Tip:
Highlight text to annotate it
X
NEW YORK I ET NØTTESKALL
Og det er sju grader denne flotte
22. september, den første høstdagen.
Derfor er litteraturprofessor
Elke Putzkammer her, -
- for å snakke om
høsten i litteraturen.
Hvorfor skriver så mange om høst?
Den ses som begynnelsen på slutten.
Hvis året er et liv, er september -
- tiden da rosen visner og ting dør.
Det er en melankolsk måned
og kanskje derfor vakker.
- Kan du lese noe for oss?
- Gjerne.
Den som ikke har et hus nå,
får det aldri.
Den som er alene, forblir alene.
Kommer til å sitte, lese,
skrive lange brev om kvelden -
- og vandre rastløst gatelangs
mens det tørre løvet rasler.
- Det er da ganske beskt?
- Kanskje det. Men sant.
- Mamma, jeg er ferdig!
- Ja vel.
- Morn.
- Jeg prøvde å la være å vekke deg.
Du gjorde ikke det.
Jeg kom meg bare ikke opp.
- Caden, kan du ta den?
- Nei, det er Maria.
- Oi, det var rart.
- Er det noe galt med bæsjen?
Nei, den er bare grønn.
Sikkert noe du har spist.
Er jeg syk?
Jeg må ta den, Olive. Det går bra.
Jeg er straks tilbake.
Nei, jeg bare tørket Olive bak.
Og du?
Tuller du? Dæven!
Jeg føler meg ikke bra.
- Harold Pinter er død.
- Han var jo gammel.
- Nei, han fikk nobelprisen.
- Kan du se mer på bæsjen?
- Sikkert at alt er i orden?
- Ja da. Bare trekk ned.
- Tenk om den lever? Den er grønn!
- Den lever ikke.
Husker du da jeg satte opp
"Kjøkkenheisen" på Albanyfestivalen?
- Her er havregrøten din.
- Jeg vil ha peanøttsmør og syltetøy.
- Jeg vil ikke ha havregrøt!
- Ok, da.
De har oppdaget fugleinfluensa
i Tyrkia. Ja, ikke i kalkuner, altså.
- Får jeg se tv før jeg går på skolen?
- Ja.
Noe skjer under overflaten, noe som
vokser som et usynlig virus av tanker.
Melken har gått ut.
- Nå spiser du altså!
- Ja da.
Alabama-universitetets
første svarte student er død.
Vivian Malone Jones.
Hun fikk slag. 63 år.
Kan noen hjelpe meg?
Adele! Hjelp!
- Hva i helvete...!
- Den bare føyk av!
Jøss, hodet ditt!
Fy faen!
Jeg får ikke slått den av.
Jo, vent...
- Mamma, pappa blør.
- Ja.
- Blir det arr?
- Antakelig. Rene skvettlappen.
Jeg vil helst unngå arr.
Han der er så plagsom.
Kommer hit hver bidige uke. Sånn.
Det skulle være...
- Hva er det?
- Er avføringen som før?
Den er litt gulere enn den pleier.
Hvordan det?
- Du må til oftalmolog.
- Nevrolog?
Hva?
Nei, oftalmolog. Oftalmolog.
- Hører du dette?
- Ja.
- Tirsdag i dag. Er det tirsdag i dag?
- Nei, fredag.
Hva sa han, da?
At pupillene mine ikke
åpnet og lukket seg ordentlig.
- Utvidet seg.
- Nei.
- Jeg tror ikke det var det han sa.
- Jo.
- Var det slaget mot hodet?
- Han vet ikke. Kanskje.
- Han vet det ikke, men kanskje.
- Ja da, jeg har fått det med meg nå!
- Unnskyld, jeg er engstelig.
- Måtte du ta sprøyte, pappa?
- Må jeg det?
- Nei da.
- Sa du at jeg hadde grønn bæsj?
- Det passer bare så jævla dårlig.
Faen!
Unnskyld, alle sammen.
- Når må jeg ta flere sprøyter?
- Ikke på veldig lenge.
En million år?
Pappa, hva er en rørlegger?
- En mann som...
- Eller kvinne.
Ja, en mann eller kvinne
som reparerer vasker og doer og...
Vet du hva rør er?
Hei, Jen. Jeg har hatt et uhell.
- Sugerør?
- Nei, andre slags rør, vennen.
Hus har rør.
Og de er lagd av...
De er hule og er bak veggene,
under gulvet og overalt.
- Hva er det, vennen?
- Overalt?
De frakter vann til og fra vasker og
doer. Sånn som kroppen din har årer.
- Hårrørsårer fylt med blod.
- Har jeg blod? Det vil jeg ikke ha!
- Hva driver du med?
- Jeg vil ikke ha blod!
- Slapp av, du har ikke det.
- Ikke si det.
Caden, kutt ut!
Takk for at jeg fikk time så fort.
- Var det slaget mot hodet?
- Nei.
Det er mulig,
men jeg tror du må til nevrolog.
- De er hjernespesialister.
- Jeg vet det. Jeg syntes du sa urolog.
- Hvorfor må jeg til nevrolog?
- Bare en sjekk.
Øynene er tross alt en del av hjernen.
Det er vel ikke sant?
- Hvorfor skulle jeg ellers si det?
- Det virker ikke riktig.
Moralsk riktig, eller mener du presist?
Jeg vet ikke.
Presist, antar jeg.
Interessant.
Du må dra skikkelig til på avsparket
og løpe i posisjon.
Og treff lavt og hardt,
for det er viktig, gutt.
Det sitter viktige folk på tribunen,
og da kan det fort skje at... Ben?
Ben, hvor skal jeg...
Ben, hvordan skal jeg...
- Kommer du, Willy?
- Hysj!
Willy?
Willy, svar, da!
Willy! Nei!
Faen ta! Gikk det bra? Hva er dette?
Vi har ikke tid til dette nå!
- Nei, beklager. Vi skal ordne det.
- Gikk det bra?
Ja, jeg tror parykken reddet meg.
Men det gikk bra, altså.
- Det var bra, Tom.
- Ja?
Jeg prøvde å krasje
på en mer ambivalent måte.
Jeg så det.
Jeg likte det.
Husk at den unge mannen
som spiller Willy Loman tror-
- at han bare later som
at alt går nedenom.
Men vi vet at alt blir trøstesløst
for deg, den unge skuespilleren.
Flott. En gang til.
Hvor mye gjenstår, David?
Et kvarter, tenker jeg.
Noe til meg?
Hva nå?
- Hei.
- Hei. Jeg leter etter dekning.
- Den er bra her, merkelig nok.
- Ja, det er rart.
- Mobiler er sprø.
- Vi ses, da.
Dr. Heshborg henviste meg
til dr. Scoriano.
Pupillene mine virker ikke.
Jeg tror jeg har blod i kabelen.
Kabelen på kontoret?
Da jeg gikk gravid med Olive,
håpet jeg på at ting ville endre seg.
- Og det gjorde det, ikke sant?
- Jo, veldig.
Ikke så mye som jeg håpet på.
Beklager, det er fryktelig å si.
Ingenting er fryktelig her.
Bare sant og usant.
- Kan jeg få si noe fælt?
- Ja, vær så god.
Jeg fantaserte om at Caden døde.
At jeg kunne begynne på nytt,
uten dårlig samvittighet.
- Det er fælt.
- Caden, var det fryktelig?
- Ja.
- Ok, bra.
- Rene marerittet der inne.
- Så synd, da.
- Jeg leser "Prosessen".
- Jaså?
- Liker du den?
- Elsker den.
Så dum jeg er som ikke kjente til den.
