Tip:
Highlight text to annotate it
X
Jerry. Du burde se på dette.
Det er nok en UFO som er på vei hitover.
Hvor mange ganger må jeg si det?
UFOer eksisterer ikke.
Energiavtrykkene er massive.
Hva skal vi gjøre? Jeg tok jobben
fordi at man ikke trenger å gjøre noe!
Jeg har regnet ut hvor den treffer.
Det ser ut som... California.
Supernova, dette er Rød Dverg.
Vi har en! Kode: Nimoy!
Oversatt av: d00ziiE & Brow
Tekst hentet fra www.UNDERTEKSTER.no
www.DIVXNORWAY.com
Hva gjør dere her?
Klokken er jo fem på morgenen.
Skru på TVen nå!
Morgentimene gir en solig himmel.
24 grader,
en perfekt dag å ta det rolig på.
Eller en perfekt dag til å
gifte seg med Susan Murphy på.
- Jeg elsker deg.
- Jeg elsker deg også.
- God morgen , Modesto.
- Kanal 172.
- Du ser strålende ut, elskling.
- Takk, mamma.
- Min lille jente.
- Pappa!
Med tanke på at jeg har tenkt til å love deg bort...
Kommer jeg alltid til å ta hånd om deg.
- Du kommer til å få meg til å gråte.
- Jeg kan ikke noe for det.
Hallo, alle sammen! Hør etter!
Bryllupet begynner om 30 minutter.
Min vakre svigerdatter.
Det er som en historie.
Verdimannen og værmannens kone.
Romantisk.
Jeg vet det. Tenk bare...
Ved denne tiden i morgen er jeg i Paris.
Snart er vi ikke bare på bryllupsreise der.
Derek blir en utenrikskorrespondent-
-da skal vi reise over hele verden.
- Mine fingre er krysset.
En tommel er kortere enn den andre. Det går
igjen i familien. Dine barn kommer til å få det.
- Du er virkelig vakker.
- Du også... Eller stilig mener jeg.
Jeg er nok bare litt nervøs.
Jeg er for mye med foreldrene våre.
Vi bli alene snart. Bara oss to.
Da kan vi mate
hverandre med sjokoladepraliner.
- Er det noe galt?
- Nei. Det er bara det at...
...planene har blitt endret.
Vi skal ikke til Paris.
- Hvorfor ikke?
- Vi skal til et bedre sted.
- Bedre enn Paris?
- Ja.
- Tahiti?
- Nei, Fresno.
Hvordan kan Fresno være bedre enn Paris?
Jeg kan bli kanal 23s nyhetsanker.
Sjefen ringte og ville at jeg skulle
komme med en gang. Er ikke det strålende?
Derek. Det er...fantastisk.
- Fresno ligger vel bra til?
- Egentlig ikke, vi er på vei.
Angående Paris...
Det går bra.
Så lenge vi er sammen.
Fresno er den mest romantiske byen i
hele verden. Jeg er så stolt av deg.
Av oss. Ikke bare meg.
Vi er et lag nå. Du er stolt av oss.
Stikk nå. Det betyr uhell
å se meg i kjolen.
Jeg tror jo ikke på det der. Den kjekke
nyhetsankreren venter på deg ved alteret.
- Jeg elsker deg. Jeg sa det.
- Jeg elsker deg også.
Susan?
Hvor kan hun være? Hvor er du?
- Hvor har du vært?
- Jeg tror jeg ble truffet av en meteor.
Alle bruder føler seg slik på bryllupsdagen.
Herregud, se på deg selv.
Du er skitten.
- Du... gløder
- Takk.
Nei, Susan. Du gløder på ordentlig.
Du er grønn!
Nei... Derek?
- Hva er det som skjer?
- Dere krymper.
- Du vokser.
- Få det til å stoppe!
Får jeg regjeringen.
Det her er umulig.
Nei, det her kan ikke skje.
Det er greit. Ta litt champagne,
så skal vi finne ut av det her.
Tommer! Tommer!
Hjelp meg, Derek.
- Se på bruden!
- Det er bryllupsdagen hennes, Carl.
- Derek... Derek!
- Jeg er skadet.
Gudsjelov, du er ok.
- Hva er det som skjer med meg?
- Ikke vær redd. Hva du enn gjør...
Hvem er dere? Hva gjør dere?
- Stopp! Vær forsiktige!
- Slipp meg! Vet dere hvem jeg er?
- Værsåsnill, la han være.
Tempo!
Derek...
Jeg må sove litt til, elskling.
Hvorfor skrudde du på alarmen?
Vi er jo på bryllupsreise.
Hallo?
Hva er det som skjer?
Hallo?
- Det er bare et par bein.
- Vær stille! Hun kan høre oss.
Hvordan da? Bein har ikke ører.
Hallo?
Er det noen der?
Kan dere fortelle meg hvor jeg er?
Hallo? Hva var det?
Hallo, der.
Kan du slutte? Vær forsiktig!
