Tip:
Highlight text to annotate it
X
EN SHOPOHOLIKERS BEKJENNELSER
Da jeg var liten, var det
ekte priser, og mammapriser.
For de første fikk du blanke
ting som varte i tre uker.
Og for mammaprisene fikk du
brune ting som varte evig.
-Du så det var 50 % avslag?
-Ja.
Jeg så en annen verden
i butikkvinduene,
en drømmeverden
full av perfekte ting,
hvor voksne jenter
fikk det de ønsket.
De var vakre.
Som feer eller prinsesser.
De trengte ikke engang penger.
De hadde magiske kort.
Et slikt ville jeg ha.
Ikke ante jeg at jeg
ville ende opp med...tolv!
Rebecca Bloomwood.
Yrke: journalist.
Jakke: Visa.
Kjole: AmEx!
Belte: MasterCard.
Det er gammelt,
jeg fikk én prosent rabatt.
Veske: Gucci!
Og verdt alle pengene.
Da jeg flyttet til New York,
traff jeg menn.
Og det satte tingene
i perspektiv.
Du vet når du ser en
som er pen og smiler?
Og hjertet ditt smelter
som smør i sola?
Slik føler jeg det
når jeg ser en butikk.
Bare at det er bedre.
En mann behandler deg aldri
så godt som en butikk.
Om en mann ikke passer, kan
du ikke bytte ham neste uke
mot en skjønn
kasjmirgenser.
Og en butikk lukter
alltid godt.
Og den vekker behov for ting
du ikke visste at du trengte!
Og når fingrene dine griper
om den skinnende nye vesken...
Åja!
Å nei.
Jeg har brukt $ 900.
Da dekker du hageutstillingen,
greit?
Skal bli.
Ikke få panikk.
Rolig, rolig. Bloomingdales.
Må ha vært buksene
jeg trengte til...
Skoene.
Et øyeblikk.
Noen har stjålet
kredittkortet mitt!
Og har brukt penger
som en gal.
-Nei!
-Jo!
Outdoor World?
Der har jeg aldri vært!
Jo, du har det.
-Du husker teltet?
-Nei.
-Avskjedsgaven til Kristen?
-Jeg aner ikke noe om telt.
Jeg samlet inn pengene
og ga dem til deg?
Spesialområde: fekting?
Snakker flytende finsk?
Hvem smører ikke på litt?
Hvorfor kan du ikke skifte
på kontoret ditt?
Og la alle på Gardening Today
få vite at jeg skal i intervju
hos Alette Magazine?
Har jeg nevnt det intervjuet?
En billion ganger.
Litt av et sprang.
Fra hagestell til moter.
Selvsagt klarer du det.
Jeg har ønsket å jobbe
i Alette siden jeg var 14 år.
Får jeg denne jobben,
blir jeg kjempelykkelig.
Rebecca, du har nettopp fått
et krav på $ 900.
Du trenger ikke noe skjerf.
På den annen side,
hvem trenger et skjerf?
Tull en gammel bukse rundt
halsen. Den holder deg varm.
Det ville moren din gjort.
Det har du rett i.
Poenget med dette skjerfet
er at det blir noe
som definerer
din personlighet.
Forstår du hva jeg mener?
Nei. Jo. Snakk videre.
Det vil gjøre øynene dine
større.
Frisyren min vil virke dyrere.
-Du kan bruke det til alt.
-Det blir en investering.
Du vil gå selvsikker
til Alette-intervjuet.
-Selvsikker.
-Og trygg på deg selv.
-Trygg på meg selv.
-Piken med det grønne skjerfet.
Jeg tar det grønne skjerfet.
Godt valg. Det er det siste.
Det blir $ 1 20.
Hvordan vil du betale?
Her er 50 kontant. Kan du ta
30 på dette kortet?
Og ti på det?
Tyve på det.
-Det er nydelig.
-Avvist.
Hva? Prøv igjen.
Det er faktisk avvist.
-Kan du legge det til side?
-Ikke ting på salg.
Unnskyld! Dette er viktig!
Unnskyld meg, frøken!
Kan du gi meg igjen kontanter?
Hvis jeg gir deg en sjekk
på 23 dollar, gir du meg da
en pølse og 20 dollar tilbake?
-Ser jeg ut som en bank?
-Jeg skal i intervju.
De legger ikke av salgsting.
Det skjerfet er desperat viktig.
Det er til min grandtante
som er på sykehus.
-Be dem skru opp varmen.
-Sennep?
Vær så snill!
Jeg kjøper alle pølsene.
-97 stykker?
-Avtale.
Hvem skriver jeg...
Du har nettopp betalt $ 23
for en pølse!
Du vil ha skjerfet,
jeg vil ha pølsa.
Pris og verdi
er to forskjellige ting.
Takk!
Min tante vil bli så glad.
Jeg skal i intervju
hos Alette Magazine.
Den ble besatt internt.
l går.
De har skrevet det på nettet.
La meg se hvem som fikk jobben.
Snakker om faen...
Alicia Billington.
-Hun har verdens lengste bein.
-Sier hun ergerlig.
Nei...den er gåen.
-Pent skjerf.
-Takk. Jeg kjøpte det til intervjuet.
Kom tilbake.
Mens vi snakker,
blir det holdt intervjuer
i Successful Saving.
-Pengebladet?
-Ikke fnys, mitt barn.
Alette er kanskje
Smaragdbyen,
men Successful Saving
er et skritt på veien dit.
Dantay-West er en gruppe
som opptrer som en familie.
Så mitt råd til deg er:
Når du er innenfor,
så er du innenfor.
Jeg er med.
Successful Saving.
Miss Bloomwood?
Hvilken form får intervjuet?
Generell samtale? Hobbier?
Nei. Det blir konsentrert
om økonomi.
Butterfly-investeringer,
futures, slike ting.
-Han er god for 1,2 mrd...
-Lykke til.
-Takk.
-Snakket og snakket uten å si noe.
Selvsagt. Han forstår reglene.
Han har snakket med alle.
Selvsagt har vi regningen.
Hør, Johnny. Jeg sitter
i intervjuer og må gå nå.
Nei, ikke jeg.
Ha det.
Beklager. Ja vel, Rebecca.
-Hei!
-Vi har truffet hverandre.
Syk tante. Skjerf.
Ga du henne det?
Ja. Og når en fremmed er så snill...
Det var hyggelig.
-Har du en CV?
-Ja.
Jeg kan like gjerne
fortelle om meg selv.
Jeg heter Rebecca Bloomwood
og har vært journalist i fem år.
Jeg er veldig flink med tall.
Jeg snakker flytende finsk.
-Finsk?
-Ja.
-Jeg er også...
-Interessant. Hvorfor finsk?
Hva er det bak deg!
Gud, en naken mann. Beklager.
Jeg ble skremt.
Han er tydeligvis halshogd.
-Hvem kan ha gjort det?
-Greit, noen få spørsmål.
Da lurer du jo på
hva de ser på i 5. etasje?
Du kunne snu pulten og se på
den hele dagen. Det ville jeg.
-Ikke.
-Miss Bloomwood.
-Jeg er ikke pervers.
-Sett deg.
Unnskyld. Jeg er forferdelig
i intervjuer.
Noen økonomisak
som har opptatt deg i det siste?
