Tip:
Highlight text to annotate it
X
Oversettelse: Brow
- www.Undertekster.no -
- Norsub.com -
Jeg drepte Sirius Svaart!
HARRY POTTER
OG HALVBLODSPRINSEN
HARRY POTTER: DEN UTVALGTE?
"Harry Potter".
Hvem er det?
Ingen særskilt.
En fjott faktisk.
Her om kvelden kunne jeg sverget på
at ett bilde rørte på seg i avisen din.
Eller så så jeg syner.
- Jo, jeg lurte...
- Elve. Da slutter jeg.
Da kan du fortelle alt
om den fjotten Harry Potter.
- Du har vært uforsiktig, Harry.
- Jeg liker å reise med tog.
Letter tankene.
Det er en spennende historie,
om jeg får si det selv.
Men det passer seg ikke
å fortelle den nå. Ta armen min.
Gjør som jeg sier.
- Jeg eksiverte akkurat, ikke sant?
- Det stemmer. Ganske bra faktisk.
- De fleste spyr første gangen.
- Lurer på hvorfor...
Velkommen til byen Dundre Dorli.
Jeg antar at du lurer på hva vi gjør her.
Stemmer det?
Etter alle disse årene, så henger jeg bare med.
Ta fram staven din, Harry.
Horatsion?
Horatsion?
Ved Merlins skjegg!
- Du trenger ikke å vansire meg, Albus.
- Du passet veldig bra som lenestol.
Antrekket passer og stoffet har jeg
av natur. Hva avslørte meg?
Drageblod.
Presentasjoner... Dette er min gamle
venn og kollega, Horatsion Snilehorn.
Horatsion... Ja, du vet jo hvem dette er.
Harry Potter...
Hvorfor alt dette teateret, Horatsion?
Ventet du deg noen andre?
Jeg forstår ikke hva du mener.
Dødseterne har forsøkt å rekrutere meg
i over et år nå. Vet du hvordan det er?
Jeg må flytte hver uke.
- Gompene som bor her er bortreiste.
- Vi burde nok rydde opp for dem.
Det der var gøy.
- Kan jeg låne toalettet?
- Selvfølgelig.
Jeg vet hvorfor du er her, Albus.
Svaret er fortsatt nei.
Absolutt og utvilsomt nei.
- Du er lik din far. Men du har...
- ...min mors øyne, ja.
Bedårende Lilly. Hun var veldig begavet.
Selv om hun var gompefødt.
En av mine beste venner er gompefødt.
Det var ikke ille ment. Din mor
var en av min absolutte favoritter.
Der er hun. Lengst fram.
De er alle mine.
Tidligere elever dette, altså.
Du kjenner vel igjen Barrabas Kjenning,
som er redaktør i "Aftenprofeten"?
Han tok alltid imot mine ugler
når jeg hadde noen nyheter.
Gwenog Hansen, kapteinen på Holy head-harpyene.
Jeg fikk gratisbilletter når jeg ville.
Men det er lenge siden
jeg var på en kamp.
Akkurat, Regulus Svaart.
Hans eldre bror, Sirius,
døde for noen uker siden.
Jeg underviste hele familien,
utenom Sirius. Synd, han hadde talent.
Jeg hadde jo Regulus selvfølgelig,
men jeg ville hatt hele settet.
Horatsion! Kan jeg ta denne?
Jeg elsker strikkemønstre.
- Dere skal vel ikke gå?
- Jeg kjenner igjen en håpløs sak.
Det ville være en ære om du
kom tilbake til Galtvort.
Du er som herr Potter,
den eneste av sitt slag.
Adjø, Horatsion.
La gå. Men jeg vil ha Galatea Gladsinns
kontor, ikke mitt gamle skur.
Jeg vil også ha lønsøkning.
Det er gale tider vi lever i!
Sannerlig...
- Hva handlet det der om?
- Du er talentfull, kjent og mektig.
Alt som Horatsion verdsetter.
Han vil ha deg i samlingen sin.
Du ville bli selve kronjuvelen.
Det er derfor han kommer tilbake.
Og det må han gjøre.
Unnskyld om jeg stjal en trivelig kveld
fra deg. Hun var veldig søt. Jenta...
Det gjør ikke noe. Jeg finner på en
unnskyldning.
- Du kommer ikke tilbake i kveld, Harry.
- Men Hedvig og kofferten min, da?
De venter på deg.
Hedvig...
Mamma!
- Hva er det, Gulla?
- Når kom Harry hit?
Hvilken Harry? Harry Potter?
Jeg hadde vel visst om han var her?
- Sakene og ugla hans er på kjøkkenet.
- Det tviler jeg sterkt på.
- Var det noen som sa Harry?
- Det var jeg. Er han der oppe?
- Jeg hadde merket det hvis han var her.
- Er det en ugle jeg hører?
Du har ikke sett ham?
Tydligvis er han her i huset.
Harry!
Så hyggelig overraskelse!
- Hvorfor sa du ikke at du skulle komme?
- Jeg visste det ikke. Humlesnurr...
Den mannen...
Hva skulle vi gjort uten ham.
Du har litt tannkrem...
- Når kom du hit?
- For noen dager siden.
Jeg trodde ikke
at jeg skulle komme engang.
Mamma flippet ut. Hun syntes ikke
at vi skulle gå tilbake til Galtvort.
At det er for farlig.
Til og med mine foreldre, som er
gomper, tror at det er noe på gang.
Pappa syntes at hun var litt dum.
Det tok en stund, men hun endret seg.
Det er Galtvort vi snakker om.
Hva kan være sikrere enn det?
Det har blitt sagt i det siste...
at Humlesnurr begynner å bli gammel.
- Tullprat! Han er bare... Hva er han?
- 150? Plus/minus noen år.
Du kan ikke gjøre dette.
Han er ikke pålitelig.
- Mørkets herre stoler på ham.
- Han har feil.
Du kan gå nå, Ormsvans.
Jeg vet at jeg ikke burde være her.
Herren forbød meg å snakke om dette.
Da skal du nok ikke gjøre det.
Sett den ned, Bella.
Man skal ikke røre andres saker.
Jeg kjenner faktisk til
situasjonen, Narsissa.
- Fortalte Herren det for deg?
- Din søster stoler ikke på meg.
Jeg har oppført meg bra. Så bra at jeg
lurte den største trollmannen av alle.
Humlesnurr er en veldig bra trollmann.
Bare en idiot ville si imot det.
- Jeg tviler ikke på deg, Severus.
- Vær ærlig nå. Spør om Draco.
- Han er bare en gutt.
- Jeg kan ikke endre Herrens vilje.
Men jeg kan kanskje hjelpe Draco.
- Severus...
- Sverg på det.
Avlegg ubryteløftet.
Eller er det bare tomme ord?
Gjør du ditt beste når det gjelder?
Eller kryper du tilbake til hølet ditt?
