyttersaken varer for lenge.
Hva driver den lille karen med?
Han sonderer, kamerat.
Han finner tyskerens svakheter.
Han forbereder seg omhyggelig.
*** har vi.
Kaviar har vi.
Tid har vi ikke.
Han er klar over det.
Det er vi begge.
- Jeg forsikrer at han vil lykkes.
- Godt.
Deres skjebner
er visst flettet sammen.
De gir deg mye å gjøre.
Jeg fikk denne etter mottakelsen.
Jeg tenkte at fru Filipova
ville sette pris på den.
Hun blir glad. Så snilt.
Det er mer, hvis dere er sultne.
Du er jødisk, ikke sant?
Religionen vår
forbyr oss ikke å spise størje.
Far følte at dette ville hende.
Krigen?
Han forsto
hvor sterkt hatet til jødene var.
Han sparte
for å kjøpe jord i Palestina.
Han sa at det var
vårt eneste rette hjemland.
Det eneste vi måtte forsvare.
Han ba meg lære å skyte.
Jeg gjorde det.
Jeg vet at personlige følelser
må skyves til side i krigstid,
men jeg vil be deg om en tjeneste.
- Hva som helst.
- Jeg vil forflyttes.
Hva er hendt?
Han skjøt ham.
Han skjøt ham,
selv om han hoppet først.
Mens han var i lufta.
Et umulig skudd.
Jeg har aldri sett slikt.
Du har lovet folket
en seier jeg ikke kan sørge for.
Jeg har ingen sjanse mot ham.
Du må ikke snakke slik.
Vi har funnet en måte
å overvåke ham på.
Vi får informasjon fra en
som har nær kontakt med ham.
Neste gang er du et skritt foran.
Jeg lover.
- Jeg må be deg om en tjeneste.
- Meg?
Det gjelder Tania.
Kom inn.
Han vet ikke at du er til,
men akkurat da
er du helt nær ham.
Du ser ansiktet hans i siktet.
Du ser om han har barbert seg.
Du kan se om han er gift,
om han har giftering.
Det er ikke som å skyte
på fjerne skikkelser.
Ikke bare en uniform.
En manns ansikt.
Ansiktene blir ikke borte.
De kommer tilbake,
erstattes av nye ansikter.
Ba Danilov deg om å si dette?
Han liker deg.
Han prøver alt for å overtale deg.
Sa han hvorfor jeg vil forflyttes?
I morges fikk hovedkvarteret en liste.
En liste over sivile
som var sendt til Tyskland
i konvoi for tre uker siden.
Foreldrene mine var blant dem.
Etter 30 kilometer
stanset de tyske soldatene toget,
og tvang alle ut.
Midt på en bro bandt de dem sammen,
to og to.
Mødre sammen med døtre,
ektemenn med konene sine.
De stilte dem opp mot rekkverket,
og skjøt ett enkelt skudd
mot hvert par, for å spare kuler.
Det fungerte.
Kroppene til de som døde
trakk de andre under vannet.
Jeg vet at de
døde sammen.
De ville aldri ha latt seg skille ad.
Det er Kulikovs gevær.
Det er et godt gevær.
Takk.
Jeg vet hvordan han går ut.
Gjennom traktorfabrikken.
Fabrikken er stor.
Jeg vet hvor.
Han kryper gjennom ei renne,
der kjelene er.
Så går han ut av verkstedet.
Ett sted har han ikke dekning.
Under ei lang jernbru.
5. NOVEMBER 1942
Lykke til, kamerat.
Jeg vet hvor han venter på meg.
På brua over renna.
Vi skyter ham bakfra.
Vi kommer til den andre siden
av verkstedet gjennom disse rørene.
Følg meg.
Gå den veien.
Jeg går her.
Pokker!
- Det går bra.
- Gå tilbake.
Nei da, det går bra.
Nei, gå!
Trekk bena til deg.
Kom igjen.
Kamerat Stalin ber om
en siste innsats.
Fedrelandets skjebne står på spill.
Alle dere er glade i.
Det er for dem vi kjemper i dag.
Hør på meg, Tania.
Tyskerne bruker alt de har.
Er vi heldige, overlever én soldat av ti.
Du er utdannet, du kan språk.
Hver melding du oversetter,
redder hundrevis av liv.
Hvert budskap du dechiffrerer,
dreper tusener av deres.
Din plikt er å overleve.
Vasilij ble født til å skyte.
Du og jeg ble født til andre formål.
Var han her, ville han si det.
Hvor er Vasilij?
- Pass hodet.
- Si hvor han er!
Hold deg i røret.
Trekk hodet inn.
Ro deg ned. Ikke skyt.
Der borte.
Ser du søylen foran deg?
Kom deg rundt den.
Nå.
Du må finne et stort stykke glass.