Ja. Godt du nevnte det,
for jeg er rasende.
Hva er egentlig historien
om denne fiskekrisen?
Fiskekrisen?
Fiskalkrisen.
-Forferdelig. Fiskalt, altså.
-Hva mener du?
-For fiskalfamilien...
-Jeg beklager.
-Ikke et øyeblikk for tidlig.
-Jeg tror du mistet skjerfet ditt.
Hun døde...
Miss Bloomwood, du har hatt
25 vanskelige minutter.
Så hyggelig at du forstår det!
Mange bare...
Så jeg foreslår
at vi innskrenker...
Visket du ut navnet mitt?
-Nei. Bare rutine.
-Det virker forhastet.
Jeg foreslår at vi innskrenker
intervjuet omgående.
Da forlater jeg deg
og tallene dine,
men takker for intervjuet,
og jeg setter pris på...
Jeg setter pris på alt.
Farvel.
Farvel.
Kom, så gir vi fru Friluft
teltet hennes.
Hun blir ikke pensjonert.
Hun forlater et synkende skip.
Den rotta! Magasinet avvikles,
og hun visste det!
Og sa ingenting.
ØYEBLlKKELlG OPPSlGELSE
På den annen side hatet du
det magasinet.
Det var inntekten min, Suze.
Jeg trenger den.
Det viktigste er
å ikke få panikk.
Ikke ta telefonen! Nei!
Det kan være en pengeinnkrever!
-Det er Derek Smeath.
-Listen! Gi meg listen!
-Jeg så den her.
-Ta lampen!
Hvis det er Bloomingdale:
-på sykehus med depresjon.
-MasterCard: jobb i Finland.
Visa: død hund.
"Derek Smeath!"
Du må ta den!
-Hallo?
-Miss Bloomwood?
Nei, jeg beklager.
Hun er fortsatt rekonvalesent
etter...
Jeg skal be henne ringe
så snart hun...
...er tilbake fra...
-Finland!
-...fra...Finland.
-Hun er visst i stand til...
-Takk. Farvel.
Hvorfor bruker du så ofte
Finland som unnskyldning?
Fordi ingen sjekker det.
Hvordan får jeg betalt
husleien nå?
Jeg river i stykker sjekken.
Nei. Du kan ikke gjøre det
igjen.
Det er min leilighet...mine foreldres,
-men mine regler.
-Du skal få en stor gave av meg.
Jeg vet hvor jeg skal.
Det er salg hos Macy's.
Tarkie?
Jeg går hjem til meg.
Takk. Jeg finner tequila,
du finner regningene.
Jeg skal se på dem. Det blir
som å rive av et plaster.
$ 200 på Marc Jacobs undertøy!
Undertøy er jo
en menneskerett.
$ 78 på lavendelhonning.
Jeg syntes synd på ekspeditrisen.
Hun skjelte på et øye.
Jeg visste ikke hvor hun så.
Det var så trist!
Denne kan jeg ikke snakke om.
-Et fot-spa? Hva gjorde du der?
-Vi tar en pause.
De sa jeg var en verdsatt kunde.
Nå sender de meg hatpost.
-Bex.
-Å gud.
Hvordan skal du få betalt
seksten tusen, tolv hundre-
-og 62 dollar og 70 cent
uten noen jobb?
Jeg kan vinne i lotto.
Du må ha en reserveplan.
Reserveplan! Jeg har det.
Når Tarkie tenkte på
sin drømmejobb,
skrev han om seg selv
og hva han kan,
og det kan du også gjøre.
Skriv et stykke om moter
og send det til Alette:
"Hei, Alette,
se hva jeg kan!"
Finn ut hva du vil skrive om.
"Tenk på sko som en investering.
Alt hviler på dem."
"Det viktigste er at hver sko
bør finne sin plass i..."
Dette er morsomt.
-Du skriver utrolig bra.
-Liker du det?
-Du er fantastisk.
-En til.
Til fyren i pengebladet
som ikke ansatte meg.
"Kjære sure redaktør..."
-"Du kan putte jobben din i..."
-Der er en mann på sykkel!
Hallo!
"Her er tjue dollar.
Kjøp deg noen skikkelig klær."
Jeg er tilbake!
Dette er til Alette Magazine.
Vær så snill.
Ønsk det lykke til.
Og dette er til
mr. Successful Saving.
Penger, penger...
Jeg må få jobben.
Jeg har ingen penger.
Blir du ikke i bedre humør nå?
-Det hjelper ikke, mor.
-Du får en annen jobb, Becky.
Livet er som et tilfeldig møte.
Du vet aldri når stor rikdom
uventet kommer din vei.
-Hva får jeg for 25 cents?
-Denne.
Den er fantastisk.
-Hva koster den?
-Jeg liker den godt.
-Hvor mye?
-$ 20.
Luke Brandon,
Successful Saving.
Beklager at jeg ringer så tidlig,
men jeg fikk...brevet ditt.
Jeg må si jeg ble overrasket.
Jeg håper jeg fikk fram poenget.
Ja. Det klarte du godt.
Hele metaforen. Veldig bra.
Ikke sant?
Hele metaforen var...
Unnskyld. Hva mener du?
Å beskrive prinsippene
ved investeringer
med uttrykk fra hvordan
kvinner kjøper sko...
Det var uvanlig.
Hallo? Høres ut som du
står midt oppe i noe.
Jeg prøver å si
at det ga meg en idé.
Hva med å komme hit?
Jeg sendte visst redaktøren
i Alette $ 20
og ba henne kjøpe bedre klær
og kysse seg bak.
-Klær til Alette.
-Jeg skal ringe sekretæren.
Klærne er her.
Hun kommer straks.
Hva synes du om at vi
går ut på fredag?
Hvis du vil.
Har du lyst?
Jeg har kanskje andre planer.
Går du med sånne klær
noen gang?
Noe av det er ikke min stil.
Absolutt ikke din stil.
Litt sprøtt, men slik
er vel moteverdenen.
-Ja!
-Jeg vet det.
Men denne slipper jeg ikke
av syne.
Den verger jeg med mitt liv.
Jeg har et stort ansvar. Jeg sørger
for at alle får disse brevene.
-I tide.
-Må få jobben gjort.
Jeg tar jobben alvorlig.
Du sier ikke det.
Som postbud
har jeg et stort ansvar -
-for å levere posten til folk.
Jeg har aldri mistet et brev.
Ikke flere vertikale knapphull.
Jeg er lei av dem.
Er disse for Paolos fotos
til Kaleidoscope?
Men denne...Cavalli.
Han har lest tankene mine.
Alt kan vi bruke.
Bring det inn!
Gud, hva gjør du?
Dette er Alette.
Er du på rett sted?
Ja, ja.
Dantay-West ansatte ikke meg
som redaktør for dette bladet,
-men for å kaste ut et tau
og trekke det opp av myra.
Hei, dere.
Jeg heter Rebecca Bloomwood.
Sett deg, Rebecca.
Hva gjør at et blad selger?
Usminkede artikler,
-enten de vi skriver om
liker det eller ikke.
Successful Saving er nå
et finansblad uten tenner,
og det skal det bli slutt på.
Fra nå av kopierer vi ikke,
vi graver.
Vi sjekker.
Jeg likte stykket ditt.
Det sa jeg i telefonen.