Feiging.
Ta fram staven din.
Kommer du, Severus Slur,
til å våke over Draco Malfang-
-når han forsøker å oppfylle
Mørkets herres ønsker?
Ja.
Skal du, med ditt aller beste...
beskytte ham fra skade?
Ja.
Hvis Draco mislykkes, kommer du da
selv til å fullføre det oppdraget-
-som Herren har pålagt Draco?
Ja.
Kom nærmere! Vi har svimestenger,
neseblodsnougat og til skolen...
...spyslikker!
I bøtta, skjekken.
- Mørkepulver.
- Bra om du raskt trenger å forsvinne.
Hei, mine damer! Kjærlighetsdrikk?
De fungerer faktisk.
- Men du klarer jo deg bra likevel, søster.
- Hva mener du?
- Treffer ikke du Tommy Ding?
- Det har ikke dere noe med.
- Hva koster denne?
- Fem galleoner.
- Jeg er jo broren deres.
- Ti galleoner.
Vi går.
- Hei, Ronny!
- Hei.
Hvordan har Fred og Frank klart seg?
Alle andre har jo stengt.
Fred innså at folk trenger å le
i disse tider. Han hadde nok rett.
Nei...
Alle har kjøpt sin stav hos Olivander.
Harry?
Ser ikke Draco og moren hans
ut som om de ikke vil bli forfulgt?
Så fin. Visste du at de pleier å
synge ved juletider? Kleggen"?
Ja, takk. Hva er "Svinnsmygg"?
Usynlige dyr som flyr in øret
og gjør at hjernen blir helt surrete.
"Kleggen"?
Hva gjorde Draco med det
rare skapet, og hvem var de andre?
- Det må ha vært en slags seremoni.
- Jeg vet hvor du vil med dette, Harry.
- Han er en av dem.
- En av hva?
Harry tror at Malfang er en Dødseter.
Hva vil Han-Du-Vet
med en sånn som Malfang?
Hva gjorde han da på Borgia & Brust?
Kjøpte nye møbler?
- Skummel forretning, skummel fyr...
- Hans far er jo også Dødseter.
- Hermine så det med sine egne øyne.
- Jeg sa at jeg ikke vet hva jeg så.
Jeg trenger litt luft.
Hva var det?
Det er sikkert bare noen førsteklassinger
som fleiper. Kom og sett deg, Draco.
Vi er snart framme.
Galtvort... Hvilken patetisk skole.
Jeg hopper heller fra astronomitårnet,
enn å gå der i to år til.
Jeg skal ikke sløse bort tiden min
på magiformler neste år.
Var det noe som var morsomt?
Vi får vel se hvem som ler sist?
Gå i forveien. Jeg skal skjekke en ting.
- Hvor er Harry?
- Han er nok allerede på perrongen.
Det er galt å tyvlytte, Potter.
Petrificus Totalis!
Hun var død allerede før
du kunne tørke haka.
Det var for min far.
Ha en trivelig reise tilbake til London.
Finite.
- Lulla... Hvordan visste du hvor jeg var?
- Svinnsmygg. Hodet ditt er fullt av dem.
- Unnskyld, nå mistet vi transporten.
- Det er greit. Det er som å være med en venn.
- Men jeg er din venn, Lulla.
- Det var snilt.
Det var på tide.
Jeg har lett overalt etter dere.
- Navn?
- Du har jo kjent meg i fem år.
- Ingen unntak, Potter!
- Hvem er det der.
De kontrollerer bagasjen.
Det er en vandringskjepp!
Det er bra, herr Nask.
Jeg går god for herr Malfang.
Fint ansikt, Potter.
Skal jeg ordne det for deg? Selv om du ser
tøffere ut sånn her, men det er ditt valg.
- Har du fikset en nese før?
- Nei, men jeg har fikset noen tær.
Det er vel nesten det samme?
Kjør på, gjør ett forsøk.
Restitutio.
- Hvordan ser jeg ut?
- Eksepsjonelt ordinær.
Perfekt.
Ikke vær redd. Han kommer snart.
Kan du slutte å spise?
Din beste venn er forsvunnet.
Snu deg rundt, din gærning.
Han er dekket av blod igjen.
Hvorfor er han alltid det?
- Det er hans eget denne gangen.
- Hvor har du vært? Hva har skjedd?
Senere. Hva har jeg gått glipp av?
Hatten sa at vi skal være sterke i disse
vanskelige tider. Lett for ham å si.
Han er jo en hatt.
God kveld, alle sammen!
Først vil jeg presentere vårt
siste tilskudd: Horatsion Snilehorn.
Professor Snilehorn kommer tilbake til sin
gamle tjeneste som eliksirlærer.
Hans gamle tjeneste i forsvar mot
svartekunster overtas av professor Slur.
Som dere merket, ble alle visitert
når dere kom. Dere har rett til å vite hvorfor.
Det fantes en gang en ung mann,
som dere, som satt i denne salen-
-vandret i slottets korridorer,
sov under dets tak...
Han så ut som en helt vanlig elev.
Hans navn var... Tom Venster.
I dag er han imidlertid kjent
under et annet navn.
Når jeg nå står og ser ut på dere alle...
vil jeg minne dere på noe viktig.
Hver dag, hver time,
kanskje akkurat i denne stund-
-forsøker mørke krefter
å ta seg igjennom slottets murer.
Men til slutt, er det dere
som er det beste våpnet.
Ha det i tankene.
I seng med dere nå!
Det der var muntert.
Magihistorie er en trapp opp!
Herr Davidsen! Det der er dametoalettet.
- Potter...
- Dette lover ikke godt.
- Har dere det morsomt?
- Jeg har fritime nå, professor.
Burde ikke du øve på eliksirer da?
Eller vil du ikke bli en svartspaner lengre?
Men jeg måtte jo ha
"Strålende" i karakter.
Det var når professor Slur underviste.
Professor Snilehorn tar mer en gjerne-
-imot nye elever
med karakteren "Bedre en ventet".
- Utmerket! Jeg går dit med en gang.
- Bra.
Ta med deg Wiltersen også.
Han ser alt for glad ut.
Jeg vil ikke lese om eliksirer.
Jeg må trene før Rumpeldunk-kampen.
Å være vel forberedt
er det viktigste av alt.
Jeg begynte å bli urolig, Harry.
Du har med deg noen, ser jeg.
Ronny Wiltersen, sir.
Men jeg er dårlig på eliksirer, så...
Tullprat. Harrys venner
er mine venner. Ta fram bøkene deres.
- Vi har ikke fått bøkene våre enda.
- Ta hva dere trenger i skapet.
Som sagt, jeg har forberedt
noen blandinger. Kan noen gjette hva?
- Ja, miss...?
- Grang, sir.
Det der er Verifiserum.
Det er ett sannhetsserum.
Og det der...
Dette er Amorosia.
