Tip:
Highlight text to annotate it
X
LA VIE EN ROSE
HISTORIEN OM EDITH PIAFS LIV
16. Februar 1959
Fort! Hun har kollapset.
Ambulansen er her.
St. Thérèse, kjære Jesus.
Ikke gå fra meg.
Gi meg styrke.
Jeg vil leve videre.
Vekk meg til live.
- Hvorfor gråter du?
- Forsvinn, snørrunger!
Kan ikke grine
Mitt liv er pine
Og ren rutine
Hva kan jeg gjøre?
Hva gjør du her?
Hvorfor gråter du?
Er du helt alene?
Hvor er mammaen din?
Hvor enn jeg vanker
I egne tanker
Jeg intet sanker
Men hjertet banker
Mitt liv er pine
Og ren rutine
Kan ikke grine
Ravnemor!
Du er mindre verdt enn bødlenes rep.
Jeg skal også leve.
Jeg er sanger.
- Se på datteren din!
- Jeg tar meg da av henne!
Louis, jeg kan ikke vente
på deg mer.
Jeg er møkk lei Belleville.
En impresario sa
at jeg med mitt talent, -
- burde dra til Konstantinopel
som Fréhel.
Gode nyheter for akrobaten?
Du snakker om!
Gratulasjoner fra Clemenceau.
Edith er hos min mor.
Mamma Aïcha passer henne
til karrieren min tar av.
Louis, jeg venter ikke på deg mer.
Anetta.
Er det noen her?
Edith?
Louis?
Det er over.
Og det der?
Barnebarnet ditt...
Edith.
Merkelig navn.
Hun virker ikke frisk.
Følg meg.
Hva gjør du her?
Så søt du er!
Hva heter du?
- Har du ikke annet å gjøre?
- Toalettet oppe var opptatt.
Du har vakre blå øyne.
Jeg lytter.
Jeg må tilbake.
Jeg blir hjemsendt snart.
Så er det tilbake til sirkuset.
- Jeg vil se godungen.
- Ut!
- Jeg har ingen lenger.
- Hold øye med døren.
Hvor er moren hennes?
Jeg vet ikke.
Vil du sette igjen ungen her?
Folk vil sladre.
Folk prater sånn.
Skal hun ikke bli med i kirken?
- Vi rekker ikke gudstjenesten.
- Alt dreier seg ikke om henne.
- Skal vi passe på en baby?
- Kan vi se henne?
Det er en pike!
Vil du ha brød?
Be henne synge.
Du kunne opptrådt på
Casino de Paris.
Jeg hoppet ut i sjøen klar
Uten drakt og huden bar
Og natten skjulte meg
Det visste jeg
Og plutselig viste månen seg
Jeg ba den om å kjæle
Da hørte jeg et mæle
Ved min side
En mann på en klippe
Nær ved å tippe
Mannen sa "oj"
Jeg var i vannet
Jeg sa "oj"
Han så meg naken
Splitter naken
Uten et laken
over baken
Jeg rødmet av hele saken
Han så meg naken
Splitter naken
Og helt anstendig
skjulte jeg
Med hendene
mitt kontrafei
Men jeg tror
jeg sådan glemte
å gjemme
det andre der fremme
Han så meg naken
Titine!
Åpne, nå er det nok!
- Hva er det nå da?
- Hun er sammen med Edith.
Åpne døren nå!
- Hva går det av henne?
- Ingenting. Vær klare til kundene.
- Åpne, du vil angre.
- Jeg vil ikke jobbe.
- Jeg vil ikke jobbe.
- Du vil ikke jobbe.
Tror du dette er et hotell?
Jeg beholder Edith.
Du beholder ingen!
Titine. Åpne nå.
Legionæren din kommer jo.
Det blåser jeg i.
Han er en løgner.
Nå holder du opp, Titine.
Nå kommer du,
ellers kaster jeg deg ut.
Ikke skap deg!
Jeg vil ikke ha noe bråk.
Doug!
Er du sjalu?
Billie Holiday platene
er på hotellet.
Takk, Loulou.
Billie og jeg er født samme år.
Artig, ikke sant?
Jeg tok med skissene mine.
Skal vi se på dem nå
eller senere?
Senere.
Jeg skal først synge idiotens sang.
- Før din tid.
- Hva?
Ingenting.
Når du er klar.
Kom igjen.
Jeg er klar.
Kom igjen.
Det er Jeanne.
Jeanne, hva har skjedd?
Si noe!
Han ville leke doktor
med instrumentene sine.
Svin!
Titine!
- Vi må si det til matmor.
- Hun dreper meg. Det gjør vondt.
Jeg kan ikke se!
- Nå, doktor?
- Hun er svak.
Hun har hornhinnebetennelse.
Er hun blind?
Det er en betennelse.
Det kan ta måneder.
Dette er til apoteket.
Takk.
Hvem er hun datter av?
Ingen.
Thèrèse,
jeg ber deg sjelden om noe.
Jeg ber deg høre på Edith.
Nå kan du snakke, Edith.
Hun lytter.
Kom igjen.
Thérèse, -
- jeg vil ikke være blind,
jeg vil se.
Hun har blåmerker overalt.
Fortsett.
Jeg vil lære å lese og løpe som før.
Jeg vil ikke være blind.
St. Thérèse,
be Jesusbarnet passe på Edith.
Kom igjen.
Takk St. Thérèse og Jesus.
Takk.
Hun kan se.
Hun kan se!
Du må stå opp!
- Hva er det?
- Han er her. Han tar med seg Edith.
- Kle på deg.
- De må ikke gjøre det mot meg!
Hvordan kan du gå tilbake
til det der!
- Hun får sett seg rundt.
- Kom deg av gårde!
Edith!
Titine!
- Ingen tar veslejenta mi!
- Slipp henne!
Det holder!
Hun er gal!
Slutt! Jeg kaster deg ut!