-Godt.
-Hayley?
Skal vi si treukers prøvetid?
-Gi henne denne båsen.
-Den er fin.
Alle måler 1 x 2 m.
Start med 1 000 ord om effekten
av skiftende rentesatser
-på kredittkortgjeld.
-Ja vel.
Prislappen sitter fortsatt
på brillene dine.
Hva?
Har du tatt jobb
i et blad om sparing?
Det høres nok rart ut, men
det er ledd i en uttenkt plan.
Fint, men likevel...
For hva sier man
når en dyreverner
blir trampet i hjel av ei ku?
Det er intet ord for det.
Det er "ironisk". Ironisk
at du gir råd til folk i pengespørsmål.
Men det er bra at forloveren min
kan betale kjolen sin selv.
-Har han fridd?
-Ja!
-Du skulle vært der.
-Hva sa han?
Kredittgrensen på kortet ditt
er nådd.
Jeg ønsker at min kommende mann
skal fri til meg hos Barneys.
-Hva gjør du?
-Ingenting.
-Jo, det gjør du.
-Her er den perfekte boka for deg.
Kontrollér din trang til å shoppe,
med Garrett E. Barton.
Det er meg.
Blir du konstant dradd
mot butikker?
-Ja.
-Nei.
Slår hjertet fortere når du
ser nye varer i fine stabler?
-Ja! Fyren er god.
-Nei.
Svarte du nei og følgelig
fornekter fakta?
-Ja.
-Nei!
Sa du "nei" igjen?
Nei.
Ja.
Trinn 1: Få orden på livet ditt.
Kast ut alt.
Bare få det vekk!
Enkelhet og orden
er din nye parole.
Unnskyld. Hallo?
En ny start ringer.
Og den er til deg.
Du må ignorere fristelsene
i butikkvinduet.
Ditt nye mantra er:
"Trenger jeg dette?"
Nei.
Hva er dette?
Tusen ord om renten
på kredittkort?
Ser ut som det er kopiert
fra Penger for idioter.
Jeg ønsket tusen ord
med vinkling på renten.
Er ikke det en vinkling?
Jo, hvis rett på er en vinkling.
Prøv igjen. Minn meg om
hvorfor jeg ansatte deg.
Skrev du "vinkling på renten"
inn på Google?
Ja, jeg googlet.
-Er jeg sparket?
-Finn kåpen din.
Du kjenner til Comintex?
Kommunikasjonsfirmaet?
Ja visst.
Dette har vært et år
med rekordvekst
-i kommunikasjonssektoren.
-Men ikke i ditt firma.
Overskuddet reflekterer
at det er foretatt oppkjøp,
av APL og det hollandske
fiberoptiske selskapet Zandak.
Og av de 24 mill.
-som de har betalt til seg selv.
-Akkurat.
Vi har en situasjon hvor noen
må stille virkelig tøffe spørsmål.
-Absolutt.
-Rekk hånden i været.
-Hva? Nei!
-Rekk hånden i været.
Jeg har ingen tøffe spørsmål.
-Du får dem av meg.
-Jeg kan ta notater.
-Rekk hånden i været.
-Jeg er mer som en student.
-Jeg tror ikke det.
-Det går fint.
Hallo. Hei.
-Høyere. Og reis deg.
-Han hører meg ikke...
Rebecca Bloomwood!
-Fra.
-Fra Successful Saving.
Det er et magasin.
Vi tar spørsmålene
etter rapporten.
Godt.
-Spør hvor mye han tjener.
-Hvor mye tjener du?
-Unnskyld?
-Høyere.
Hvor mye tjener du?
-Vi tar spørsmålene...
-Hvorfor gi seg selv bonus...
Hvorfor ga du deg selv bonus...
-På 24 mill.
-...på 23...
-24.
-...milliarder...
-...millioner...dollar
-Når investorene tapte 8 %?
...når investorene tapte 8 %?
-Som jeg sa, vi tar spørsmål...
-Er det sant?
Og nå en lang pause,
og ikke noe svar.
Lang pause, ikke noe svar.
-Vet du hvorfor vi gjorde det?
-Et grusomt innvielsesritual?
Hør her. "Trygghet betyr ikke
det samme for alle mennesker."
"For noen er det å gå i selskap
med de rette skoene."
"Det kan gi deg trygghet
for en kveld,
men har en ødeleggende
effekt på deg senere."
-Jeg skrev det.
-Du skrev det.
Offentligheten forstår ikke
firmaer som Comintex.
De kan gjøre som de vil.
Maisie med sin
200 dollar investering,
hva vet hun egentlig
om det disse karene driver med?
Det hun blir fortalt.
Hvis bladene hun leser,
ikke stiller de rette spørsmålene,
er det ikke bra for Maisie.
Du skal fortelle sannheten
slik at Maisie kan forstå.
Gå hjem, skriv en disposisjon
og e-post den til meg før 3.
RESTESALG I DAG KL. 14
Å nei.
Ja. Bra!
Jeff Kanter i Comintex
ringte nettopp.
De har aksjonærmøte.
-Ja, jeg sendte noen dit.
-Det gjorde du.
Et funn, jenta jeg sendte.
Hun er kvikk, ærlig.
Nettopp typen jeg håpet
å finne.
Jeg antar det var derfor
Edgar West ba deg ansette meg.
Pokker!
Jeg hyret deg for å fikse
bladets bunnlinje,
og nøkkelen til det
er annonseinntektene.
Jeg skal skape et produkt som selger,
-ikke selge et produkt.
-Tenk deg at West og jeg
spiller golf, og han sier,
"Jeg vil gjerne vite
hvorfor Brandon ansetter en
som kan skade Dantay-West.
-Hva tror du om det?"
-Det vil hun ikke.
Rebecca, hvor er disposisjonen?
LB
Det er som et adrenalinsjokk.
Som etter en maraton.
-De har Galliano!
-De har Gucci, Calvin Klein,
Alle slipper til.
Vær tålmodig.
Hele tiden spør jeg meg,
"Trenger jeg dette?"
Det er annen inngang her!
Disse vantene trenger jeg.
Det er vinter og jeg har hender.
Derfor.
Jeg kjøper kun disse.
Gå nå, sterk og nøysom.
Å Gud! Pucci støvler.
50 %/ avsalg?
Trenger jeg dem?
Trenger jeg dem?
Nei.
-Jeannie, Pucci støvler!
-Jeg hadde dem først.
-Du satte dem jo ned.
-Jeg skal ha dem.
-Du tok hendene fra dem.
-Gi meg støvlene straks!
Jeg vil ha dem!
-Det er salg hos Burburry!
-Verdens eldste triks!
Gi meg dem!
-Gi meg støvlene!
-Jeg har ventet siden i morges!
Rebecca, ring straks
"Kredittkortet er som
en kasjmir-kåpe til 50 %/.
Først lover den
å være din beste venn.
Så oppdager du
at det ikke er ekte kasjmir."
-Du er blitt lurt.
-Akkurat. Du forstår?
Vi forstår. Gå nå.
"Neste vinter oppdager du at kåpen
slett ikke er noen venn. Du burde
ha lest det med liten skrift.
Du burde ha sjekket nøyere."
-Du burde satt et foto i den.
-Det er en gave.
Har ikke fått gjort det ennå.
