Tip:
Highlight text to annotate it
X
God morgen, miss Prescott.
Kom og hør på dette!
Jeg kan bare ikke gi ut denne
utgaven slik den er nå.
Etter 60 år med Quality Magazine
er dette det dårligste så langt.
Lar jeg dette gå igjennom, har jeg
sviktet den amerikanske kvinne.
Nei, miss Prescott, ikke si det.
Den flotte amerikanske kvinne
som står der ute naken,-
-og venter på at jeg skal
fortelle henne hva hun skal ha på.
Det sier ingenting.
Og sier det ingenting til meg,
sier det ikke noe til noen.
Et blad skal være som et menneske.
Skal det inn i et hjem,
må det bidra med noe.
Det kan ikke bare ligge og slenge.
Blod, hjerne og schwung.
Dette er bare papir.
Sender jeg papir til den amerikanske
kvinne, har jeg sviktet henne.
Nei, miss Prescott,
det må du ikke si!
Jo.
D for dårlig.
D for dunkelt.
D for dumt og deprimerende.
Dystert og dødelig.
Her er temaet vårt.
Her er vårt svar. Rosa.
Jenter.
Ta dette med til alle designerne.
Jeg vil ha kjoler
i denne rosafargen.
Til Kaiser Delmont.
Jeg vil ha sko og strømper
i denne fargen.
Laura, alt blir rosa.
Jeg vil ha hele bladet rosa.
Jeg vil ha hele landet rosa!
Lettie, noter lederen.
"Til Amerikas kvinner..."
Nei, skriv heller:
"Til kvinner overalt."
Bannlys det svarte,-
-brenn det blå,-
-begrav det beige.
Fra nå av, jenter...
Maggie?
Dovitch.
Jeg må snakke med deg.
Jenter, tilbake til jobb.
Gentlemen, det greier seg.
Jernbanen skal
male et helt tog rosa,-
-og sende det på turné.
TWA skal la meg få vite
om vi kan få et rosa fly.
Jeg har ikke sett en kvinne
på to uker i noe annet enn rosa.
-Hva med deg?
-Meg? Aldri i verden.
Jeg dør etter å innvie deg
i planen for neste nummer.
Det er mitt nyeste prosjekt.
Når du hører det, dåner du.
-Hva nå?
-Bare hør.
*** Avery begynte
på bildene i morges.
Han er
mest begeistret av alle.
Her er det. Klær for kvinnen
som ikke interesserer seg for klær.
Marion, gi meg et langt blikk.
Lengre.
Steve, vipp det lyset ned litt,
er du snill.
Stopp, gutter.
Beethoven går ikke. Prøv Brahms.
Hør her Marion,
vi prøver det igjen.
La oss prøve å få det til.
Du er en kvinne som tenker.
Det er en skulptur av Itsabuchi.
Se på den som om du forstår den.
Som om den forstår deg. Skjønner?
Nei. Det er ikke sånn vi ser ut
når vi tenker på ltsabuchi.
Reager på den.
Bare...si det.
Itsabuchi, hm?
Du har ikke helt skjønt det.
Hør godt etter nå.
Du er på et museum
for moderne kunst, Marion.
Dype Marion.
Dypsindige Marion.
Du har kommet over denne statuen.
Den sier deg noe.
Fordi du er intellektuell.
Alltid tenkende.
Hva tenker du?
Jeg tenker at dette tar lang tid.
Og at jeg ikke vil rekke
å hente Harolds tøy.
Når ikke Harold får klærne sine,
katastrofe!
Får vi ikke dette til,
får du kanskje aldri se Harold igjen.
Den tenkende kvinnen må
oppdateres på moteriktig antrekk.
En kvinne kan være både vakker
og intellektuell. Se motstående side.
Og hvordan er den?
Motstående side ser like
intellektuell ut som en slange.
Sludder.
Marion kan være veldig dyp.
Se på henne.
Hun leser.
Marion, kjære, hva leser du?
"Små menn fra Mars".
Skal vi bli her alle sammen,
eller få tak i en annen?
-Hva med Lucy Brand?
-På bryllupsreise.
-Betty Hayes?
-Hun er i fengsel.
Fins det ingen modeller
som tenker som de ser ut?
Marion ser kanskje bedre ut
med en annen bakgrunn.
Vi kan dra til et sted
for intellektuelle.
-Et sted med bøker.
-En bokhandel.
Et skummelt sted i Greenwich
Village. Kom igjen, jenter.
Vi skynder oss. Vi må kanskje
hente Harolds klær på veien.
Der er det en.
Stopp der.
Den er skummel nok.
Hjelp meg med denne lampen.
Jeg kan ikke.
Jeg har hendene fulle.
Betagende trist! Vi kunne ikke
designet det bedre selv.
Marion ser gløggere ut allerede.
Beklager.
Jeg så deg ikke der oppe. Er du ok?
Ja, takk. Kan jeg hjelpe deg?
Skal det være en bok?
-Marion, kom hit.
-Hvem er de?
Trenger dere hjelp?
Takk, men vi har alt vi trenger.
Fortell meg hva dette gjelder.
Vi skal bare ta noen bilder.
Hva slags bilder?
-Er du eieren?
-Nei. Det er dr Post.
Jeg jobber her
og er sjef når hun er borte.
Jeg er Jo Stockton.
Kan du hjelpe meg?
Hei, jeg er *** Avery.
Hva med disse bildene?
Vi vil gjerne ha butikken
som bakgrunn-
-for motebilder
til Quality Magazine.
Beklager, det kan jeg ikke tillate.
Dr Post ville aldri gå med på det.
Hun liker ikke moteblader.
Det er en urealistisk
tilnærming til selvbildet.
-Problemer. Hun er en tenker.
-Hun er også en snakker.
Jeg må be dere om å gå.
Vi er prisgitt deg.
Har ikke fattigfolk også
rett til å tjene penger?
Jeg ba dere dra.
Det er min rett.
Hvis individets rettigheter-
-ikke blir respektert av gruppen,
kan ikke gruppen eksistere.
Hva menes med det?
"Gjør mot andre slik som du vil
andre skal gjøre mot deg."