Verdens kraftigste kjærlighetsdrikk.
Den lukter forskjellig avhengig av
hva som tiltrekker den som lukter.
Jeg kjenner for eksempel...
nyklippet gress, pergament og...
...minttannkrem.
Amorosia skaper ikke ekte kjærlighet,
men en sterk forelskelse og besatthet.
Det gjør at det er den farligste
drikken i rommet.
Du har ikke fortalt
hva det er i den der.
Hva dere ser her, mine damer og herrer,
er en eiendommelig drikk.
Den heter Felixir,
men er mer kjent som...
- ...flytende lykke.
- Akkurat, miss Grang. Flytende lykke.
Veldig vanskelig å lage. En slurk,
og du lykkes med alt du foretar deg.
I alle fall så lenge den virker.
Dette er hva jeg tilbyr dere i dag.
En flaske med flytende lykke
til den eleven, som på en time-
-lykkes med å skape
Den levende døds drikk.
Oppskriften fins på side ti.
Bare en elev har klart å få fram
tilstrekkelig bra kvalitet til å vinne.
Lykke til, i alle fall.
Værsågod å begyn.
TILHØRER HALVBLODSPRINSEN
KNUS MED BLADET TIL EN KNIV ISTEDEN,
DET TREKKER UT MER SAFT.
- Hvordan gjorde du det?
- Knus den istedet for å skjære.
- Det står at man skal skjære dem.
- Nei, det er sikkert.
BRUK 13 BØNNER.
Ved Merlins skjegg, den er perfekt!
Så perfekt at en dråpe
ville drepe oss alle.
Her har du, som lovet,
en flaske Felixir.
Gratulerer!
Bruk den vel.
Du fikk beskjeden min, Harry.
Kom inn.
Hvordan har du det?
Trives du på leksjonene? Professor
Snilehorn må være imponert.
- Jeg tror han overvurderer meg.
- Tror du?
Definitivt.
- Hvordan er det utenfor klasserommet?
- Hva mener du?
Du omgås visst mye med miss Grang.
Man blir litt nysgjerrig på...
Nei, nei! Hun er fantastisk,
men vi er bare venner.
Unnskyld meg.
Jeg er bare litt nysgjerrig.
Nok småprat.
Du må undre på hva du gjør her.
Svaret finner du her...
Dette er minner. I dette tilfelle
minner av en viss person - Voldemort.
Eller som han het da - Tom Venster.
Denne flasken inneholder
ett spesielt minne.
Første gangen jeg traff ham.
Jeg vil at du ser på det,
om du vil.
Jeg må medgi at brevet ditt
var litt underlig.
I alle disse årene,
har Tom aldri hatt besøk.
Det har skjedd ekle hendelser
med de andre barna.
- Du har besøk, Tom.
- Hvordan står det til, Tom?
Ikke gjør det.
- Du er doktor, ikke sant?
- Nei, jeg er professor.
Jeg tror deg ikke.
De vil undersøke meg.
- De tror at jeg er annerledes.
- De har kanskje rett.
- Jeg er ikke gal.
- Galtvort er ingen plass for gale.
Galtvort er en skole.
En skole for magikere.
Du kan gjøre ting, ikke sant?
Ting som ikke andre barn kan.
Jeg kan flytte ting uten å røre dem.
Jeg kan be dyr gjøre ting uten å trene dem.
Jeg kan få dårlige ting til å skje
med folk som er slemme mot meg.
Jeg kan skade dem. Hvis jeg vil.
- Hvem er du?
- Jeg er som deg, Tom.
- Jeg er annerledes.
- Bevis det.
Jeg tror at det er noe i garderobeskapet
ditt som vil komme ut, Tom.
Det er forbudt å stjele på Galtvort.
På Galtvort får du lære deg både å
bruke magi, og å kontrollere den.
Forstår du?
Jeg kan snakke med slanger også.
De finner meg...
og hvisker ting.
Er det normalt for noen som meg?
Visste du det allerede da?
At jeg hadde truffet den farligste
trollmannen noensinne? Nei.
Om jeg hadde gjort det...
Under hans tid her på skolen,
kom Tom særlig nær en lærer.
Kan du gjette hvem?
Professor Snilehorn er ikke her
for å lage eliksirer, eller hva?
Snilehorn har noe som jeg vil ha.
Men han gir ikke det opp så lett.
Du sa at professor Snilehorn
ville ha meg i samlingen sin.
- Vil du at han skal få det?
- Ja.
I dag skal dere få gjøre noen tester,
sånn at jeg ser hvor dere ligger.
- Kan dere være stille, takk.
- Hold kjeft!
Takk.
At dere fikk plass på laget i fjor,
er ingen garanti. Er det forstått?
Bra.
- Jeg håper ikke at du tar det ille opp.
- Hvordan det?
- Jeg skal også bli målvakt i år.
- Er det sant?
Passer ikke du bedre som knakker?
- En målvakt må være rask og på vakt.
- Jeg liker sjansene mine.
Kan ikke du presentere meg for Grang?
Jeg vil lære å kjenne
henne litt bedre.
Kom igjen, Ronny...
Forflokning.
Han er fantastisk!
Jeg trodde jeg skulle misse den siste.
Håper Colon ikke tar det så hardt.
Colon har ett godt øye til deg, Hermine.
Han er fæl.
- Kjenner du til "Sectumsemper"?
- Nei, det gjør jeg ikke.
- Du må levere tilbake den boka.
- Aldri. Han er best i klassen.
Han er til og med bedre enn deg, Hermine.
Snilehorn tror at han er et geni.
- Jeg vil vite hvem boken tilhørte.
- Nei.
- Hvorfor ikke?
- Bindingen er skjør.
Hvem er Halvblodsprinsen? Det står at
boken tilhører Halvblodsprinsen.
Du slipper aldri boken, sover med den,
men vil ikke vite hvem eieren er?
- Jeg sover ikke med den.
- Jo, det er sant.
Når jeg vil småprate før sengetid,
så ligger du der med boken.
- Jeg ble nysgjerrig, så jeg...
- ...gikk til biblioteket. Og?
Ingenting. Jeg fant ingenting
om noen Halvblodsprins.
- Da kan vi glemme det.
- Skal du ikke til "Tre Sopelimer"?
Nei, akutt formeltrening, dessverre.
Er noen sugen på en smørterøl?
Min venn dro ned til Clagsby Hill
med en kjelke i norsk stil.
- Vi kjørte på nesten alt...
- Nei, sett deg ved siden av meg.
- Noe å drikke?
- Tre smørterøl, en med ingefær i.
Det er ikke sant.
- Hvilken smakløs type.
- De holder hverandre bare i hånden.
- Og kliner.
- Jeg vil gå.
- Du tuller?
- Det er jo søsteren min.
Ville hun gått hvis vi to
satt og klinte?
- Harry, min venn!
- Hyggelig å se deg!