Du har ingen rett!
Du kan ikke gjøre det!
Gå!
Jeg tar livet av meg.
Vi er på flyplassen i Orly.
Passasjerene er på vei ut.
Jeg kan se henne. Det er Edith Piaf!
Geleidet av en ung mann.
- Hva har De med fra Amerika?
- En amerikaner!
Hva heter han?
Edith, vær så snill.
"Revet med av mengden",
som sangen sier.
Hun får blomster og stiger inn
i sin Versailles Vedette.
Hun ser sliten ut, men hun smiler.
Stille! Jeg vil skåle.
Er du dum?
Det kan du selv være.
Hjelp den syke.
Trekkspiller, pass deg
ellers får du en på øyet!
Du kom i grevens tid.
Hent sjefen.
Jeg vil ha champagne på huset.
Jeg er Edith Piaf og jeg
har dummet meg ut.
Kyss hverandre!
Også deres fiender!
Kom, Claude.
Jeg vil kysse deg, Edith.
- Hva er det for en tosk!
- Aner ikke.
- Hvem skal ha krydret tartar?
- Hvor er Deres flotte kollega?
- Du gjør henne forlegen.
- Hold deg utenfor, Coquatrix.
Nå, frøken?
For en glede.
Hva kan jeg gjøre for Dem?
Mye. Jeg vil ha en gave.
Selvfølgelig.
Jeg ønsket champagne,
men jeg tar heller en ring.
En stor ring,
med diamanter rundt hele!
Jeg tror vi tar champagne.
Jeg vil skåle for kjærligheten
jeg har for dere alle.
Så derfor reiser jeg meg.
Hjelp meg litt.
Vi må skåle for Marguerite.
Min komponist og nærmeste venn
i bransjen.
Ikke rødme nå.
Da begynner vi å gråte.
Hva glor du på?
Ikke noe særlig.
Bobler og alkohol.
Det må være Claude.
Du tar knekken på meg, Loulou. Jeg
har ikke vært her på et år. Vi festet
Ikke spill den forsmådde elsker.
Jeg venter på noen,
så du kan stikke.
Husk at De har forpliktelser.
De er ikke alene.
Husker du første kvelden
på Gernys?
Jeg var boms og
hun så på meg som en prinsesse.
Det var du også.
Min prinsesse.
For Marguerite!
Skål for dem som venter
at jeg skal tryne.
Og som tror jeg ikke vet det.
Skål.
Noe galt, Louis?
Han bare surmuler.
Stikk, vi er opptatt.
Du er ikke her for å se på.
Du er her for å jobbe.
Det er ingen barn her.
Du må tjene til føden.
Det holder.
Drittsekk!
Du ødela min sortie.
Gå inn i vognen og lag middag.
Mine damer og herrer,
en stor applaus for Louis, -
- det akrobatiske slangemennesket!
Hun er søt.
- Hvor gammel er hun?
- 10 år.
- Ingen mamma?
- Hva skal hun med det?
Du må føle deg ensom.
Hva med et glass
i vogna di?
Kom.
Vet du hvem jeg er?
Jeg er Thérèse.
Går det bra med øynene dine,
min engel?
Ja.
Du er søt, Edith.
Hvem vil du be for i kveld?
Jeg skal be for Titine.
Det er bra.
Jeg passer på deg.
Glem aldri, -
- når du er alene,
er jeg alltid hos deg.
Jeg har fått nok.
Jeg ba deg skifte hjulet.
Vi er alle i samme båt.
Det er bare å hjelpe til.
- Det blåser jeg i!
- Så, stikk.
Går du bare uten videre?
Jeg trenger ingen sjefer.
Caroli er en dårlig sjef.
- Du er full.
- Jeg tjener bedre selv.
Hvor da?
Sirkus vokser ikke på trær.
Jeg greier meg alltid.
- Jeg begynte å venne meg til deg.
- Da må du avvennes!
St. Thérèse,
få ham til å skifte mening.
Jeg vil bli ved sirkuset.
Edith.
Og pikens nummer?
Det kommer.
Gjør noe!
De kommer til å gå!
Gjør noe, fort!
Gjør noe da.
Bravo!
Det er min datter.
Oktober 1963
Jeg er lei av gulrotsaft.
Det får du
så lenge jeg pleier deg.
Jeg vil ha det mørkt.
Du har godt av å få
litt sollys.
Edith, jeg vet det er vanskelig.
Du trenger mye hvile, -
- og tålmodighet.
Din mann ringte i morges...
Det er ikke noe mer å gjøre.
Jeg blir syk av å tenke på, -
- alle utskeielsene mine.
De siste tre årene har vært
en katastrofe.
Edith, du er en kunstner.
- Simone?
- Ja, Edith.
Jeg kommer ikke til
å synge mer, vel?
Oktober 1935
Hva er det?
Jeg vil spise.
Vi synger litt først,
så spiser vi.
Synge alene er tigging.
Nå er det forestilling.
Jeg vil synge der.
Du der...
- Det er ikke lov å synge på gaten.
- Ikke det?
- Hvor gammel er du?
- 20 år.
Hva er det?
- Hun har nesten ikke drukket noe.
- Kom nærmere.
Du kjenner "Du Gris"?
- "Min herre, en..."
- Klapp igjen!
Syng den,
så får dere gå.
Jeg går bort der
og ser en annen vei.
Om en uke har vi vært
venner i 5 år!
Er dette bedre
enn å jobbe på fabrikken?
Jeg vil heller dø
enn å fortsette på fabrikken.
- Hva med deg?
- Hva med meg?
- Slave i ostebutikken.
- Hold munn og spis.
Anetta, ikke noe bråk nå.
Der er drukkenbolten din igjen.
Edith.
Har du noen småpenger?
Er det alt?
Ja, jeg er ikke rik akkurat.
- Gi meg en seddel.
- Jeg har ingen.