Værsåsnill, madam. Slutt.. med... det!
Den gale vitenskapsmannen som
skapte deg gikk virkelig hele veien.
Du...snakker.
Heisann! Ryggen min!
Jeg tuller bare, jeg har jo ingen rygg.
- Som du kan se har han ingen hjerne.
- Man behøver ingen.
Eller faktisk så...
Jeg har glemt hvordan man puster.
- Hjelp meg, doktor Cockroach.
- Pust inn.
- Du reddet livet mitt.
- Se på deg. Jeg vet hva du tenker.
Første dag i fengsel og
du vil knærte den tøffeste typen.
Jeg vil se deg forsøke.
Ninja.
Au!
- Hva? Hun er målløs.
- Hun?
Vi er i nærværet av et
kvinnelig monster.
Aldri! Det er en gutt.
- Se på brystene.
- Vi må snakke sammen.
- Vi gjør ikke noe bra førsteinntrykk.
- Jeg snakker i det minste.
Kunne vi ikke få en varulv eller en
mumie, noen man kan spille kort med?
- Hva heter du, madam?
- Susan.
Nei, vi mener monsternavnet ditt.
Hva skriker folk når de ser deg?
- "Se opp, her kommer..."
- Susan.
- Susan! Jeg skremte akkurat meg selv.
- Ja! Spisetid.
Ekkelt. En toffel.
Si at dette ikke er virkelig.
Jeg brøt nok sammen på bryllupet.
Går på medisin og har hallusinasjoner.
Ikke stirr på Insektosaurus.
Han kommer til å tisse på seg.
- Det må være en dør her. Hvor er den?
- Ikke vær redd.
Liker du at jeg klør deg på magen?
Værsåsnill, jeg hører ikke hjemme her!
Slipp meg ut!
- Det er ingen god idé.
- Slipp meg ut!
Monstre! Tilbake til cellene deres.
Takk og lov. En normal person.
Du er vel normal?
Ikke halvt menneske, halvt maskin...
Hva dere nå enn kaller dem.
En cyborg?
Jeg er ingen cyborg.
Jeg heter General WR Monger.
Jeg bestemmer her. Følg meg.
Det er tid for din rundvandring.
1950 kunne vi ikke
håndtere sannheten om monstre-
-og fokusere på viktigere
ting som å betale skatt.
Regjeringen sa at monstre var en myte.
Så ble de låst inn i denne bygningen.
Jeg er ikke noe monster. Jeg er normal.
Jeg er ingen fare for noen eller noe.
- Ikke la henne ta meg!
- Jeg er lei for det.
Hvor lenge må jeg være her?
Får jeg kontakte foreldrene mine? Derek?
- Nei.
- Vet de hvor jeg er?
Dette stedet eksisterer ikke.
Beskyttet og mørklagt.
Det blir ingen kontakt med
den ytre verden.
Sju, åtte...
999... 1000. Jeg kan ikke begripe
at jeg klarte ti repetisjoner.
Susan. Du har vel ikke noe Uran på deg?
Dra tilbake rettighetene
for Cockroach med en gang.
Vi har redekorert cellen din.
Vi vil ha deg rolig.
Jeg vil ikke ha noen plakat.
Jeg vil ha en ordentlig kattunge.
- Jeg vil hjem.
- Ikke gråt.
Ikke se på dette som et fengsel.
Se på det som et hotell-
-som er låst fra utsiden.
En ting til... Regjeringen har
endret navnet ditt til Ginormica.
Påbegynner sekvens for gjennoppstandelse.
Hvem våger å vekke meg?
Quantonium har blitt oppdaget på en planet
langt unna - i Omegakvadranten.
Omegakvadranten? Så kjipt.
Meteoren har blitt
sporet til sektor 72-4.
Til en planet som kalles:
Jorden.
- Hvilken forferdelig leireklump.
- Send ivei robotsonden.
Utvinn Quantoniumet med
ekstrem forsiktighet.
Jeg vil ha alt. Hver eneste dråpe.
- Ja, Gallaxhar.
- Ingenting kan stå i veien for meg nå.
- Ikke stress meg, Katie! Jeg er ikke klar.
- Slapp av. Det er som å danse.
Jeg kan lede.
Katie... Jeg har et møte i morgen.
Åpnet du den her?
Heldigvis, det er politiet.
Vi gjorde ingenting, konstabel.
Jøss! Hvordan kunne jeg la deg overtale
meg til dette? Vi burde nok dra.
- Eller så sjekker vi det ut.
- Er du gal? Vent! Ikke forlat meg.
Ankelen min... Den er brukket.
Katie?
Dette er det verste stevnemøte noen gang.
Jeg er redd, Katie.
Den ble først sett ved midnatt igår kveld
av et par som var på stevnemøte.
Ingen vet hva det er
eller hvor det kom ifra.
Alle militære enheter ble mobilisert
umiddelbart. - Hva var det sa du?
