Tip:
Highlight text to annotate it
X
Vær forsiktig.
ALPENA, MICHIGAN 1984
Det virker lenger enn før.
BASERT PÅ EN SANN HISTORIE
-Pappa ser så godt ut.
-Ja. Ikke sant?
Han har alltid vært en tøffing.
-Se på Mahtob.
-Hun er ei pappajente.
Det var du også.
Moody! Mahtob!
Nypresset sitronsaft.
-Kom, alle sammen.
-Pappa lærer meg å fiske.
-Kan jeg få se dagens fangst?
-En av dagene. Vent og se.
Vær så god.
Vil du ha sitronsaft, pappa?
Sur? For lite sukker?
Jeg får det aldri til.
Mahtob?
-Hvilket vitamin får vi fra sitron?
-C-vitamin.
-Og fra bananer?
-C- og D-vitamin og fiber.
-Ingen av mine barn var så kloke.
-Takk, mamma.
-Hva skal du bli når du blir stor?
-Lege og sykepleier.
Du har jo aldri fått fisk selv.
På den måten
har jeg ikke noen fordommer.
Til tross for fiskeredskap
og bøker får han ikke napp.
Valget mellom din sitronsaft
og mitt fiske er lett.
-Jeg vil sitte i pappas fang.
-Du får finne et ledig fang.
Og så har vi
en 30 år gammel kvinne med...
Iran har
gått tilbake til steinalderen.
Hvorfor vil de studere medisin her?
-I Iran tar de eksamen på to uker.
-Nei. Én.
De lar sårete soldater dø.
De kommer jo til Himmelen uansett.
Ser du den avisen?
En iransk vitseavis.
Den er like vanskelig å lese
som reseptene mine.
Jeg har sett dem.
Ikke slå den av.
-Hva er det?
-Ikke noe.
Hva er det?
Har du snakket med familien?
De har det bra.
Mammal ringte.
Han og Nasserine har fått en sønn.
Flott.
Noen leger kom
med kommentarer igjen.
-Hvem var det?
-Det spiller ingen rolle.
Jo. Vi flyttet hit for å komme
bort fra det. Det er fryktelig.
Glem det.
Glem det, kjære.
Det er idioter overalt.
Glem det.
"Ånden brølte av latter."
"Din fattige tyv. Tror du at du kan
gifte deg med sultanens datter?"
"Alle prinser i Persia vil
ha hennes hånd."
"Din dumme slave, sa Alladin.
Har du glemt juvelene i hulen?"
"Du er dum som et esel. Du hører
hjemme i den skitne lampa."
-Fins Alladins hule?
-Ja.
-Kan vi finne den?
-Jeg vet ikke hvor den er.
Jeg er født i Persia.
Men det heter Iran nå.
Hvis vi drar dit,
kan vi lete etter den sammen.
I Iran er det huler og fjell
og ørkener. Akkurat som i eventyret.
Og moskeer, vakre som juveler.
Når solen skinner på dem,
blir man blendet.
Har du lyst til å se det?
Hvor langt var vi kommet?
-Pappa? Hater jeg amerikanere?
-Hva mener du? Selvfølgelig ikke.
Lucille sier at jeg hater amerikanere
fordi du er fra Iran.
Kjære deg. Lucille vet egentlig ikke
hva hun snakker om.
Så ikke bry deg om hva hun sier.
Jeg har bodd i Amerika i 20 år.
Jeg er like amerikansk som eplepai.
Det er du også.
Gi meg et kyss.
Store klemmer.
Store klemmer.
Det var Ameh Bozorg.
Det er alltid det samme.
Hun bare gråter i telefonen.
"Du vokste opp hos meg. Men du tar
deg ikke av meg selv om du er lege."
-Er hun syk?
-Nei. Hun er ikke syk.
Hun er 58. Hun føler seg gammel.
Men hun er ikke syk.
-Alltid de samme bebreidelsene.
-Hun er jo søsteren din.
-Du må ringe oftere.
-Hun vil møte meg.
Alle er der for å feire barnet.
Alle unntatt meg.
Jeg har ikke
sett familien min på ti år.
Mammal og Reza var jo her.
Kan hun ikke komme hit?
Hun vil treffe meg der.
De vil treffe oss.
De har ikke truffet deg og Mahtob.
-Hun vil at vi skal feriere der.
-Forklar dem det.
-Hva da?
-Vi kan ikke dra til Iran.
-Hvorfor ikke?
-Det er for farlig for Mahtob der.
Vi skal ikke dra til Golfen.
Vi skal besøke familien min.
Det skjer for mye der.
Familien din er alltid velkommen hit.
Hvis du vil, kan du dra dit selv.
Nei. Jeg mener ikke det.
-Ingen av oss bør reise dit.
-Mamma!
-Jeg kommer!
-Du overdriver.
Jeg har ikke
sett noen av dem på ti år.
Jeg forstår hvordan du har det.
Jeg kommer!
Bare gå, du.
Jeg har veldig lyst til å dra.
Jeg savner dem virkelig.
Du mener jo at familien er viktig.
