Tip:
Highlight text to annotate it
X
Det trengs cirka 200 kg
forå knuse en hodeskalle.
Men menneskets følelser
er langt mer ømtålige.
Ta Suzy, foreksempel.
Min første, ordentlige kjæreste.
Mitt første ordentlige oppbrudd
utspilte seg foran øynene på meg.
Jegtrodde ikke det ville
føles som et bilkræsj.
Jeg bremserog glirmot en
følelsesmessig kollisjon.
Så... eralt
dette minfeil?
Jeg, Ben Willis?
Merkelig hva som susergjennom
hodet i en slik situasjon.
De to og et halvt
årene vi varsammen...
Alt vi lovet hverandre...
Feriene med familien hennes...
Lampen vi kjøpte på IKEA...
Det varsiste året
på kunstskolen.
I ukevis prøvde jeg å komme
på hva som gikk galt.
Hvorforslo vi egentlig opp?
Når jegtenkerpå det nå,
virket årsakene så ynkelige.
Først erhun sammen med meg
og sierat hun elsker meg.
Neste uke sier hun
nok det samme til en annen.
Elsket hun meg, egentlig?
Hva erforresten kjærlighet?
Og erden virkelig så flyktig?
Glem henne.
Ikke kast bort tiden på en som
har vraket deg forSteve Jenkins.
Hun vraket meg ikke.
Hvorfor slo hun opp, da?
Fordi hun tror gresset
er grønnere på den andre siden.
Hun er alltid redd det
finnes en morsommere fest, -
- eller en bedre kjæreste.
Jeg hadde aldri kunnet
gjøre henne lykkelig.
Så begynte Steve Jenkins
å sende smstil henne.
Hvordan fikk han
nummeret hennes?
Det varet godt spørsmål.
Jeg fryktet det verste.
Jeg vil ikke tenke på det.
Du burde gå ut med ei pen dame,
modell eller noe sånt.
Hvorfordet?
Hvis du har ei pen dame,
må du være verdt noe.
Kvinner konkurrerer,
skjønner du.
Hvis Suzy ser deg med ei
sexy rype, tenker hun:
"Kan jeg ta Ben fra henne,
må jeg være vakrere."
Seans suksess nårdet gjaldt
kvinnervar imponerende...
Det er sant.
Bare spør moren din.
Det eldgamle spørsmålet...
Hva er kjærlighet?
Unnskyld meg.
Ben, mrAdams
er herfor deres skyld, -
- kan du ikke vise
ham litt respekt?
Unnskyld.
Jeg borpå studenthjem,
like ved universitetet.
Fire etasjerbetong med
120 hormonstappa studenter.
Dette er hjemsøkelsenstime...
Da angerens demoner kommer.
Hun stod akkurat der,
og jeg ytret ordene:
Jeg er lei fordet. Jeg kan
nok ikke gjøre deg lykkelig.
Vi burde kanskje slå opp.
Det varda hun ble sint.
Hallo?
Suzy? Det er meg, Ben.
Ben? Jeg lå og sov.
Hva vil du?
Suzy... Jeg erlei for det.
Jeg erogså leifordet.
Er det noen mulighet for
at vi kan bli sammen igjen?
Jeg tror ikke det, Ben.
Det erover.
Forresten er jeg
sammen med Steve nå.
Har du ligget med ham?
Ja.
Var det bra?
Var det bedre enn?
Jeg vil ikke snakke med
deg om det, Ben.
Jeg må legge på.
Om forlatelse, Ben.
Suzy?
Tanken på henne med en annen
sugde alt oksygen ut av rommet.
Siden vi slo opp,
hadde jeg ikke kunnet sovne.
Jo mer jeg prøvde,
desto meropplagt ble jeg.
Jeg var lys våken.
Jeg testet alt,
men var blitt immun mot søvn.
Jeg hadde plutselig
fått åtte timertil overs.
Mitt liv var blitt forlenget
med entredjedel.
Jeg ville at tiden skulle gå,
men så hvert sekund passere.
Jeg ville at smerten
skulle forsvinne.
Men i stedet hadde jeg
mertid til disposisjon.
Mertid til å tenke på Suzy.
Jeg tok bussen uten
å ha noe sted å dra til.
Jeg betraktet landskapets
skiftninger i solnedgangen.
Før nok en søvnløs natt.