- Jeg er moren din.
- Ut!
Skal jeg synge en sang?
Få henne ut!
Jeg er kunstner!
Hva er du?
Bare vent!
- Bare vent!
- På hva da?
- Til du ender i dritten.
- Ro deg ned eller forsvinn.
- Og du er ikke verdt en dritt!
- Forsvinn!
Det er ikke datteren din
som forsørger deg.
- Hold kjeft om det.
- Jeg går. Du kan spise opp resten.
Du er ingen sanger!
Du er en dritt!
Slipp henne ellers smeller det!
Vi drar fra dette hølet.
Spis dritt!
Trekk på gata!
Så lenge noen vil ha deg!
Takk.
Du ødelegger stemmen.
Må jo tjene til føden.
Selvfølgelig.
Jeg heter Louis Leplée.
Møt opp på Gerny's i morgen kl. 2.
Så ser vi hva vi kan bruke deg til.
- Synger du også?
- Nei, men jeg kan mye annet.
Kom med sangene
du synger til vanlig.
Og hvis jeg ikke kommer?
Du gjør som du vil.
Du driver rundt hele dagen, -
- og det er dette du tar med tilbake?
Jeg gir litt til far.
Han er syk og blakk.
- Jeg feter opp Frelsesarméen!
- Jeg sverger, han er syk.
Jeg kaster deg på gata,
så får du se!
- La henne gå!
- Aldri! Aldri!
Heller krepere enn å trekke på gata!
- Hvis hun dør, er det din feil.
- Hold kjeft!
Jeg vil ha mer, skjønner du?
Ellers må du sprike med beina
som de andre.
Du kan sprike med beina selv!
Albert, beklager.
- Bli, vær så snill.
- La det rasshølet være.
Etienne, gi henne et glass.
- Vil dere bli med til kineseren?
- Med hvem?
De to degosene,
Tjukken og Popoche.
Det er både kola og *** der.
Litt menneskelig varme.
Om jeg har ligget med deg en gang,
gjør jeg det ikke hver kveld!
- Er du enig?
- Hold opp.
Vet du hva?
Jeg driter i deg, vet du hvorfor?
Nei, du er jo for dum!
Fordi jeg er kunstner.
Og vil lykkes. Jeg vet det.
Har alltid visst det.
Det er den lille flammen.
St. Thérèse, jeg ser store ting.
Se på henne. Hun ser syk ut.
Hvor fant han henne, tro?
Hun er utrolig, Louis.
Champagne!
- Sjefen er forelsket.
- Uansett, hun har kraft.
- Ikke noe i veien med jentungen.
- Spar meg, Josette.
- Hva var navnet ditt igjen?
- Edith Giovanna Gassion.
- Ikke så fengende.
- Jeg har andre navn:
Huguette, Hélias, Tania...
- Denise Jay.
- Jay...
De får manikyr!
Ikke skift tema!
Du minner meg om en fugl.
Gjør jeg? Virkelig?
- Er "Fugleungen" tatt?
- Den er tatt.
En spurv...
Kalles det ikke for en "piaf"?
Det gjør det, ikke sant?
"Piaf".
- Den lille Spurven!
- Genialt!
- Det høres dumt ut.
- Hva vet du om det?
- Den lille Spurven.
- Det er genialt.
Du skal ha et passende repertoar.
"Les mômes de la cloche".
Den kjenner jeg.
Øv! Dag og natt.
Du begynner fredag.
Det begynner straks.
Gå og sjekk jentungen.
Hun drikker mye.
Philippo!
Ikke mer sprit i garderoben.
Hva driver dere med?
Jeg fikk ikke strikket den ferdig.
- Vi lager en arm.
- Nå?
- Salen er fylt til randen!
- Nettopp.
Hun kan ikke se ut
som en lassis!
Se! Vår sangstjerne
kler på debutanten.
Nemlig!
Få opp farten, jenter.
- Louis, jeg må kaste opp.
- Ikke nå, skynd dere.
På vei hjem forleden, -
- førte skjebnen meg til
henne dere nå skal få møte.
Her er hun, slik jeg så henne, -
- en uslepen diamant.
Direkte fra gaten til Gerny's,
Den Lille Spurven.
Hun er som en søster for meg.
Løy jeg?
Hun er fenomenal.
Dette er enorme Jean Mermoz.
Det er til Dem.
Takk.
Kom, Edith.
Du har dem i din hule hånd,
og det har du fra nå av.
Du må møte en
som kan hjelpe deg.
Jeg heter Marguerite Monnot.
Jeg er pianist.
Det vil glede meg
å komponere for Dem.
- Takk.
- Kom.
Edith, -
- dette er Jacques Canetti.
Kunstnerisk leder for Radio-Cité.
Jeg er overveldet.
Takk.
Kom og sett Dem hos oss.
- Jeg må avsted.
- Hva er det som er så viktig?
Takk.
Vidunderlig.
La meg være.
Ellers får du deg en.
Vi har ventet på deg en time.
Jeg driter i bondeknøler!
Få det over.
Den Lille Spurven
Mademoiselle, -
- De er fantastisk!
Det har blitt noen håndtrykk.
- Ta litt mer champagne.
- Jeg vil ha flasken.
Der er hun.
Jeg sa hun skulle stole på meg.
Radioens makt,
eller hva Coquatrix?
- Ikke undervurder revyteatret.
- Bevares, nei.
Edith, jeg har noe til deg.
- En sang?
- Selvfølgelig.
Raymond!
- Mireille, rop på Raymond.
- Raymond!
- Du har besøk, ungen min.
- "Du har besøk, ungen min."
Det er en som
vil snakke med deg.
Dette er Raymond Asso, -
- skribent, komponist, sanger
og poet.
- Jeg skal ordne noe.
- Jeg elsker det De gjør.
Og jeg liker ikke trynet ditt!
Jeg har hørt på Dem ofte.