Vi kan vel dra dit et par uker?
-Det skremmer meg, Moody.
-Hva da?
Se på meg.
Tror du at jeg ville ta dere med
til et sted jeg trodde var farlig?
Jeg elsker dere mer enn noe annet.
Mahtob har ferie.
Hun skal begynne på en ny skole.
Det passer bra nå.
Jeg sverger på den hellige Koranen-
-at det ikke er farlig for dere,
og at vi er tilbake etter to uker.
Jeg gjør ikke noe som setter din
eller Mahtobs sikkerhet på spill.
Kom igjen, elskede.
Det er ikke så ille.
Se.
-Hei, Betty.
-Hyggelig å møte deg, Nasserine.
Dette er Mahtob.
-Betty! Dette er Ameh Bozorg!
-Det er pappas søster.
Jøss.
Se, Mahtob.
-Måneskinn. Du er måneskinn.
-Ja. Mahtob betyr måneskinn.
Betty.
Nå kan du bo hos oss.
Ja. Det setter jeg pris på.
Men vi blir bare to uker.
-Hyggelig å se deg, Mammal.
-Endelig er dere her.
Jeg er så glad for at vi kan
besøke dere. Gratulerer med barnet.
Hva?
Hun sa at Mahtob likner
på Moody og Ameh Bozorg.
-Litt av en mottakelse, hva?
-Utrolig.
-Kjenner du alle sammen?
-Alle. De er slektningene mine.
-De har tydeligvis savnet deg.
-Der er bilen.
Åpne den.
Det er en gave.
Takk.
Så snilt.
Takk.
Ta den på.
De har hatt mye besvær.
De blir glade for det.
Det er god kvalitet.
Vi setter oss i bilen.
Takk.
Alt er så forandret.
Du sa
at utlendinger ikke måtte bruke slør.
Jeg vet det. Jeg tok feil.
Alt er forandret.
Men det er bare når du går ut.
Du så kvinnene på flyplassen.
Jeg kjente dem ikke igjen.
Forrige gang
brukte bare halvparten slør.
-Alt er nytt.
-Hva skjer om jeg ikke bruker dette?
Du blir arrestert.
-Jeg må på toalettet.
-Snart.
Nei!
De er slemme mot den, mamma!
-De er slemme!
-Det er for å ønske oss velkommen.
De gir kjøttet til de fattige.
Vi må gå over den. Slik er skikken.
Hold deg i meg.
Det er fredagsbønnen.
Fra Universitetet i Teheran.
Bønn.
Vi må kjøpe noe til foreldrene dine.
Tørkleet!
Dekk håret ditt!
-De visste ikke at du var utlending.
-Litt hår falt ut.
Du må være forsiktig.
De er svært strenge.
Alt må dekkes til.
Hvert hårstrå er som en dolk
mot våre martyrers hjerter!
Kom.
Du venner deg til det, kjære.
For noen hender.
Mamma.
Jeg tror det betyr
at vi kan begynne å spise.
Du må sitte ordentlig.
-Er det fordi jeg ikke brukte slør?
-Du tar feil.
-Hun så ikke på deg.
-Du så det ikke.
Det var som da politiet stoppet meg.
En motvilje.
-Det virker så primitivt noen ganger.
-Andre religioner kan virke slik.
Å gjemme dem på den måten. Er de
så redde for kvinners seksualitet?
Iranske kvinner vil ha slør.
Det gir respekt.
De protesterte da sjahen forbød det.
De fleste ville ha det tilbake.
Jeg vet at det er en annen kultur.
Jeg forstår den bare ikke.
Hvorfor er Mammal
og de andre sinte på deg?
Slektningene mine er
svært religiøse.
De er enkle mennesker fra landet.
Alt er så forandret.
De er gått tilbake til Koranen.
Revolusjonen forandret alt. Da
de flyttet hit, kastet de ut møblene.
Nå ser de meg.
Og jeg er blitt som en amerikaner.
Og du har amerikansk kone.
-Ja.
-Jeg er lei for det.
Det var ikke meningen
å komme hit og fornærme dem.
Det kommer til
å virke merkelig en stund.
De vil gjerne være glad i deg.
Jeg lover.
-Hva?
-Ingenting.
-Hva ler du av?
-De tror at vi elsker hele tiden.
-Hvem?
-Familien.
Her må man dusje etter at man har
elsket. Ellers kan man ikke be.
Vi dusjer to-tre ganger om dagen.
De tror vel at vi er som kaniner.
Jeg skal ikke ta én eneste dusj til.
Du visste det hele tiden.
-Du lo hver gang jeg dusjet, hva?
-Ikke bli sint.
-Ikke gå.
-Jeg må.
-Bli her, kjære.
-Jeg kan ikke.
Du har
stått opp tidlig i halvannen uke nå.
Slekten min er etterkommere
av Muhammed. De fortjener respekt.
For en amerikaner er det vel
utrolig primitivt.
-Betty.
-Du skremte meg.
-Jeg lurte på hvor du var.
-Jeg tror disse bildene blir fine.
Det er snart mørkt.
Blir du med inn?