Det tar bare et øyeblikk,-
-og det er ikke mer
enn vi ville gjort mot oss selv.
Jeg vil ha bøkene stokket om.
De ser for like ut.
Bland dem.
Nei, dere må ikke blande dem.
Bøkene på den hyllen
hører til empirismen,-
-og de til materialismen,
og de til psychopiscoparalysme.
Sett dem tilbake. Vær snill og snakk
til henne. Det vil ta meg timer.
Man snakker ikke til miss Prescott.
Man lytter.
Her. Jeg tror hun må være med.
Frøken, kom hit.
-Jeg?
-Du selger en bok til den jenta.
Henne?
Lat som om Marion kan lese.
Hør på dette!
Kom igjen, Marion.
Men dette er brudd
på alle mine prinsipper.
Det er dobbeltmoralsk av meg
å bli med på dette.
Hysj.
Fortell Marion om bøkene nå,
så vi kan komme oss ut herfra.
Denne behandler epifenomenalisme,
som har med bevissthet å gjøre-
-som underordnet
fysiologiske prosesser,-
-hvis nærvær eller fravær
ikke gjør noen forskjell.
Hva er det du gjør?
Hold det!
-Bytt antrekk på henne.
-Ta på hatten.
Dere skjønner visst ikke at dere har
trengt dere inn på privat eiendom.
Faktum er
at jeg kan få dere fengslet.
Du begynner å bli slitsom.
Hva er det du gjør?
Slipp.
Slipp armen min.
Jeg vet du ikke mener det vondt,
men du er i veien.
Vi er straks ferdige.
Slipp meg inn.
Litt luft vil gjøre henne godt.
Hun var veldig blek.
Der!
Hold det.
Klar?
Bra.
Ett til.
Greit.
Slå det.
Hold det.
Klar?
Veldig bra.
Siste gang.
Sånn ja.
Ta det.
Hold det.
Klart.
Ok, det var det.
Det får holde.
-Ferdig?
-Takk. Du har vært fantastisk.
Vi skal nevne butikken i bladet.
Det våger du ikke!
Taxi!
Å, nei!
Hei, der.
Jeg skal hjelpe deg å rydde.
Jeg ante ikke at vi rotet så fælt.
Hvilken hylle var for materialisme?
Bare rekk meg dem.
Å, nei.
Du burde skamme deg.
Vi pleier ikke gå fram slik.
Ikke det. At en mann med dine evner
kaster bort tiden-
-på dumme kjoler
på dumme kvinner.
De fleste syns det er vakre kjoler
på vakre kvinner.
I beste fall syntetisk skjønnhet.
Trær er vakre.
Hvorfor fotograferer du ikke trær?
Dette er levebrødet mitt.
Det handler om tilbud/etterspørsel.
Du vil ikke tro hvor liten
etterspørsel det er etter trær.
Mitt arbeid er fornøyelig,
betalingen super,-
-og jeg drar til Paris hvert år.
Det misunner jeg deg.
Jeg ville vært i Paris nå
om jeg hadde råd.
Du ville hatt det moro.
Du ville festet hver kveld,
drukket champagne,-
-svømt i parfyme,
og hatt en ny beundrer hver time.
Dro jeg til Paris, ville det være
for å gå på forelesninger.
Hvem drar til Paris
for forelesninger?
Professor Flostre er
den største nålevende filosof,-
-og empatikalismens far.
Og hva er empatikalisme?
Den fornuftigste tilnærmingen
til ekte forståelse og fred i sinnet.
Høres bra ut, men hva er det?
Det er basert på empati.
Vet du hva ordet "empati" betyr?
Nei, jeg må visst få begynnerkurs.
Empati.
Har det med sympati å gjøre?
Det går mye dypere enn sympati.
Sympati er å forstå hva noen føler.
Empati er å projisere fantasien,-
-sånn at du faktisk føler det
en annen person føler.
Du setter deg selv
i en annen persons sted.
Skjønner du hva jeg sier?
-Hvorfor gjorde du det?
-Empati.
Jeg satte meg selv i ditt sted,
og følte at du ville bli kysset.
Du satte deg selv på feil sted.
Jeg har intet ønske om å bli kysset.
Verken av deg eller andre.
Ikke vær dum. Alle ønsker
å bli kysset. Selv filosofer.
Beklager,
vi fører ikke det du ser etter.
Jeg skal slippe deg ut.
Ikke bry deg med det.
Jeg skal kaste meg selv ut.
Ha det.
Hva syns du?
Gode modeller.
Hva tenker du på?
En fantastisk idé.
Det forbløffer meg
at ingen har tenkt på det før.
Jeg skal kåre en jente
til Quality-kvinnen.
Hun skal representere
alt det bladet står for.
Veldig lurt.
Alle disse modellene ville passe bra.
Hun må passe bedre enn bra.
Hun må ha schwung.
En kolleksjon blir designet til henne
av den største designeren i Paris.
-Paul Duval?
-Ja, Paul Duval.
Og han skal la oss fotografere
kolleksjonen før åpningen.
Vi vil være først ute.
-Forbløffer deg, gjør det ikke?
-Jeg kan ikke tro det.
Han ville bli utestengt
fra alle de andre motebladene.
Sludder. Går prosjektet i boks,
blir vi helter.
Vent til du ser hva jeg har.
Jenta. Quality-kvinnen.
Marion...
Glem henne. Det er
den andre jeg prater om.
Saken fra bokhandelen?
Maggie, hun er ny.
Hun er fersk.
Du har gått fra vettet.
Man kan ikke nekte for
at hun er spesiell. Hvem er hun?
Ikke spør. Bare tanken får
meg til å grøsse. Skrekkelig jente.
Hvis dette skal være en vits...
Nei. Hvis vi fikser henne opp,
blir hun flott.
Hun vil sluke oss alle.
-Kom igjen, Maggie.
-Se på henne, da.
Jeg syns ansiktet hennes er rart.
Quality-kvinnen må
ha ynde, eleganse og schwung.
Dette er første gang jeg
har sett deg mangle fantasi.
Alle jenter i Quality har
ynde, eleganse og schwung.