Jeg begynte å lese alle bøker
jeg aldri hadde rukket å lese.
Jeg rakk til og med å
lese gamle favoritter igjen.
Men hun varaldri
langt borte itankene.
To pund og syttifem, takk.
Hva blir det hvis jeg fjerner disse?
Et pund og sytti.
Jeg trengte å selge
en del av min tid.
"Trivelige folk
søkestil nattskiftet"
Japp... japp...
japp...
Fantastisk, Ben.
Du kommertil å passe her.
Det er en vidunderlig følelse, Ben.
Håper du forstår hvordan det
erå jobbe på Sainsbury's.
Så mange muligheter, Ben.
Jeg følte en svak
skjelving langt borte.
En strøm av ukjente
muligheternærmet seg.
En overveldigende skjebnebølge.
L.A.G.A.R.B.E.I. D
Lagarbeid, Ben.
Velkommen ombord!
Så begynte jeg på
nattskiftet på Sainsbury's.
Mens de fleste sov,
solgte jeg mintid.
De fikk mine åttetimer,
og jeg fikk penger. Grei deal.
- Hei, Ben.
- Hei.
Jeg er sen igjen.
Jenkins kverker meg.
- Vi ses senere.
- Ha det.
- Sharon!
- Ja, mrJenkins.
- Du er sen igjen.
- Beklager, mr Jenkins.
- Andre gangen denne uken.
- Det vil ikke skje igjen.
Det første året på kunstskolen
var mildt sagt kjedelig.
Men jeg lærte meg
grunnprinsippene forstilleben.
Stå ikke der å glo!
Tørk opp!
Jeg haralltid
villet bli kunstner.
Også jeg ble inspirert
av kvinnekroppen.
Jegforundres over
kraften de uvitende besitter.
Skal du tørke opp, eller ikke?
Å håndtere kjedsomhet i et
åttetimersskift eren kunst.
Kunsten å tenke seg bort,
nårsekundenetikkervidere.
Alla her har utviklet
sin egen, individuelle kunstart.
Som Sharon Pintey.
Regel nummer 1:
Klokken erdin fiende.
Jo oftere du serpå den,
desto langsommere gården.
Den torturererdeg
med hvert sekund.
Dette er kunsten å
kjøpslå medtiden.
Kontanter?
Dette er Barry Brickman.
Barry oppfatterseg selv som
en våghalset stuntmann.
Barry erganske kjent.
Da et sykkeltrick gikk galt,
havnet filmen på internett.
Siden har Barry holdt
segtil sparkesykkelen.
Matt Stephens er
nok en sparkesyklist.
Og hva var det for noe mer?
Hva var det for noe mer?
- Pølse!
- Akkurat.
Barry og Matt ergode venner.
De haren annen
måte å fordrivetiden på.
Se!
Deres kunst erå gjøre
alt annet enn å arbeide.
De ble rapportert fordet de
kalte "å hjelpe damene".
Disse sjampoflaskene
gav dem idéen.
De innså at alle kvinner
visste hva de lignet.
Sexleketøy, maskert
til sjampoflasker.
Kvinnene våget ikke å kjøpe dem.
Det ble lettere hvis de
varplassert ved kassene.
Protesterte ingen, hadde en
flaske fått et lykkelig hjem.
Barry utfordet Matt til kappkjøring
gjennom gangene.
Alle 14 gangene og
tilbaketil startlinjen.
De ventet på at sjefen
skulle sykmelde seg.
Kunsten å ikke
jobbe ervanedannende.
Spenningen å gjøre noe forbudt,
risikere å bli oppdaget, -
- erså sterk at den lokker
andre kunstutøvere.
Innta plassene, ferdige... gå!
Jeg hadde ikke sovet
på to uker.
Etter bruddet føltes
det som om tiden satt løst.
Jeg drev mellom fantasi og
virkelighet, mellom nå og da.
Jeg er en riktig mann.
Du likervel riktige menn?
Der, på banen med gutta,
ser jeg ut som en gud.
EnAdonis.
Jeg holder meg i form.
Jegfølerhvordantiden sakte
løsnerfra forankringen.
Tidsmanipulasjon er
ikke noen eksakt vitenskap.
Som all kunst er
den individuell.
Hvordan fårjeg
skiftet til å gå så fort?
Jegforestiller meg det motsatte.
At tiden stårstille.
At livets fjernkontroll
stårpå pause.