-Betty.
-Ja?
-Noe hendte før vi dro hit.
-Hva da?
Jeg ville ikke si det.
Vi skulle jo dra hit, så...
-Jeg fikk sparken fra sykehuset.
-Fikk du sparken?
Det skjedde like før vi dro.
To dager før.
-Utrolig. De kan ikke gjøre det.
-Jo. Det kan de.
De kan finne noen
som gjør jobben for lavere lønn.
Og som ikke er iraner.
Jeg kan ikke tro det.
Det gikk jo så bra med deg.
Tror du
at de liker iranere i Michigan?
Det er der hele tiden.
Like under overflaten.
Ikke én av kollegaene mine stilte
opp for meg når det trengtes.
-Det er ikke sant.
-Jeg snakker om legene.
De regnes jo
som velutdannede mennesker.
Hva kan jeg gjøre?
Vi drar hjem i morgen. Og vi skal
finne ut hva som har skjedd.
Vi innanker. Vi har lover i Amerika.
Og du har massevis av venner.
Vi kan ikke la dette skje.
Hold opp. Du roter til alt.
Samle sammen tingene dine.
-Denne får vi ikke med.
-Mammal kan sende den.
Skal vi pakke ned Toby Kanin,
eller vil du bære ham?
-Pakk ham ned.
-Brett sammen klærne du rotet til.
-Kan jeg legge dem i kofferten?
-Ja.
-Vil du at jeg skal pakke for deg?
-Nei.
Passene må leveres tre dager
før avreise for å få tillatelse.
-Hva slags tillatelse?
-Dere kan ikke reise uten stempel.
-Når kan vi dra? Når går neste fly?
-Jeg vet ikke.
-Hva er dette, Moody?
-Jeg vet ikke.
Vi må nok vente på neste fly.
Hvorfor ordnet du ikke passene?
Fortalte ingen om det?
-Hvordan kunne du la det skje?
-Ingen tenkte på det.
Vi sier at vi ikke visste om det.
Kanskje vi får dra.
Ellers venter vi der på neste fly.
Jeg vet ikke
hvordan jeg skal si dette.
Vi drar ikke tilbake.
Vi blir her.
-Hva mener du? Hvor lenge?
-Jeg vil skaffe meg jobb her.
-Hva?
-Jeg vil at vi skal bo i Iran.
Nei.
-Jeg har ingenting i Amerika.
-Nei!
Er du gal? Vi er amerikanere.
Datteren din er amerikansk.
Du er opprørt over jobben din.
Men vi skal ordne opp i det.
Jeg vil at Mahtob skal vokse opp her
og bli muslim.
Du løy for meg. Du sverget
på Koranen at ikke noe skulle skje.
-Du planla dette. Du løy.
-Skal vi dra hjem i dag?
Ja.
Gå ned og si adjø til alle.
Jeg vet hva som har skjedd. Men
de har ikke rett. Du må stå imot det.
Jeg vet at du savner familien din
og at de gir deg dårlig samvittighet.
Jeg lover
at vi skal komme tilbake hit.
Men vi kan ikke bo her.
Dette er et bakvendt, primitivt land.
Jeg vil ikke bo her. Vil du virkelig
at Mahtob skal vokse opp her?
-Se hvordan de behandler kvinner.
-Det er best.
Både for deg og Mahtob.
De har et skrikende behov for leger.
Jeg kan gjøre mye bra her.
Og jeg er muslim. Det er her
jeg og familien min bør være.
Det er best for oss. Her kan Mahtob
lære virkelige verdier.
Nei! Jeg blir ikke!
Du kan ikke...
Nå skal du høre på meg.
Du er i mitt land nå.
Du er min kone,
og du gjør som jeg sier. Forstått?
Vi blir her.
Kan du oversette for meg, Mammal?
Unnskyld meg om jeg ikke uttrykker
meg klart. Jeg er litt opprørt.
Jeg vil snakke med dere og se
om dere kan forstå hva jeg føler.
Moody og jeg har vært gift i sju år.
Vi har elsket hverandre høyt.
Vi har stolt på hverandre.
Tillit har alltid vært svært viktig.
Jeg ville ikke reise hit.
Det gjorde jeg klart for Moody.
Jeg kom hit for at dere skulle
få møte datteren vår.
Men jeg var redd.
Moody sverget på Koranen
at ting som dette ikke skulle skje.
Han holdt på Koranen og sverget.
Stemmer ikke det, Moody?
Jeg måtte.
Ellers ville du ikke blitt med.
Baba Hajji. Kan Moody bryte et løfte
han har sverget på Koranen?
Allah kommer til å tilgi ham.
Gjør noe, Ameh Bozorg.
Vær så snill.
Dere kan ikke gjøre dette!
Faen ta dere!
Dere kan ikke holde meg her!
Dere planla det! Faen ta dere!
Jeg er hos deg.
Jeg skal hjelpe deg.
Prøv å sove nå.
Hvor er sjekkheftet, kredittkortet
og nøklene til huset og bilen?
De er i den lille veska, tror jeg.
Moody.