- Hva fører deg hit?
- Jeg har gått hit i alle tider.
Jeg husker når det het "En Sopelime".
Skip ohoi, Grang!
Jeg pleier å ordne en middagsfest,
bare for utvalgte elever.
- Kunne du tenke deg å komme?
- Det ville være en ære.
- Du er også velkommen, Grang.
- Det ville være en fornøyelse.
Hold utkikk etter uglen min.
Godt å se deg, Wallenby!
Hva holder du på med?
- Humlesnurr ba meg lære å kjenne ham.
- Lære å kjenne ham?
Det må være viktig,
ellers hadde ikke Humlesnurr spurt.
Du har litt...
Du vet ikke hva det er...
Hørte du hva de sa
på puben når de kysset?
Jeg advarte henne.
Jeg sa til henne at hun ikke skulle røre det.
Ikke gå nærmere! Gå tilbake!
Ikke rør noe annet enn omslaget.
Er det forstått?
Er du sikker på at Katti ikke hadde
dette når hun kom til "Tre Sopelimer"?
Hun gikk på toalettet, og når hun
kom tilbake så hadde hun pakken.
- Hun var tvunget til å levere det.
- Sa hun til hvem?
- Til professor Humlesnurr.
- Tusen takk, du kan gå nå.
Hvorfor er alltid dere tre innblandet
når det skjer noe?
Tro meg, jeg har spurt meg
det samme i seks år nå.
Severus...
Hva tror du?
At miss Bull skal være glad hun lever.
Det var en forbannelse, ikke sant?
Katti ville ikke gjøre en flue fortred.
Hvis hun skulle levere den til
Humlesnurr, så var det uten viten.
Det var Malfang.
- Det er en alvorlig anklagelse, Potter
- Virkelig. Har du bevis?
- Jeg bare vet det.
- Du bare..."vet det"?
Du overrasker enda en gang
med dine evner, Potter.
Det må kjennes stort...
å være den utvalgte.
Gå tilbake til rommene deres nå.
Hva tror du Tommy ser i Gulla?
Hva ser hun i ham?
- Han er perfekt.
- Han var jo en ekkel type før.
Han klådde jo på søsteren min.
Da må man hate ham.
- Av prinsipp.
- Jeg antar det.
- Hva ser han i henne?
- Jeg vet ikke. Hun er smart, morsom...
- ...attraktiv.
- Attraktiv?
- Hun har fin hud.
- Hud? Er det derfor han liker henne?
Nei, men det kan ha vært
en medvirkende faktor.
Hermine har fin hud.
Hvis vi nå snakker om hud, altså.
Jeg har aldri tenkt på det.
Men jeg antar det... Veldig fin.
- Jeg tror jeg skal sove nå.
- Gjør det.
Treffer du din onkel Tiberius noe?
Ja, jeg skal faktisk på jakt med ham
og magiministeren i ferien.
Ønsk dem lykke til.
- Din onkel, da, Bellby?
Han oppfant Ulvebanedrikken.
Jobber han på noe nytt?
Jeg vet ikke, vi bare krangler.
Han anser eliksirer som skrap.
- Han drikker bare øl.
- Grang, da? Hva gjør dine foreldre?
De er tannleger.
- De tar seg av folks tenner.
- Fascinerende! Er det et farlig yrke?
Nei.
Men det var en gutt som bet faren
min en gang. Han måtte sy ti sting.
Miss Wiltersen! Kom inn.
Se på øynene hennes.
Hun og Tommy har kranglet igjen.
Unnskyld, jeg pleier ikke å være sen.
Ingen fare. Du kom akkurat til desserten.
Om Bellby sparte noe til deg, selvfølgelig.
- Hva er det?
- Ingenting.
Adjø!
- Potter?
- Unnskyld, jeg beundret timeglasset ditt.
Ja, det er ett fengslende objekt.
Sanden renner i takt
med kvaliteten på samtalen.
Er det stimulerende, renner det
langsomt. Er det ikke det...
- Da skal jeg nok gå.
- Tull! Du har ingenting å uroe deg for.
Noen av kameratene dine... havner sannsynligvis
ikke på hylla, om man kan si det sånn.
Hylla?
De som forsøker å bli noe vil havne her.
Men du er jo noe allerede, ikke sant?
Havnet Voldemort på hylla?
Du kjente vel Tom Venster?
Du var læreren hans.
- Herr Venster hadde mange lærere.
- Hvordan var han?
Unnskyld meg.
Han drepte foreldrene mine.
Det er naturlig at du vil vite mer.
Men jeg må nok gjøre deg skuffet.
Når jeg traff ham for første gang,
kunne han ha blitt noe stort.
Ikke helt ulik andre elever jeg har hatt.
Ikke helt ulik deg selv faktisk.
Om monstret fantes allerede da,
så satt det veldig dypt inne.
Lykke til, Ronny!
Jeg regner med deg, Ronny. Jeg har
satset 2 galleoner på Griffing.
Taper!
Hva har han på seg?
- Hvordan var det?
- Hvordan var hva?
- Middagsfesten deres.
- Ganske kjedelig faktisk.
Men Harry likte nok desserten.
Snilehorn skal ha julefest.
Man får ta med seg noen.
Du ter vel med McMerk, antar jeg?
- Jeg tenkte faktisk å spørre deg.
- Virkelig?
Lykke til i dag, Ronny.
Det kommer til å gå kjempe bra.
Jeg hopper av. Etter kampen i dag
kan McMerk ta plassen min.
- Drikk litt juice.
- Hei, alle sammen!
Du ser skrekkelig ut, Ronny.
- Var det derfor du helte noe i koppen?
Er det noe styrkende?
Flytende lykke.
Ikke drikk det, Ronny!
- Du kan bli utvist for det.
- Jeg vet ikke hva du snakker om.
Kom igjen, Harry,
vi har en kamp å vinne.
Ja!
Wiltersen! Wiltersen! Wiltersen!
Du burde ikke ha gjort det.
Jeg kunne ha brukt
Forfloknings-formelen istedet.
Det var annerledes. Det var bare
uttagning, ikke kamp.
Du helte det aldri i?
Ron bare trodde det.
Jeg øver bare på noen magiformler.
De er kjempe bra.
Hvordan kjennes det, Harry...
...når du ser Tommy med Gulla?
Jeg vet...
Jeg ser hvordan du ser på henne.
Du er min beste venn.
Dette rommet er visst opptatt.
Hva er det for noen fugler?
Tarotta.
Det kjennes sånn.
Det er ikke min feil at hun er sint.
Det hun og jeg har...
Det finnes ingen stopp på det.
Det er kjemisk. Kommer det til å holde?
Hvem vet? Jeg er jo ledig.
Han får kysse akkurat hvem han vil.
Jeg kan virkelig ikke bry meg mindre.
Innbilte jeg meg at vi skulle
gå på julefesten sammen? Ja.