I denne fryste verden kan
jeg vandre fri og usynlig.
Ingen merkerat
tiden erstanset.
Nårtiden starterigjen, -
- merker man ikke noe mer
enn et stille grøss, -
- som om noen hargått
overgraven din.
Det øyeblikket, -
- nårdu ser noen på gaten,
så vakkerat du stirrer...
Tenk deg en verden på pause,
så serdu skjønnhetens natur, -
- nården erder, ubevegelig
foran deg. Fanget.
Uvitende.
Fascinasjonen begynte
da jeg varliten.
Jeg var rundt sju. En utvekslings-
student bodde hos oss.
Hun pugget engelsk på
en skole i nærheten.
Som svensk var hun ikke
akkurat sjenert av seg.
Det varet omtumlende øyeblikk.
Jeg ble eksponert for
kvinnekroppen på en ny måte.
Jeg ble fascinert av
hennes nakne skjønnhet.
Jeg ville fryse verden
og leve der i en uke.
Jeg haraldri følt
meg så fullkommen.
Det erdet vakreste
jeg noen gang harsett.
Du mistet disse.
Og vardet galt?
Ville de hate meg?
Fordi jeg virkelig så dem?
Jeg leste om en kvinne som
fantaserte om en kunstner.
Hun trodde han ville se henne
på ordentlig. Hvereneste kurve, -
- hver linje, hvert merke.
Og elske dem fordi de
gjorde hennes skjønnhet unik.
Når jeg skal starte tiden igjen, -
- knaker jeg med fingrene.
- Du serfor jævlig ut.
- Takk.
- Fremdeles søvnløs?
- Japp.
- Føles det bedre med Suzy?
- Niks.
- Vil du snakke om det?
- Niks.
Hvorfor ikke?
Fordi vi snakker om
det samme hver morgen.
Jeg er lei av det, og jeg
er lei av å føle meg pyton.
Men mest av å være
våken 24 timer i døgnet.
- Du stod ikke opp på feil side.
- Veldig morsomt.
Du vil føle deg pyton.
Og joda, det tartid.
Hvor lenge siden var det du tenkte
på henne før vi begynte å snakke?
- Ti minutter.
- Hva tenkte du på?
På støvet.
Støvet?
Du er jo sprø.
Poenget er at du kommer
til å tenke på henne -
- mindre og mindre
for hverdag som går.
Snart går det en hel dag
uten at du tenker på henne.
- Vil du det skal gå fortere?
- Nei.
Sean ogjeg harvært
vennersiden vi var5.
Vi vokste opp på samme gate.
På 12-årsdagen fikk
han en riktig fin datamaskin.
Mamma!
Det erfint ute. Hvorfor
leker dere ikke i parken?
Vi vil heller spille.
Jeg går og handler.
Greier dere dere selv?
Ja, mamma.
Ha det, mamma.
Ha det, mrs Higgins.
Jeg er strakstilbake.
- Vil du se noe?
- Hva da?
- Hva er det for noe?
- Jenter uten klær.
Sean hadde funnet bladet
underforeldrenes seng.
Dette var noe helt annet
enn den svenske studenten.
Måten de usjenert viste seg
frem på, gjorde megforvirret.
Jeg hadde aldri sett kvinnens
underliv på så nært hold.
Jegtenkte meg noe merpyntelig.
Et hull i et glatt trestykke.
Et sånt hull man kunne
sette en treplugg i.
Men virkeligheten var
seksuelt utfordrende.
Tenk at mrs Booth hadde
en sånn underskjørtet.
Mamma!
Jeg glemte vesken...
Hva driver dere med?
Etterdettetrodde Seans
mamma vi var homser.
Hvordan kan
det gå fortere?
Du trenger å distrahere
deg med noen Natalier.
En "Natalie" eren jente
man ikke ersammen med.
Det stammet fra en jente som
boddetvers overgaten.
- Hei, er Natalie inne?
- Ja. Natalie!
- Ja?
- Besøk til deg.
Han hadde skjønt sammenhengen
mellom jentenes smil-
- og det faktum at de var nakne.
50 pence.
Det var det.
Natalie ble
populær i kvartalet.
Hun hadde enorme pupper.
- Veldig morsomt.
- Vi bare tuller.
- Hvem er det?
- Den nye typen.
Han ertydeligvis
ekspert på kampsport.