Den er visst berømt.
Du er ikke dum.
Og så skal du si:
Du er faktisk veldig gløgg, Hazel.
Og jeg syns du har så pene øyne.
Du er faktisk veldig gløgg, Hazel.
- Og jeg syns du har så pene øyne.
- Syns du? Kjære deg...
- Hva sier jeg da?
- Det kan jeg ikke si.
- Hvorfor ikke?
- Fordi det er grovt.
Kan du gå ut litt?
Bare kom igjen.
Jeg har sett guttetisser før.
- Kan jeg tisse på vasken din?
- Ja, det kan du sikkert.
- Det er utsolgt.
- Flott.
Nydelig.
Takk.
Hvordan var generalprøven?
Forferdelig.
Vi har 560 lysmomenter.
- Hvorfor gjør jeg det så vanskelig?
- Fordi det er sånn du er.
Men vi kom igjennom.
Så fin den er.
Caden, jeg er lei for det.
Jeg kan ikke komme i kveld. Jeg har
to bilder som må sendes i morgen.
- Det er premiere.
- Ja, og jeg skulle gjerne vært der.
Jeg må gjøre meg i stand.
Jeg vet ikke hva jeg skal ha på meg.
Jeg må finne ut
hva jeg skal ha på meg.
- Willy?
- Alt i orden. Jeg kom tilbake.
Jeg var elendig i kveld. Dessuten
føler jeg meg føler pløsete og diger.
Nei, du var flott. Jeg er fornøyd.
Beklager, jeg har hodepine.
Jeg ville bare takke for alt.
Du har vært helt strålende.
- Det blir ille å fortsette uten deg.
- Jeg stikker innom.
Uff, jeg er så barnslig.
Nå skal jeg gå og drikke meg full.
Så søt du er.
- Bra innsats.
- Slapp av, jeg blir bedre.
Hei.
Tenkte jeg måtte skynde meg nå.
Skal vi sette oss?
- Hvor er... konemor?
- Hun måtte jobbe.
Hun har utstilling i Berlin om to uker.
Vi blir der en måned.
- Hvorfor liker jeg deg så godt?
- Har ikke peiling.
Pleier du å røyke deg høy,
min venn?
Det hender.
- Vil du bli det nå? I bilen min?
- Jeg blir litt...
- Annerledes når jeg er stein.
- Hvordan annerledes?
- Yr.
- Hva betyr yr?
Det vet du!
Yr. Kåt!
Og jeg som har stasjonsvogn
og alt mulig. Det kan bli farlig.
Det er ikke noe moro med deg!
Når kommer anmeldelsene?
Jeg vet ikke.
Bestevennen hans, to barn
som er så store, og to kattunger.
- Hei.
- Hei, Caden. Hvordan gikk det?
Hei.
Det er seint.
Maria kom for å holde meg
med selskap, og så glemte vi tiden.
Synd jeg ikke fikk sett stykket ditt,
men hvordan gikk det?
Flott. En fulltreffer.
Strålende anmeldelser.
Times sa det var genialt å bruke
unge folk i rollene som Willy og Linda.
- Så flott, da!
- Gleder meg til å se det i morgen.
I kveld...
Så bra, da.
Jøss, det er virkelig seint.
Tidlig!
Tidlig...
Det er seint.
- Jeg vil også gjerne se det.
- Kan vi skaffe Maria en billett?
- Du er stein.
- Litt, kanskje. Jeg vet ikke.
- Men er du fornøyd?
- Ja.
- Blir spennende å høre hva du syns.
- Det betyr ingenting.
Nemlig. Det handler om at du
får realisert deg selv kunstnerisk.
Gratulerer.
- Jeg har alltid likt dette huset.
- Ja, det er fantastisk.
- Men at jeg skulle få råd til det...
- De er veldig oppsatt på å selge nå.
Skummelt. Jeg hadde aldri trodd
at jeg skulle kjøpe meg et hus alene.
- Men jeg er 36, så hvorfor vente?
- Det er alltid skummelt å kjøpe hus.
- Særlig siden det brenner her.
- Det er god plass.
- Selv om kjelleren ikke er ferdig.
- Jeg vet sannelig ikke.
- Jeg bør nok gå.
- Det er akkurat passe for en enslig.
Jeg liker det jo.
Men jeg er redd for å dø i brannen.
Hvordan man vil dø, er en stor avgjør-
else å ta. Vil du hilse på sønnen min?
Derek! Han har bodd i kjelleren
siden skilsmissen. Håper det er greit?
- Nå går vi, mor.
- Vent litt.
Nå har jeg aldri...
Tilgi meg, kjære,
jeg greier ikke å gråte.
Jeg vet ikke hva det er,
men jeg greier ikke å gråte.
Det er som om du bare er på en
ny reise. Jeg går og venter på deg.
Hvorfor gjorde du det?
Jeg prøver å forstå, men fatter det ikke.
Jeg betalte siste avdrag på huset i dag.
Vi er gjeldfrie.
Fri! Vi er fri!
Bravo!
- Så flink du har vært.
- Jeg syntes det var fantastisk.
- Hvorfor var de gamle så unge?
- Det var et valg, far.
Men jeg tar ikke av når du
bare setter opp et gammelt stykke.
- Det blir upersonlig.
- Folk røres jo til tårer.
Så la deg bruke av regionteatrets
kulturkjerringer med abonnement, da.
Men hva etterlater du deg?
Du har ikke all verdens tid.
Når du er død, opphører tiden.
Jeg sov bare tre timer,
så vi er trøtte, begge to.
Nei, jeg koste med Olive.
God morgen.
- God morgen, Caden.
- Jeg tror jeg har fått leddgikt.
I fyr og flamme.
Jo, jeg skal det.
Nei, jeg vet akkurat når.
Jeg ringer deg senere. Ja da.
Jeg er så stiv i leddene.
Hvem var det?
- Maria.
- Akkurat.
Det er jo tre timer siden sist.
Jeg tror jeg bare
vil ha med Olive til Berlin.
- Jeg tror vi har godt av det.
- Herregud.
Morn, barn.
Hvorfor vil du ikke ha meg med?
Jeg tror vi begge to
vil ha godt av å være alene litt.
Hva skal jeg svare på noe sånt?
- Skal jeg dra opp glidelåsen?
- Ja.
Hva er det med fjeset ditt, pappa?
Det er blemmer.
Det heter sycosis.
Det staves annerledes enn psykose,
men høres likt ut.
- Jeg vet ikke hva det betyr.
- Nei. Det er to typer av dem.
De staves forskjellig.
Med p-s-y...
Da er du gal, sånn som mamma.
Med s-y er det sånne jeg har i fjeset.
- Du kan ha begge deler.
- Ja, men det har jeg ikke.
Kan jeg få spørre deg om noe?
Har jeg skuffet deg på noen måte?
Jeg vet ikke hva det blir til. Vi skal
bare være fra hverandre en stund.
Vi snakker om det
når jeg kommer tilbake.
Alle er en skuffelse.
Jo bedre man kjenner noen, jo mer...
Den store, romantiske kjærligheten
er jo bare en projeksjon, ikke sant?
Unnskyld. Unnskyld.
Jeg elsker deg.
Jeg vet ikke hva jeg driver med.
Vi snakker om det
når jeg kommer tilbake. Greit?
Flurostatin TR lar deg leve livet
når det blir din tur til å ta cellegift.
Spør legen din
om Flurostatin TR er noe for deg.
Du vet hva som skjer
hvis fallskjermen streiker.
Du faller ned.
Du daler ned.
Du falt, og du døde.