-Si noe. Vær så snill.
-Det er ikke mer å si.
Vær så snill.
Si noe.
Jeg har bedt deg slutte å ringe.
Hun er opptatt.
Hun er min kone også.
Og hun gjør som jeg vil.
Dette er ikke til hjelp for ham.
Jeg vet det, og jeg er lei for det.
Men dette gjør ham ikke bedre.
La oss være i fred.
Jeg vil ikke diskutere...
Det gir jeg blaffen i.
UD kan gjøre hva faen de vil!
Du må spise, Betty.
Fortsetter du på denne måten,
blir du syk.
Hadde jeg bare trodd du ville bli...
Vi kunne få det så godt her.
Vet du hva? Første gang jeg hørte
at sjahen hadde forlatt Iran,-
-var like etter at Mahtob ble født.
Jeg trodde det ikke.
Det var fantastisk.
Alle var ute i gatene.
Millioner.
Jeg skulle ha vært her.
For første gang kunne vi si til alle:
"Dette er vår tro."
"Slik lever vi.
Slik er vi."
Ingenting kunne stoppe oss.
Du kan ikke forestille deg
hvordan det var.
Jeg vet at det har vært vanskelig.
Men det blir bedre. Det lover jeg.
Kjære Gud, hør vår bønn.
Hjelp oss å forlate Iran
og å komme oss tilbake til Amerika.
Ikke la noe skille oss at.
Beskytt oss og gi oss trygghet.
Amen.
-Hallo? Mamma!
-Ikke si noe. Bare hør etter.
Gå til den amerikanske avdelingen
ved Den sveitsiske ambassaden.
USA har ingen ambassade i Iran.
Adressen er Khiaban Fereshtee.
Telefonnummeret er 625 475.
-Hva gjør du?
-Det ringte, så jeg svarte.
Du ydmyker meg foran familien min!
Ikke rør telefonen og hold deg inne!
-Den sveitsiske ambassade.
-Amerikansk avdeling.
-Jeg hører ikke. Snakk høyere.
-Det kan jeg ikke.
Er det noen der?
Jeg hører ikke.
-Hjelp meg. Jeg holdes fanget.
-Snakk høyere. Jeg hører ikke.
-Jeg holdes fanget. Hjelp meg.
-Dessverre. Jeg hører ikke.
-Hvem snakket du med?
-Ingen.
-Ikke lyv!
-Hold opp, pappa!
-Jeg snakker med mamma.
-Jeg slo feil nummer til Nasserine.
Hva innbiller du deg?
Tror du at du kan lyve for meg?
Jeg får vite alt du gjør.
Familien forteller meg alt.
De passer på deg. Så ikke vær dum.
Mamma er ikke dum.
Hun skal begynne på skolen.
Vi må få tak i riktige klær.
-Jeg vil ikke gå på skolen.
-Hvilken skole? Når?
Den sveitsiske ambassaden.
Khiaban Fereshtee heter gaten.
Den sveitsiske ambassaden.
Betty Mahmoody.
Jeg er amerikansk statsborger.
Vis passet ditt innenfor.
-Pass?
-Min mann har passene våre.
Vi er amerikanske statsborgere.
-Dere kan gå inn.
-Vi kan reise hjem!
-Jeg heter Nicole Adjanian.
-Betty Mahmoody. Mahtob.
Sitt ned.
Vi er så glade for å møte deg.
Jeg snakket med moren min i USA.
Jeg vet at UD jobber med saken.
Vi er så glade. Vi kan sove
hvor som helst til dere får oss ut.
Hva mener du?
Dere kan ikke bli her.
Jeg kan ikke dra tilbake til
min mann. Jeg vil tilbake til USA.
Ja.
Men dere er i Iran.
-Er du gift med en iraner?
-Ja.
-Da er du iransk statsborger.
-Jeg er amerikansk statsborger.
Det er datteren min også. Vi er
født i USA. Vi har amerikanske pass.
Vi har dem ikke med oss.
Mannen min har dem.
Vi har aldri
forandret statsborgerskapet vårt.
Er man gift med en iraner,
er man iransk statsborger.
Lovene for kvinner er svært strenge.
Du kan ikke reise noe sted
uten skriftlig tillatelse.
Mannen får barna ved skilsmisse.
-Du må gå tilbake til mannen din.
-Da kommer vi aldri ut av Iran.
Vi holdes til fange.
Det er mange amerikanske kvinner
her som er i samme situasjon.
Hvorfor kom du til Iran?
Jeg vet ikke.
Jeg vet ikke.
Jeg var redd for å dra hit.
Jeg ville gjøre ham til lags.
Jeg stolte på ham.
Jeg var redd. Men dette
hadde jeg ikke ventet meg.
Jeg så på ham som en amerikaner.
Han er forandret.
Herregud, så forandret han er blitt.
Flere kom tilbake etter revolusjonen
med dårlig samvittighet.
Fordi de hadde vært borte
og vendt Iran og islam ryggen.
Nå er Iran en islamsk stat, og det er
fantastisk for mange iranere.
Om det er noe jeg kan gjøre...