Kom hit, kompis.
- Hva heter du?
- Brian.
- Kan du kung fu?
- Ja.
- Kan du ta meg?
- Ja.
Vis oss noen grep, da.
Grip tak i armen min.
Det er ikke morsomt.
- Hei.
- Hei, Ben.
- Jobber du ikke i kveld?
- Jeg byttet skift.
Er ikke det et
pickles-smørbrød?
- Jo...
- Får jeg ta en bit?
Du har noe der...
Takk.
Jeg ville fryse tiden.
Jeg ville lagre øyeblikket, -
- leve i denne
stunden i en uke.
Men jeg kunne bare
sakne det ned.
Før jeg ante det,
var hun borte.
Det varsom om jeg vardet
siste mennesket på jorden.
- Hva gjør dere?
- Vi fyller på.
Blås i ham.
Han erforelsket.
- Han inviterte Sharon med ut.
- Jaså.
- Hva sa hun?
- Hun sa ja.
De skal på kino i morgen kveld.
Etterpå går vi hjem til meg.
Jeg trenger en halvtime til
å snakke bort dette trynet.
Deretter skal hun få
litt av dette...
'Forelskelse'.
'Svermeri'.
Ordet girassosiasjonertil både
tiltrekningskraft og bisvermer.
'En sterk, ulogisk og
overgående hengivenhet.'
Da jeg var liten,
ble jegforelsket tre ganger.
Denførste var
idrettskvinnen Zola Budd.
18 år, med et slankt,
gutteaktig utseende.
Men det vardet at hun løp
barbent, som tiltrakk meg.
Dette Los Angeles-OL'et
skulle gå til historien.
På 3000 meter kolliderte hun
med amerikaneren Mary Decker.
Budd mistet forspranget
og endte som nummersju.
På tide å legge seg.
Det er skole i morgen.
Kan noen fortelle noe om
de hvite blodlegemene? Tim?
De hjelper mot
bakterier i kroppen.
Meget bra.
Forskjellige typer celler.
Neste forelskelse var
biologilæreren, mrs Booth.
Greit, kan noen fortelle
noe om cellene?
De figurnære draktene
antydet en sexy kropp.
Jegfantaserte om hvordan hun
lot meg sitte igjen etterskolen, -
- og viste meg hva
hun hadde underskjørtet.
Men den største forelskelsen
var Tanya Green.
Jeg merenn så henne,
jeg følte henne.
Neste dag forårsaket Tanya
storoppstandelse i klassen.
Tanyas gips moret mange
av ungene på skolen.
Ro dere ned nå.
For meg vardet annerledes.
Det varmåten hun tok det på.
Måten hun klødde seg på.
Måten det hindret
bevegelsene hennes.
Rabbelet som spredte seg over
det i løpet av de seks ukene.
Vil du skrive på det?
Her.
Takk.
Dagen da gipsen skulle av,
vararmen dekket av hår.
Seks uker uten lys
hadde gjort håret tykt og svart.
Nårde andre ertet henne,
ble jeg bare merinteressert.
Ikke gråt.
Blås i dem.
Jeg synes du er
vakkersom du er.
- Vil du bli kjæresten min?
- Ja.
Jeg hadde et yndlingssted,
bak skolen.
Man hørte støyenfra skolen,
men det lå forseg selv.
Jeg skulle møte Tanya der.
- Hei.
- Hei.
Vil du kysse meg?
Dette skulle altså
bli mitt første kyss.
Ja.
Hvor skal du hen?
Jeg må stikke...
jeg kysserdeg i morgen.
- Men da er det lørdag.
- Møt meg her klokka 11.
Jeg gikk ofte og lekte
ved skolen på lørdager.
Den velkjente bygningenføltes
ukjent, som om tiden stod stille.
Tanyas foreldre overrasket
henne med enAmerikaferie.
De flyttet dit og
kom aldri tilbake.
Det varsom
å bli stukket av en bisverm.
Sjakk matt.
Hva er i veien?
Du pleierå slå meg ned i støvlene.
Har du truffet noen?
- Gi meg de saftige detaljene.
- Næ, det er ingenting.
Det eren jente på jobben,
som jeg synes erfin.
Fin? Hvordan fin?
Fine pupper?
Nei... eller, jo.
Men det er ikke noe sånt.
Mulig kjæreste?
Har hun små hender?