Kanskje noen gråt,
men ikke din tidligere brud.
- Jeg er ensom.
- Noe annet?
- Jeg er såret.
- Ja. Og?
Adele har rett.
Det jeg gjør, er ikke ekte.
Jeg er redd jeg kommer til å dø.
Jeg vet ikke hva som feiler meg
og vil gjøre noe viktig mens det er tid.
Jeg har en bok som kan gjøre
deg bedre. Den heter "Å bli bedre".
- Hvem har skrevet den?
- Jeg. Jeg har skrevet alle disse.
Visste du ikke det?
Det blir 45 dollar.
Caden Cotard sier:
"Jeg får et nytt liv!"
Fem... Fem... Fem...
Femmere er ikke bra. Fortsett
med tanntråd. Vi ses om tre måneder.
Seks. Seks. Seks.
Du må til periodontist.
Han anbefaler nok tannkirurgi.
- Hallo?
- Endelig!
- Hallo, hvem er det?
- Caden.
Ellen?
Caden!
Jeg gleder meg til å se dere den 12.
Jeg må legge på, det er fest her.
Jeg er blitt berømt.
- Nødtelefonen, hva gjelder det?
- Jeg er syk!
Det er godt å være Adele
Mr. Cotard?
Mr. Cotard?
Mr. Cotard!
Du hadde et slags anfall.
- Hva betyr det?
- Det skjer en synaptisk nedbrytning.
Autonome funksjoner går i spinn.
Du vil miste evnen til
å utsondre spytt, å gråte, osv.
Ja, det er alvorlig.
Du må få biofeedback-behandling.
Lære å viljestyre funksjonene.
Vi burde ta en drink. Det blir gøy.
- Det blir rart.
- Jeg liker rart.
Jeg liker deg, skjønner du.
Men jeg vil ikke gjøre deg utilpass.
Eller... Jo, det vil jeg.
Hva gjør vi med dette?
Vil du bli med hjem til meg, Cotard?
Denne gangen
snakker jeg det ikke bort.
- Adele er bare på ferie.
- Hun har ikke ringt siden hun dro.
- Det er et år siden.
- En uke.
Jeg får visst kjøpe en kalender til deg.
Ok.
Én drink, da.
Klipp til albumet mitt.
Jeg kan ikke drikke så mye
på grunn av tilstanden min.
- Hadde du noe oppi?
- Hvis det må til, så er det gjort.
"Love Potion 69".
- Den var god.
- Får du lyst til å kysse meg?
- På en måte.
- Fortell hvorfor.
- Fordi jeg lengter etter det.
- Be om lov, da.
- Vær så snill, Hazel.
- Ned på kne.
Hva?
Du skal gå ned på kne og be om å få
kysse meg. Bare for moro skyld.
- Hvorfor gjør jeg dette?
- For å ha det gøy, vennen min.
Kan du få meg til
å glemme problemene mine?
Gutten min...
Gjett om jeg kan!
- Hva er det?
- Jeg vet ikke. Beklager.
Unnskyld.
- Hva er det?
- Vet ikke, jeg bare...
Jeg er bare så forvirret.
Beklager.
Jeg er...
Jeg er alvorlig syk.
Jeg tror jeg kommer til å dø.
Og jeg har et barn, og jeg er gift.
Jeg trodde bare
dette kunne få det til å endre seg.
Jeg har kost meg.
Jeg syns du er veldig hyggelig.
Det er ikke det
du skal si akkurat nå, Caden.
Det er best du går.
Hazel.
Legg igjen en beskjed hvis du vil.
Hei. Jeg har ikke hørt fra deg,
så jeg ville bare si hei. Hei, Hazel.
Nå. Nå. Vær her nå.
Olive sier: Ikke les dagboken hennes.
Hun glemte den under puten.
Kjære Mr. Cotard. De er utnevnt
til MacArthur-stipendiat 2009.
Vi håper du vil bruke pengene til
å skape noe bunn ærlig, -
- noe inderlig vakkert,
noe som kommer alle til gode.
- Jeg fikk MacArthur-stipend.
- Hva skal du bruke det til?
På et teaterstykke.
Noe stort, ekte og røft.
- Noe som viser hvem jeg er.
- Og hvem er du, tror du?
Jeg vet ikke ennå.
MacArthur blir jo kalt genistipendet.
Jeg vil gjøre meg fortjent til det.
Flott. Gud velsigne deg.
Da må du vel finne ditt egentlige jeg?
Ja.
Når begynner egentlig barn å skrive?
Det fins en flott roman
skrevet av en fireåring.
- "Little Winky" av Horace Azpiazu.
- Så søtt.
Nei, Little Winky er
antisemitt på sin hals.
Den handler om opptaket i Ku Klux ***,
hans dypdykk i snuffpornobransjen, -
- og hvordan han fornedres
av den svarte eksfangen -
- Eric Washington Jackson
Jones Johnson Jefferson.
- Skrevet av en fireåring?
- Han tok livet sitt da han var fem.
- Hvorfor det?
- Vet ikke. Hvorfor gjorde du?
- Jeg sa hvorfor ville du gjort det?
- Jeg vet ikke.
Jeg vil ta produksjonen til New York.
Så den blir sett av dem som teller.
Dette teatret ligger
midt i teaterstrøket.
- Flott sted.
- Jaså?
Der er det.
- Hva ble det brukt til?
- Stykker.
- Teaterstykker?
- Ja. Shakespeare.
"Kong Lear". "Stormen".
Tanken er å sette opp
et massivt stykke.
Kompromissløst, ærlig.
Jeg mener at teater er tankens opphav.
Sannheten som ennå ikke er uttalt.
Følelsen av å få seg en på tygga.
Kjærligheten i all sin røre.
Og jeg vil at vi alle som én
skal senke oss ned i dette fellesbadet.
Mikvé, som jødene kaller det.
For vi er alle i samme vann, tross alt.
Nedsenket i menstruasjonsblod
og nattlige sædavganger.
Det er det jeg vil prøve å gi folk.
Salat, vær så god.
- Og her er suppen.
- Takk.
Håper det smaker.
- Hva driver du med?
- Samler spytt.
Biofeedback-øvelser.
- Vil du være med?
- I billettluka?
Nei, som min assistent.
Jeg tror ikke jeg kan jobbe med deg.
Jeg er ganske sint.
Jeg ville bare normalisere det.
Vi kan få det gøy.
- Jeg savner deg.
- Det er litt forstyrrende, det der.
Kjære dagbok, min nye bestevenn.
Jeg heter Olive Cotard og er fire år.
Jeg liker sjokolade og rosa.
Denne er rosa.
Ja, den er fin.
Vi begynner med å være ærlige,
derfra vil stykket utvikle seg.
Jeg kan begynne.
Jeg har tenkt mye på å dø i det siste.
- Det går så bra, så.
- Takk, Claire, men...
Uansett hvordan akkurat dette går,
kommer jeg til å dø.
Og det gjør du også.
Som alle andre her.
Og det vil jeg utforske.
Alle raser av sted mot døden.
Men foreløpig er vi altså i live.
Alle her vet at vi skal dø.
Alle her håper i hemmelighet på
å unngå det.
Strålende.
Det er alt.
Det er Karamazov.
- Slutt!
- Jeg bare spurte.
- Du er motbydelig.
- Du også.
- Du vil vel ikke gjøre meg sint?
- Ikke det?
- Hei, Claire.
- Hei...
- Hazel.
- Ja da, jeg vet det.
- Du sitter i billettluka. Står til?
- Flott. Og med deg?
Bare bra, takk.
Jeg skal faktisk møte Caden her.