Godt gjemt, da?
- Det er midnatt. Opp å stå!
- Reis dere alle sammen!
To... en...
De er en stor kunstner.
Jeg har høye hæler.
Når som helst...
Bare ring meg.
Pappa Leplée.
Skål for min pappa Leplée,
min frelser.
Oktober 1963
Når det gjelder i går.
Var De hjemme eller...
Ja, men jeg så ham ikke.
- Han var kanskje hjemme...
- Kanskje. Det er så trist.
Du er en ulykkesfugl.
Det er din skyld.
Er De den lille Spurven?
Følg meg, er De snill.
- Hvorfor det?
- Følg meg.
La oss komme forbi.
Kom.
Jeg snakker til deg!
Vanker du i miljøet?
Nei.
- La meg være.
- Og Henri Valette?
Rytter-Georges, Seiler-Jeannot
og Albert? Ikke hørt om dem heller?
De er venner.
De har ikke gjort noe.
Medskyldighet kan straffe seg.
Jeg er uskyldig.
Jeg har ikke gjort noe.
- Jeg har mistet alt.
- Hvor var du i går kveld?
Jeg sa jeg var ute og festet.
Svin! Avskum!
- Dette er motbydelig!
- Du er ikke på scenen nå!
Du henger med lumske typer,
som Albert.
Jeg kjenner ingen av dem.
Tar du meg for en idiot?
- Spurven, en kommentar?
- Ikke nå.
La henne skamme seg.
Dra tilbake til rennesteinen!
- La henne være.
- Det er ikke henne.
Tystet De for å komme ut?
Det er en begravelse.
Vis respekt!
- Et siste spørsmål.
- Gribber! Flytt deg!
Forsvinn, alle sammen!
Det er over, jeg er ferdig.
De dro meg ned i søla!
Nyheter blir fort gamle.
- Jeg har ikke gjort noe.
- Jeg vet det.
Lukk opp!
- Hva er det?
- Er De Simone Berteaut?
Ja.
De må bli med oss.
Hvorfor det?
Dommeren og Deres mor har bestemt
at De skal på pikehjem.
Med umiddelbar effekt.
Hent sakene Deres.
Hun blir her!
Jeg snakker ikke med Dem!
For siste gang, hent sakene Deres.
Vil De ta livet av meg?
Er det det De er ute etter?
Slipp meg, hører du!
Hun drar ikke herfra. Momone!
Ikke la dem ta meg!
Sakene mine? Jeg har ingenting!
Hører du, ditt svin!
Momone, nei!
Pappa Leplée.
Å, pappa Leplée.
Du myrdet ham!
Hvor er pengene?
Hva forventer du deg
av et gammelt ludder?
Alle ut av garderoben!
Mamy, du blir her.
Jeg må ha et skudd,
det gjør så vondt.
Hent amerikaneren.
Du kan gå inn nå.
For en suksess!
Fabelaktig!
Doug.
Jeg må ha luft.
Jeg vil hjem til
Châlons med deg.
Nå?
Det er 400 km dit.
Dra til helvete, alle sammen!
Jeg er drittlei!
De er sliten.
Det er midt på natten.
Nei, nei og atter nei.
Man hører aldri annet.
- Vi drar!
- Ikke tale om!
Kjør tilbake.
Jeg vil tilbake. Snu!
Snu!
De har ødelagt alt.
Blodprøvene er ikke bra.
Hun har brukket to ribbein som
ikke kan gipses. Det vil ta uker.
Det er stramt nok.
Gi meg en sprøyte
så jeg kan synge.
Beklager, men min beundring
har grenser.
De er uten grenser.
Det er jeg også.
Avlys konserten.
De leker med livet.
Noe må man jo leke med.
Vil du ha et nytt liv,
må du skifte ham.
- Skifte hva?
- Din ham.
Hvorfor ringte du ikke før?
Jeg var opptatt
og ante ikke hva du ville.
Jeg så deg hver kveld.
Du har mye å lære.
Det har jeg aldri hørt før.
Om 3 måneder er kabaretlivet
som jentunge over.
Hans blikk var klart og blått
med glimt av spot
som lynnedslag
fra himmelen
Som-lyn-ned-slag-fra-him-me-len!
Tydelig uttale.
Forfra.
Hans blikk var klart og blått...
Klart og blått!
Skjønner du teksten egentlig?
- Hva er du ute etter?
- En perfekt uttale.
- Jeg synger som jeg snakker.
- Dårlig!
Du slurver med ordene
og forstår ikke hva du synger.
Roligere, Marguerite.
Vi har øvd i 6 timer.
Åpne vinduet.
Vi puster senere.
Forfra.
Hans blikk var blått med glimt av
spot som lynnedslag fra himmelen
Du hører ikke etter.
Du lever deg ikke inn i det.
Du må være den forelskede kvinnen.
Tenk som en skuespiller.
- Han gjør narr av meg.
- Vi er slitne, og trenger en pause.
Jeg føler jeg ikke
kan synge lenger.
Hvem tror du at du er?
Du kan ikke hvile på laurbærene.
- Jeg har sunget siden jeg var 9 år!
- Det er helt normalt.
Dette er nytt og vanskelig.
Du skal tolke den,
skjønner du?
Leve deg inn i sangen.
Ingen har klaget på uttalen min.
Ingen? Hvem mener du?
Pratmakerne fra Gerny's
eller folk på gaten?
Gjør som jeg sier
eller dra dit du kommer fra.
Edith!
Skål for min lille pike
som aldri glemte sin far.
For jentungen!
Har fyren gryn?
Ikke ett øre!
Alt for kunsten!
Alt for ræven, ja!
Syng for oss.
Syng! Syng!
Det er sånn hun må tas.
Jeg lot henne gå.
Jeg var for snill.
Du er stiv som en spiker.
Helt livløs.
Som en bokser i gateslagsmål.