Kanskje du vil ringe til USA?
Eller skrive brev hjem.
Hvis pappa spør, så gikk vi oss bort.
-Hvor har du vært?
-Jeg gikk en tur!
Hold kjeft!
Gjør du det igjen, dreper jeg deg!
Herregud.
Gratulerer med dagen
Gratulerer med dagen
Gratulerer med dagen,
kjære Mahtob
Gratulerer med dagen
Hei.
Nasserine sa
at du ville snakke med meg.
Jeg fatter ikke at hun er fem år.
Gjør du?
Nei.
Takk for i dag.
For dukken og alt.
Jeg savner henne.
Jeg har ikke vært så mye
sammen med henne i det siste.
Moody.
Jeg vil få det til å fungere.
Du var en fantastisk far i dag.
Det fikk meg til å huske.
Jeg vil at du skal være lykkelig.
Jeg vil gjøre deg lykkelig.
Du må hjelpe meg.
Betty.
Jeg vil ikke at det skal være slik.
Jeg elsker deg.
-Jeg ville ikke såre deg.
-Moody.
Du må hjelpe meg.
-Vi kan ikke bo her.
-Det er min søsters hus.
-Hun blir fornærmet om vi flytter.
-Hun vil ikke ha meg her.
-Vi har ikke noe sted å dra.
-Jo. Til Mammal og Nasserine.
Vi hjalp dem i USA. Nasserine er
på skolen. Jeg kan være barnevakt.
Vær så snill.
Jeg vil ikke miste deg.
Si ifra om jeg kan hjelpe til.
Stua og kjøkkenet.
Du må lære meg, så kan jeg lage
maten. Jeg er så takknemlig.
Tusen takk.
Jeg sa
at vi har de samme reglene som før.
Du må ha på deg slør i kveld.
Onkelen min er mulla. Han er
respektert og innflytelsesrik.
Han har skrevet bøker om islam.
Kanskje han kan hjelpe meg
å finne en jobb.
-Du lager god iransk mat, Betty.
-Takk.
Dere er heldige.
Hvorfor har du på deg slør?
Jeg trodde jeg måtte.
Det er en persisk skikk.
Men man må ikke ha den på inne.
Noen overdriver for tiden.
-Mahmood sa at du leser Koranen.
-Ja. Jeg prøver.
-Bra. Tar du koran-timer?
-Nei.
Mahmood må sende deg dit.
De er på engelsk.
-Vil du det?
-Ja. Svært gjerne.
Hadith er profetens samlede ord
med kommentarer av skriftlærde.
I våre studier av Koranen
skal vi lese deler av Hadith.
-Hvilken side er vi på?
-Jeg vet ikke.
-Du er amerikansk.
-Ja.
Du tuller!
Vi bodde i Michigan.
Ved Lansing.
-Et lite sted som heter Owosso.
-Jeg bodde der i fem år.
-Mannen min er lege.
-Det er min også. Det er utrolig.
Nå jobber jeg i en engelskspråklig
avis for muslimske kvinner.
-Har du blitt muslim?
-Ja.
-Har du konvertert?
-Jeg ville det, tror jeg.
Mannen min var glad for det.
Alt ble mye bedre.
Jeg må gå.
Moody. Det er en amerikaner her.
Fra Owosso. Hennes mann er lege.
-Er de her?
-De gikk nå. Hun inviterte oss.
-Er det greit?
-Ja da.
Jeg vil at du skal stille spørsmål
når du er med pappa.
Spør om taxier og busser
og om hvor mye ting koster.
Spør om skiltene. Hva de betyr.
Så kan du lære meg.
-Hvorfor vil du lære det?
-Så vi kan komme oss vekk.
-Hva er det?
-Det er et navn.
-Det skiltet, da?
-Det viser hva de selger.
Det er bilder av dem
som døde i krigen.
-Hvorfor spør du så mye?
-Det, da?
Der er resten av markedet.
Telefon.
Da sjahen dro, ville jeg tilbake
til Iran. Men Ellen ville ikke.
Jeg sa at jeg ville dra uten henne.
Da ble hun med.
Første året var vanskelig. Ellen
kunne ikke tilpasse seg. Ikke sant?
Det tok litt tid
før hun ble en god kone.
-Det er varmt, ikke sant?
-Jo.
Hvorfor kom du tilbake?
Han lot deg jo dra hjem.
Men du kom tilbake.
Kanskje i starten hvis...
Så var det foreldremyndigheten
over barna.
Det var vanskelig. Jeg var uerfaren.
Fra en amerikansk småby.
-Var han voldelig?
-Aldri i USA.
Det er ikke lov.
Det er imot islam.
Det finnes ekteskap
som fungerer her. Som er gode.
Det har vært vanskelig av og til.
Men du må gi det tid, Betty.
Det er mye vakkert i islam.
Jeg er glad for at barna mine vokser
opp som muslimer.
Jeg er så glad for at vi er venner.
Tenk at vi kommer fra samme sted.
Som et mirakel.
Ellen...
Det er noe jeg vil fortelle deg.