OK. - Jeg har akkurat fått
høre at USAs president har ankommet-
-og han skal ta første kontakt.
Jeg må gå dit alene. Dette
handler om... Fredelig kommunikasjon.
Ja, sir. Herr president.
Alt ser bra ut.
Vi har pappa bjørn i sikte. Alt klart.
- Kommandør, gjør noe voldsomt.
- Dere hørte han. Fyr!
Vi trenger flystøtte!
E.T, DRA HJEM!
- Beordre full retrett!
- Full retrett!
- Pappa bjørn beveger seg.
- Vent.
Er det slik du vil leke?
Spis bly! De ser ut til å spise det.
- Få han inn i helikopteret.
- Jeg er en modig president.
Flytt dere!
- Sir, vi må få tillatelse til å...
- Vi ofrer dem til roboten.
- Jorden har bare to uker igjen.
- Det kommer til å bli en stor katastrofe!
- Vi trenger de beste vitenskapsmennene på dette.
- Kan USA fraktes til en tryggere planet?
- Vi gir romvesenet et grønt kort.
- Det er ved slike tilfeller-
-jeg spørr meg selv:
Hva ville Oprah ha gjort?
Hva er meningen med det?
Det er en katastrofe.
Slutt! Ikke gjør det!
- Den knappen sender ivei kjernevåpnene!
- Hvilken knapp gir meg en latte da?
Det er den andre, sir.
- Hvilken idiot designet dette?
- Det var du, sir.
Gi noen sparken, Wilson.
Jeg har ikke tenkt å bli den presidenten
som ikke reagerte når Jorden gikk under-
-så tenk ut noe fort!
- Det var en god kopp kaffe.
- Herr president!
Jeg har ikke bare en idé.
Jeg har en plan også.
Vanlige våpen har ingen effekt
og kjernevåpen er ikke et alternativ.
- Selvsagt er de det, bare...
- Nei, vent!
Jeg skal fortelle sannheten for deg.
Dette er mørke tider. Oddsen er imot oss.
Vi trenger noe mer. Vi trenger rå styrke.
Vi behøver... Monstre.
Selvsagt, det er så enkelt.
Jeg... jeg skjønner ikke helt.
De siste 50 årene har
jeg fanget monstre-
-og låst dem inne i en hemmelig bygning.
Nevnes navnet-
-er det ett brudd.
Henviser han til Area 5...
Herr president.
Hils på Insektosaurus.
Frøken Ranson, gidder du.
Strålning av kjernevåpen gjorde han
til et monster på 100 meter-
-som angrep Tokyo.
Her har vi: Missing Link.
En 20 000 år gammel fiskmann som
ble utvannet av vitenskapsmenn.
Han rømte og herjet
rundt sitt gamle vannhull.
Dette er dr Cockroach.
Den smarteste mannen i verden.
Han oppfant en vitenskapelig maskin-
-som ga mennesker
kakkerlakkenes evner til å overleve.
Desverre så var det en bivirkninger.
- Denne kaller vi: B.O.B.
- Kan noen få henne ut herfra!
Takk. En genetisk forandret tomat-
-ble kombinert med en
kjemisk forandet fylling.
Resultatet ble en levende slimhaug.
Som ble en uknuselig gelémasse.
Og vårt nyeste monster: Ginormica.
Fortsett, general.
Hele kroppen er ren energi som
gir henne enorm styrke og størrelse.
Disse monstrene er vår beste og eneste
sjanse til å beseire roboten.
Har vi ikke allerede et romvesenproblem?
Vi behøver ikke et monsterproblem også.
Har du en bedre idé, mes?
Bli der du er.
General, jeg foreslår at vi går for din
"Monstre møter Romvesener"-idé.
Din tur.
Har du...noen...treere?
Ja, det har jeg. Hvordan gjør du det?
- Du har så flaks.
- Flaks har ingenting med det å gjøre.
Hva i...?
De kalte meg gal!
Men jeg skal vise dem.
Doktor... Jeg foretrekker at du ikke
ler ondt mens jeg er fastspent her.
Du har rett, Insekto. Lurendreieren har
eksperimentert på deg i over en måned.
Jeg er en gal vitenskapsmann,
det er en viss forskjell.
Hva slags valg har jeg.
Om han kan gjøre meg normal.
Eller mindre, så kan jeg komme meg vekk herfra.
- Gå tilbake til livet jeg burde ha...
- La meg gjette. Fresno?
Det er bare begynnelsen.
- Siden kommer Milwaukee, New York og en dag...
- Ja, vi vet. Paris.
- Dra i spaken. Men ikke le.
- Det kan stikke litt svakt i hjernen.
- Susan! Hallo!
- Er jeg liten igjen?
Desverre ikke.
Faktisk... Så har du vokst litt.
- Vi gjør et nytt forsøk i morgen.
- Du skjønner det ikke, eller hva?
- Ingen monstre har lykkes i å rømme.
- Den usynlige mannen gjorde det.