- Hvordan det?
- Greia ser større ut.
- Du er jammen dum.
- Har du invitert henne med ut?
- Næ. En annen varførst ute.
- Hun har kjæreste.
Nei. Men en på jobben inviterte
henne med ut, og hun sa ja.
De skal på kino i kveld.
Greit, men det betyr ikke
at hun tennerpå ham.
Kanskje hun bare ville ha
en å gå på kino med.
Hvor mange jenter har
du klint med på kino?
- En hel del.
- Der ser du.
Kan jeg få den?
Ja, det stemmer, Rory.
Naturligvis var jeg
proff før skaden.
Når som helst, Rory.
Bare si fra, så kommer vi.
Greit, søndag.
Ikke noe sutring
hos mamma, bare.
- Ciao.
- Tosk.
Spillet kan begynne.
600 meter. Fantastisk.
900. Da dørdu.
Der er han, jo.
Hvordan gikk det med Sharon?
- Gjorde dere det?
- Selvsagt.
Hun elsket det.
Kunne ikke få nok.
Hun freste på som ei dassdør
på en indisk reketråler.
- Puppene?
- La meg si det slik:
Ungene ville
aldri gått sultne.
- Og?
- Som ei dyvåt myr.
Greit, folkens.
Sjefen i Islington utfordet
oss i fotball på søndag.
Ferdige?
Fint.
Butikkens og de ansattes
rykte står på spill.
Dette er ikke bare
en fotballkamp.
Slik er det å være
en moderne gladiator.
Dere kan se på meg som
Russel Crowe, og dere...
Dere er de andre slavene.
Og dere skal spille til døden.
Det som skjer søndag
gir ekko i evigheten.
Søndag. Klokka åtte.
Sunny sporthall.
Det er neimen ikke klokt.
Vi kommertil å bli skvisa.
Still dere rundt meg.
Greit, folkens.
Nå gjelder det.
Der borte ser dere
Islington Sainsbury's.
Men alt jeg ser,
er en masse fine drakter.
Ta en ordentlig
kikk på hverandre.
Dere erfødt til å
drepe, allesammen.
Så, inn med dere
og avgjør dette.
Barry,
jeg kan en kjempemorsom lek.
Fine drakter
guttene dine har.
Jeg ser at du harplukket ut
topplaget denne gangen.
- Utseendet er ikke alt.
- Åpenbart ikke.
- Krone eller mynt?
- Krone... nei, mynt!
Mynt.
Nøklene til kassaskapet
erpå øverste hylle.
- Fortsett å spille!
- For helvete heller!
Alt i orden!
- Hva driver du med?
- Du kan glemme pengene.
Hvilke penger?
Hva gjør du?
Snakker i et tomt rør, det er
en død mann på den andre siden.
Jeg elsker den filmen!
Pacino.
De Niro.
Vil du se skuddvekslingen
på plasmaskjermen min?
Vi avbryter!
Greit, karer,
det kunne vært verre.
Hva menerdu?
Stillingen er26-0!
Samme kan det være.
Det som betyr noe, -
- erat vi ikke forlater
banen uten et mål.
Matt, send ballen til Ben.
Dette er din sjanse.
Jeg trenger deg.
Løp med de små beina dine,
som om djevelen var etter deg.
Jeg venter i midten.
Bruk Barry, hvis du må.
Matt, stans på
min venstre side.
Jeg må ha det innlegget.
Jeg må ha den ballen.
Jeg tar skuddet,
og vi deler æren. Greit?
La oss score mål!
Tenk om verden stod på
pause resten av livet.
Å holde ut livet mellom
to brøkdelerav et sekund.
Å dø av alderdom,
og deretterfortsettertiden.
Mitt yngre jeg er borte, og en
død gamling er i mitt sted.
Tilbrakte jeg for mye
tid i denne fryste verden?
Det føltestrygt.
Uangripelig.
Men hvortrygg kan
noens verden være?
Hallo?
Erdet noen der?
Jegtrodde jeg varalene
om å kunne stanse tiden.
Herregud!
Alt i orden?
lkke bare stå der.
Kjørosstil sykehuset.
Kan du sørge for at Sharon
kommerseg vel hjem?
Vi ses i morgen.
- Det tok jo aldri slutt.
- Så du trynet på Matt?
- Trordu han greier seg?
- Såret ego bare, tror jeg.