Kan du holde på en hemmelighet
og ikke si noe til mannen din?
Jeg beklager.
Jeg er lei for det.
Glem at jeg sa noe.
Nei. Det er greit. Jeg skal ikke
fortelle det. Jeg lover.
Kan du ta dette brevet?
Jeg vil dra hjem med datteren min.
Familien min kan ikke gjøre noe,
og Moody vet hvor jeg er hele tiden.
Du er gal. Vet du ikke
hva som kan skje? Forferdelige ting.
Du kan ikke, Betty.
Blir du tatt, kan de henrette deg.
Det er til ambassaden.
Vær så snill.
Er det ikke utrolig?
Iran trenger leger.
Tusenvis av krigsofre. Men min
amerikanske eksamen duger ikke.
Det er ikke derfor.
Dette landet var
ganske utviklet før revolusjonen.
Vi bygde kjemiske fabrikker,
raffinerier. Enorme investeringer.
Men nå ødelegges de i ørkenen.
Ingen kan bruke dem.
Det er så primitivt!
Elskede?
Noen må gå til markedet.
-Jeg kan ikke gå.
-Det er til middagen i kveld.
-Vent på Nasserine.
-Hun kommer sent. Hva gjør vi?
Jeg vet ikke.
Kan du ikke gå alene?
Jo.
Det kan jeg.
Jeg kan veien. Det er ikke langt.
Jeg tar med meg barna.
Gi meg en liste over det du trenger.
Jeg sier når du må være tilbake.
Ta med deg gutten.
Mahtob blir her hos meg.
Veksle?
-Kan du veksle?
-Er du amerikansk?
Jeg trenger mynter til telefonen.
Jeg har vært i Amerika
mange ganger. New York. Amarillo.
Vil du ringe?
Kom inn.
Takk.
Den amerikanske avdelingen.
Nicole Adjanian.
Det er Betty.
Har du hørt noe fra UD?
Nei. Jeg kan ikke. Han eller noen
andre passer på meg hele tiden.
Det visste jeg ikke.
Får vi reise hvis jeg skiller meg?
Hva?
Det kan jeg ikke gjøre.
Det kan jeg ikke.
Jeg drar ikke fra henne.
Jeg drar ikke fra henne, Nicole.
Greit. Jeg skal dra til ambassaden
hvis jeg kan.
-Takk. Det var snilt.
-Du kan ringe når du vil.
-Takk.
-Jeg liker Amerika veldig godt.
Sønnen min gikk
på Universitetet i Texas.
Det er sønnen min.
Han er en av krigens martyrer.
Jeg heter Hamid.
Kom hit når du vil ringe.
Jeg heter Betty.
-Hvem skal følge meg til skolen?
-Jeg vet ikke.
Enten jeg eller pappa.
-Jeg vil at du skal gjøre det.
-Jeg vet ikke om jeg kan.
Hvorfor kan du ikke det?
Vennen min...
Jeg lover at jeg skal være der
og at alt blir bra.
Greit?
Kjære Gud, hør vår bønn.
Hjelp oss å forlate Iran.
Få oss tilbake til Amerika.
Ikke la noe skille oss at.
Jeg kommer tilbake i ettermiddag.
Jeg kommer tilbake, vennen min.
Jeg kommer til å være her.
Ikke gå fra meg, mamma!
Ta gutten, Nasserine.
Jeg går og kjøper ris.
-Jeg kan ikke bli, Hamid.
-Det er noen som vil treffe deg.
Miss Houssein.
Hun kan hjelpe deg.
Hamid sa at du vil dra fra Iran.
Det er svært farlig.
-Jeg må hjem til USA.
-Kan du ikke skille deg?
Nei. Da får min mann
foreldremyndighet over min datter.
Hvis du blir tatt, henretter de deg.
Jeg kan ikke dra fra henne.
Jeg må...
Vent. Jeg tror vi kan hjelpe deg.
Broren min har hjulpet mange.
Jeg er her hver onsdag
og torsdag til samme tid.
Her er telefonnummeret mitt.
Lær det utenat. Ikke behold lappen.
Betty!
Jeg har risen.
Hva har skjedd?
Hun gråt hele dagen.
Jeg måtte gå og hente henne.
Vi kan ikke tvinge henne.
Hun er redd.
De vil at du skal
bli med henne i morgen.
De vil at du skal
være med henne hver dag.
Selvfølgelig.
Jeg skal være med henne.
Alle kvinnene der er troende.
De kommer til å passe på deg.
Greit. Jeg vil bare at hun skal være
lykkelig, få en lykkelig barndom.
-Vil ikke du gi henne det?
-Islam er den største gaven.
Det var ingen fare, sa du.
Hun kunne blitt drept.
Det er Amerika
som gir lrak bomber og fly!
Du er så naiv. Amerika er ansvarlig
for denne krigen! Ingen andre!
Du kan ikke oppføre deg slik.
-Jeg måtte si det.
-En mann har rett til å få vite alt!
Man skal ikke ha hemmeligheter!
Veldig bra.
Mahtob.
Veldig bra.
Veldig bra.