- Nå må jeg planlegge noe annet.
- Har du gjort det?
Man skal gå med den man liker.
Vi kan gå sammen, som venner.
- Hvorfor tenkte jeg ikke på det?
- Hvem skal du gå med?
Det blir en overraskelse. Du må tenke
på at du ikke kan gå med hvem som helst.
Ser du den jenta der borte?
Det er Romilda Vamm.
Hun har forsøkt å få i deg kjærlighetsdrikk.
Er det sant?
- Hun tror bare at du er den utvalgte.
- Men jeg er jo den utvalgte.
Unnskyld... Det var en spøk.
Jeg spør noen som jeg liker.
Noen som er kul.
Jeg har aldri vært her før.
Ikke i våken tilstand i alle fall.
Jeg går nemlig i søvne.
Det er derfor jeg sover med sko.
Harmonia nectere passus.
- Drink?
- Nilus.
Jeg kom ikke med i Snileklubben.
Men det gjør ikke noe.
Det er bra, takk.
- Hva gjør du, Hermine?
- Jeg flykter.
- Jeg forlot Colon under mistelteinen.
- Colon? Var det ham du inviterte med?
Jeg ville fleipe med Ronny.
- Han har flere armer enn en Snaregrump.
- Dragehaler?
- Nei, takk.
- Like bra, det gir en fryktelig ånde.
Kanskje det holder Colon borte.
Her kommer han.
- Hun gikk akkurat og pudret nesen.
- En liten rakker.
Hun vil vel se bra ut når det hender.
Hva er det jeg spiser?
Drageballer.
Det blir en måneds igjensitting.
- Ikke så fort, Potter.
- Jeg bør nok gå tilbake. Selskapet mitt...
- ...kan sikkert vente noen minutter.
Jeg skal bare levere en beskjed
fra professor Humlesnurr.
Han ønsker deg all lykke,
og håper at du får en bra ferie.
Han skal reise vekk, og han kommer ikke
tilbake før neste termin.
Hvor skal han reise?
Slipp meg, din ekling!
Jeg fant denne gutten
når han smøg rundt i korridoren.
- Han sier han er invitert.
- Ok, jeg forsøkte å komme inn. Fornøyd?
Jeg eskorterer ham ut.
Ja, professor.
Fortsett, alle sammen!
Kanskje jeg forbannet henne,
kanskje ikke. Hvorfor bryr du deg?
Jeg sverget på å beskytte deg.
Jeg sverget Ubryteløftet.
Jeg trenger ingen beskyttelse.
Jeg ble utvalgt til dette.
- Jeg skal ikke svikte ham.
- Du forsøker å gjemme redselen din, Draco.
- La meg hjelpe deg.
- Nei! Dette er mitt oppdrag.
Ubryteløftet?
Er du sikker på at Slur sa det?
- Hvordan det?
- Det går ikke å bryte den.
Jeg trodde nesten det.
Jeg forstår ikke. Søren også!
Jeg savner deg.
- Så søtt.
- Hun vil bare kline hele tiden.
- Leppene mine blir helt tørre.
- Jeg tror deg.
Hva skjer hvis man bryter
Ubryteløftet?
Man dør.
Har Draco Malfang fått
ett oppdrag av Voldemort?
Kanskje Slur lot som han kunne hjelpe Draco
for å finne ut hva han gjør?
- Det hørtes ikke sånn ut.
- Han har kanskje rett. Å sverge...
Vi må stole på Humlesnurrs omdømme.
Han stoler på Slur, da gjør jeg det også.
- Humlesnurr kan gjøre feil...
- Du er blindet av hat.
Folk forsvinner hver dag, Harry.
Vi kan bare stole på noen få personer.
Hvis vi begynner å slåss mot oss selv,
er vi ferdige.
Gap opp.
Stoler du ikke på meg?
- Det var godt.
- Jeg skal bare...
- Pai?
- Nei, takk.
Du får unnskylde Remus.
Tilstanden hans har sin pris.
- Men har du det bra, herr Wiltersen?
- Vi blir alle forfulgt.
Molly forlater sjelden huset.
Det har ikke vært lett.
- Kom uglen min fram?
- Ja, det gjorde den.
Hvis Humlesnurr skal reise vekk,
er det kanskje sånn han vil ha det.
Når det gjelder Draco Malfang...
vet jeg litt mer.
Jeg sendte en agent til Borgia
og Brust. Utifra det du beskrev-
-er objektet, som Draco er så
intressert i, ett forsviningsskap.
De ble skapt når Voldemorts makt
begynte å vokse. Man forstår hvorfor.
Hvis Dødseterne banket på, kunne man
bare klyve inn og forsvinne en stund.
De kan ta deg hvor som helst.
Men de er lure. Veldig lunefulle.
- Hva skjedde med Borgia og Brusts skap?
- Ingenting. Det står igjen.
- Det smakte utsøkt, Molly.
- Vil dere ikke bli?
- Første natten i syklusen er verst.
- Remus?
Elskling?
- Har Ronny gått og lagt seg?
- Nei, ikke enda.
Skolissen din...
God jul, Harry.
God jul.
- Nei, Harry!
- Remus!
Gulla!
Jeg drepte Sirius Svaart!
Kommer du og tar meg?
Harry?
Lamstivosløvus!
Harry!
Gulla!
Molly...
De kommer til deg for lett.
Du hadde flaks som ikke ble drept.
- Du må innse hvem du er, Harry.
- Jeg vet hvem jeg er.
Unnskyld.
- Skal vi gå et annet sted?
- Det er min Won-Won.
Unnskyld, jeg må gå og kaste opp.
Er det sant at professor Gladsinn
skal gå av med pensjon?
Det kan jeg ikke si.
Takk for ananasen, det er min favoritt.
Hvordan kunne du vite det?
Intuisjon.
Jøss, er det allerede sengetid?
I seng med dere nå, alle sammen.
Forsiktig, Tom. Du vil ikke
bli tatt etter sengetid.
Har du noe på hjertet?
Jeg kom ikke på noen andre å gå til.
De andre professorene... er ikke som deg.
- Kanskje de misforstår meg.
- Fortsett.
Jeg var på biblioteket her om kvelden,
i den avsperrede delen.
Jeg leste noe ganske merkelig
om en uvanlig magi.
Jeg tenkte at du kunne opplyse meg.
Den het, etter hva jeg forstod...
Jeg kjenner ikke til noe sånt.
Jeg ville aldri sagt noe om det uansett.
Ut herfra nå, og nevn det aldri igjen!
Forvirret? Det burde du være.
- Jeg forstår ikke. Hva skjedde?
- Det der er nok mitt viktigste minne.
Men det er også en løgn.
Minnet har blitt klusset med, av samme person
som det tilhører - professor Snilehorn.
- Hvorfor klusse med sitt eget minne?
- Ser ut som han skammer seg over det.