Nei. Vi sa det for at du
ikke skulle bli opprørt.
Han døde av et
hjerteattak for 25 år siden.
- Jo... I den stolen.
- Han er fortsatt der.
- Forstår du? Ingen kommer seg ut.
- Dere skal ut, monstre!
Inntill idag.
Så om jeg har forstått det hele rett.
Skal vi sloss mot en utenomjordisk robot?
I bytte har USAs
president lovet deres frihet.
Snart er jeg tilbake i Dereks armer,
eller han i mine.
Jeg kan ikke vente til vårferien på
Coco Beach og skremme alle sammen.
- Jeg gjør klart mitt eksperiment.
- Nei, det er jeg B.O.B.
- Da er jeg en kjempestor dame.
- Det er Susan.
Da drar jeg tilbake til
Modesto og er med Derek.
Jeg fortjener å få en sjanse
til å være med Derek.
Alle kjører videre i orden og sanset.
Dette er et nødstilfelle. Vi evakuerer byen.
Tollpenger blir verdsatt,
men ikke nødvendig.
Da kjører vi!
Dette er San Francisco.
Jeg bor nesten her.
- Kjenn vinden i antennene dine.
- Jeg har ikke vært ute på 50 år...
-...det er fantastisk her ute.
- Det er varmere. Er Jorden blitt varmere?
Det ville vært kjekt å vite.
Det ville vært en bekvem sannhet.
Det er en robot!
Forsøk å ikke skade den for mye-
-kanskje jeg vil ha den med tilbake.
Du sa ikke noe om at den var enorm.
Vent! Ikke dra!
Jeg tror at den ser oss.
Hallo, hvordan går det? Velkommen.
- Vi er her for at knuse deg.
- Jeg kan ikke sloss mot den.
Jeg hyperventilerer.
Har noen en kjempestor pose?
Slapp-av.
Jeg har dette under kontroll.
Gjem deg i byen, Susan. Du er trygg der.
Men hold deg unna Tenderloin.
Jeg skal gjøre den overvoksne
blikkboksen om til en håpskrenket blikkboks.
Ja vel, noen som satser
20 dollar på Insektosaurus?
- Se på størrelsen på den...
- Foten!
Jeg har han, karer!
Jeg slipper ikke, jeg sliter han ut.
Han senker farten.
Dra til byen, Link.
Jeg kommer så fort jeg kan.
Eller... Så får du komme til meg.
Nei!
OK, dette klarer jeg.
Au!
Ja, det gjorde vondt.
Hopp inn. Jeg har en plan.
Pølser!
Ja vel, Link.
Jeg skal kjøre opp til siden av den-
-da hopper du inn, og...
- Ta meg imot!
Kom igjen. Fortsett.
- Ingen tuting.
Unnskyld meg. Jeg er på høyresiden din.
Jeg har ingen kontroll.
Nei.
Alt kommer til å ordne seg.
Jeg skal få dere ut. Hold ut.
Dere må komme dere av broen før...
Nei! Ikke rør meg!
Kommer igjennom. Pass opp.
Hei, hårball. Hvor har du vært?
- Jeg vet det. Pappa er ikke i form.
- Hvorfor prøver den å drepe meg?
- Du gjør det bra.
- Jeg gjør alt!
Ikke stort lenger. Kom igjen!
Nå senker vi denne tingen.
En beskyttelsesskjold! Typisk...
Du kan ikke knuse en kakkerlakk!
Insektosaurus.
- B.O.B! Hjelp meg!
- Beklager, jeg så på fuglen der borte.
- Vi må få folkene bort fra broen!
- Oppfattet!
- Flytt veiskillene.
- Ja, du har rett. Min skyld.
Kjør!
- Link?
- Jeg føler meg ikke helt i form...
Du kan klare dette, Susan.
Nå senker vi denne tingen...
Gjenoppstandelse har misslykkes.
Ikke bli sint, det skjer med alle.
Den lille livsformen tror at hun
kan stjele mitt Quantonium!
- Send en ny sonde umiddelbart!
- Quantonium kan ikke igjensendes med robot.
Karbiumbasert livsform,
også kjent som Susan, er for sterk.
Tror du, bare fordi du er stor og
sterk, og kan ødelegge min robotsonde-
-at jeg skal løpe og gjemme meg?
Sånt har jeg sluttet med.
Data, sett kurs mot jorden.
Jeg skal gjeninnta Quantoniumet selv,
om jeg så skal rive det ut av kroppen hennes.
En celle av gangen!
Forsiktig, det er varmt.
Hadde dere bedt meg beseire en gigantisk
robot for tre uker siden-
-hadde svaret blitt, nei!
Men jeg klarte det! Jeg!
Så dere hvor sterk jeg var? Det finnes nok
ingen krukke i verden som jeg ikke kan åpne.
Du var en ordentlig helt, min kjære.
Jeg elsket måten du reddet de på broen.
Pent gjort.