- Du vet hvem Mr. Cotard er?
- Jeg husker ham, ja.
Ja. Vi...
- Hei.
- Hei, Caden.
- Hei, Caden.
- Hei, Hazel. Hei, Claire.
- Dette er Derek.
- Hei, Derek.
- Hei, Derek.
- Hei.
Da skal dere få være i fred.
Hyggelig å treffe dere.
Hvorfor bukker jeg?
Ha det, da.
- Det var pinlig.
- Ja, det var vel det.
Så hva vil du at jeg skal gjøre?
Rollefiguren min, altså?
Vi bygger den opp sammen.
Kanskje basert på en virkelig person?
- Hun Hazel virker ganske interessant.
- Ja, men...
Hvorfor sitter hun i billettluka ennå?
Kanskje hun ville bli skuespiller?
Men manglet troen på seg selv?
- Jeg er så oppspilt.
- Hvorfor det?
Jeg syns det er så modig.
Jeg føler
at jeg er med på en revolusjon.
Jeg tenker på Artaud,
"Krapps siste spole", Grotowski...
- Jeg vet ikke hva jeg gjør.
- Det er det som er forfriskende.
Å vite at du ikke vet, er første skritt
på vei mot å vite, vet du.
Jeg vet ikke.
- Jeg er i hvert fall stolt av deg.
- Takk.
Moren min døde i natt.
Du store! Så leit, da.
Hva gjør du ute da?
Det...
Her står den.
- Vel, da...
- Hyggelig å møte deg.
Gud, sa jeg møte deg?
Unnskyld. Jeg er så dum!
- En forsnakkelse bare.
- En freudiansk sådan, ikke sant?
- På hvilken måte da?
- Å møtes, ikke sant?
Som i å møtes.
Der traff hun Ralph Keane,
de ble forelsket, giftet seg.
- Og snart ble Claire født.
- Jeg har vært liten.
Claire Elizabeth Keane var
et muntert barn. Morens øyensten.
Hun var et høflig barn
og flink i turn.
Så vakker du er!
Da Claire var sju,
ble hun bitt av teaterbasillen.
Hun var med i skolemusikalene -
- og spilte i "Oklahoma", "Guys
And Dolls", og "Sound Of Music".
Jeg må knulle deg. Jeg bare må!
Jeg skal ikke ha andre enn deg.
Jeg vil gjerne ha en billett.
Vent.
Vi er ikke...
Vi er nødt til å gå dypere -
- for å finne kjernen i hvert individ.
Jeg tror jeg må
jobbe med én av gangen.
Davis, jeg begynner med deg.
"Davis, jeg begynner med deg."
Du overser meg!
Vi har fått Ariel,
folk vet at vi har pult, da!
Vi snakker om rollen din
etter at Ariel har lagt seg. Greit?
BLOMSTERPIKEN
Jeg tror jeg har det nå.
Denne rollen er så fin!
- Jeg må finne datteren min.
- Hun er her.
- Den ekte datteren min.
- Hva?!
- Min første datter Olive.
- Ikke gjør dette mot oss!
Hun er tatovert!
- Alle er tatovert!
- Det har jeg aldri sett før.
- Du har forpliktelser!
- Det er fort gjort.
Overflod er flytende.
Livet går sørover.
Bare nået fins,
og jeg er alltid med deg.
For eksempel, se til venstre.
Hei. Da du avlyste timen, fikk jeg fri,
så da reiser jeg også. Jippi!
Jeg er ikke helt sikker på
om jeg forstår denne boken.
Men den forstår deg.
Du er nesten ikke til å kjenne igjen.
Takk.
Jeg blotter benet mitt. Jeg står nær,
du puster inn parfymen min.
Jeg tilbyr deg min modne blomst,
og du avslår. Boken er slutt.
Mine damer og herrer,
vi går straks inn for landing.
- Hei. Jeg snakker ikke tysk.
- Hva kan jeg hjelpe med?
- Det gjelder Adele Cotard. Adele Lack.
- Vi gir ikke ut personlige opplysninger.
- Jeg er hennes mann.
- Nei. De heter Günther og Heinz.
Jeg er Olives far.
Jeg skjønner.
Beklager, jeg kan ikke hjelpe deg.
Kjære dagbok. Tyskland er herlig.
Jeg har så mange venner her.
De nye fedrene mine
er kjekke, flinke teaterregissører.
- Er du her?
- Ja da.
Jeg bor sammen med Adele, Olive,
Günther, Heinz, Uschi og Britt.
- Jeg vil treffe datteren min.
- Ja. De sendte meg.
De?
Hvem er "de"?
- Og hvem i helvete er Uschi og Britt?
- De syntes ikke tidspunktet...
- Hun er tatovert!
- Jeg gjorde det. Hun er mitt prosjekt.
Hun er fire år!
Hun er fire år, for helvete!
Hun er nesten over elleve nå.
Hun er min muse.
Jeg elsker henne.
- Du elsker henne ikke!
- Faen ta deg!
Hvor er hun?
Hva har du gjort med datteren min?
Døden kommer raskere enn du tror.
- Doktor, det var den siste pasienten.
- La oss kutte ut leken.
- Kjemien mellom oss...
- Dere har et forhold i virkeligheten.
Og det er ikke bra. Dere er
skuespillere som spiller skuespillere.
Du er også med i scenen.
Da skjønner du
at du er tiltrukket av ham også.
Du får dårlig samvittighet av
å snakke om en annen.
- Pappa kan ikke leke nå.
- Pappa bor ikke hos oss mer.
- Han måtte finne seg selv.
- De klemmer på tåa.
Dere skal krangle.
Så gjør det, da. Jeg tror ikke på dere.
- Du er ei hesteræv!
- Så gi meg riktig størrelse, da!
Tom, du skal gjøre noe annet,
ikke bli en annen.
Og dette begynte i dag?
Det har aldri skjedd før?
Ok. Greit.
Du kan kle på deg.
Du er jo lege. Dør jeg?
Kan du si meg det?
- Nei.
- Kan du ikke si det?
- Det kan jeg ikke si.
- Du kan ikke si om du ikke kan si det?
- Fordi du ikke har lov?
- Nei.
- Caden!
- Hva gjør du her?
Jeg lurte på
om jeg kom til å treffe på deg.
- Du ser strålende ut. Ny frisyre?
- Ja, jeg har hatt det sånn en stund.
- Hva gjør du i New York?
- På miniferie med Derek og guttene.
- Guttene?
- Ja. Jeg trodde du visste det.
- Hvor gamle er de?
- Fem. Tvillinger.
Robert, Daniel og Alan.
Ja.
Det var fine navn.
- Hvor er de?
- Med Derek på naturhistorisk museum.
Så jeg får shoppet litt.
Så hyggelig å se deg.
Hvordan går det?
Jeg var sammen med Claire.
Vi har en datter, men vi er separert.
Men hvordan er det med deg?
Bra. Jeg har en god jobb
i en kontaktlinsekjede.
Du går i hvit frakk, da?
- Det var hyggelig å treffe deg.
- I like måte, Hazel.
Hei!
Som jeg elsker Maria!
Hun er en mye bedre far enn Caden.
Han drakk, luktet vondt
og hadde råtne tenner.
Jeg avskydde ham, hadde kanskje
litt vondt av ham. Men Maria...
Jeg vil tilbake. Jeg vil ta hånd
om deg og Olive... Ariel, faen...
Ariel.
Nei, ikke nå så seint.
Vær så snill.
Hallo?
Ja vel.
Faren min er død.
Han var full av kreft
uten at han visste det.