Men hvorfor?
Du kjenner nå professor Snilehorn.
Nå vil jeg at du får ham til å avsløre
sitt virkelige minne, på alle måter du kan.
Jeg kjenner ham ikke så godt.
Dette minnet betyr alt.
Uten det, er vi blinde.
Uten det forlater vi
verdens skjebne til tilfeldighetene.
Du har ikke noe valg.
Du får ikke mislykkes.
Les videre om motgift til neste gang.
Jeg forteller mer om besoarer neste gang.
Gå nå! - Ikke glem rottehalen din, Elise.
Er det ikke selveste prinsen
av eliksirer? Hva fører deg hit?
- Jeg vil stille ett spørsmål.
- Spør på du.
Når jeg var i biblioteket her om dagen-
-støtte jeg på ganske merkelig
og uvanlig magi.
- Ja? Hva var det for slags magi?
- Jeg husker ikke navnet eksakt.
Finnes det noe slags magi
som du ikke får lære bort?
Jeg er eliksirmester, Harry.
Du bør nok spørre professor Slur.
Vi går ikke så bra sammen.
Hva jeg mener er...
...at han ikke er som deg.
Han kan misforstå meg.
Ja, det finnes ikke lys uten mørket.
Det samme gjelder magi.
Selv velger jeg å leve i lyset.
Du bør gjøre det samme.
Sa du det til Tom Venster
når han kom og stilte spørsmål?
Humlesnurr ligger bak
dette, ikke sant?
Ikke sant?
Ja? åh, det er deg, Potter.
Unnskyld, men jeg er opptatt.
Den er vakker, ikke sant?
Månen.
Kommer an på. Har du spist litt nattgodteri?
- Boksen lå på sengen din, så jeg smakte på en.
- Eller 20?
- Jeg kan ikke slutte å tenke på henne, Harry.
- Jeg trodde hun begynte å irritere deg?
- Hun kunne aldri irritere meg!
Jeg tror jeg elsker henne.
Så bra...
- Tror du hun vet at jeg finnes?
- Det håper jeg, dere har kyssa i månedsvis.
Kyssa? Hvem prater du om?
- Hvem prater du om?
- Romilda, selvfølgelig. Romilda Vamm.
Veldig morsomt...
- Hvorfor gjorde du det?
- Jeg tuller ikke. Jeg er forelsket i henne.
- Har du noensinne truffet henne?
- Nei. Kan du presentere meg?
Kom, Ronny.
Jeg skal presentere deg for Romilda Vamm.
Unnskyld, jeg ville ikke forstyrre deg
om det ikke var absolutt nødvendig.
- Hvor er Romilda?
- Hva er det med Wimby?
- En kjempe kraftig kjærlighetsdrikk.
- Det er best dere kommer inn.
- Kan ikke du løse dette selv, Harry?
- Dette krever nok mer erfarenhet.
- Hei, kjære. Noe å drikke?
- Du har nok rett.
Unnskyld for tidligere, professor.
Det ble en liten misforståelse der.
Ingen fare, det er glemt nå.
Eller hva?
Du må være trøtt
på alle spørsmålene om Voldemort.
Ikke bruk det navnet!
Værsågod, skål.
Det er noe styrkene for nervene.
- Hva skjedde?
- En kjempe kraftig kjærlighetsdrikk.
- Jeg føler meg kjempe dårlig.
- Du trenger noe oppkvikkende.
Vi har honningøl, vin, mjød.
Jeg hadde andre planer for denne,
men under omstendighetene...
Værsågod, Potter. For livet!
Ronny!
Gjør noe, professor.
Jeg forstår ikke.
Kom igjen, pust.
Jentene... de kommer til å ta livet av meg.
Smart av deg å bruke en besoar.
Du må være stolt, Horatsion.
- Ja, veldig stolt.
- Det Potter gjorde var heroisk.
- Men hvorfor var det nødvendig?
- Det undrer jeg også på.
Dette ser ut som en gave, Horatsion.
Husker du hvem du fikk den av?
Den har en lett duft av likør
og sherry... når den ikke er forgiftet.
- Jeg hadde faktisk tenkt å gi den bort.
- Til hvem?
Til deg, rektor.
Hvor er han? Hvor er min Won-Won?
Har han spurt etter meg?
- Hva gjør hun her?
- Hva gjør du her?
- Jeg er faktisk kjæresten hans.
- Jeg er faktisk... vennen hans.
Hold opp. Dere har ikke snakket
med hverandre på flere uker.
- Nå helt plutselig er du intressert.
- Han har blitt forgiftet, din ***.
Dessuten har jeg alltid
funnet ham interesant.
Ser du? Han kjenner min tilstedeværelse.
Ikke vær redd, Won-Won.
Jeg er her.
Hermine...
Hermine...
Det er ikke lett å være ung
og kjenne kjærlighetens smerte.
Kom nå, alle sammen.
Herr Wiltersen er i gode hender.
Det var på tide.
Takk.
Ti stille.
Slutt, Ronny. Du gjør så det snør.
Fortell hvordan jeg gjorde det slutt
med Lavendel en gang til.
Hun besøkte deg på sykhuset.
Du snakket...
Det var ingen lang samtale.
Det er deilig å være kvitt henne,
men virker hun ikke litt sint?
Jo... det gjør hun faktisk.
Du sier at du ikke husker
noenting fra den kvelden. Ingenting?
Jeg husker noe...
Men det kan ikke stemme.
Jeg var jo helt surrete.
Surrete...
Harry...
Der er Katti. Katti Bull.
Hvordan går det, Katti?
Jeg vet du kommer til å spørre, Harry.
Jeg vet ikke hvem som forbannet meg.
Jeg har virkelig forsøkt å huske.
Men det går ikke.
Katti...
Jeg vet hva du gjorde, Malfang.
Du forbannet det, ikke sant?
Sectumsemper!
Volnera Senentur.
Du må kvitte deg med den. I dag.
Ta hånden min.
Det er "Nødvendeligrommet".
Vi må gjemme Halvblodsprinsens bok.
Der ingen noensinne finner den.
Ikke engang du.
Hva var det?
Ser du. Man vet aldri
hva man kan finne her oppe.
Lukk øynene.
På den måten blir du ikke fristet.
Lukk øynene.
Det kan bli
her oppe også hvis du vil.
- Har du og Gulla gjort det enda?
- Hva?
- Gjemt boka.
- Ja.
Fortsatt ikke flaks
med Snilehorn, forstår jeg.
Flaks... Der har vi det.
Jeg trenger bare litt flaks.
- Nå, hvordan kjennes det?
- Fantastisk.
Helt fantastisk.
Husk at Snilehorn vanligvis
spiser tidlig, tar en luftetur...-
- ...og går tilbake til kontoret.
- Greit. Jeg går ned til Gygrid.
Nei, du må snakke med Snilehorn.
Vi hadde en plan.