Var hun ikke fantastisk, Link?
Ja, hun var kanon.
Kjempekul. Elsket det.
Etter alt det der tøffe pratet
blir du utslått av en jente.
- Ikke rart at du er deppa.
- Jeg er ikke deppa.
- Jeg er trøtt!
- Hvorfor? Du gjorde jo ingenting.
Jeg har sovet dårlig.
Jeg har søvnapness... apné.
Han er litt rusten. Søvnig.
Du blir ditt gamle jeg på null tid.
Og det blir jeg også.
Hva skjedde med, "Det finnes ingen krukke
i verden jeg ikke kan åpne"-greia?
Fant du en krukke å åpne?
Var det agurker i den?
- Hvor er megakrukken med agurker?
- Det han forsøker å si er-
-at vi alle tror at den nye
Susan er kjempesøt.
- Lei for det.
- Takk skal dere ha, gutter.
Det er så rart.
Jeg har et normalt liv som venter.
Fortell hvordan dette normale livet
fungerer når du er en kjempe.
Jeg kommer ikke til å være en kjempe for alltid.
Derek hviler ikke før vi har funnet
en kur mot tilstanden min.
- Vi er et lag.
- Vi kan alle trenge en Derek.
- En dag kanskje vi kan bli kjent.
- Virkelig?
Vil dere treffe Derek?
Første stopp: Modesto.
Din familie vet at du kommer hjem.
Jeg har også ringt Modestopolitiet.
Sa at de ikke skulle skyte på deg.
Takk, general.
Husk nå at folket her
ikke er vant med å se...
...noe som... deg eller deg... eller deg.
Så vær litt rolig... vær litt... dere vet.
Gjør som meg.
Slutt! Det var en ulykke!
Ikke ødelegg noe!
- Susan?
- Susi Que!
Mamma! Pappa...
- Eksperimenterte de på deg?
- Nei, mamma. Jeg har det bra.
Det er ok. De er med meg.
Dette er mine nye venner.
Oh, Derek!
Jeg har savnet deg så mye.
Nå kan vi være i sammen igjen.
Takket være deg klarte jeg fengselstiden.
- Jeg elsker denne mannen!
- Nei, det er mamma. Du kveler henne.
- Elskling... Er du bra?
- Det smaker skinke.
Lei for det, mamma. Han er en klemmer.
- Hvor er Derek?
- Han er på jobben, elskling.
- Du vet hvordan han er med karrieren sin.
- Vi feirer ikke uten ham.
Susan? Hva skal jeg gjøre med
alle dine små venner?
Legg ut litt snacks bare.
De eter alt.
Ambrosia...
Hvordan er det?
- Fantastisk kjæreste.
Sånn her rocker man, Insecto.
Hvem vil bade med Link?
Jeg er Benzoate Ostylezene Bicarbonate.
Eller så kan du kalle meg B.O.B.
Det som er enklest.
Gikk jeg på for hardt? Jeg har sittet i
fengsel hele livet. Hvorfor nevnte jeg det?
Det var ikke meningen å skremme deg.
Jeg skal bare gå. Jeg kjenner meg så dum.
Alle holder seg rolige.
Hva dere enn gjør, ikke rett dem opp.
Noen som vil ha en Atomic Gin Fizz?
Det er ett riktig...kick.
Klor! Klor! Klor i øynene mine!
Spring for livet!
Hva springer de for?
Det var kult, Jim. Akkurat den bunnhumoren
jeg kommer til å savne i Fresno.
Dette er Derek Dietl.
Avslutter for den aller siste gangen.
Godnatt Modesto.
Kanal 172. Og bryt!
Likte du den avslutningen.
Fant akkurat på den.
Gode Gud.
Vent...
Derek. Du ville ikke tro meg om jeg
fortalte om mine tre siste uker.
Det var du som holdt
meg ved mitt sinnes fulle bruk.
- Kan ikke puste...
- Herregud, jeg er så lei meg.
Er det bedre?
- Jeg er ikke vant til min nye styrke.
- Du er virkelig stor.
Ja, men det er fortsatt meg.
Samme jente som du forelsket deg i.
Utenom at du akkurat ødela
Golden Gate broen.
Det var den eneste måten å
stoppe kjemperoboten på.
- Trodde du jeg kunne gjøre noe sånt?
- Nei.
Jeg kan erlig si at det aldri,
aldri, aldri skulle falle meg inn.
Jeg vet at det er litt galt.
Veldig galt.
Vi løser det. Jeg vet at vi kan finne
på noe som får meg normal igjen.
Prøv å se det fra mitt perspektiv.
Jeg har et publikum som er avhengig
av meg for nyheter, vær, sport.
Skal jeg legge alt det på is, mens du
vil få det som hente deg ugjort?
- Som jeg ikke har noe med å gjøre?
- Ja. Det er akkurat hva jeg vil.
Livet vi alltid har pratet om da?
Vil du fortsatt ha det?