Han gikk til legen fordi fingeren verket.
De sa at han hadde store smerter.
Og at han...
At han ropte på meg før han døde.
De sa at han angret på
hvordan han hadde levd.
Han hadde sagt en hel masse.
For mye til å gjenfortelle.
Den lengste og sørgeligste talen på
et dødsleie de noensinne hadde hørt.
Det var så lite igjen av ham at de
måtte fylle kisten med vattdotter-
- for å hindre at han skranglet rundt.
- Kondolerer.
- Takk. Unnskyld meg et øyeblikk.
Jeg må på toalettet.
- Gud velsigne deg og familien din.
- Og deg. Unnskyld.
Hazel. Legg igjen en beskjed
hvis du vil. Det er dine penger.
Unnskyld.
- Caden?
- Hei, Derek.
Kan du si meg hva jeg skal gjøre?
Caden, alle må finne ut av sitt eget liv.
Jeg vil at du skal se på meg
slik du gjorde før.
- Det kan jeg ikke lenger.
- Jeg er så lei for det.
Jeg ødela alt, og jeg mangler mot.
- Jeg er lei for det.
- Caden, det går bra med meg.
Jeg vil ikke at det skal gå bra med deg.
Jeg gjør jo det, men jeg bare...
- Jeg blir helt knust av det.
- Jeg skal hjelpe deg gjennom det.
Og jeg skal hjelpe deg gjennom det.
Jeg har det bra.
Jeg har Derek.
Ok.
Kjære dagbok.
I dag ble jeg våt mellom bena.
Maria sa at nå er jeg kvinne,
og det er herlig når Maria viser vei.
Olive?
Olive!
Olive, det er pappa!
Olive, det er pappa!
Olive, det er pappa!
Ikke stirr på meg, for faen!
Stikk!
Det er datteren min!
Slipp! Slipp!
Jeg vil ha den brutale sannheten,
intet mindre.
Den brutale. Den brutale.
Hver dag får dere en lapp
med retningslinjer.
Du kjente en kul i brystet. Din kone
er blitt en fremmed, osv. Hva?!
Når kommer publikum?
Vi har holdt på i 17 år.
Jeg unndrar meg ikke dette heller.
Noen skal spille meg.
For å dykke ned i det dystre, feige dypet
av min ensomme, ødelagte eksistens!
Han skal også få beskjeder,
de samme som jeg i sannhet får-
- hver eneste dag fra min Gud!
Sett i gang å jobbe!
Du er fyllesyk
Din kone har spontanabortert
Du biter deg i tunga
Du ble voldtatt i går
Du mistet jobben i dag
Jeg fikk sparken.
Jeg forårsaket
et utbrudd av øyekatarr.
Jeg vasket ikke hendene.
Jeg er så teit!
Og den kristne privatskolen er ikke
akkurat billig. Det er Dereks greie.
Jeg mener det holder å være et godt
menneske. Har du noe til meg, Caden?
Jeg har jo en assistent, da.
- Og billettluken har ikke åpnet.
- Vær så snill, Caden! Jeg...
Vær så snill!
Sammy Barnathan?
Sammy Barnathan.
Jeg har verken cv eller bilde.
- Jeg har aldri jobbet som skuespiller.
- Bra. Hvorfor er du her?
Jeg har fotfulgt deg i 20 år. Det var
derfor jeg visste du skulle ha audition.
Jeg har lært alt om deg
ved å fotfølge deg, så ansett meg.
Så får du se hvem du egentlig er.
***-***.
Ok.
Hazel, vi trenger ikke se flere.
Han tar meg på kornet.
Jeg gir ham rollen på flekken, så kan
vi ta en drink. Finne ut hvorfor jeg gråt.
Jeg har aldri hatt slike følelser
for noen som jeg har for deg.
Jeg vil pule deg
til vi smelter sammen til en kimære.
Et fabeldyr
med sammenvokst *** og ***.
To par øyne som bare ser hverandre.
Med lepper i et evig kyss.
Med én stemme
som hvisker til seg selv.
Ok.
Rollen er din.
- Dritten din har ikke vært grå før.
- Det er nytt.
Flink gutt.
- Når er det premiere?
- Når det er ferdig.
- Vi må inn. Det er ille her ute.
- Beklager.
- Jeg lurte på å kalle det "Simulacrum".
- Jeg vet ikke hva det betyr engang.
Får jeg penger hvis jeg slutter
å leke med tissen min?
Ja. Hva med "Kjærlighetens
og sorgens mangelfulle lys"?
Jeg er ikke sikker.
Claire, du må spille deg selv.
Sammy flytter inn i
teaterleiligheten som meg.
Det er en ære å få spille mannen din.
Jeg så deg gjøre Bernarda Alba i fjor.
- På Roundabout.
- Ja? Det var et artig stykke.
Følelsesmessig var det tøft,
men jævla givende.
Og det var herlig å jobbe med så mange
sterke kvinnelige skuespillerinner.
Jeg skal prøve å begynne
å tenke på meg selv.
Det var jo en begynnelse.
Hvorfor forlot vi Adele, Caden?
Hun forlot oss.
Det vet du bedre enn noen.
Bortsett fra meg.
Men for en kunstner.
Den beste nålevende.
Ingen tør se sannheten
i hvitøyet som henne.
Deilig mus også.
Hvordan vet du det?
Jeg leste det.
Uansett...
Jeg vet ikke hvor hun er.
Kanskje hun har en leilighet her?
Kanskje hun har
en retrospektiv utstilling på The Met?
- Hvorfor får jeg denne?
- Jeg blir med.
For å se at du mister enda mer
av deg selv. Det er research.
Til rollen, partner.
SMÅ MIRAKLER
Malerier av Adele Lack
Caden Cotard 2015.
Vent! Vent!
Hold døra, er du snill.
Jeg ba deg holde igjen heisdøra!
- Beklager, jeg trykte for seint.
- Det gjorde du ikke!
- God kveld.
- Takk.
- Er du Ellen Bascomb?
- Hva?
Jeg skulle gi nøkkelen til 31Y
til Ellen Bascomb.
- Ja.
- Hun sa du bare skulle begynne.
- Ikke glem å skifte sengetøy.
- Greit. Takk.
Adele?
Adele?
Hei, Ellen. Kan du skifte sengetøy
og ta skittentøyet?
Pengene ligger under brødristeren.
PS. Ta hva du vil fra posen i skapet.
Jeg gikk en tur.
Jeg måtte tenke.
Er alt i orden?
Du lukter rart.
- Har du på deg leppestift?
- Nei.
Hva lukter jeg?
- Vondt? Gammel?
- Mugg og vaskemidler.
- Som du menstruerer. Jeg vet ikke.
- Menstruerer?
Jeg har ikke mensen,
så jeg kan ikke lukte det.
Ikke vet jeg.
Jeg liker ikke han som spiller deg.
Jeg syns du skal si ham opp.
- Faen ta deg! Jeg er 45, nå er det nok!
- Han er best i hele stykket.
- Han tar meg på rumpa på prøvene.
- Han er mannen din.
Nei, det er han ikke! Du er det.
Hva i helvete feiler det deg?!
- Jeg skal ha prøve.
- Nå blir det ekte!
Veldig bra, dere.
Nydelig, Sammy.
- Caden? Kan vi stoppe litt?
- Ja. Hva er det?
Jeg føler vi trenger en Hazel her.
Det er en side av Caden
jeg ikke kan utforske uten en Hazel.
- Det er vel så.
- Skal jeg være en rollefigur? Hurra!
Hei, Ellen.
Du gjorde en prima jobb i går.