Hva med en jente
med karakter, ånd og intelligens?
Det vil være nytt i et motemagasin.
Sir, jeg skylder deg en drink.
Kan du gi meg
noen forstørrelser?
-Ja.
-Bruk mørkerommet vårt.
-La meg se på mulighetene.
-Nå begynner det å ligne.
-Jeg lover ingenting.
-Det trenger du ikke.
Løper rundt her som
om han eier bladet.
Lettie, husker du skapningen
i bokhandelen?
Få henne hit.
Bestill bøker.
-Massevis, så hun ikke kan nekte.
-For 50 dollar?
Ja, for 50 om nødvendig.
50 for å få henne hit. Vi må dope
henne ned for å få henne til Paris.
Miss Prescott.
-Lettie, du må komme.
-Jeg har bøkene hun bestilte.
Miss Prescotts sekretær vil
ta seg av deg.
Der er du.
Kom inn.
Kom igjen.
Bøkene er her.
Kom inn.
Det blir 52 dollar og 75 cent,
og 1,20 for taxien.
53,95.
Slipp bøkene.
Slipp bøkene.
-På gulvet?
-Ja. Slipp dem.
Rett deg opp, skuldrene tilbake.
Hvis dere jenter bare visste
hvor viktig holdning er.
Jeg kom ikke
for å begynne på militærskolen.
Alt jeg vil ha, er 53,95 dollar.
Modigliani koster 12,50,-
-og Braque og Hieronymus Bosch
kommer på 22,75.
7 dollar for postimpresjonistene-
-og 10,50 for Egypterne -
Fjerde til syvende dynasti.
Det blir totalt 52,75,
og så er det 1,20 for taxien.
-Snakker ustanselig.
-Kroppen er fin.
Det blir bedre når vi har gjort vårt.
-Gjort hva?
-Det kan være hun passer.
Passer hva?
Fin benstruktur.
Kan vi la bena mine være
og gi meg mine 53,95?
Øyenbrynene heves, lett pudring.
Jeg vil ha litt rouge her.
Hun trenger en praktfull munn.
Håret er forferdelig.
Det må bort.
Kan dere si meg hva dette gjelder?
Vi kan like godt begynne.
Få den fæle tingen av henne.
Vent litt.
Bare et øyeblikk.
Ikke gjør det!
Stopp!
Dette er andre og siste gang
jeg møter dere galninger.
Ikke rør meg.
Jeg leverer en bestilling,
og så blir jeg tatt og plyndret.
Det vil jeg ikke ha noe mer av.
Jeg vil ikke klippe håret.
Jeg vil ikke ha øyenbrynene
verken hevet eller senket.
Og jeg ser ingen funksjonell fordel
av en praktfull munn.
Nå går jeg,
og prøver noen å stoppe meg,-
-blir det masse hårklipp,
og ikke av mitt.
Få henne tilbake, jenter.
I live!
Skynd dere.
Raskt.
Denne veien.
Så du ikke lyset utenfor?
Ved desperasjon
undersøker man ikke fluktveien.
Å, det er deg.
Beklager at jeg ødela et trykk.
Det er greit.
Hva handler desperasjonen om?
De folkene.
De bryr seg ikke om noens følelser.
Drar i klærne mine
og klipper håret mitt.
Er den jenta her inne?
Ikke utlever meg.
Kanskje du skulle gi dem
en sjanse...
Det var ingen her da jeg kom inn.
Ser du henne,
ikke gi slipp på henne.
Greit.
Jeg er redd alt er min feil. Jeg
tenkte du ville bli en god modell.
Er dette din idé?
Ja, det er meg du skal saksøke.
Hvordan skulle jeg bli modell?
Jeg har ingen illusjoner om utseendet
mitt. Ansiktet mitt er rart.
Det var det Maggie sa.
Jeg hater å innrømme det,
men hun har rett.
Det du kaller rart,
kaller jeg interessant.
Det er for latterlig
til å tenke på engang.
-Jeg kan aldri bli det.
-La meg bedømme det.
Jeg ville ikke tatt deg med til Paris
om jeg ikke trodde det ville gå.
-Paris?
-Ja. Se på det sånn.
Å være modell
er kanskje ikke så ille som du tror.
Er det det, vil du være i Paris. Du
kan gå til professor ett eller annet.
Flostre?
Du kan snakke med ham
og gå på forelesningene hans.
Slik blir det ikke helt bortkastet.
Et middel til målet.
Eller et middel til en begynnelse,
alt etter hvordan det går.
Nå, la oss se.
Sånn ja.
-Å, nei.
-Hva er det?
Hvordan kan du
gjøre en modell ut av det der?
Det kan du ikke mene.
Når jeg er ferdig,
vil du se ut som...
Hva syns du er vakkert?
Et tre. Du vil se ut som et tre.
Damer, nyt synet av
vår Quality-kvinne.
Fantastisk!
Jeg beklager problemene.
Jeg forsto ikke...
La meg be om unnskyldning.
Jeg oppførte meg avskyelig.
Hun blir med til Paris.
Og gleder seg.
Fantastisk!
Dette er ikke tap av integritet.
Det er middelet til målet, og...
Det er ikke tid til prat.
Si det på flyet.
Ok, jenter, vi må komme i gang.
Til jobb og til Paris!
-Vil dere se Paris?
-Nei, vi er ikke turister.
Ser vi ut som folk
som glor hele dagen?
De forstår ikke at folk skal
hit for å jobbe.
Vi skal alle rett til hotellet
og hvile.
-Jeg er utslitt.
-Skjønner hva du mener.
Jeg er så trøtt
at det er slitsomt å si trøtt.
Ha det.
Jeg kontakter deg.
Hvordan var det?
Allô?
Jeg kan ikke høre meg selv tenke.
Jeg prøver å tenke på fransk.
-Maggie!
-Hysj. Jeg ringer igjen.
Jeg burde ikke designe
en kolleksjon for deg.
Jeg setter på spill min stilling
hos Harper's og Vogue.
Alt for ei som ikke møter.
Du er for viktig til at det er
noen risiko. Slapp av. Hun kommer.
Du sa hun ville være her klokka ti.