Selvfølgelig. Jeg ser bare...
...ikke hvor jeg kan ha det med deg.
Derek, hver så snill...
- Ikke gjør dette.
- Du må innse fakta, Susan.
Ikke sår meg, men jeg vil ikke gifte
meg og stå i skyggen av noen andre...
...og du kaster en ganske stor skygge.
Jeg er lei for det. Det er slutt.
Lykke til, Susan.
DU FORLATER MODESTO.
Hvilket kjempeparty!
Foreldrene dine vet virkelig
hvordan man har det kult.
Det var en kanonfest. En av de beste jeg har
vært på siden jeg hakket fra fengslet.
Jeg må ha vært på en annen fest,
for jeg opplevde det ikke sånn.
Jeg tror ikke foreldrene dine likte meg.
Og gelén ga meg nok et falskt nummer.
- Søpla var iallfall gratis, og...
- Hvem prøver vi å lure?
Vi kan redde hver eneste by, men vi
kommer likevel til å behandles som vanlig.
Som monster.
Akkurat det... Monster.
Nåja, Hvordan går det med Derek?
Derek, er en selvisk dust.
- Nei!
- Jo!
Alt prat om "oss", jeg er så stolt
over "oss". "Vi" fikk jobb i Fresno.
Det var ikke "vi". Det var bare Derek.
Hvorfor trengte jeg å treffes av en
meteor for å innse det?
Idiot!
Hvorfor trodde jeg at et
liv med Derek skulle bli så bra?
Se på alt jeg har gjort uten ham. Sloss
mot en robot? Det var jeg, ikke han.
Det var utrolig.
Å treffe dere var utrolig.
Dr. Cockroach, du kan
klatre opp på vegger, og-
-bygge en superdata av en pizzakartong,
to bokser hårspray og..
- Og en binders.
- Utrolig!
Og du... du er Missing Link!
Du bar bort 250 jenter fra Cocoa Beach-
-og hadde kraft igjen til å
kjempe mot nasjonalgarden.
- Og kystvakten og livredderne.
- Utrolig!
B.O.B... Hvem ellers kan falle fra
utenkbare høyder, uten å få en skramme?
- Link?
- Du.
Utrolig!
Bra poeng, Insecto.
- Susan, ikke gjør deg liten igjen.
Jeg skal aldri gjøre meg
selv liten igjen.
Susan!
Bra jobbet, Insecto!
Se opp, Insecto!
Insectosaurus! Nei!
Du klarer deg.
Det kommer til å bli bra. Se på meg!
Ikke lukk øynene.
Du kan ikke...
Mamma?
Du må være vettskremt.
Du våkner på et rart sted,
har rare klær på deg.
Fengslet av en fremmed som
flytter rundt på en rar svevesak.
- Rart, ikke sant?
- Neppe. Det er ikke første gang.
Du slingrer deg virkelig.
- Til utvinningskammeret.
- Hva vil du meg?
- Du har stjålet det som tilhører meg.
- Jeg har ikke stjelt noe fra deg.
- Din enorme groteske kropp-
-inneholder Quantonium.
Universets kraftigste stoff.
Trodde du virkelig at du
kunne holde det ifra meg?
Handler det om det? Du ødela San
Francisco, skremte millioner av mennesker.
Drepte du vennen min,
bare for å komme til meg?
Stille.
Stemmen din river i ørene mine.
Synd at du ikke kan være med og
se hva kraften av Quantonium kan gjøre-
-i tentaklene på noen som vet
hvordan man bruker det!
Jeg vet hvordan man bruker det.
Bare...
Gjør deg ikke til besvær.
Kraftfeltet er ugjennomtrengelig...
Hva i helsikke...!
Det burde stoppe din ynklige...
Data! Steng døra til hangar 2.
Steng døra til hangar 3!
Døra til hangar 4!
Steng alle!
Data, begynn å utvinne.
Endelig kan jeg gjennoppbygge min
sivilisasjon på en ny planet.
Noen tanker om hvor jeg kan begynne?
- Din planet, kanskje?
- Hold dine slemme tentakler vekk derfra.
Om du ville stoppe meg, ville du
gjort det når du hadde Quantoniumet.
Nå er du ingenting.
Det finnes uskyldige mennesker
der nede som ikke har gjort noe.
Det fantes uskyldige på min
hjemplanet innen den ble ødelagt!
- Jeg er lei for at den ble ødelagt.
- Det var jeg som ødela den.
Forvirret?
Når jeg har avslørt min historie for deg,
kommer alt til å bli soleklart.
- Data! Forbered kloningsmaskinen.
- Ja, Gallaxhar.
For mange centons siden
når jeg var en blekksprut-
-kom jeg på at mine foreldre var...
Ingen barn skal trenge å stå ut med det.
Så jeg dro iveg med en kjempe...
...og snart deretter var vi gift.
Alt gikk bra, til hun ville...
...og så var jeg helt, "aldri" og hun
var helt: "alltid", og jeg var som...