Kan du skifte sengetøyet igjen?
Vi sølte dem til da vi pulte. A.
Hei, Adele. Jeg la nytt papir i skapene.
Jeg har fått MacArthur-stipend, -
- så jeg setter opp et stykke som jeg
tror blir rent og sannferdig. Ellen.
Jeg gikk en tur.
Jeg måtte tenke.
Caden, hva gjør du om kveldene?
Jeg har faen meg rett til å få vite det.
Jeg går hjem til Adele.
Og gjør rent.
Vet du hva jeg har ofret
for deg, for dette, for deg?
Kan du åpne?!
- Dette ser alvorlig ut. Forstyrrer jeg?
- Hva skjer?
Hun som spiller meg,
kan begynne i dag.
- Akkurat det vi trengte. To Hazeler!
- Det var vel stikkordet mitt?
- Du kan jo vaske doen hennes.
- Kanskje jeg gjør det.
- Nå er det slutt!
- Nei, Claire...
- Jeg snakker ikke til deg!
- Det var han som sa det om doen.
- Men du tenkte det!
- Ja, men jeg sa det ikke!
Jeg har fått tilbud om en rolle
i "Nåla i høystakken". Jeg tar den.
Flytt ut av leiligheten. Den ekte.
Denne kan du beholde.
Claire!
Claire...
- Vi trenger en til å spille Claire.
- Claire!
Jeg sa det ikke!
Jeg har bedt om
en erstatning for Claire.
- Jeg er nødt til å gå videre.
- Får jeg ikke en sjanse engang?
Jeg er ikke sånn.
Jeg er en som elsker moro, ikke sant?
Jeg prøver å være morsom, da.
- Terapeuten sier har du komplekser.
- En gang likte du dem.
- Det var før terapeuten sa...
- Da har jeg hentet alt.
Fra begynnelsen? Du hadde
virkelig potensial, men jeg må videre.
Du hadde virkelig potensial,
men jeg må nok videre.
- Får jeg ikke en sjanse engang?
- Jeg er ikke sånn.
- Jeg elsker å ha det moro.
- Du likte jo kompleksene mine.
Dette er løgn.
Will... Sett opp en vegg.
Bygg inn hele greia.
Claire!
Ja da!
Så flott med stipend!
Jeg har satt en seng i boden.
Bare bo her, så slipper du å dra
helt til Queens. Tenk på det. A.
Kjære dagbok.
Jeg er visst alvorlig syk.
Det er vel helst da
man tenker tilbake.
Et klesplagg fra jeg var liten, en grønn
jakke, en tur med min far, en lek.
Vi lot som vi var feer.
"Jeg er jentefeen Laurilee."
"Du er guttefeen Tweetery."
Vi lot som vi sloss, og jeg sa:
"Slutt, ellers dør jeg."Du slo igjen,
og jeg sa: "Nå må jeg dø." Og du sa:
"Jeg kommer til å savne deg."
Jeg sa: "Jeg må."
"Du må vente en million år før du ser
meg igjen. Jeg blir lagt i en eske."
"Jeg trenger bare et lite glass vann
og små pizzabiter, så får den vinger."
Og du spør: "Hvor flyr den med deg?"
"Hjem", sier jeg.
Denne skal inn her.
Så kommer det på engelsk her.
Jeg dør snart.
Det har sikkert Maria fortalt deg.
Det har gått infeksjon
i blomstertatoveringene, -
- så de dør.
Det gjør jeg også.
Sånn er livet.
Det er Marias skyld.
Maria ga meg en grunn til å leve
da du forlot meg.
- Blomstene gjorde meg til den jeg er.
- Din mor og Maria tok deg fra meg.
- Jeg reiste ikke fra deg.
- Jeg vil snakke om homofilien din.
- Jeg er ikke homofil!
- Maria sa du kom til å nekte.
- Hun lyver for deg.
- Jeg kjempet også imot-
- da jeg ble forelsket i Maria
og vi hadde skitten, rå sex.
- Er Maria elskeren din?
- Selvsagt.
Hun åpnet meg for meg selv,
min *** og sin egen.
Du aner ikke hvor ond hun er.
Jeg må tilgi deg før jeg dør,
men da må du først be om tilgivelse.
- Jeg...
- Jeg har knapp tid!
Du må be meg om tilgivelse!
Kan du noensinne tilgi meg?
- For hva da?
- For at jeg forlot deg.
For at jeg forlot deg for å ha analsex
med min homofile elsker Eric.
Greit, jeg skal si det.
For at jeg forlot deg...
For å ha analsex
med min homofile elsker Eric.
Nei.
Nei, jeg greier det ikke!
Jeg er lei for det.
Jeg håper du er glad nå, soper.
Jeg er ikke glad. Jeg er ikke glad.
Stykket handler ikke om dating, men
om død! Gjør det personlig, gå videre.
Han trenger da ikke skjelle dem ut.
Stykket handler om dating, ikke bare
om døden. Det handler om alt.
Dating, fødsel, død, kone, familie.
Alt det.
- Det ser ikke ekte ut.
- Hva? Jeg hører ikke hva du sier.
- Morn, Hazel.
- Hei, Caden.
- Har du hatt en fin natt?
- Grei. Og du?
Phillip hadde kolikk.
Jeg var oppe i hele natt.
Så leit.
Er alle her?
Ikke Sammy.
Jimmy ringte og sa han ble forsinket.
Beklager!
- Hei, Hazel.
- Hei, Sammy.
Sammy liker deg.
Du må bygge fasaden på Adeles gård.
Vi skal ha med en Ellen.
Interiøret får du senere.
Et par dager?
Millicent Wheems?
- Caden, dette er...
- Hazel, hva med denne tittelen?
"Ukjent, ukysset og fortapt".
Ja, altså,
dette er Millicent Wheems.
Vær så god sitt.
Kan du gjøre rent?
- Jeg er veldig flink.
- Rollen som vaskehjelp krever det.
Jeg spilte tjenestepiken Berte
i Hedda Gabler på Roundabout.
Og Mrs. Dobson
i "Scrub-A-Dub" på Pantages.
Du er merkelig lik
den jeg har sett for meg i rollen.
Så hyggelig, da.
Beklager, alle sammen!
- Hva skjer, Maurice?
- Beklager. Vi har noen nye folk her.
- Kan vi fortsette?
- Ja.
Beklager.
Heter du Ellen?
Heter du Ellen Bascomb?
Faen...
Replikk, takk.
- "Hva?"
- Greit.
- Hva?
- Jeg skulle gi nøkkelen til 31Y-
- til Ellen Bascomb.
Ja, det er meg.
- Det er feil nøkkel.
- Et øyeblikk bare.
- Hørte du det?
- Hva da?
- Caden, du bryter den fjerde veggen.
- Det er feil nøkkel.
- Jeg skal låse opp.
- Er du der inne?
- Det er ingen der.
- Adele?
Caden...
Jeg går i dusjen, jeg kommer snart.
Vil du ha kaffe?
Jeg kan trakte ny.
Så du det nye bildet på staffeliet?
Hva syns du? Takk for knullet!
- Folk går ikke sånn.
- Var det for...?
- Gå sånn som du gjør.
- Se nå!
Jeg må gå.
Se nå!
Hvor er Hazel og Sammy?
Sammy... Sammy!
Sammy!
Hva driver du med?
Jeg er bare deg.
Du liker Hazel, jeg liker Hazel.
Denne Hazelen finnes ikke for deg.
Vil du like noen Hazel, så lik den der.
Det er pause nå uansett.
10 minutter, dere!
- Hazel, du liker ham vel ikke?