Jeg har ikke noe med det å gjøre,
men er du og Matt sammen?
Nei. Vi gikk på kino,
men bare som venner.
Hvordan det?
Hva har Matt sagt?
Han sa dere hadde
ligget med hverandre.
- Dere gjorde ikke det, altså?
- Hva tror du om meg?
Om forlatelse.
Sa han om jeg var bra?
Jeg tror det var den beste
sexen han aldri har hatt.
- Du har altså ingen kjæreste?
- Nei.
Vi slo opp for
et halvt år siden.
Han begynte å studere i USA.
Det gikk ikke.
Og du?
Noen kjæreste?
Vi slo opp for
noen uker siden.
Så leit.
Hvordan tar du det?
Bedre.
- Hvor lenge har du jobbet?
- To år, cirka.
Leste du videre?
- Kosmetolog, men hoppet av.
- Hvorfor det?
Det passet meg ikke.
Og jeg trengte penger.
- Hva sparer du til?
- Kveldskurs.
- Hva leser du?
- Spansk.
- Er det noe galt i det?
- Jeg ble bare forbauset.
Hva kan du si, da?
"Tu equipo de futbol
es una puta mierda."
- Og det betyr?
- Fotballaget ditt er bånn.
Tjueseks - null.
Hvorfor spansk?
Jeg harbodd her hele livet,
jobbet i butikken i to år...
Og selv om det skjerlangsomt, -
- føles det som om livet tikkerbort.
Ett sekund av gangen.
Med spansken fårjeg kanskje
jobb innen reisebransjen, -
- som flyvertinne eller
lærer på en spansk skole.
Jeg har alltid drømt om å
reise langt. Som Sør-Amerika.
Til plasser hvor solen
kysser hver morgen.
Jeg vil kunne snakke med
folk om deres liv og drømmer.
- Tåpelig, egentlig.
- Overhodet ikke.
Det er drømmen din.
Da erhalvparten vunnet.
De fleste går gjennom livet
uten å vite hva de vil.
Det er lettere hvis man vet
hva man skal lete etter.
- Hva leter du etter, da?
- Jeg vil bli kunstner.
Kanskje få en egen utstilling
en vakker dag.
Jeg har alltid villet
treffe en kunstner.
- Hvorfor det?
- Jeg vet ikke...
Kanskje på grunn av deres evne
til å se skjønnhet i alt.
Å fange den, henge den
på en vegg, slik at alle ser den.
Det er veldig romantisk.
Her bor jeg.
Nummer 34.
- Det erøverste etasje.
- Hyggelig.
- Adios.
- Hasta luego.
God natt, Ben.
Det første kysset...
...enderalltid i fiasko.
Kom inn!
Kom inn!
Hei, jeg ville bare sjekke
at alt stod bra til.
- Det gårfint.
- Det så vondt ut.
Jeg har opplevd verre ting.
Hva sa de på sykehuset?
Jeg overlever.
Er du sikker på
at du er okei?
Joda, jeg har nesten
glemt at det skjedde.
Jeg kjennerfaktisk ingenting.
Jeg skal ha fest på lørdag,
for å muntre opp alle.
Dere kommer vel, allesammen?
Jovisst...
Artig.
Takk forat du
fulgte meg hjem i går.
Ingen årsak. Takk for at
du fortalte om drømmen din.
- Har du hørt om festen?
- Nei.
Jenkins harfest på lørdag.
Vi må dit, allesammen.
- Vil du gå dit med meg?
- Sharon!
Sharon, jeg har lunsjpause.
Går du inn for meg?
Pikken din er så liten at en rotte
ikke merker når du knuller den.
- Går du dit med meg?
- Ja.
- Du har lunsjpause.
- Nei, det har jeg ikke.
- Jo, det har du.
- Jeg vil ikke ha noen.
Kom inn.
- Du ville snakke med oss.
- Ta en stol.
Ikke der.
Her.
Vi hadde litt uflaks forleden kveld.
Det er bursdagen min på lørdag.
Alle er invitert.
Ikke noe selskap,
uten en stripperske.
En av dere må fikse det.
Ben!
- Jeg?
- Ja.
200 pund burde være nok til
underholdning i toppklasse.
Flere opplysninger om festen
står på oppslagstavlen.
Skynd dere nå!
Hvorfår du tak i en stripperske?
lkke peiling.