Å opptre er en kunst.
Du må forføre dem,
med alt du har.
Du har nydelige hender.
Bruk dem.
Syng med dem.
Forfra, Marguerite.
Gi det liv!
Hendene...
Sånn ja.
- Jeg føler meg dum.
- Fortsett.
Ta på denne.
Folk blåser i det.
De vil høre stemmen min.
Hvordan kan du være så
dyktig og snever samtidig?
- Lukk opp!
- Nei, jeg må spy!
- Hva skjer? Er hun full?
- Hun har panikk.
Hele salen venter!
Du har mast i ukevis,
så få henne ut -
- og inn på scenen
før folk går amok!
Hun kommer nå...
Edith.
Du har tre minutter.
Dette er ingen kabaret,
Det er et revyteater.
Hva har jeg begitt meg ut på?
Det er sceneskrekk.
Det er et godt tegn...
Edith!
Ja?
Nå er vi der.
Det er dette vi har jobbet for.
Du kan ikke bakke ut nå.
Lukk opp.
Nei, det kan jeg ikke.
Lukk opp.
Rett deg opp.
Mine damer og herrer...
Edith Piaf!
Edith Piafs triumf
Gatesanger blir stjerne
Den Lille Spurven debuterer
Den første som hjalp meg
Piaf på turné
Edith Piaf opptrer på ABC
Spurven er død
Leve Edith Piaf!
"Man skynder seg hjem"
"Forventer sin elskedes støtte"
"Men kommer til et tomt rom"
"Venter og venter...
Det rommet kjenner jeg godt".
14. februar 1940
Gleder meg til å se deg på scenen.
Kapellmesteren
har ventet i tre timer.
- Og?
- Og premieren er om 2 dager.
Kjenner du mange Cocteau
har skrevet et stykke til?
Mademoiselle?
Paul Meurisse henter Dem kl. 8
for middag hos Cocteau.
Der ser du.
- Be ham komme tilbake ved midtnatt.
- Er du sikker?
Du er verre enn Raymond.
Gjør ditt, gjør datt.
- Det er derfor hun sparket ham.
- Hold opp.
- Vil De se kjolene?
- Å ja, kjolene!
Her er alle sammen.
Pass på nålene.
Den enkleste, uten krage.
En ung mann har ringt.
Han har noe til Dem.
- Hvem er det?
- En soldat. Jeg sa du ikke hadde tid
Men nå er han her.
Det er pinlig.
Så vis ham inn da.
Følg meg.
Legg den der.
Vær så god.
Mye bedre uten kragen.
Ja?
Jeg heter Michel Emer.
Jeg er korporal.
Vi er ikke i hæren.
Hva vil De?
- Jeg har en sang til Dem.
- Enda en.
Jeg har nok.
Kom tilbake senere.
Den vil jeg ha.
Jeg drar til fronten i morgen.
Pianoet er der.
Du har 5 minutter.
Edith.
Vi må vente.
Stopp!
Jeg vil ha den.
Ut alle sammen!
Det går ikke an.
Vi er alt forsinket.
- Hva går ikke an?
- Jeg vil ha den på Bobino.
Kom igjen!
- Du kan ikke gjøre det.
- Ikke det?
Hva er da vitsen
med å være Edith Piaf?
På fransk, er du snill.
Hun er så fortvilet og fattig.
- Ut med språket, Charles.
- Jeg er ikke oversetter.
Ynkelig.
Ikke arvtageren etter Cancan
og "gay-Paris" akkurat.
Det heter en flopp.
Det er ikke første gang
De har måttet kjempe.
Amerikanerne vil ha skjønnheter.
Jeg er ikke den sexbomben
fra Paris de hadde forventet.
Ser dere meg som sparkepike?
Hvor er fjøra i ræva?
Du kan le.
Kjemien er ikke der.
- Jeg er for trist og de for dumme.
- Ja, for dumme for oss.
Edith! Det er fantastisk!
Se på dette!
Nei, nei... her.
- Du er på forsiden!
- Og med to spalter.
Dette er glimrende. Virgil Thomson,
Amerikas viktigste teateranmelder.
Dette er en viktig artikkel,
full av ros.
Jeg skjønner ikke en dritt.
Oversett det.
Han sier de ikke må la Dem reise.
Det ville være en stor feil. Og at
amerikanerne ikke fortjener Dem.
Jeg visste det ville skje noe.
Jeg må skifte.
Ginou, hjelp meg med antrekket.
Jeg skal ut i kveld.
Jeg har en avtale.
Deres pastrami!
Velbekomme.
- Hva er det, Marcel?
- Oksekjøtt. Smak.
Det lukter våt bikkje.
Er det noe galt med kjøttet?
Hva?
Det er i orden.
Hun kan ikke... Det er i orden.
Deres engelsk
er på høyde med maten.
Liker De ikke stedet?
Jeg er litt overrasket.
Jeg ventet meg ikke...
Da De inviterte meg ut og sa -
"- vi er to franskmenn alene i New
York, kanskje vi kan spise sammen?"
Så forestilte jeg meg noe annet.
Jeg går hit ofte.
De ruinerer Dem ikke akkurat.
Har De bestemt Dem?
- To pastrami...
- Nei!
Overlat dette til meg.
To tournedos Rossini, -
- with en château Langelus 1938
please.
- De må være sulten som en hund.
- Heller det enn å spise hunden!
Beklager.
Vi begynner på nytt.
Enig.
Hvor lenge har De vært i New York?
8 uker.
Liker De Amerika?
Jeg gir blaffen i Amerika. Jeg
forstår ikke dem, de forstår ikke meg
- De må savne Paris?
- Forferdelig.
Hva gjør De når De ikke synger?
De burde vært politietterforsker.
Jeg strikker.
Gi meg målene Deres, så skal
jeg strikke en genser til Dem.
Nei, takk.
- De er visst gjenkjent.