- Jo. Han minner meg om deg.
Jeg er meg.
Du trenger ingen som likner på meg.
Slapp av, Caden, jeg liker deg bedre.
- Men Sammy er morsom.
- Jeg er morsom.
- Nei, vennen, det er du ikke.
- Vent litt. Ja?
Caden Cotard? Dette er
betjent Melnin i Schenectady-politiet.
Det har vært inntrengere
hos din mor. Hun er død.
- Sto min far sammen med oss?
- Jeg vet ikke hvordan han ser ut.
Han er død, så han ser vel død ut.
- Da var det nok ikke ham.
- Han er en røslig kar.
Ja ja...
Takk for at du kom i hvert fall.
Alt i orden.
Jeg spurte Hazel, men hun var
opptatt, og da er du den nest beste.
Jeg mener ikke at du er nest best, -
- men fordi du spiller henne,
er det en stor trøst.
Ga det noen mening?
Privat likner du ikke
på henne i det hele tatt.
Men du spiller henne veldig godt.
Sa Hazel hva hun skulle i kveld?
Jeg var innom før jeg dro, og mannen
hennes sa at hun ble sen i kveld.
Jeg syntes det var rart,
for hun sa at Phillip var syk.
Hun spiser middag med Sammy.
Han skal jo liksom like meg.
Jeg skal ta en prat med ham.
Unnskyld meg et øyeblikk,
jeg må på toalettet.
Ikke glem telefonen din.
Takk, Tammy.
Hazel. Legg igjen en beskjed
hvis du vil. Det er dine penger.
Du kan ta mine foreldres rom.
Jeg trodde det var gjort rent her.
- Hvem da?
- Jeg vet ikke. En eller annen.
Dette er mitt rom.
Du kan sove her.
- Hvor skal du sove?
- På sofaen i stua.
Vil du ikke ligge med meg?
- Det er jo bare sex.
- Ok. Hvis det er greit for deg.
- Hvordan greier du det?
- Jeg kler av meg hver dag.
Det er noe annet når noen ser på.
- Nei, hvorfor det?
- Kanskje fordi du har en flott kropp?
- Kanskje det er lettere da?
- Ja, sikkert.
- Vil du knulle?
- Ja. Vil du?
- Kle av deg.
- Unnskyld...
Jeg er veldig ensom.
Jeg vet ikke hva som feiler meg,
jeg bare...
Beklager.
Skjønner du?
Forstår du hva ensomhet er?
Ja, altså...
Jeg vet ikke,
jeg føler meg vel, for det meste.
Kanskje det hjelper å knulle?
- Beklager.
- Det gjør ikke meg noe.
- Kle av deg.
- Du er veldig pen.
- Takk.
- Iblant ønsker jeg at jeg var så pen.
- Skulle du ønske du var jente?
- Jeg ville kanskje vært flinkere til det.
Det kan være noe herk
på mange måter.
- Liker du menn?
- Nei, jeg elsker bare kvinner.
Jeg fryser litt.
Pene Caden...
Takk, det var pent sagt.
Kom og legg deg, pene Caden.
Jeg skulle ikke drukket
så jævla mye øl i går.
Og hva skal du gjøre med det?!
- Bra, Roland.
- Takk, Caden.
Vi må sparke ham.
Vi trenger ikke sparke ham.
Jeremy spiller for oss.
Be ham snakke normalt med Donna.
Sammy forklarer for mye.
Han må være mer kortfattet.
- "Jeremy, stort."
- Caden, kan vi stoppe litt?
Ja da.
Hvis Hazel er forelsket i Sammy og
Caden i Hazel, blir det konfrontasjon.
Caden sier: Han er jo en erstatning for
meg. Og da begynner Hazel å gråte.
- Eller blir sint. Jeg er ikke sikker ennå.
- Det skjedde ikke.
- Jo, Hazel bør det, Hazel.
- Men Hazel har ikke gjort det, Tammy.
Jeg syns vi kan prøve det.
- Flott.
- Faen!
Da prøver vi. Kanskje det
bør skje ved regissørpulten?
Faen heller.
Tammy har rett.
Hvorfor er du sammen med Sammy?
Han er tilgjengelig
og knuller meg uten å gråte.
Når ble du tilgjengelig?
Derek dro.
På grunn av deg.
- Når da? Hvorfor sa du ikke noe?
- Jeg vet ikke. Det er mange hvorfor.
Faen. Da må jeg si opp han
som spiller Derek. Hva heter han?
- For et romantisk svar! Rørende.
- Jeg bare kom på det.
Vi må jo tenke på utgiftene.
- Joe.
- Kutt ut, greit? Kutt ut.
Jeg liker ikke Tammy. Hun likner ikke
på meg! Hvordan kan du like henne?
Hun likner på deg.
Og hun ville ligge med meg. Abernathy?
- Ja. Var det godt?
- Det var fint.
Jeg er bare ærlig.
Det var fint, ikke oppsiktsvekkende.
- Gråt du?
- Nei.
Du kommer deg.
Jeg gråt litt før vi begynte.
Hazel, du har alltid vært en del av meg,
du vet da vel det?
Navnet ditt er i hvert eneste pust.
- Hva driver vi med?
- Jeg vet ikke.
Å, det var her jeg var
med Derek og barna.
Caden?
Caden... Caden!
- Caden, se på meg!
- Sammy, stå stille! Jeg kommer!
- Det er ikke mer å snakke om, Hazel.
- Hva driver du med?
Jeg har alltid studert deg,
og du har aldri sett andre enn deg selv.
Så se på meg!
Se min hjertesorg.
Se meg hoppe.
Se meg erfare
at etter døden er det ingenting.
Si adjø til Hazel for meg.
Og si det for deg selv også.
- Ingen av oss har lang tid igjen.
- Sammy, kom ned!
Hazel, min elskede!
Sammy!
Jeg hoppet ikke!
En mann stoppet meg før jeg hoppet!
Reis deg opp!
Jeg hoppet ikke.
Jeg vet hvordan jeg skal gjøre det nå.
Det er nesten 13 millioner i verden.
Og ikke én av dem er statist.
Alle har hovedrollen i sin egen historie.
De må få den respekt de fortjener.
Jeg vet hvordan det skal gjøres nå.
Det er 13 millioner i verden.
Og ingen av dem er statister.
Alle har hovedrollen i sin egen historie.
- Skjønner du hva jeg sier?
- Kom innom i kveld.
Vær så snill.
- Vi kunne kjøpe oss en loftsleilighet.
- Å, det høres hyggelig ut.
- Jeg savner datteren min.
- Og jeg savner Olive.
- Og den andre.
- Jeg er et dårlig menneske.
- Det er du ikke.
- Jeg skulle aldri gått ut med Sammy.
- Jeg ville bare gjøre deg sjalu.
- Du kan ikke få noen til å ta livet sitt.
- Han hadde problemer.
- Gud, Caden.
Skulle ønske vi hadde dette
da vi var unge.
- Og alle årene imellom.
- Jeg lengter sånn etter deg.
Vi er her, Caden.
- Jeg er her.
- Jeg lengter etter å få det overstått.
Ja.
Slutten er vevd inn i begynnelsen.
- Hva kan man gjøre?
- Du er helt perfekt.
Jeg er et vrak.
Men vi passer sammen, ikke sant?
Jo.
Det er ikke alltid jeg får det til nå.
Jeg tar veldig mange piller.
- Det er greit.
- Det er flaut.
Du må ikke tro det er din skyld,
eller min.
Det er greit.
Jeg har en tittel.
"Den dunkle måne
belyser en dunkel verden".