Men jeg vet om en som kan.
Han gav deg altså 200 foren
stripperske til sin egen fest?
Jeg liker ham.
På en betingelse:
- Jeg får komme på festen.
- Alt i orden.
Da finner
vi en stripperske.
To øl, takk.
- Hva var det fornoe mer?
- To øl.
Jeg harfunnet verdens
dummeste bartender.
- Jeg vet ikke riktig...
- Det ordner seg.
- Hvor mye?
- Et pund...
Hver.
Jeg lurerpå om du
kan hjelpe oss?
Sjefen hans har
bursdag på lørdag, -
- og vi er ute etter en stripperske
som kan overraske ham.
Jeg er opptatt på lørdag.
Kjennerdu noen som er ledig?
Jeg vet om en.
Men hun er veldig dyr.
Det gjør ingenting.
Er hun her?
Nei, hun opptrer
bare privat.
- Ben! Tohundre!
- Hva?
Tohundre for strippersken.
Ikke vær redd, gutten min.
Hun har stil.
Perfekt.
To billettertil Pittsburg.
Nå hadde det gått fire
uker uten søvn.
Jeg hadde sluttet å tenke på Suzy
og slept meg frem til nuet.
De ekstra åttetimene hadde
ikke saknet ned tiden.
Minuttene bletimerog dager.
Dagene ble en flodbølge avtid.
De dårlige nyhetene er
at tiden flyrforbi.
De gode nyhetene er
at du erpiloten.
På skiftene fordrev jeg
tiden med å tenke på Sharon.
Jeg tegnet henne,
om og om igjen.
Den melkehvite huden.
Den spede kroppen.
Jeg så hele verden
i øynene hennes.
Jeg så Sharon flykte fra
snarkjøpets grelle neonlys-
- til Sør-Amerika.
Oppfylle sine drømmer.
Jeg tenkte at huntok meg med.
Vi delte våre drømmer.
Hennes kjærlighet til menneskene.
Min kjærlighet til å avbilde dem.
- Skal du hjem?
- Ja.
Vil du fremdeles bli med
meg på festen i morgen?
- Selvfølgelig.
- Kommer du og hentermeg?
- Greit, klokka åtte.
- Vi ses i morgen.
Sharon hadde brutt forbannelsen.
Endelig sov jeg,
Helt til dagen etter.
- Ja?
- Telefon til deg.
- Hallo?
- Erdette Ben Willis?
- Ja.
- Alex Proud, Proud Gallery.
Jeg så noen arbeidsprøver
på universitetet i går.
- Gjorde du?
- Jeg vil stille ut kunsten din.
- Hallo?
- Ja... ja, kjempegjerne.
Kom til galleriet medflere
prøver neste mandag, kl. 10?
Greit. Takk.
- Det er jeg som skal takke.
- Gi deg nå!
Du ertalentet.
Vi burde gjøre oss
klare til festen.
- Hallo?
- Det er Ben.
Hei, Ben.
Jeg kommer ned.
- Så fin du er.
- Takk. Du også.
Alt i orden?
- Jeg fikk gode nyheter i dag.
- Hva da?
Et galleri er interessert
i kunstverkene mine.
Ben, det erjo fantastisk!
Sett på maken...
du stråler jo.
Du er på gang.
Kom, så feirer vi.
Velkommen!
Heisan, kompis.
- Ben, dette er...
- Katrine.
- Dette er Sharon. Sean.
- Jeg harhørt mye om deg.
Å, nei...
- Hei, Ben. Stårtil?
Fint, fint. Og du?
Suzy, dette erSharon.
- Hyggelig.
- I like måte.
- Hva gjør du her?
- Steves bror har bursdag.
- Hvem, Jenkins?
- Ja, kjennerdu ham?
- Ja, han er sjefen vår.
- Jobber du på Sainsbury's?
- Ja, nattskiftet.
- Så flott.
Jeg må gå tilbake.
Hyggelig å se deg.
- Hyggelig å treffes.
- I like måte.
Alt i orden?
- Natalie?
- Sean?
- Hvem er Natalie?
- Det er en lang historie.
Du er jammen kommet
langt siden garasjen.
Gud, hvor lenge siden var det?
- Blirdu på en drink?
- Gjerne.
Er dette toalettkøen?
Sharon...
Takk.
Gratulerer!
Så... vil du bli med
opp på soveværelset?