Glass?
Ser du ovnen
bak meg, på venstre side?
Ja? Jeg hører ikke.
Ser du...de to sjalusivinduene?
Ser du det med en brukket sprosse?
Hør hva du skal gjøre...
Er du klar?
Tre, to...
Hallo, Sasha.
Han var der du sa han ville være.
Nesten.
Han er smart.
Fortell om ham.
Hvorfor opplærte bestefaren ham,
og ikke faren?
Faren hans er død.
Moren hans også.
- Snakker han om faren?
- Nei, han kjente ham ikke.
Gikk han på skolen?
Han kan skrive.
Han svarer på mange brev.
- Fra piker?
- Alle skriver til ham.
- Elsker han en pike hjemme?
- Ikke hjemme. Her.
Elsker hun ham?
Ja, for han er kjekk.
Han er tapper, og hun er veldig pen.
Jeg kjenner henne, hun er en nabo.
Hun gikk på universitetet.
De er nydelige sammen.
De kommer til å gifte seg.
Tror jeg, i alle fall.
Og du, Sasha...
Hvorfor hjelper du tyskerne?
Fordi de er sterkest.
De vinner krigen.
Og fordi du liker sjokolade.
Disse menneskene vet at de skal dø.
Hver kveld de kommer tilbake,
er en gave.
Unnskyld meg.
Hver kopp te, hver sigarett,
er en liten feiring.
For det kan være vår siste natt.
Det må man akseptere her.
Alle har tilmålt tid.
I skogen lever ulven i tre år,
eselet i ni.
Det må være et ordspråk fra Ural.
Jeg forstår det ikke.
Eselet lever lenger
fordi det er nyttig.
- Det er lett å forstå.
- Det fins ikke esler i skogen.
Dette fant du på.
Er jeg et esel, da?
Folk som du og Danilov
er nødt til å overleve dette.
Folk som har lest bøker,
som har utdannelse.
- Vi trenger dere etter krigen.
- Og hvis du overlever?
Hva gjør
den "unyttige" Vasilij Zaitsev da?
Jeg vil arbeide på fabrikk.
Bestefar tok meg med
på en fabrikk en gang.
Det var en mann høyt oppe
på ei gangbru.
Han gikk ikke i blått, som de andre.
Folkene han ledet
visste ikke riktig hva de gjorde,
men for ham der oppe
var alt enkelt og klart.
Jeg tenkte at en dag
kan jeg bli som ham.
Trist å ha en drøm som aldri oppfylles.
Hvorfor ikke?
Du overlever oss alle sammen.
Du blir det eldste eselet i skogen.
Mellom tyskerne og Volga
er det bare 1 50 meter.
I dag betrakter hele verden de
1 50 meterne. De gjør Stalingrad...
...til krigens sentrum.
Tania.
- Har du sett henne?
- Hun bor hos snikskytterne.
Si til majoren at alle snikskytterne
deltar i fabrikkangrepet.
Si at Vasilij kommer.
Jeg må snakke med deg.
Danilov...
Du må slutte å skrive om meg.
Jeg er ikke god nok til å ta ham.
Før eller senere
vil han finne meg og drepe meg.
Jeg har sagt at du ikke må si sånt.
Det er annerledes nå.
Du har gjort meg til noe jeg ikke er.
Jeg kan ikke bære den byrden mer.
Jeg vil kjempe.
Jeg vil kjempe som en vanlig soldat.
Jeg forstår.
Men du er ingen vanlig soldat.
Du er ekstraordinær.
Nei, jeg er det du har gjort meg til.
Ikke mer.
Hvorfor sier du dette?
Hva er hendt?
Hva er forandret?
Snakket du med Tania for meg?
Ombestemmer hun seg?
Jeg vet ikke.
Det bør hun.
Hun ville være tryggere da.
Det er lettere
å forflytte henne enn deg.
Tyskerne forbereder
et angrep i sentrum.
Propaganda betyr alt for kampmoralen.
Du er uunnværlig. Sasha!
- Si ham hva du vet.
- Majoren hadde støv på støvlene.
Majoren tror at Sasha
er gått over til tyskerne.
- Du forstår hvilke sjanser han tar.
- Støvet var gult.
Sånt støv fins bare ett sted.
En stor haug bak kjemikaliefabrikken.
Godt gjort.
Vent på meg ute.
Du har ingen rett til å bruke ham.
Jeg brukte ham ikke.
Han gjorde det på egen hånd.
Vet du hvorfor?
Fordi han tror på deg.
I morgen tar vi tilbake
kjemikaliefabrikken.
Sasha har sagt at du vil være der.
Nå vet du hvor du finner majoren.
- Midt i et angrep.
- Jeg følger ordre.
Jeg anbefaler deg
å gjøre det samme.