Men jeg har allerede fortalt
for mye for deg...
La fødselen av min nye planet,
nå kalt...
...Gallaxhars Planet begynne!
Enn en gang har en UFO
landet i Amerika.
Det eneste landet UFOen lander i.
Unnskyld meg... - Hva er det?
Okidoki.
Vi tar dere nå med til en livesending
fra utenomjoringenes farkost.
Jordens innbyggere. Jeg kommer i fred.
Frykt meg ikke. Jeg vil ikke noe vondt.
Det er viktig å notere at
de fleste av dere dør innen 24 timer.
De som overlever blir
slaver og forsøksobjekter.
Ikke ta dette personlig,
det er bare forretninger.
Jeg oppsummerer:
Jeg kommer i fred, vil ikke noe vondt,
og dere kommer alle til å dø.
Sett terrornivået på kode brun,
for jeg trenger å bytte bukser.
Hva skal vi gjøre nå, doktor?
Jeg vet ikke.
Jeg skal fortelle hva vi skal gjøre.
Vi skal ikke la Insecto dø forgjeves!
Vi skal opp dit, finne Susan,
og senke den utenomjordingen!
Mine herrer. Dere har nok med
kraft for å ta dere dit, men ikke hjem.
Jeg kommer og henter dere om jeg kan.
Kommer jeg ikke, er jeg død.
Eller sen.
Jeg har tatt hånd om
dere i snart 50 år...
...men sånn er det ikke lengre.
For hva det er vert.
- Det er dårlig. Hva har vi gjort?
- Nei, det er ikke dårlig.
Det er et tegn på respekt.
- Den har oss i sikte, general.
- Det er meningen. Hold kursen.
Stadig.
Sving høyre!
Kan ikke riste den av!
Hold deg fast!
Vi skal ta en tur!
Det er derfor jeg alltid har
en fallskjerm på meg, løjtnant.
Du kan slippe meg nå, løjtnant.
- Hvem signaliserer du til? Vi er her.
- Steng igjen!
- Lenge leve, Gallaxhar.
- Nei, ikke alle. - Du, der.
Hvordan skal jeg gjøre det her?
- Tre bakover. Nei, han ved siden av deg.
Den jeg peker på. Du...klonen.
Ja, bra.
Ta fangen til forbrenningsovnen.
Vi har ikke bruk for henne nå.
- Lenge leve, Gallaxhar.
- Leve meg.
Ginormica er ikke så... stor lengre.
Hvordan skal vi kunne nå henne?
De er for mange. Det er umulig.
Jeg har kanskje ikke noen hjerne.
Men jeg har en idé.
Det her kommer ikke til å fungere.
Glatt!
Jeg... Gallaxhar,
beordrer at du gir oss fangen direkte.
Du virker ikke gå å lage igjen.
- Forbrenn denne klonen, vakter!
- Hva venter dere på? Du og du!
- Alvorlig?
Ta fangen og den trasige
klonen til forbrenningsovnen.
Selvfølgelig, sir.
Og her er et sikkerhetspass om det.
- Vil du ha en pistol?
- Ja, gjerne. - Se!
Tenk at dere reddet meg. Takk.
Ingen årsak.
Vi monstere må holde oss sammen.
Men jeg er ikke et monster lengre.
Jeg er bare meg.
Min kjære, størrelsen spiller ingen rolle.
Du kommer alltid til å være...
- ...en kullbasert livsform.
- Lenge leve, Gallaxhar.
- Disse forkledningene rocker.
- Der har vi det! Følg meg.
- Eneste måten å redde Jor...
- Lenge leve, Gallaxhar.
Eneste måten å redde Jorden, er å
sprenge skipet innen invasjonen starter.
- Hvordan skal vi gjøre det?
- Vi må finne den store kraftkilden.
- Kan du vise veien til kraftkilden?
- Selvfølgelig, der ovanfor utvinningskammerene.
- Tusen takk.
- Se opp!
Får jeg den. En ansvarsfull person
må ta hånd om sånne våpen.
- Hva?
- Lenge leve, Gallaxhar.
- Monster!
- Monster?
Hør alle utenomjordinger.
Knus alle monstere.
Vil dere smake på dette?
Vil du skade min venn,
må du gå gjennom meg.
Akkurat.
Susan!
Vi klarte det.
- Herregud.
- God morgen, inntrengere.
Du kommer aldri
til å finne ut min fargekode.
Et hexadecimalt fargesystem.
Dette kommer til å bli saker.
Rød, grønn, blå, gul, orange baby-blå,
lilla, rosa, brun, mokka...
Danse, doktor!
Dine dansetrinn er ingen match
for min sikkerhetsprotokoll.
Vi kan ikke holde
dem tilbake lenge til.
En sak du ikke vet om meg, min kjære.
Er at jeg er doktorand i dans.
Sikkerhetsprotokollen overtrått.
Skipet kommer til å selvødelegges.