Mor kjøpte maken til meg
i en bruktbutikk.
Betalte vel halvparten av hva
du ga. De går ikke ofte dit.
-Hva er det?
-Dette er bra.
Mener du det?
Er det av Rebecca Bloomwood?
Ja! Min venninne Suze
så at jeg skrev det.
Jeg mener, skal navnet ditt
stå slik? "Av Rebecca Bloomwood"?
Nei, jeg vil ikke bli for
identifisert med dette bladet.
Jeg tror bare det er bedre
å være litt mer ordinær.
Mystisk heller enn bare...Becky?
"Piken med det grønne skjerfet. Takk.
Jeg kjøpt bladet deres i morges
og har sagt i tre butikker
hva de kan gjøre med kortene."
Utmerket. Hør her:
Jay Brogan, Queens, e-post:
"Vi vet ikke om vi har fordel
av det. Vi sjekker aldri renten."
-Ring ham fra min pult.
-Nei, det er ok.
"Det har jeg gjort nå.
Takk, frk. Grønt skjerf."
Vi får aldri slik respons.
Unnskyld. Edgar West.
Ikke bra. Han hater oss.
Luke Brandon.
Jeg har tilbrakt noen minutter
innhyllet i ditt "grønne skjerf'.
Jeg liker det. Hun har tydeligvis
sans for personlig økonomi.
Beklager, men han
gir seg ikke.
-Han må snakke med deg.
-Si jeg er opptatt.
Du er heldig, mr. Brandon.
Det er noe veldedighet.
Mange takk.
Han likte spalten så godt
at han sender noen blader
til sine barn.
Det er utrolig.
Jeg beklager virkelig.
Det er en mann på linje 2
som sier det gjelder livet.
Hva heter han?
Derek Smeath.
Hvor lenge har den ekskjæresten
forfulgt deg?
Helt siden forholdet endte.
Han har latt som om han
er pengeinnkrever.
Jeg ble en gang forfulgt
av en hund.
Ta fri resten av dagen
og avvis fremtidige telefoner
fra Derek Smeath.
Ja vel.
HANDLlNG KREVES
BETAL l DAG
Derek Smeath
Bruk den klokt.
Hjelpe meg...
Far?
Penger...er det jeg kom
for å snakke med deg om.
Ja?
Skatt?
-Kyllingvingene?
-Kommer.
Det er pussig
fordi vi skulle invitere deg hit
og prate om nettopp det.
Penger.
-Sparepenger.
-Våre sparepenger.
-Ja?
-Gjennom hele vårt ekteskap
har vi vært slike som ikke
bare bruker, men sparer.
Vi har bygd opp en liten reserve.
En stor reserve.
Med gryn.
-Så vi har bestemt...
-At vi ville tilkalle deg,
vår eneste, vakre datter,
for å fortelle deg at...vel...
Vi har brukt dem opp!
Hver eneste cent.
Han er ikke utlært ennå.
Er hun ikke skjønn?
Han har ønsket seg en slik
siden vi møttes.
Med innebygd blender, fire
elektriske vifter, søppelkvern.
Kathy og Gordon i England,
de med bassenget som raste
sammen pga. sopp?
-Kathy med skjegget?
-Hun har tatt elektrolyse.
De sendte oss en artikkel
fra nettet...
Den gir deg tanker om penger.
-Hva de egentlig er verd.
-Trygghet på eldre dager?
Eller investere i noe kjært?
Du må lese den.
Skrevet av
"Piken med det grønne skjerfet".
Hun er genial.
Vi er internasjonale!
Ja! Vi har erobret Asia.
Hva med artikkelen om
gjeldsmeglere?
-Den blir stor.
-Lønn.
Jeg må ha den i morgen.
Rebecca?
-Ja?
-Du blir med meg
på APA-konferansen neste uke.
Ja vel. Hva er det?
-Årets begivenhet for magasiner.
-I Miami.
Der bør jeg absolutt være.
Tidlig, og sjekke hotellet,
og finne restauranter,
i tilfelle noen vil
slappe av. Ikke at jeg vil det,
-men kanskje andre.
-Godt du er så ivrig.
-Jeg er ganske oppglødd selv.
-Er du?
Det er mange mennesker
som ønsker å treffe deg.
Du har åpnet for et nytt
demografisk segment.
-Hva har du åpnet?
-"Demografisk segment".
Derfor vil han ta meg med
på stranden...konferansen.
Skulle ikke du til Alette?
Jeg er på vei.
Er du inne, så er du inne.
-Du er inne som finansguru.
-Jeg gir gode økonomiske råd.
Har du vurdert å lytte
til dine egne råd?
Rolig, mor.
Hva sier Piken med skjerfet
om visa-regninger under sengen?
-Det er ikke relevant.
-Jo, meget relevant.
Noe av det meste relevante
i verden.
Har du andre grunner
for å dra til Miami?
-Rimer det på Fluke?
-Luke.
Jeg ser det på deg.
Du liker ham?
Det er forferdelig!
Nei, nei. Men hypotetisk...
Hypotetisk er du en løgner!
Du gir råd om penger,
og du har de problemene.
Ja, bare gjem deg.
Monsieur Sherman.
Jeg heter Brandon.
Min mors navn er Sherman.
Ja.
-Du reddet meg.
-Ikke i det hele tatt.
Du arbeider for
Successful Saving.
Vi burde spise middag sammen.
-Hva skal jeg gjøre?
-Bare vær deg selv.
-Hei, Luke.
-Du er sluppet fri. Utrolig.
Får jeg presentere
Rebecca Bloomwood.
Dere har kanskje lest
Piken med det grønne skjerfet.
"Risikable investeringer
er som plattformsko."
Det er første gang
noen har sitert meg.
-Har du et øyeblikk, Luke?
-Ja visst.
Hva satt du inne for?
-Det var bare tull.
-Folk der ute stoler på deg.
-Butterfly-investeringer.
-Veske-krigen.
Champagne, takk.
Fra United North Bank?
-Jeg driver den.
-Jeg passerte banken forleden.
Dere har verdens kjedeligste
vindusutstilling.
-Kjedelig?
-Hun mener det motsatte.
Nei. Den er som om noen
sier det er greit
at jeg sover i ti min. til.
Mener du det?
Sett noen rosa parasoller der
-for å få folk inn.
-Mr. Lewis, se her.
Noe mer du kan gjøre?
-Du kunne holde utsalg.
-Utsalg?
Ja. Reduserte gebyrer.
Gratis smultringer.
Hun skriver
en humoristisk spalte.
-Svært uvanlig idé.
-Jeg har en til.
Journalisten din
er ute av kontroll.
Hold henne i bånd.
Det trenger hun ikke,
snarere tvert i mot.
Hva var den tabloid-
artikkelen du sendte meg?
Om Jon Goldmans bok? Den er
velskrevet og grundig sjekket.
Hans organisasjon er korrupt
og råtten.
Ikke trykk artikkelen. De er verdt
to mill. i året for oss.
Den spaltisten din sa
de uhyrligste ting.
Jeg må be om unnskyldning
på vegne av selskapet.
Men likevel intelligente.
Hun er et friskt pust.
-Jeg er helt enig.
-Absolutt.
Vinduene våre et kjedelige.
-Ikke sant?
-Hun har rett.
-Jeg likte smultring-ideen.