Jeg vet, men Gygrid kjennes helt rett.
Jeg har en god følelse at det er stedet å være.
Forstår dere hva jeg mener?
- Nei.
- Stol på meg. Jeg vet hva jeg gjør.
Hei!
- Ved Merlins skjegg, Harry!
- Unnskyld, jeg burde vist at jeg kom.
Harket eller hostet. Du trodde vel
at jeg var professor Stikling?
Hva får deg til å tro det?
Atferden. Du lusket rundt,
hoppet til når du så meg...
Er det der Tentacula-blader?
De er vel veldig verdifulle?
Ti galleoner med rett kjøper.
Jeg driver jo ikke med sånne forretninger.
Men man har jo hørt ryktene.
Mine intresser er helt akademiske.
Disse vekstene har alltid skremt meg.
- Hvordan kom du deg ut av slottet?
- Gjennom hovedporten.
Jeg skulle akkurat besøke min venn Gygrid,
så om du unnskylder meg, så må jeg gå.
Harry! Det blir snart mørkt.
- Jeg kan ikke la deg gå alene.
- Da for du bli med da.
Jeg insisterer på at du følger med meg
tilbake til slottet, umiddelbart!
Det ville vært kontraproduktivt.
Hva får deg til å si det?
Ingen anelse.
Ved Merlins skjegg!
Er det der en ekte Akromantula?
En død en, tror jeg.
Gode Gud!
Hvordan klarte du å drepe den?
- Drepe den? Han var min eldste venn.
- Unnskyld, jeg...
Det gjør ikke noe. Du er ikke den eneste.
Edderkopper er misforståtte dyr.
- Øynene gjør nok folk nervøse.
- For ikke å snakke om kjevene.
Ja, dem også kanskje.
Gygrid... Jeg vil ikke være ufølsom,
men en Akromantulas gift er sjelden.
Kunne jeg få ta litt,
bare av akademiske grunner?
- Ja, han trenger det jo ikke lengre.
- Akkurat det jeg tenkte også.
Jeg har alltid et par flasker med meg
til situasjoner som dette.
En gammel... eliksirmestervane.
Jeg hadde ønsket at dere hadde sett ham
på sine beste dager. Han var storartet.
Helt storartet.
- Skal jeg si noen ord?
- Ja.
- Han hadde familie, antar jeg?
- Ja.
- Farvel...
- ...Argarapp.
Farvel, Argarapp.
Konge av arachnidene.
Din kropp skal forfalle...
...men din ånd lever videre.
Din menneskelige venn
skal finne trøst i tapet deres.
Sovn inn,
og staven hans gikk i stykker
Det var jo synd
Jeg fikk ham som egg. Han var ikke
større enn en pekines når han ble klekket.
Så søtt! Jeg hadde en fisk en gang
- Francis. Han sto meg veldig nær.
Når jeg kom ned en ettermiddag...
så forsvant han. Poff!
- Det var vel merkelig?
- Ja, men sånn er livet.
Man lever,
og så plutselig... Poff!
Det var en elev som ga meg Francis.
En vårettermiddag sto bollen der.
Det var bare noen centimeter vann i.
På overflaten fløt det ett kronblad.
Jeg så på når det sank...
og akkurat før det nådde bunnen...
...så ble det forvandlet... til en fisk.
Det var vakker magi.
Vidunderlig skue.
Kronbladet kom fra en lilje.
Din mor.
Dagen da jeg kom ned fra trappen...
Dagen da bollen var tom...
...var dagen din mor...
Jeg vet hvorfor du er her.
Men jeg kan ikke hjelpe deg.
Det ville ruinere meg.
Vet du hvorfor jeg overlevde, professor?
Natten da jeg fikk dette.
Det var på grunn av henne...
Fordi hun ofret seg selv.
Fordi hun ikke ville flytte på seg.
Kjærligheten hennes var sterkere enn Voldemort.
- Ikke si navnet hans.
- Jeg er ikke redd for navnet hans.
Jeg skal fortelle en ting.
Noe som andre bare har kunnet gjette.
Det er sant. Jeg er den utvalgte.
Bare jeg kan utslette ham, men jeg
må vite hva Tom Venster spurte deg-
-og jeg må vite hva du svarte.
Vær modig, professor.
Vær modig som min mor.
Ellers vanærer du henne.
Ellers døde hun forgjeves.
Ellers forblir bollen tom.
For alltid.
Vær så snill, ikke tenk ille om meg
når du ser det.
Du aner ikke hvordan han var, allerede da.
Jeg var i biblioteket her om kvelden,
i den avsperrede delen.
Jeg leste noe ganske merkelig
om en uvanlig magi.
Den het, etter hva jeg forstod...
Malecrux.
- Hva sa du?
- Malacrux.
Jeg støtte på termen når jeg leste...
men jeg forstod den ikke helt.
Jeg vet ikke hva du leste,
men dette er veldig svarte saker.
Det er derfor... jeg kom til deg.
En Malacrux er ett objekt, i hvilket en
person har forseglet en del av sin sjel.
Jeg forstår ikke hvordan det fungerer.
Man deler sin sjel
og gjemmer den som en gjenstand.
På den måten er man beskyttet
hvis kroppen blir ødelagt.
Den delen av sjelen
som er beskyttet lever videre.
Med andre ord, man kan ikke dø.
- Hvordan deler man sjelen sin?
- Det vet du nok allerede, Tom.
Mord.
Ja, ett mord sliter i stykker sjelen.
Det er ett brudd mot naturen.
Kan man bare dele den en gang?
Hvorfor ikke sju?
Sju? Ved Merlins skjegg, Tom.
Er det ikke ille nok å drepe en person?
Slite sjelen i sju deler?
Dette er vel bare rent
hypotetiske tanker, Tom?
Selvfølgelig.
Det blir vår lille hemmelighet.
- Det er verre enn jeg fryktet.
- Klarte han å lage en Malacrux?
- Han klarte det ikke bare en gang.
- Nøyaktig, hva er de?
Det kan være hva som helst.
De mest hverdagslige tingene.
En ring, for eksempel.
Eller en bok.
Tom Vensters dagbok.
For fire år siden ga du meg denne
fra Mysteriekammeret.
Jeg visste allerede da at det var
veldig svart og mektig magi.
- Men ikke hvor mektig.
- Ringen, da?
Den tilhørte Voldemorts mor. Vanskelig å
finne, men enda vanskeligere å... ødelegge.
- Men hvis man ødelegger alle Malacruxene...
- ...så utsletter man Voldemort.
De kan jo være hvor som helst.
Ja, men magi, særlig svart magi...
...etterlater spor.
- Det er dit du skal reise, ikke sant?
- Ja.
Jeg tror at jeg har funnet en til.
Men jeg kan ikke ødelegge den alene.
Enda en gang, må jeg be
for mye av deg, Harry.