Jeg er klar over risikoen.
Du klarer deg...
...kamerat.
Der er tyskerne.
I går var vi der.
Det er ikke langt.
Sasha...
- Det du gjør, er farlig.
- Jeg vil at du skal vinne.
Ser du? Fortsett langs elva.
Det er trygt. Et stykke.
Han er død.
Vi fant dette på liket.
Nå er Deres formål borte.
Tilgi meg, men jeg tror ikke...
I morgen går det et fly til Berlin.
Det skal De ta.
I mellomtiden må jeg be
om å få dødsmerkene Deres.
Tenk hva russisk propaganda
kunne gjøre med Deres død.
Faller De, skal De falle ukjent.
Det har allerede vært nære på.
Ta dette Krigskorset.
Det ble tildelt posthumt til
en løytnant i 1 16. infanteridivisjon
som falt her
under slagets første dager.
Han var min sønn.
Blir landingen tatt, er alt tapt!
Kom hit!
Hva sa jeg?
Dere tok for lang tid!
Bekreftes hans død, er vi ferdige!
Du er ferdig!
- Det er ikke sant.
- Vi plukket opp meldingen!
Hva må til?
At de viser våre folk liket hans?
De lyver.
Det er bra. Veldig bra.
Skriv det.
Vasilij Zaitsev er ikke død.
Les hva han spiste til frokost.
Se dette bildet av ham med
dagens avis. Du er jo dikter.
Hva? Ikke oppgi elvebredden!
Jeg blåser i om halve styrken er død!
La resten dø, eller dø selv!
Er han tilbake?
Han bør komme snart.
Han er sen
fordi tyskerne brøt linjene våre.
Kan vi gå ut?
Jeg skrev til mor om deg.
Hun ba meg si at etter krigen...
Hvis du trenger noe som helst,
vil familien vår hjelpe deg.
Jeg vil hjelpe deg.
Det sies at Vasilij er død.
Vasilij Zaitsev
får aldri se sine kjære igjen.
Overgi dere!
Det er deres eneste håp!
Er du lei deg?
Fordi Zaitsev er død?
Du trenger ikke å skjule det,
det er ingen skam.
Du er russer, som ham.
Ikke hør på dem.
Det er propaganda.
Han er ikke død.
Vet du hvorfor?
Jeg har ikke drept ham ennå.
Jeg har en hemmelighet.
Bare til deg, for jeg stoler på deg.
Men du må sverge ikke å si ett ord.
Sverger du?
Jeg har funnet et flott sted.
Ved utgangen fra togstasjonen.
Jeg skjuler meg i vanntårnet.
Jeg venter på ham der i morgen.
Han kommer.
Det gjør han alltid.
Fra nå av blir du hjemme,
der du hører til.
Lover du?
Bra.
Han lever, og svikter oss ikke.
Vasilij lever evig.
Hvor har du vært?
Vi har lett overalt.
Har du ikke hørt det?
Jeg var død.
Iallfall var den edle snikskytter
Zaitsev, Vasilij død.
Den virkelige mannen...
...jeg...
...sov.
Og gikk glipp av sjansen.
Så satt jeg sammenkrøpet
og skjulte meg
for en mann som vil drepe meg.
Jeg snakker med Khrusjtsjov.
Han sender deg tilbake til troppen.
- Hvor er Tania?
- I tilfluktsrommet.
- Jeg har vært der.
- Jeg sa til henne at du lever.
Majoren sa det.
Han sa at de andre tyskerne lyver.
At du venter på ham ved stasjonen.
Vasilij.
Vasilij?
Vasilij!
Min lille Sasha. Jeg visste det.
- Vasilij.
- Tania.
- Jeg visste at du ikke var død.
- Hvordan?
Vi har så vidt møtt hverandre.
Jeg har bedt, for første gang
siden jeg var småpike.
Da jeg åpnet øynene,
sto Sasha der med gode nyheter.
Han er enda mer glad i deg enn jeg.
Til rette militære vedkommende
Jeg påpeker den nylige endring
i soldat Vasilij Zaitsevs
innstilling til kampen.
Han har unndratt seg plikter,
vist tvil på vår seierssjanse,
og snakket offentlig om nederlag.
Varigheten av hans duell
med nazistenes skarpskytter
kan bare forklares med hans
manglende tro på kommunismen.
God morgen, Sasha.
Igjen visste han nøyaktig hvor
han skulle finne meg.
Er ikke det rart?
Du var den eneste som visste det.
Jeg forstår deg.
Du har gjort en svært modig ting.
Du har valgt din leir.
Jeg respekterer det.
Men det er ikke min leir.
Vi er begge soldater.
Vi er fiender.
Så jeg vet at du vil forstå.
Jeg er sint fordi du ikke ble hjemme,
slik du lovet.