Jeg er svært lei for det.
Det er ille i Iran.
llle for deg og mannen din.
Jeg beklager.
Vi hjelper deg.
-Kan jeg bruke telefonen?
-Nei!
Mann, ingen telefon.
Du inne.
Kom etter morgen.
Klokken elleve. Etter morgen.
Kan jeg
komme senere med Mahtob?
Takk.
Det er tre hovedveier ut av Iran.
Til Baluchistan
og så over til Pakistan.
I sydvest fra Bandar Abbas
over Golfen til Oman.
Denne veien fra Teheran
over fjellene til Tyrkia er farligst.
Grensen er strengt bevoktet.
-Hvilken vei er best?
-Golfen.
Hvor mye koster det?
Når dere er i sikkerhet,
kan dere betale meg. Om dere kan.
Jeg har mer behov
for dollar enn for iransk valuta.
Hold kontakten med søsteren min.
Løp!
Hvor har du vært?
Hvor har du vært?
Mamma!
Opp med deg!
Opp!
Jeg skal drepe deg!
Du skal dø!
Kom deg ut.
Betty!
Nicole Adjanian.
Nicole?
Han kommer til å drepe meg.
Han sa at han skulle drepe meg.
Hun er fra ambassaden.
Jeg må få hente Mahtob.
Nei. Umulig.
Barnet blir hos faren.
-Han har tenkt å drepe meg.
-Vent. Mann kommer.
Jeg vil ha barnet mitt!
Jeg vil ha barnet mitt!
Du får henne ikke. UD vil at du skal
be Irans utenriksminister om hjelp.
Nei! UD kan ikke gjøre noe!
De forstår ikke kulturen engang!
-Du må vente på mannen din.
-Si til henne at jeg vil ha barnet.
Hør etter nå. Du må ikke snakke
om Hamid eller ambassaden.
Gjør du det, lar de oss aldri dra.
Ikke si noe.
Forstår du?
Ikke gå fra meg, mamma.
Jeg lover.
Jeg lover aldri å dra fra deg.
-Hvor er Mammal og Nasserine?
-Ikke still spørsmål.
Er det nok?
De har flyttet til Ameh Bozorg.
Hva er det du gjør?
Vær så snill!
Ikke ta henne! Moody!
Vær så snill!
Ikke ta henne!
Moody!
Moody!
Ikke ta henne!
Tar mamma deg med
på noe spennende?
-Fortell hvor dere går?
-Til koran-skolen. Vi så kameler.
Ja vel.
Går dere andre steder?
-Hvorfor kom dere for sent?
-Vi gikk oss bort.
-Nei. Det gjorde dere ikke!
-Jo!
Hvor i helvete var dere?
-Hvor var dere? Ikke lyv!
-Vi gikk oss bort!
Moody?
Vær så snill.
Ikke dra.
Hvordan har Mahtob det?
Ikke gå. Har hun det bra?
Mahtob.
Mahtob!
Betty?
Betty?
Mahtob!
Takk. Takk, Moody.
6 MÅNEDER SENERE
-Klarer du deg nå?
-Når kommer du?
-Så fort jeg kan. Vær flink pike.
-Det skal jeg.
Dere flyr til Bandar Abbas.
Så tar dere en motorbåt over Golfen.
Jeg får ikke mulighet
til å takke deg.
Det trengs ikke, Betty.
Bare dere kommer fram i sikkerhet.
Du skulle sett dette om sommeren.
Nå er alt avblomstret.
Hager har
alltid vært viktige i Persia.
Ordet "paradis" er et persisk ord.
Tenk at paradiset alltid kommer
til å være nært knyttet til Iran.
Når jeg tenker på hva som skjer her,
prøver jeg å huske hagene.
Prøv å ringe meg når du kan.
Du er hjemme til jul.
God jul.
Persiabukten er for farlig.
Alle privatbåter kontrolleres.
Zahidan er sikrere. Dere flyr
onsdag 29. januar. Om ti dager.
Onsdag?
Bra. Da er Moody på sykehuset.
Du tar Mahtob til skolebussen
som vanlig. Der henter vi dere.
Vi tar dere med til et sikkert sted.
Vet han det?
Hvor lenge?
Hvor lenge har han visst det?
-Hjelper ikke behandlingen?
-Hva er det?
-Mener alle det?
-Hva?
Et øyeblikk, mamma. Faren min er
syk. De vil operere ham.
Si at du kommer og besøker dem.
Kom igjen. Si at du besøker ham.
Si det.
Moody sier at vi kan dra hjem.
Det er synd det med faren din.
Blir du med oss?
Nei.
Da mister jeg jobben på sykehuset.
-Men Mahtob kan vel bli med?
-Hun har skolen. Du drar alene.
Jeg kan ikke dra uten Mahtob.
Klart du kan. Du får møte faren din.
Hva er problemet?
Jeg drar ikke uten henne.
Betty.
Du drar så snart som mulig.
Du besøker faren din.
Så selger du alle eiendelene våre.
Det er mine penger,
og jeg vil ha dem!
Drar du,
ser du aldri datteren din mer.