Spise litt popcorn?
Kose litt?
Nei.
Hva er i veien?
Liker du ikke popcorn?
Barry skal gjøre et trick!
Men ærlig talt...
jeg har alltid tenkt at du...
Har du eyeliner på deg?
- Hei, Ben.
- Hei.
Vi ødela hele greia, ikke sant?
Det var ikke så ille.
Jeg ville bare si at
jeg er lei for altsammen.
Du fikk aldri sjansen
til å gjøre meg lykkelig.
Du kan ikke stole på at
andre skal gjøre det for deg.
Jeg vet det.
Er det deg?
Ja. Overlevelseskurs i
jungelen. Mexico.
Men nok om meg.
Du...
Du er nydelig i kveld, Sharon!
Jeg tenker på deg hele tiden, Ben.
Hvorfor sier du dette?
Har du sett Ben?
Fem... Fire...
Tre... To...
En... Sett i gang!
Nei!
Du kan påskynde den.
Du kan sakne den ned,
du kan fryse et øyeblikk.
Men du kan aldri
spoletilbaketiden.
Du kan ikke gjøre
noe ugjort.
Jegtenkte på hva
hun hadde sett.
På hva hun ikke hadde sett.
På hvordan jeg skulle forklare.
Men ingenting ville hjelpe
mot raseriet hennes.
Hvorlenge kunne jeg vente der?
Utsette det uunngåelige?
Jeg satt med verden på pause i
to dager uten noen løsning.
Jeg tenkte på da noen beveget
seg, menstiden stod stille.
Kunne andre bevege seg,
kunne jeg få med meg Sharon.
Det vardet eneste
jeg kom frem til.
Sharon...
Jeg er spenna gærn.
Jeg hadde glemt hvorfort
alt beveget seg.
Sharon, det er meg.
Hallo?
Dette virket kjent.
Jeg prøvde å forklare
at Suzy varen eks.
At hun hadde kastet seg over
meg da jeg var uforberedt.
Sharon hadde sett feil sekund
av en historie på to sekunder.
Men hun hørte ikke etter.
- Kan jeg hjelpe deg med noe?
- Jeg skal treffeAlex Proud.
- Ja, det ermeg.
- Hei. Ben Willis.
Du ringte om arbeidet mitt.
Det må være en misforståelse.
Jeg har aldri hørt om deg.
Du ringte meg ikke?
For noen jævler.
Unnskyld.
Det er noen som har lurt meg.
Når du likevel er her, kan
jeg like gjerne ta en kikk.
- Er dette dine?
- Ja.
Har du flere?
- Ja, hundrevis.
- Kan du stikke innom med dem?
Javisst.
Bestem en avtale med Lucy.
En ordentlig, denne gangen.
Så tar vi det derfra.
- Ben.
- Greit, Ben.
"Et Fryst Sekund"
En utstilling av Ben Willis.
- Godt gjort. Flott utstilling.
- Takk.
- Anna. Anna Shapiro.
- Ben Willis. Hyggelig.
Jeg har et galleri i New York.
Jeg vil gjerne snakke med deg
om neste utstilling.
- Min neste utstilling?
- Noen idéer?
Jeg vil gjerne male i Sør-Amerika.
Det høres veldig romantisk ut.
Her er kortet mitt.
Ring meg.
Fint arbeid.
- Hei.
- Hei.
Gratulerer. Dette er...
- Fantastisk.
- Takk.
- Hvordan har du hatt det?
- Fint.
Jeg har ikke sett deg på jobben.
Nei, jeg fikk jobb
på et reisebyrå.
Et skritt nærmere drømmen.
Jeg er lei for det
som hendte på festen.
Det er det samme om du så
neste sekund eller ikke.
- Hvert sekund teller.
- Det eri orden.
Dette sier mye mer
enn du noensinne kan ane.
Det snør ute.
Stoler du på meg?
Hvordan det?
Jeg trenger å vite det.
Hva skjedde?
Jeg vil vise deg noe.
En gang i tiden ville
jeg vite hva kjærlighet var.
Kjærligheten erder,
hvis du vil det.
Hvis du bare forstårat den
er innsvøpt i skjønnhet -
- og gjemt mellom
sekundene i livet.
Hvis du ikke stanser
opp et øyeblikk, -
- gårdu kanskje glipp av den.
Oversettelse: Vibeke Devold