Nå er den over fem.
-Hun er ikke på hotellet.
-Glem henne.
Vi har startet kampanjen.
Vi har ikke tid til å finne en annen.
Hvor er hun?
Kanskje på toppen av Eiffeltårnet,
eller på bunnen av Seinen.
Kanskje i en trafikkork.
Hva vet vel jeg?
Jeg holder fest
for å døpe Quality-kvinnen.
Overlat til ***
å finne matbutikk i Paris.
Importert helt fra
Napa Valley, California.
Meloner fra Florida.
Apropos hedersgjesten.
Hvor er hun? Hvordan ser hun ut?
Er hun her, ser hun usynlig ut.
-Møtte hun ikke?
-Nei.
Disse mennene venter på
å sminke henne.
Duval trenger mål.
Hvor er hun?
Jeg vil helst ikke sverge på det,
men jeg har en mistanke.
Hold det for all del for deg selv.
Hun skal være her i morgen
klokken ti presis.
I mellomtiden, vær velkommen.
Strike!
Her må det være.
Takk.
Monsieur, Gigi vil gjerne danse.
-Hvem er Gigi?
-Jeg er Gigi.
En annen gang. Jeg er bare innom
for å hente kone og barn.
Alt som er deilig,
er ikke næringsrikt.
Pengebegjærlig...
Jeg føler fiendtlige vibrasjoner.
Det er meg.
Beklager.
Har han vært sånn lenge?
Tre timer.
Det ypperste i konsentrasjon.
Det føles så godt når du slutter.
Jeg er ikke i tvil om
at om mindre enn ti år-
-vil alle vite at bare
empatikalisme kan skape fred.
Fred gjennom forståelse
er det eneste virkelige...
Hallo.
Hvordan har du det?
Bare bra, takk.
Og du?
Hvor lenge har du vært i Paris?
Dette er mr Avery.
Dette er vennene mine.
Står til, gutter?
Kan jeg få snakke med henne
på tomannshånd?
-De forstår ikke engelsk.
-Du snakket engelsk.
Det er vanskelig å forklare,
men det er en del av empatikalismen.
Vi trenger ikke kommunisere med ord.
De forstår meg gjennom
følelsene mine og klangen i stemmen.
-Som en hund.
-Du forstår tydeligvis ikke.
Hvem kjøper vinen?
-Jeg.
-Jeg forstår mer enn du aner.
-Hvis du sier at vinen...
-La meg vise deg noe.
Gentlemen, kan jeg få si dere
at dere ser ut som ormer.
Og at dere ikke bare ser ut som,
men dere er ormer.
Jeg vedder på at dere er her-
-fordi dere, hvis dere dro,
ville bli tatt for løsgjengeri.
-Bravo.
-Forsvaret deres hviler.
Dette er ikke morsomt.
Du hører ikke til her.
Ikke du heller,
og det er derfor jeg er her.
Monsieur, danser du med Mimi?
Nei takk, jeg er opptatt.
Sa ikke Gigi det?
Det er uhøflig
å avslå å danse med Mimi.
Der jeg kommer fra,
ber mannen damen om en dans.
Du må komme fra steinalderen.
Vi er fritenkere her. Vil en jente
danse med en mann, spør hun ham.
Vi er ikke hemmet av gammeldagse
sosiale konvensjoner.
Jeg ser det.
Ber du menn opp til dans?
Er det ikke på tide du innser-
-at dans bare er
en uttrykksform eller en frigjøring?
Det er ingen grunn til
å være formell.
Faktisk føler jeg veldig
for å uttrykke meg selv nå.
Og jeg kunne absolutt
trenge litt frigjøring.
Jammen fikk du venner
og innflytelse.
De er empatikalister.
Du snakker mye om empati.
Gjør du noen gang noe med det selv?
Jeg skjønner ikke hva du mener.
-Hva med litt empati overfor meg?
-Jeg skjønner ennå ikke.
Hvordan tror du jeg føler meg
når du ikke møter opp?
Jeg har ansvar for deg.
En empatikalist burde føle meg
be om arbeidsledighetsforsikring.
Møte opp hvor?
De har ventet på deg
hos Duval i hele dag.
Det ante jeg ikke.
Ingen fortalte meg det.
Vi har prøvd å ringe deg i timevis.
Jeg har vært på kaféen i hele dag.
Jeg er lei for det.
Jeg liker ikke å høres ut
som personalavdelingen,-
-men du burde legge deg tidlig.
Kameraet ser alt.
Jeg vil ikke bruke livet mitt
på å retusjere bilder av deg.
Når vi er ferdige, kan du bruke
all din tid på småprat.
Småprat? Du syns vel
halsutringningen på en kjole-
-egner seg for verdensdebatt.
Alt du ikke skjønner,
kaller du småprat.
-Hva syns du om Flostre?
-Ikke bytt emne.
-Det er samme tema.
-Jeg har ikke møtt Flostre.
Har du ikke? Jeg trodde dere var
som gamle kompiser nå.
Man finner ikke Flostre i kaféer,
unntatt ved spesielle anledninger.
Ikke alle som er interessert
i empatikalisme, får møte ham,-
-like lite som alle amerikanere får
møte presidenten.
En invitasjon til Flostres hjem
er en stor ære.
Og like vanskelig å få
som en invitasjon til...
Det hvite hus.
Jeg syns ikke vitser
om Flostre er morsomme.
Ok. Men la oss være venner.
Vi må jobbe sammen.
Man trenger ikke være venner for
å jobbe sammen. Bekjente holder.
Skal jeg dra til Duval's nå?
Jeg sa du skal være der kl 10.30.
-Jeg skal være der.
-Lover du?
Jeg sa ja.
-Ålreit.
-Her går jeg av.
Vent litt.
Ikke gå mens du er sint.
Kan vi ikke gå litt og bli venner,
eller bedre bekjent?
Nei takk.
Jeg må legge meg.
Jeg vil ikke at du skal bruke livet
ditt på å retusjere bilder av meg.
Du er sint, er du ikke?
Nei, jeg er ikke sint, jeg...
Jeg er såret, skuffet og...
Og sint!