- Jasså?
De tenker: " Han har tapt sine
to siste kamper. Han er ferdig."
- Jeg skal stoppe kjeften på dem.
- Nei!
Slapp av. Jeg spøkte.
Bra.
- Skal vi ikke være dus?
- Selvfølgelig.
- Hva gjør du når du ikke bokser?
- Jeg trener... løper.
Og etterpå?
Hjemme i Marokko?
Passer gården.
Har du en gård?
Jeg har griseoppdrett.
Hva?
Hvorfor ikke?
Ja, hvorfor ikke?
Det er en vakker gård. Moderne,
med fine feite griser.
- Hvem passer dem når du bokser?
- Min kone.
De har...
Du har vakre hender.
Hørte du det, Momone?
Du har pene fingre.
Hør her.
Din øyenfarge?
Han kom nærmere for å se.
- Med sin stålånde.
- Så dum du er.
- Han er jo grisebonde.
- Han sa...
Blåfiolett.
- Det er de jo.
- Det var måten han sa det på.
Som et barn.
Så sa han...
Du ser ut som en fe.
Det er litt overdrevet.
Jeg torde ikke.
- Det var en nydelig aften.
- Alt for kort.
Kommer du og ser kampen?
Ja, selvfølgelig.
Prøvde han å kysse deg?
Det tenkte han visst ikke på.
Det tror jeg ikke noe på.
Jeg kommer og hører på deg.
Fint. God natt.
Han er mannen i mitt liv.
De var vidunderlig!
Hr. Lucien Roupp.
Han er hr. Cerdans manager.
Hr. Jameson, -
- fra TV-selskapet CBS.
Det er kanskje ikke riktig
tidspunkt, men...
Marlene...
God aften... Unnskyld.
Jeg ville bare hilse på Dem.
Det er lenge siden jeg var i Paris.
Men da De sang i aften, Edith, -
- så var jeg tilbake, -
- i byens gater, under himmelen.
Deres stemme er som Paris' sjel.
De tok meg med på en reise.
De fikk meg til å gråte.
Jeg takker Dem av hele mitt hjerte.
Takk.
Opp med deg.
Jeg begynner å like denne byen.
Det er stjerneklart i kveld.
Marc...
Vet du hvor lenge en frosk lever?
I eventyrene eller i virkeligheten?
Jeg har aldri lest eventyr...
for noen.
Du har ikke hatt muligheten.
Jo, men jeg gjorde det ikke.
13. Desember 1959
Beklager, men jeg er trøtt.
Jeg kommer tilbake.
Legg henne der.
- Jeg går inn igjen.
- Ikke tale om.
Det bestemmer jeg selv!
- Hva gjør vi?
- Beklager. Alle må forlate salen.
- Jeg går inn igjen, Louis.
- Nei, Edith.
- Jeg må inn igjen.
- Det er selvmord.
- Hun må på sykehus.
- Nei, nei!
Nei, Louis. Jeg ber deg.
Det er bare 3 uker siden
du forlot sykehuset.
Det kommer
andre forestillinger.
Få meg tilbake på scenen!
Gjør det nå!
Få meg tilbake. Jeg må synge!
Jeg må synge.
Jeg har ikke noe valg.
Edith, vær så snill.
- Hører du dem?
- Hold opp.
Lukk døren!
Få meg inn igjen, Louis!
Få meg inn igjen.
Hvis jeg ikke synger i kveld...
Hvis jeg ikke synger
en sang til, -
- mister jeg troen på meg selv.
Skjønner du?
Doktor, -
- gjør det nødvendige.
Ikke denne gangen,
kjære fotografer.
Dere vil se meg falle om,
men jeg er i storform.
Dette er ingen selvmordsturné!
"Padam".
St. Thérèse...
først og fremst takk.
Jeg vet du står bak alt dette.
Du sendte ham til meg.
Jeg har funnet kjærligheten
og vet den kommer fra deg.
Kjære Jesus, beskytt Marcel.
Kom igjen, Marcel!
Kom igjen nå!
- Det er for tidlig, Edith.
- Nei, han vinner. Jeg føler det.
- Tenk om han får problemer.
- Problemer?
Blir det problemer, ringer jeg.
Gå nå.
Kom igjen, Marcel!
En runde!
Kom igjen, Marcel!
Knus ham!
- Hva skjer?
- Zale er visst skadet.
Er han verdensmester nå?
Du ser ut som en engel.
Ikke som en fe altså?
Du er min mester.
Du skal være min
for resten av livet.
Ingenting eksisterte før deg.
Jeg har glemt alt.
Bli hos meg.
Min elskede, før jeg la meg i går,
krysset jeg ut en dag.
En lang og bitteliten dag.
Så opprivende å se flyet
lette med mitt hjerte, -
- min forstand, min inspirasjon.
Min egen,
min gutt, min elskede.
Din duft er ennå i lakenene,
og mitt hjerte sover uopphørlig-
- i sørgmodighetens favn.
Min kjære,
jeg elsker deg.
Hva har du gjort med meg?
Jeg savner deg.
Jeg er tom, likegyldig, som om
jeg venter på en begivenhet.
Hold meg tett inntil ditt hjerte.
Ingenting annet teller mer enn deg.
- Send mitt hjerte tilbake...
- Franskmennene vet visst om oss.
Når jeg spiser ute,
spilles "La Vie en Rose"...
Når jeg ser, min kjære, -
- hvor knyttet du er
til din kone og tre barn, -
- vil jeg reise langt bort.
Og kanskje en dag
vil du takke meg for det.
Jeg kan ikke få deg for meg selv
og kan ikke leve uten deg.
Gud er mitt vitne på
at jeg ikke krever noe.
Jeg er villig til å ofre alt.
"Hvis en dag du blir revet bort.
Hvis du dør og livet blir for kort.
Selv om du elsker meg,
så vil jeg også dø".