-Vi snakkes om annonsering.
-Fint.
-Fint.
Du klarer deg bra. Det er
en til du bør hilse på.
Han er vanskelig, men det bør hjelpe
at dere snakker samme språk.
-Språk?
-Ja.
Janne Virtanen fra Nokia.
Jeg har sagt du er halvt finsk,
og han gleder seg.
Slik gjør man i Finland.
-Det kan jeg ikke oversette.
-Lenge siden sist.
Menn som deg er grunnen til
at jeg forlot Finland.
Miss Bloomwood?
Dette er Derek Smeath.
Endelig treffes vi.
Hvordan er foten?
Fortsatt brukket?
Den er mye bedre.
-Mr. Brandon.
-Ja.
Vi skandinaver
liker henne. Svært godt.
Bra. Så hink, halt eller kryp
til mitt kontor i ettermiddag.
-Ja, gjerne.
-Godt.
-Bare at...gode gud.
-Hva er det?
Tante Ermintrude har nettopp hatt
en fallskjermulykke.
Nok! Hvis ikke gjelden er overført
fra din konto
innen kl. 9 mandag morgen,
blir neste skritt
personlig kontakt.
Absolutt, 9 mandag morgen.
Nå må jeg gå.
Du får din egen ringetone.
Ikke besvar denne telefonen,
det er Derek Smeath.
Det er noe jeg må si deg.
Jeg har også noe å fortelle deg.
Du først.
Edgar West har et bord
ved Utgiverforbundets
veldedighetsball,
og gjett hvilke to personer
som er invitert?
Det er et tegn på respekt.
Han setter oss i 1 . divisjon,
og det skyldes mye deg.
Er du ok?
Dette er ikke lett.
Slipset ditt passer ikke
til skjorten.
Prøv å hygge deg.
Du må nyte shopping.
Nei. Kjøp akkurat det du
trenger og kom deg ut.
Vi ser etter klær
til sjefen min.
Tenkte du på en dress...
Jeg tenker på alt. Denne er skjønn.
Vi kan klare alt.
Jeg liker rosa på menn.
Er det dumt?
-Rosa er flott.
-Den er nydelig.
-Vil han gå med rosa?
-Jeg tror det.
-Og med hvite bukser?
-Det vil han.
Det jeg egentlig trenger,
er en smoking
med tre knapper,
størrelse 48,
en hvit skjorte,
eller blå,
og sorte sko størrelse 10.
Og to paracet.
Snakker du Prada?
Av og til.
Hvorfor går du da på kontoret
og ser ut som...
Jeg vil ikke bli bedømt etter
klær, merker eller familie.
Hvorfor ikke familie?
Min mor er Elinor Sherman,
New York-sosieteten.
Sa du at din mor
er Elinor Sherman?
Vi leverte hennes klær
til Met-gallaen.
Hun så fantastisk ut.
Gratulerer med
en så strålende mor.
Mine foreldre er skilt.
Jeg vokste opp i England hos far.
Han er jordnær,
helt ulik mor.
Hun ble ikke interessert i meg
før jeg ble voksen.
Da trodde hun jeg ville
falle inn i rekkene.
For tronen?
Nei, for familiens forretninger.
Hva slags forretninger?
De eier ting.
Eiendom, internettselskaper,
-kabel-TV...
-Nei, ikke gjør det.
Jeg ville lykkes
på min egen måte,
ikke ha familien
hengende over meg.
Hva er Dantay-West?
Har du en mening om alt
i livet?
Ja.
Hva mener du om...meg?
Si det.
Hva er Piken med det grønne skjerfets
mening om Luke Brandon?
Som investering duger du ikke.
Du er arbeidsnarkoman.
Du jobber mye,
men høster ikke belønningen.
Den går i andres lommer.
Men du er en god redaktør.
Og nå
ser du ut som en.
Jeg drakk for mange mojitos.
Det var ikke bare jobbing.
Skål!
Velg en.
Mener du det?
Denne liker jeg.
Men se på den røde.
-Den er søt.
-Velg en.
Denne er nydelig. Enkel.
-Perfekt.
-Hvorfor ga du meg en vifte?
Fordi vi skal danse.
Jeg kan ikke dette.
Jeg kan.
Bare følg meg.
lnstinktet mitt sier at du
burde drevet for deg selv.
-Instinktet ditt?
-Ja.
Varene er kommet.
Skal jeg sende dem opp?
Nei, jeg tar det.
lnstinktet mitt sier også at
jeg bør ta med denne på ballet.
Hva tror du?
Apropos ballet, Rebecca, det
-er noe jeg må...
-Endelig.
Hvor har du vært, Luke?
Jeg har lett etter deg.
Vi har en bordbestilling.
Har du shoppet?
Ja, Rebecca har hjulpet meg
å finne noe til...ballet.
Så fint.
Jeg har også shoppet.
Vi kommer til å glitre sammen.
Gleder du deg?
Var det jeg prøvde å...
Det blir sikkert morsomt.
-Jeg må gå.
-Ikke gå.
Ta en drink med oss.
Du kjenner Alicia...
Ja, bli med for en drink.
Skulle gjerne,
men må ta noen telefoner.
-Vi ses i New York.
-Det var synd.
-Hei, Suze.
-Ikke kom hjem!
Jeg er hjemme.
Ikke kom til gatedøren!
Det er Derek Smeath.
-Kjør videre!
-Rebecca Bloomwood?
Ikke få panikk.
Hva sa du til ham?
At tante Ermintrude døde
av malaria.
Nei, hun døde da fallskjermen
ikke åpnet seg.
Hvordan skal jeg vite det?
Hun eksisterer jo ikke!
Jeg skal snu om på livet mitt.
Jeg har planlagt alt.
Jeg skal gå på ballet
og imponere Alette.
Men først må jeg kjøpe
en ny kjole.
Nei! Du har titusen kjoler
allerede.
-Du overdriver.
-Jeg vet hvilken kjole.
Du vet hvilken jeg mener.
Jeg håper vi ikke kastet den.
Tenk deg i denne kjolen.
Gå forbi speilet.
Ville du blitt sjalu?
Ja! Jeg hadde glemt
denne kjolen.
Og Fluke vil like deg i den.
-Ikke snakk om Fluke.
-Ikke? Har det skjedd noe?
Alicia Merr Langbein skjedde.
Jeg hater henne. Hvem er hun?
Hun er perfekt i alt.
Luke blir kjempesur
når du åpenbarer deg
på ballet i den kjolen.
Du vil danke ut alle.
Den er perfekt.
Nå må jeg bare kjøpe en ny veske.
Det må da være en veske
et eller annet sted her.
Ikke åpne skapet!
Er du der, Suze?
Kastet du ingenting?
Jeg er lei for det.
Jeg vet hva du trenger.
Jeg heter Joyce
og er shopoholiker.
-Hei, Joyce.
-Velkommen, Joyce.
Jeg er gift
med en tekstilimportør.
Min mann fant tingene mine
i klesskapet.
Bl.a. cruise-klærne. Nå sier
han det ikke blir noe cruise!
Hold ut, Joyce.
Hva med deg, Ryuichi?
Jeg heter Ryuichi
og er shopoholiker.
-Hei, Ryuichi.
-Det er 6 mnd, 3 uker,
4 dager siden jeg
brukte kredittkortet.