Hva driver de med?
De har vært i timevis.
Det var mye å gjøre.
-De ser ikke glade ut.
-De ser ikke triste ut.
Jeg vet ikke.
Ser de fornøyde ut?
De ser ikke misfornøyde ut.
-Den store finale.
-Jeg er nervøs.
-Det burde du være.
-Sett deg.
Venner, dere så et barn gå inn her,
en beskjeden sommerfugllarve.
Vi åpner kokongen, men det er ikke
en sommerfugl som kommer ut.
-Er det ikke?
-Nei, det er en paradisfugl.
Lys!
Teppe!
-Vakkert! Jeg kan ikke tro det.
-Maggie, hva var det jeg sa?
Du ser fantastisk ut.
Hvordan føles det?
Det føles vidunderlig,
men det er ikke meg.
Håret, kjolen.
Det er perfeksjon.
Ser du hvor mye vi får gjort
når du møter opp?
Prøv å bli hos oss en stund.
Duval viser kolleksjonen på fredag.
Kvelden før presenterer vi deg
for pressen.
Det er din sjanse.
Det blir din kveld.
-Du kommer vel?
-Ja, selvfølgelig.
***, det gir deg
en uke å fotografere på.
Jeg vil ha fantastiske bilder.
Gi meg masse schwung.
Ta henne med deg, og uansett hva du
gjør, slipper du henne ikke av syne.
Gjør som jeg sier.
Bare slapp av.
Hold disse ballongene høyt oppe
i lufta, og når jeg sier "løp",-
-løper du så fort du kan,
og ikke slipp ballongene.
Løp så fort du kan,
og ikke slipp ballongene.
Greit.
Klar?
Litt opp med hodet.
Du er kjempeglad.
Greit, løp!
Løp!
Hva?
Jeg vet ikke hvilken vei jeg skal.
Dit.
Beklager, jeg er nervøs.
Jeg har aldri gjort noe slikt.
Ikke vær nervøs.
Du er i Paris, Les Tuileries.
Du har ballonger.
Det begynner å regne. Du er glad.
-Hvorfor?
-Derfor.
Det er alt du trenger å vite.
Du er glad. Løp, nå da.
Flott.
Det er flott.
Stopp!
Vidunderlig.
I dag er du ikke glad.
-Jeg er såret og...
-Ja. En tragisk figur.
Hjertesorg, lidelse.
Du er Anna Karenina.
Skal jeg kaste meg under toget?
Vi får se. Det der er flott.
Edel selvoppofring.
Elskeren din har gitt deg
farvel-kysset.
Du får kanskje aldri
kysse ham igjen.
Marcel, putt tårer i øynene hennes.
Det er tårer i øynene hennes.
Du er ikke bare modell,
du er skuespiller.
Gi meg hele pakken.
Hjertesorg, lengsel, tragedie.
Væt leppene dine.
Bra. Ok.
Få damp!
Damp!
Flott.
Akkurat som filmen.
Stakkars Anna Karenina.
Nei, ikke for mye damp.
Kutt ned på dampen.
Det er flott. Sånn, ja.
Bra. Gi henne blomster.
Blomster. Armene fulle.
Ålreit.
Mer. Mer. Mer!
Ok, Jo, det er vår.
Du er forelsket.
Snu deg.
Fantastisk!
Du går ut av operaen-
-til musikken fra Tristan og Isolde.
-Du er veldig trist.
-Hva skjedde nå?
Et stevnemøte på operaen.
To seter.
Han kom ikke.
Du er illsint.
Når jeg sier "gå", går du nedover
med ild i øynene og mord i tankene.
Væt leppene.
Du er Isolde. Du er en dronning.
Nå, gå, kom igjen, gå!
Du er veldig sint på Tristan.
Det er flott.
I dag er du bare en liten jente.
Du bor på Seinen,
og du prøver å få fisk til lunsj.
Jo, fisk.
Du skal se ut som du fisker.
Jeg prøver,
men jeg har aldri fisket før.
Det er ganske tydelig.
Du kunne like godt ha fløyet drake.
Ikke se så amatør ut.
Du fisker ikke.
Jeg gjør det,
men den har satt seg fast i noe.
Vipp opp stangen.
Lat som du får fisk.
Dra den opp.
Utrolig!
-Jeg vil du skal være som følger.
-Jeg er prinsesse på ball.
Fuglen er drømmeprinsen
forvandlet til fugl av en trollmann.
Men vi vil ikke ødelegge ballet.
Men fortsette å danse
og late som ingenting.
Du er bedre enn meg.
Greit.
Gi ham et kyss.
Han er din drømmeprins,
er han ikke? Vær glad, da.
Uslåelig.
Marcel, lys!
Jo, hvor er du?
Si fra når du er ferdig.
Si "gå".
Jeg er klar.
Hva skal du gjøre?
Ikke tenk på det.
Bare si "gå".
Greit.
Gå!
Milde Moses!
Du ser strålende ut.
Stopp!
Stopp!
-Jeg kan ikke stoppe. Ta bildet.
-Stopp!
Jeg vil ikke stoppe. Jeg liker det.
Ta bildet.
I dag skal du gifte deg.
Den lykkeligste dagen i ditt liv.
Klokker ringer, blomstene
blomstrer, engler synger.
Mannen du elsker,
er inne i kirka og venter på deg.
Hva er det?
Jeg føler meg bare så uærlig
i denne brudekjolen.
Det er ikke mitt livs lykkeligste
dag, og ingen venter på meg.
Men du var ikke Anna Karenina.
Fuglen var ikke drømmeprinsen.
-Vær så snill, ***.
-Jeg forstår ikke.
Jeg vet det.
Kom inn, kom inn.
Fader, vi er ikke her
for å gifte oss.
-En slik vakker brud.
-Dette er ikke min kjole.
Vi skal bare ta bilder.
Beklager. Kanskje vi burde
spurt om tillatelse først.
Ikke bryllup?
Så synd!
Beklager.
Jeg vet ikke hva som går av meg.
Glem det og slapp av.
Vi har jobbet for hardt.
Jeg antar vi drar hjem snart.
Du har hjemlengsel.