Om tre måneder, -
- ja, i april...
Da gjør jeg suksess på Olympia.
Vi fyller kassen og reiser oss!
Edith, leveren din fungerer
ikke som den skal lenger.
- Februar 1960 -
Du trenger hvile. Det er alvorlig.
Jeg er 44 år.
Jeg ligger ikke i graven ennå.
Vi har ingen likviditet
med alle avlysningene.
Så det er min skyld?
Nei, det er skattevesenets skyld.
Vi skylder 120.000 francs
i forskuddskatt.
Det er ikke 100 års rekonvalesens
på gulsott! Ikke overdriv!
Jeg skal gjøre comeback på Olympia!
Noe mer?
Vi er for svake overfor henne.
Jeg kan ikke passe på henne alene.
Hun dro for tidlig fra sykehuset.
Olympia om 3 måneder
blir ren og skjær katastrofe.
- Hun trenger utfordringen.
- Det er tapt på forhånd.
Og jeg må fortelle forsikrings-
selskapet at vi avlyser.
Vi må ta avgjørelsen for henne.
Enten hun liker det eller ei.
Edith...
Jeg sa til meg selv.
Det er slutt, Edith.
- Det er en annen. Du tapte.
- Var han utro?
Tror du jeg hadde
fortalt deg det slik da?
Han forlater restauranten.
Jeg gjemmer meg.
Min Marcel krysset New York -
- for å spise med en gammel,
blind, svart bokser -
- han møtte noen år før.
Skjønner du?
Sånne fins det ikke mange av.
Marcel!
Min Marcel!
Det er alt du snakker om.
Det er bare ham.
Men vet du hva, Ginou?
Jeg får ham aldri.
Han blir aldri min. Han
forlater aldri sin kone og barn.
Han ringer henne hver dag.
Jeg later som ingenting.
Jeg vil at han skal være lykkelig.
Jeg kommer tilbake.
Jeg kunne vært Edith Piaf.
Det er annet enn sang
her i livet.
Det er så lenge siden, Marcel.
Ring flyplassen.
Ta et fly i kveld.
Tar du båten,
rekker jeg å dø!
Jeg savner deg, Marcel.
Jeg kan ikke være borte
fra deg lenger.
Kanskje jeg burde dra
tilbake til Paris.
- Vent.
- Jeg er bare fruens skjødehund.
Hold opp!
Rom, Cola, Whisky!
Jeg er ikke verdt en dritt her!
Det var bedre å supe i Belleville!
Du gir blaffen i meg, Edith.
Hold opp, Momone!
Få henne på båten!
Det blir jeg som tar båten!
Skål for karrieren din, Edith!
Jeg ber deg, Marcel, dra i kveld!
For min skyld.
- Du står opp sent når jeg ikke er her
- Gode Gud, Marcel.
Takk...
Jeg skal lage kaffe til deg.
Ikke rør deg.
Jeg skal servere deg.
Hva gjør du her?
Jeg visste du ville komme.
Lucien slet for å få tak
i billettene.
Jeg har en gave til deg.
Hvordan er det du ser ut?
Ta litt sol. Du er likblek.
Ginou!
Ginou, jeg leter etter klokken.
Hva har skjedd med deg?
Hvor er klokken?
Den lå her,
i ett langt rødt Cartier-etui.
Den lå her!
Hva er det med dere alle?
Jeg leter etter klokken til Marcel.
Hvor er klokken?
Jeg leter etter klokken til Marcel!
Hva?
Louis?
Hva skjer?
Du må være tapper, Edith.
Er det Marcel?
Hva?
Flyet styrtet.
Marcel!
Marcel!
Selv om du elsker meg, -
- så vil jeg også dø
Vi har evig tid-
- i den blå uendelighet
For i himmelens harmoni, -
- kan ingen hindre-
- to som elsker
Gud forener -
- dem som elsker
Hva mer kan jeg si Dem?
- De er den beste spådamen.
- Det kan hende, -
- men det er tredje gangen
denne uken. Jeg har sagt alt.
Hvorfor kommer De tilbake?
Så De kan si alt om igjen.
Så jeg kan huske
hvorfor jeg skal leve.
Han døde i himmelen, så han er der.
California, August 1955
Jack Peals!
Kan du få opp farten?
Jeg må ha luft.
- Jeg liker varmen.
- Så fint.
Fortere. Pin-upen smelter!
Jeg får vondt i halsen.
Så kan du pleie meg,
som en god ektemann.
Den beste jeg har hatt.
Den første du har hatt!
Skal du glo på oss hele dagen?
Jeg er kvalm.
Pass på,
vi ender i kulissene!
La meg kjøre.
Stopp, jeg kjører.
Så kan Ginou kaste opp.
Sånn, Ginou.
Får jeg lov, frue?
Sånn, Ginou.
Veldig bra, Ginou.
Ha det, Ginou.
Vent på meg!
Du kan jo kjøre!
Turen var i alle fall ikke forgjeves,
vi tok livet av et tre!
Utrolig dårlig service!
Er det noen her?
Ro deg ned.
Du er ikke stjerne her.
- Du synger på Mocambo i kveld.
- Jasså?
Minn meg på hvem som
har invitert oss fremover.
Marlon Brando, Ginger Rodgers,
Chaplin...
Hva er det?
Vi har ikke bestilt det skvipet!
Ikke rør meg!
- La meg se.
- Ikke rør meg, sa jeg.
Tørk deg.
Vi bør skilles.
Hvor mange sprøyter
får De daglig?
Rundt ti.
Beklager at jeg spør så direkte, -
- men hvorfor gjør De dette?
For at kroppen skal holde kjeft.
Når begynte De med -
- disse daglige dosene?
For fem år siden,
etter flyulykken.
Jeg begynte å få gikt.
Jeg greide ikke å strikke mer.
De er sterkt avhengig.