- Jeg tror den er for tung.
- Antakelig.
Caden, kan du komme opp hit?
Klipp til albumet mitt
Det kan være røykforgiftning.
- Hazel. Legg igjen en beskjed...
- Nå vet jeg hvordan stykket skal bli.
Alt skjer i løpet av én dag.
Og det er dagen før du dør.
Det var den lykkeligste dagen i mitt liv.
Da kan jeg gjenoppleve den
om og om igjen. Vi ses snart.
Har du noen tanker om dagens prøve?
Jeg har muligens en ny tittel:
"Smittsomme storfesykdommer".
Den betyr en masse,
det skjønner du snart. En hel masse.
Jeg trenger en Caden til min Hazel.
Jeg vil svært gjerne spille Caden.
Jeg vet at det vil være utradisjonelt
å besette rollen slik, -
- men jeg mener jeg kan gjøre den.
Jeg tror jeg forstår ham.
Jeg forstår ham ikke.
Caden Cotard er en mann
som allerede er død.
Han lever i en halvverden
mellom stagnasjon og endring.
Tiden er konsentrert,
kronologien forvirret.
Inntil ganske nylig
strevde han tappert-
- for å finne mening i tilværelsen, -
- men nå er han forsteinet.
Ok, det høres bra ut.
- Ja? Så flott!
- Har hun rett? Det så ikke jeg!
Jeg trodde det var mye mer håp der.
Ingen av disse er statister.
Alle spiller hovedrollen
i sin egen historie.
Nei, dette er kjedelig.
Det er ingenting.
- Deres scene er slutt. Gå av scenen.
- Hva gjør hun?
Han gir regi.
Hun tar deg ikke, Caden.
Du går ikke rundt og snakker til folk.
Sett deg der.
Greit, da kjører vi.
Alt er mer komplisert enn det virker.
Du ser bare en tidel av sannheten.
Hvert valg du tar, har en million
små tråder. Livet ditt kan bli ødelagt-
- hver gang du velger, men det får
du kanskje ikke vite før om 20 år.
Kanskje finner du aldri ut hvorfor.
Bare prøv å skjønne skilsmissen din.
Man sier skjebnen ikke fins, men
den gjør det. Det er det du skaper.
Og selv om verden består, er du
bare her i brøkdelen av et sekund.
Det meste av tiden er du død eller
ennå ikke født, men mens du lever-
- venter du forgjeves, kaster bort år,
på en telefon, et brev eller et blikk-
- fra noen eller noe som skal hjelpe.
Det kommer aldri, det bare virker slik.
Så du bruker tiden på å angre eller
har et uklart håp om at noe godt vil skje.
Noe som får deg til å føle
at du hører til, at du er hel, elsket.
Og sannheten er at jeg blir så sint.
Sannheten er at jeg føler meg
så inn i helvete trist.
Sannheten er at jeg har hatt det
så helvetes vondt i så jævla lenge.
Og like lenge har jeg latt som jeg har
hatt det bra, bare for å overleve.
Og jeg vet hvorfor. Kanskje fordi
ingen vil høre om min elendighet?
Fordi de har sin egen.
Til helvete med alle sammen!
- Amen!
- Amen.
- Herlig!
- Takk.
Jeg er tom for ideer.
Jeg er død.
Jeg kan jo spille deg en stund,
til du føler deg piggere.
Du er nok sliten etter
å ha vært kreativ så lenge.
Jeg tror bare du trenger litt tid.
- For å omorganisere.
- Jeg må være en del av prosessen.
Ellens rolle må jo fylles.
Bare en stund.
En drømmerolle!
Jeg liker å gjøre rent.
Ellen?
- Ja?
- Caden ba meg gi deg denne.
Ha den på deg hele tiden.
Det vemodige ved Adeles nabo
rører deg, døden står for døren.
- Si takk til Adeles nabo.
- Takk.
- Bare hyggelig, unge dame.
- Si: Ha en riktig god dag.
- Ha en riktig god dag.
- Ja takk!
Ta dorullen.
Surr litt papir rundt hånden.
Tørk deg.
Det skulle ha vært noe annet.
Du skulle hatt noe.
Sinnsro, kjærlighet, barn.
Ett barn i hvert fall.
Nei, barn.
Mening.
Er alt i orden, Eric?
Alt er alt.
Han hater meg.
Jeg skuffet ham, og han hater meg.
Alle er skuffende
når man blir kjent med dem.
Jeg husker pikniken med mor.
Se på meg.
- Ellen, hva er det?
- Jeg var så ung.
Dette kommer jeg til å huske, mamma.
Om 20 år skal jeg hit med datteren min
og ha denne pikniken.
- Det var så mye håp.
- Det var nydelig sagt!
Herregud!
Unnskyld, mamma! Unnskyld!
Hvor er den lille jenta mi?
Hvor er den lille jenta mi?
Det er en beskjed fra Adele
på nattbordet.
"Adele døde av lungekreft i går.
Du kan bli boende hvis du vil."
Se ut av vinduet.
Husker du at du poserte for henne?
Så vakker hun syntes du var?
At hun fikk deg til
å føle deg pen igjen en stund?
Tenk på hvor sårt du savner henne.
Stå opp.
Nå er det ventetid,
og ingen bryr seg.
Og når ventetiden er over,
vil rommet bestå.
Det vil være sko, klær og esker der.
Og kanskje en dag en annen
som venter, og kanskje ikke.
Rommet bryr seg ikke heller.
Hallo?
Ingen holder heisen i gang lenger.
BLI OVERLYKKELIG
Alt foran deg, den spennende,
mystiske fremtiden, ligger nå bak deg.
Levd, forstått, skuffende.
Du skjønner at du ikke er enestående.
Du kjempet deg inn i tilværelsen,
og nå trekker du deg stille ut.
Dette er noe alle erfarer.
Absolutt alle. Detaljene teller ikke.
Alle er alle.
Så du er Adele.
Hazel, Claire, Olive.
Du er Ellen.
Alle hennes små sorger er dine.
Hennes ensomhet.
Det grå, tørre håret.
De røde, såre hendene.
Det er ditt.
Det er på tide du forstår dette.
Gå.
Idet de som tilber deg, slutter med
det, fordi de dør eller går videre...
Idet du mister dem, som din skjønnhet,
din ungdom, la verden glemme deg.
Idet du ser din forgjengelighet
og begynner å miste dine særtrekk...
Idet du ser at ingen ser på deg, og at
ingen har gjort det, vil du bare kjøre.
Du kommer ingen steds fra
og skal ingen steder, du bare kjører.
Teller ned.
Nå er du her, klokken er 7.43.
Nå er du her, klokken er 7.44.
Nå er du... borte.
Hvor er alle sammen?
De fleste er døde.
Noen har dratt.
Kan du sitte hos meg litt?
Jeg er veldig sliten og ensom.
Du virker så kjent.
Jeg var moren i Ellens drøm.
Ja?
- Du virker eldre enn jeg husker deg.
- Det er lenge siden den drømmen.
- Be om unnskyldning.
- Jeg mente ikke at du ser gammel ut.
Nei.
Alle drømmene
i alle disse leilighetene.
Alle tankene vi aldri får rede på.
Det er sannheten.
Jeg ville ha
den pikniken med datteren min.
- Jeg har nok skuffet deg veldig.
- Nei da.
Jeg er så stolt av deg.
Spør om du får legge hodet
på skulderen hennes.
Ja.
Jeg elsker deg.
Og jeg elsker deg.
Jeg vet hvordan stykket skal være nå.
Jeg har en idé.
Jeg tror at hvis alle...
Dø!