Bare dette siste bildet,
så er du ferdig.
-Og hva skjer så?
-Vi drar hjem.
Og så?
Hva mener du?
Vil jeg se deg mer?
Jobber du som modell,
kan jeg skaffe deg oppdrag.
-Da kan vi jobbe sammen hver dag.
-Da gjør jeg det.
Bra.
Du skal få jobb.
Stå her, er du snill.
Det er et fint sted.
Nydelig.
Legg hodet litt til siden.
Bra.
Et lite smil.
Jo.
Ja?
Noe er galt.
Nei.
Hvorfor det?
Du er den tristeste bruden
jeg har sett.
Du ser ut som du er blitt sviktet.
Dette er din bryllupsdag.
Du skal gifte deg
med mannen du elsker.
Mannen som elsker deg.
Han er den eneste...
Og du er...
***,
jeg trodde aldri det skulle skje.
Jeg vil ikke dra hjem.
Jeg elsker Paris.
Jeg elsker disse klærne og denne
lille kirken. Og jeg elsker deg.
Hva sa du?
Jeg elsker Paris.
Jeg hørte noe annet.
Du store.
Ser man det!
Armande,
la meg se litt vind i trærne.
Ikke for mye.
Jeg vil ikke ha syklon.
Fontener.
Henrivende.
Det får meg til å gråte.
Korrespondenten fra Pakistan
har akseptert.
Korrespondenten fra Madrid
kommer.
Mannen fra Istanbul
kommer til presentasjonen.
Bra.
Hvor er Jo?
Her er hun.
Takk og lov.
Jeg trodde du ville svikte oss igjen.
-Hvordan gikk bryllupsbildene?
-Flott.
Utrolig fotograf.
Du trenger bare å sitte her.
Jeg holder talen for pressen,-
-teppet går opp
og du blender dem!
-Gi dem schwung.
-Skal prøve.
Jeg skal presentere deg for dem.
Vær sjarmerende
og svar på spørsmål.
-Hva slags spørsmål?
-Det er veldig lett.
Jeg har skrevet ledere om det
i årevis.
Som fra en kvinne til en annen...
Men først må vi se sånn ut.
De vil vite hvem frisøren din er,-
-hva du spiser, drikker,
hva slags sengetøy du har.
Du er autoriteten
på hvordan å være skjønn.
Hva skal jeg si?
Bare lytt og gjenta etter meg.
Vakkert!
Dette er ikke mine klær.
Jeg fikk låne dem for i kveld.
Jeg skal møte pressen.
Det vil være bilde av deg
i alle avisene?
Ja.
Og de vil spørre meg
alle slags spørsmål.
Jeg tror kanskje du bør
bli her hos meg.
Hallo!
Husker du meg ikke?
Jo Stockton?
Hva var det de sa om Flostre?
At han skal snakke på kaféen
og at de er sent ute.
Mr Avery kommer om fem min.
Be ham hente meg på kaféen.
Jeg er...veldig lei meg.
-Jeg...
-Alt i orden, mademoiselle.
Du er velkommen.
Så rart.
Jeg trodde du var gammel.
Jeg mener, filosof og professor.
Det antyder alder.
Jeg mener modenhet.
Jeg er redd jeg har skuffet deg.
Nei. Det er ikke noen grunn til
at et geni ikke skal være ungt.
Jeg har et ubehagelig problem.
Du vet hvem jeg er.
Men bortsett fra at du er veldig
sjarmerende, kjenner ikke jeg deg.
Jeg er så glad for å møte deg
at jeg glemte å presentere meg.
Hvis du visste hvor gjerne jeg
vil snakke med deg!
Jeg kom fra New York
for å treffe deg.
Du har ingen mer lojal disippel
av empatikalisme enn meg.
-Enn hvem?
-Beklager. Jeg er Jo Stockton.
Gleder meg, miss Stockton.
Og siden du har reist så langt
for å snakke med meg,-
-la oss for all del snakke.
...det er så mye du kan lære oss.
Jeg kommer kanskje neste år.
Du må se Greenwich Village.
Det er vår venstrebredd.
Folk der tenker og gjør ting.
Nyttige ting.
-Bor du i Greenwich Village?
-Selvfølgelig.
Da kommer jeg. Kanskje vi kan
gjøre nyttige ting sammen.
Jeg er sikker på at i hele Amerika
fins det ingen empatikalist-
-like sjarmerende som deg.
Jeg hater å være gledesdreper...
Kjære, gjett hvem dette er.
Du gjetter det aldri!
-Din bror?
-Professor Flostre.
-Dette er *** Avery.
-Professor? Jeg trodde du var eldre.
-Jeg også. Er du ikke overrasket?
-Jeg er overveldet.
For deg, min kjære,
lover jeg aldri å bli gammel.
-Kom, Jo.
-Hva er det?
Vi må til Duval.
Må du gå?
Vi begynte å bli kjent.
Kan jeg ikke bli?
Professoren vil snakke med meg.
-Du har hørt alt før.
-Er du gått fra vettet?
-Vi snakker om det siden.
-Hva er det du gjør?
Jeg har aldri blitt så ydmyket
i hele mitt liv.
Hva er det med deg?
Har du noen idé...
Hvordan kan du være
så uforskammet?
Gjøre meg flau
foran professor Flostre!
Hva skal jeg si til ham?
Ingenting.
Du vil aldri se ham igjen.
-Aldri se ham igjen?
-Det var det jeg sa.
Et øyeblikk.
Jeg gikk med på alt våset
for å møte den mannen.
For å få prate med ham.
Jeg tilber alt han står for.
Måten han tenker på.
Si like godt
at jeg ikke skal spise igjen.
Harold Tribune har med
en korrespondent fra Sverige.
-Jo flere, jo bedre.
-De er her.
Få dem til ro, Duval.
Jeg kommer tilbake.
Når en mann ser på en kvinne
som Flostre så på deg...
Hvis du ikke var så alvorlig,
ville dette vært skrekkelig komisk.
Jeg sjekker lysene,
så holder jeg talen.
Er alle klare?
Flostre er kanskje smart,-
-den største filosof
siden Aristoteles.