Stoffmisbruk anses for å være...
Doktor.
jeg vil ha min kone på avvenning.
Jeg vil ut av det.
Jeg klarer det.
Oktober 1960
5 år senere
Danielle, en stol.
Edith, jeg...
Her, Edith.
Sett deg.
Bruno...
Det blir ikke noe Olympia.
Jeg forstår det, Edith.
Nei!
Du må hilse på komponist,
Charles Dumont, -
- og tekstforfatter,
Michel Vaucaire.
De har kommet tilbake
med en sang.
Vær rask, jeg er sliten.
Nei, ingenting
Nei, jeg angrer ingenting
Verken glede
Eller sorg
Alt er det samme for meg
Stopp!
Jeg liker den.
Fortsett.
Mine minner er brent
På det bål som er tent
Mine sorger og gleder
Kommer aldri til heder
Kjærligheten er feiet bort
Både gavmild og grisk
Feiet ut av min port
- Jeg tar fatt på nytt
- Det er storartet!
Akkurat det jeg ha ventet på.
Det er utrolig!
Det er meg!
Det er mitt liv! Det er meg!
Ring Coquatrix. Det blir Olympia!
En gang til.
Det er så nydelig.
Nei, ingenting
Nei, jeg angrer ingenting
"Pass på deg selv, min favoritt-
fugl. Din venninne Marguerite."
Alle er her:
Aznavour, Cocteau, Yves Montand.
Montand også?
Jeg trodde han var i utlandet.
- Han kom for din skyld.
- De har ventet i en halv time.
Salen koker!
Er de for stramme?
Hvem er det?
En venn.
Kom igjen, Edith.
Reis deg opp.
Korset mitt?
Korset mitt!
- Vi har glemt det. Jeg henter det.
- Jeg synger ikke uten det!
Ut!
Ut med dere alle sammen!
God dag, Edith.
Skal De ikke svømme i dag?
Oktober 1963. Siste natten
God natt, Edith.
- Sees i morgen.
- Jeg tar meg av det.
Jeg er redd, Simone.
Jeg mister hukommelsen.
Det er ille.
Jeg er forvirret.
Jeg prøver å huske...
Men jeg greier det ikke.
Det kommer andre bilder,
ikke dem jeg vil se...
Jeg ville se klokken hans.
Husker du klokken til Marcel?
Nei, jeg kjente ham ikke.
Jeg ville se klokken hans.
Hvordan er det du ser ut?
Du har ville øyne.
Hun er da ikke så stygg.
Simone?
Ja, Edith?
Jeg har ikke bedt min bønn.
Jeg vil knele.
Ingen bebreider deg
hvis du ber i sengen nå.
Jeg vil be for min lille pappa.
Marcel!
Marcelle!
Mitt lille spøkelse.
Ingen andre enn Momone visste det.
Jeg må fortelle deg om mitt spøkelse.
- Forsiktig, Edith.
- Marcel!
Marcel...
Marcelle...
Marcelle, gå og legg deg,
jeg har fått nok av deg i dag.
Jeg kan ikke holde øye
med både snuten og ungen.
Hva driver Louis med?
Nå kommer faren din.
Har hun spist?
Det sies De trekker gatelangs
med henne.
- Hvem sier det?
- Du er moren hennes-
- og får henne annenhver uke.
Jeg ba deg holde deg unna gaten.
Kom fort!
Det er Marcelle! Kom!
Hun er på sykehuset.
Er De moren?
Akutt hjernehinnebetennelse.
Det var ingenting å gjøre.
Jeg beklager.
Edith...
Jeg har korset.
God dag.
Jeg hørte De var på stranden.
Takk for at De gir meg intervjuet.
Det er meg en glede.
Det er rart å se Dem
så langt fra Paris.
Jeg er aldri langt fra Paris.
Jeg har noen spørsmål her.
Svar det som faller Dem inn.
Er det i orden?
Nå skal vi se...
Hva er Deres yndlingsfarge?
Blå.
- Hva er Deres livrett?
- Grytestek.
Kan De leve et anstendig liv?
Det har jeg alt gjort.
- Hvem er Deres trofaste venner?
- Alle mine gode venner er trofaste.
Hvis De ikke kunne synge lenger...
Ville jeg ikke leve lenger.
Er De redd for døden?
Mindre enn ensomheten.
Ber De?
Ja, fordi jeg tror på kjærligheten.
Jeg vil ikke dra, Simone.
Hvor er Théo?
- Jeg vil se mannen min.
- Han er her om under en time.
Deres beste minne fra karrieren?
Hver gang teppet går opp.
Deres vakreste minne som kvinne?
Det første kysset.
Liker De natten?
Ja, med mye lys.
Daggry?
Med piano... og venner.
- Kvelden?
- For oss er det daggry.
Der ser du, du puster.
Det er ingen vei tilbake.
Ikke mer.
Hvis De skulle
gi et råd til en kvinne...?
Elske.
Til en pike?
Elske.
Til et barn?
Elske.
Hvem strikker De til?
Til den som vil gå med
genseren min.
Det var det.
Jeg håper det ikke var for mye.
- Mange takk.
- Selv takk.
Nei, ingenting
Nei, jeg angrer ingenting
Verken glede
Eller sorg
Alt er det samme for meg
Nei, ingenting
Nei, jeg angrer ingenting
Min fortid er gjemt
Den er glemt
Bryr meg ikke om det
Mine minner er brent
På det bål som er tent
Mine sorger og gleder
Kommer aldri til heder
Kjærligheten er feiet bort
Både gavmild og grisk
Feiet ut av min port
Jeg tar fatt på nytt
Nei, ingenting
Nei, jeg angrer ingenting
Verken glede
Eller sorg
Det er det samme for meg
Nei, ingenting
Nei, jeg angrer ingenting
For mitt liv
For min lykke
Begynner med deg
Norske tekster:
Heidi E. Weber