Jeg er sint fordi
du tvinger meg til å gjøre dette.
Jeg har aldri sett noen
rynke pannen slik i søvne.
- Hvor lenge har du sett på meg?
- I hele natt.
Du har snorket i vei i timevis.
- Jeg snorker vel ikke?
- Som en gris.
Snakker jeg i søvne også?
Det er noe jeg må si deg.
På toget,
da jeg kom hit,
var vi i samme vogn.
Jeg så deg.
Du leste, og du sovnet.
Jeg våget ikke å se på deg,
du var så vakker.
Det var nifst.
Etterpå tenkte jeg bare på deg.
Det fikk meg til å smile.
Så tenkte jeg på alle mennene
som ville få holde om deg,
og få deg til å le.
På hvor heldige de var.
Og nå ligger jeg ved siden av deg.
- Snorket jeg?
- Som en gris.
Hva er det?
Herregud!
Bli her!
- Nei, Tania!
- Nei, kom deg vekk!
Det er dette han vil!
Han dreper deg.
Han dreper deg, jeg løper etter deg,
og han dreper meg.
Det er det han vil.
Jeg skal drepe ham. Det lover jeg.
Jeg skal ta geværet hans til deg.
Jeg trenger deg.
Du må reise.
Stalingrad kan falle!
De siste båtene drar.
Tyskerne kommer.
Vi har pass til deg, du blir trygg.
Pakk, så hjelper vi deg å bære.
Jeg reiser ikke.
Dette er hjemmet mitt.
Det er Sashas hjem.
Jeg kan ikke reise.
Jeg må si deg noe.
Noe som er svært vanskelig å forstå.
Det gjelder Sasha.
Han har forrådt landet sitt.
Han er gått over til fienden.
Han kommer ikke tilbake.
Herregud.
Gud.
Han er blitt forræder.
Stakkars liten.
Hva har han gjort?
Blir han hos dem?
Han blir hos dem.
Jeg burde ikke si dette,
men kanskje det er best slik.
Har tyskerne vunnet, er han trygg.
Jeg vet at det er galt,
men kanskje han valgte riktig.
Tania!
Jeg må ha tak i lege.
En lege!
Jeg har pass.
La henne slippe over!
Vær så snill.
- Nytteløst, hun klarer seg ikke.
- Jo!
Det er datteren min.
Jeg ber deg!
Legg henne i båten!
Jeg har det bra, og evakueres.
Ha det godt, min Sasha.
Hvor er han?
Hvor er majoren?
Noen tommer fra deg.
Jeg har vært en idiot.
Mennesket er seg selv likt.
Det nye mennesket finnes ikke.
Vi prøvde å skape
et samfunn med likhet,
uten noe å misunne sin neste for.
Men det er alltid noe
man misunner folk for.
Et smil,
et vennskap.
Noe man ikke har, men vil ta.
I vår verden,
selv i en sovjetisk verden,
vil det alltid finnes rik og fattig.
Rik på gaver,
fattig på gaver.
Rik på kjærlighet,
fattig på kjærlighet.
Tania kommer ikke tilbake.
Hun er død, Vasilij.
Truffet av granatsplinter.
Det skjedde raskt.
Jeg tror ikke hun oppfattet det.
Hun skulle til deg.
Straks hun hadde fulgt
fru Filipova til båten,
skulle hun til deg.
Hun hadde rett.
Du er et godt menneske.
Jeg vil hjelpe deg.
La meg gjøre en siste ting.
Noe nyttig, for en gangs skyld.
- Jeg viser deg hvor majoren er.
- Nei, ikke gjør det!
TO MÅNEDER SENERE
3. FEBRUAR 1943
Denne dagen, 3. februar 1943,
er en illevarslende dag for Hitler
og de endeløse rekker av
hundretusener av tyske fanger.
En uforglemmelig
triumfens dag for fedrelandet.
Etter 180 dagers
heltemodig kamp i Stalingrad,
og som resultat av tapperheten
og offerviljen til våre soldater,
mottok Den røde armés
kommandant
de tyske fascistenes
betingelsesløse kapitulasjon.
Beklager.
Jeg finner ikke navnet.
Ser du om igjen?
Dette er sykehuset, her er navnet.
- Ja, det er vår adresse.
- Hun er ikke her lenger!
- Hun var her. Hun skrev til meg.
- Jeg har sett tre ganger i boka.
Det er ingen Tania Tsjernova her.
Jeg kan ikke hjelpe, beklager så mye.
Vasilij Zaitsev fikk flere ganger
Lenin-ordenen,
og ble utnevnt
til Helt av Sovjetunionen.
Geværet hans er i dag
på Stalingrads museum,
med andre store symboler
på seieren over nazistene.
Resync by Howard [NEF]