Total utryddelse om seks minutter.
- Hva? Send iveg invasjonen da.
- Det er ikke mulig lengre.
Omdiriger Quantoniumet til bryggen
og forbered reddningskapselen min.
Se. De er redde og flykter.
Monsterne vinner.
Det er nok ikke derfor de flykter.
Skipet kommer til å
ødelegges om fem minutter.
- Lenge leve, Gallaxhar.
- Vi kommer ikke til å klare det.
Fortsett!
Det spiller ingen rolle.
Den rikker seg ikke.
Om jeg var Ginormica
hadde jeg klart det.
- Stikk av mens du har sjansen, Susan.
- Ikke si sånn. Jeg forlater dere ikke.
Jo, det skal du. Monger
venter på deg utenfor skipet.
Stikk. Når det finnes tid.
Skipet kommer til å
ødelegges om fire minutter.
Ikke vær redd, Susan. Nå har du
sjansen til å få tilbake ditt gamle liv.
Men jeg vil ikke det.
De tror at de har stoppet meg.
De har ikke stoppet noe.
Kvinnelig kullbasert livsform
eller "Susan" er ikke fanget.
Hør robotsonder.
Knuss jordinnbyggerne.
Robothangaren er ødelagt.
Avfyr phaseoid-kanonen.
- Er du gal? Du kunne ha drept meg.
- Da forstår vi hverandre.
- Åpne dørene og slipp vennene mine.
- Hva skjer ellers?
Du tror vel ikke at du
er en match for meg?
Quantoniumet har blit overført til bryggen.
Reddningskapsel klar for transport.
Som jeg sa først, du burde ha
beseiret meg når du hadde Quantoniumet.
Ha det bra når du eksploderer.
- Åpne dørene.
- Jeg kan ikke.
Det er hva som skjer når skipet er
på selvødeleggelse. Alle kommer til å dø.
Og du kan ikke gjøre noe med det. Susan...
Jeg er ikke så sikker på det.
Og jeg heter Ginormica.
Utryddelse om ett minutt.
- Det var kult å kjenne deg, doktor.
- Jeg kjenner det samme, min venn.
Vi sees på lunsjen i morgen.
- Selvfølgelig, B.O.B.
- Det kommer til å være kake, ballonger.
Kake og ballonger til lunsj? Det
kommer til å bli den beste dagen noensinne!
Jøss Amelia.
Totall utryddelse om 30 sekunder.
- Hvor er Monger?
- Han skulle vært her.
Eneste grunnen til at han ikke
ville være her, er om han var død.
Eller sen.
Insectosaurus, du lever!
Og du er en sommerfugl.
Åtte, sju, seks...
...fem, fire, tre...
- ...tre, to, en.
- Kom igjen!
Ingenting skjedde.
Jeg regnet kanskje...
- Oi da!
- Susie Que...
Pappa!
Jeg visste at du noen dag-
-ville redde Jorden fra en
invasjon fra det ytre rom.
- Takk, men jeg var ikke meg selv.
- Unnskyld. - Hvordan står det til?
- Susan!
- Derek?
Jeg har tenkt lenge på hva som
skjedde mellom oss og jeg tilgir deg.
Det var ikke din feil at du ble truffet
av en meteor og ødela alt.
Det var ikke din feil at du ble truffet
av en meteor og ødela alt.
Du ødela nok ikke alt. New York
ringte akkurat. De tilbød meg TV-tid.
Jeg trenger bare å få et intervju med deg.
Jeg får drømmejobben min og du får
din drømmemann. Alle vinner på det.
Derek...det er fantastisk.
Ruller kameraet?
Absolutt...
Bra, for jeg vil ikke
at dine fans misser det her.
Dette er Susan Murphy som sier:
Hade bra, Derek.
B.O.B, ville du kunne...?
Du er en selvisk idiot, Derek.
Og vet du hva?
Jeg har truffet enn annen. Hun er
limegrønn og har 14 ananasbiter i seg-
-og hun er alt jeg fortjener i livet.
Jeg er lykkelig nå, Derek.
Uten deg. Det er slutt.
- Steng den.
- Monster.
Jeg er så stolt at jeg kan gråte om jeg
ikke hadde mistet tårekanalene mine i krigen.
Men det får vente.
Verden trenger dere igjen.
- Hva er det, general?
- En snegle rammlet i en kjernereaktor.
En kjempesnegle
er sakte på vei til Paris.
Jeg har alltid villet dra til Paris.
- Hvem er med meg?
Hva sier du sommer-fugl-saurus?
- Vi er med.
- Regn med meg.
Au revoir, elskling.
Og ha en sikker flytur.
Ha det, Derek.
Lykke til med å komme over meg.
- B.O.B. Det er meg han skal komme over.
- Vent! Datet du Derek også?
Den dusten!
Oversatt av: d00ziiE & Brow
Tekst hentet fra www.UNDERTEKSTER.no
- www.Divxnorway.com -