De slipper deg ikke inn igjen. Din
far vil ikke at du skal miste henne.
Kan jeg ikke rømme
når jeg kommer tilbake?
Du kan ikke la Mahtob
være med Moodys familie.
De er mer fanatiske enn de fleste.
Regimet oppmuntrer dem.
Mange her mener at piker kan
gifte seg når de er ni år gamle.
Hvis du vil ha friheten med Mahtob,
må du dra den 29.
Kanskje han sender meg av gårde
allerede i morgen. Jeg vet ikke når.
Til krigen. De tar dem yngre
og yngre. Noen er bare 12 år gamle.
De får plastnøkler til Paradis. De
kommer jo til Himmelen om de dør.
Noen ganger lar de barna løpe ut
på minefeltene og sprenges i biter.
Se.
Det er bare en uke til. Han rekker
ikke å ordne passet ditt før det.
Han stoler på deg nå.
Prøv å utsette det.
-Hvor har du vært?
-På markedet.
Jeg ville kjøpe noe til pappa.
Men jeg fant ikke noe.
Det er første gang
jeg kommer tidlig hjem.
Jeg har latt deg gå ut.
Du har fått frihet.
Nå skal du høre på meg.
Gjør du ikke som jeg sier,
får du aldri se Mahtob igjen.
Du drar den 26. Du sender alt hit.
Så kommer du tilbake.
Inntil da rører du ikke telefonen,
og du går ikke ut. Forstått?
Moody?
-Har du booket den 26.?
-Hva mener du? Klart jeg har.
-Tillatelsen, da?
-Zia kjenner noen. Alt er klart.
Håper faren din blir bra.
Synd at vi ikke kan følge deg.
Kom tilbake til oss.
Vi er glade i deg.
Det er en krisesituasjon.
De trenger meg på sykehuset.
Jeg må dra.
Jeg må til markedet.
Det tar bare tjue minutter.
-Jeg kan gå.
-Nei da. Jeg trenger litt frisk luft.
Jeg har ikke rukket
å kjøpe noe til faren min.
Hent sjalet og jakka di.
Hun er med meg. Dette er
vår siste sjanse. Vi må dra nå!
Betty, kom.
Du må ringe mannen din
og oppholde ham.
Men først skal jeg ringe Houssein
og fortelle at du er i sikkerhet.
Jeg glemte Toby Kanin.
-Jeg glemte Toby Kanin.
-Vil du reise hjem til Amerika?
Ikke gråt, Mahtob.
Ikke gråt.
Hør her.
Dersom vi henter Toby Kanin,
må vi bli hos pappa. Vil du det?
-Når får jeg se pappa igjen?
-Jeg vet ikke.
Ikke gråt.
Jeg er glad i deg.
Jeg er glad i deg.
Kan du være flink pike?
-Jeg vil ikke reise.
-Hva er det du pønsker på?
-Ingenting.
-Jeg ringer politiet.
Bare gjør det.
Jeg har en del å fortelle også.
Klinikken er ulovlig.
Du har ikke lov til å operere.
Klart jeg vet det!
Jeg sitter der jo hele dagen!
Hvorfor gjør du dette?
Jeg vil at du skal være lykkelig.
-Vi trenger ikke politiet.
-Enig. Det trengs ikke.
-Kom hjem. Vi må snakke om det.
-Jeg må tenke på det.
Gjør det. For jeg tror ikke
ett ord av hva du sier lenger.
Hvordan kunne du gjøre dette?
Du stjeler barnet mitt!
Jeg lover deg ikke noe.
Du er min kone. Kom hit!
-Betty. Det er Zia.
-Si dette til Moody.
Jeg har en advokat.
Og jeg vil ikke treffe ham alene.
Hvis han vil treffe meg,
er jeg der mellom 1 1 og 12 i morgen.
Og mellom 18 og 20.
Si det til ham.
Vi må dra med en gang. De finner
dere om dere blir i Teheran.
Vi har ikke rukket å ordne papirer.
Men Tyrkia sender dere ikke tilbake.
Gå til ambassaden i Ankara.
Vi kjører dere til Zagros-fjellene.
Kurderne fører dere over fjellene.
De kjenner rutene. Ingen må
få vite at du er amerikansk.
Vær svært forsiktig
ved veisperringen utenfor Teheran.
Betty. Jeg håper at du snart går
rundt i din egen hage hjemme.
I Amerika.
STOPP
KONTROLLPOST
Hva?
Hva gjør du?
Herregud.
Hva gjør du?
Nei.
Vær så snill.
Mamma.
Våkne, mamma!
Nei!
Slipp meg!
Slipp meg!
STOPP
KONTROLLPOST
-Mamma!
-Det er ikke farlig.
Tyrkia!
Vi er hjemme, lille venn.
Vi er hjemme.
Betty og Mahtob ble
gjenforent med familien 9. februar 1986
Mange kvinner og barn blir
holdt mot sin vilje i fremmede land.
Betty er i dag en framgangsrik
forfatter og foredragsholder.
Hun hjelper andre
i samme situasjon.