Så flott. Det er en inspirasjon
for oss alle.
Hørte du det, Joyce?
Hva med deg, Freak.
Jeg heter Freak
og er shopoholiker.
Hei, Freak. Velkommen.
Jeg er også
tidligere basketspiller.
Jeg kommer tilbake til det.
Jeg sprakk hos Cartier i dag.
-Hvor mange kjøpte du?
-Sju.
En for hver dag i uken.
Jeg har en Santos...
Kom tilbake, ok?
Gi ham støtte.
Hvilken butikk?
Rebecca,
fortell oss din historie.
Hei, dere.
Jeg heter Rebecca Bloomwood.
Hei, Rebecca.
Jeg kom hit for å glede
en venninne.
Jeg liker å shoppe.
Er det så galt?
Butikkene ligger jo der
for å glede oss.
Shopping er morsomt.
Mer enn morsomt.
Det er utrolig flott.
Den glatte silken,
drapert rundt en mannekeng.
Duften av nye,
italienske lærsko.
ltalienske lærsko er de beste.
Fryden du føler
når du drar kortet.
Og det blir godkjent.
Og alt blir ditt!
Takk skal du ha, Rebecca.
Gleden når du har kjøpt noe,
og det bare er deg
og shopping...
-Du og shopping.
-Ryuichi!
-Du bare gir dem et lite kort.
-Ta deg sammen, Joyce!
Er ikke det deilig?
Man får lyst til
å rope det ut.
Det er sant.
Du føler deg så
selvsikker og levende...
-Og lykkelig?
-Og lykkelig!
-Og varm.
-Og varm!
-Hva skjer her?
-Jeg må kjøpe ny veske.
-Jeg må imponere Alette Naylor.
-Kjøp et matchende ur.
Det er salg hos Malandrino.
Du tenker som meg.
-Jeg må gå. Lykke til.
-Har de sko der?
-Sett deg.
-Min vilje er sterk.
Min lommebok er lukket.
Jeg vil ikke shoppe.
Hva er det i denne esken?
Er det noe jeg ikke har sett?
Jeg elsker glitter.
Er det mer på lageret?
Du.
Unnskyld.
Få det vekk fra meg!
Ikke de!
-Du er skjønn.
-Hils på Luke Brandon.
-Fra Succesful Saving.
-Bladet er fint nå.
Der er hun.
Ikke få panikk.
Jeg har alltid ønsket
å jobbe hos deg...
Rebecca. Så søt du er.
Du går opp i sømmen.
Det var synd.
Unnskyld.
Nei...
-Er hun ikke skjønn?
-Jo. Skjønn.
Nå trenger jeg virkelig
et glass champagne.
-Skal bli.
-Gin og tonic til meg.
Absolutt.
Jeg er spent på å møte
Piken med det grønne skjerfet.
-Snart TV-stjerne, hører jeg.
-Ja.
De vil ha henne
på Morning Coffee Show.
Hun blir flott på TV.
Hun er vanskelig å overse.
Er fatene presentable?
-Fine, sjef.
-Ingen frekkheter!
Rydd bordene, litt kvikt!
Jeg bør lese hva hun skriver.
-Hun er visst in.
-Meget avbalansert.
Hva gjør du?
Jeg trenger en gin og tonic
og champagne
Er du full? Sett tilbake!
Opp med deg. Du vet
vi er underbemannet.
-Mat skal på bordet. Nå!
-Nei, jeg må...
-Seks til, takk!
-Jeg er ikke servitør.
Nei. Du er skuespiller.
Jeg forstår det.
Kom igjen!
Ut og server fisken!
Server ved dette bordet.
Miss Bloomwood.
-Jeg tar ørret.
-Og jeg laks.
-Har du lett-dressing?
-Jeg er ikke servitør...
Her er laksen.
Er dette den berømte
miss Bloomwood?
Miss Bloomwood!
Sett deg ned!
Unnskyld, unnskyld...
Sett deg, Rebecca.
Mine damer og herrer.
l kveld byr vi på
bekkørret og røkt laks.
Fisken fra denne regionen
er et kraftig afrodisiakum.
Gi henne to.
Du serverer som om du
har gjort det hele livet.
Betalte meg gjennom college
som servitør.
Den fisken veier det samme
som jenta på ditt siste cover.
Alicia,
var det laks eller ørret?
Hun var ørret.
Takk for at du berget meg.
Har du satt foto i rammen ennå?
Nei. Ikke ennå.
Sett inn et bilde av Alicia.
Men du ville ikke fått med
hennes stankelbein.
Jeg har alltid ment
at stankelbein
er veldig overvurdert.
Er hun ikke kjæresten din?
Nei. Hun er ikke kjæresten min.
Hun er ikke deg.
Ring henne og lat som
du er hennes bestevenninne.
Finn ut hvordan hun
ble hengende så langt etter.
Bruk opplysningene
mot henne.
Hva er motivet?
Stolthet? Ære? Frykt?
Hun vil miste alt.
Vi tar boligen hennes.
Si at vi trykker alt.
Før henne ut på kanten
av stupet.
Si du vil skyve henne utfor,
men trekk henne inn igjen
og få det hun skylder.
Slik tjener du
provisjonen din, Erica.
Sånn er det.
Gi meg Successfull Saving.
Sånn er det.
Gi meg Successfull Saving.
Derek Smeath. Hallo?
Jeg kan ringe tilbake.
Ikke besvar denne telefonen.
Det er Derek Smeath.
Han vet det ikke ennå.
Vi snakkes.
God morgen.
Avbryter jeg?
Nei.
Jeg kommer for
Grønt skjerf-piken.
-Meg?
-Monsieur West
har bedt meg kle deg opp
for TV-debuten.
-Jeg har én time.
-Unnskyld,
men Derek Smeath er her.
Herregud...
Rebecca blir forfulgt.
Så spennende.
Jeg skal snakke med ham.
Nei! Du får ikke treffe ham.
-Jeg har alt tilkalt vaktene.
-Ser du?
-Hun har tilkalt vaktene.
-Skal vi gå?
Dette er uhørt!
Etter ballet leste jeg
Successful Saving,
og artikkelen din var god.
Jeg ser du har
en naturlig gatemote,
men har du stil og god smak?
Å velge klær er spennende.
Det er en kunst,
men også en utfordring.
Denne kjolen kler deg, hva?
Kanskje
med denne jakken over.
Godt valg, Alette.
Kjolen er flott,
men jeg tenkte litt mer
som...denne?
Jeg kan ha den sammen med
en Yves Saint Laurent-jakke.
Vis meg.
Vel, Rebecca.
Ta vesken hennes.
Er du sikker på valget?
-Ja.
-Vi får se.
Ikke besvar denne telefonen,
det er Derek Smeath.
Det er perfekt.
Dessverre kan jeg ikke bli,
men jeg gleder meg til å se
hvilket tilbehør du velger.
-Takk.
-Farvel.
Er noe i veien?
Hele min første månedslønn.
Er den ikke verdt det?
Ikke ***.
Opp her.
Snu deg.
Ikke ***!
Nå kan du se!
Og det aller beste...!
-Liker du den?
-Akkurat noe for henne!
Dette er så spennende.
Jeg skal gifte meg,
du liker kjolen
og skal til Alette...