Men han er også mann.
Han er mer mann enn filosof.
Er hans interesse for meg
annet enn intellektuell?
Han er like interessert
i intellektet ditt som jeg er.
Mine damer og herrer fra pressen,
mine venner.
Jeg har bedt dere hit for å møte
kvinnen kåret til å representere-
-det mest kresne bladet
i verden, Quality.
La oss glemme det
og få dette unnagjort.
Glemme det?
Angrip Flostre,
og du angriper alt jeg tror på.
Vi er heldige
som har funnet ut dette nå.
Jeg vet dere ikke vil bli skuffet.
Hun er sjelden...
Utvalgt blant hundrevis-
-for sitt utseende,
sin ynde, verdighet...
Og uendelige sjarm.
Vi vil aldri
kunne forene våre ulikheter.
De er for elementære.
Dette er ikke tiden for
å diskutere ulikheter.
La oss komme i gang.
Og privatlivet vårt betyr ingenting?
-Vær så snill og sett deg.
-La meg være!
La meg presentere Quality-kvinnen!
Hva står det i den?
Det står det samme i alle.
Alle i Paris ler.
-Ikke jeg.
-Alt dette er din feil.
Jeg vet det. Jeg sa ting
jeg ikke burde. Hun ble opprørt.
-Bare en kjærestekrangel.
-En hva?
-Du og den jenta...
-Hvorfor ikke?
Umulig!
Du er i moteverdenen.
Vi er kalde,
kunstige og følelsesløse.
-Hvordan kan du være forelsket?
-Jeg er et sort får.
Hva med kolleksjonen?
Uten henne, ingen visning.
-Kjolene ble sydd til henne!
-Jeg blir ruinert.
Hun kommer.
Jenta har integritet.
Hun er full av dyder. Men hun
kaster dem ikke bort på oss.
Jeg gikk på kaféen.
Hun er ikke der.
Så hvor er hun?
Hun er på hotellet,
men nekter å ta imot beskjeder.
Så jeg bestakk resepsjonisten
for å få kopiere telefonbeskjedene.
"Kl 10.15 ringte *** Avery."
"Kl 11.30 ringte *** Avery."
"Kl 12.16 ringte professor Flostre."
Den lusne, elendige døgenikten!
"Det blir internasjonal
filosofi, diktning,-
-sang og meditasjon
i kveld i min salong."
"Ville bli henrykt om du kom.
Emile Flostre."
Der er hun i kveld.
Og viser ikke min kolleksjon.
Jeg er ruinert.
Jeg drar til Flostre og henter henne.
Ta med en som ikke er
følelsesmessig involvert. Som meg.
Du kommer ikke inn.
De er strenge når det gjelder
"fiendtlige vibrasjoner".
La oss bli et par
vennlige vibrasjoner.
Til vi kommer inn.
Kan du ikke slå dem, bli med.
-Ser jeg snuskete nok ut?
-Ja. Hvordan er skjegget?
-Full av schwung.
-Kom igjen.
Det.
-Florida.
-Det er oss. De Tallahassee.
-Kom, skatten.
-Ja, kjære.
Jeg vet ikke.
Jeg bare spurte.
-Hva er det?
-Sangen er hysterisk.
Hun stakk ned elskeren
fordi hun hatet ham.
Nå er stakkaren død.
Nå som han er død, elsker hun ham.
Barnet er litt forvirret.
Nå skal hun bli skuls.
Hun vil begå selvmord.
Det kan du trygt si.
Hei!
Der oppe.
Vi er i feil etasje.
De virkelige Barkersene.
Hva er dette for noe?
-De er ikke fra Tallahassee!
-De er ikke engang fra Miami.
Jeg har aldri sett dem
i Tallahassee,-
-og jeg har vært
rundt hele Tallahassee.
-Skal dette være en spøk?
-Jeg vet hvem han er.
-Il est un photographer de fashion.
-Fashion?
Hun er en moteredaktør.
Få dem ut.
Med en gang, eller så skal
mr Flostre få høre om dette.
Vent, vi er spirituelle sangere
på turné og...
De fiendtlige vibrasjonene
er borte...
Vent!
Vi er klare for showet deres.
-Forestilling!
-Kom, Mama. Det er oss.
La oss gi dem god, gammel schwung.
Mr Tallahassee, får vi det til?
Vi er da de to vennligste
vibrasjonene du har sett.
Vet du hvorfor
en kylling krysser veien?
Nei,
hvorfor krysser en kylling veien?
-For å komme opp i andre etasje.
-Genialt.
Roser er røde,
fioler er blå,-
Kjolene må vises.
La oss sette i gang.
Intellektuell tilfredstillelse
eksisterer ikke.
-Bare du kan fylle det potensialet.
-Her er det.
-Flostre, der er du.
-Professor, vi trenger deg.
Hva gjør dere her?
Du ser latterlig ut.
Vi er kommet for å treffe Flostre.
Vi trenger veiledning.
Vi innser hvor tomme liv vi lever.
-Når innså dere dette?
-I dag. Ca kl to.
-Rett etter lunsj.
-Ikke tro på dem.
Vi vil sitte ved dine føtter og lære.
Vi sitter ved dine føtter,
uvitende, men villige.
La føttene hans være.
De prøver å gjøre deg til latter.
-Gjør du ham til latter?
-Jeg?
Du gjør ting vanskelig.
Du eier ikke empatikalisme.
Det er et offentlig domene.
-Hvorfor stoler du ikke på dem?
-Fordi jeg kjenner dem.
Jeg vet hvorfor de er her,
og det er ikke for veiledning.
Ikke hør på henne.
Hun er et barn.
De kom for å snakke med meg,
ikke deg.
For å få meg til Duval
til deres motekolleksjon.
-Det burde jeg visst.
-Du skulle hørt hva han sa.
Hadde vi kommet noen minutter
senere, ville du vært...
Du har sagt nok.
Ikke ennå. Jeg har ikke fortalt deg
hvilken bløffmaker du er.
-Kom deg ut av mitt hus.
-Jeg er ikke klar.
Jeg tror
jeg kan forandre din mening.
Ta imot.