Har du noensinne fundert over
om du tar for mye for gitt?
Har det noensinne slått deg
at jeg ikke vil gjøre dette mer?
Det er ikke relevant.
Jeg diskuterer ikke dette, Severus.
Du gikk med på det. Sluttdiskutert.
Harry...
Du trenger å barbere deg, min venn.
Iblant glemmer jeg hvor fort du vokser.
Iblant ser jeg fortsatt
den lille gutten fra kottet.
Unnskyld for min sentimentalitet, Harry.
Jeg er en gammel mann.
Du ser ut som du alltid har gjort.
Akkurat som din mor, er du veldig vennlig.
En undervurdert egenskap, dessverre.
Stedet vi skal til er veldig farlig.
Du skulle få holde meg med selskap,
og det skal du få, men på ett vilkår:
Du må gjøre alt det jeg sier til deg,
uten å sette spørsmål ved noe.
Forstår du hva jeg sier?
Om du skal gjemme deg, gjør du det.
Om du skal løpe, gjør du det.
Om du skal forlate meg
og redde deg selv, gjør du det.
Lov meg det, Harry.
- Jeg lover.
- Ta armen min.
Man kan vel ikke imivere her?
Det har sine fordeler å være meg.
Her er det.
Ja... Her har det blitt brukt magi.
En ofring må gjøres for å
komme inn. For å svekke inntrengere.
- Du skulle ha latt meg gjøre det.
- Nei, blodet ditt er mer verdifullt enn mitt.
Voldemort har ikke gjort det lett
å finne gjemmestedet hans.
Det fins nok forsvarsfeller.
Forsiktig.
Der er den.
Spørsmålet er bare hvordan vi kommer oss dit.
Kan du være vennlig og...
- Tror du at Malacruxen er oppi der?
- Ja.
Det må drikkes.
Alt må drikkes opp.
Husker du vilkårene?
Denne drikken kan lamme meg.
Jeg kan glemme hva jeg gjør her.
Jeg ber kanskje om nåde.
Du får ikke gi deg. Du må
se til at jeg drikker opp alt.
Om du så må tvinge det i meg.
Forstått?
- Hvorfor kan ikke jeg drikke det?
- Jeg er ikke like verdifull som deg.
Du er i god form, Harry.
Professor?
Kan du høre meg?
Du må fortsette å drikke.
- Slutt.
- Det slutter om du fortsetter å drikke.
- Ikke tving meg.
- Jeg er lei for det.
Drep meg!
Bare en til, jeg lover.
Jeg lover å gjøre som du sier.
Vær så snill!
Harry...
- Vann...
- Vann.
Se, du klarte det.
Harry... Vann.
- Aquamenti.
- Vann...
Lumos.
Lumos Maxima!
Lamstivosløvus!
- Sectumsemper!
- Harry...
Harry...
Partis Temporus!
Gå til husene deres! Ikke noe søling!
Du må til sykehuset.
Til Madam Pomfrit.
Nei...
Vekk Severus
og fortell hva som har skjedd.
Ikke snakk med noen andre.
Severus, Harry.
Gjem deg under her, Harry.
Du får ikke prate eller vise deg
for noen uten min tillatelse.
Du må bli der nede.
Gjør som jeg sier, Harry.
Stol på meg.
God kveld, Draco.
- Hva fører deg hit denne fine kvelden?
- Hvem fler er her? Jeg hørte deg snakke.
Jeg snakker ofte med meg selv.
Jeg finner det veldig brukbart.
Har du alltid vært for deg selv, Draco?
Du er ingen snikmorder, Draco.
Du vet ikke hva jeg har gjort!
Du forsøkte å få Katti Bull
til å gi meg ett forbannet halsbånd.
Du forgiftet en flaske mjød.
Unnskyld, men handlingene var så svake
at de ikke kjentes helhjertede.
Han stoler på meg. Jeg ble utvalgt.
- Jeg skal gjøre det lett for deg.
- Exitarmus!
Veldig bra.
Du er ikke alene. Det er flere.
Hvordan?
Forsviningsskapet i
"Nødvendeligrommet". Jeg reparerte det.
- La meg gjette, det har en tvilling.
- På Borgia og Brust.
De skapte en passasje.
For mange år siden kjente jeg en gutt
som bare tok feil beslutninger.
- Vær så snill, la meg hjelpe deg.
- Jeg vil ikke ha din hjelp.
Jeg må gjøre dette.
Jeg må drepe deg.
Ellers dreper han meg.
Ser man det...
Bra gjort, Draco.
God kveld, Bellatrix.
- En presentasjon ville vel vært på sin plass?
- Gjerne, Albus...
...men vi har litt dårlig tid.
Gjør det!
Han har ikke mot nok til å gjøre det.
Akkurat som sin far.
- La meg gjøre slutt på ham.
- Nei, gutten må gjøre det!
Dette er din stund. Gjør det.
Kom igjen, Draco. Nå!
Nei.
Severus?
- Vær så snill...
- Avada Kadavra.
Gygrid!
Slur! Han stolte på deg!
- Fortsett!
- Bindio!
Slåss tilbake, din feiging!
Nei! Han tilhører Mørkets herre.
Sectumsemper!
Hvordan våger du å bruke
mine egne formler mot meg, Potter?
Ja, jeg er Halvblodsprinsen.
Potter...
Med tanke på hva som har skjedd...
Hvis du vil snakke med noen...
Du bør kjenne til
at professor Humlesnurr...
...brydde seg mye om deg.
Tror du at han hadde gjort det?
Draco.
Nei...
Nei, han senket staven sin.
Det var Slur i endingen.
Det var alltid Slur.
Jeg gjorde ingenting.
Den var ikke ekte.
Åpne den.
"Til Mørkets herre:"
"Jeg er død når du leser dette, men det
var jeg som oppdaget dine hemmeligheter."
"Jeg skal ødelegge den ekte
Malakruxen snarest mulig."
"Jeg har møtt døden i håp om at du skal
være dødelig når du møter din likemann."
"R.A.S."
- R.A.S.?
- Jeg vet ikke.
Men de har den ekte Malacruxen.
Hvilket innebærer at alt
var for gjeves. Alt.
Ronny har ingenting imot det.
Du og Gulla, altså.
Men jeg ville ha roet ned klininga
når han er i nærheten.
Kanskje jeg ikke kommer tilbake, Hermine.
Jeg må avslutte det Humlesnurr
påbegynte. Jeg vet ikke hvor jeg havner.
Men jeg forteller dere
hvor jeg er, så godt jeg kan.
Jeg har alltid beundret motet ditt, Harry,
men iblant kan du være veldig dum.
Tror du virkelig at du kan finne
alle Malacruxene på egen hånd?
Du trenger oss, Harry.
Jeg har aldri tenkt på
hvor vakkert det er her.
Oversettelse: Brow
- www.Undertekster.no -
- Norsub.com -