Hva er det i posen?
Bare en kjole Allette valgte
til TV-showet.
Henter du en kake, mor?
Hva kostet den?
-Alette får diger rabatt.
-Går du ennå til Anonyme Shopoholikere?
-For det lovet du.
-Jeg vet det!
Skal du på shopoholikermøtet?
Ja.
Gjør du meg en tjeneste
og legger dette i bilen?
Ser ikke bra ut å komme inn der
-med en Barneys-pose.
-Jeg forstår hva du mener.
Overlat det til meg.
Hold av en stol til meg!
Jeg er miss Korch
og er deres nye gruppeleder.
Jeg gjør ting annerledes.
Miss Bloomwood?
Du gir bort penger på ting
du ikke trenger.
Hvorfor ikke gi bort gratis
ting du ikke trenger?
Men jeg trenger de tingene.
Jeg skal vise deg
hvem som trenger dem. Rolig!
Vær modig, kvinne.
-Så fargerik.
-Det er min brudepikekjole.
Hvor mange har brukt
den unnskyldningen før?
Ta disse klærne
og gjør en god gjerning.
Var ikke det frigjørende,
miss Bloomwood? Bravo!
Min vilje er sterk...
Jeg er veldig stolt.
Det er en misforståelse.
Kjolene jeg leverte?
-Jeg må få dem igjen.
-Christy!
Kan ikke selge de kjolene.
Misforståelse.
-Ingen retur.
-Jeg trenger dem!
-Jeg kan komme med noe bedre i morgen.
-Vi bytter ikke.
-Da kjøper jeg dem.
-Flott. Vi trenger hver cent.
-Hvor mye?
-$ 1 1 0.
Driver ikke dere veldedighet?
Denne er fra Barneys.
Jeg har ikke nok til begge.
-Denne koster 20.
-Kommer du tilbake for denne?
Hvilken er viktigst?
Pengeproblemer?
Hvem har ikke det?
Tarkie, hun er på TV!
-Er det henne nå?
-Ja.
Piken med det grønne skjerfet,
Rebecca Bloomwood.
Hun ser jo ut som en ekspert.
Hei, Janice. Hun...
Hvilken kanal?
...økonomi. Ikke min greie.
Janey!
-Jeg leser spalten din, og...
-Hva er det?
-...jeg forstår den.
-Og det er poenget.
For så mye finansjournalistikk er...
-Utrolig kjedelig.
-Helt enig!
Heia, Bex!
Den er uforståelig.
Men vanlige folk
sparer mest penger.
Folk som mine foreldre.
Fortell oss om jakken og hva du skrev
om kasjmir og verdi.
-Gjør det du.
-Nei.
Han inspirerte meg.
Det er forskjellen
mellom pris og verdi.
Det er noe du ikke
kan se på og ta på,
men det er den mest
verdifulle varen i Amerika...
Og det er....
Tillit.
Tillit. Jeg liker dere.
Hvem ante at gjeld
kunne være morsomt?
Vi har litt tid igjen
og kan ta spørsmål fra salen.
Er det noen med økonomiske
problemer som...
Ja, du.
Jeg har problemer med gjeld.
På huset, på bilen?
Miss Bloomwoods gjeld.
Miss Bloomwoods gjeld.
Riktig.
Jeg er fra All City Gjeldsbyrå.
Navnet er Derek Smeath.
Får jeg bare si
at denne mannen
har forfulgt Rebecca
hele det siste året.
Det har jeg.
For å drive inn
ubetalt kredittkortgjeld
på 941 2 dollar og 25 cents.
Er dette riktig?
Nei,
han er hennes ekskjæreste.
Er han?
Jeg forstår at hun ikke
tok ham med hjem.
Den var god. Jo mer dere ser
på meg, jo morsommere blir det.
Min ekskjæreste kunne ikke
møte meg i dag,
jeg kunne bli smittet av
en sykdom hun fikk i Finland.
Visste du
at hun var halvt finsk?
Vi må snart slutte.
Er det flere som vil spørre...
-Det beste gjenstår.
-Herregud!
Visste dere at miss Bloomwood
er på sykehus med depresjoner?
Nå på sykehus med gallestein.
"Sjekken er sendt" 14 ganger.
-Sjekk bortkommet 14 ganger.
-Andre spørsmål?
Rekonvalesent etter
kjemisk skjønnhetsbehandling.
lnnkalt til ny tjenesteperiode
i Basra.
Hvilken unnskyldning er riktig?
Ingen?
Vil den ekte Rebecca Bloomwood
reise seg?
Du blir iallfall ikke forfulgt
av ekskjæresten!
-Du forstår ikke, Luke!
-Det har du rett i!
Gjør det jeg ansatte deg for.
Fortell sannheten
til en som absolutt ikke forstår.
-Jeg shopper.
-Du lyver fordi du shopper.
Hvorfor shopper du?
Kom igjen!
-Du gir meg ikke tid.
-Tid til å finne på noe?
Si sannheten, for en gangs skyld.
Fordi...når jeg shopper,
blir verden bedre.
Og så er den ikke det mer.
Og så må jeg gjøre det igjen.
Hva med ærlighet?
Hva med troverdighet?
Jeg ville si det, men jeg
ønsket å komme til Alette.
Jeg ønsker deg lykke til.
Jeg er så lei for det.
Nei. Jeg forstår.
Alt sammen var løgn.
Det er logisk.
Går hun i min brudepikekjole?
Det kan jeg forklare!
Forklar.
Forklar!
Mr. West.
Jeg liker Luke Brandon.
Men det virker som om mr. Brandon
mistet sin objektivitet.
Mr. Brandon?
Rebecca Bloomwood var den livligste,
morsomste, inspirerende kvinne
jeg har truffet.
Og hun levde på løgn.
Vi vet det nå.
Men det hun skrev var sant.
Hun hadde en stemme.
Hun snakket så folk forsto
og som likte det når de forsto.
Og jeg likte det.
Rebecca Bloomwood skuffet meg.
Men Piken med det grønne
skjerfet gjorde det ikke.
For ditt vedkommende...
Hvis Luke Brandon ikke
passer hos Dantay-West,
er det bare én løsning.
Kanskje vi bør starte
et nytt magasin.
Et magasin drevet helt etter
journalistenes meninger.
En del av konsernet,
men utenfor porten.
Høres flott ut.
Ja, det er uventet, men...
Du har driv, mr. Brandon,
og visjoner.
Du har imponert meg.
Det blir tøft i begynnelsen,
men slik bygde Cy og jeg
dette selskapet.
Den dagen vi satte skiltet
over døren: "Dantay-West",
visste vi at vi hadde gjort
det rette.
Så skål for vårt nye foretak.
Utrolig. Det var det hun sa.
Mr. West...
Da du satte opp det skiltet,
ville du skape deg
et navn, ikke sant?
-Mer enn noe annet.
-Det samme vil jeg.
Hun klarer seg.
Når du prater med henne...
Si meg ærlig...
-"Oppdragelse og økonomi".
-Er det for sent for dette?
Aldri.
Glad vi gikk på bokmessen?
Fint, hva? Det er derfor
mor og jeg liker å komme hit.
Minner oss om barndommen
i Finland.
Vi tror at hvis
den amerikanske økonomien
kan overleve sin milliardgjeld,
så kan du det òg.