Å, nei.
Se hva du har gjort!
Braser inn her som en bølle.
-Jeg var ikke borti ham.
-Gå vekk!
På tide du tar litt ansvar.
Gå deres vei.
Duval kan ikke
vise sin kolleksjon uten deg.
Du kan ikke gjøre dette mot ham
og alle de andre.
Hundrevis av folk.
Jeg er ikke interessert i dere.
-Din empati er litt ensidig.
-Kom deg ut!
Greit!
Jeg antar du mener meg også.
Den kler deg, skatten.
Det klarte du bra!
Kan du ikke slå dem, bli med
og kan du ikke bli med, slå dem.
-Si til Duval at jeg er lei for det.
-Hvor skal du?
Det går et fly til New York
kl 22.30, og det tar jeg.
Du kan ikke gjøre dette mot meg.
Kom tilbake.
Hvordan våger du
å forlate meg sånn! Taxi!
-Er de borte?
-De er borte.
-Og du er her fortsatt?
-Jeg er her.
Er du ok?
Vel.
Faktisk føler jeg meg fantastisk.
Jeg er så lei meg.
Jeg ante ikke at de kom,
eller hva som gikk av ***.
Kjære, du må ikke føle skyld
for noe som var uunngåelig.
De har dratt.
Du er her.
Det er det eneste som betyr noe.
Hyggelig av deg å si det,
men det var jeg...
Du har
de mest gjennomtrengende øyne...
Jeg kan ennå se dem
når jeg lukker mine.
-Professor?
-Kall meg Emile.
Ville det være av noen verdi
om jeg kontaktet filosofer-
-i byer som Omaha og Detroit og...
Og gjøre dem kjent
med empatikalisme?
Din munn sier meg
burgunder fløyel.
Dr Post, innehaveren der jeg jobbet,
har kontakter på universitetene.
Vær så snill.
Ikke si et ord til.
-Men jeg kom hit for å snakke.
-Vi skal snakke.
-Senere.
-Da kommer jeg heller tilbake.
Men jeg trenger deg nå.
Professor, jeg kom
for å snakke med en filosof.
Du snakker som en mann.
Men jeg er en mann.
Og du er en kvinne.
Det er ikke det jeg kom
for å snakke om.
Min kjære.
Et magisk øyeblikk venter på oss.
-Ikke kom nærmere.
-Hvorfor oppfører du deg sånn?
-Du kom fra Greenwich Village?
-Jeg skal flytte.
Men før du flytter...
Jeg kan ikke la dem vente mer.
Jeg må si noe.
-Hva skal jeg si?
-Si at det er min feil.
Maggie, hvor er ***?
Du sa at han skulle dra,
og det gjorde han. Flyet går 22.30.
Han må ikke!
Jeg visste du ikke ville svikte oss.
-Du må vise kolleksjonen!
-Senere. Jeg må hente ***.
-Vi er allerede sent ute.
-Jeg skal hjelpe til.
Jeg vet hvordan du har det,
selv om du tror jeg ikke gjør det.
-Jeg kan sette meg selv i ditt sted.
-Maggie, det er empati!
Er det det du har snakket om?
Hvorfor sa du ikke det?
Sett i gang. Jeg tar meg av ***.
Overlat det til meg.
Hva heter *** Averys hotell?
-Le Savoyard.
-Få nummeret.
-Når kan vi begynne?
-Vi er klare.
Vi er stolte over å vise dere
en ny kolleksjon av Paul Duval,-
-inspirert av Quality-kvinnen,-
-utvalgt til å representere
det amerikansk motebladet Quality.
Vi begynner med hors d'oeuvre.
Hotell Savoyard?
M. *** Avery, s'il vous plaît?
-Ja, monsieur. Regningen er klar.
-Jeg vet det. 352 428 franc.
-Merci, monsieur. Kom snart igjen.
-Takk.
Han svarer ikke, madame.
Jeg gir deg resepsjonen.
Hallo. Monsieur Avery?
Han dro nettopp.
Løp ut og hent ham!
Det haster!
Ja, madame.
Beklager.
Det var for sent.
-Fikk du tak i ham?
-Nei. Vi når ham på flyplassen.
-Jeg finner det ikke.
-Hvordan staver du det?
-A-U-L-Y.
-Orly. O-R-L-Y.
-Du var der!
-Jeg er så nervøs.
-Er du klar?
-Sånn omtrent.
Jeg er klar.
Flyet er klart
for ombordstigning, monsieur.
Takk.
UTGANG
Er det noe nytt?
De lovte å gi ham beskjeden fra meg
før han gikk på flyet.
Det er for sent.
Klokken må gå for fort.
Han har bare ikke fått beskjed ennå.
Han fikk den sikkert,
men ville ikke snakke med meg.
Jeg kan ikke klandre ham.
Jeg såret ham for mye.
Og nå, kolleksjonens finale.
Bryllupsdag.
For en vakker brud!
Synd det ikke er bryllupet hennes.
Professor!
Hold deg unna meg!
Rører du meg,
så ringer jeg ambassaden.
Jeg vil be om unnskyldning.
Hun var ikke verd å slåss for.
-Ikke si jeg gjorde det!
-Du?
Du ga meg ikke hodepine engang.
Hun gjorde dette mot meg
med en statue til 200 000 franc.
-Gjorde hun det?
-Jeg har 18 sting i hodet.
-Ga hun deg 18 sting?
-Og en flenge i leppen.
Og seks sting i øret.
Jeg elsker hvert eneste brukne bein
i kroppen din.
Unnskyld meg, Duval.
Hvor er Jo?
Hun var strålende!
Du skulle sett henne!
-Hvor er hun?
-Jeg vet ikke. Hun var her...
Lettie!
Har du sett Jo?
Nei, jeg...
***, hun var så flott!
Maggie, hvor er Jo?
Har du sett henne?
Hun var her, men hun forsvant.
-Sa hun hvor hun skulle?
-Nå forstår jeg.
Hun satte seg i ditt sted,
sett deg i hennes sted.
Dere møter hverandre
i en eller annens sted.
Maggie, du skulle vært president.
Jeg trodde jeg var det.