-Bobilen er verdt omtrent 13.000...
-Nei, far.
-Vi gjør gjerne det.
-Jeg dreper deg hvis du selger den.
Den...er det viktigste
du har.
Ingenting er viktig for meg,
unntatt du og din mor.
Hos foreldre til bryllupet.
Tralet ditt er på rommet ditt.
Så hun gjorde det?
Og det lyktes.
Hva mener du?
Vet du det ikke?
Utrolig.
Alette Naylor vil gi
den lille skjerf jenta
det hun ønsker seg
aller mest i verden.
Og nå må jeg slite med henne.
Jeg er glad jeg fant deg,
Rebecca.
Jeg gikk til mr. West...
Takk.
Charles et Diana.
De er ikke fra lndiana,
men fra England.
Far, hun sa Charles og Diana.
Jeg oppsøkte mr. West
for å be om nåde,
-og det ga han meg.
-Er alt ok med Luke Brandon?
Dessverre er Monsieur Brandon
ikke lenger hos Dantay-West.
Men han lander på bena.
Han er jo en Sherman.
Du vet det kanskje ikke,
men din opptreden
på TV har truffet en nerve
hos svært mange piker.
De identifiserer seg med deg.
Din spalte vil hete
"Rimelig mote".
500 ord én gang i måneden.
Velkommen til Alette.
Det klarer jeg. Jeg vet
hvor alle salgene er.
Det gjør hun.
Hun har det etter meg.
Nei, det har jeg ikke.
-Kake?
-Ja.
Lite, lite.
Nei, bittelite!
Takk.
Spalten skal være personlig.
Ta ting fra din egen garderobe,
som denne.
Den er veldig pen.
-Stilige.
-Nye, antar jeg.
Det er Louboutins, så de
er ikke rimelig mote.
Ikke vær redd. Chez Alette
trykker prisene med liten skrift.
Og hvorfor har vi kredittkort?
Du vet jo det.
Ja.
Jeg vet alt om kredittkort.
Og siste purring
og pengeinnkrevere.
De bør trykke det
i motebladene, hva?
Du har en moralsk bevissthet,
Rebecca.
Men vil du arbeide for meg...
Jo, jeg vil jobbe for Alette.
Hva er det, jenta mi?
Jeg har bare en rar følelse
i magen.
Du vet følelsen når...
-Jeg får den i hodet.
-Du vet hva jeg mener?
Du ønsker å gjøre noe,
men du føler du ikke bør.
-Akkurat!
-Jeg får halsbrann.
Jeg har gjort så mange feil,
og jeg føler at å ta
denne jobben vil bli en til.
Før du bestemmer deg,
skal du vite dette:
Når jeg forlater dette huset,
tar jeg muligheten med meg.
Da bør dere begge gå.
Du er en Sherman.
Kan du ikke finansiere
deg selv?
Jeg spør om dere
vil støtte meg.
Jeg spør om jeg
er en god investering.
Nå gjelder det.
Tenk på det
som en giftig ape på ryggen deres.
Gjør det, Freak!
Alle som gråter,
må klippe to kort
Jeg heter Rebecca Bloomwood
og er shopoholiker.
Hei, Rebecca.
Jeg ødela karrieren min på TV.
Jeg løy for mannen jeg elsker.
Jeg såret min beste venninne.
Jeg oppfant en forfølger,
og jeg snakker ikke finsk.
Men jeg har en plan, og
trenger hjelp. Er dere med?
Piken med det grønne skjerfet
SALG OG AUKSJON
Århundrets salg!
Send til alle ansatte.
Send.
Luke, får jeg ta lang lunsj?
Ja. Hva skal du?
Jeg har en avtale.
-Med hvem?
-En person.
Hun må vel rydde dekket.
Gjøre plass til gratisklærne
fra Alette.
Gå, Hayley.
-Vesker!
-Klar!
-Tilbehør!
-Klar!
-Sko!
-Klar.
-Modistprodukter.
-Hva?
Hatter.
Er du handlegal?
De er utålmodige.
-Klar, miss Bloomwood.
-Åpne dørene, far!
Det er nok til alle.
Se den skjønne fargen
og de klassiske knappene.
$ 30 er mitt siste bud!
Jeg gir deg 30 for å gå.
-Hva liker din mor?
-Nøkternhet.
Det er en lykketopp.
Ekte Prada-sko, damer.
De passer til dette rosa skjerfet.
Og vesken.
Og hanskene.
Nei, ikke til salgs.
-Miss Ptaszinski!
-Alt i orden.
Og nå...
-Det grønne skjerfet!
-Et ikon.
Smidig, sensuelt,
fargen på penger.
Rebecca hadde så god smak.
Ikke rart hun endte i Alette.
Nei. Hun avslo tilbudet
fra Alette.
-Hva? Hvorfor?
-Jeg heter Jane Bloomwood.
Hvem blir den neste
Piken med det grønne skjerfet?
-50 dollar!
-Andre?
-70.
-Jeg har 70!
-90 dollar.
-Jeg har 90!
Jeg har et telefontilbud.
1 20 dollar.
1 20 for det vakre, berømte,
elegante...
Ikke selg det.
Du har solgt så mye.
-200 dollar!
-250.
Jeg har 250!
-Vel?
-300 dollar!
Si til din venn i telefonen
at jeg matcher hans tilbud.
Hun er helt hensynsløs.
$ 300. Første gang.
-Annen gang.
-Min tilbyder trekker seg.
Solgt for $ 300 til damen
i rosa.
Vent!
-Ikke bruk det sammen med gult.
-Aldri.
-Det kan bringe deg kjærlighet.
-Takk.
Én, to, tre, fire.
Det er tusen til.
$ 1 6.586,72.
Du er en vinner, jenta mi!
Mr. Smeath.
Hva pokker er dette?
Hva gjør du?
Akkurat det du gjorde mot meg
på TV.
Det du fortjener. Men på en
ubehagelig og upraktisk måte.
Og det ble 9.41 2.
Og 25 cent.
Jeg har det.
Tiden er inne, damer!
-Hvordan fikk du den tilbake?
-Jeg gjorde en handel.
Gi henne noen blomster.
-Klar, skatt?
-Bex!
Kom hit.
Du solgte alt,
men beholdt den?
-Det er Suzes bryllup...
-Jeg vet det.
Jeg er jo
undersøkende journalist.
Solgte du virkelig alt?
Du har ingenting igjen.
Jeg ville ikke sagt det slik.
Ikke jeg, heller.
Budgiveren i telefonen var deg.
Men du trakk deg!
Begge budgiverne var meg.
Det er et desperat viktig skjerf.
Navn: Rebecca Bloomwood.
Navn: Rebecca Bloomwood.
Yrke:
spaltist i Lukes magasin.
Kjole: Lånt av Suze ettersom
jeg er en tidl. shopoholiker.
Utrolig hva du har tid til
når du ikke shopper.
F.eks. har jeg lært finsk.
Dette er min venninne.
Hun er en meget berømt
prostituert.
I stedet for et kredittkort,
har jeg
et forhold til en
som elsker meg.
Og som aldri avviser meg.
-Hvor har du lært de trinnene?
-Kanskje de kommer naturlig.
Du har rett.
Det er et mysterium.
Norske tekster:
Ole H.P. Disen